Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått til bursdagen og har ingenting å gråte for, men jeg må. Jeg vet ikke, jeg aner ikke hvorfor. Jeg tenker på mennesker i slummen når jeg skal finne en grunn, men det burde ikke være noe å gråte over. Jeg føler meg som en stor tåpe.

Help me, i dont feel ok.

Nå skal jeg prøve å kure kvalmen med en varm dusj og hjemmespa. Deretter blir det nok en del filmer og Friends-episoder, men det er jo også en del av vidunderkuren.

Måtte dere alle få en kjempefin og frisk uke♥♥

Mamma og pappa ble urolige for meg og tok meg med til len psykolog. Ikke at det hjalp noe, spesielt siden jeg ikke liker å fortelle om mine innerste tanker. Besøkene endte derfor mer eller mindre uten resultat.

Noen måneder seinere ble vennskapet med min aller aller beste venn bokstavelig talt lagt i grus. Nå snakker vi aldri til hverandre til tross for at vi går i samme klasse. En blanding av alt dette, gjorde at jeg fikk spisefortyrrelse.

Mange opplever press fra hjemmet sitt eller miljøet de bor i til å slanke seg. Mitt tips er, at dersom du har en spiseforstyrrelse eller er på god vei, burde du gå tilbake til begynnelsen og finne grunnen til at du fikk denne fortyrrelsen. Det gjorde jeg og nå er den historie, nesten ihvertfall.

Forresten fikk jeg publisert historien min på Junes blogg og lesertallet har fykt i været. Jeg synes derfor det er litt rart at ingen har kommentert. Det virker ikke helt logisk, liksom. Uansett, takk for at dere er innom♥

2-Umulig å tenke på noe annent
Sammenlign det med gutten du er forelsket i. Du tenker på ham hele tiden, hvordan du skal få ham til å legge merke til deg.. Samme med mat: hvor mange kalorier er det i denne eplebiten, hvor masse veier den, hvordan skal jeg lure unna middagen. Du får ikke med deg noe under timene, ergo; du lærer ingenting.

3-Magen rumler
Dette er noe av det flaueste jeg har opplevd. Du sitter i en time, det er helt stille mens læreren forklarer noe på tavla. Så begynner magen å rumle. Du får hundre blikk, folk begynner å le og spørre om du er sulten. "Eh, nei.. Det er sikkert bare.. fordøyelsen..." Den funker ikke. Og magen fortsetter den, så lenge du selv vil.


4-Familien mister tillit til deg
En dag blir du dratt med til legen fordi mamma synes du spiser for lite. Der får du diagnosen anorexia eller bulimi. Det neste som skjer er at du blir tvangsforet, er under oppsyn 24/7 og foreldrene dine må ta fri fra jobben for å passe på deg(i verste tilfelle).

5-Du mister det sosiale livet
Hvordan skal jeg la vær å spise uten at vennene mine legger merke til det? Vel, dropper å være sammen med de. Mitt sosiale liv går i minus, foreldrene mine maser på meg, tvinger meg til å være sammen med noen om kveldene. Tro meg, du vil ikke miste det sosiale livet ditt.

6-Kroppen blir ødelagt
Kroppen trenger mat, spesialt når den vokser. Får ikke kroppen nok mat, tærer det på skjelettet og du kan få beinskjørhet, for å ikke glemme at du kan dø mangemange år for tidlig pga underernæring.

Sulting er ikke sunt for noen. Det finnes bedre metoder å gå ned i vekt på hvis du føler du må. Trening og sunn mat er den eneste løsningen, ikke gå på noen såkalte "vidunderkurer". Det går du raskt opp og rast ned igjen, og jojo-slanking gjør at du går opp i vekt.

Bilder: We heart it

I`m tired, fat and ugly. Are there any reason for me to live? The only reason is my little sister. I love her over everything in the whole world. She makes me smile and laught. She makes my day, and that`s why I love her so much.

Today is the international holocaustday.The day are going to remind us of about Hitler and his stupid ideas to exterminate all jews in the world, about the day when soldiers from Russia came to the most known extermination camp, Auschwitz, in Polen. They released a lot of jews. Arkivet, a place here where I live, organized a day for all 9th graders and told us about how it was to live under second world war, especially as a jew. It`s terrible to think about, but it`s so important to know.

At the end of the day, we watched a movie called Freedom Writers. If you haven`t seen it, you have to. It`s a beautiful story about how a group of coloured gangsters became excellent students only with help from a white teacher, based on a true story. It`s about how a class with unrespected students who live in a dangerous neighborhoods fall in love with a talented, white teacher. I`ve seen the movie twice, and I colud watch it a hundred more.

Anyway, I won`t recognise this. It`s like hell, seriously. Think about all the consequenses before you start dieting in souch a young age. If you have started you won`t be able to stop it. Trust me; know what I`m talking about.

Promise me you won`t do this. You`ll regret it.

There are only one way to a healty and nice body; exercising and eat healty food.

SO FROM NOW OFF I`M EATING HEALTY AND 3 TIMES A DAY. I DON`T WANT ANOREXIA AND YOU DON`T WANT IT. TRUST ME, I`VE BEEN IN THE MIDDLE OFF IT.

Derimot blogger jeg for å få kommentarer. Dette har jeg skrevet før i et tidligere innlegg. Jeg trenger å vite at noen faktisk leser det jeg skriver og reflekterer litt over det. Der lyver statistikken. Den kan si at det har vært 15 eller 200 inne, men det er jo ikke garantert at alle eller noen av disse leser innleggene mine. Poenget mitt er at jeg trenger å vite at noen gidder å ta seg to minutter til å lese et innlegg, hvis ikke er det jo ikke noe poeng i å drive denne bloggen. Jeg mener; kommenterer du er jo det er tegn på at du har lest innlegget.

En enkel kommentar som Det går bra til slutt eller Vær sterk kan gjøre dagen min 100 ganger bedre. Hver gang jeg logger inn på blogg.no, har jeg hjertet i halsen for å se om noen har kommentert. Har noen gjort det, leser jeg gjennom kommentaren nøye flere ganger. Har ingen det, sjekker jeg alltid statistikken. Har 15 vært her og ikke kommentert, betyr det da at de ikke liker bloggen min, eller betyr det bare at de ikke gidder kommentere?

Sånne ting får meg til å lure på om jeg egentlig har bruk for denne bloggen siden jeg egentlig laget den for å få tilbakemeldinger. 

PS: det er selvfølgelig lov å være anonym!

Mens jeg stod der under himmelen full av fyrverkeri, oppdaget jeg at jeg følte meg lykkelig. Som om alle problemer, kalorier og forstyrrelser var ute av hodet mitt. et øyeblikk var faktisk bloggen også ute av hodet, men jeg komfort på at jeg faktisk burde skrive dette innlegget på bloggen, et hyggelig og opptimistisk innlegg midt oppi alle de andre negative. Jeg har ikke følt meg så lykkelig på lenge, og den følelsen var helt fantastisk.

Jeg er 14 år, snart 15. Går altså i 9. klasse.

Jeg bor IKKE i Beiarn, vil bare at ingen skal gjenkjenne meg så derfor tok jeg et sted langt ute i ingelmannsland.

Jeg....

Hva mer kan jeg egentlig skrive, annet enn dette?

Og til Karoline som går i 6. klasse på en eller annen skole i Beiarn går jeg ut i fra, så går ikke jeg på samme skole som deg.

LILLESØSTRA MI PÅ 6 FIKK KAMERA OG BROREN MIN PÅ 10 FIKK PC!  Skjønner dere hvorfor jeg er skuffa?! Jeg fikk ikke pc før jeg var 13 og da hadde jeg lnsket meg det i to år. Kamera fikk jeg da jeg var 12, dobbelt så gammel som lillesøstra mi. Jeg er virkelig skuffa, ikke bare over gavene, men hele dagen.

1: vi var hos mormor og morfar

2: jeg hadde ikke julestemning i det hele tatt

3: jeg hater torsk og ser ikke noe julete ved det

4:jeg fikk ikke der jeg ønsket meg mest

5:småsøsknene mine fikk finere gaver enn meg

Missforstå meg rett; jeg er kjempeglad for de gavene jeg har fått og jeg fikk masse annet jeg ønsket meg, men bunadsølv i stedet for det jeg ønsket meg mest. Mamma påstår at hun sa jeg kom til å få bunadsølv i stedet for annet jeg ønsket meg da jeg fortalte henne at jeg ønsket meg bunad. Ok, bunadsølv er dyrt, men det er jo en del av bunaden derfor synes jeg det burde være inkludert ikke erstatte andre gaver.

Ok, jeg er ferdig med å klage nå. Tenkte forresten å skrive et innlegg om hvordan det er å feire jul meg skilte foreldre.

PS: pcen broren min fikk var riktig nok mammas gamle jobb-pc, men en pc er en pc uansett mener jeg.

4 mandariner (100 kcal)

Nudler med kylling og grønnsaker (97 kcal)

2 kopper grønn te ( ca 2 kcal) 

Totalt 199 kcal

Det var jo praktisk talt så nærme jeg kan komme 200, men jeg er veldig fornøyd. Spiste noen NonStop og en seigmann da vi pyntet pepperkakehuset, men siden jeg spiser så mye mindre enn før og fin 5+ (!)  på norsktentamen, syntes jeg at jeg fortjente det.

Stjerner:

Trent i 75 min, gått til og fra skolen x2, spise under 200 kalorier, drikke 1,5 l vann.

Totalt 10 stjerner

Gikk akkurat der også, jo. Har som mål å få 10 stjerner hver dag. Har forresten funnet ut at jeg må forbrenne 531 kalorier mer enn jeg spiser hver dag for å veie 40 kg 22. Juni 2011. Det er da sommerferien begynner, og jeg SKAL være bikiniklar!

Uansett, gårsdagens inntak bestod bare av julekaker og muffins i store mengder, en skive og litt nudler med kylling og grønnsaker. Tror jeg har brytt alle de reglene jeg ikke skulle bryte i stjernetabellen. I tillegg trente jeg ingenting. Eneste positive var at jeg drakk 3 kopper te, 5 kopper te tilsammen. MEN, dagen idag skal bli SÅ mye bedre!

Think thin, be thin, stay thin. 

Tirsdag:
300 kcal

Onsdag:
200 kcal

Torsdag:
200 kcal

Fredag:
200 kcal

Lørdag:
400 kcal

Søndag:
400 kcal

Inntak i dag:

Havregrøt (156 kcal)

2 mandariner (50 kcal)

Suppe (75 kcal)

Totalt 281 kalorier

Stjerner:

Trente i en time, spise under 300 kcal, ikke brød, godteri ol, tre kopper grønn te, gått hjem (og til) skolen, drikke over 1,5 liter vann.

Totalt 13 stjerner

Klarte det idag, den første dagen, og det ser veldig bra ut så langt! Får bare håpe det fortsetter sånn.

 Har som mål å få minst 10 stjerner hver dag, så får vi se hvordan det går. Ønsk meg lykke til?