Ellers er det travelt med skole, jobb og lille ville pirat. Livet er herlig, travelt og moro. Kroppen er til tider stiv og støl, men så lenge jeg får strekt den ut et par ganger i uka, så holder den vel noen år til ;)

Det er deilig med hverdager og deilig med helg, aller best liker jeg de dagene man virkelig kjenner at man er i livet, kjenner på takknemligheten for at huset er rotete, fordi man har noen å rydde etter, istedet for å kjefte på samboerne fordi de roter.. ser glasset som halvfullt istedet for halvtomt. Men noen dager ser man ikke glasset en gang, og det er på disse dagene man må hente frem de dagene man er rusa på livet!

Er du i en bølgedal; sving deg opp og hopp, eller legg deg og vent til det går over, det funker også!

Lago Atitlan

Fiffig. Jeg er ganske så enig i de aller fleste og jeg har skrevet om flere av dem. Hva gjør deg lykkelig, vet du av måter å bli lykkeligere på, så gjør dem ofte.

Vær takknemlig,

gled deg over små saker,

Drit i hva andre mener,

være snill mot andre, smil,

mediter,

tren kroppen,

sett deg mål,

lag strategier,

ha som utgangspunkt at du kan lære noe fra alle og når som helst..

Jeg er lykkeligst når ungen og familien er mette, slapper av og nyter livet. Jeg er også lykkelig når jeg planlegger reiser, leser god litteratur om spennende tema,når jeg legger meg tidlig og vet at jeg antagelig får en time ekstra søvn, jeg er lykkelig når jeg baker, jeg er lykkelig når jeg spiser sjokolade, når jeg nettopp har trent (for det har jeg lært å elske-det tok tid altså, for jeg er en sofasliter de luxe). Jeg er ganske lykkelig når jeg går til jobb og lytter på Radioresepsjonen-de ler jeg meg skakk av!

Jeg er lykkelig når jeg hører datteren min le, når jeg hører bølgeskvulp og når jeg ser soloppganger og solnedganger. Jeg er lykkelig når jeg er på hytta og når jeg står i dusjen.

Jeg kan skape frem herlige minner når som helst og smile høyt for meg selv!

I vår lokale Byavis i går kunne man lese om Ida som på tre år hadde fullført 2 bach.grader og var godt i gang med en master, snakket tre fremmedspråk flytende, og remjobb i FN venter på henne. Hun mente at hun ikke var et skolelys og nerd på noe vis, men at hun var flink til å sette seg mål og drømmer. Hun jobbet aktivt for å¨nå målene sine og satte seg frister og jobbet aktivt gjennom hele skolegangen. Hun hadde også fritidsverv som leder i ANSA osv i tillegg!

Et av poengene hennes var å rekke opp hånda, ikke tenk at du driter deg ut eller noe, bare rekk opp hånda og spør og svar ivei. BAre på dden måten lærer man jo om det man tror er rett eller ei.

Hun satte seg små mål i løpe av en studiedag, korte arbedispauser og hun skilte tydelig på jobb og fritid, hun satt ikke å sjekket facebook hver halvtime for å si det sånn, men jobbet når hun skulle jobbe og slappet av med venner når hun hadde satt av tid til dette. Hun påsto at hun traff venner hver dag og at hun ogte var ute å shoppet og jenta er heller ingen grå mus, men en vakker ung kvinne med rød lebestift. Hun er min ny helt, helt klart!

Om hun greier alt dette, så skal vel jammen meg jeg klare mastergraden min på deltid Kanskje vi blir ferdig samtidig? :)

Ergo blir poenget; sett deg hårete mål (som min sjef pleier å si) og gjennomfør! Du kan klare alt du vil!

Her er linken til tjeien: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=5456&temaid=1

Jeg rekker å pusle litt med piraten før vi går i barnehagen, jeg rekker å jobbe nok før jeg går hjem igjen. Jeg rekker å bake boller om jeg ønsker det, jeg rekker å lage middag og kanskje også trening. I helgene rekker vi over litt mer. jeg har det ikke travelt jeg, selv om det kanskje føles slik innimellom.

Jeg har forståelse for hva folk kalles tidsklemma. De har kanskje lang vei til jobb, de har flere barn som driver med mye på ettermiddagene og de har kanskje fylt opp helgene med sosiale forekomster. Jeg tenker at det blir litt til hva man gjør det til selv.

Selv så studerer jeg på deltid på en mastergrad, det tar litt tid, men er noe jeg og familien har blitt enige om at kan ta litt tid akkurat nå. Men det er lov å skippe trening for familie-kveld, det er lov å diskutere med barna om det kanskje holder med en idrett på kveldstid, det er lov å fortelle slekt og venner at denne helgen skal vi bare være til.

Det er lov å senke lista, vi trenger ikke å være både superspreke, kakebakende, sunne middagslagende, stressmennesker. Det er lov å spise kjøpepizza om man liker det en dag. Det er lov å slurve med renholdet og det er lov å bruke tiden til å klø seg i hodet en hel kveld.

Ta tilbake tiden din. Sett deg i godstolen din og les oppbyggelig litteratur eller ta en samtale med deg selv i skogen og hør om du får svar.

og forresten ønsker jeg meg vaskehjelp, for tiden min er for dyrebar til å skure gulv :) jeg vil hoppe i søledammene og legge puslespill i stedet..

Sjekk gjerne min andre blogg på lovelivenow.wordpress.com

Jeg har skjønt såpass, at t-skjorter til 29.90 er litt for billig til at alle i leverandørkjeden får den lønna og arbeidsforhold de burde ha. Tekstilbransjen stort sett overalt setter vekk produksjonen sin til fattigere steder som India, Dhaka,  Bangladesh og på den kinesiske landsbygda.

Når en skjorte koster 29 kroner, hvor mange av disse ørene tror dere da er merket og går rett til syersken? Ikke vet jeg, men antaglig ikke stort.

Sjekk denne linken om arbeidsforhold i H&M og Kappahl fra 2002.

Fra 2006 frikjennes H&M, mens feks Diesel og Versace henges ut.

Her er en rapport fra etisk handel, gjort før jul 2011, den viser liten bedring og både H&M og Kappahl er ute i hardt vær igjen.

Dette er jo gammelt nytt, men jeg trenger iallefall en oppfriskning. Jeg blir litt kvalm av kleskapet mitt, som stort sett viser til billige og faktisk uetiske merker. Jeg lover å bruke disse klærne til de blir slitte og deretter resirkulere dem, for om ikke, er det iallfall waste tenker jeg. Respektløst av meg å kaste de gamle klærne, når de er fullt brukbare, bare for at jeg skal få kjøpt meg nye som er etiske riktig, det går jo ikke an. (og jeg må jo også gå uten klær et par dager og det sømmer seg ikke-.- oooh love the ordspill på sømme..hihii)

Jeg lover (og sverger og ti fingre i hjertet og halsen og overalt) å fra nå av handle klær jeg vet hvor er sydd og som er sydd av flinke hender som er fornøyde, med stoffer som ikke sliter like mye på miljøet som vanlig bomull feks gjør. Anslag tyder på at mellom 25 og 50 % av det totale forbruket av insektsmidler i verden, brukes i bomullproduksjonen. I tillegg opptar bomullsdyrkingen store landbruksarealer og krever mye ferskvann som kunne vært brukt til drikkevann.

Her er link til Oikos, som tegner og forklarer hvorfor vi bør velge noe annet enn vanlig bomull når vi kjøper klær

Her er link til Etikken, en etisk korrekt butikk her i Trondheim som både har fairtrade og økomat, økoklær og alt annet i øko. Til og med nettbutikk :) You go girls!

Her skulle det kommet mange fine bilder av vår vakre jordklode, men det gikk ikke nå gitt.. Her er link til Friends of fairtrade..

Sånn, da har iallefall ikke jeg noen unnskyldning for å handle etisk ukorrekte klær og mat for den saks skyld.

Ha en snasen kveld med rettferdige sokker og fairtrade-genser på :)

Jeg synes det er utrolig trist at vi forbruker mer av verden nå enn noen gang og aldri har vel godene vært mer skjeivfordelt. Vi bittesmå rikinger har alt for mye av alt og tillegg har vi såpass liten respekt at vi tyter over som noen fleskberg.. Hvor vulgært er det ikke at vi som har tilgang på mest informasjon, har råd til personlige trenere og kan kjøpe akkurat det vi har lyst på, også er tjukke som få?

Til sammenligning vet jeg av familier i Tanzania som lever over på 300 kroner i måneden og det gjelder hele familier.. De sulter, men er langt i fra de fattigste i verden. De har en jobb, de har et lite hus med tak, de lever livene sine så godt de bare kan.

Så har du alle flyktningene, alle som blir voldtatt på tur hjem fra brønnen eller på flukt, de som ser sine mødre bli skutt ned foran øynene sine, de som allerede ved fødsel har HIV. Disse kommer ALDRI til å kunne leve som oss, aldri!

Det er opp til oss rikinger å styre denne skakkjørte skuta kalt jorda i rett retning og vi er ikke på vei dit nå, bare så det er sagt. Regnskogen blir hugd ned selv om det er laget lover og regler for å unngå det. Fabrikker forurenser masse, og mye mer enn tillatte grenser, hvorfor? Jo fordi de kan, de betaler noen for å se en annen vei og vips, så har vi en tømmerfabrikk i regnskogen og en opiumsfabrikk ute på landsbygda i Afghanistan.

Matproduksjonen er jo også helt på jordet og ikke minst på feil jordet...feks stakkars lillebror Mexico som produserer soyabønder i stor skala for import til USA, slik at kyrne i USA skal få spist seg opp litt raskere enn om de spiste gress, så de kan slaktes raskere og the big guys kan tjene enda mer..

Kyllinger som lever på kraftfor produsert av soya som er plantet i nedhugd regnskog, slik at de blir boilere og vokser seg feite på 30 dager i et mørkt rom før de (ofte) uforsvarlig drepes og selges til oss helsebevisste nordmenn..

MEN DET ER HÅP!

For hva kan vi gjøre med alt dette, lille oss?

Jo, som land kan vi nok sette krav og ofte blir det sikkert gjort også, men politikken kommer i veien. Så det er kanskje ikke hele veien å gå.

MEN vi som privatpersoner må lære våre barn og etikk, hva som er rett og hva som er galt og hva som er fryktelig galt. Vi må lære ungene våre at verden er diger, og den er full av løsninger på både kreftgåter og andre gåter, vi kan finne svaret på det meste om vi bruker ressursene på rett måte.

Denne jorda vår må vi jo bare bli flinkere til å passe på, det kan gå bare en vei og det er fremover. Så marsj ut å redd verden!

Men hvem kan vel sitte slik å dagdrømme når man har en liv her hjemme som ikke stopper opp og venter på at mor skal komme tilbake fra tur :)

The Ark: It Takes A Fool To Remain Sane

Her skulle det egentlig ha ligget "The homecomer" av samme band, men den fant jeg ikke. Så da så!

Heldigvis har jeg reist masse allerede, jeg kunne nok fylt noen notisbøker med minner og det har jeg også gjort. Jeg har lekt med indianerunger i Guatemala, jeg har vært på charterreise som 6åring til Sydens land, jeg har bodd på en sydhavsøy og hatt solnedgangen rett utenfor balkongen, jeg har omtrent reist til jordas ende i leting etter den perfekte stranda, jeg har  bodd hos min kjære cowboyfamilie i Montana i USA, jeg har gått langs den kinesike mur og drukket verdens beste kakao i den forbudte by, tro det eller ei. Jeg har rafta ned Zamzbezielva.

Jeg har sett varme kilder på Island og gått i Atlasfjellene i Marokko. Jeg har drukket vin fra termos på restaurant i Tunisia og ikke minst sett ørten solnedganger fra terrassen på hytta på Hitra. Den solnedgangen er nok omtrent den fineste!

Jeg har fotografert sovende løver i Kenya og hatt en cheetah gående i campen ei natt. Jeg har sovet i telt på Ngorongoro-krateret og fått en kjeks revet ut av hendene mine av en rovfugl i Serengeti.

Jeg har vært uteå brust med fjærene en god del, men fremdeles ikke nok. Jeg ønsker å kjenne til den beste butikken for yak-melk i Ulaan Batoor, jeg ønsker å kjenne til den beste skredderen i Bangkok. Jeg vil vite hvor du får kjøpt billigst tøfler i Timbuktu osv. Verden ligger jo for våre føtter, vi må bare bli kjent med den. Det er opp til oss!

Jeg har også begynt å handle Co2-kvoter for min reising. Håper de kommer godt med.

Tårnet i Santa Theresa, Sardinia

Jordhytter i Tanzania

Tuva i Marokko

Dusjen min på Bali

Strandkanten på Gili Air, Indonesia


Samme øy i Indonesia

Lago Atitlan, Guatemala

Gullfossen på Island


Tianamen square, Beijing

En trøtt løve i Kenya

Solnedgangen fra balkongen vår på Zanzibar

Tanjung Aan på Lombok, Indonesia


samme strand

Rafting på Zambezi, Zambia (Tuva er nest bakerst på bakraden)

Strand på Zanzibar

So what, Tuva har reist, hva er poenget med innlegget? Jo, jeg håper å få reist mye mer og ikke minst lære min vakre 2åring om livet utenfor Trondheim og Norge og at også hun lærer å reise med vennlighet og glede og at hun ikke blir redd noe som helst og etterhvert blir den nye Erik Solheim ;)