8.Det eneste unntaket er hvis den mest forkjølte personen i bussen allerede sitter der og nyser og snyter og hoster uten noen form for beskyttelse for andre.

7. For å spare ressurser skal de innom alle kriker og kroker på veien slik at turen for de som allerede har for lang tur, blir enda mye lengre.

6. 55 minutter på ristende buss innom alle kriker og kroker uten toalett, setter selv den mest prostatafrie selskapsblæren på knallharde prøver etter en kveld på kro.

5.  Spesielt når du vet direkteruta går unna på 30 minutter

4. Billettprisen for to er 184 kroner fram og tilbake på jobben.

3. Vi kan kjøre bil for 50 kroner pluss 15 i bompenger og 80 i parkering.

2. Kundetelefonen på Tide 05505 er bare et nummer, den er ikke betjent. I hvert fall ikke når jeg ringer.

1. Ruteoppføringene er omtrentlige og bussen kommer ofte før den skal uten at sjåføren bryr seg om det. Står du midt ute i villmarken med to timer til neste buss er det surt hvis bussen fra Tide kom fire minutter før den skulle. Spesielt hvis du mistet to viktige møter på grunn av at du stolte på at Tide faktisk leverte en vare du kunne stole på. 

1. Brann tapte 3-1 for middelmådige Sandefjord i seriepremieren.

2. Brann fikk sin første mulighet på stillingen 0-3 i det 81. minutt

3. Gjennom den fantastiske oppfinnelsen TV2Sumo har jeg sett hele eller deler av alle kampene i den første serierunden og ikke en gang Odd som tapte 3-0 i Stavanger, fremstår som i nærheten så dårlig som Brann. Brann er i dag Tippeligaens desidert dårligste lag.

4. Brann har Tippeligaens dårligste forsvar. Bjørn Dahl og Bjørnar Holmvik virret rundt som to surrehoder og den ene av de to islendingene i midten var enda svakere.

5. Foran dem sto Tippeligaens i særdeleshet svakeste sentrale midtbane. Ingen er engang i nærheten av et så svakt nivå. Tacklingsvake, bakoverspillende, kreativitetsfattige, gjennombruddslate, lite aggressive.

6. Foran der igjen sto Tippeligaens dårligste angrep. Se punkt 3.

7. Branns nye trener er kanskje ikke dårligst i Tippeligaen, men det som er helt klart er at han ikke har fått spillerne til å forstå et eneste ord av hva han ønsker av dem. Kommunikasjonssvikten er total og det gir seg uttrykk i kollektiv utrygghet som igjen kan sees gjennom spillernes kroppspråk seg i mellom. Kjefting og smelling på hverandre.

8. Branns nye trener ser heller ikke hvem han bør bytte ut på et fallende lag. Huseklepp var ikke god, men det var ikke han som var hovedproblemet på Komplett fiasko.no stadion. Laget ble ikke bedre fordi Huseklepp gikk ut. Spesielt ikke når Steinar Nilsen visste at han snart måtte ta ut en annen angriper i Petter Vaagan Moen som ikke ville holde mer enn 60 minutter.

9. Det kanskje aller verste er at det ikke er mange i det skadde gamlehjemmet som kalles Branns tropp som helt åpenbart forsterker det laget som spilte mandag kveld.

10. I de neste rundene møter Brann Stabæk (h), Rosenborg (b) Enga (h) og Tromsø (b)

Og nå lurer du kanskje på hva som på noen måte kan sees på som positivt etter 1-3 mot Sandefjord der seriemestrene fra to sesonger tilbake dummet seg loddrett ut?

Jo - at ingen har ansatt Mons Ivar Mjelde ennå og at han derfor kan ta over igjen på kort varsel. Om nødvendig allerede før Stabæk-kampen. 

 

Muligens kan det komme like mange på Briskebyen mot Hamkam, men sannheten er at dette laget hadde fortjent denne oppslutningen hver eneste gang de har hjemmekamp i Bergen.

I går tok de i hvert fall vare på muligheten det var å vise seg fram og jeg tror ikke jeg blir den eneste som i løpet av sesongen er spent på hvordan det går med løvene og de artige spillertypene de hadde.

Løv-Ham har de siste årene omtrent ledet Adecco-ligaen ved halvspilt og så ikke tatt ett poeng om høsten.

- Du vet, vi må selge i vinduet, mens andre kjøper. Vi går på jobb fra 7-15 og så trener vi, mens vi spiller mot profesjonelle.

Sier sympatiske Trond Amundsen som trener Løv-Ham. I fjor hadde de bare 13 mann i stallen om høsten.

- Det er synd. Vi hadde ikke trengt mer enn 3-4 millioner til for å kunne profesjonalisert klubben.

Så her er mitt råd til sportsdirektør Bjørn Dahl som vil satse på andre idretter inn i Brann. Håndball, ishockey og basketball.

Glem det. Bruk heller penger på å profesjonalisere Løv-Ham med det gode arbeidet som gjøres der ute og få opsjoner på spillerne de aler opp. 

En forbløffet Steinar Nilsen sa i går at Mats Cato Moldskred spilte som om han spilte på Barcelona.

Det satt 16 åringer på benken som er like lovende og den sommeren de blomstrer blir de solgt til Sandefjord og Aalesund og Start.

Forskjellen mellom Brann og Løv-Ham ble tydeligist på bildet over. David Nielsens viktigste bidrag var to stygge albuer som gjorde at banens kanskje nest beste, Løv Hams Kristian Vange, måtte tråkle sammen store deler av overleppen etterpå.

Løvene spilte seg inn i våre hjerter.

Men sangen: "Her kommer løvene" må de gjøre noe med.

Dette var situasjonen: Brann kjøpte i fjor Esbjergs spiss, Njogu Demba-Nyrén, for 9.5 millioner kroner. De lovet ham over tre millioner kroner i grunnlønn i fire år, nesten fire millioner om han lykkes.

http://www.nettavisen.no/innenriks/ibergen/article2514305.ece

Etter at gambieren hadde spilt to kamper ble det klart at dette var det største bomkjøpet på denne siden av

Vidar Riseth til Lillestrøm. Ikke bare var Demba helt ubrukelig på banen i forhold til måten Brann spilte fotball på. I tillegg lammet han Branns økonomi pga. kostnadene han ville påført klubben de neste fire årene.

Så - ut av det blå - kommer forslaget fra Odense Ballklubb i Danmark. Dere tar David Nielsen ut av lønningslistene våre, så skal vi ta Demba fra dere og i tillegg skal vi betale det han koster, mens dere får Nielsen gratis bare vi blir kvitt ham.

Utrolig nok hadde to klubber med to helt forskjellige ståsteder og to helt forskjellige måter å tenke fotball på, funnet fram til en vinn -vinn situasjon som gjør at de smiler like bredt i Odense i dag som de gjør i Bergen. Det er - kort og godt - en deal made in heaven.

Det som er det mest utrolige er at jeg tror de vil begge være strålende fornøyd med avtalen om noen år. Demba har tidligere vist at han kan terrorisere danske forsvar som hengende spiss, pga sin teknikk, evne til å holde på ballen og brukbare skudd. Det passet bare ikke inn i Tippeligaens tut og kjør med fokus på rakse overganger og angrep når motstanderen er i ubalanse. Hvis de noen gang hadde vært i ubalanse, kom de i hvert fall i balanse før Demba hadde trikset seg ferdig og kanskje gått bakover før han mistet ballen på midtbanen til motstandere i ekstremt kontringsmodus.

Vi husker hvordan Mjeldes hår ble gråere og gråere etter hvert som vårsesongen skred fram og ingenting skjedde på topp. Enda verre. Kjøpet av Demba tvang fram salget av Helstad. Thorstein Helstad var på slutten av sin kontrakt og skulle il forhandlingsbordet når som helst. At Erik Huseklepps lønn ikke var tre millioner, men halvannen pluss sign-on fee ville Helstad forstått. Men idet en hadde betalt nesten fire millioner for en spiss som ikke scoret mål; hvor mye ville da Heltad forlangt: Fem, seks, syv? Brann måtte kvitte seg med Helstad fordi de hadde sprengt lønnsskalaen på middelmådigheter.

Roald Bruun-Hanssen hadde aldri noe valg med tanke på Helstad. Han var sjeleglad og fortjener ros for at han klarte å få 16 millioner for mannen de kort etter måtte ha gitt vekk gratis.

Hanstveit forsvant.

Det er flere grunner til at det var dumt. Erlend Hanstveit er kanskje ikke moden for venstrebackplassen på landslaget denne uken, men det er heller ingen tvil om at han holder god Tippeliga-standard. Nå må Brann ut for å kjøpe en ny mann som kan bli dyr. Hanstveit ville vært mindre begavet om han ikke tok seg tid til å utforske alle muligheter for et utenlandsk proffeventyr på karrierens siste fem år. 

Erlend Hanstveit har gjennom over ti år vært en figur som bare har tilført Sportsklubben positive vibrasjoner. Selv da han røk i tottene på treneren (Mjelde) måtte folk le av det. At han er en av få lokale igjen er nok en faktor som gjør ham dyrekjøpt.

For liksom å demonstrere ytterligere sin umusikalitet i forhold til det å trene Bergens stolthet, går treneren ut og ønsker David Nielsen. Den danske skurken kan altså spasere ut av retten der han hårfint unnslapp å måtte sitte i fengsel. I stedet skal han bukkes inn stadionportene for at Brann skal klare å kvitte seg med bomkjøpet Demba-Nyren. Hvem er den neste han skal "knekke de tynne kritthvite beina under" - Huseklepp passer beskrivelsen perfekt

Signaleffekten til det bergenske publikum ved å hente inn nok et vrakgods til Bergen er katastrofal. Er den kriminelle dansken noe Brann ønsker å assosiere seg med.

Alle skal ha en læretid. Også Steinar Nielsen, men noen må snart hviske ham noen velmente ord om hva klubben er og står for. Seriestarten er mindre enn tre måneder unna.  Når de første tapene begynner å piske opp stemningen kan det være godt å stå på god fot med trollet. Det gjør han ikke ved å hente flere  has beens til Bergen. 

De har Brann nok av.

Det kan han bare glemme. Her er det Erlend Hanstveit som sitter med alle kortene i form av å være Bosman-spiller.

Å få tak i en 27 år gammel Bosman som har prestert jevnt i Tippeligaen er så interessant at det for spilleren er jevngodt med å vinne i Lotto.

Sist vi så det i Bergen var da Erik Huseklepp skulle ha ny kontrakt.

De mest hjernedøde av journalistene skriver til stadighet at Erik Huseklepp hever over tre millioner i lønn i året. Det er selvsagt tøv. Brann fikk Huseklepp grisebillig og de betaler ikke mer i lønn enn de må forvente. Huseklepps kontrakt som er på ca. 10,5 millioner inkluderer sign on fee og lønn. Sign on er det spilleren som er Bosman - altså klubbløs - kan ta for seg selv. I tillegg kommer lønnen.

Brann fikk Huseklepp for la oss si seks millioner. Latterlig billig med tanke på at Tromsø vil ha 10-15 millioner for Morten Moldskred. I tillegg betaler de resten, ( 10,5 - 6 =) 4,5 mill i lønn over tre år. Huseklepp har derfor 1.5 millioner i lønn fra Brann i året, men han får gjennosnittlig et sted mellom 3 og 3,5 millioner i løpet av de tre årene konrakten med Brann varer.

Erlend Hanstveit har fått finanskrisen i trynet, i tillegg er ikke en forsvarer like mye verd som en angriper.

Men at han bør få like mye som Huseklepp fikk av Brann, er hevet over tvil og om han ikke får det av Brann så vil andre klubber betale det for ham.

Skal Brann igjen kunne utfordre teten i Tippeligaen må de ha en stall som i realiteten gir dobbel dekning på alle plasser. Det er ikke lett å se andre alternativer på venstre back plass i dag enn Bjørnar Holmvik. Det betyr at Brann må enten beholde Erlend Hanstveit eller kjøpe ny venstre back. Det kan bli fryktelig dyrt.

Skal Steinar Nilsen bryske seg opp i Bergen bør han finne en annen enn Erlend Hanstveit å øve seg på.

Erlend sitter utmerket i vissheten om han får et sted mellom 3,5 og 2,5 millioner hvert av de neste tre årene for å spille fotball. Hvis en utenlandsk klubb skulle lande fra himmelen,  blir det Viking-Lotto tall. Og det vil han vente lengst mulig på. 

Ønsker Brann Erlend Hanstveit kan de få det i morgen hvis budet er godt nok. Men det koster nok 9-10 millioner.

Omtrent det samme som Steinar Nilsen har.

Det gjenstår å se hvem som vil være verdt pengene, med Erlend Hanstveit vet vi i hvert fall hva vi får. 

Hvis mange nok unnlater å bytte ut bilen i år på grunn av frykt for finanskrise så vil finanskrisen komme. 

Hvis mange nok unnlater å modernisere huset, bygge hytte, kjøpe seilbåt på grunn av frykt for finanskrisen så vil finanskrisen komme. Og det som er vanskeligst å forstå er dette: Hvordan kunne dette skje så foreferdelig fort? Hvordan kunne vi gå fra de lyseste utsikter til de dystreste spådommer på noen måneder?

Det viser bare at det  vanskeligste en kan drive å spå om, er framtiden, som det så treffende heter.

Noen hevder de så tegnene på veggen. Når en enebolig med råtten kledning på Sotra koster like mye som en leilighet på Manhatten er noe fryktelig galt.

Når eiendomsmeglere er lønnsledende og lar seg avbilde i avisene sammen med de fine bilene sine, og reklamerer med at "her hos oss må du gi mest for huset ditt", vet du at ett eller annet er i ferd med å snu snart.

Da vet du at det ikke er lenge før likesinnede må ta de fine bilene sine og gå til bilforhandlere og prøve å bytte inn i billge og eldre biler for å få råd til avdragene sine med mellomleggene.

Men nå skal regjeringen redde oss alle med krisepakker. For å holde hjulene i gang skal skole, veier, kirkebygg og svømmebasseng bygges og repareres. 

Men hva hjelper egentlig det. Halvparten av de som jobber i dette landet er allerede betalt av det offentlige.

Noe av det en kunne forvente når tidene forverres er at folk vil brette opp ermene og stå på mer enn før, mens de antyder at de kanskje ikke trenger lønnsøkning i dette oppgjøret. Alt for å få skuten på rett kjøl.

Nei, vi responderer på krisen med å gå inn i valutamarkedet. Her sitter folk med fem pc´er og spiller på yen eller Euro eller kroner. Her kjøpes det og shortes til den store gullmedalje. Hva som helst for å kunne tjene penger uten å måtte jobbe for dem. For det er blitt umoderne, nesten vulgert. Det er noe polakker og andre mindre heldige gjør. 

Vi har nok med å møte opp på foretak som inntil nå har gjort det strålende fordi vi lever på den grønne gren. 

Om bare en god ting kommer ut av finanskrisen så er det å håpe at det er evnen til å være stolt av og å respektere hardt og smart arbeid for å oppnå resultater.

Da har krisen ikke vært forgjeves. I ettertid tror jeg vi vil prise krisen fordi den fikk oss til å justere virkeligheten vår noen hakk tilbake i retning realisme, reelle verdier og innsats. Smarte folk kommer til å gjøre det godt i den oppturen som starter så snart bunnen er nådd.

Dette kan om kort tid være en glimrende anledning for førstegangskjøpere i boligmarkedet. Så får de som har blødd og de som nesten blødde lære til neste gang:

De´itjno som kjæm tå sæ sjøl, sa Vømmøl.

Takk for det gamle og et riktig godt nytt år til alle våre lesere fra hele redaksjonen i iBergen.no. 

Tromsø - laget som Nilsen ledet til bronse vant kun tre kamper på skikkelig gress denne sesongen. Den første var mot Rosenborg i april da Rosenborg under Trond Henriksen var Tippeligaens dårligste lag, inkludert Hamkam.

Den andre var mot Hamkam som "alle" untatt Brann slo og den tredje kom på Nadderud mot Stabæk 4-2 etter fire keepertabber av Jon Knudsen, i følge landslagskeeperen selv, og til overmål brente Stabæk straffe på 1-2.

I fjor trente Steinar Nilsen Tromsø til sjette plass med 40 poeng. Det året vant Tromsø to kamper på gress. De slo LSK på Åråsen og de slo Strømsgodset på Marienlyst. De slo både Odd og Aalesund borte. Bege kampene gikk på kunstgress. I år vant Tromsø to av tre kamper borte på kunstgress, men kun tre av ti på vanlig gress.

Det er selvsagt flere enn meg som tror kunstgresset har noe å gjøre med  årets rare Tippeliga-resultater. Det er en formidabel fordel å ha det som hjemmebane, spesielt ettersom de gode lagene, de store lagene fortsatt spiller på høy.

Derfor må Steinar Nilsen til tross for hans fjorårssesong og to tidligere redningsaksjoner med Tromsø, sammen med  Kåre Ingebrigtsen og Ronny Deila ha meg unnskyldt. I min bok har dere fortsatt ting igjen å prestere før jeg kaller dere trenere.Å komme inn som en reddende engel er en ting. Se på Tom Nordli. Å bygge opp et lag gjennom en sesong uten å ha kunstgressfordelen å flyte på er noe annet.

Og muligheten til å prestere det har Steinar Nilsen nå fått. Så til de grader. Norges, kanskje Nordens, heteste trenerpost intet mindre. Hvor lang tid vil det gå før de første ropene om "Korsfest, korsfest" ljomer mellom fjellene. 

Her pleier ikke tålmodigheten å være det mest fremtredende ved folkeslaget. Godt oppildnet av medier som lever og dør med at Brann gjør det godt eller skikkelig dårlig. Mellomtingen finnes ikke.

Så Steinar Nilsen. Velkommen til Bergen. Hvis du tør. Brann sier nå at han skal gi svar i løpet av fredagen. Men hvis ikke det allerede hadde vært klart ville aldri Bruun-Hanssen bekreftet tilbudet. 

Til det er det for mange som har Ighalo-saken friskt i minne.

Steinar Nilsen forlot Tromsø fordi han er klar for større og Brann er så desidert større. Dessuten er det på skikkelig gress. Enn så lenge.

 

I kveld blir det avgjort hvem som skal ta styret i verdens mektigste land de neste årene. Hvem som skal ta de vanskelige avgjørelsene som får ringvirkninger alle mennesker på denne kloden vil føle. Og denne personen blir utpekt ved at alle interesserte amerikanere plasserer en lapp i urnen, puncher et kort eller trykker på en knapp. Hvordan det foregår i den enkelte staten er uinteressant, det viktige er at det foregår og at det går riktig for seg.

Det er flere sider ved det amerikanske presidentvalget som er genialt. For det første dette at det ikke er et flertallsvalg. Al Gore hadde flere stemmer enn George Bush i 2000, men Bush ble president fordi han vant flere valgmannstemmer som relaterer seg direkte til hver stat og  statenes størrelse. Lille Maine har langt færre enn California. Men det gjør at stemmene i Maine også blir viktige. For du får bare stemmer derfra om du vinner staten. Vinneren tar alt. På den måten forsvinner støyen ut av politikken.  Det er helt utenkelig innenfor det amerikanske systemet å ha et Venstre, et Senterparti og et KrF eller et annet lite kverulantparti som holder velgermassen gissel med sin hersketeknikk på vippepunktet i en eller annen uoversiktlig koalisjon. Her har du ett parti på venstresiden og ett på høyresiden, med mulig rom for ett i sentrum. Det er ikke lett å etablere et slikt, selv om såkalte uavhengige kandidater har hatt betydning som Ross Perot hadde det i 1992. Han forærte faktisk seieren til Bill Clinton fordi han først og fremst tok stemmer fra George Bush.

Det er minst fem presidentkandidater på valg i kveld, men du kommer aldri til å høre om tre av dem.

Ankepunktet mot det amerikanske valget fra norske kverulanter er som oftest den lave valgdeltagelsen eller at den som har mest penger vinner. Det er bare registrerte velgere som har stemmerett. Du kan registrere deg når du blir gammel nok (18), når du får førerkort eller skriver under på lister partiene går rundt med, feks.. Du kan finne et skjema på offentlige steder og fylle dette ut og sende det inn. Men det må du gjøre. Du må gjøre noe. Stemmeretten er ikke medfødt. Har du ikke registrert deg blir du bortvist i stemmelokalet.

I 2004 fantes det 221.256.931 amerikanere som kunne vært velgere, mens 174.800 000 av dem hadde brydd seg med å registrere seg. Svært roughly 80 prosent av de som kunne. Av disse igjen var det 122.294.978 som stemte, hvilket var magre 55.3 prosent av de som kunne stemt om de hadde registrert seg, men hele 70 prosent av de som var registrerte velgere.

"Dette er jo ingenting i forhold til norske forhold der vi vanligvis ligger på det samme i forhold til de som kan stemme." 

Det er for så vidt riktig, men så har dette valget heller ingenting med valgene i Norge å gjøre. Den beste måten å forstå USA på er å sammenligne med EU i stedet for med lille Norge som tilsvarer en litt stor bydel i New York eller Los Angeles.  Hvor mange i Norge ville ha stemt på en tenkt EU president under et like tenkt norsk EU medlemskap, spesielt hvis vi måtte registrere oss først som velgere? Og - dersom kampen sto mellom en polsk sosialdemokrat og en høyremann fra Spania?

Sett i det lyset er den amerikanske valgdeltagelsen formidabel. Valget engasjerer fordi de får anledning til å stemme på en person, ikke et parti. De får til og med lov å være med på nominasjonsprosessen. I Norge må vi ikke bare stemme på Jens, Siv eller Erna selv om vi ikke kan fordra noen av dem. Vi må også ta med en haug  mer eller mindre totalt ukjente lokale "hangers on" utvalgt etter kjønn, alder og etnisitet i en meningsløs suppe og sende disse inn i riksforsamlingen.

"Det er pengene som bestemmer."

Barack Obama var et totalt ubeskrevet blad for 20 måneder siden da han annonserte sitt kandidatur, ikke hadde han mer penger enn en gjennomsnittlig advokat fra Chicago heller. Men i kveld kan han bli valgt til president i USA.

I Demokratiets fineste time.

I rest my case.

Det skyldes til overmål utvidelse av seriesystemet. Hadde det vært normalt antall lag som rykker ned ville Brann nå spilt nervepirrende kamper mot vanskelige lag for å unngå kvalikplassen, men slik ble det heldigvis ikke. Men det forteller likevel hvor dårlig sesongen har vært og hvor dypt mestrene fra i fjor har sunket.

Det forteller også hvor små marginene er og hvor viktig det er at alle mann er på plass til en hver tid. Roald Bruun-Hanssens lapsus rundt Thorstein Helstads overgang kostet Brann sesongen. Mer er det ikke å si om den saken. Å holde igjen en furten spiller som vil vekk er aldri smart, men å la ham gå uten å hente inn den erstatteren overgangssummen tillot, er utilgivelig amatørmessig.

Bjørn Dahl som ansatte Roald Bruun-Hanssen har fredet seg selv og sitter trygt videre, Roald Bruun-Hanssen ser ingen grunn til å vurdere sin stilling og Magne Revheim som er øverste ansvarlige for at en historisk sjanse til å ta Brann hvor de aldri har vært, tenker ikke en gang tanken på at kanskje noen andre med klarere visjoner burde ta over.

Den forretningsmessige muligheten som lå der i vinter er ikke noe som komme hvert år. Den ble skuslet vekk fordi Branns innerste kjerne skulle være seg selv nok, ikke hente inn eller slippe andre mer kompetente til og restene av laget ligger igjen som en ruin nederst i Tippeligaen i stedet for som Aalborg, å spille mot de beste i Champions Leagues gruppespill.

Det er det jeg ser når Mons Ivar Mjelde takker av i kveld. Mjelde vil være tilbake på Stadion snart. I en av de motbakkene Brann nå skal igjennom blir han hentet inn igjen. Kanskje allerede om et år om Brann skulle spille i Adecco-ligaen.

For de som tror at det er en selvfølge at Brann ikke gjør det i 2010 har ikke skjønt bæret av den udugelighetens festaften  som har utspilt seg foran våre øyne i 2008.

Og Mons Ivar Mjelde har ikke vært det svakeste leddet i den kjeden. Så langt derifra.

Amatørene sitter der ennå. 

 

Politikere skal spegle folket, heter det, men det er ikke sant. En politiker er en tillitsperson vi i prinsippet velger for å handle på våre vegne nettopp fordi han eller hun er bedre skikket til det enn oss selv. I gamle dager valgte vi folk som gjerne hadde levd en stund og som hadde vist at de fortjente denne tilliten.

I disse dager velger vi ikke i det hele tatt. Vi overlater den jobben til en liten gjeng tilfeldige mennesker som kaller seg nominasjonskomiteer og den slags, og de har helt andre kriterier enn vi hadde tidligere. Nå er det viktig at det er noen unge og uerfarne, det er viktig at det er nok kvinner og det er viktig at noen er av innvandrerbakgrunn.

Saera Khan er alt dette, hun har vært politiker hele sitt liv og ingen vet egentlig noe om hvordan hun er som menneske, som samfunnsborger fordi hun ikke har vært testet før nå. Ikke blant andre enn partifellene i Oslo Ap.

Saere Khan flunket ikke den testen fordi hun trodde på spåkoner. Ronald Reagan gjorde ikke en dritt uten å konsultere konen Nancys astrolog og han har fått et ettermæle som kanskje en av USAs tre store presidenter i forrige århundre.

Saere Khan røk så til de grader på testen fordi hun ikke skjønner forskjellen på sannhet og løgn, rett eller galt og vi skal være sjeleglad for at det kom frem på denne for oss harmløse måten. Hun kunne med stor sannsynlighet bekledd en ministerpost i vår neste regjering.

Hun har først og fremst vært ond mot seg selv, derfor fortjener hun vår medlidenhet nå, men jeg klarer ikke å dy meg for å å sparke mot nominasjonsprosessen som har plukket henne ut lenge før hun var moden for det ansvaret hun ble til del. 

Min spåkone og jeg er enige om en ting; politikere bør plukkes på bakgrunn av det de har prestert, ikke på bakgrunn av noe de er. 

Som vi skrev i går - hvis noen tror at problemene i Brann er løst med Mjeldes avgang så kjenner de dårlig til forholdene på Stadion.

Hva var det som gikk galt? Hvordan kunne gullaget fra i fjor til tider se ut som et juniorlag i år ved tegn til den minste motstand?

Utrolig nok startet Branns nedtur før gullsesongen. Ved sportsjef Roald Bruun-Hanssen inntreden forsvant alt som kan kalles visjonær fornyelse av laget. Aldri har noen brukt mer penger - samtidig som det er vanskelig å se at en eneste av signeringen har gjort sportsklubben bedre.

Gullsesongen 2007 ble gjennomført med tidligere kjøp i hovedrollen og med Martin Andresen som en garantist for suksess. 

Den som overtar Mjeldes jobb skal få en stri tørn. Begynner han å skubbe seg på gamle katter som Bakke, Hanstveit, Solli, Fakiri, Karadas, Einarsson, Bjarnason og Sigurdsson vil han fort få vite hva disse kan stelle til.

En gruppering så råtten, så blottet for timing, så illojale at de legger et spillermøte - der de skal diskutere tilliten til treneren - til timene før kampen mot Molde, bør sendes ut porten øyeblikkelig. 

Likevel  lurer folk på hvordan de kunnen tape en 2-0 ledelse. 

Det er ikke Mjeldes udugelighet som har vært fremtredende på Stadion i år, det er spillernes og nå er ikke Mjelde der lenger til å gjemme seg bak. Han har lojalt stått ved dem og forklart med skadeproblemer og andre unnskyldninger hvorfor han ikke har fått dem til å fungere, men han har sett det samme som oss. Spillerne har vært elendige, stappmette på suksess etter fjorårsesongen. 

Nå er settingen endret. Hvem skal nå være hoggestabben hvis de blir ydmyket av Stabæk som tar gull på Brann Stadion, hvis de taper hjemme for Tromsø og blir slaktet av Enga borte.

Mons Ivar Mjeldes største svakhet som trener er hans lojalitet som går ut over hans eget behov for markering. Derfor har han valgt å sitte ut sesongen for å hjelpe klubben, selv om alle vet han ikke lenger er trener. Han blir der som hoggestabbe når nye skrekkresultater skal forklares fordi spillerne ikke har den gutsen, den moralen, den æreskodeksen, den evnen en profesjonell atlet må ha for å oppnå resultater.

Brann-laget er godt nok til å spille klikk-klakk i medgang, men så snart motstanderne orker å gi dem kamp, dvs kjempe om hver ball, løpe og orke i midtbaneleddet, gå inn i duellene som om det betydde noe, så knekker Brann-spillerne som fluer. Aalesund 1-2 hjemme, Molde 3-4 hjemme, Molde 0-8 i cupen, Deportivo 0-2 borte og Molde 2-3 borte.

Mons Ivar Mjelde er på ingen måte feilfri som trener, men han er noe så sjeldent som en glitrende leder. Derfor ble han den treneren i Tippeligaen med unntak av legenden Nils Arne Eggen som ble sittende lengst ved roret, og det til og med i det bålet som går under navnet Sportsklubben Brann. Han har en filosofi - stein på stein - er målbevisst og kontinuerlig pålitelig. Du vet hva du får.

Han tåler (for godt) motsetninger og står støtt i stormen med unntak av da Espen Steffensen måtte gå. Da ble han satt ut av likevekt. 

Men til slutt ble det for mye kontinuitet. Du kan ikke lære gamle hunder nye triks, heter det og Mjelde hadde tatt de grepene han kjente til. De virket ikke lenger på spillere som hadde vært der like lenge som han.

Sånn sett hadde sportsklubben kun to valg nå. Gi Mjelde ny langtidskotrakt noe som ville medføre fornyelse i stor stil i spillerstallen, eller beholde spillerne og de andre lederne og fyre Mjelde. Det ble det siste og nå kan hovedpersonen trygt sette seg ned på Osterøy og fundere over livet og kanskje kjøpe seg en plate med Muddy Waters, den som heter:

"You´re gonna miss me when I´m gone"

 

For det første: Det at en taper 3-2 i Molde er ingen krise. Heller ikke måten det skjer på. Alle som så spillerne i A Coruna tre dager tidligere, visste at de beina der ikke var i stand til å stå 90 minutter allerede mandag. Fredag morgen hadde folk som Jan Gunnar Solli problemer med å kreke seg over gulvet. Beina var verkende gele etter 120 minutter med ryggen mot veggen.

Derfor loppet alle med litt peiling Norsk Tipping for penger i går. Det eneste unormale var at Brann fikk to mål og bet så godt i fra seg i første omgang.

La oss ta krisene i tilfeldig rekkefølge: 

Umotiverte spillere: Høyt gasjerte Brann-spillere, blottet for stolthet og ærefølelse, har  ikke mer å spille for i år. Om de ender med 32 eller 36 poeng betyr ingenting for dem. Ved første tegn til motstand knekker de sammen som et korthus. Slik vil det også være resten av sesongen. Brann er, med mindre et fair-play-under av de store skulle inntreffe, ute av Europa til tidligst 2010 og spillere som ser på Brann som en mellomstasjon har nettopp fått drømmen sin knust i A Coruna.

Aarbrekk-effekten: I Brann ble hovedtrener Mons Ivar Mjelde for kort tid siden fratatt ansvaret for forsvarsarbeidet. Det skulle Harald Aabrekk ha styr på. Siden den gang har Brann sett elendige ut og ligget bakpå i en åtte - en - en formasjon som ser meningsløs ut, med unntak av Deportvo-kampen hjemme der de angrep. Aabrekk gjorde det samme i Europa med Vålerenga. Det så like tåpelig ut den gangen.

Kristjan Ørn Sigurdsson lettet på sløret etter kampen i Galicia natt til fredag.

- Vi aner ikke hvordan vi skal spille forsvar. Enkeltspillere vet ikke hva som er deres jobb.

Dårlige spisser: Brann har ikke en spiss som kan lage mål. De har ennå til gode å score etter at Thorstein Helstad forsvant. Storkjøpet Demba-Nyren er ikke med i troppen en gang til tross for at han spiller landskamper. Salget av Helstad er årets tabbe i norsk fotball og misforstått lojalitet.

Lojaliteten skal alltid være til klubben.

Huseklepp er en driblefant med et hode som koker, men ikke noe mer. Vi kan gjerne innbille oss at han er noe mer, men han er det ikke.

Rutinen har sviktet: Brann skaffet seg i fjor et helt aldershjem med spillere for å sikre hjem gullet på rutine. Nå er spillerne ubrukelige. Eirik Bakke, Hassan El Fakiri, Azar Karadas og Gylfi Einarsson skulle løfte laget, men har dradd det ned og må sendes videre og ut av lønningslistene så fort som mulig. Gjør som på aksjemarkedet. Ta tapet med et smil og gå videre.

Roald Bruun-Hanssen: Sportsdirektøren er en hyggelig kar, men har vært en katastrofe fra første dag for Brann. Har kludret det til i overgangssaker der han har vist seg ubehjelpelig og har ikke funnet et eneste prosjekt som har gjort Brann bedre. Det gjorde Per Ove Ludvigsen igjen da han fant Rudy Austin som nå kan komme til å måtte bli Brann-spiler fordi laget spiller så dårlig at Stoke som har opsjon på jamaicaneren ikke vil ha ham. Ludvigsen som har hentet Olufinjana, Scharner, Tijan Jaiteh og Rudy Austin har tydeligvis en evne ingen andre har i Brann. Hent ham inn igjen.

Mons Ivar Mjelde: Branns beste trener gjenom tidene hvis vi ser på resultatene, men kruttet virker ikke lenger. Fem år er mye og du skal kunne fornye deg ganske så mye for at ikke alt skal ha vært prøvd før. Du er som en tryllekunstner som ikke har flere kaniner oppe i hatten. "Vi har sett den før" sier spillerne. I den fornyelsesprosessen Brann må inn i er det ikke plass til Mons Ivar Mjelde. Nå skal han takkes på en skikkelig måte for en fanatastisk jobb og sendes ut på Osterøy med et golden handshake, samtidig som han får anledning til å trekke seg selv.

Holdninger: Den viktigste grunnen til krisen i Brann er spillernes egne holdninger og evner. Vi har nevnt aldershjemmet som lunter rundt og ser på fordi ingen av dem orker mer enn 60 minutters fotball. Eirik Bakke som kaptein har ledet an i denne forråtnelsen. De gangene han har trådd til i en tackling har det vært på feilt tidspunkt og på feil måte som da han pådro seg gult kort i A Coruna etter syv sekunder på banen. Det er ikke rutinert. Det er bare sløvt. Manglende press på ballfører i midtbaneleddet har vært Branns viktigste årsak til fadesesesongen og det er lite en trener kan gjøre med det. Her handler det om spillernes vilje. "Kor e´Helge Haugen hen, kom hem igjen." Jan Gunnar Solli har med unntak av hjemmekampen mot Deportivo (motivert) ikke sendt en presis pasning siden Thorstein Helstad dro til Frankrike. Det er også først og fremst sløvt. Petter Vaagan Moen har råtnet på rot. Det store talentet ser nå forknytt og mistilpass ut.

Løsningen: Å løse en krise eller som i dette tilfellet, mange kriser samtidig, er egentlig enkelt. 1. Du identifiserer problemet. 2. Du bestemmer deg for hva du må gjøre for at det skal bli bedre. 3. Du skisserer forventet fremtdrift (når blir det bra igjen) Dette er ledelsens jobb og dersom de ikke klarer å levere forbedringene må de gå.

Så enkelt og så brutalt er det. Det er mange villige og flinke folk som sikler etter å sitte i stolene deres.

Ettersom både sportsdirektøren og treneren sannsynligvis blir identifisert som en del av problemet blir dette Brann-direktør Bjørn Dahls jobb i første rekke, Styreformann Magne Revheims i neste, og deres posisjoner vil være avhengig av at de lykkes.

Kampen mot Deportivo i Bergen betyr lite nå når de pisser det vekk i A Coruna.

- Vi kan ikke prestere mot slike motstandere uten at alle mann er på jobb, sa en oppgitt Mjelde til iBergen.no i natt.

Saken er at en kan ikke prestere mot slike motstandere med å forsvare seg med ti mann og la den ellevte flyte alene 60 meter foran de andre. Deportivos utvisning fikk ingen betydning fordi Brann allerede hadde utvist Erik Huseklepp og lagt han alene med fire motspillere på topp.

Det fortvilende for Brann er at Deportivo-laget ikke var noe stort europeisk lag. Og ja, kampen skulle vært avgjort i Bergen, det er bare det at Deportiva kunne klart det om de så lå under 5-0 fra Bergen. De hadde bare gjort det de måtte. Så dårlig var Brann. Kristjan Ørn Sigurdsson sa det best. - De hadde ti mann og hadde ballen hele tiden. Det så ut som om det var vi som hadde ti mann.

Og så er det riktig som Mjelde påpeker. Det er ikke lett når Bjørn Dahl, Gylfi Einersson, Jan Gunnar Solli, Eirik Bakke og til dels Rudy Austin glemmer å komme på jobb på årets viktigste arbeidsdag. Men det er som vi har sett, fordi Brann er et lag som ikke kan forsvare seg. 

Hva så om Brann hadde tapt 4-0 men prøvd å score på Deportivo, spilt sitt spill og gått ned med flagget til topps.

Da hadde alle som har tanker for Brann sluppet å sitte med den flaue smaken i munnen som vi nå har.

Brann skal nå gjennom et generasjonsskifte.  I høst kommer unge til å få prøve  seg. Flere synger på siste verset. Brann skal tidligst ut i Europa igjen i 2010.

Nå er tiden inne til å ta en grundig gransking av hvem av lederne som skal være med på denne denne gjenoppbyggingen. Det kan godt hende at svaret er Mjelde/Bruun Hansen. Men det kan også godt hende at en gammel lekse som ikke virker bare har så mange år den kan terpes.

Som Einstein sa det. Definisjonen på idioti er den som gjør samme tingen om og om igjen og forventer et forskjellig resultat hver gang. Ingen på Stadion er idioter, men Mjelde har i hele sin trenergjerning latt frykten for å tape heller enn gleden over å prøve og lykkes legge føringene for kamputviklingen.

I går gamblet en alt på at  kampen vinnes hvis vi; "unngår rettvendte Deportivo-spillere i mellomrommet".

Det er et vanskelig konsept å forholde seg til. Et lettere ville vært, Vi vinner kampen hvis vi " får det ene målet som gjør det umulig for Deportivo å vinne" 

Kanskje spillerne da hadde husket hvorfor de var her i A Coruna.

 

Mens norske lag har bilder på netthinnen av et Brann-lag som fosser framover på kantene og kjører over deg hvis du ikke er forsiktig, har Deportiva tankene på helt andre steder. For dem er Brann noe de må forbi - aller pliktskyldigst - før mer attraktive motstandere lokker.

For Lillestrøm rippet Brann opp i de fæle minnene da de valset over spanjolene.

Pokker og, nettopp nå når vi skal møte dem. 

Brann mobilerte sin egen motstand ved å slå Deportivo. Og Lillestrøm tok meldingen. Eliminerte Branns største profiler på en slik måte at Erik Huseklepp ikke fikk være borti ballen før det var gått tretti minutter. Rudy Austin ble presset hele tiden til å gjøre feil på egen halvdel. Og Gylfi Einarsson ble vedlig alene som kreativ kraft på midtbanen, ikke nødvendigvis hans beste egenskap.

Likevel var det disse tre som orkestrerte det vakre målet Brann fikk og selv om det ikke holdt helt inn, var Brann bare en sløv keepertabbe fra å få med seg tre poeng i et vanskelig bortemøte med en desperat motstander.

"Kanskje vår spillestil passer bedre i Europa," undrer Harald Aarbrekk seg. " Da får vi bedre tid, vi har ikke folk i beina hele tiden"

Saken er at der kjenner ingen til Brann og ingen har særlig respekt for Brann, som de har i Norge.

Mot Lyn til helgen er alt tilbake til det gamle. LSK viste at det ikke var noe bergensk troll som våknet på torsdag. Brann-koden har norske lag knekt for lenge siden.

Og så lenge spissene ikke scorer mål er Brann ingenting å være redd for.

Det står rett og slett for mye på spill for spanjolene til at de lar Brann slå seg ut av UEFA-cupen.

Nå må vi skynde oss å legge til at UEFA cupen er en reserve cup, men for dem som ikke har noe annet er det viktig å ikke tulle seg bort. 

Det gjorde det gamle storlaget Deportivo La Coruna i Bergen.

De kom hit fullstendig uforberedt. Treneren hadde dagen før kamp hørt om han spissen fra Benfica (Karadas), men ellers ingenting. På oppvarmingen spilte de kanonball og danset leikaring. De kom hit for å spille 0-0.

- De spilte jo som elleve spillere av internasjonalt format, sukket Deportivo-trener Miguel Angel Lotina på pressekonferansen torsdag kveld. I forrige uke fikk han tilbud fra Newcastle som han takket nei til. Om han angret seg i bergensregnet i går kveld, vet vi ikke.

- Det blir vanskelig, sa han om mulighetene til å gå videre på hjemmebane. Han sa ikke umulig.

Noen fortalte meg at Real Madrid ikke har slått Deportivo i Coruna siden 1991.

Jeg har ikke rukket å sjekke statistikken. Korriger meg hvis jeg tar feil.

Derfor tror jeg at heltedåden torsdag kveld, muligens var forgjeves. 

Om fjorten dager vet alle i Coruna hvem Brann er..

- De visste ikke om oss, sa Huseklepp.

- Men om to uker vet de om Huseklepp?

- Ja, de vet vel at han kan de bare slippe til for han scorer jo ikke likevel, sa lysluggen galgenhumoristisk til pressekorpsets latterbrøl.

Alt henger på en Brann-kontring som presser dem til å score fire. To får de i løpet av 90 minutter, noe annet ville være naturstridig. 

Og ekstraomganger borte er noe dritt.

Det holder neppe.

Men moro var det, lell.

For oss få som opplevde det.

Vi kunne forstått det dersom det var bylaget til Gøteborg eller en annen oppdiktet fjollekamp, men dette er det nærmeste Bergen kommer virkelig fotball på Stadion i år sammen med Marseille-kampen.

Brann håper på den 12. mann, men han snur ryggen til. Dvs. det gjør han ikke. Det er den virkelige 12. mann som er på Stadion i kveld. Han som kommer uansett om de så spiller mot Valdres eller Hetlevik.

Hvordan det er mulig i en by som Bergen å ikke markedsføre et evenement som UEFA kampen mot Deportivo godt nok til at tribunene fylles er for meg en gåte.

Herregud, i denne byen går de mann av huse bare noen bønder kommer til byn med hjemmelaget fårepølse. I denne byen settes det opp egne hotellpakker bare Anne Kat. Hærland kommer snøvlende.

Men det går ikke av seg selv. Spør Frank Nes og gutttene som solgte 110.000 billetter til Koengen i år.

Byen i dag burde ha sydet om kampen, med busser direkte fra restaurantene til Stadion og ned igjen etterpå. Bergen elsker å feste og trenger mye mindre inspirasjon enn en UEFA-cup kamp for å ta han helt ut. Men det må legges til rette.

Det burde vært solgt familiepakker til rabatterte priser bare for å fylle og det burde vært markedsført i ukevis.

Det har vært skreket på Mons Ivar Mjeldes hode en hel sesong nå. 

Det er etter min mening helt andre mennesker på Stadion som må finne seg noe annet å gjøre, lenge før Mjelde. 

Det vi ser i kveld med de tomme setene er vel så flaut som 0-8 i Molde.