Fiiiiineste Tristan på beite :)

Hjem å vaske sæ!

Pappa har fixa lunkent deilig vann i slangen vår.

Så må vannet "skrapes" av.

Etter kamming og stelling er resultatet en feiende flott og blank Tristan.

Bryr meg ikke så mye om kattene i gården der jeg; gresset er så deilig........

Pippi vil bort å hilse på Tristan.

Hallo.....

Tittei!

snuser....

shit! jeg skvatt!

Skal jeg gå bort engang til mon tro?

Jo, jeg vil!

Også må Zara titte litt på hesten.

mmmmm....lukter godt!







Vi pleier å være på NKK Kristiansand hvert år. Ikke fordi vi alltid har så lyst; men det er slett ikke hver dag vi har en utstilling i vårt nærområde. Men i år så kom det virkelig noe godt ut av det. Vi gikk og tittet på vei ut av området; og plutselig så vi noe som fanget interessen vår. Naturmedisinsk Dyrebehandling. Homeopati. Akupunktur. Massasje/ muskelterapi. Ernæring. Urter. Bachs blomstermedisin og Homotoxicologi. SPENNENDE tenkte vi :)

Vi tok selvsagt med oss en brosjyre hjem. Og etter å ha lest denne så bestemte vi oss for å bestille time til begge gutta. Massasje var kanskje løsningen på våre utfordringer. Og uansett så måtte det da være deilig for dem???

Jeg stilte spent opp onsdag 11 mai kl 18.00 med mine to gutter. Og jeg ble møtt av 3 friesere, 1 islandshest, 1 gris og 1 kanin; og Ina. Ei veldig hyggelig dame med et stort smil! Du kunne merke hun hadde dyretekke. Gutta falt umiddelbart for henne. Og at hun har kjærlighet for dyr er det iallefall ingen tvil om! Hun tok seg god tid til å mønstre både Stompa og Ludvig og jeg fortalte så godt jeg kunne om små og store betydelige og ubetydelige hendelser i livet dere som kunne ha innvirkning på dem i det daglige livet.

Her ligger Ludvig på "vente-matta" som vi kaller den.

Hver behandling tar fra 45-60 min. Så når jeg er hos Ina så går det fort et par timer. Praten går om løst og fast. Siden begge er glad i dyr har vi masse å prate om. At begge har Frieser gjør ikke noe det heller for å si det sånn.

Stompa ligger på matta og venter på å bli massert. Bordet ble litt lite; så vi bruker gulvet.

Når Ina behandler bruker hun laser akupunktur i tillegg til massasjen der hun mener det er nødvendig. Hun har funnet ut av Stompa`s rygg er øm og at musklene har knytttet seg på stedet der låsningen er. Det er nok litt ubehagelig for han både ved bevegelse og når han blir rørt der. Ludvig er myk og fin i stort sett hele kroppen med unntak av høyre skulder foran. Siden han har sitt "funny leg" bak så har han antagelig overbelastet seg såpass foran at musklene har knyttet seg der.

Allerede etter to ganger merker vi STOR forskjell på gutta våre. Ludvig er blitt mye mer løs og ledig i skulderen og Stompa har igjen begynt å trave med logrende hale :) Så vi gleder oss bare til neste onsdag! Ina sier at de bør masseres tre ganger i løpet av tre uker for å komme helt "inn" i kjernen i muskulaturen og få løst opp skikkelig. Deretter masserer man etter behov. Og etter hvor stor grad hunden har plager.

I tillegg til å drive med behandling av smådyr og storedyr driver de også en (nett)butikk som heter Axilla. Der kan man kjøpe alt fra fòr til leker beregnet for katt, gnager/ kanin, hund, hest.

Vi vil anbefale alle vi kjenner, uansett dyretype, å ta turen til Ina. Om dyret ditt har store eller små plager så kan hun hjelpe dere. Det er ikke istedenfor veterinær men som et suppliment til. Mange ganger er det det naturlige som hjelper og det er dessuten helt uten risiko :)

Tilslutt vil jeg bare si at Stompa og Ludvig, to glad gutter, er evig takknemmelig og slenger seg på matta med et salig blikk fordi de vet hva godt de har i vente når vi er hos Ina!

Ina holder til på Hamresanden og du kan sende henne mail på ina@dyrebehandling eller ringe på tlf 48168203

Stompa`s flotte datter Princess.

Ludvig hilser på mamma Dessy!

Ludvig`s flotte mamma, Dessy :) -Aldercy Vom Dreiburgenland

Stompa`s flotte sønn Jake -Condalf Baldur- fra England tok turen til Norge!

Ludvig kjekke bror Zambo -Golden Charmer Baywatch Bjørn (han bor i Farsund til vanlig)

Zambo, Pucci, Stompa, Dessy, Princess og Ludvig :) Mamma og pappa med fire av sine barn fra Golden Charmer kullet.






























Today we got these great pictures from England! Jake and Caruthers are two amazing beautiful boys from Stompa's first litter that he got together with Bella of Condalf kennel. Thank you so much dear Racquel. We are forever grateful for you because you take such good care of "our" puppies:) We are really proud!

04.08.2000 - 28.01.2011

Klokka ringer 04.50. Det er på tide å stå opp. Jobben kaller. Hele huset er helt stille. Ingen hale som dunker mens den logrer, lyden av en gammel hund som reiser seg for å ønske god morgen er ikke der. To mørke, kloke øyne som ser opp på deg innrammet i et grått ansikt mangler. Alt er helt stille..... En hundeskål for mye, en fòrdunk med navnet hennes, ei halsreim og et leiebånd. Tankene vandrer tilbake til begynnelsen....... 

CC kom til meg når hun var ca 1,5 år. Hun hadde inntil da bodd hos Tone og resten av familien på Skjærgaardens kennel. Jeg var heldig å skulle få låne henne i ei uke. En av mine daværende hannhunder trengte en lekekamerat med litt futt og fart. Og hvem passet ikke bedre enn den lille minigrisen fra Sverige som Leif kalte henne En uke ble til to uker, og to uker ble til et langt liv og 9 år. CC fylte en plass i hjertene våre allerede når hun kom til Norge som 8 uker gammel valp. En bestemt dame har hun vært hele livet. Hun visste hva hun ville, og hvordan hun skulle ha det. Det skal sant sies at vi ikke alltid var enige om hvordan saker og ting skulle fungere. Og på et tidspunkt var det i tankene mine å levere henne tilbake til Tone. CC var en hund med stor H. Masse vilje og en stor personlighet. Men hjertet vant og CC ble hos meg. Jeg la meg i hardtrening. Jeg måtte bli en bedre leder for flokken min. Jeg måtte lede henne. Og ikke la hun lede meg. Sammen lærte vi begge en hel masse og CC utviklet seg til å bli den naturlige sjefen i hundeflokken vår. Vi samarbeidet bedre og bedre. Et blikk eller en bevegelse fortalte meg hva hennes neste trekk var. Damen hadde også en masse humor i tillegg til sin store personlighet. Sånn som når hun for eksempel lå helt stille på plassen sin i gangen utenfor kjøkkenet. -Jeg kunne se at hun smugtittet ut igjennom øyevippene sine. Latet som hun sov. Når kattene smøg seg forbi snuten hennes klappet hun med tennene i løseluften, de skvatt himmelhøyt hver gang, og CC lå å gliste og lo for seg selv.

CC fulgte meg i tykt og tynt. Oppturer og nedturer. Igjennom psykisk og fysisk vanskelige tider, samlivsbrudd, forelskelse, død, hennes egne valper, singellivet og flytting. Med flyttingen kom det to nye hunder inn i flokken vår. Etter kun kort tid fant alle sin plass og rangen innad i flokken var etablert. CC tronet igjen på toppen som den dronningen hun var. Selvsagt ble grensene testet fra tid til annen. Men da var hun på pletten; hun regjerte konsekvent og rettferdig. Hun valgte sin etterfølger i god tid før hun forlot oss. Stompa fikk opplæring i kulissene igjennom flere år. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene med denne damen nei!  

CC elsket å reise på turer med bilen. Overnatte på hytter eller i campingvogna var alltid like stas. En av hennes lidenskaper var utstilling. Hun gjorde det ikke så veldig bra i ringen før hun ble en eldre dame. Men humøret var på topp hele tiden; og hun laget nok en del show for tilskuerne som satt ringside. Det hendte ikke sjeldent at jeg kom ut av ringen med en blødende finger fordi hun tok den sammen med godbiten i sin iver etter å prestere. Hun kunne etter hvert titulere seg som Norsk Utstillings Champion. CC ble også mamma til to valpekull på Skjærgaarden. Der var det til sammen 14 valper. Det siste kullet ble stridt for henne. Det endte med keisersnitt etter en heller treg fødsel. Hos dyrlegene i vårt distrikt var det liten hjelp og få; ferie viste seg å være stikkordet. Så vi måtte reise helt til Grimstad?.. Da hadde jeg hjertet i halsen og redselen for å miste henne grep som en kald klo rundt hjertet mitt. Men CC er en fighter! Hun oppdro de søte små og var en flink mor. Alle hennes avkom er i dag flotte representanter for rasen. De gleder sine familier og alle rundt seg :)





CC elsket også å gå lange turer i skogen. Hvis hun fikk løpe løs var lykken å stikke av slik at vi ble bekymret. Når hun syntes hun hadde pint oss lenge nok, kom hun tilbake med tunga hengende på knærne. Men det var bare 5-10 minutter i laderen, så var hun i gang igjen. Bading var også en av hennes favoritt sysler. Svømme i 1-1,5 time etter kanoen sammen med de andre hundene var gøy. Egen redningsvest var en nødvendighet. De siste årene gikk det ikke fullt så fort lenger; men hun holdt ut og var med på turene sammen med alle de andre. Pølser på bål, kakao og griseøre i sekken var alltid like moro. Kvalitetstid.





I august 2010 slo bomben ned. CC som aldri hadde vært syk en dag i hele sitt liv viste tegn på at ikke alt var som det skulle. Jeg kjenner hundene mine godt; og skjønte med en gang at noe var feil. Vi kontaktet dyrlegen. Jeg mistenkte urinveis infeksjon. Hun hadde akkurat hatt løpetid og vi hadde badet mye. Så jeg regnet med at noe hadde funnet veien inn på uønskede plasser. Vår faste veterinær var ikke tilstede; men vi måtte gjerne komme å sjekke urinen hennes. Og eventuelt ta blodprøve om det skulle vise seg å være nødvendig. Som sagt så gjort. Stripsen viste ingen utslag så urinveis infeksjon kunne utelukkes. Det ble da tatt en blodprøve. Vi ble kontaktet av vår faste dyrlege noen dager etterpå og fikk beskjed om at blodsukkeret hennes var litt over normalt på prøvetidspunktet. (Normalen på hund og menneske er 3,6-6,9 og CC hadde 8.) Han ville gjerne ha oss ut for en ny prøve. Dyrlegen mente vi kunne være heldige å holde dette i sjakk med diabetesfòr. Så CC spiste kun denne dietten i en uke før vi tok en ny blodprøve. Jeg kjente det på kroppen min at dette ikke hadde hjulpet allverdens for jenta vår. Og ganske riktig; svaret viste blodsukker verdier på 23,3....... Dyrlegen mente at det nærmet seg kritiske nivåer og at vi ville miste henne innenfor dager om vi ikke begynte behandling med insulin. Så da startet målinger av blodsukker og vi måtte sette insulin morgen og kveld.  Vi holdt fingrene og tærne krysset for at dette skulle gjøre at vi fikk dronninga vår tilbake i samme form som hun var bare 3 uker tidligere. Hun tok av seg 6 kg på kort tid; og ble nok litt redusert. MEN livsgleden var i øynene hennes; og da var det verdt et forsøk! CC lurte både døden og veterinæren. Etter en intens kamp mot blodsukkeret vant hun og nivåene ramlet ned til det normale.

Vi pustet naturlig nok lettet ut. Hun kviknet til igjen, satt ny tykk pels, la på seg de kiloene hun hadde mistet og ble seg selv. Synet og hørselen var ikke som den hadde vært; men damen vår var med i skogen på lange turer og lekte med de andre med et smil om munnen. All redselen ble snudd til dobbel glede. Som en liten kuriositet kan det nevnes at CC avsluttet utstillingsåret 2010 som NLBK`s mestvinnende veteran i tillegg til at hun juni samme år bestod SoR (Svømme- og Redningsprøven) i en alder av nesten 10 år! 



Livet gikk som normalt i et halvt år før redselens klo skulle stramme grepet på nytt. Ny løpetid. Nye problemer. Nye tilbakefall. Vi startet behandling med engang målingene viste forhøyet blodsukker. Etter to uker med gråt, håp, stille bønner, lys og mørke bestemte vi at CC skulle få slippe med sin verdighet i behold. Hun skulle få dø før hun ble så utmattet at hun ble likegyldig. Mens hun fremdeles var flokkens leder. Mens hun fremdeles var CC.

Den gamle damen forlot oss med alle de andre hundene tett inntil seg, liggende i mitt fang. Som vanlig skulle hun ha siste ordet; ingen skulle fortelle henne når tiden var inne. Hun visste som vanlig best selv. Nå er hun blitt en stjerne på himmelen, ikke bare for oss, men for alle som stopper opp å tar seg tid til å se seg rundt.

Sorgen for en hund kan ikke beskrives. Hun var jo gammel er det mange som sier, men det er slett ikke lettere å miste dem likevel. Man deler så uendelig mye. Det går ikke en eneste dag uten at vi snakker om henne eller tenker på henne. Når vi går turer på kvelden og stjernene skinner føler vi at hun er der sammen med oss. Flokken hennes viser også sorg. De er stille, legger seg på hennes liggeplasser, ser på oss med bedrøvede blikk og logrer når vi nevner navnet hennes. Livet hos oss går videre; minnene bærer vi med oss i hjertet. Tiden med CC vil alltid være en tid vi ser tilbake på med glede.

Hele huset er helt stille..... Ingen hale som dunker mens den logrer, lyden av en gammel hund som reiser seg for å ønske god morgen er ikke der. To mørke, kloke øyne som ser opp på deg innrammet i et grått ansikt mangler. Alt er helt stille.... En hundeskål for mye, en fòrdunk med navnet hennes, ei halsreim og et leiebånd. Jeg ser ut på den mørke nattehimmelen. Stjernene blinker å titter ned på meg. CC blinker og titter ned på meg.



Vi pakket bilen med begge guttene. (Jentene skulle være hjemme med pappa.) Kamera, kaffe og snop er viktig på tur. Det var ikke vanskelig å finne frem takket være min kjære Iphone med innebygget gps :) Vi koste oss ute i 4-5 timer. Det var nydelig natur og flotte, snille hunder på turen. De løp og lekte, vi møtte andre hunder, hester og folk. Alle var eksemplariske i sin oppførsel. Zambo og Tine utgjør et flott team -og vi kunne aldri drømt om et bedre hjem til vår lille orange gutt :)

Under ser dere endel av bilder fra turen; ønsker dere å se alle bildene så ta en titt på vårt bildegalleri på flickr. ( Zambo har røytet av masse av den fine pelsen sin) 

Yesterday we took a trip to Farsund. Approximately 1.5 hour drive from home. There, Ludvig' brother Zambo lives with his mom Tina. We have talked about it several times, but as most people know from experience it is far from word and deed;) Tina and Zambo work a lot in the two stores they own and we also have much to do with the job and the animals at our house. BUT this weekend it was reported great weather! And Tina had posted pictures on facebook of one of the hikingtrips with Zambo and we decided that now was the time! We would also have a false start of the spring:) Here at home we have about one feet of snow still ......

We packed the car with both boys. (The girls should be home with their dad.) Camera, coffee and snacks are important for a walk. It was not hard to find their home thanks to my beloved iPhone with built-in GPS:) We enjoyed ourselves out there for 4-5 hours. It was gorgeous scenery and great, kind dogs on the trip. They ran and played, we met other dogs, horses and people. All were exemplary in their behavior. Zambo and Tina are a great team and we could never have dreamed of a better home for our little orange boy:)

Below you can see some photos from the trip, do you want to see all the pictures so take a look at our photo gallery on flickr. (By the way; Zambo is out of coat)

• Hva er normalt?

En hest kan puste alt fra 8-25 ganger i minuttet. Det "mest normale" er 8-16 ganger uanstrengt pusting. Pulsen til en hest bør ligge på 28-40 slag/minuttet. Kropptemperaturen er som vår; fra 37,5 grader til 38 grader. Slimhinnene er blass rosa. Når man trykker på slimhinnene sånn at de blir hvite skal de fylles med "farge" innen 2 sekunder. Hvis det tar lenger tid tyder det på dårlig blodsirkulasjon. Lokaliser alltid problemet ved å sjekke hestens allmenntilstand. Se gjerne på hesten som en helhet på ca 5 meter avstand. Hvordan er pusten? Belaster den alle bena? Er den rolig? Virker den harmonisk? Ta på hesten. Er den unormalt varm? Hvis det er hevelse -er denne hard eller myk? Sammenlign gjerne med det friske øyet/ benet/ tann osv på samme hest eller på nabohesten. Det er viktig å huske at hesten kan være redd når skade er oppstått og trenger trøst!

Sjekk også daglig at forholdene i boks (eller ute på beitet for utegangshester) er normalt. Drikker hesten nok vann? Spiser den opp all maten sin? Er avføringen (både bæsj og tiss) normal i konsistens og mengde?

• Sårskader 

Sårskader kan være så mangt. Det kan være alt fra store laserasjoner, leddnære skader, skader inne i leddet og seneskjeder. Sårskader med fremmedlegmer. Sår inn til buk/ brysthule. Øyeskader. Gjør det til en rutine å sjekke hesten daglig! Se etter hevelse, kjenn etter varme, sår og se etter halthet. Ved å sjekke over hesten daglig vet du hva som er normalt for din hest og du vil oppdage eventuelle skader fortere. Skader inn til ledd og seneskjede gir kraftig halthet. Spark fra andre hester kan gi skade på knokkel itillegg til den synlige sårskaden. Spesiellt på vinterstid hvor hestene gjerne har broddesko på. Småsår skal gro i løpet av et par uker. Fremmedlegmer som kommer inn i hesten via sår kan være vanskelig å finne, noen ganger umulig. Et eksempel på dette er trefliser -disse syntes ikke på røntgen. De må "finne veien ut" selv, og det kan avogtil ta lang tid. Veldig lang tid!

• Hva kan vi gjøre selv av førstehjelp?
• Sår bør renses i rennende kaldt vann ( ca 20 min)
• Saltvanns omslag ( Saltvann kan du lage selv. Kok opp 1 liter vann og ha i 1-2 ss salt og avkjøl. Kan lagres i kjøleskap på flaske slik at du har alt klart ved behov)
• Kjøl skadet område ( ikke mer enn 20 min. Vent 10-15 min og kjøl på nytt 20 min) Her kan man bruke alt fra isposer til frosne grønnsaker. HUSK å legge noe imellom slik at man ikke får frostskader direkte på huden!
• Dekk til store sårflater
• Stans blødninger
• Hold dyret varmt!
• Husk at gode ord og trøst er bra!

For å kunne utføre førstehjelp ved stallen eller i nærheten av denne (de fleste skader oppstår på beitene eller i stallmiljøet) kan det være lurt å ha et "stall apotek" Innholdet i dette får man kjøpt på feks felleskjøpet eller på dyreklinikker som driver med hest. Under får du ei liste med hva som kan være "kjekt å ha"

Eksempel på hva et Stall apotek bør inneholde

1. Termometer
2. Støttebandasje
3. Elastisk bandasje
4. Elastisk og selvklebende støttebandasje
5. Sterilie og usterilie kompress
6. Saltvann
7. Sårsalve
8. Ei god lykt
9. Saks
10. Ispose

Får man behov for å bandasjere er det viktig at det blir gjort i korrekt og i riktig rekkefølge rekkefølge. Først kompress, så en polstring, deretter elastisk støtte. Det er viktig at bandasjen ikke blir for stram pga risiko for trykkskader. Bruker man god polstring skal det mye til før det oppstår trykkskader. Må man bandasjere over et ledd, feks hase på bakfot, klipper man gjerne hull slik at kula i hasen er fri for bandasje/ trykk. (Jeg har hørt tidligere at hvis man får behov for å bandasjere venstre frembein skal man også gjøre dette tilsvarende på høyre frembein. Dette fordi hesten da unngår å feilbelaste seg ved pga bandasjen om det er noe den må gå med i en lengre periode. Men det ble ikke nevnt på dette kurset)

• Førstehjelp ved forfangenhet

Flytt hestene MINST mulig! Dette gjør skikkelig vondt! Kjøl ned hestens ben. Pass på å ha et tykt lag med strø i boksen. Dette minsker belastningen på hestens ben/ hover. La hesten får mest mulig RO. Ta fra den alt kraftfòr og kontakt dyrlege.

• Hovskader

Hester kan få forskjellig type hovskader. Vi gikk ikke detaljert inn på hver enkelt skade og hvordan disse kan oppstå. Men de vanligste er såleknusning, hovbyll, hovsprekker og fremmedlegmer i hov. Dette sees som regel best ved at hesten blir akutt halt, det utvikles varme og hoven får puls.

• Krysslammelse

Symptomene ligner på de samme som oppstår ved forfangenhet. Hesten får itillegg KNALLHARDE muskler og vil helst ikke bevege seg. Hesten må da få RO! De svetter gjerne og skjelver. Det skyldes betennelse i skjelettet og muskulaturen. Årsaker som kan gi krysslammelse kan være bla. den typen trening hesten blir utsatt for, fòring og gener. Førstehjelp for hester med krysslammelse er å holde hesten varm og få den til stallen om det lar seg gjøre. Det kan ofte være vanskelig da de "låser" seg helt som regel.

• Kolikk

Kolikk er symptomer på magesmerter. Ved luft kolikk graver hesten og vil gjerne rulle seg. Kolikk kan også skyldes forstoppelse og tarmslyng.  Hesten kan gjerne bevege seg når den får kolikk om den vil det selv. Gå med den i 20 min og la den hvile litt. Gå så 20 nye minutter osv. Noen ganger går det over av seg selv. Hvis ikke så kontakt veterinær.  

• Forkjølelse

Alle dyr kan bli forkjølet. også hester. Dette merker man ved hosting og kanskje litt lett snue. Man bør passe på at hesten spiser godt og ikke har feber. Hesten må ta det litt med ro . Mosjon må til, men kun i skritte tempo ved leiing. Forkjølelse kan være smittsomt. Det er vanligvis ikke farlig, men kan sette hestene "ut av spill" for en liten stund. Sekundære komplikasjoner kan oppstå. Det viktigste er å ta det med ro og ha et godt og rent stallmiljø for å hindre oppblomstring av bakterier.

• Heteslag 

Selv om sommeren virker langt unna når man titter ut av vinduet på nåværende tidspunkt så kan det være greit å være forberedt. På varme dager med store fysiske anstrengelser kan hestene få heteslag. Det er viktig å passe på at de har tilgang på skygge. Skulle ulykken være ute må dyret kjøles ned umiddelbart, og i alvorlige tilfeller må det tilkalles veterinær. Det er lurt å gi hester som svetter mye og drikker lite 1 ss havsalt i vannet for å øke ønske om å ta til seg vann. Risiko ved heteslag er hjerteødem og sirkulasjonssvikt.

Tusen takk til Kristine, Hest i Sør for bildene til bloggen & Bjørg Siri og Kine for et flott gjennomført kurs! Det var både nyttig og lærerikt. Har du sjans til å delta på et slikt kurs så gjør det! :) 
  

Rent tilfeldig oppdaget vi at noe ikke stemte med salen. Hesten har aldri vist store tegn på å være uttilpass under oppsaling eller ridning. Men vi fant to begynnende hvite flekker bak ved manken og litt ned på hver side. De var identiske og i nøyaktig samme område. Vi fikk et par stykker på stallen der vi leier boks til å ta en titt; og fant ut at salen ikke lå så veldig greit. Jeg begynte å lese på nettet og snakke med flere hestefolk vi kjenner. Viktigheten av å ha riktig sal til hest, rytter(e) og bruksområde ble mer og mer klar for oss. Det kom til å bli enda en ekstra utgift; men gutten vår er virkelig verdt det. Vi er opptatt av å gjøre ting riktig. Tristan er vår første hest; men det er likevel ingen grunn til å ikke gjøre ting skikkelig med engang J

Kontakten med Norsk salsenter på Sokna og Kari Anne Strømmen ble etablert. Dette er Norges første og eneste salsenter. Det ble ferdig bygget i 2010 og er et topp moderne senter med ridehall, stall, oppholdsrom/ kantine, lager, butikk, undersøkelsesrom, tørkerom, vaskespilt, wc, dusj, toaletter, kontorer m.m For å kunne bli sertifisert saltilpasser kreves det en lang utdannelse. Den eldste og mest anerkjente er utdanningen ved Society of Master Saddlers UK. De stiller strenge krav for å kunne delta, og deltakerne må igjennom krevende eksamener.

Vi var heldige å fikk time fort. Det måtte ordnes fri fra jobb, leies hestehenger og kjøpes inn smågodt til turen i hui og hast. Noe selvsagt viktigere enn annet; men som kjent så kan små tuer velte store lass. Søndag satt vi alle i bilen -inkludert hundene og to kilo smågodt fra Europris - og Tristan stod trygt plassert i en kjempe flott henger vi var heldige å få leie på nabostallen.

Turen oppover gikk kjempe fint. Selv om det var vinterføre lå Atec hengeren stødig bak bilen. Den var behagelig for Tristan å stå i; når vi kjørte over for eksempel fartshumper fjæret understellet mens "hytta" stod rett. Vi stoppet på Statoil på Telemarksporten. Der fikk hundene tissepause og hesten lunka vann med eple biter i. Han var ikke svett og koste seg med halmen han hadde fått for tidsfordriv. Turen gikk videre, og vi var trygge på at alle hadde det bra. Salsenteret ligger 6,5 time med bil hjemmefra. 

I den siste bakken før senteret der Tristan skulle overnatte i leieboksen ble det stopp. 4motion hadde vært tingen å ha på Caravellen?.. Vi lastet hesten ut av hengeren og Kari Anne stilte velvillig opp med traktor for å gi oss drahjelp. (VW-) stoltheten vår fikk nok en knekk; men trøsten ble at vi var ikke de eneste den seneste tid som måtte ha hjelp opp den aktuelle kneika. Tristan og jeg fikk en koselig labbetur det siste stykket i mørkt, kaldt og friskt vintervær. Han var nysgjerrig på de andre hestene langs veien, men fulgte velvillig med forbi. Vel fremme ble Tristan satt i boksen hvor han fikk han masse deilig høy, kraftfòr og en godnatt-suss av mamma og pappa.



Hundene og vi skulle sove på Furubakken ca 8 km fra salsenteret. Der har det tidligere vært arrangert bla rideleir. Det var verdens mest idylliske plass i skogen. Fullmåne og stjerneklart. Trivselsfaktoren var høy blant både to- og firbente. Etter vi hadde innlosjert oss kjørte vi tilbake til Sokna sentrum og spiste en deilig elg karbonade middag med alt tilbehør på Russtad cafè. Deilig med skikkelig mat i en kropp proppfull av sukker og e-stoffer J

Det ble tidlig kvelden for alle. Vi var trøtte, mette og fornøyde etter en lang dag med mange inntrykk å fordøye. (For oss er det meste med hest forholdsvis nytt, men det går likevel veldig bra om man må få lov til å skryte litt.) Vissheten om at Tristan stod trygt og godt i sin boks gjorde at det var lett å sovne. Dessuten så ventet en spennende dag på mandag og vi kunne nesten ikke vente!



Vi stod tidlig opp og luftet hunder før avreise til Sokna sentrum. Der stoppet vi igjen på Russtad cafè og frokosten ble kjøpt. Brusen vi hadde med i bilen hadde frosset i løpet av natten. Vi reiste fra 4 pluss og våknet til 18 minus grader! Når vi åpnet dørene til stallen hilste Tristan oss med lykkelig knegging. Gutten vår savnet oss! Kari Anne hadde gitt han frokost når hun fòret egne hester. Så vi kunne kose, børste og småprate litt til arbeidet med å finne den rette salen skulle begynne. 

Vi var heldige og fikk hjelp av to kyndige denne dagen. Nina som skal reise til UK for å utdanne seg som sal tilpasser skulle være med å se på Tristan. Hun bor i Tønsberg og skal på sikt steppe inn for Kari Anne i ferier og ved sykdom, og dessuten ta seg av kundene som bor i sørligere områder. Vi hadde hørt om Nina tidligere fordi hun har hjulpet med rett sal til en av Islandshestene på stallen hos oss når hun bodde på Sørlandet. Frieseren kan være vanskelig å finne korrekt sal til. Det er flere grunner til dette, men de har ofte høy manke og i tillegg vokser de frem til ca 7-8 års alder. Derfor må man regne med å måtte bytte ut salen underveis. 

Tristan ble satt i spiltauet på undersøkelsesrommet. Der ble han målt og sjekket etter alle kunstens regler. Det ble fylt ut et STORT skjema med opplysninger om rytter(e) med alt fra alder, høyde, vekt og bruksområde til erfaring på hesteryggen. Beskrivelsen av Tristan lød som følger: "Relativt rund og bred rygg. Rett sal leie. Normal manke. Normal til bred ryggrad. Normalt gjorde leie. Mangler ganske mye muskulatur i mankepartiet. Hvite hår ved stigbøyle punktene på begge sider. Ryttere er veldig ferske og trenger mye støtte fra salen."

Dette med mangel på muskulatur og de hvite hårene bekreftet vår mistanke om at salen som har vært brukt tidligere ikke passet så godt som man ønsker for optimal komfort for både hest og rytter. Vi hadde også med den gamle salen slik at Kari Anne kunne se hva som var blitt benyttet tidligere.





De har over 200 forskjellige saler på lager. Ut ifra målingene og opplysningene om oss og hesten begynte de å lete etter saler som kunne passe. Disse ble lagt på hesten. De ble sjekket grundig og beholdt eller eliminert ettersom hvordan de passet. Etter hvert stod vi igjen med 5 saler av diverse fabrikanter, farger, type og utseende.





Etterpå måtte salene prøvesittes av oss. De hadde verdens snilleste, roligste lille sorte "hest" som vi kunne prøvesitte dem på. Vi skulle kjenne etter hvordan sete var å sitte i samtidig som sal tilpasseren skulle se på vår holdning og om vi satt korrekt med mest mulig støtte fra salen.

Siden Øyvin og jeg håpet å kunne bruke samme sal uten at rompa mi ble for stor og Øyvin ble "tante" måtte vi prøve å finne noe som vi begge kunne leve med.





Etterpå var det tid for å sale opp hesten å ri med de utvalgte salene i innendørs ridehall. Alt på salsenteret er lagt opp sånn at man kan gå inne fra det ene til det andre! Fantastisk løsning! Det er jo lov å ønske seg.... he-he.

Ute i hallen var det speil på veggen slik at man kunne se seg selv i salen. Veldig gøy! Og Tristan ble helt forelsket i den høye, mørke og flotte hesten når han så sitt eget speilbilde. Herlig å se på!





Vi leide en runde mot venstre og en mot høyre for at Tristan skulle få se seg rundt før vi skulle opp i salen. Man lærer på salsenteret at man skal bruke krakk når man går opp på hesten. Det er fordi det er mest skånsomt for både hest og sal. Så om dere ser noen som bruker krakk til å gå opp på hesten sin; så er det ikke nødvendigvis fordi de er så tunge i rompa at de ikke kommer opp eller fordi hesten er for stor for dem. Grunnen kan rett og slett være at de vil skåne hesten sin mot unødvendig belastning/vridning i ryggen og unngå at bommen i salen blir skjev. Som er lite prosjekt kan man legge hånda under salen og få noen til å gå opp på hesten via stigbøylen. Kjenn hvordan hånda blir trykket og vridd under salen. Dette er hva som skjer med hestens rygg...... Vi har konvertert til å bli "krakk brukere" så langt det lar seg gjøre. Må man av hesten utendørs og det ikke er noen mulighet for å stå på noe så må man selvsagt gjøre det på den "gamle" måten eller leie til nærmeste klatre mulighet.



 

Vi ble begge to sendt rundt ridebanen i skritt og trav med de forskjellige salene mot både høyre og venstre. Det er vanlig å prøve hestene i andre gangarter også; men igjen må det nevnes at vi er uerfarne ryttere og det er skritt og trav vi bruker mest. Mens vi gjorde så godt vi kan stod Kari Anne og Nina å så på. De vurderte hvordan den enkelte salen lå på hesten og hvor mye støtte den ga til oss under bevegelse. Når Øyvin fikk dårlig sits i en sal, eller når jeg ikke fikk nok støtte av kneputene var det videre til neste. På denne måten eliminerte de sal etter sal. Og til slutt stod vi igjen med en vinner. Her fikk begge god støtte, sete var mykt og siden den var kledd i kalveskinn får vi også bedre feste. Den hadde enkle sal kapper og det resulterte igjen i at vi får bedre kontakt med hestens kropp.









Valget falt på en Santa Cruz Leopold. Begrunnelsen for dette er som følger: "Den lå helt stille med jevnt trykk og veldig god balanse. Rytterne satt helt klart best i denne salen"

Det er viktig å være obs på at man bør sjekke stoppen etter ca 3 mnd på nye saler. Stoppen former seg etter hesten og rytteren. Hvis man for eksempel sitter skjevt i salen, som mange gjør, så trykker stoppen seg sammen på den siden man sitter "tyngst" på. Hvis ikke dette blir sjekket/etterfylt så vil salen trykke feil på hesten selv om den er tilpasset i utgangspunktet. (Skumgummistopp klemmes ikke like fort samme som ullstopp pga materialets utforming.)



Man må da henvende seg til en autorisert salmaker. Deretter bør salen sjekkes ca en gang i året. Saler må også jevnlig vedlikeholdes. Jo oftere man setter dem inn med lærbalsam når de er nye (og selvsagt etter som tiden går også) jo bedre blir de. Dette gjelder jo for alt lær så vi har gjort det til en regel her i huset at tirsdag kveld blir sal og hodelag pusset J På den nye salens garantibevis står det også ettertrykkelig at man skal bruke krakk under oppstigning og at bak enden på salen ikke må brukes som håndtak. Man skal heller ikke stå i stigbøylene ved nedstigning. Ved gjentagende feil opp- og nedstigning kan bommen påvirkes. Marginene på skjev bom er små. (Når det gjelder reklamasjon som ikke godkjennes er +/- 2mm skjevhet i bommen.) Når salen ikke brukes skal den henge fuktfritt på en salhenger. Optimal luftfuktighet er 50%  Man skal også ta bort våt/ svett shabrak fordi salter fra hesten kan trenge opp til læret og stoppingen.





Etter salen var funnet fikk Tristan ta turen ut i luftegåden og avreagere. Gjett om gutten var henrykt! God å lufte seg litt før turen hjem i hengeren. Han løp rundt og kastet på seg. Han var virkelig glad for både sin nye sal og den friske kalde lufta på Sokna. Tristan fikk mye skryt for sitt gode temperament og sin høflige oppførsel. Og ikke minst for sin tålmodighet med sine to ferske eiere! Alle hundene fikk komme ut av bilen og kunne løpe fritt inne i ridehallen til neste kunde kom. Det var super spennende for dem. Masse gode lukter å snuse på. Og en ypperlig mulighet til å strekke på beina mens vi møkket boksen og pakket alt utstyret i bilen/ hengeren.





Vi reiste fra kulde og sol. Da vi kom til Larvik begynte det å snø. Når vi vannet hesten og luftet hundene på Telemarksporten snødde det ganske bra. Jo mer vi nærmet oss hjemme jo våtere ble snøfillene. Men ikke så våte at det ble regn....... I den siste bakken, ca fem minutter unna stallen, var det så glatt og ubrøytet at vi måtte koble av hengeren. Jeg stod igjen med Tristan og hengeren i drittværet mens Øyvin kjørte det siste stykket. De som eier hengeren kom med sin firehjulstrekker og dro henger med hest helt til stallen. Gjett om vi var glad for å se kjente omgivelser igjen! Det var høy slapsefaktor ute, vi var våte, kalde og trøtte. Men lykkelige over vår nye sal som skal gjøre tiden fremover med Tristan så optimal som overhodet mulig. Vi fortsetter å holde kontakten med Kari Anne og sender henne bilder av avtrykket på innsiden av shabraken. Om ca tre mnd, når Nina skal ned å besøke sin familie på Sørlandet, kommer hun for å se på salen til Tristan. Vi må regne med at vi må bytte sal om 2-3 år fordi han fremdeles utvikler seg. Det er viktig å være trygg på at man har korrekt utstyr til dyrene. Dette gjelder uansett dyretype. Tenk deg selv å gå en fjelltur med full oppakning i en ryggsekk som gnager, har feil meis eller er feil i størrelsen........

Det viktigste og huske i forbindelse med sal til hest er at en tilpasset sal vil kunne

• Øke hestens prestasjonsevne
• Øke rytterens komfort og prestasjon
• Forebygge skader på hesten 

Dette gjelder ikke bare for ryttere på høyt nivå! Men også for vanlige tur-ryttere. Selv vi som er uerfarne merket forskjell på sits og støtte fra de forskjellige salene. Og Tristan ser ut til å trives mye bedre nå under ridning. 



En STOR takk til Kari Anne og Nina som gjorde denne dagen så utrolig lærerik for oss. Itillegg en kjempe takk til Kari Anne for at hun fikk oss til å føle oss tilpass tiltross for vår uerfarenhet.



Du kan lese mer om saler og saltilpassning på hjemmesiden til Norsk Salsenter 

Kilder som er benyttet er : Hjemmesiden til Norsk Salsenter, garantibeviset som fulgte den nye salen vår samt egne erfaringer/opplevelser.