En av de jeg bor i kollektiv med spiser grapefrukt hver eneste dag, for å holde seg frisk og rask og forhåpentligvis bli kjempegammel. Selv er jeg allerede blitt kjempegammel, men for å holde meg frisk og rask bestemte jeg meg for å begynne med det samme. Uheldigvis hadde jeg ikke grapefrukt. Men jeg hadde appelsin, og det er vel strengt tatt det samme, sant Carlo? Så da spiste jeg appelsinen da, og det var en ganske stor appelsin. Slik så den ca ut:

Den smakte godt og fruktig.  Apropos fruktig, i dag ble jeg fortalt at jeg hadde et fruktig skjerf. "Takk", svarte jeg nervøs. "Så morsomt at du tok det som et kompliment", sa personen, la oss kalle ham Ole. "Så fruktig du er på håret, Ole", sa jeg "fruktig som i FRUITY fordi du er GAY". Der fikk han. 

Uansett, tilbake til appelsinen. Da jeg hadde spist opp hele appelsinen kom jeg på at jeg er allergisk mot sitrusfrukter og det begynte å klø voldsomt i munnen. "djeg el viss allegisskh moth situsfukt" sa jeg. Så lo vi godt. Der fikk jeg.

Sånn ser jeg ut når jeg er allergisk og har fruktig turban.

Ps; Se på denne stilige koppen:

Der fikk du, Carlo. 

 

Ellers kan jeg skryte av at jeg enda ikke er blitt rammet av vinterdepresjon, og kan med 90% sikkerhet bekrefte at kuren på slik depresjon er vin. En depresjon som ikke er like lett å drikke bort, er vissheten om at Carlo ikke lenger befinner seg i nabohuset til mitt barndomshjem. Ser egentlig ikke vitsen med å reise hjem lenger.  

Gla i deg, mamma.

 I går så jeg en mann med imponerende skjegg.

Har snart lest ferdig A song of ice and fire, og den er så forbanna bra at jeg unngår å lese for å slippe å bli ferdig. Har ikke følt det sånn siden jeg leste på den siste Twilightboka. Hjertesorg. 

Men seriøst, dette blir for dumt. Får legge meg å lese ferdig, da.

Snakkes, Carlo. NOT! 

Dette burde jo føre til at jeg lever en heller bekymringsfri tilværelse, men jeg må innrømme at nattesøvnen ikke er reddet. For i stedet for å ligge å høre på gangsterelgens fryktinngytende breking mens den står utenfor soveromsvinduet mitt og kommer med drapstrusler, ligger jeg nå og funderer på hva det egentlig er som foregår. Håper virkelig ikke elgen har gått inn i skogen for å legge planer om hvordan han en gang for alle skal få tatt meg av dage. På en annen side har Carlo flyttet, og det kan hende dette har gått såpass inn på elgen at han gikk inn i tidenes depresjon. Jeg kjenner i hvertfall selv at en bit av hjerte mitt mangler. Sukk, brist ikke.  

Forøvrig har snøhullet Mo I Rana bestemt seg for å skilte med snøfri desember også. Merker at alle godordene jeg har strødd rundt meg om jernverksbyen kanskje ikke var helt fortjent, og hvis det ikke blir litt seriøs skjerpings i natt så kommer jeg til å begynne med blodalvorlig baksnakking, Mo I Rana!!

Uansett. Obligatorisk julebilde: 

God jul, motherfuckers. Og god jul, Carlo <3 

Uansett, blomsten ble plassert i en tekopp på min grufulle furukommode ("Marianne, vær forberedt på at  jeg kommer til å male kommoden din"), og der ble den stående i et par dager. Den gjorde ikke så mye ut av seg, selv om jeg var snill og gav den vann både titt og ofte.

Etter en drøy uke skjedde det dog noe overraskende. Planten hadde vokst. Den hadde vokst MYE! Da jeg oppdaget dette fikk jeg akutt angst, og så for meg alt det forferdelige som kunne skje. Tenk hvis planten bruker opp alt oksygenet i rommet mens jeg sover? Tenk hvis den vokser så fælt en natt av jeg blir kvalt? TENK HVIS DEN SPISER MEG. Etter litt frustrert teksting med mamma, som kunne forsikre meg om at blomsten ikke var ute etter å drepe meg, og litt intens googling etter hvorvidt det var biologisk mulig for en plante på denne størrelsen å bruke opp all oksygenet på et 12kvm stort rom, klarte jeg endelig å legge meg til å sove. Lite visste jeg hva som ventet neste dag.

Nå hadde planten nemlig vokst ytterligere. Men den hadde ikke bare vokst, den hadde også blomstret. Og til min store glede var den ikke rosa eller lilla eller en annen ekkel farge. Den var hvit. Det er ikke særlig skummelt med en hvit plante. I tillegg luktet den akkurat slik som huset til mamma og pappa lukter når det er jul, og jeg merket straks at min kjærlighet til planten også hadde blomstret.

Den har nå vokst seg større enn noen gang, og jeg må innrømme at den bare blir penere og penere for hver dag.  Det er en overveiende sannsynlighet for at jeg den dagen den visner blir nødt å kjøpe meg en ny plante. Enda et bevis på at jeg nærmer meg overgangsalderen.

Ps: Det har flyttet nye mennesker inn i Carlo-huset. Elendig.  

Eller, julemusikk og julegavelister ihvertfall. Åpning av gaver og konsumering av ribbe kan enda vente litt. Kan ikke tro at de serverte ribbe i kantina på skolen i dag. Blasfemi. 

Har begynt å strikke julegaver, og innser at jeg kanskje burde ha øvd litt på forhånd. Får enten satse på å overbevise familien om at jeg fortsatt er 8 år, eller så må jeg bare gi bort bilder av meg selv igjen. Eventuelt spinke og spare i hele november. 

Du får klem i julegave, Carlo.
  

 For mange fine jenter på ett bilde til å ikke spamme så mye av internett som mulig med det! Du skulle vel ønske du var invitert, eller hva Carlo?

Kommer snart på besøk, Gangsterelg. Og Carlo. 

A university for the REAL world. I motsetning til NTNU, som er et university for Jersey Shore.

Her er en liste over ting man kan gjøre med sitt vitnemål i humanistiske fag.

10. Riv det i biter og bruk det til å sette kaffekopper på, så det ikke blir flekk på stuebordet.

9. Legg det under rumpa på nevøen din når du skifter bleie, så det ikke kommer avføring på den nye matta.

8. Drep edderkopp.

7. Drep flue.

6. Knus edderkoppen skikkelig, så du er sikker på at den er død.

5. Bruk som vifte mens du sitter i timelang kø på NAV.

4. Tegn morsomme figurer på den mens du venter i telefonen på NAV.

3. Legg den mellom din egen bak og skinnsofaen, så du slipper den ekle følelsen av å sitte fast når du skal reise deg.

2. Rull det sammen og lek at det er en kikkert. Gjerne sammen med din nevø.

1. Bruk det til å tenne i peisen når det er 30 minusgrader og du ikke har råd å betale strømregningen.

Også du som sa det var ubrukelig, Carlo.

Vel, det er et viktig poeng at vi ikke må la landet stoppe opp, og som sertifisert medieviter ser jeg på det som min oppgave å skrive noe ubetydelig nå. Prinsippielt. Vi skal ikke la noen ta fra oss vår sakløshet.

Meg selv på kunstutstilling i København. Såå verdensvant, gitt.


Om to uker flytter jeg til Tromsø for å bli blodseriøs student. Jeg mener det er viktig å prøve ut forskjellige livsstiler før man vet hva som passer seg best. Til nå har jeg prøvd å være bohem i Trondheim, eksentrisk i Australia og semi-student i Trondheim igjen. Føler at alle deler passet relativt ok, så nå får vi se hvordan jeg trives videre. Målet på sikt er iallefall å bli rik, uansett hvilken vei jeg måtte ende opp med å gå. Håper bare ikke det blir the road less taken. Ser for meg at det er fryktelig mye skog der. Hater mygg.

Oi, nå begynte Holly's World på E! Kan ikke gå glipp av det. Skikkelig hjerneføde.

Adios, amigos. Og Carlo.

- Kinoen på South Bank - Fordi det var gangavstand fra leiligheten min, billige kinobilletter, aircondition og 1-litersbeger med pepsimax til tre dollar.

- Lamingtons - Fordi det var 99% sukker og kanskje verdens beste kake.

- Ibis - Selv om de stjeler lunsjen ut av hendene dine, så er den så utrolig mye kulere enn måser.

- New Zealand Natural på South Bank, og sjokoladeisen deres hallo ismage.

- Tooheys Extra Dry. Verdens beste lager hallo ølmage.

- Toget til Gold Coast. Selv om det var konstante forsinkelser og aldri et ledig sete. Så lenge det tar meg med til verdens beste sted på under en time, er jeg fornøyd.

-  Tim Tams. Enough said. Hallo timtamsmage.

3. Karì Gislason, love of my life og verdens beste foreleser (og øvrige forelesere med en genuin lidenskap for faget sitt).

- At det er vanlig folkeskikk å brøle 'THANK YOU' til bussjåføren. Hvis du takker bussjåføren i Norge så kaster han deg av og anklager deg for å være full.

- Target, Valley Girl, Borders, Jay Jays, City Beach, alle apotek og egentlig butikker generelt. Alt blir så billig når det er oppgitt i dollar. Hallo tom bankkonto.

- Juicebaren på Queen Street. Åh, flu fighter, how I long for you.

- Kenguru.

- Queensland generelt.

- Og Syndey. Litt.

- Og selvfølgelig verdens fineste Silje'er (pluss et par som heter noe annet)

Tone Lise og meg i Australiarus (og litt tooheys extra dry..)

Ting jeg har vært flink til i dag, foreksempel:

- Sov nesten hele dagen

- Konsumert mange liter pepsimax

- Spist usannsynlig mye taco

- Oversett, og klart å la være å rydde, haugen med rot midt på gulvet mitt

- Lest færrest mulig sider på flest mulig timer

- Vært på butikken og kjøpt ting jeg ikke trenger

Multitalent, kalles det.

Forøvrig kan jeg fortelle at nabojentene har vært utrolig flinke til å fnise i hele dag. Og når jeg sier fnise så mener jeg brutal brøling og latter. Det kunne minne om de lydene russen lager når de har fem i promille og tar alibabaen på tivoli, noe som får meg til å tenke at nabomærrene kanskje er russ. Jeg er vel å merke ganske gammel, men er ikke russ såå 2008? Get over it, liksom.

Uansett. Grunnen til at jeg sov så lenge i dag, var fordi jeg satt våken hele natta for å lære meg origami. Origamikurs på the interwebs. Jeg når stadig nye høyder når det kommer til å være kul, merker jeg.

Jeg tar gjerne oppdrag, så hvis det er noen som kjenner behovet for tusen origamisvaner eller fotballdrakter for hele laget sitt, så må dere gjerne ta kontakt. Det er forresten slik at hvis man bretter tusen origamifugler så blir man magisk. Nihundreognittiåtte to go!

Nå merker jeg at jeg bare sitter og venter på at Paradise Hotel skal begynne. Men for guds skyld, det er jo parseremoni i dag!

Ps: har sjekket postkassen utallige ganger, men har enda ikke fått noe bursdagskort fra deg, CARLO!

Pliiis få bi fem år igjen?!

For å toppe det hele så skal tydeligvis bursdagen min bli overskygget av Norges MGP-fiasko. Fan-fucking-tastic.

Beste hilsen fra Silje. 22 år. Rynkefaen.

Besynderlig nok fikk jeg ingen nye venner den dagen. Men jeg fikk en del medlidende blikk da.

 



 Ble svært glad for det.

(Sorry Kim, meg jeg trenger nye sko).

For å glemme de vonde følelsene skal jeg drikke vin i morgen. Og litt for å feire Michaelsens gebursdag. Uansett er det morsomt å drikke vin. Bortsett fra hvis man mister ting. Eller, man mister jo all vett og forstand, men det er og litt av poenget. Men hvis man mister lommebok og undertøy, så er det ikke like gøy lenger.

Jeg liker forresten ikke rødvin, det smaker dritt. Liker bare hvitvin, mest for den er hvit og minner meg om melk.

Ååh, melk.

Skal du drikke vin, Carlo? Carlo drikker rødvin, den råtassen.

"Pass deg for bilen, Thea. Det e en LEIEBIIL hahaha"

"Hei, det e jo nån eg kjenn, eg må gå bort å sei hei"

"Åja, det va A1. Koffer e eg ikke meir gira?"

For jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ble det spor starstruck av å se A1, og jeg var blodseriøs fan da jeg var yngre. Ble mye mer starstruck av å se Are Kalvø, liksom. Ble faktisk mer starstruck av å se Grieg-hallen.

BILDE!

Gjør et ærlig forsøk på å se søt ut. (Photo: Thea Meidell McSjule)

Forøvrig kan jeg meddele at jeg ikke brukte paraplyen i det heletatt under mitt opphold i Bergen. Tror faktisk nedbørsmengden er kraftig overdrevet av befolkningen selv, for å hindre alle i å flytte dit. Det er en taktikk jeg selv utøver ofte når det kommer til mat. "Var egentlig en ganske kjip pizza, tror ikke du har så lyst å smake!".

BILDE!

Thea mestrer opgaven å se søt ut helt ypperlig. (Photo: Silje Von Sandstedt)

Du skulle blitt med til Bergen, Carlo <3