Seff kan man leke.

Jeg og Malin leker.

Og bare for å understøtte historien min enda mer, jeg har skaffa meg en app: Voxer. Den funker som en Walkie Talkie, og jeg har gjort en heftig jobb med å rekruttere folk til den, slik at jeg kan sende meldinger til folk, og si ting som "jeg er på vei mot basen nå", "over" og "ørnen har landa". Blir ikke mer lekent enn det.

Jeg har alltid hatt lyst på en Walkie Talkie, kan'ke huske at jeg fikk det som barn, det kan i hvert fall ikke ha vært en bra Walkie Talkie med lang rekkevidde, for det hadde jeg huska. Nå er drømmen oppfylt.

Over og ut.  

foto: The Nam

foto: http://www.flickr.com/photos/maidelba/477727941/

Takk til Dang.

http://weheartit.com/entry/23502493

Fint bilde uansett. Selv om jeg er mer skeptisk og kynisk til kjærligheten enn før. Og ikke misforstå, det er ikke som om hjertet mitt er knust eller noe. Jeg har bare ikke troa.

http://www.riotfactory.no/highasakite.php

Jeg, Namra Saleem, har kjøpt meg en gardinstang. Det stemmer. BOOM.

foto: The Nam

Jeg syns den er vakker. Stangen (don't be gettin' dirty thoughts now!). I to år har gardinene mine bare hengt slapt på et lysrør jeg kjøpte i jalla-butikk. Hver gang jeg satte på blinkefunksjonen og kjørte Las Vegas-stil på rommet mitt, var jeg redd det skulle bli for hett for gardinene sånn at det begynte å brenne. Det gjorde ikke det da, men likevel.

Nå har jeg skaffet meg gardinstang. Samtidig som jeg har veldig lyst at alle skal få se den, må jeg innrømme at stangen ikke har hatt så stor effekt som jeg hadde trodd og håpet.

Av en eller annen grunn tenkte jeg at stangen med sine fine krystaller skulle transformere hele rommet, men faktum er, man legger jo bare merke til det om man ser opp.

Men men. Det er et steg nærmere. Et steg nærmere et litt koseligere rom. Så koselig som 8kvm kan bli.

• SBTRKT feat. Little Dragon - Wildfire

http://www.nme.com/news/various-artists/58955  

Du våkner opp. Tenker. Jeg kommer meg vel gjennom denne dagen og. No emo intended.

bilde henta HER

Punkt 1. Fortell om deg selv

Okei. Hei. Jeg er Namra. Jeg har lenge kjørt en kvasianonym blogg, prøvd å unngå å skrive navnet mitt og sånn der. Men så har jeg innsett noe, jeg er jævlig dårlig til å anonymisere meg. Her er trynet mitt, når jeg prøver å se litt streng og mystisk ut. 

Dette ble tatt rett før jeg skulle legge meg (med sminken på) etter å ha vært på Bhangra-fest. Bhangra-fest er et konsept jeg kjenner veldig godt til, fordi jeg har en mamma og en pappa som er fra Pakistan. Det er mange som tror at jeg enten har en foreldre som er norsk, eller at jeg er adoptert, og av og til blir folk veldig overraska når jeg avslører at jeg kun spiser halal.

Jeg tror det er fordi folk forventer at jeg skal være en bestemt "type". Hvis jeg som muslim og pakistaner ikke passer inn i den båsen de har i hodet sitt, må jeg være noe helt annet, fordi min måte å være på, eksisterer ikke. Men newsflash; den gjør jo egentlig det.

Også er jeg rar, og jeg liker rare ting. Rare ting er ofte fine ting.

Jeg liker å danse. Jeg liker regn. Jeg tror på kjærligheten, enda jeg ikke har møtt den, og av og til virkelig tviler på at det er noe jeg kommer til å oppleve. Samtidig har jeg et ekstremt avslappet forhold til det å være alene også. Singel. Eller ugift som mamma heller vil kalle det. Og apropos kjærligheten; jeg er veldig opptatt av den. Så opptatt at jeg skriver en bok om den, men jeg vet ikke om den noen gang blir bra nok til at den kan gis ut. 

Sånn. Syns det var en god innsats. For the record så er jeg ikke streng og mystisk. Jeg er barnslig, vimsete og elendig til å lyve. 

http://scanzbyrere.tumblr.com/post/17186711765/m-i-a-interview-rolling-stone-1110-august-5th

Se M.I.A. sitte "sidelengs" på en "sidelengs" bil her: BAD GIRLS.

Sånn sett: Flaks.

foto: http://universitas.no/kultur/56949/businessband 

HØR MUSIKKEN (trykk på de svarte bokstavene):

• In Orbit
• Calling Me Up

Jeg var på doen på HF-fakultetet, og vi alle kjenner jo til skriblerier på dass... vel, jeg så dette:

foto: The Nam

Han mannen jeg er sykt forelska i, som jeg også fikk gleden av å danse litt med, enda han sikkert syns jeg er en Volvo. Eller kanskje en Golf.

Endelig en god unnskyldning for å ta frem old school Bollywood-moves skillza. Og jeg vet jeg vet, for mye skulder for min mors smak, men det skjedde. Syns jeg var ganske anstendig likevel.

Det går på en måte ikke an å tøse til i Bollywood. Eller vent nå litt - det går jo, men jeg holder meg til den way back fremfor den moderne "vi-danser-i-korte-skjørt-og-utringa-topper-på-Eiffeltårnet-og-hei!-vi-har-også-begynt-å-kline-nå"-varianten.

Urban turban.

Fan. For en fest. For. En. Fest.

Alle fotos av Arne Raanaas.

D-E-W-L er visst nok en mysisk og ny duo fra London. De har laget låten Red Velvet, og i følge diverse blogz lånes det elementer Miike Snow, James Blake og Jai Paul. Også skal det være litt R&Bish. Hør sjøl.

Og apropos Jai Paul. BOOM.

Du vet sånn der indiske filmer der alle bryter ut i dans... Det var nesten akkurat sånn på premierefesten til Lovesikh. Skulle bare mangle.

Det interessante var for øvrig at jeg på slutten av kvelden fikk en slags åpenbaring.

Det gikk opp for meg at om det var noen gang jeg skulle føle at jeg "passa inn" så måtte det være her. I blandingen av to kulturer, vestlighet vs. tradisjoner, i hele 50/50-greia. Men jeg gjorde ikke det. Og jeg antar at det har noe med det å gjøre at det ikke har noe å si. Det er ikke ens kulturelle bakgrunn som bestemmer om man passer inn, det er hvem man er som person.

Og faktum er at jeg er rar. Jeg vil alltid være rar. Og jeg vil alltid være hun der som ender opp med å breake på dansegulvet, enda hun ikke burde, fordi hun har på seg høye hæler og kjole (og fordi hun faktisk ikke KAN breake). Når det er sagt så liker jeg meg selv, og det finnes jo steder der jeg alltid vil passe inn uansett hvor rar jeg er. Og det kan jeg leve med. Det er i hvert fall gøyere enn å late som.

PS. Så syns jeg pappaen til Sumeet er sykt søt. Synd han ikke er ledig lzm. 

http://pitchfork.com/news/40836-video-memoryhouse-heirloom/ 

Eplekaramell har starta fototumblr. Det gleder mitt hjerte. Hun er awesome på å ta bilder.

Jeg lengter ofte tilbake til barndommen, tilbake til tiden hvor jeg var fri, ikke fanget av reglene om hva som er greit og ikke greit, tiden da man fikk lov til å feile. 

Så hører man av og til på musikk som tar en med tilbake, som minner en på at alt ikke er tapt, som sier "hei, du kan gjøre hva faen du vil".

Vil du snurre rundt og rundt helt til du blir så svimmel at du må kaste opp, så gjør det. Vil du kline indianermaling på ansiktet ditt, så gjør det. Vil du være fri? Bli det.

 gif.

PS. Casiokids spiller på by:Larm i år.