God sikt og 30 C minus her, Kald vind gjorde effektive kuldegrader over 50.  Ansiktsmasker var påkrevet.

29 dager i telt. Her har vi bygd levegg,  Vinden hadde vi i marsretningen og fleisen de første 13 dagene.

Vi hadde laget en eget plate for brennerutstyret, og fuelbottles. Det gav stabilitet. Koeva Boosters fungerte meget godt  i kulda.


Ett forsøk på fyring i yttertelt,men kulda tvang oss til å fyre hver dag i innerteltet.  Det medførte adskillig større risiko for brann, ......

Ivar leser Frelseren av Jo Nesbø.   Ble han frelst?

Ronny og musikkmaskina...

Fornøyde banditter en av de første overnattingene. Her så vi ganske så normale ut.  Snuser noen her?  Nei

Ivar klar for avmarsj om morgenen etter at vi hadde rigget ned telt.  Her var det kaldt....

Ronny gjør klar pulk1. Telt er pakket på pulk2. Tror dette bildet er fra camp 3 og vi er nå oppe på selve platået av innlandsisen. Herfra hadde vi en lang stigning opp mot toppunktet, som vi skulle bruke mange dager på.....

Kuler av ren blåis var det masse av i overgangen fra brefallet til selve starten av isplatået .  OBS! I disse kulene var det svarte partikler..... forurensning?







DYE-2 så vi hele dag 13 fra Camp12 og oppover. Det var både inspirerende og frustrerende å ha den i sikte. Inspirerende for endelig å ha noe å se på og ikke bare is og snø. Frustrerende for at vi ikke fort nok kom nær nok til å slå leir for dagen. Denne dageN gikk vi hele 10 timer og vi hadde -39C og liten kuling. Ronnys føtter var fortsatt utsatt etter frostskadene han fikk dag 9 og 10. Føttene ble på ny så vidt berget ved at vi gikk siden av hverandre, hvorav den ene gikk i ly for den andre. Først kl.20.00 var vi framme på DYE-2 og etablerte leir veldig nær stasjonen. Ved midnatt var vi i soveposene og vi fikk faktisk en god natt der. Vi begge hadde veldig kalde føtter, og det holdt akkkurat.

Kaldt (-25 C)  innendørs på DYE-2.

En del av kjøkkeninnredningen på DYE-2.

Ronny foran vår camp 13 og DYE2.



Dag 14 og DYE-2 forsvinner i horisonten bak oss.  Rent psykologisk var det veldig viktig for oss å nå DYE-2.  Ennå hadde vi flere dager foran oss med stigning opp mot topp punktet på vel 2.500 moh.

Etter 13 strabasiøse dager med motvind, fikk vi endelig litt medvind i rygg/fra siden på dag 14 da vi forlot DYE-2. For å si det "mildt", var dette noe vi bandittene satt virkelig pris på.  Faktisk noe positivt!








Camp01.  Vår første camp og overnatting i starten av brefallet.  Mye blåis med et tynt snølag.

Første 2 dager gikk vi med stegjern. Det var blåis overalt.


Her sirklet vi oss gjennom canyons med vegger av blåis som er 15-20 meter høye. Vi  brukte 2,5 dag opp til starten av selve platået.

Ronny finner veien.  Vi fulgte omtrent innsteget til brefallet som franskmennene noen dager før oss hadde valgt.

Iblant var det trangt å dra pulkene gjennom passasjene.  Litt fram og tilbake ble det, men framover gikk det.

Ronny drar pulken opp en liten høyde, og måtte flere ganger ty til håndkraft. Proviant, utstyr, klær mm. er nøye pakket i de blå pakksekkene. Både pulker og sekker er nummerert, slik at vi til en hver tid vet hva vi har hvor. Logistikk på høyt nivå ........   :)    Og så kom kulda etter hvert snikende fom. dag 4.  Her kommer mer.


Vår første camp/overnatting i starten av brefallet. Tynt snølag over masse blåis.  Vi måtte her bruke 2 isskruer - til høyre på bildet.  Øvrige fester er snøplugger som delvis står i noe cm. snø.






Her er vi endelig i gang og starter oppstigningen fraHD660 og opp gjennom brefallet ¨på vestkysten av Grønland. Bildene ovenfor er tatt av Adam fra Kangerlussuaq som kjørte oss opp til HD660.

Ivar i Kangerlussuaq, Søndre Strømfjord.

Kalde forventningsfulle dager i Kangerlussuaq.  Her tilbrakte vi 3 dager for pakking. Temp. var -20-25 C, og vi ante litt uråd om enda mer kulde lengre oppe på innlandsisen. Vi bodde imidlertid meget godt på vår base PolarLodge.

Ronny på utflukt og middag ;Roklubben
Eget bord på Roklubben og vi fikk servert bl.a. moskuskjøtt.  Mektig måltid.  Vi hadde vel noen flere kilo på kroppen her enn 1 mnds. tid senere.....

Det er mellom 5-10.000 moskus på Grønland. Denne moskusen oppholder seg inne i huset......  Vi fikk se 2 stk. på vei fra Kangerlussuaq og inn til iskanten (populært kalt HD660).  Her så vi også 1 polarhare og 4 ryper. Det var en eksotisk opplevelse.

AirGreenland har monopol på flytrafikk til/fra og på Grønland.  Imidlertid yter de høy service.  Her er flyet vi kom med fra København - flytid 4t  og 25min. Det er 4 timers tidsforskjell på Danmark og Grønland, og 2 timer forskjell mellom Grønland og Island.  Flott å komme inn over østkysten med flotte fjell før flyet krysser innlandsisen. Når vi nærmet oss østkysten på slutten av vår kryssing, observerte vi 10-15 fly pr. dag, og vi lærte oss fort tidspunktene for flyene til Kangerlussuaq og de som fløy fra Europa direkte over til USA/Canada.  Artige observasjoner under våre strabaser i isødet.

Food of Norway (inspirert av Moods of Norway) var vår eminente og isolerte matkasse under kryssingen. Matkassen endte opp på bålet da vi måtte lette vekt, og vi var så og si tom for mat siste uka - spesielt de siste 4 dagene = rosiner og sukketter er tingen........... Da skulle vi hjem "koste hva det koste vil".  Plan B ble gjennomgått og vedtatt 9 dager før vi estimerte å være framme i Isortoq søndag 8.mai. I disse 9-dagene inngikk de 6 dagene vi var på etterskudd.  Per Magne Bae - vår dyktige kontakt i Norge ble orientert og foretok nye/endrede bestillinger av heli, fly og overnatting deretter.  For hver meter vi gikk, var vi 1 meter nærmere målet.   Nedtellingen var startet... 

Her pakkes mat og vi installerte oss i spisesalen på PolarLodge, Kangerlussuaq.  Kangerlussuaq har den største flyplassen på Grønland, og all fly trafikk på Grønland (med unntak av fly mellom Kulusuk på østkysten og Reykjavik, Island) går via denne flystripa.  "Byen" og flyplassen er bygd og etablert av amerikanerne under den kalde krigen.  I moderne tid er alt dette overtatt av Grønland.  Store fly til/fra København og mindre fly for innenriks på Grønland kom og gikk hele dagen.  Det bor ca. 600 mennesker i Kangerlussuaq, som forøvrig er et meget besøkt sted av både turister og folk som bor på Grønland.








Endelig etter 4 uker og 1 dag gåendepå ski så fikk vi tatt skiene av og fikk oss en real fest sammen med gruppen til Bjørn Sekkesæter og Cecilie Skog. Etter 3 dager med flere helikopterturer, flyreiser overnattinger m.m.  kom vi frem til Gardermoen og Noregs land.  Ivar har nå kommet hjem til Kristiansund, mens undertegnede ligger på hotell ved Gardermoen for å få en forkjent uke til Syden sammen med barn og kjærste. Det skal bli helt fantastisk å få roet seg noe ned. Det har vært en utrolig strabiøs tur etterhvert. Dagsrasjonene de siste 4 dagene spiste vi ca. 10 rosiner hver, fyrstikkeske størrelse på en brownies og en real turmat lunchsuppe som ble delt i to både til middag og frokost. " All" denne maten holdt til 9 timers arbeidsøkter med pulk. Ivar gikk vel ned 10 kg og Ronny ca 6 kg. Utrolig tøff de siste 9 dagene, men det gikk jo greit til slutt.  Må si tusen takk til all støtte vi har fått av alle blogg lesere, og dere som har sendt oss hilsninger etter hjemkomst. Det varmer! Vi har hatt mellom 150 til 200 faste lesere på bloggen daglig, noe som er langt over forventningene våre. Tusen takk til dere alle. Takk for kommentarer ! Det vil komme et fyldig referat med bilder på bloggen innen kort tid.

Hilsen de" Barske banditter"

Nå kan vi endelig kalle oss for barske banditter:)