De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?

Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.  

Trond Wathne Tveiten

Følg meg på facebook

Følg meg på twitter. 

Et klipp for alle foreldre der ute eller de som drømmer om å bli det. 

Litt bilder fra valgkampen 2011 i Bergen.

Mellom 40 og 70 tusen kristne sitter fanget i Nord-Korea skriver avisen vårt land. Nå er ikke dette noe som helst spøk og disse burde selvfølgelig aldri vært innesperret, men jeg reagerer allikevel litt på det snevre fokuset til avisen.

Hva med alle de andre som sitter fanget? Nord Korea er en av verdens mest brutale regimene i verden og alle som mener den minste ting. Syntes derfor det hadde vært på sin plass at vårt land også tok for seg alle de forfulgte i sin helhet.

Terje Haugom demonstrerer atter en gang i Ba den 30. oktober og på partiets hjememside hvorfor hans

parti ikke bør hete demokratene. Jeg forbinder ordet demokrati med

rettsikkerhet eller rettere sagt at alle er uskyldige inntil motsatte er

bevist, dette tydeligvis gjør ikke Haugom. Ifølge han skal innvandrere

kastes ut på grunnlag av misstanke uten at vedkommende har fått en advokat

eller hatt en rettssak. Jeg oppfordrer Haugom til å foreslå et navnbytte

til sitt parti på neste landsmøte. Det norske facistparti burde være

dekkende. Jeg vet at dette er å ta hardt i, men kan man virkelig kalle

slike antidemokratiske holdninger som Haugom presenterer for noe annet?

Under Verdensutstillingen i Oslo i 1914 ble det bygget en landsby der 80 kongolesere skulle bo og leve så virkelighetsnært som mulig.

Nå vil kunstnerene  Lars Cuzner og Mohamed Ali gjenskape denne hendelsen i 2014, noe som selvfølgelig African Youth er rimlig forbanna på. men jeg foreslår et aldri så lite kompromiss her. 

Hva med å samle sammen en liten harry bygd i Norge å sende dem rundt på utstilling? Man kunne blandt annet sette opp utstillingen i Kongo. Det finnes så mye de kunne ha studert med dette harry morsomme folkeslaget lagt der opppe i nord. Så hva sier dere kunstnere?

Jeg har den senere tid diskutert innvandring og integrering på Origo. Dette har vært meget interessant, men det ser ut til at jeg har stilt et spørsmål som tilsynelatende irriterte enkelte og som de fleste unngikk å svare på. Temaet for diskusjonen var hvordan man skulle beskytte norsk kultur og norske tradisjoner mot fremmedkulturelle innflytelser, men ingen ville svare på spørsmålet mitt. Og hva var så spørsmålet? Jo, hva innebærer det å være norsk? Eller rettere sagt: Kan du gi meg definisjon på det typiske norske?

Her sitter en gjeng nettdebattanter og er store i kjeften om islam og andre fremmedkulturelle ting, mens de jamrer om hvordan Norge nærmest blir kulturelt utradert og at vi må verne om det norske? og så klarer de ikke engang å gi meg en eneste klar definisjon på hva det typiske norske egentlig er. En av dem ble så provosert at han sa at hvis jeg ikke visste dette selv så burde jeg ikke stille opp som kandidat for et parti. Etter uttallige forsøk ga jeg opp og trakk meg fra debatten, da folk heller var mer interessert i å overgå hverandre når det gjaldt å beskrive hvor fæle muslimer er.

Så hva er grunnen til dette? Jeg satte meg ned og tenkte over dette på min svenske IKEA-sofa (produsert i Polen) mens jeg spiste min Tex-Mex middag og hørte på italiensk opera. ?Kanskje jeg er for politisk korrekt,? tenkte jeg, men likevel, hva er egentlig det typisk norske? Hvordan kan en gjeng mennesker utnevne seg til Norges forsvarere og beskyttere av vår kultur når de ikke evner å definere hva den er? Hvordan kan de snakke om å bevare en kultur, mens de er konsumenter av en mengde kulturuttrykk fra verden over, som spill, musikk, film og mat pluss en rekke annet? Man gifter seg med utenlandske kvinner og menn og får barn som tar etter begge foreldrene, men som definerer seg som norske. Kan man med troverdighet sluke alle verdens kulturinntrykk, gifte seg med en person utenfra Europa, ha Spania som sitt andre hjemland og snakke om å beskytte noe særnorsk som de ikke aner hva er for noe?

Bare å begynne å stille de spørsmålene er nok til at man blir stemplet som politisk korrekt, men vet dere hva? Hvis politisk korrekt er det samme som ikke å stemple alle muslimer som terrorister, å snakke imot det jeg oppfatter som hat og å forsvare det flerkulturelle samfunnet vi har, så tar jeg gjerne på meg uttrykket ?politisk korrekt? som en æresmedalje. Jeg ønsker ikke å være den politikeren som bare følger strømmen fordi jeg er redd for å ødelegge min politiske karriere. Hvis det å stå inne for de holdningene jeg har kommer til å gjøre at jeg taper, så taper jeg heller med verdighet enn å være en feiging som går på akkord med menneskeverdet.

Jeg kan ikke annet enn å smile litt over byrådets plutselige 180 graders snuoperasjon når det gjelder Grafittivegger. Jeg begynte med saken for noen år siden i Laksevåg bydelstyre, purret flere ganger og spurte om man ikke skule få vegger i bydelene, uten å få svar. I BA 13. mai presenterer Hove saken som noe de har funnet opp selv. Uansett er jeg glad på vegne av grafittikunstnerne og synes det er viktig at dette miljøet endelig blir tatt på alvor.

Trond Wathne Tveiten
8. plass på Venstres liste

Noen vil ha det til at frp er et høyre ekstremt parti, men jeg kan si at jeg ikke er enige i en påstand. Selvfølgelig flørter parti med krefter de ikke helt har kontroll med, men dette har vært vanlig for de fleste populistiske partier fra høyre til venstre i politikken verden rundt siden tidenes morgen.  

Allikevel har jeg oppdaget en ting siden jeg begynte som aktiv nettdebatttant og blogger for seks år siden og det hvor påfallende mange frpere som er anonyme og kommer med stygt språk. Nå sier jeg ikke at alle gjør det, men blandt de anonyme så er det påfallende hvor mange av dem som ønsker frp i regjering.  

Før origo dukket opp hadde nettavisen et forum som het veggavisen. Man kunne fint være anonym her noe som ga de mest absurde resultater. Elsket man ikke frp, hatet muslimer eller syntes Siv Jensen og Carl I Hagen var statsmenn av ypperste sort så fikk man sitt pass påskrvet. Skjellsordet som stadig ble brukt var politisk korrekt eller forkortet PK  

Senere når jeg har debattert på origo har det hele vært litt bedre, men tro meg de dukker opp der også i litt midlere form. Kritisere frp, å nei da er du garantert en del av venstresiden. Blandt flere av dem er kjærligheten for å mobbe Lars Sponheim meget stor og spessielt gøy er det å gi ham skylden for at det ikke ble noe regjeringsskifte etter valget 2009.  

Når det gjelder disse nettdebattantene så eksisterer disse ekstremistene som forsvarer frp overalt på nettet. Det kan være at disse ikke alltid opptrer innenfor det frp finnes akseptabelt, men det er påfallende hvor stille frp er i en debatten. Hvorfor er det ingen som reagerer? Jeg hadde i hvert fall forventet meg at frp tok avstand fra flere av disse, men så ser ikke ut til å skje. Hvorfor kan man alltid begynne å lure på?  

Ordførerkandidat i Drammen