Hva med denne:
Jeg skulle på date med en finanskar. Jeg elsker finanskarer.
Jeg tenkte: Ah, Gordon Gekko - early years.
Arrogant, stram, sexy hurragutt.

Hva får jeg?

Småfet slappfisk med kneproblemer.
Samtalen: Hans personlige problemer.
Valg av drikke: Kakao (syns jeg ser Gekko bestille kakao liksom)
Ekstrapoeng på den negative siden: Han slikket på den lange skjeen med kakaoskum med lukkede øyne før han så dypt inn i mine uskyldsblå. Jeg bare: "................(wtf)"

Etter en grusomt lang time og tre ekstra kvarter, sa jeg: "Adjø, jeg tror ikke vi har så mye mer å snakke om".
Er jeg shallow? Ja. Og vel, det kommer jeg nok til å fortsette å være.

Er forresten forelsket i ny mann. Her er han:

prrrrrrr....

Hva kan jeg si? Hjertet smeltet for alvor i Vallhall i går kveld. Love!

Jeg har vært på teater! "Forvandlingen" på Nationaltheatret. Jeg er fortsatt usikker på om jeg anbefaler den eller ikke. Men den satte spor! Etterpå gikk I og jeg på Mono og drakk øl, tok bilder av hverandre og ble frastjålet vantene våre. Hurra! Se hvor glad jeg blir av å være på Mono:

NB! Ikke mine vanter.  ;)

Jeg ga nettopp en mann på båten (dette syns jeg forresten er et ugreit uttrykk - det betyr jo ikke at jeg kastet ham borti en båt nede ved Aker Brygge liksom). Han er kjekk, morsom, spennende -  og fullstendig umulig å forholde seg til. Jeg sa, jeg kan ikke holde på med dette styret et halvt år til uten fremdrift. Jeg er for utålmodig. Lykke til videre.

Jeg har skrevet 4 sider erstatningsrett. Og lest ganske så mange fler.

Jeg har ringt på hos naboen (som jeg lurer på om er en samfunnstaper - for hvis ikke, herregud, hva er det den mannen holder på med?!) og bedt han for helvete HOLDE KJEFT etter kl 23 om kvelden. Hvis jeg hører han øve på "house of the rising sun" på gitaren sin eeeeeen eneste gang til, kommer jeg til å bli tiltalt for vold. Ja fytti.

Jeg har sett på så mange episoder av Grey's Anatomy at jeg ikke tør å si det høyt.

Har vært på jobben og da, hver dag. Har drukket kaffe hver dag og. Tror ikke jeg gidder å ramse opp alt jeg har gjort den siste uka jeg, men tanken var god.

Kan forresten noen skaffe meg en date med denne mannen?

Her er dr. Burke <3 :

Og her er dr. Burke utenfor operasjonssalen:

Uansett da, selv om jeg ikke kysset noen på nyttårsaften, tok det bare en uke ut i det nye året før en mann ga meg forkjølelse etter at vi hadde klamset på hverandre 3 timer i strekk forleden aften. Jeg skulle egentlig vært hjemme og lest - ja du gjetter riktig - erstatningsrett. Så hvorfor gjør jeg det da? Vil vi ikke lære? Om han er bra? Jeg vet ikke. Jeg pleide å ha veldig god feeling på sånt, men mistet det for godt en gang rundt år 2005. Har fortsatt veldig troen på prins Harry som en topp kandidat, men alle andre - vel, det er et skudd i blinde.

Og noen menn får meg nesten til å spy!!! Som den GJØKEN som ble så forbanna på meg i vaskekjelleren i går kveld, etter mørkets frembrudd! Jeg hveste tilbake, men hadde egentlig litt panikk. Ikke ta opp en diskusjon med meg i mørket utenfor vaskekjellern, hallo!!!! Han skulle hatt juling. Og jeg hadde gitt han juling, om det ikke hadde vært så faens mørkt, og han ikke var 3 meter.

Og med dette, ignorerer jeg min såre hals og åpner domssamlingen.
God kveld, og fortsatt god januar :)
 

2011 renner snart vekk fra oss (føler meg litt dramatisk i dag) - det har vært hendelsesrikt, lærerikt, morsomt, frustrerende, slitsomt og herlig på samme tid. Det har vært et år i vårt liv! (burde få en rolle i en Liv Ullmann-film, definitivt) Men nå er jeg klar for 2012 - jeg ønsker rett og slett 2012 velkommen, om man skal være litt sånn Ari Behn, sånn på tampen av året. Man skal ta vare på det gamle, men ikke dvele for mye. (...) ja, her skulle det komme nok en klok setning, men av en eller annen absurd grunn ble det sendt en Justin Bieber-reklame på tv nå, så jeg glemte det.

...selv om man skal videre, syns jeg alltid det er litt rart med nyttårsaften. Jeg er ganske var på stemninger og merker jeg kan henfalle litt til melankoli denne siste dagen av året. Enten det, eller en av de mannlige festdeltakernes lepper. Sistnevnte - ikke alltid så lurt. Men jeg kysser som regel ikke stygge menn. Det er en av mine prinsipper her i livet. Men i år dere! Så skal jeg til Barcelona med lillesøstra mi! Det blir TOPP! Melankoli - gå hjem og vogg, her skal det fanden gale meg ikke bli mye melankoli skal jeg si dere!

 Her er mine foreløpige nyttårsforsetter for 2012:

1. Sove en time mer per natt
2. Kysse flere prinser, og færre frosker

Ønsker dere alle en god og glad førjulstid!

(foto: Den norske opera og ballett)

Uansett da. Her om dagen var det faen meg en død rotte i søppelrommet!!!!!! Jeg bare HYL! Ringte til vaktmesteren og la meg i fosterstilling i dusjen. Neida. Jeg gjorde ikke det. Jeg husker ikke hva jeg gjorde jeg. Er veldig positivt innstilt til de fleste levende vesener, men merker at jeg har et problem med rotter.

Skal skrive noe sprekt igjen snart, men det blir ikke i dag.

Oh Harry. Godt å se at noen menn fortsatt er menn!

- Kaffe, men har laget det og skal hente den nå.

åhh, jeg bare elsker disse prangende Chanel-smykkene! Less is more - pøh, det har aldri vært noe for meg. More is more!

Har veldig lyst på en dinosaurbaby. Mulig jeg kan finne en på min halvveis planlagte ekspedisjon til jungelen i Kongo (se tidligere innlegg)

Ulv er nesten favorittdyret mitt (ved siden av hund, katt, løve, gepard, zebra, impala, geit, sommerfugl, hippo, havørn, rev, eland, hyene, wild dog, og de andre da). Jeg har lyst til å ha masse ulver! aaaoooooooo!

"I had a farm in Africa at the foot of the Ngong hills..." Jeg drømmer om min egne afrikanske farm!

Høstkolleksjonen til Tommy Hilfiger er jo ikke mindre enn fantastisk! Jeg har lyst på hvert eneste plagg!

..Og jeg har innmari lyst på chips med eddiksmak, men dropper å kjøpe det - hvordan skal jeg liksom komme inn i alle Tommy Hilfiger-klærne da! hello lzm

ok, hadea!

Når til og med Gordon Gekko (Wall Street, dere, Wall Street - og for dere som ikke har sett disse filmene ennå, så gå og gjør det nå! Lærer endel verdifulle (!) ting der ja) setter tid foran penger, vet man at man har en vinner. I motsetningen til penger, kan ikke tiden komme tilbake. Tiden som er gått, timen som skulle gått til lesing i går, formiddagen som ble sovet bort av fyllesyke, dager med kjærlighetssorg på feil person - den er borte. Den er slukt av universet, fordøyd og borte. Tiden går, tiden snegler seg avgårde, tiden flyr. Om den forsvinner fra oss raskt eller langsomt - den kommer ikke tilbake. Øyeblikket i går, vil ikke komme tilbake. Men - tusenvis av øyeblikk har vi ennå til gode å oppleve. Gjør det beste ut av din tid - her og nå. Den er verdifull. Den er enestående.

Ps. Har fått meg ny smartphone forresten. Og når jeg bare lærer meg hvordan jeg skal skru den på, så gjør dette kanskje at jeg... får mer tid?

Happy Halloween da!

(foto: Tim Walker)

Vil gjerne si litt om nakenhet, da. Det er flott å være naken altså! Er det titt og ofte, jeg. Men noen ganger kan det jo bli litt mye av det gode. Min siste flørt sendte meg for eksempel en del mobilbilder av seg selv. Naken. Han skulle piske opp stemningen. Toppers, bra initiativ. Og stemningen var særdeles god etter bilde nr. 1. Men så kom de 5 andre. Altså 5 til. Jeg bare.... ja, takk skarruha, da! På det ene bildet holdt han opp en colaflaske foran kronjuvelene. Jeg bare... wow, både kjekk OG oppfinnsom! Var jo selvfølgelig griselekker (dater bare griselekre menn), men ærlig talt... for å gjøre en lang historie kort; vi er ikke forlovet. Budskapet i denne historien er: du trenger ikke å gi bort hele kongeriket sånn med en gang. Ikke helt med en gang, liksom. Bra referanse forresten. Kongerike - kronjuveler. Lol

Fredagskvelden min var forresten helt sykt fylt av erotisk dekadense.... NOT! Jeg satt og skrev på oppgaven min i avtalerett, som jeg i grunnen hadde fått utsatt til søndag. Men denne dama har vært ute en vinternatt før, og jeg visste at besøket av gærningene fra Trondheim på lørdag ville medføre fullstendig jus-fri søndag i full apati. Men når det er sagt, er jeg stadig like motivert for law school. Jeg er det. Men jeg kunne jammen ønske meg en ferie snart.

Men seriøst, når skal jeg bli voksen da? Oppdaget at jeg har samme forventninger til lørdagskveldene som da jeg var 17 og et halvt og hadde Buffalosko og drømte om falsk leg. Jeg er liksom fullstendig dritklar for 48 shots med tequila, bli sjekket opp av OnklP og vennene hans (dette har ikke skjedd tidligere, men en gang var et helt black metal band klar for å spise meg levende og jeg føler at det teller litt), og slåss med byens mørke fugler. Altså, hallo? Må jeg ha en verge eller?

Jeg så forresten Oslo, 31. august, her om dagen. Og selv om jeg er avstandsforelsket i Anders Danielsen Lie, så må jeg si at det ikke var den beste filmen jeg har sett. Ble seriøst nesten deprimert etter at filmen var ferdig. Men jeg var litt glad for at den var ferdig og, da.

Nei, nå får det være nok. Nå får dere klare dere selv resten av søndagen!

Ps. jeg har ny sveis:

Videre lurer jeg på om noen også vil sponse min halv-planlagte ekspedisjon oppi Himalaya for å lete etter den avskyelige snømannen? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre hvis jeg faktisk finner dette fenomenet av en hårete kjempe, men tro meg, jeg kommer nok på noe. Savannen vet alltid råd!

Jeg har også planlagt en ekspedisjon for å finne Atlantis, men her må jeg innrømme at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne. Tips mottas med takk!

Ja, så show the money da!! Hvem som skal være med? Tror søsteren min blir med + har selvfølgelig tenkt å spørre prins Harry. Og kanskje Jørn Hurum da, han kan tross alt en del om dinosaurer. Mer enn meg til og med! En gang sto J-dog og jeg utenfor kontoret til Jørn Hurum på Tøyen. Men vi turte ikke å banke på. Han var sikkert ikke der uansett, var sikkert på utgraving et sted!

Nå skal jeg gå og lese kjøpsrett, jeg lover.

Hvis ikke det er er tidenes gulrot for å jobbe hardt på skolen, så vet ikke jeg. Så får vi heller ha underskudd på søvn og være firkantede i øynene etter alt pensumet i noen år til (jaja, dere vet at jeg liker å overdrive da).

Dagens fakta:
Visste dere at "blicksem" er afrikaans for faen? Well, nå vet du det. Nå kan du kuppe festen på lørdag!

De 3 rondavler, Limpopo-provinsen

Vårs!

En tidlig morgen i Kruger-parken...

...ok, tilbake til lovbøkene da!

Langt borte, bortenfor fjellene, over heiene, over det dype juvet, løpende over slettene, savannene og enda litt lenger bort - står noen og betrakter deg. Noen eller noe? En eksistens i en annen tid, en annen form, en annen tanke. Litt ærligere enn mennesket?

Jeg elsker rare ting. Jeg elsker å bli fortalt rare ting. Derfor skal jeg fortelle dere noe rart i dag:

Visste dere at det er funnet spor etter dinosaurer i den tetteste jungelen i Kongo? Det påstås visstnok at det fortsatt er noen etterkommere av de forhistoriske prakteksemplarene der inne, men jungelen er så tett at ingen har funnet dem... Kan du tro på det? Jeg forteller ofte denne historien til nye mennesker jeg møter, og reaksjonen på den sier mye om vedkommende, synes jeg. Jeg fortalte dette til en kjekkas senest i helgen, men han ble ikke imponert (Måtte skru på trollungesjarmen i stedet, det funket som vanlig mye bedre).

 (Foto: Tim Walker - ingen over, ingen ved siden)

Jeg har jo selv uttalt at jeg kan snakke med de fleste om det meste, men jeg innrømmer gjerne - noen ganger er det jaggu meg vanskeligere enn andre ganger. Og da er det fordi jeg, ja jeg beklager å si det altså, ikke gidder. Mens jeg står der og får servert informasjon om en slitsom forkjølelse eller renovering av et bad, tar jeg meg selv i å spille en Indiana Jones-film i mitt eget hode. Livet er kort, tiden er liten, verden er stor og noen mennesker er rett og slett for kjedelige. Beklager, er det lov å si det? Jeg driter i været, jeg er ikke interessert i når ungen til en tilfeldig selskapsgjest fikk tenner, og jeg får spasmer hvis jeg må høre mer om den ferieturen til "syden". Bit i gresset og hopp i havet! Så er det selvfølgelig de som ikke sier noe særlig da. Så man føler seg som en reporter fra "Midt i smørøyet" på utsendelse til en ungdomsskole for å intervjue noen unge håpefulle om deres forhold til kviser. og må stå og haaaaale et svar ut av dem. Det er grusomt. Det er en pine. Kyss meg i ræva, får jeg lyst til å si (men jeg sier det ikke - er veldig godt oppdratt).

Men uansett. Satt og diskuterte verdensproblemer med min venninne J-dog  over "et par" whiskey og cola forleden aften. Vi kom fram til dette:
1. Whiskey og cola er rett og slett den beste drinken!
2. Det er mulig gin & tonic kommer på 2. plass
3. En gang skal vi skrive en bok som heter "Mine menn" (men først skal jeg skrive oppgave om lovteksten som rettskildefaktor)
4. Leopardmønster er nesten alltid kult, og det er seilerstriper også
5. Whiskey og cola gjør oss blakke

Nå kommer jeg ikke på noe mer å skrive.

Misforstå meg rett; jeg elsker fortsatt en god fest. Ikke slutt å be meg. Men akkurat nå må Savannen roe seg ned et par hakk, og fordype seg i jussens mysterier i stedet. Savannens festkavalkade 2011 er offisielt over (uoffisielt... det er seff en annen diskusjon).

Apropos kjøttkaker, her er forresten en liste over ting som traumatiserer meg for tiden:
1. Skogsbæryoghurt
Jeg elsker skogsbæryoghurt, hvis det var sosialt akseptert å bade i skogsbæryoghurt hadde jeg gjort det liksom. Men hver gang, altså hver eneste gang, uten unntak, jeg spiser det, så søler jeg på meg selv. Helst på den ene puppen, da jeg har på hvit tskjorte.

2. Styret i sameiet
Hva er det med de folka da? Herregud, kan de ikke heller begynne på curling, melde seg inn i anonyme chihuahua-fans, bli president i den lokale Bjarne Brøndbo-fanklubben eller noe annet. Slutt å plag meg! Jeg NEKTER å ta i mot flere brev fra dere, sameiet!!!! Jeg NEKTER å gi dere nøkkelen min ENDA EN GANG, bare for at det skal bli noe bullshitmisforståelser, og dere kanskje i løpet av de neste ti årene får skiftet en ventil på radiatoren. 
...ja, ok, dere skal få den da. Men ikke tro at jeg syns dere er kule.

3. Carl I Hagen.
Orker ikke engang å forklare, og det er vel ikke så nødvendig heller.

...kom faktisk ikke på mer. Er ikke så veldig traumatisert for tiden, med andre ord! Kontroll over situasjonen ftw!!!

 Er som dere ser, fortsatt kulest. Ville bare forsikre dere om det (to fans i bakgrunnen bekrefter). Puss,puss!





Filmen er fortsatt til stor inspirasjon. Markedsdirektør Kjell Ola Kleiven ser Wall Street hver fjortende dag. Han sier han blir grepet av filmens driv, ønsket om å bli noe. Ønsket om å lykkes. Han ser på helt til det begynner å gå til helvete, til følgene av innsidehandel og annen dritt blir virkelig kjipe, - da skrur han av.

Jeg liker oppfølgeren også, Money never sleeps. Jeg hadde gledet meg vilt i mange måneder da jeg endelig så den på kino. Men Gordon Gekko hadde plutselig blitt en mykere mann, og jeg ble så skuffet over det faktum at jeg nesten måtte grine en skvett. Men nå er jeg helt med. For siden my man Gordon har blitt soft (og over 60), kompenserte de med en ny skurk: Bretton James. Og ja, jeg vet at jeg skrev i forrige innlegg at vi alle bør bestrebe å være gode mot hverandre, men herregud - fins det noe særlig bedre enn en vaskeekte, blærete, arrogant Wall Street-alfahann? Don't think so.


På spørsmål fra den unge håpefulle Jacob Moore om hva som er Brettons "tall" - altså summen som gjør at han trekker seg tilbake og lever herrens glade dager et annet sted enn i finansverdenen, er svaret bare: MORE.

"Gekkosk" har utviklet seg til å bli et eget språk i finansbransjen. Et av mine favorittsitater er nok dette:

"The point is, ladies and gentlemen, that greed, for lack of a better word, is good. Greed is right. Greed works."

(Ref. D2, Dagens Næringsliv)

"Jeg vet ikke. Jorda er rund, følelsene er bedøvd og samvittigheten er flat. På gaten gikk en gammel dame forbi, skrittene så sakte, så forsiktige. Håndvesken hennes var åpen, hun merket det ikke. Jeg tenkte - jeg kunne lett ha snappet lommeboken hennes nå, uten at hun merket det. Jeg gjorde det ikke. Jeg kunne lett ha løpt etter henne, og sagt i fra, slik at det førstnevnte ble unngått. Men jeg gjorde det ikke. Jeg er ikke slem, jeg er ikke snill. Jeg prøvde å se innover i meg selv, men noen hadde slått av lyset.

Jeg løftet hodet, blikket. Over meg forsvant solen, himmelen skygget over og åpnet seg. Gud gråt og Tor var rasende. Under føttene mine banket djevelen, ivrig og intenst. Ubehagelig hete og delirisk latter, fra det innerste, villeste helvete. Han var nær. Men han var ikke der. Noe revnet inni meg. "Hvem vil du være, tenkte jeg. Hvem vil du være?" "
(ps. dette er alt sammen rent oppspinn, jeg er ikke emo, promise)

Det finnes noe godt og noe vondt i oss alle. Ingen er bare slemme. Ingen er bare snille. Life is beautiful, står det på en collage jeg holder på med, og aldri får laget ferdig. For en enkel, ukomplisert setning det egentlig er. For tross alt, er verden god. Men vi må jobbe med den, hver dag, hele tiden. Være gode mot hverandre, hjelpe hverandre. Velge det gode. Selv om det er enklere å gå den andre veien. Det sitter en liten god fé og en liten djevel på skuldrene hos oss alle. Hvem som vinner?  - se, det er opp til deg.

Jeg er ganske privat, og jeg må si at det forbauser meg at andre ikke er det samme. "Men du preiker jo så mye, Thea... Du mener jo noe om alt!" Ja, det gjør jeg. Men det å være åpen som en bok og det å være frittalende er ikke det samme folkens, slett ikke. På den annen side, hvis alle skulle være private hadde jo ikke konsepter som Paradise Hotel overlevd. Det er jo nå en gang diskutabelt om det hadde vært et stort tap for menneskeheten, men likevel. Anywho. Søndag kveld satt jeg på toget til Oslo, bedøvd av en helg med fjellsol, og drømt vekk til Nigeria, i "En halv gul sol", Chimamanda Adichies bok fra 60-tallets Nigeria/Biafra. Jeg kunne kjenne det afrikanske støvet fra veien, lukten fra kaffe og frukt på trærne. Jeg kunne smake det lunkne ølet. Men så var jeg plutselig tilbake i Norge, litt for brått. For på bakerste sete i vognen satt det en slask fra Bergen, som ikke kunne fått tydeliggjort nok hvor mye han drømte om sushi. Til sidekameraten. Det er greit det, at han har lyst på sushi, men må han snakke i en usynlig ropert? Og i tillegg, gjespet han øredøvende høyt, mens han snakket. Om sushi. Og innimellom litt om en one night stand. Men altså, mest om sushi. Jeg telte ikke til ti dere, jeg telte til ti tusen. Og da var vi framme.

Jeg blir brydd når jeg ser russejenter på apoteket kjøpe graviditetstester med angst i blikket, den middelaldrende mannen plukker opp en eske anal-krem med blussende kinn, eller når noen vinker litt for stresset med resepten sin på smertestillende. Jeg blir pinlig berørt når folk jeg nesten ikke kjenner på død og liv må fortelle meg om familieproblemene sine, om sexlivet sitt, om sin hang til alkohol, om at de av og til, bare av og til, har lyst til å dope seg. Det er ikke all informasjon jeg trenger.  

En gang for mange år siden, befant jeg meg på et legesenter. Ved siden meg og venninnen min, står det en fyr i begynnelsen av de 20 og roper i telefonen til kameraten sin, som åpenbart ikke husket så mye av lørdagsnatta og hva og hvem den brakte med seg, stakkars: "jada, men så må du ta sånn prøve vøttø! (...) ja, høhøhøhø, trenger du en handjobb eller?"  !!! Vi bare hæ? ..... ble stående og gape. Han så på oss, plutselig klar over at det var andre enn ham i samme rom, og at siden han sto i gangen på en legeklinikk, så kunne det være en vag mulighet for at vi hadde hørt alt. Kinnene ble røde. Vi begynte å le, det var ingen vei utenom. Jeg tenkte, hm, har ikke tisset på meg siden barnehagen, men nå skjer det igjen (neida).

Innimellom kan dette med å være veldig privat i det offentlige rom være ganske tragikomisk. Søsteren min overhørte følgende telefonsamtale på Gardermoen en gang:
Dame 50 år, hektisk i telefonen: "Nei, altså for å være ærlig så var denne ferien ganske slitsom. Det regnet hele tiden, maten var vond og Per døde."
(...)

Avslutningsvis; 9.juli - en stor og viktig dag for Sør-Sudan! Gratulerer, og lykke til! Alt godt.

Tilbake til sofaen. Over og ut.

SOS!

Så unge og uskyldige. Men det varte ikke så lenge før guttene hadde fått litt skitt på vingene.

Ikke hjalp det å prøve å dusje den vekk heller.

... ja, et svart pannebånd.




Så jeg datet en metalmusiker. Fy søren, han var fin. Men fy søren, han var slitsom. Han var et år eldre enn meg, noe som vil si at han hadde tatt steget inn i 30-årenes frodige daler. Men når jeg tenker på det nå - herregud - jeg tror jeg sjeldnere har møtt et menneske som har vært mer desperat etter å være annerledes. Han sa til meg, folk dømmer meg pga utseendet. Jeg sa, hæ - seriøst? Han sa, jamen, se på meg da. Og ja, tatoveringene var mange og håret var langt. Men jeg tenkte - verden er full av merkelige mennesker. I det store og hele er han faktisk veldig ordinær. Og usikkerheten over å kanskje ikke være så annerledes gjennomskygget headbangingen og de piercede brystvortene lang vei. Apropos metal-karer, på t-banen i Berlin møtte vi på en ny representant for mørkets fyrster. I samme slengen kom det på noen skikkelige hurra-gutter av noen gatemusikanter, som virkelig fikk pisket opp stemningen. Alle ble i godt humør av herlig trekkspill-skills. Bortsett fra the prince of darkness. Hørt om uttrykket aktiv hating? Det var det han satte i gang med etter trekkspillstrofe nr. tre. Uttrykket "cheer up, emo-kid" er for alltid byttet ut med "cheer up, metal-guy".

Herregud - jeg er så spesiell ass. Hilsen Thea 30 år.

Jeg holder på med Jens Lapidus' "Cash. Hatet Kjøret Jakten", denne boka har lært meg to ting:
1. Jeg er forelsket i Jens Lapidus.
2. Jeg er klar over at ganske øverst på lista over raske og mye penger, så finnes kokainsalg. Så hadde jeg hatt litt lavere moral, og var litt mindre lovlydig, så hadde jeg kasta meg på businessen jeg altså. Men så har det seg sånn at jeg nesten får dårlig samvittighet bare jeg går på rødt lys i lyskrysset, så jeg dropper ideen som en het potet.

Det er noe med de blærete jappeguttene. Jeg kan ikke noe for det, altså.
(foto: Fra Snabba Cash)


Så - hvordan tjener man raske penger på en relativt grei måte? Beste forslag vil bli premiert med.... tja, ikke cash i all fall. Trenger dem selv.

Jeg var i 30-årslag (ja, hva kan jeg si... vi har kommet dit nå) forrige helg, og håndhilste på en del folk jeg aldri har møtt før. Etter at jeg hadde presentert meg, sier den ene jenta; "Åååå ja!! Er det du som er Thea! DEG har jeg hørt mye om!"
... Vel, jeg elsker oppmerksomhet, det er noe alle vet. Men jeg ble jo litt satt ut. Hva eksakt hadde hun hørt? Jeg fikk ikke spurt henne om det. På samme fest var jeg for en gangs skyld ikke partyløve nr. 1, men overrasket derimot alle med å dra hjem ved midnatt (også masete tvillingsjeler må ta det litt pent iblant). Gjett om folk ble lange i maska. "Drar du nå?? Du???" Å være en festløve er tydeligvis noe mange identifiserer meg med. Litt usikker på hvor bra jeg syns det er...

"You're not your job. You're not how much money you have in the bank. You're not the car you drive. You're not the contents of your wallet. You're not your fucking khakis". (Denne replikken er litt lenger, men jeg avslutter den her, for etter dette så blir den bare litt deprimerende) Noen som har sett Fight Club? Dette med identitet står sterkt. For hva er vi uten vår jobb og vårt bosted, vår omgangskrets og familie, hobbyer og ferie-eskapader? Alt sammen er med på å skape identiteten vår, men sier det egentlig noe om hvem og hvordan en person er, sånn egentlig?

Da jeg studerte på Blindern tok jeg et fag som het "Kultur og identitet". I eksamensoppgaven skulle jeg skrive om forståelse av en nasjon sett i forhold til dagens multikulturelle samfunn - alt sammen sett i lys av teksten til Ernest Renan (1882) som beskrev nasjonen som en daglig folkeavstemning. Uansett - som dere jo skjønner, gikk jo dette mer på den kollektive identiteten til en nasjon. Men poenget var, at det å diskutere vår kollektive identitet, er likevel veldig mye enklere enn den individuelle. I selvrealiseringens tid er det fort gjort å sammenligne individualiteten med vellykketheten. Hvor mange ganger har du f.eks ikke vært på fest og hørt følgende; "Ja, det er jo bare sånn jeg er vettu... Vill og gal, og klar for alt som er fett! Har alltid vært sånn jeg. Helt ekstremt frihetssøkende og glad i å finne på nye ting. For et par måneder sidne var jeg for eksempel på klatretur i Venezuela hvor jeg ble boende hos en familie i fjellene, og på vei hjem så måtte jeg bare svippe innom LA for å ta en tatovering på skuldra, for den vil alltid liksom.... minne meg selv på hvem jeg er" .... Ok, kanskje ikke akkurat ordrett, men ser dere mønsteret? Det har blitt mer vanlig å identifisere seg selv som det man har oppnådd og vært med på, kanskje mer enn hvilke kvaliteter man besitter som person. Odda fra Torsdag kveld i Nydalen ironiserte ganske godt over det syns jeg: "noen bruker oppskrifter for å forklare seg selv "ta to teskjeer godt humør og ei klype sjølironi, der har du meg" husk å tilsett "mongis" da".

 
Her sto jeg og filosoferte litt over havet, livet og kjærligheten, men ingen identitetskrise, altså. Faktisk.


 Så - hvem er du?