De to ikke så interesserte på fotballkamp. Afrikamesterskapet 2008.

Æ va forberedt på at idag ville bli en fotballdag for hannes del. Æ va til og med forberedt på at æ måtte se Ingen Grenser på nett-tv idag, pga. en kamp. For idag va det Manchester United-kamp først, og den visste æ han ville se på PC'n sin (vi har heldigvis ikke rett kanal for Premier League), og i tillegg spiller Ghana kvartfinale i Afrikamesterskapet, som e det afrikanske kontinents svar på f.eks. EM  i fotball. Altså ganske viktig.

Eddy e heldig. Han får full forståelse fra kona ang. de her to lag. Det lova æ til og med på presten sitt kontor da vi på en av mange pre-ekteskaps-veiledningstimene i den katolske kirke, snakka om fritidsinteresser, og å respektere hverandres ønsker og behov... 

Men, vi har da ikke bare sedd de her to kampan idag? Før Man U-kampen så han altså en anna kamp på PC'n mens han så litt på en kamp på TV'n. For Eurosport har vi jo, og dem har jo HELDIGVIS tenkt å vise hele Afrikamesterskapet! E ikke det flott?

Æ har egentlig ingenting æ vil se på på TV'n ikveld, før Ingen Grenser. Egentlig e det ingenting å se på. Men det e bare... synet av en fotballbane, den samme lyden fra tribunene (Afrika-fotball har i tillegg til den vanlige jubellyden, også en del trompet/tromme-spilling, og kanskje litt vuvuzela?), og den samme stemmen fra kommentatoran... Det e så kjedelig. Det e så LIKT hver gang. Det varer så lenge alltid... monotont spør du mæ. Men ka vet vel æ, som heller kunne sotte og sedd på et av FEM's mange idiotiske programmer, som f.eks. Ung, dum og gravid eller Verdens strengeste foreldre. Underholdende, ja, men i Eddy sine øya, sikkert like idiotisk som fotball ofte e i mine.

Tidligere nevnt trompetspilling. 

Fotball gjør mannen sint når ting går i mot hannes lag, dommeren tar som regel alltid feil, og hannes lag blir behandla urettferdig. Han hisser sæ opp og kjefter litt på dommern og det andre laget. Ser vi på Verdens strengeste foreldre, lar han sæ også provosere av foreldre som lar ungdomman sine bli utrolig usmakelig, respektløse og fæle. Han kjefter på dem og, og vil ikke se på det "fordi han blir provosert". Men... han blir jo provosert av fotballen også, kan vi la være å se på det også da? Nei. Men han blir jo provosert av det meste på TV, til og med 71 grader nord. Hard to please, med andre ord.

Ghana Black Stars entrer banen.

Æ skal vel ikke klage. Peanøttsuppa står og godgjør sæ på ovnen. Æ har lova vafler hvis han lager middag. Nett-TV funker på PC'n takket være han, så når Ingen Grenser bynner, ska æ og PC'n bare krype oppi senga på soverommet og stenge ute lyden av fotball og sint mann. Forhåpentligvis vil æ få høre lyden av glad mann, når Ghana vinner kvartfinalen sin mot Tunisia. Ghana e jo såpass god i fotball, at det faktisk e litt artig å følge med, til og med for mæ...

Resultatet vi håper på i kveld! Helst flere enn ett mål i vår favør.

Nu skulle man tro at siden æ bor med en afrikaner, kunne han vært et artig tema. Alt det rare han foretar sæ i hverdagen for eksempel. En studie i ghanesisk kultur møter norsk, liksom. Men neida. Forrige søndag ville han jo på skitur. Hans ide om kveldskos e vafler. Han har gjort sæ til ekspert på piggdekk. Han jobber på et sted der dem lærer utlendinger norsk. Ka skjedde med utlendingen min??

(Selvsagt e det mange ting med han man kunne skrevet om, men han e jo også ganske avansert  på data og sånt, så han kan vel oppdage skriverier om han på bloggen min også.. Ikke bra for samlivet det.). 

Tilbake til mammablogging. Uten å vite korsn det e å ha et barn. lar æ mæ oppgi (??) over det sukkersøte livet som skrives om på nettet. Og Facebook-oppdateringer om alt det fantastiske avkommet kan. Og kor fullkommen tilværelsen e. Osv. Det fins heldigvis mange kule, realistiske mammablogger, så æ skjærer slett ikke dokker alle over en kam! Men tenk, tenk hvis æ også blir sånn? Skriver ting på bloggen som æ nu ville gremmes over? 

Det e jo sukkersøtt, å kjenne masse rare ting nedi magen, som om noen driver å dytter hele dagen lang. helst om kvelden da, og helst før klokka 10, sir jordmora, sånn at æ ikke ska få panikk liksom ("hvis du ikke har kjent liv før kl. 10, må du drikke saft, og hvis du da ikke kjenner nåt, ring Føden). Øh. Hjelp. Babyen min liker ikke saft trur æ. Men den liker is. E det meninga at æ nu skal sitte å fundere på korsn babyen ser ut, og ka den kommer til å bli etterhvert...og alt æ ska gjøre med den? Eller e det normalt å tenke: Kor sykt at det e en slags alien i magen min...? Selv om æ har ultralydbilde, ser æ fortsatt for mæ "reka", istedet for et menneske inni der. (Reka e kallenavnet den har hatt siden den ble oppdaga, og siden den nekter å vise kjønn, får den godta at den blir hetende det til den kommer ut). Æ har en skuffe i kommoden, med det æ har klart å skrape sammen av babystæsj. Foreløpig har æ KJØPT to laken, tisselaken, et sengesett, sprinkelbeskytter og en badebalje.. E det på tide å bli stressa, eller har æ god tid? Prøvde mæ jo på IKEA, skulle ha seng, madrass, dyne osv. Men siden æ e omgitt av snille mennesker, skal æ jo bare få alt gratis... Og dermed ble det kun laken. Og en kommode.

Det e vel enda lenge til mai. 

Selv om æ frykter at æ skal blogge mæ inn i en bås, må æ jo innrømme at en såpass stor forandring i ens liv, som en baby bare må være, gir det jo uante nye bloggmuligheter. Nokka nytt skjer, og som æ sannsynligvis sjøl kommer til å bli veldig oppslukt av. Og blogger man om det, har man jo muligheter til å få det ut der sånn at de få barnløse bekjente æ har igjen, ikke trenger å måtte høre om bæsjfarge og sovemønster? Det e lov å håpe!

Mannen e megaskeptisk til å blogge om ungen din, legge ut bilder av den på nett osv. Æ lurer på om det om ti år, heller e flaut hvis man IKKE fins på nå gammel mammablogg, eller at det ikke ligger ute et eneste babybilde av dæ på Facebook?

Det her innlegget ser ut til å ingen ende ha, så æ ender det her for sikkerhets skyld. Følg med på fortsettelsen, ka enn det blir.

Og nye familiemedlemmer :-) I mai får vi besøk av den her krabaten. Regner med det blir et lengre opphold ♥

En gammel nisse, som MÅ være med i jula. Æ fikk den i gave av en gutt som hadde samme dagmamma som mæ da æ va liten. Den andre nissen e en moderne versjon, fra Søstrene Grene. Samme med det vakre juletreet i bakgrunnen.

Blir ikke jul uten han her!

Leke med kamera!

Elsker svibel-lukt!

Klementiner må med.

Gamle julepost-posen fra mamma.

Men mye artigere å henge julekortan på bildevaieren enn å gjømme dem i en lomme!



:-)

Etter ukesvis med storm, regn og veien til jobb seende sånn ut:

Men i kveld så det plutselig SÅNN ut utenfor mitt julekoselige kjøkkenvindu:

Det hvite utenfor e nemlig SNØ!! Finally, la det ligge så lenge som mulig!! I går va det juletretenning i barnehagen i øsende regn, og æ va ganske fornøyd med jobben min innendørs, som bestod av servering av pølser, gløgg og pepperkaker. 

Snart blir det julelukt av svibler.

JUL SNART!

Lille søte.

SOL!

Gaute tester Varangerfjorden.

Onkel og nevø slapper av i skyggen.

Fly over Amsterdam.

Rose i kirka i Amsterdam.

Hundekjeks like så vakker som en rose.

Blomster e veldig kjekt å ta bilde av, dem står jo helt i ro. :-)

Minne om en utrolig deilig og koselig kveld på verandaen med Vero, jordbær, hjemmelaga sjokoladeis, smelta sjokkis og hvitvin.... Sommeridyll!!!

skinnende vinduer. enn så lenge. små gleder for en husmor en søndag.

koffor e det aldri reklame for den her søte, lille tuben på tv'n? kem trenger rosa flasker og blinkende etiketter når man har Nylonvask?

ok da, kanskje ikke akkurat extreme makeover. Men æ blir like glad hver gang vi pusser opp et møbel. Her e tv-bordet fra loppemarked, kr. 50.

Og sånn blir det med litt maling og en knott fra Kremmerhuset.

I like it.

Da e æ ikke like flink som konditor dessverre. I fjor slo æ til og lagde en traktorkake til nevøens 2-årsdag. I år ønska han sæ romskip. Det gikk ikke fullt så bra.

Han kalte det romskipstate. Det må være bra nok for tanta.

Siden han kom til Norge i april 2009, har han rukket veldig mye. Mot alle odds, spør du mæ. Iallefall mot mange odds. Æ fikk et tips en gang, av en venninne som også va gift med en innvandrer. Når han kommer, la han ordne det meste sjøl. Tving han til å fikse alt av papirer og dokumenter, send han på politistasjon og folkeregister, tuberkulosetest og første skoledag på norskkurset. Han va nok ganske sint på mæ noen ganger, og følte sæ svikta av mæ. Enn at han kom helt til Norge, også gjorde æ nesten ingenting for han! Det va vanskelig for mæ og noen ganger, men æ hadde en plan. Og planen funka. Han kan alt, han vet alt, han forstår det meste.

Han lærte norsk på rekordfart, spør du mæ. Han gikk på skole pengelens i 7 mnd. Gikk i all slags norsk vær, til og fra skolen. Etter norskkurset va over, vaska han gulv. Passa onga i barnehage. Pakka kaker på bakeri. Malte låve. Tjente peng til sæ sjøl. Selvstendighet. Ganske godt for en afrikansk mann, for en hvilken som helst mann trur æ.

Han tok sæ av ubehagelige samtaler med huseier. Han bestilte ved. Han bestilte internett over telefon. På norsk. Han fikk sæ jobb. På Sjefsgården Voksenopplæring. Han hjalp folk med NORSK-leksan sine. Han skreiv artikler i lokalavisa. Han jobba på asylmottaket. Han gikk natteravn. Han hjalp til på Frivillighetssentralen. Han starta forening for afrikanere i Levanger. Han spilte fotball og basketball med folk han ikke kjente. Han jobba frivillig for Flyktningetjenesten. Han starta å synge i et kor. Han lærte unggutta å spille tromme. Han satt i menighetsrådet (ikke muslim, sa du?). Han drev konfirmasjonsundervisning.

Han traff Mette-Marit! Selveste Mette-Marit troppa opp på hans kontor på skolen, og han orienterte ho om avisa innvandrerne i Levanger lager for Levanger-avisas lørdagsutgave.

Han har blitt bedt om å spille trommer på byens jubileumsprogram på 17. mai, og ved andre festlige anledninger.

Og idag, etter mye om og men, tok han ENDELIG lappen. Flinke, flinke mannen! :-)

Og selvsagt.... en superonkel! ♥

Søte bestemorkopper.

Enda søtere bestemorsukkerskål og fløtemugge. Mamma har nå lignende etter bestemor, og æ har prøvd å lure det til mæ (et helt servise med sånne nydelige grå blomster), men ho vil ikke gi slipp på det! Men etter en sms fikk vi konstatert at det ikke va det samme serviset...

 Den her skåla va ikke så altfor nydelig, må innrømme at den ble kjøpt pga. trykket under, nemlig Figgjo Flint... Kan jo begynne å samle på det da! Har jo litt fra før. Den ble øredobb-skål på badet, veldig praktisk!

Vil gjerne kalle det et retro-puslespill. Greit å ha i skuffa når man får smått på besøk.

(trykk på det lille bildet, så blir det større)



Barnetimeboka fra 1960! Husker godt Barnetimen da Barnetimebøkene ble laga ved hjelp av barn som hørte på og skreiv og tegna til historien. Her e vi da i Afrika, med den typiske afrikaner med stoooore lepper og gull i øran!

Nytt TV-bord førte til ommøblering, som førte til en runde på loftet, som igjen fikk Yngvild på ideen om at ho ville ha respatex-bordet fra verandaen som kjøkkenbordet, som førte til at Eddy måtte skru fra hverandre kjøkkenbordet vi har nu, og bære stoler opp og ned fra loftet. Nåkka han selvsagt gjorde med stor glede og iver. :-)

Nydelig, veldig moderne, ikke sant? Men utrolig deilig å få orden på sakene og ledningene ute av synet!! MALING!!

Kjøkkenbordet før..

Og nu..  

I fare for å virke som en interiørblogger med et perfekt hjem, legger æ ved et bilde av korsn resten av kjøkkenet måtte se ut for at æ sku få tatt et ryddig bilde av kjøkkenbordet.

:-)

Og det her gjorde Eddy mens æ dekorerte hjemmet. ♥

God helg!

Forrige helg va vi med Sissel, mannen og dattera på hytta på grensa til Sverige.

Der va det veldig fint. Vi e ikke nå hyttefolk. Det her va Eddy sin første hyttetur, men æ kan nok bare telle på en hand kor mange ganger æ sjøl har vært på HYTTETUR. Vi kosa oss maks.

Strikka, spiste masse godt, va i Sverige (finn en feil..?), så på TV, fyrte i ovnen, satt ute i sola, og Eddy hjalp mannfolkan med å få opp en rot. 

Frister til gjentakelse!

Æ fikk et bittelite sjokk da æ sto ved siden av klesvasken og plutselig så han her lille duden rett foran mæ. Bitteliten og ufarlig, men han hadde jammen fått mye gjort siden æ hang opp klærne til tørk i går kveld, til i dag. Fra vinduet til taket, til klesvasken, og til døra på den andre siden av rommet.. på en natt? Kjøkkenet vårs e invadert av bananfluer, han kunne ikke slått sæ opp der, så vi ble kvitt de små jævlene som legger egg i søpla vårs? Neida, han slo sæ ned i det omtrent ubrukte gjeste/data/klestørk-rommet. He had to go. Støvsugeren ble hans bane.

Der e luringen.

Interessant lørdag? You bet!

Her e noen blinkskudd!

Rasmus!

Rockekidsa våres ♥

 Her kan du høre demmes mest kjente sang, nemligen Puppan te Pappa. En slager blant ongan, kan du tru det?

:-)

Og sånn ble det. Egentlig hadde æ sett for mæ en lilla skjorte med kanskje litt svart i, og et svart slips, men det fant vi ikke. Så lilla slips it is!

Lilla pynt.

Rørt og nydelig brud, med lilla sko!

Lilla blader langs midtgangen.

Lilla forlover.

Lilla forlover en gang til + brud + brudgom.

Lilla kjole fra Ghana :-)

Lilla lys, meny, M&M's, servietter etc...

Lilla Eddy?

Fantastisk. Storslått. Ny opplevelse. Mange tips til kommende bruder. Mange tanker om: "Åååhh, koffor tenkte ikke VI på det??"

Æ ankom kl. 06.00 lørdag morgen. Meninga va å lande i Vadsø natt til lørdag ca. 00.30. Det ble det ingenting av, da kompasset i det lille Widerøe-flyet ikke ville mer da vi va kommet til Alta. Pilotene forsøkte noen ganger å få start på kompasset. Under et av forsøkene slo de av strømmen i flyet, og den livlige diskusjonen fra cockpit mellom flygere og flyvertinne nådde oss 5 (!!) passasjerene bak i flyet. Den gikk sånn her: "Æ har ikke med mæ linser, hoff, ka ska æ gjøre i morra tidlig?", "Æ har ikke med mæ skifteklær, kan vi overnatte hos dæ (til en flyplassansatt)?", "har du rødvin? VODKA? Hahahaha....". Oh yess, tenkte Yngvild. Æ ville jo bare hjem. Men det så mørkt ut.
På flyplassen fikk vi valget: Hotell i Alta og fly neste dag eller taxi til Vadsø, flertallet bestemmer. Flertallet va fire unge gutta. Dem ville hjem. Vi tok taxi. 45 mil. 4,5 time. En tur som skal ta 6 timer. Kjørte nesten på en elg. Gutta boys flira, bråka og tulla med taxisjåføren, som va like ung. Hele veien. Dem stoppa for å tisse langs grøfta. Kor e jentedoen, liksom? Jaja, vi kom endelig fram. I løpet av natta kommer æ noen få ganger inn på nett på mobilen. 80 drepte på Utøya. Æ blir mer og mer kvalm. Æ e fanga inni en taxi i øde områder, der æ hverken får inn radio eller nett. Resten av Norge sitter pal foran TV-skjermen, resten av Norge vet ka som skjer. Æ sitter i en boble. Det føles helt uvirkelig.

Skulle så gjerne vært i Levanger den uka. Det va noen æ så gjerne ville gi en stooooor klem, og kanskje en kasserolle med peanøttsuppe. Men sånn ble det ikke, det ble Facebook, VG.no, TV2 Nyhetskanalen ut i de sene nattetimer. Det begynte å merkes fysisk, alt fokuset på 22.07.11. På tide å komme sæ ut og lufte sæ litt, når ting også roa sæ litt på Levanger.

 Hei, hei!

 Et blaff av sommer.

 Mmmm... herlig temperatur!

Vakreste plass på jord.

(Synd det e så kaldt...)

Vadsø savner to. Nok en tragedie står for døra i en hardt prøva by den siste tida.

Det regner, men sola skinner igjennom. Utenfor breker sauer på verdens vakreste halvøy. En gla liten fyr på to og et halvt springer intetanende rundt og tuller med bestemor.

Dagen i går va uvirkelig. Æ kom intetanende hjem fra jobb, sto intetanende i dusjen, laga intetanende mat sammen med Eddy. Før æ sjekka Facebook. Folk skreiv at dem hadde det bra, men trudde det va et jordskjelv. VG.no ga mæ svaret. Æ ropte på Eddy, spratt opp, slo på TV. Æ begynte allerede å bli sint på islamister som sto bak. Lite visste vi alle at trusselen kom innenfra, fra oss sjøl. Terrorangrep kl. 15.30, kl. 18.05 gikk toget mitt til Værnes.

A nice day to fly.. Det va ekkelt å dra fra Eddy. Hørte på radion hele veien til flyplassen. Det siste æ hadde gjort på Facebook va å berolige en venninne som hadde dattera si på Utøya. "Angrepet har allerede skjedd, det skjer ikke nåt der ute", sa æ. Det første æ hører på radion da toget drar fra Levanger, e at det e skyting på Utøya. Fram til toget når Værnes sitter æ med en enorm klump i magen. Venninna sender endelig melding, dattera e i trygghet. Kan æ felle tårer på toget? Tror dem æ e gal da, dem som sitter der og virker helt normal. Har dem ikke fådd med sæ nyhetene?

På flyplassen står æ med radioen i øran. På hver mellomlanding sjekker æ vg-nett. På den grufulle turen i taxi fra Alta til Vadsø e det knapt dekning, og å sitte å se ut på det øde landskapet gjør det som resten av Norge følger tett med på, helt uvirkelig.

Framme i Vadsø kl 6, endelig TV, nyheter, internett. Nu e æ metta. Må skru av TV'n og sove. Alene i 12 dager. I natt kommer en nydelig jente hjem til mamman sin. Krysser alle fingrer og tær for at ho klarer å komme helskinnet ut av det.

Her e sakene VG ikke hadde trengt å blåst opp, slik at den her saken kunne stått øverst, og med størst bokstava. 

(vg.no anno 20.07.11 kl. 16.06)

• Sak om bingo-program som tydeligvis går på TV, og e så dårlig at seertallan synker dramatisk.
• En idrettshistorikers uttalelser om at OL-gull e større enn etappeseier i Tour de France.
• Guide til kor i verden du kan spise verdens beste mat for 425 kr (ironien lenge leve, kor mye mat får du i Somalia for samme pengan, trur du dem bryr sæ om den e verdens beste?)
• En hund som biter haier i Australia
• The Black Sheeps-rettssak
• Maradona kritiserer det argentinske fotballforbundet
• En dame hevder ho hadde brutal sex med Strauss-Kahn
• Vil du studere Nisseologi?
• Se Lene Alexandra synge

Under alle de her sakene, dukker saken om hungersnød opp. Under e det sikkert også masse usaklige "nyheter", men at alle de sakene over i det hele tatt for stå OVER en så viktig sak som at millioner av mennesker står på grensen for å dø av sult, e flaut. Og det e jo nyheter om Tour de France, sex-skandaler, og News of the World som tydeligvis e det viktigste for oss nordmenn.

Æ skjønner folk e metta på sult og nød i Afrika. Det viser kommentarfeltet til VG, der folk kan ytre sin ignoranse under nyhetssaker. Ikke f... om dem skal bruke sine usle skattekroner på familien til alle voldtektsmennene som går løs her i Norge..

Æ e også av den oppfatning av at kun bistand til hjelpeorganisasjoner, ikke kommer til å løse noen problemer i Afrika. Ingen land kommer til å klare å bygge sæ opp til et i-land så lenge styret av landet ikke fungerer. I bunn og grunn e det lederne og folket det står på. Bistand e til for å holde liv og helse vedlike, starte små utviklingsprosjekter der behovet e størst. Men uten endring i styre og stell, vil det vedvare.

Selvsagt skal vi gi, og hjelpe.

Men, og det e et stort men, ingenting forandres kun av penger. Mentaliteten til afrikanske ledere, og folket sjøl må endres. Etter to uka i Ghana, kom det her veldig klart fram. Ghana e et land i Afrika som klarer sæ godt. Sammenligna med Norge har dem enorme problemer i forhold til levestandard og menneskerettigheter. Styre og stell funker, men ikke godt nok. Tanken om at alle skal få, finnes ikke. Det e avstand mellom folkegrupper, dem ser sæ sjøl først som medlem av en stamme, ikke som ghanesisk. Før alle tenker at alle e like mye verd, e det ikke mange land som kan få full utvikling.

Koselig besøk av Veronica som hadde med moreller, jordbær og sjokolade!

Og vin da, selvfølgelig.. 

Min bursdags-semifreddo e enda spiselig. og GOD.

Tropekveld ♥



Uheldigvis har de her markjordbærne bestemt sæ for å vokse svært vanskelig til.

Opp der...

Men kommer du dit, får du se rødt-i-rødt.

Hagedamen pleier sine peoner.



Regler e jo som kjent til for å følges, ikke sant? Vel, det e ikke alltid de samme reglene gjelder for alle. For eksempel den dagen vi va ute og kjørte med vår kompis Bill, og stoppa på rødt lys. Forbi oss lirka det sæ en politimotorsykkel, som kjørte sakte, men sikkert rett over krysset. La det være sagt at han IKKE va i utrykning, han bare vet at han e politi, og kan dermed ta sæ til rette og kjøre på rødt. Skulle du være så uheldig å gjøre det samme, derimot, vanker det a) trøbbel, politistasjon, bøter eller fengsel. b) bestikkelse.

I Ghana finner du mat OVERALT. Langs gatan e det mini-gatekjøkken tett i tett, der du kan få alt mulig av ghanesiske lekkerbiskener, som take away i en plastpose. I tillegg kryr det av såkalte chop bars, der du kan få en benk, en stol, et bord kanskje, og få servert mat i fat. Den her maten kan du godt kalle fast food, dog ofte mer næringsrik enn det vi forbinder med begrepet. Men vår type fast food kan du også finne. Mange burger/pizza-sjapper finnes også i Ghana, og Eddy og æ søkte tilflukt på en da vi va på gaveshopping i riking-strøket, og sårt trengte aircondition. Æ gikk kjekk og grei til disken og bestilte en Chicken Burger til 5 cedis (18 norske kr.). Æ fikk det her:

Korsn vil du tolke den her burgern? Som kyllingburger? Ja.

Æ spiste, den va sånn helt passe god. Gikk for å betale. Dama ville ha 8,50 for burgern. Grunn? Dem hadde servert feil burger, nemlig. Med ost. Æ trudde det skulle være ost på den. Æ sa: Du kan jo ikke forvente at æ ska betale mer fordi dokker gjorde en feil. Dama sa: Hvis dem serverte mæ feil burger, burde æ levert den tilbake, istedetfor å spise den. Øh. Æ hissa mæ opp, slengte peng på disken til ho og sa at æ håpa ho va fornøyd med å svindle folk. Ho satte onde øya i mæ, æ så ho fortalte alle i restauranten om den hvite bitchen. Æ va rasende og vi strena ut. Hmpf, takke mæ til en chop bar der dem vet ka kundeservice e.

Som tidligere nevnt e det stor forskjell på fattig og rik i Ghana. Det e også store kontraster innen et hvert hjem. På enkelte områder står utviklinga omtrent stille i Ghana, mens på andre fyker den fremover i takt med Vesten. For mens en ghanesisk ung jente sitter ute på gårdsplassen og vasker alle klærne sine for hånd i en balje, ringer kjæresten på iPhone'n. Mens folk ikke har vann i krana, chatter dem om det på Facebook. Jepp.

Reklame e en annen kuriositet. Reklame i Ghana viser som oftest en virkelighet som ikke e virkelig for mer enn en promille av befolkninga. En typisk reklame for tomatpurè for eksempel, viser en mor (selvsagt) i full gang i sitt skinnende kjøkken, i sine lekre smekre klær, alt e rent og pent, huset e supermoderne, enorme flatskjermer, digre kjøleskap, aircondition osv. Alt ka et helt vanlig hjem i Ghana IKKE inneholder. I et helt vanlig hjem i Ghana vil også mor, selvsagt, stå over grytene. Men på en liten gassovn eller noen ganger, en kullfyrt ovn som ser ut som en liten grill, og svetta i 35 varmegrader. Det vil nødvendigvis ikke skinne fra overflatene for de fleste hjem har ikke air-condition, og har dermed myggnett foran alle vinduer, og gjennom der siver det inn støv, støv, støv som legger sæ overalt. Det kan ikke skinne inne, så lenge du ikke har glassvinduer. Kjøleskapet står som regel i stua, og e såkalt "broni-wa-wu", det betyr "død hviting" og e demmes ord for second hand... Altså, en hvitings ting som ikke lenger e til nytte for hvitingen. Æ trodde reklame va til for at folk skulle identifisere sæ og få lyst å kjøpe produktet. Tomatpurè bruker alle. Men reklamen gjelder som sagt en mikroskopisk del av befolkninga. Klikk HER for et typisk eksempel.

Andre ting æ merker mæ i Ghana e at en dusj e himmelen, en skumgummimadrass e helvete, når du får et myggstikk tenker du at du har malariaparasitter flytende rundt i blodet, latinosåp på TV, talkshow om koffor homofili e ulovlig i Ghana (det e nemlig "un-natural carnal knowledge" må du skjønne, og derfor e det greit å være lesbisk, men ikke mann og homofil). OSV...

tida går på Levanger, og Ghana fader stille ut i bakgrunnen. Æ klamrer mæ til minnan og prøver å huske alle opplevelsan slik at æ kan dele dem her... en plass må det iallefall komme ut. 

I morra e det jobb igjen. Husker ikke helt korsn det funka..

:-)