Når det er sagt er opplevelsen av å løpe her i New York så fantastisk at man fort glemmer sin egne problemer og kun husker de omkring 2.5 millioner menneskene som skapte en helt unik stemning langs løypa! Makan til fest skal man lete lenge etter!

Glad det er over! Med en blanding av salt (dehydrert) og vaselin (for å unngå å få svette i øynene) i panne.

Hvis du tenker at du skal løpe ett maraton i livet, så er det ingen tvil, det må bli New York, fordi det er ingen over, og ingen ved siden.

Frode

Selv satser jeg på en rolig start for så å kunne ha litt krefter igjen på slutten, og i maratonkretser snakker man om at de første 30 km er transportetappe, og at selve løpet starter når det er igjen ca 1 mil. Så spørs det om kroppen, (over)motet innser dette eller om man skifter strategi underveis fordi ?man føler seg så lett og fin i kroppen? eller ?at dette går jo så fint?. Det er i alle fall den best oppskriften hvis man vil møte veggen!

Stolt som en hane! Her er jeg sammen med Helle Aanesen og Dronning Grete!

Det er derfor med stor stolthet og entusiasme hele Aktiv Mot Kreft gjengen fikk en liten ?pep talk? på lørdag formiddag hvor hun fortalte om sine egne erfaringer fra løpene, og ikke minst kom med gode råd og tips. Vi, i alle fall jeg, føler meg derfor litt bedre forberedt enn alle de andre 45.000, og dermed har jeg et lite psykologisk overtak.

Jeg møtte imidlertid min overmann i dag. Jeg synes jeg er passe barsk som løper 2 maraton med noen få ukers mellomrom med omkring 3 måneders trening i bena, men Bjørn Gjerde overgår alt og alle jeg noen sinne har møtt. Han løper i dag sitt 335 (ja trehundreogtrettifem) maraton!!! Han er uten tvil den tøffeste i klassen!

Da her jeg bare 333 igjen, og skulle jeg fortsette å løpe i 30 år til betyr det ca. 1 maraton i måneden! Det er da absolutt overkommelig?

Frode

Selve løpet starter på Staten Island, og løperne slippes av gårde i 3 grupper med 9:40, 10:10 og 10:40. Så nøye planlagt er logistikken at man må være tilstede i sitt startområde minimum 1-2 timer før startskuddet. Med temperatur ned mot 0 grader i morgen tidlig kan det bli kaldt å vente på startskuddet. Det man derimot gjør er at man tar med noe eldre treningsklær som man kaster av seg i det løpet starter, og alt tøyet blir så gitt til ulike veldedige organisasjoner. En glimrende ide for utstyrsfikserte løpere som trenger å gjøre plass til siste skrik, og for trengende som får en ny lue, eller en jakke til vinteren!

God natt!

Frode

Nå skal det sies at jeg var i ganske god form i de dager, og selv om jeg har blitt litt klokere med årene er jeg tydeligvis ikke så smart at jeg forstår, eller vil innse at kroppen ikke er like sprek som jeg ønsker at den skulle være. Derfor endte første treningsøkt (et 3000 meters testløp for å se hvor god form jeg var i) med at jeg ydmyket måtte hinke hjem og ise ned en forknytt legg! Og bedre skulle det ikke bli, ikke med det første i alle fall, men det er vanskelig når hodet sier jeg vil, og kroppen ikke får det til.

Derfor har jeg blitt en ?sucker? etter alt mulig dill dall som jeg tror skal sørge for at en dårlig trent kropp skal tåle beinhard behandling, for som Lance Armstrong sier: Pain is temporary, quitting is forever. Uheldigvis, eller kanskje heldigvis er kroppen en intelligent maskin, fordi den sier i klart og tydelig ifra når den har fått nok, og trenger hvile, og selv de dummeste og staeste av oss må gi tapt. Derfor alle mulige ?gadgets? som kan hjelpe, eller enda bedre lure kroppen til å tro at dette gjør ikke vondt, eller dette har du godt av. Når jeg så står overfor en selger som garanterer at jeg med hand vidunderlige produkter unngår krampe, løpekne, ødelagt akilles og hva annet man plages med så sier jeg som Bør Børson: Æ må tænk, no har æ tænkt, og drar kortet.

Hørt på søndag: Kompresjonssokkene var ikke gode nok, fikk for lite energigele, den spesialtilpassede sålen hadde ikke gått seg helt til.

I morgen på denne tiden gjelder nok dessverre ingen unnskyldninger! Da er det bare å løpe for livet!

Frode

Her er gjengen fra Aktiv Mot Kreft samlet for en tidlig morgenøkt, hvor vi løper langs Broadway og opp til Central Park

Gretes mann Jack og hennes bror Jan var harer og kjentmenn og de tok oss med på en liten runde i Central Park slik at vi fikk ta og føle på innspurten og målområdet!

Vi trenger flere løpere og jeg håper vi ses til neste år!!

Frode

Slike messer er fascinerende fordi her treffer man alle mulige typer mennesker, som samtidig har noe særegent til felles; de liker (vel ingen liker vel å løpe maraton, det er vel heller den gode følelsen når man er ferdig man higer etter) å løpe lenge (men alle vil aller helst løpe så fort som mulig) og langt (mange er utrolig stolte av å ha løpt eller er i ferd med å løpe sitt første maraton, men her er også de aller tøffeste som har flere 10-talls maraton å vise til, eller enda bedre som har løpt ultramaraton!).

Det er allikevel en meget spesiell følelse av samhold og forbrødring som preger messeområdet, det er som om noe er usagt men som alle deltakerne vet hva handler om; vi er litt annerledes vi som løper. Første gang jeg opplevde dette var tidligere i høst, i Berlin hvor jeg løp mitt første maraton, og selv om man ikke snakket med de andre rundt seg, kommuniserte vi allikevel på tvers av kjente ord og uttrykk, på tvers av kultur gjennom vårt eget språk som ikke læres på skolebenken, men som man rett og slett bare begriper i det øyeblikk man står på startstreken!

Nå kribler det skikkelig i både mage og ben så nå er det bare å sørge for å få i seg nok karbohydrater og godt med drikke de neste dagene, så er det dessverre ingen andre man kan legge skylden på om man ikke løper så fort man ønsker på søndag, foruten det nyinnkjøpte utstyret da!

Snakkes snart,

Frode

Gebrselassie har løpt i Berlin de siste årene, og årets NYC maraton blir hans første, og det er duket for et durabelig oppgjør mellom Gebrselassie og amerikanernes regjerende mester Meb Keflezighi som ble den første amerikanske vinneren siden Alberto Salazar vant i 1982.

Verdens raskeste kvinnelige maratonløper Paula Radciffe er ikke så mye dårligere og hennes verdensrekord lyder på 2:15:25!!

Maraton spesielt, og langdistanseløping generelt, er faktisk den idrettsgrenen hvor forskjellen mellom menn og kvinners prestasjoner er minst, og bestenoteringene til våre gamle løperdronninger som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen ville sikret dem gull både i dame og herreklassen under NM!

Stå på!!

Frode

Det som gjør New York City maraton spesielt er ikke bare de omkring 45.000 deltakerne, men de omkring 2-3 millioner tilskuere som hvert år samler seg rundt løypa, og heier frem kjente og ukjent. Dette gir løpet en helt unik stemning og atmosfære og ved siden av Boston, er nok New York det aller mest ettertraktede maratonløp man kan delta i.

Jeg grugleder meg til søndag, og i løpet av den neste dagene  skal jeg holde dere oppdatert på hva som skjer her i New York, hvordan stemningen er, og de siste forberedelsene mine til løpet! Forhåpentligvis kan dette det lille puffet som skal til for at du legger deg i hardtrening og stiller på startstreken til nest år. God løping!!

Frode

Etter noen dager hjemme i godstolen med fotball VM godt i gang virker Grønland og innlandsisen som et litt fjernt minne. Selve skituren handlet ikke så mye om det å gå på ski, men om å gidde å stå opp hver morgen og trekke pulken videre, og dagens høydepunkt var en solbærtoddy og litt sjokolade i neste matpause.

Da var nok forholdene ganske annerledes for Fridtjof Nansen og hans menn i 1888. Det som gjorde Nansens tur unik var at han, i motsetning til alle tidligere forsøk på å krysse innlandsisen, gikk fra øst til vest. Tidligere hadde blant annet Nordenskiöld og flere andre forsøkt å krysse Grønland på ski uten å lykkes. Felles for disse ekspedisjonene var at de startet på vestkysten der hvor det var bebyggelse, og bakgrunnen var at dette ga mulighet for å snu, eller som Nordenskiöld sa det til Nansen, en ekspedisjon er som en krig, og man trenger en retrettmulighet. Det var også dette som ble avgjørende for Nansen, men Nansen mente at en mulighet for å snu ikke ville gi mannskapet på en ekspedisjon den nødvendige motivasjonen for å komme frem, derfor ville han gå fra øst til vest, eller sagt med andre ord: vestkysten eller døden!

Nansen og hans plan ble latterliggjort i media og ikke mange trodde han ville klare utfordringen. Turen ble planlagt på omkring 6 måneder, noe som var veldig kort tid. Både utstyr og ulike måter å krysse isen på ble grundig evaluert og prøvd ut på forhånd slik at men skulle være best mulig forberedt på å løse mulige problemer man ville støte på underveis. Nansens fokus på detaljer la også grunnlaget for suksessen, og i ettertid har planlegging og fokus på detaljer blitt et kjennetegn på norske ekspedisjoner og er udiskutabelt grunnen til at vi har vært først og best, et godt eksempel er Amundsen og Scott.

Ingenting var derfor mer naturlig å ha med som lesestoff enn Nansens bok ?På ski over Grønland?. Boken gir et fantastisk innblikk i Nansen som menneske, hans detaljerte planlegging og ikke minst kunnskap om Grønland og de utfordringer man kunne møte og hvordan man skulle takle disse.

Selv om man i dag bruker GPS og har satelittelefon, er opplevelsen allikevel ganske spesiell, og min respekt for Nansen og hans ekspedisjon blir kun større og større jo mer jeg får min egen tur i perspektiv. Dette ikke er noen vanlig påsketur, men det er mulig å gjennomføre bare bestemmer seg for det så her har dere utfordringen for neste år.

Snakkes snart

Frode