Organiskemi, Tarmiskemi (slik enkle meg har forstått det)

Akutt organiskemi er en av de vanligste dødsårsakene i Norge i dag.

Kort forklart betyr Iskemi at et organ ikke får tilstrekkelig, eller fullstendig stopp av blodtilførsel(hjerneinfarkt, hjerteinfarkt, muskeliskemi, andre organiskemi). Om organet får blodtilførsel, men begrenset, så kan organets vev dø sakte men sikkert av oksygenmangel. Dette er kronisk organiskemi. Kronisk iskemi vil føre til akutt iskemi til slutt. ? Og det er vel stikkordet for dagen bloggpost. -Skal jeg vente til dette blir akutt og irreversibelt, skal jeg vente til jeg nesten dør, før jeg får hjelp?

Jeg tror, og har trodd lenge at jeg lider av kronisk organiskemi i buken. Jeg har nå vært syk og sittet mer eller mindre i sykekø siden Juni/juli 2010. Jeg har tarmsmerter, nyresmerter samt smerter der levra er, og på motsatt side, der milten er. Lever og miltsmertene kan være tarmsmerter siden tykktarmen også går der, men nyresmertene er ikke til å ta feil av. Etter år med kampsport har jeg mottatt noen nyre spark, så jeg vet veldig godt hva nyresmerter er.

Dette har jeg drøftet med noen leger, og de kan ikke si seg uenig med teorien min. På grunnlag av dette var jeg på CT Artiografi lillejulaften. Hvor jeg da fikk beskjed om at CT var negativ. Nå hvor jeg har fått utskrift av sammendraget fra sykehuset kan jeg lese at det faktisk var funn av arteriosklerotiske veggforandringer i bekkenet. Disse var antageligvis så små at de valgte å ikke følge dette mere opp, og sa til meg at testen var negativ. Men hvorfor har jeg smerter? hvorfor har en aktiv mann som meg forhøyet kolestrol? hvorfor har en mann som meg forhøyet blodtrykk?.

Mitt spørsmål er; hvorfor har jeg smerter? og hvorfor forskes det ikke videre på dette, da det faktisk er flere spor som tyder på at noe er galt med blodbanene mine?! Hvorfor setter de ikke ovenstående faktorer i sammenheng?

I tillegg til ovenstående har de funnet forhøyet ukonjugert bilirubin, 34 mikrogram/liter ved flere blodprøver, ved andre blodprøver har verdien vært lavere. På skrivet jeg fikk konstanterer de Gilbert syndrom, men ingen har sagt noe til meg om det. Kan ikke tidvis forhøyet bilirubin ha sammenheng med at galle/lever ikke får nok næring av blodet, og at dette er skylden for bilirubinverdiene?

De har også konkludert med spiserørs reflux. Kan ikke denne muskelen være påvirket av mangel på nok blod, og at dette også har sammenheng med alt annet?

Hvorfor fikk jeg en alvorlig tarmbetennelse? Kan ikke det ha sammenheng med Tarmiskemi? (?Jo!? Sa en lege jeg spurte).

Hvorfor har jeg hatt forhøyede kreatinin verdier innimellom? Samt blod i urin, er det ikke da et tegn på nyreproblemer? (Dette har de faktisk glemt i sammendraget, men var årsak til CT Urinveier).

Ellers ser jeg i sammendraget at de skriver normale kliniske undersøkelser og stabil vekt! Lurer på om det er stabil vekt å gå ned 10 kilo, som jeg har gjort, uten å være aktiv, eller overvektig i utgangspungtet. Er det også normale kliniske funn at man fremprovoserer voldsomme smerter når man trykker på magen?

Dette tyder på at legene som oppsummerer alle undersøkelser faktisk ikke får med seg alle fakta, man kan kanskje ikke da heller regne med at de samme legene setter alle funn i sammenheng, og at jeg da ikke får de nødvendige undersøkelser som kan diagnosere en kronisk iskemi tidlig nok. Det er skremmende å tenke på at kun 37 eller 57 personer (husker ikke helt, men ett av tallene er riktig) er har diagnosen kronisk tamiskemi! Det betyr at Norge ikke prioriterer denne diagnosen fordi vi har for lange helsekøer, og at det er for ressurskrevende undersøkelser. Noe som er skremmende da dette er en av de vanligste dødsårsakene i landet, samt en av de mest smertefulle dødsfallene man kan tenke seg!

Legene vet at Ct angiografi ikke er tilstrekkelig for å diagnosere kronisk organiskemi(dette sier de selvfølgelig ikke høyt til meg). Alikevell konkluderte de med negativ iskemi etter denne CT testen. Jeg sitter på en doktoravhandling fra 2004, om dette. For å diagnosere organiskemi på et tidlig stadium må det foretas Tensjonsmålinger, pCO2 osv, kontinuerlig av de mistenkte organer. Altså måle verdier i blodårene som går inn og ut av de mistenkte organene. Dette vil gi en indikasjon på tingenes tilstand. Samtidig bør det foretaes 3d rotasjons angiografi, for å få et riktig bildet av organene man mistenker. Dette er selvfølgelig ressurskrevende, og vanskelig å gjennomføre med dagens helsekøer. Jeg har i allefall ikke fått tilbud om videre utredning. Faktisk avviste Rikshospitalet forespørselen St. Olav sendte, for å få meg videre undersøkt.

Dagens helsekøer gir heller ikke rom til å åpne pasienter man ikke finner sykdomsårsaken på, da operasjonsstuene er overbooket i langt tid framover. Faktisk må pasienter med alvorlig diagnose vente for lenge på operasjoner, så det blir naturlig, men trist, at man ikke har rom for inngrep -diagnostikk.

Et eksempel på hvordan jeg takler smerte, og hvor sterke er smertene jeg har nå:

I 1997 var jeg utsatt for en ulykke, jeg ramlet ca 3 1/2 etg ned på en gressplen. Jeg knakk 8 eller 12 ribbein (husker ikke helt), rundt hele overkroppen, både framside og bakside. Antal brist i ribbeina i tillegg var så stort at man ikke gadd å telle de, men venstre kragebein var i allefall bristet.

Disse bruddene ga meg store smerter, spesiel da jeg rørte meg. Til tross for det, så var jeg på kontroll på sykehuset 10 dager etter uhellet. Jeg tok buss, samt gikk et stykke for å komme frem (kjøre bil var umulig). Fikk da vite at den tiende dagen etter ribbeinsbrudd var den vondeste, siden smertetoppen var da.

- Sist onsdag prøvde jeg en tablettfri dag. Da satt jeg på stua med så voldsomme smerter at jeg gjorde på meg framfor å gå på do! Føttene mine fungerer helt fint, det er kun snakk om buk og brystsmerter. Altså er smertene mine nå, veldig mye sterkere enn hva multiple ribbeinsbrudd gir.

Er det ikke rart at helsevesenet, i et av verden rikeste land er tvunget til å gi opp folk i arbeidsfør alder med så store smerter? Jeg får masse smertestillende, og thats it! Hva bruker egentlig politikerne skattepengene våre til?, våre langt mer fattigere naboland som Danmark, Sverige og Finland har mye mere moderne diagnose utstyr, og mindre helsekøer enn oss!

Et lite politisk faktum:

Det er et faktum at under Bondevik regjeringene var helsekøene dalende(og psykisk helsetilbud økende). Rett før valgnederlaget for ca 7 år siden var regjeringen i gang med en ventegaranti for kreftpasienter (slik Stoltenberg flåsete utspill om få dagers ventetid i fjor). Det skulle også investeres i Pat Scannere osv, alt skulle skje i samarbeid med Danmark. Faktumet var at 1500 kreftpasienter døde i helsekø, før påbegynt behandling, i Norge. Like ille var det i Danmark. Det som skjedde var at vi skiftet regjering, Danmark durte frem med planene og reduserte antal døde ventepasienter, og krympet helsekøen. For Norges del ble alt skrinlagt, helsekøende økende, og satsningen på moderne diagnoseutstyr lagt på hylla.

Kun noen av mine politiske tanker:

Det er trist å se Arbeiderpartiet bruke uante ressurser på å overbevise velgerne om at vi har verdens beste velferd, og at sykehusene våre er moderne og på verdenstoppen. Da alt er en løgn, kun for å få velgere slik at makten blir hos dem. Det er trist at folk ikke vet at helsekøene var dalende under hele Bondevikregjeringens regjeringstid, og at de nå har vært økende under hele Rødgrønns regjeringstid. Det er trist å se at vi betaler mere og mere snikskatter i form av avgifter, og får et dårligere tilbud. Det er trist å se at mange tror de borgelige tenker kun på økonomi og profitt, da de har bevist at de klarer levere bedre velferd til en rimeligere pris. Det er trist at alle avgiftene som egentlig er sniksatter rammer nyetablere småbarnsfamilier mest, det skaper sosiale forskjeller i samfunnet da kun en gruppe, som allerede sliter med etableringskostnader må bære en så stor skatteregning for samfunnet. Ekstra trist er det at partiet som skaper sosiale forskjeller, påstår at det er borgelig politikk som skaper sosiale forskjeller. Det er trist at helsekøer, tungt byråkrati, og det tunge offentlige organet setter folk som kanskje har et overkommelig, helbredelig helsproblem i en slik stilling at personlig krise er uungåelig, og at vi av den grunn er blant de landene i verden med høyeste selvmordstall.

Jeg tror at Arbeiderpartiet en gang i framtiden vil komme i alle verdens historiebøker, under kapitellet: ?Partiet som bløffet et helt land gjennom mange år?.

Sånn! Da skal jeg skrive brev til mannen bak doktoravhandlingen. Kanskje han kan tipse meg om hvilke sykehus i inn og utland jeg kan oppsøke for å få kartlagt mitt problem. Er jeg heldig så svarer han meg kanskje. Litt trist at jeg som har betalt skatt siden jeg var 14 år kanskje må selge huset for å få penger til en diagnose, men må man så må man. Det er uansett langt fram, og mye kan skje på veien. Håper da at huset fortsatt er mitt!

En god dag ønskes deg som har giddet å lest alt dette

Kjedeskriver...Får ikke sove, til tross for sovetabletter og smertestillende. Dagene som så så lovende ut i går og tidligere i dag gikk i vasken. Vurderer å ringe sykehuset for å spørre....Nuh vell, får se hva natten fører med seg ;)

Æsj, når jeg først skal skrive her inne burde jeg finne på noe gøyere å skrive om. I mangel på noe gøy så skriver jeg nattens sutring inne på www.roffens.com i stedet.

Snakkes :)

og det uten at jeg har skrevet noe innlegg her siden første nyttårsdag.

Blogger ikke så mye for tiden, men det jeg blogger, blogger jeg på

roffens.com

Der er det mye skitsnakk, slik som her.

Ellers har jeg slått meg på maling av alle ting.

Publiserer litt om det på den.

Jeppsipepsi. Sees på

www.roffens.com

Tanker om alt og ingenting.

Håper alle får et knallbra år, dere fortjener det :)

Seeya!

Skal straks til butikken for å kjøpe flesk. Flesket skal blandes med hjorteavskjær og bli til kjøttdeig. Thats it, i have work to do....See ya at roffens.wordpress.com litt senere i kveld.

:O)

Du kan lese om undersøkelsen og lidelsen på nybloggen min, her.

Og HER!

Mulig du finner litt HER også ;)

Ellers er jeg rimelig svingstang i dag! Men det er vel bare gøy det.

Men men, satser på at resten av uka skal bli bedre :) Til helga skal jeg ha med datteren på kombinert telt og jakttur. Den skal gjennomføres koste hva det koster vil. Sliter litt med engasjementet kjenner jeg, men det kommer nok, bare jeg får litt søvn igjen.

Ellers har jeg blogget ganske mye i det siste, dette kan leses på nybloggen som du finner her.

Det er ny uke og nye muligheter, håper alle får en knallfin uke :)

Om bloggen vil inneholde den salige blandinga av svada, utbrudd, sykdom og annet tull som bloggen her inne har gjort, gjenstår å se. Er ikke så flink til å planlegge, jeg er mere impulsiv av meg.

Kommer ikke til å legge ut link direkte til nybloggen her inne enda. Mange som kjenner meg følger meg her inne, noe som setter litt begrensninger på hva jeg har lyst til å skrive i blandt, selv om jeg føler jeg har vært dønn ærlig her inne, så åpner man seg ikke helt.

Helst har jeg lyst til "å finne meg selv" igjen, og servere sarkasme, ironi og positive impulser på nybloggen. Men det er ikke helt enkelt å finne de sidene av meg for tiden. Mulig jeg blogger videre her inne på enkelte temaer, og på nybloggen på andre temaer. Men som sagt,  jeg vet ikke helt, veien blir til mens man går. Litt aktivitet her inne vil det nok bli i allefall.

Til bloggvenner som ønsker å følge meg, så vil dere finne frem til nybloggen ved å klikke på navnet mitt, når jeg kommenterer på deres blogger. Har du ellers lyst til å følge meg, er det bare å spørre om bloggnavn her inne, og du vil få svar.

Ønsker dere en knall høstdag. Selv skal jeg tylle i meg et par Tramadol og paracet, og satse på at jeg får sove litt snart.

Valget ble fiskesuppe. Har aldri lagd fiskesuppe før, men hvor vanskelig kan det være tenkte jeg, og dro på butikken.

Siden suppa funket, skriver jeg ned indigriensene her. Har notert slikt på lapper før, men de forsvinner jo alltid. Så dette blir liksom ikke noe matblogginnlegg med bilder og greier, kun et notat av hva jeg gjorde.

Fiskesuppe

-2 fedd finhakkede hvitløk i mye smeltet smør, som igjen ble en solid jevning med hvetemel.

-3 terninger med fiskebuljong ( Burde strengt tatt kokt kraft av et hode eller noe, men hvem i huleste har slikt liggende på en vanlig mandag?)

- En god del gullerøtter skåret i skiver

- 3 - 4 stangselleri i 1 -2 cm biter

- 1 gul løk skåret i ringer

- 1 purreløk

- 1 Paprika i terninger

- ca en liter melk og 1/2 liter kremfløte

- noen dl med vannet fisken er trekt i

- salt, hvitpepper og litt cayenne

- 1 mango (skviset i stavmikseren)

- 1 skviset sitron (saften ja )

- litt hvitvin og hvitvinseddik ( ja takk begge deler sa Ole Brumm)

- Crabbstiks

- Reker

- Torsk

- Lyr

- gressløk på slutten, hele kvasten.

- Krutonger for barnas skyld.

Alt unntatt fisken småkokte i ca 1 1/2 time.

Kunne godt ha bytta lyren med laks, men greit å bruke opp litt av fisken fra fryseren også.

Råkostsalat og baguett var digg til.

Sånn, da har jeg kokkelert litt. Håper det minnet på folket i huset at det er kjekt å fortsatt ha meg her, til tross for at jeg ikke gjør mye nytte for meg. Jeg blir jo frisk en gang, og da blir det mere av denne sorten litt oftere ;)

Tok turen til fjells sist onsdag, med tanke på mange turer og flotte opplevelser.

Og det ble det på torsdag. Sto opp kl 0630, og var i fjellet kort tid etter. Været var ikke i godlynne, men det er vi vant med her i midt norge, så det dreit vi i. Eneste konsekvensen av dårlig vær er lite med bilder. Vi hadde sterk sidevind, noe som gjorde Rypa vanskelig, men noen pipppipper ble det i sekken. Et par tre snøstormer samt litt sol opplevde vi også i mellom regnbygene.

Troy får en velfortjent mat og hvile pause. Disse jakthundene slutter aldri å imponere meg.

Fem og en halv time klarte jeg å gå på tur denne dagen. Tok noen smertestillende før turen, og klarte meg dugelig bra de fire første timene. Siste tiden av turen ble et rent helvette, men det var jeg jo innstilt på.

Resten av hytteoppholdet holdt jeg meg på hytta når svogern gikk på jakt. Skikkelig surt var det på lørdag, da sola strålte, og høstfjellet viste seg fra sin beste side. Saken ble ikke bedre av å få rapport om at svogern hadde vasset i Rype..Ja ja, neste år tenker jeg.

Det positive med hele turen er at jeg fikk bekreftet at jeg klarte fem og en halv time i fjellet. Riktig nok med mye hvile dagene før, og påtvunget hvile dagene etterpå, men jeg klarte 5 1/2. Hvilket betyr at jeg vil klare den planlagte telt/jakt turen med datteren min. Kjenner jeg gleder meg. Satser også på å få til noen små jaktturer i skogen når det lir på litt.

Ellers føler jeg meg tygd og utspyttet, men det er jo en følelse det og, så jeg klager ikke. Den dagen man ikke føler noen ting, ja da, da er det for sent da, kan ikke planlegge en dritt lenger da, om det ikke finnes noe som heter evige jaktmarker da :)

Det jeg lærte av dette oppholdet, er at jeg fikk bekreftet at jeg vil klare en tur med dattera, men også at jeg må begynne å skjærpe meg. Har bestilt endel jaktkort i det siste, da jeg sitter her og fantaserer om at jeg skal klare å jakte fremover. Må innse at dette er å kaste bort penger, da jeg kun klarer en tur i ny og ne. Er bare det at man ønsker så forbanna mye mere enn hva man klarer.

I morgen går turen til fjells. Riktignok uten hagle, da jeg ikke får tak i jakt kort, men jeg kan istedet "skyte" rypa med filmkameraet, mens svogern skyter med hagla. Dessuten treffer han 90% bedre enn meg :p

Det er et riktig så flott området vi skal til, her er Nixi på området for 2 år siden:

Stein på stein finnes der også:

Og den første den her mnd drar vi på telttur med døttrene våre. Form, vær eller trøttet skal ikke få lov til å komme i veien da assa. Jakt kort er kjøpt inn, og i fjellet skal vi. Håper bare ikke at det blir slik:

 Men det tviler jeg sterkt på, stemningen blir vel heller slik:

Jepp, planene er lagt. Om det blir tungt og vondt driter jeg i. Koselig skal det bli okke som. Her handler det om å ta tilbake det fuckings livet sitt, koste hva det koste vil!!!

En optimistisk hilsen, Roffen :)

Angrer på at jeg ikke tok sovetablett, men tok en i går og sov som en stein den natten. Kan vel ikke forlange for mye heller. Dessuten måtte jeg ta to runder med disse morfindropsene i ettermiddag og kveld. Tror ikke det er lurt å ta en sovetablett oppå det, kanskje man aldri våkner. Usj, unner ikke kona mi å ligge ved siden av en iskald, blålig ektemann, urk.

Terrieren sukker tungt ved siden av meg. Tror ikke hun liker at jeg kommer å setter meg i toseteren og forstyrrer henne om natta, da er den liksom hennes. Makan til bortkjemt bikkje. Har aldri hatt hundene mine i sofa før. Begynner å bli skikkelig bløthjertet gitt.

Valget gikk til dundas for min del i Trondheim også. Hadde ikke ventet noe annet da. Merkelig synes jeg. Når man beviselig har fått en dyrere kommune å leve i, samtidig som tilbudet til syke, eldre, skole og vei er blitt dårligere, hvorfor stemmer folk AP da? Jeg tror at mange som stemmer, stemmer på gammel vane og ikke setter seg inn i forskjellene fra de forskjellige periodene. Ja ja, Høyre gjorde et brakvalg, og vil klare å påvirke kommunen i enda større grad nå, så man skal vel være fornøyd.

Hva annet skal man skrive om for å få tida til å gå da? Jo vent.........Jeg kan fortelle at jeg har vondt i magen, BOMBE?, nope, vi lar det ligge. Stakkars lesere, sikkert lei sutringa mi.

Kan nevne at i går var jeg i knallhumør, det var godt etter noen sure dager. Hadde vondt, men det gjorde ikke så mye. Familien samlet på tur, og fårikål til mamma og pappa gjør seg. Ikke ofte vi er samlet som familie lenger. Gutten er så stor at han bare er ute og renner, eller sitter på rommet. Kona jobber mye, og er med på mye eventer og fester i helgene. Føler jeg er mye sammens med datteren da. Stakkars Maiken, sikkert lei av den syke faren sin. Heldigvis sutrer jeg lite sammens med familien da. De skal få slippe det når de er sammens med meg.

Som ektemann og far, så mister man mye selvfølelse og stolthet når man blir syk. Det er et aspekt jeg ikke har blogget om i det hele tatt. Føler det blir for personlig. Men samtidig tror jeg det er et viktig tema. Mulig jeg lager et innlegg om det. Har jo aldri vært redd for å by av meg selv før.

Det vil komme et trist innlegg viet Xena også. Hun begynner å bli skral, og er syk. Er bare ikke i form til å forme et skikkelig innlegg nå i natt. Litt trøtt, litt vondt og litt vel medisinert. Så dette er som sagt kun tidsfordriv for meg.

Er også skikkelig spent på om jeg kommer meg på hytta Onsdag. Har lyst, og i grunnen lovt at jeg skal være med. Men slik formen var i dag, når jeg er så svak at det er slitsom å stå, det er så ubehagelig å være i kroppen at man bare har lyst til å hoppe ut av den, da ser jeg ikke noe vits i plage seg til en lang biltur. Kjenner jeg meg rett, så plager jeg meg ivei på fjellet også, selv om jeg vet jeg ikke orker, om jeg først er der.

Samtidig er jeg dritt lei denne stua, og toseteren. Kona skal reis bort i helga, så det passer veldig bra å dra. Hmm, må tygge videre på dette.

Onsdag skal jeg på sykehuset med gutten også. Han fikk et brudd i lillefingeren sist uke. Fingern var 10% skjev. Akkurat på grensen til å slippe å knekke den tilbake. Noe han var glad for. Men på onsdag skal vi sjekke om fingern fortsatt er innenfor grensen, viss ikke så blir den vel knekt opp for å få på plass. Håper virkelig han slipper det. Steike, det tror jeg er vondt, å bryte opp en ukes gammelt brudd. Urk!, Siden fingern ikke er gipset, og han ikke er verdens roligste gutt, så er sjansen for at fingern ikke er i vater stor. Men håper det beste.

Tror jeg gir meg her. Ha det fint alle sammens :)

Jeg ønsker ikke å utvikle avhengighet til piller, og jeg vet at disse tablettene jeg tar nå er avhengighetsskapende. Det er bare det at jeg er så himla sliten av å være syk, himla sliten av å ha vondt og dritt sliten av å ikke sove om natta. Så denne uka her har jeg vært svak i forhold til disse tablettene. Samtidig tenker jeg at man kanskje må stappe i seg disse tablettene hver dag i 2 - 3 uker for å utvikle avhengigheten, og det klarer jeg å unngå, måtte bare ha en pause fra alt denne uka her. Har slitt siden juni i fjor nå, det røyner på.

I går, og så langt i dag har jeg ikke tatt tabletter da. Og det merktes i natt, hvor jeg har sovet minimalt. Ikke bare på grunn av smerter, men også at når jeg ligger blir jeg tett i nesen, det hører vel med til høsten å bli litt snørrat.

Det som er rart er denne osteopaten. Var til han i går, og hva han gjør, som tidligere nevnt, forstår jeg ikke, men noe gjør han. Man kjenner en rar følelse i kroppen, og blir drit dårlig etterpå. I hele går var jeg så sliten i muskler og mentalt at det føltes ut som jeg hadde gått flere kickboxing konkurranser, eller sprunget maraton. Verket i alle muskler og helt kaputt.

Osteopaten sa jeg så friskere ut i øynene mine da jeg kom inn til han. Jeg tenkte at det kanskje skyltes det faktum at jeg har fått slappet av de siste dagene og nettene før timen hans, med hjelp av piller. Men håper at det er bedring han ser. Fikk også høre det fra svigerfaren min at jeg ser friskere ut. Øynene har vært døde og mørke de siste månedene, men at glimtet er på vei tilbake i de nå. Håper jaggu det, at det er noe i det de ser. Føler meg ikke noe friskere i allefall. Kondisen er merkbart dårligere nå enn hva den var i sommer. Enda jeg trodde den var på et lavmål i sommer også. Jeg fikk jo til å sykle rolig noen km i allefall da, nå klarer jeg knapt en km. Merker det når jeg lufter bikkjene også, turene blir kortere og kortere, og svetten kommer med en gang. Senest for en måned siden klarte jeg å gå lengre og raskere...Merkelig.

Vekten har rast de siste månedene også. Gikk jo ned 8 kilo i fjor da jeg ble syk. Men har klart å legge på meg ca 5 kilo i løpet av vintern/sommern, men nå har de rast bort igjen. Og det til tross for at jeg er bevisst på å tylle i meg mat selv om jeg ikke har lyst på. Merkelige greier. Men det er klart at alt av overkroppsmuskler har forsvunnet i løpet av året. I tillegg til begynnende pondus så var jeg jo litt halvtrent. Klarte greit over egen kroppsvekt i benken, og mange rep på mange kg i armcurl pr arm for et par år siden. Nå klarer jeg knapt en armheving, og man ser armer og overkropp er mindre...Kanskje ikke så rart etter alle disse mnd i toseteren.

Så langt i dag er dagen et helvette. Har valgt å ikke ta noen tabletter i dag. Satser heller på å kose meg med en pils til Liverpoolkampen kl 16 idag. Men da må værket i kroppen roe seg litt, blir ikke kos med pils med disse smertene.

Har også planlagt å dra til fjellet til slutten av uka. Jakta startet nå i dag, og det å sitte her i toseteren gjør meg trist. Svogern har jaktkort i Hessdalen og skal i vei til Torsdag. Håper å være med å gå sammen med han, selv om jeg ikke har kort selv. Nesten like deilig å være med, selv om jeg ikke kan jakte selv. Men kjenner jeg er litt skeptisk på formen. Vi får se når det nærmer seg. Om jeg er med og er bare på hytta imens han er på fjellet å jakter er bedre enn å sitte i denne fuckings toseteren også.

Faen, trodde virkelig jeg skulle bli litt bedre til høsten, hadde planlagt det i hodet mitt. Men på merkelig vis er kondis og fysisk form værre, enda jeg har prøvd å forbedre den i løpet av sommern. Merkelige og bittre greier.

Klarer liksom ikke å være glad i dag. Det er i grunnen ulikt meg. Jeg liker glade mennesker, og prøver å være glad selv. Godt at kona og barna er borte, så de slipper å se på det sure trynet mitt i finværet.

Sorry folks, ikke noe muntert fra denne kanten i dag. Håper det retter på seg i løpet av dagen. Håper alle dere der ute får en flott helg. Nyt vær jævla dag som om den er den siste, for det vet man faen meg aldri.

Så i morgen skal jeg  motbevise det, og støtte opp under min egen overbevisning, og kakke på 152 dører med politisk budskap.

Håper folk ikke blir redde av de stive morfinøynene mine. Haha, du skulle se hun dama på apoteket nede i byen i dag, da jeg kom inn litt småsvett og skjelven med resept i handa. Hun fryktet vel det værste med falsk resept og greier, men det eneste jeg skulle ha var øyendråper til hamstern til datteren :) Satser i grunn på at jeg slipper å ta pillene i morgen.

Ellers skal jeg til Osteopaten i morgen. 14 dager siden sist gitt, tida går fort når man går rundt i tåkeheimen.

Nybloggen har jeg ikke gjort en dritt med enda, så dettane kan ta litt tid. Har heller ikke hatt den store lysta til å blogge her. Rett og slett litt tom for tiden.

Minner om at ett parti setter psykisk helse på dagsorden til tross for konkuransen om populistisk valgflesk, se her.

Jepp, Høyre får min stemme her i Trondheim. Om Høyre er riktig parti der du bor vet jeg ikke, men her i byen har forfallet vart i 8 år. Håper så inderlig vi får snudd dette.

Anyway, holder på å lage meg ny blogg. Må forske litt på sida først. Vet ikke helt om hvordan jeg skal gripe den an.

Føler at bloggen her er blitt et veldig blandingsprodukt av sykdom, frustrasjon, humor og litt av hele meg. Lurer litt på om at den andre bloggen skal bli en mere manneblogg. Blogge om ting som opptar meg, som friluftsliv, kampsport, hunder, fotball, biler og humor. Samtidig kanskje beholde denne bloggen som en dagbok i forhold til det som skjer vedr sykdommen osv.. Time will show i guess.

Ellers har helgen bestått av smerter, søvnmangel, helstekt biff, rødvin, reaggie, swingdans (med dattera og kona), en hel natts søvn, fotballkamp (sønnen), smerter og til sist sløving på sofaen.. Sånn, så raskt kan man oppsummere en hel helg. Trenger strengt tatt ikke blogge når det kan gjøres så effektivt :p

Håper alle har hatt en knallhelg, det fortjener dere :)

Innlegget jeg skrev i natt valgte jeg nå å slette, da det var et sladreinnlegg som lett kan linkes til den det omhandlet av de som kjenner meg.

Håper alle får en knall helg :)