Jeg kjøper ikke så fryktelig dyre halsbånd i grunnen, rundt 300 pleier jeg å legge meg ca. Kvalitet har ikke SÅ mye å si, iom. at det ikke trenger å tåle så mye. Tuva går heller ikke med halsbånd inne lenger pga. hun klør når hun har de på for lenge. Det første halsbåndet jeg hadde til henne, ett rødt et i kunstskinn med strass. Det klødde hun istykker på en måned ca. Jeg har jo i ettertid kommet frem til at halsbånd inne ikke er nødvendig egentlig. Det handler bare om vane. Må jo også være mye mer behagelig for hunden å slippe å ha noe rundt halsen hele tiden.

I fjord vår kjøpte jeg det første halvstruphalsbåndet til Tuva. Har nesten ikke brukt noe annet etter det. Jeg elsker halvstrup!

Her er de vanlige halsbåndene:

Og dette er halsbånd som ikke er Tuva sine. De minste halsbåndene var papillonen min sin, mens det øverste med sjerf på var Dennis sitt. Helstrupene hadde vi til Dennis og schäferen og de to skinnhalsbåndene var det ene Dennis sitt og det andre det Tuva hadde da hun kom til meg,

Om jeg ikke har talt så altfor feil, så blir det 24 halsbånd, og det blir garantert flere!
________________________________________________________________________________________

- Har du halsbånd-dilla?
- Noe annet hundeutstyr du kjøper mye av?

Klassikeren hos positivistene er at de som trener tradisjonelt banker bikkjene sine. De har hundehold basert på frykt, og hunden er livredd for å gjøre feil fordi den da kan ende med nakkeristing og denging i bakken. De bruker positiv straff over en lav sko og er selvfølgelig maktsyke folk som aldri skulle hatt hund.

Hos de tradisjonelle går det i at positivister skjemmer bort bikkjene sine. De setter ikke grenser og all uønsket adferd ignoreres. Er du så blåst i hodet at du i tillegg klikkertrener, ja, da har du en konstant stressa hund som tilbyr triks etter alle kunstens regler bare du ser på den. Uansett situasjon.

At traddiser banker bikkjene og klikkertrenere har stressa hunder er bare tull. Selvsagt så finnes det tilfeller i begge leirer hvor dette stemme, men det er ikke metoden sin feil. Uvitenhet er problemet. Uansett hvilken metode det er snakk om. 

Hvorfor slik hat mot tradisjonelle trenere?
Joda, de har ofte måter å gjøre ting på som ikke faller helt i god jord hos meg heller alltid, men det finnes like mange forskjellige måter å gjøre ting på innen tradisjonell trening som i positiv trening. Hundetrening har de siste årene blitt mer positiv, også i de tradisjonelle miljøene. Innlæringen skjer som regel med godbiter og lek, og det er fokus på at hunden skal ville sammarbeide med deg, ikke frykte deg. Når man mener hunden kan adferden, legger man gjerne på litt mer krav og kan gi hunden en korreks for å ikke lystre. F.eks gi hunden et lite napp i båndet om den bryter kontakten ved lineføring osv. 

Det er klart det er mer akseptert med bruk av straff i slike miljøer, men det er stor forskjell på korreksjon og å banke bikkja. Det å ta hunden i nakkeskinnet å si strengt "Nei" når den går på kjøkkenbenken er ikke det samme som å legge den hardt i bakken og brøle til den. Hunden vil i større eller mindre grad får korreks for å unngå å lyde, men også ros og evt. belønning om den lyder.

Positive trenere...
Positive trenere står ikke klar med belønningen for å gi den til hunden når den går ned fra kjøkkenbenken, ETTER at den har fortært søndagsmiddagen, men griper selvfølgelig inn og fjerner hunden, gjerne med et halvpanisk "Neeeeei!!". Det ville hvertfall jeg gjort om bikkja sto å spiste fornøyd av steika...

En klikkertrener står heller ikke klar med klikkeren for å klikke så fort hunden gjør noe h*n liker, men bruker hovedsakelig selve klikkeren i treningssammenheng. Klikkertrening er mye mer enn bare klikkeren. Tradisjonelle trenere bruker også klikker, uten at de nødvendigvis klikkertrener. Klikkeren er bare en betinget forsterker. Ingenting annet.

Klart man setter grenser og lærer hunden hva den har lov til og ikke. Faste rammer og å vite hva som forventes skaper stabilitet og trygghet for hunden. Det er viktig i hvilket som helst hundehold.

Forskjellige holdninger
Det jeg mener skiller en positivt trener fra en tradisjonell trener er holdninger. En positiv trener tenker hele tiden at uønsket adferd skal fårebygges. Ønsker man ikke at hunden skal ta søndagsmiddagen på kjøkkenbenken, så lukker man døra til kjøkkenet eller setter steika utenfor hundens rekkevidde. Man fjerner fristelsen/muligheten til å belønne seg selv. Grunntanken er å fårebygge/avlede forsøk på uønsket adferd som er selvforsterkende og ignorering av adferd som ikke er selvforsterkende. F.eks. så er adferder knyttet til ønske om oppmerksomhet, adferder som ikke forsterker seg selv. Ved å ignorere, vil adferdene etterhvert dø ut, fordi hunden ikke får ønsket respons. Selvforsterkende adferder er når adferden ikke kan ignoreres, for hunden vil belønne seg selv om den oppnår det den vil. F.eks. dette å bryte innkallingen og løpe bort å hilse på en annen hund i stedet. 

Tradisjonelle trenere følger nok mer tanken om å belønne ønsket adferd og straffe uønsket adferd. Straff er et veldig negativt ladet ord, og når straff nevnes, så ser man gjerne for seg trening i verste Cesar Millan stil, med bikkja dinglende en halvmeter over bakken etter strupelenka. Men faktum er at selv en verbal korreksjon er en form for positiv straff. Slutter hunden når du sier "Nei" eller kremter, ja, så har du faktisk brukt straff. Så sant nei-et ikke er lært inn positivt som en stopp-kommando. Men i de aller fleste tilfeller reagerer hunden på tonefallet, mer enn ordet som blir brukt. Om jeg roper "Pannekake" eller "nei", har lite å bety, så lenge tonefallet er riktig.

100% positiv
Den som kan komme til meg å si at h*n har et 100% positivt hundehold, den personen har min dypeste respekt. Alikevell er det slik at vi bare er mennesker. Vi feiler. Mange er crossovertrenere, inkl. meg selv, og i situasjoner hvor det virkelig begynner å koke, er det vanskelig å tenke 100% positivt. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg korrigerer verbalt. Stapper Tuva hodet i kattematen, sier jeg gjerne "Ey! Hva er det du holder på med?", merker jeg at stressnivået stiger på tur, løs med andre hunder, kan jeg si "Ey!" for at hun skal holde litt avstand og ikke være så intens. Målet er selvfølgelig å holde korrigeringen på et minimum, det at jeg korrigerer verbalt er jo ikke det samme som å si at Tuva er en initiativløs, passiv hund som er livredd for å gjøre feil? Tvert i mot. Man skal jo aller helst fårebygge og ikke la hunden komme opp i situasjoner hvor den får belønnet seg selv for uønsket adferd. Men vi kan ikke være alle steder på en gang og ha øyner i nakken. 

Crossover-trenere
Det finnes en del av de. Og i stedet for å kritisere disse for det de en gang har gjort(du kan være garantert at disse har slitt seg gjennom sin del av dårlig samvittighet), skal man heller være glad for at de har kommet på bedre tanker. Det å legge fra seg korrigering og straff er ikke så enkelt som man skulle tro. Da spesielt når man blir litt motløs og ikke helt vet hvordan man skal håndtere situasjonen. Alle må begynne et sted og en tanke i riktig retning er en veldig god start. 

Ingen fasit
Det er ingen som sitter på fasiten når det kommer til hundetrening og hundehold. Det som fungerte på en hund, fungerer kanskje ikke på den neste. Derfor skal man også være forsiktig når man kritiserer andre. Alle kan gjøre feil. Selv om ikke alle gjør feil på det samme området, så gjør alle feil, og ingen er noe bedre enn andre. Dette synes jeg er spesielt viktig å ha i tankene når du skriver på nett, hvor folk har forskjellige erfaringer og tolker tekst forskjellig. Jeg kan f.eks. virke noe sur når jeg kommenterer, fordi jeg ikke overøser med smileys. Jeg kan også være ganske direkte og pakker ikke meningene mine inn i bomull. Jeg er ikke ute etter å "ta" noen, men er bare ute etter en meningsutveksling. For meg er det viktig å holde diskusjoner på et saklig nivå. Blir en diskusjon usaklig, melder jeg meg fort ut. 

________________________________________________________________________________________

Jeg vet ikke om dette gir noe mening, men det er hvertfall tanker jeg har gjort meg opp om hundetrening opp igjennom tiden.

Vi hadde avtalt å møte goldendoodlen Bruno i dag, og se om han og Tuva kunne bli venner. Bruno er en hund med godt språk og er en veldig grei hund. Tuva derimot, bestemte seg for å være "The queen of bitches" i dag, og Bruno er så myk og vant med at alle bare er snille, så da Tuva ble sluppet løs og gikk RETT i fleisen på Bruno, så hylte han og prøvde å komme seg bort fra det grusomme bitemonsteret. Stakkars Bruno. Det ble fort klart at Tuva hadde ALT for høyt stressnivå til å være løs med Bruno. 

Det kan virke som om hun fort plukker ut hvem som ikke tar igjen, og dermed er ekstra pågående på de. Jeg vet ikke. Hun er jo ikke aggressiv, bare skikkelig bøllete! Etter å ha gått en stund i bånd, slapp jeg henne løs igjen mens Bruno var i flexiline. Det gikk bra ganske lenge, helt til Bruno fant en pinne og begynte å løpe. Tuva ble skremt av å ikke ha kontroll over hvor han befant seg, og røyk på Bruno enda en gang. Jeg holdt på å DØ inni meg av frustrasjon. HVORFOR VAR HUN SÅ DUM??? Tok henne i selen og dro henne med meg og satte på båndet. 

Jeg skjønner det bare ikke. Hun er som en helt annen hund når vi er i Stavanger og treffer hunder der. Her hjemme er hun bare skikkelig teit. Gud jeg gleder meg til å flytte. Hun har alt for mange dårlige, inngrodde vaner her.

Vi har bestemt oss for å gå noen gode turer i bånd med begge to før vi prøver å slippe dem igjen. For i bånd gikk det veldig greit, etter to misslykkede forsøk på å ha de løse, så hadde vi de i bånd, og Tuva roet seg veldig.

Jeg blir så  oppgitt og motløs med slike nedturer som dette. Det er jo ikke Tuvas feil at hun er sånn. Det er heller mine beregninger som svikter helt. Jeg var så sikker på at dette skulle gå bra, siden hun leker så fint med Castro! Men Castro er en helt annen type hund, når Tuva dummer seg og hopper på han, så ser han bare dumt på henne og lurer på hva hun feiler, mens Bruno blir redd. 

Jeg har sittet å analysert hele møtet og Tuva generelt, og er veldig klar over hva som gikk galt og hvorfor. Først og fremst hadde Tuva et ganske høyt stressnivå fra starten av. Allerede da skulle jeg tatt hintet og avlyst det hele. SÅ skulle de ha gått et godt stykke i bånd før jeg slapp henne løs, men neida, jeg slapp henne med en gang. Krasj. *sukk*  at det går an å oppføre seg så teit når en VET bedre. Det ble ikke bedre at lunta mi kortnet VELDIG i løpet av turen. Nei. Hele turen ble rett og slett bare dum. Men, ikke så galt at det ikke er godt for noe, nå vet jeg hvertfall hve jeg IKKE skal gjøre. OG jeg må være mye flinkere til  å se den andre hunden an. 

Det var dagens tilståelse. Selv om vi har mye fremgang og Tuva er noe av det beste som har hendt meg, så er ikke hverdagen her bare gull og grønne skoger. Mildt sagt. Jeg er mennesklig, jeg feiler, og desverre går det av og til ut over Tuva. Det beste jeg kan gjøre er å lære av det, og ikke gjøre det igjen. Så håper jeg at andre også kanskje kan lære av mine feil og erfaringer, om de skulle komme opp i lignende situasjoner. For det er jo klart, sånne situasjoner som dette er overhodet ikke bra for noen av hundene.

Her er noen bilder fra før vi møtte Bruno:

De er jo bare til å spise opp, de to herlige dyrene der ^^
 

For å oppdrettholde kommandoen, er det morro å leke seg litt, så jeg laget denne filmen for å vise hvor flink hun er:) Godbiten som blir brukt er skinkepålegg, noe Tuva ELSKER! 

Jeg redigerer vanligvis ikke bildene mine særlig mye, og det kommer av ren og skjær latskap. Jeg GIDDER ikke. Men jeg oppdaget at i Picasa, så kunne jeg gjøre litt endringer fort og enkelt. Du vil selvsagt kunne redigere bildene bedre i f.eks. photoshop, men med sirupsmaskin som jeg har, tar det 100 år.

Dette er, som sagt, helt basic. Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å få et litt bedre resultat.

Her er bildet jeg ønsker å redigere:

Åpne bildet i Picasa:

Velg "Juster"
  

Har du et lyst bilde, sånn som meg, så stiller du litt på skyggene. I samme slengen kan det være lurt å stille litt på "lyse områder" for å få enda mer kontrast inn i bildet. Er bildet ditt veldig gult eller veldig blått, kan du også stille litt på "fargetemperatur"

Med de innstillingene som vist ovenfor ble bildet seende sånn ut:

Går du inn på "effekter" ved siden av "justeringer" kan du også gjøre bildene svart/hvitt eller bruke andre effekter.

Som dere ser, så er det ikke så  mye som skal til før bildet blir seende en hel del bedre ut! 

Pass på å ikke over-redigere bildene, da blir det ikke noe fint!

Ofte har jeg med vilje tatt lyse bilder, for å kunne redigere dem bedre i Picasa. Jo lysere bildene er, jo mer kan du stille på skyggene og dermed får sterkere kontraster. Som f.eks på dette bildet:

Som ble slik ferdig redigert(dette er i tillegg litt beskåret):


Håper det var til hjelp:)

Nok klaging over været, som jeg forøvrig ikke kan gjøre noe med! Her er noe bilder fra turen vår. Vi var vel ute i nesten 2 timer tror jeg!

Tuva slikker sol mens jeg spiser frokost...


Jeg fikk en smule panikk da Tuva løp ut på den islagte elva. Hadde isen sprukket kunne hun falt under. Heldigvis var isen mer enn sterk nok til å holde henne, men jeg fikk virkelig hjertet i halsen! Man stoler liksom ikke helt på isen her på sørvest-landet med mindre den er skikkelig skjekket. Spesielt ikke når det er sol og 5 plussgrader ute!


























Skikkelig klatremus dette her!

Så oppdaget jeg litt blod i snøen hvor hun hadde ligget, og da var det på tide å ta en liten pause. Hun peste også veldig, så hun trengte nok 5 minutter. Tuva ser ingen begrensninger når det kommer til lek, så naturlige pauser finnes ikke i hennes verden. Hvertfall ikke når det er snakk om lek med mennesker. Så jeg la jakken min på snøen og kommanderte henne til å ligge der. Det er fortsatt litt for kaldt å kreve at hun skal slappe av på kalde snøen. Etter noen minutter begynte hun å pipe litt i kjedsomhet, men gav seg egentlig fort. Og etter enda et minutts stillhet lot jeg henne går fri igjen. Vi tok det veldig chill på turen hjem igjen.




Tuva hører godt etter når jeg forklarer henne at noen ganger, så må vi ta det litt med ro, selv om det er kjedelig.


Kjedelig med lave sko og 10 cm skaresnø....Våt i beina kan du si..

Liten filmsnutt av Tuva som leker med bitepølsa si:

 

Tuva og jeg ønsker dere blogglesere en fortreffelig søndag videre! Nå kan jeg med god samvittighet drukne meg i særemneskriving...som skal leveres i morgen. 

Her er oppskriften:

Brownies-Muffins:

200g smør
4 egg
450g sukker
1ts vaniljesukker
1ts bakepulver
1/2 ts salt
8ss kakao
240g mel 

Smelt smøret. Pisk egg og sukker litt sammen, og bland deretter i det andre. Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 12-13min. 

Dette trenger du IKKE for å bake muffins:

En hund: 

Heller ikke en katt: 

Anbefaler å ta røra i en plastpose (sånn blank frysepose) og klippe et lite hull i enden og klemme ut røra i formene. Utrolig mye enklere og mindre grisete enn å f.eks. bruke sjèer.

Og vips, etter ca 13 minutt:

Pluss en stk. veldig tiggete hund:

Som måtte få smake bittelitt:

Anbefaler virkelig å prøve denne oppskriften!

Dette fungerer slik at du starter med 5% av hvert salg du genererer gjennom bloggen din og leverer du bra, kan det øke til opp til 12%!

Alt du trenger å gjøre er å reklamere litt for Canis. Det ligger ferdige bannere ute på affiliatesiden som du kan legge ut på bloggen din, eller du kan lage dine egne, slik som jeg har gjort. Når du har handlet hos canis og har et produkt fra dem du ønsker å anbefale til andre, så lager du enkelt egne linker på affiliatekontoen din slik at kjøp og trafikk blir registrert på kontoen din

Når du har tjent 500,- eller mer, blir pengene utbetalt enten som lønn inn på kontoen din, eller du kan få det som gavekort i canis sin nettbutikk. Velger du gavekort får du i tillegg 10% mer å handle for enn det du har tjent.

Når du lager deg konto, vil profilen din se sånn ut:

// der hvor den røde ringen er, klikker du for å lage dine egne linker (ønsker du bannere, så trykker du på "banners" litt lenger oppe). Når du har trykket der, vil du komme til en side som ser slik ut:

Her limer du inn den linken du vil lage om til affiliatelink. Når du har laget den, vil den legge seg på bunnen av lista.

______________________________________________________________________________________

Dette er noe jeg har drevet på med en liten stund nå, og kan apsolutt anbefale. Null stress!

I forhold til andre deler av landet er nok ikke dette mye snø, men dette er det eneste skikkelige vinterværet vi har hatt denne sesongen, så vi er vel litt i gledesrus hele gjengen XD

Bildene ble ikke så bra og litt uklare siden det snødde og var ganske mørkt ute..

Det er overskyet ute. Snøtunge skyer henger over hodene på oss og stenger for sola. Noe som ikke er ideelt for bilder i det hele tatt. Men NOE ble det da.

"Hvor ER den ballen vi mista sist da??"


"Fant deeeen!!"

Datan min går i sirup for tiden. Den er nesten fylt til randen av bilder...ca 7 GB ledig på hele PCn. Den eksterne harddisken min har konka, så jeg må ha alt på PCn her, noe den liker dårlig. Derfor er det et mareritt å redigere film på den. Jeg måtte prøve å lagre filmen 5 ganger, kutte ned en hel del, før det gikk i boks. Jeg har fått fårespørsel om jeg kan filme Tuva når hun hopper etter snø eller andre ting som gjør at hun hopper, så jeg gjorde et lite forsøk på det. Ikke HELT vellykket, hoppene ble relativt kjedelige. Men denne filmen gir hvertfall en pekepinne på hvorfor jeg får så mye gøye bilder av Tuva :)

Her er de to designene jeg laget:

www.tvillingbloggen22.blogg.no

Ssilje89.blogg.no

Ønsker DU et skreddersydd design til din blogg? Ta en kikk -HER-

Fremgang kommer skjelden over natta, den kommer ikke på 1-2-3, den kommer gradvis. Det er først når du får et solid tilbakefall at du merker at du faktisk HAR hatt fremgang. Nå trener ikke Tuva og jeg så mye lydighet, som det snakkes om i disse to innleggene, men det er ikke bare i konkurransetrening man ikke må gi opp, det gjelder på andre problemer også!

Tuva har jo hatt litt av hvert med seg i bagasjen sin, og det ER hardt når man misslykkes gang på gang. Hver utagering kaster oss 5 skritt tilbake i treningen og humøret og motet mitt synker til bunn. Jeg har hatt en periode i høst hvor jeg har vært skikkelig motløs når det gjelder Tuva og andre hunder. Ingenting har funka, hun jeg har måttet ha 10 meter + for å kunne passere uten at hun utagerer. Totalt nytteløst å få kontakt med henne. Løs med andre hunder har hun flydd på dem som hun alltid gjør, og det har mang en gang endt med at den andre hunden har sagt kraftig i fra, Tuva blir redd og biter fra seg. Igjen og igjen. Turene uten at hun røk sammen med andre hunder var alt for sjelden, og når det skjedde var jeg i lykkerus. Selv med masse parallellgåing kom vi oss ingen vei med utageringen.

Det var først da vi reiste til Sola/Stavanger i romjula at jeg faktisk SÅ fremgangen vi hadde. Da passerte hun minst 20 hunder på en halvannen times tur. Jeg var ikke klar over at runden vi gikk var så populær, hadde jeg visst det, hadde jeg ikke gått der. Men da utagerte hun ikke EN ENESTE gang. Jeg bare måpte. Ikke en gang da en annen hund utagerte på henne, svarte hun igjen. Selvfølgelig ble hun litt stiv, og var veldig interessert i hundene vi passerte, men hun var lett å få kontakt med. 

Da vi gikk tur med Castro første gang i romjula, oppførte hun seg bedre løs enn hun har gjort før. Fortsatt veldig uhøffelig og rimelig blottet for språk, men ingen knuffing. Nå har nok dette mye å gjøre med Castro også, but still. Da vi hadde Tuva og Castro løs nå sist helg, så føltes det nesten ut som jeg hadde en normal hund. Nesten. Det er jo bare helt utrolig! 

Vi har fortsatt lang vei igjen, men jeg må  bare ikke gi opp. Ikke fokusere på det negative. Dra frem det vi har fått til, ikke bare alle gangene vi misslykkes. Det er viktig!

Fra fullstendig ukontrollert lek, med skyhøyt stressnivå og nibjeffing....

...og å være på tåhev for å passe på at den andre hunden ikke skulle "ta" henne...
 

...Til å faktisk kunne ha det gøy å KOSE seg med en annen hund...

...Og føle seg komfortabel i en annen hunds nærver:

// Jeg har tydeligvis også hatt noe fremgang i mine fotograf-ferdigheter, ikke dårlig det heller...!


Det er ganske fint å se tilbake på. Det går fremover, det går bare sakte og noen ganger er det nesten umerkelig...

Ikke gi opp!

Dette designet er laget til www.bordercollieaction.blogg.no!

Jeg lager design etter dine ønsker, er du interessert i et skreddersydd design til din blogg? Ta en kikk HER!

Tuva fikk løpe villmann i snøen, hun tok helt av, i yr glede over å få leke i snøen. Etter en timestid måtte vi gå hjem igjen, fordi Tuva begynte å skjelve og gikk med ett ben i lufta. Det er første gang jeg har sett henne fryse skikkelig når hun er i aktivitet! Kroppen sa "Jeg vil hjem å varme meg!" mens øynene sa "LEKE MER!!" hehe. Får ta det til etteretning å kle henne på enda bedre når vi skal leke i snøen.

Så  klarte vi å miste ballen...Tuva lette og lette, men heller ikke hun kunne finne den. Litt synd, men den dukker nok opp igjen. Hvis ikke så kosta den 12 kr. på biltema eller noe i den duren, så det er jo bare å kjøpe en ny om vi ikke skulle finne den igjen.














"Mamma, jeg fryyyser!"


Pakket henne inn i et fleeceteppe da vi kom hjem,  nå sover hun som en stein i skrivende øyeblikk:)

Bildene ble ikke helt bra, men legger ut etpar som ble helt greie. Ingen tvil om at dyret her elsker snø! 

En ting som er litt morsomt, er at Castro har ikke sjans til å holde følge med Tuva, så når han synes hun er teit og løper i fra han, så må han syte litt, det er det du hører helt på slutten av filmen, hihi

Tuva bråkte bittelitt helt i starten av turen, men alt i alt gikk de utrolig mye bedre sammen denne gangen enn sist. Sist gang gikk også bra, men denne gangen kunne jeg virkelig se at Tuva koste seg. Hun lekte og lekte med Castro og hadde det rett og slett kjempekjekt. Godgutten Castro er jo snill tvers igjennom. Da vi kom inn, og de hadde vært inne sammen en stund, kunne Tuva faktisk ligge ved siden av Castro. Det har sånn ca. aldri skjedd med noen andre hunder. Hun har aldri ligget og slappet av så nær en annen hund før. Jeg er så stolt av henne! :D

Turen vi var på var forholdsvis kort, så det ble igrunnen bare leking når de var løse, derav mest lekebilder. Tuva ser ut som hun helst skal drepe Castro så synes bildene ble litt kule, selv om været ikke var helt på vår side. Dessuten...det er ikke bare Tuva som er forelska i Castro, jeg er rimelig betatt jeg også, han er bare så GOD i seg! Så uskyldig og herlig ^^

Mongoparret ^^

Feilberegnet litt og gikk skikkelig på trynet XD

Da vi kom inn ble Paco, Jenna og Castro satt inn på soverommet til Christel mens vi var i stua. Den siste timen ca, når alle hundene hadde slappet av litt, tok vi Castro inn i stua. Der ble det en ny lekeøkt før de var slitne og kunne posere litt sammen på sofane.

Seriøst, jeg smelter når jeg ser dette bildet her...

Bloggene er angitt i helt random rekkefølge:

Marie og Ylva
Denne bloggen tror jeg at jeg har lest siden start. Nesten hvertfall. Husker den spennende ventetiden før CCPPen Ylva skulle komme i hus:) Marie skriver bra, tar gode bilder og er veldig kreativ i sine blogginnlegg. Blogginnleggene virker gjennomtenkte og de er spennende å lese. Det har hent flere ganger at jeg "stjeler" bloggideene hennes fordi jeg rett og slett synes de er geniale. Dette er en av dem. 

Therese og Tellus
Et ord som beskriver Therese veldig bra er: DYKTIG! Therese er skikkelig dyktig på hund. Selv om jeg bare har truffet henne en gang, er hun en person jeg anser som en av mine venner. Hun er en fantastisk følelsesperson som virkelig stiller opp. Den jobben hun gjør med Tellus, ja, den er det bare til å bøye seg i støvet for. En utrolig læringsrik blogg hvor du blir inspirert og får følelsen av at ingenting er umulig. Jeg har ofte tenkt at "Ja, Therese klarer jo Tellus, da skal hvertfall jeg klare Tuva, som ikke er en brøkdel så ille som han."  Som om ikke dette skulle være nok, tar hun jo helt utrolig flotte bilder. En blogg jeg varmt anbefaler. 

Agilityhunden
Agilityhunden drives av 3 jenter. Det jeg digger med denne bloggen er faktisk mangfoldet av hunder. Jeg synes de gjør en kjempebra jobb med å sammarbeide, alle tre. Ved at de er tre stykker som blogger, blir innleggene aldri kjedelige. Man får et inntrykk av ærlighet siden de ikke legger skjul på problemer de sliter med. I tillegg preges bloggen av gode skriveferdigheter og bra bilder. 

Chris og Odin
Odin er jo schäfer. Det er god nok grunn for meg til å lese bloggen. I tillegg til dette skriver Chris på en veldig fengende måte med en god dose humor. Man blir interessert av å lese videre når man først har begynt. I tillegg, som sagt, er jeg ganske forelsket i Odin. En skikkelig herlig hund og et prakteksemplar av rasen.

Beate og Mali
Mali er jo bare helt fengslende søt. Beate har en spesiell måte å fange hunder på bilder, det er liksom som om noe av hundens personlighet flyter ut av bildene og du blir "kjent" med dem. Hun skriver bra, får et godt inntrykk av hvordan hverdagen deres ser ut, med turer, kurs og hva det skulle være. 

Katrine og Tyson
Nå er ikke Katrine den beste til å oppdatere bloggen sin, men som dyrepleierstudent, så er det forståelig. Alikevell, siden jeg anser henne som en god venninne, synes jeg bare det er rett og rimelig å nevne henne i dette innlegget. Når hun først setter seg ned og skriver, skriver hun bra, med en god dose humor og gjennomtenkte fornuftige innlegg.

Christel, Jenna, Paco og Castro
Jeg synes også det er på sin plass å nevne Christel sin blogg. Hun er en person jeg er så heldig å ha blitt kjent med, hun og de herlige hundene hennes. Et vennskap jeg håper å ha lenge når jeg flytter bortover der til høsten. Når jeg tenker på henne og hundene, er det spesielt EN hendelse som dukker opp. Det var sist gang jeg var der, jeg fikk en telefon, men det syntes ikke hundene noe om, så de gikk sammen, alle tre og overfalt meg i sofaen og rundslikket meg. Jeg hadde seriøst ikke sjans til å komme meg løs. 2 staffer og en staffeblanding. Aggressive kamphunder? Neh, ikke en gang Tuva overfaller meg like voldsomt som de gjorde. 

Jeg kunne ha sittet til i morgen og anbefalt blogger. Det er SÅ utrolig mange flotte hundeblogger her ute, både på blogg.no og på andre plattformer i tillegg til mange andre hundefolk jeg har vært så heldig å bli kjent med. Jeg hadde ikke hatt den kunnskapen jeg har i dag, om det ikke hadde vært for dem.

Etterhvert som jeg finner interessante blogger, så legger jeg de ut i sidemenyen min under "Blogger jeg leser" så fort jeg kommer på det. Så ligger du i sidemenyen min, er du garantert at jeg leser bloggen din:)

// Tuva er litt sånn..."Herregud så mange blogger du leser! Ikke rart du er så treg med å bli med ut på tur!"