Jeg har hatt gleden av å intervjue Lars Saabye Christensen. Fin mann. Nå er han på tur med Kirkens Nødhjelp til Kenya for å se hvordan klimaendringene påvirker mennesker. Les om hans forventninger i Kirkens Nødhjelp-magasinet, eller følg med på bloggen til hans reisepartner Ulrikke: http://ulrikkelunds.blogg.no/ 

Mens jeg bodde i Tanzania ble bloggen en måte å fortelle hjem om hva som skjedde og hvordan jeg hadde det. 

Tilbake i Norge begynte publiseringen og treffstatistikken å dale i takt. Gradvis overtok Facebook all fokus, og jeg begynte å slette gamle blogginnlegg fordi de ikke funket lenger. Snart satt jeg i stedet og samlet noen hundre Facebookvenner uten å helt vite hvorfor jeg gjorde det. Tekstprodusering falt ut fordi jeg anså Facebookformatet som noe annet. Blogginnleggene var et produkt som fungerte som her og nå-kommentarer om alt og ingenting; ingenting for historien. I dag er bloggen redusert til noen få bilder og tekster jeg tenkte like godt kunne ligge igjen som minner om en levende bloggtid heller enn å slette dem. 

Hva kommer Facebook til å være når den bølgen dør ut? Kommer jeg til å slette venner og bilder? Kommer jeg til å redusere kontaktlisten fordi det var noe som fungerte her og nå - men ingenting for historien? Kan det være et gode? Facebook erstatter et lite matnyttig behov, og jeg legger heller energi inn i å møte venner og kontakter ansikt til ansikt hvis jeg kan velge. Det er en tid for alt. Jeg og Margunn tar for øvrig forholdet et steg videre til helgen. Mindre sms-er og chatting og besøk hist og pist. Etternavnene Sævre og Henriksen ryker. Mer hverdagsliv vil gjelde. Ekteskapets gode rammer skal drive. Oss i stedet for meg og hun. Herr og fru Krohn Sævre. 

Neste bølge møtes med forventning.

Lenge siden du har lest IKON? Vel; nå kan suget fylles. IKON er i hyllene - gratis på studiesteder :-)

- Egentlig tror vi at alle mennesker er nordmenn; de har bare ikke oppfattet det selv ennå.

- Da SV gjorde et dårlig valg for noen år siden, uttalte Djupedal at han trodde årsaken var at de ikke hadde nådd ut med budskapet sitt. Jeg tror det var nettopp det de gjorde; de nådde ut med budskapet sitt. Det var jo søtt av Djupedal å tro at alle skulle være enige hvis de bare skjønte hva SV sa.

- Tenk hvordan vestlige medier dekker valg og politikk i afrikanske land. Og tenk om de hadde gjort tilsvarende historier fra et valg i Frankrike; Ikke intervjuet en eneste intellektuell eller noen fra de politiske partiene, men begynt hele innslaget med en historie som lyder slik: «En fattig kvinne er på vei hjem fra valglokalene. Under armen bærer hun et av de lange brødene som de kaller baguett. - Jeg stoler ikke mer på politikerne, sier hun...» Det hadde jo vært ramaskrik om man laget noe slik fra et fransk valg. Og det viser helt tydelig; Folk er ikke like mye verdt!

På lørdag disket Mari opp med juleverksted. Margunn var nok den mest begeistrede av oss når det gjaldt varene, men likevel var det jeg som endte opp med å handle masse. Litt foruroligende når jeg tenker meg om. Men - uansett stas å støtte Mari og hennes imponerende portefølje. Legg for øvrig merke til det supertøffe Elvis-bildet i bakgrunnen.

Tor Egils og venners bluegrassjam løftet arrangementet til slike høyder at jeg også ble begeistret - til tross for at jeg ikke er glad i å handle. Jo da - jeg lar meg gripe av juleforberedelsene jeg også. Og er ikke flau over det.

Margunn i luftig svev og smash inn.

Jeg har gått altfor lenge og kvernet rundt hva slags kamera jeg skulle kjøpe meg. Jeg hadde lyst på Nikon D80, men D60 var jo mye rimeligere og tilsynelatende like god bildekvalitet. Men så er det en del funksjoner en visstnok mister, og når VG sin test kaller det et godt nybegynnerkamera så blir jeg litt skeptisk. Samtidig - jeg er jo ikke for proff å regne, så kanskje jeg burde kjøpe nybegynnerkamera likevel?

Jeg bestemte meg i dag uansett for at jeg skulle kjøpe meg kamera. Canon 450D er jo et ålreit kamera til en fin pris, og man får en del for pengene der. D60 burde jeg glemme - det sa både kompis og salgsmann. Men D90 er ganske dyrt i forhold. Og D80 er visst ute av produksjon. Canon 450D er godt, men en del høyere i pris enn hva du får for pengene i Pentax K200D. "Pentax?" Og så begynner mannen å snakke om Pentax, og så mener jeg å huske at Rune Mjølhus skrøt følt av Pentax. Eller var det Pentax? 

Plutselig går jeg ut i Oslos gater med et kamera i posen. Og det ble altså Pentax. Godt kjøp? Det vil tiden vise. Jeg er i alle fall fornøyd. Bilder blir det uansett - og til syvende og sist så handler det kanskje om fotografen hvorvidt bildene blir gode eller ikke?!

Jevnt i 90-110 på sandveier.

Rune brukte Red Bull for å holde koken. Vi begynte kl 3 på natten.

Sand i håret, i bilen, i nesa, og overalt øyet kunne se.

Gjennom endeløse ørkensletter.

Stadig dukket det opp små byer. Noen idylliske, noen triste, alle tørre.

2 netter utendørs under Afrikas strålende stjernehimmel. Digg!

Fornøyd? Oh Yes! Poa kabisa!

Da jeg var 11 år gammel prøvde jeg min første moped. Jeg traff en stubbe, forhjulet letta og jeg gikk på ryggen.

Da jeg var 15 år gammel kjøpte jeg min første moped. Den trengte litt ekstra padling i oppoverbakkene.

Da jeg var 20 år gammel kjøpte jeg min første bil. Det var en boble (VW 1302 fra 1971) Bilen lagde mange gode minner.

Da jeg var 21 år gammel kjøpte jeg min andre bil. Det var en volvo 240 stasjonsvogn som ble malt i hippiefarger.

Da jeg var 21 år gammel kjøpte jeg min andre moped, en Vespa. Ikke originalt grønn, men original og fin likevel.

Da jeg var 23 år gammel kjøpte jeg meg min første motorsykkel. Suzuki GSX 750 ES. Den gikk fort.

Da jeg var 24 år gammel jhøpte jeg meg en liten kinesisk motorsykkel i Dar es Salaam - Eagle. Gode minner, men ikke en god sykkel.

Da jeg var 25 år gammel kjøpte jeg meg en kinesisk drit av en scooter - YiYing. Fysj. Den solgte jeg under ett år senere.

Da jeg var 27 år gammel kjøpte jeg meg min andre motorsykkel. Honda Shadow 500. Den er tøff. Håvard Fossli foreviget meg på Shadowen på Tjøme en tropekveld sist juli. Den natten sov jeg på verdens ende.