Yaaay! Søteste baby jeg vet!
Blir gøy når hun passer inn i Muggle Born-bodyen sin! 

Formen er ikke helt på topp, og har hittil brukt dagen på å rote i gamle bilder på min eksterne harddisk. Bare for å ha noe å gjøre. Who am I kidding? Jeg har allerede plenty å ta meg til... Hybelen ser nesten ut som en svinesti etter altfor mange slitne, halvsyke dager. Jeg burde jobbe med seminaroppgave OG prøveeksamen i SPL1092.
Jeg er bare, som så mange andre, veldig flink til å finne på mer interessante ting å ta meg til når skolearbeid, rydding, vasking og lignende skulle vært gjort. Jeg har ikke spist frokost engang!

Bildene er av min vakre Camila-babe. De ble tatt i august i fjor. Tok de med kitobjektivet mitt, så resultatet er tilsvarende... Det plager meg skikkelig at jeg ikke har tid til å leke meg med fotografering om dagen! Har nesten ikke brukt mitt 50mm f/1.4 objektiv som jeg kjøpte i august! Er på skolen/jobb så lenge det er lyst på dagen, og når det kommer øyeblikk hvor jeg har tid til overs på dagtid, så er jeg for utslitt til å gjøre noe som helst konstruktivt. Jeg er også helt tom for inspirasjon og kreativitet. Vil bare ha jul og et nytt år jeg nå. Blanke ark og alt det der. Æsj og...

Irriterer meg veldig at gaven jeg hadde bestilt ikke kom frem i tide! Håper den kommer denne uka...

Klarte selvsagt å glemme kamera mitt. Det gjør jeg alltid når jeg trenger det aller mest. Så jeg bestemte meg for å leke meg med Hipstamatic på min iPhone.

Mams og datter :D Fiiine jentene!

Jeg er i dåp. Dette ble ikke tatt med hipstamatic da.

Camila var i dåp, men jeg fikk ikke ta bilde av hu. Haha

Fin pynt er i dåp

Blomster er også i dåp

Osv...

Aldri vært i dåp før nå jeg. Er heller ikke døpt selv. Men en minnesverdig dag!

Jeg er superduper glad i deg, Anna! Du simpelthen strålte i går, og jeg blir veldig glad av å se at du har det så bra.

Men nå stakk man på trening, litt i seneste laget... 

Her er en video jeg har satt sammen, fra mitt opphold på Harnas i Namibia, april til juni 2011.

Blir igrunn litt vemodig av å se på den, men det er godt også. Veldig gode minner. Jeg og Maja snakker allerede om å reise tilbake, men jeg tør ikke skrive noe om det, i tilfelle det ikke skulle bli noe av. Hvis jeg seriøst skriver/snakker om å reise tilbake nå, så blir det en enorm skuffelse om jeg ikke får det til. Så vi får se. Penger skraper jeg nå i sammen så godt jeg kan uansett!

Savnet er så ufattelig stort. Det er der hver eneste dag.

...

Rettelse: Følte for å legge ut bilder som illustrerer min frustrasjon og hvor lite konsentrert jeg er når jeg jobber:

Også føler jeg meg som en dass da.

Fuck. My. Life.

Neida... Men det var mye fine farger der.

Går det an å ikke elske høsten? <3

Også dro vi til Sverige:

Jeg blir alltid så fascinert av alt det ekle godteriet de har der... Det ser jo ikke spiselig ut. Men jeg vet jeg pleide å elske det da jeg var liten. Æsj. Sjekk, det ligger en liten ball blant alle de små melonene her oppe.

Mams og sjokkis. Sunn sjokkis. Hvordan det er mulig å like mørk sjokolade er utenfor min fatteevne.

Vi dro tilbake til Moss, og jeg og Mams gikk en tur i den koselige parken.
Jeg paparazzifotograferte Mamma:

Mamma klarer ikke pose, nemlig... Hun freaker ut når jeg tar frem kamera.

Vi tusla rundt da, også jeg bare... Faen, her vil jo jeg bo:

Men her kommer jeg aldri til å få bo. Jævlig trist.

Sola glimta så fint i vannet der, og jeg fikk en akutt trang til å prøve meg på bokeh:

Også så fantastisk flott det ble? Haha. Bokeh er gøy da.

Dro hjem igjen til bestemor, og sjekk hvem jeg møtte i vinduet:

Meg sjæl.

Vi dro hjem til Mams på søndag, og sjekk hvem jeg møtte i hagen der a:

Mr. Jævlig Fin Bil. 

Jeg finnes ikke usaklig.
Alt i alt så var det koselig i Moss, man venner seg til lukta etter fem min :)
Og jeg hamstra usaklig mye god veggismat i Sverige, så jeg er happy.

Mamma eier de fineste kaffekoppene jeg har sett.

Til dette:

Mildt sagt... Jeg syns studiet er kjempespennende, det er ikke det. Det er dette jeg har hatt lyst til å gjøre hele tiden, og jeg gleder meg til de neste tre årene. Men... Og det er et stort men. Jeg prøver å fokusere på at det er dette jeg skal dedikere tiden og livet mitt til de tre neste årene. Men savnet er så ufattelig stort! Innerst inne så vet jeg at dersom jeg hadde muligheten, så hadde jeg bare lagt fra meg alt og reist tilbake til Namibia nå. Jeg hadde hoppet på neste fly om jeg kunne. Folk her hjemme forstår ikke hvordan jeg kan savne så mye, og tenke på Harnas hver eneste dag. Man forstår ikke det før man har gjort noe lignende selv. Jeg har lagt igjen en stor del av meg selv der nede, og jeg kjenner så godt at noe mangler. Jeg har veldig optimistiske tanker om å kunne reise tilbake i nær framtid. Kanskje neste sommer? Men jeg vet egentlig at det ikke kommer til å skje. Jeg kommer til å måtte utnytte somrene framover til å jobbe osv, og jeg blir smålig gal av å tenke på det...

Jeg tenker på alle jeg ble så glad i, og at jeg ikke får tatt del i livene deres. Livene, oppveksten, frigjørelsen (i mangel på bedre ord)... Jeg skulle så intenst ønske at jeg kunne ta del i det! Et dyreliv passerer så fort i forhold til et menneskeliv. Neste gang jeg reiser til Harnas, vil mange av dyrene jeg ble så knyttet til og glad i, være sluppet fri for lenge siden. Hvilket selvsagt er positivt, og godt å tenke på. Men det betyr også at det er mange av de jeg aldri får se igjen. Jeg har møtt de, sett de, lekt med de, kost med de, tatt vare på de, matet de... For første og siste gang. Det er så vondt å tenke på.

Jeg vil tilbake til mitt Harnas...

Da vi reiste var det virkelig kaldt i Namibia, og vi så fram til å komme hjem til Norsk sommer. I stedet ble vi møtt av regn, regn og atter regn... Jeg er faktisk veldig glad i regn, men vil gjerne ha litt sol og varme også, i hvertfall innimellom! Men etter regnet har du i allefall et perfekt tidspunkt for å ta bilder. Vanndråpene ligger så fint på blomster og blader, og det er gjerne litt overskyet så lyset ikke blir altfor sterkt.

Må innrømme at det var godt å laste opp bilder på sekunder! De siste seks ukene har jeg hatt så tregt internett at ett eneste bilde kunne ta flere minutter å laste opp. Luksus i Norge.

Jeg håper dere nyter norsk sommer, for nå er det KALDT i Namibia! Vinteren er definitivt her. Har hatt kuldegrader om natta, og om dagen blåser det som regel. Temperaturen har forandret seg mye siden jeg ankom. Men shortsen er i det minste fortsatt i bruk. Kommer til å se ut som en tulling i bikini i sommer, har shorts og singlett-skille. Very nice.

Jeg har funnet ut at jeg ikke er en stor fan av Vervet monkeys. Aper generelt er ganske uforutsigbare, men bavianene kommer jeg i alle fall overens med til en viss grad. Både bavianene og Vervet monkeys liker å testbite, bare for å sjekke reaksjonen. Hvilket går fint så lenge du bare holder deg rolig og lar de drive på. Her om dagen ville jeg inn i inngjerdingen til Vervet monkeys. Vet ikke helt hvorfor jeg mente det var en god idé. De testbiter deg i ansiktet, noe som er relativt ubehagelig, men har ikke hatt problemer med det før. Så de satte i gang da, opp til fler av de, fire stykker tror jeg. Bet meg i hele ansiktet. Vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig klikka det helt for apene, og hele hurven angrep meg. De har skarpe tenner, så når de først biter hardt så biter de hull i huden. Og de prøver alltid å gå etter pulsårene dine. De er onde! Neida...
Joda. Det beste du kan gjøre når de angriper er å la de gjøre seg ferdig. Skriker du, eller reagerer i det hele tatt, gjør du det bare mye verre. Men det er ikke mye lett å klare å holde seg rolig med fire aper som henger i deg etter tenna! Jeg fikk gjennomgå? Ansiktet mitt blødde når de var ferdige. Fikk opptil flere bitt i "gropa" bak knærne, der man ser blodårene godt. De gikk etter blodårene i halsen min også. Jeg så helt herja ut. En sær erfaring rikere, og vet nå at jeg aldri skal inn i en Vervet monkey-inngjerding igjen! Huff.

Er vel egentlig aldri to like dager her på Harnas, du jobber med forskjellige ting heletiden. Farmwork, animal-walks, horsebackriding, research, tour-assistent er noen eksempler på arbeidsoppgaver du kan få. Så har vi foodprep, som må gjøres hver dag. Har tidligere fortalt at vi er fire grupper her, og hver enkelt gruppe har ansvar for hver sine dyr. Foodprep går ut på tilbereding av mat til disse dyrene, plus mating, vasking av inngjerdinger, osv. På foodprep tar du deg altså av gruppas dyr, og deres behov!

Gruppa mi har ansvar for?...

- Fire tamme geparder

- 12 Bat-eared foxes

- En sjakal med tre bein ved navn Peppino

- En gribb ved navn Asem

- En ørn med bare én vinge, som heter Finn

- To krokodiller + baby-krokodiller

- To nydelige, små lam, som heter Sprite og Coke

- To kattunger, Minou og Zaza

- Pluss en haug med kyllinger, 8 hvite kalkuner og en svart kalkun

Foodprep er noe jeg gjør opptil flere ganger hver uke, så tenkte skrive litt om en typisk dag med foodprep. Her på Harnas er det frokost 06:30 hver dag, før vi fordeler arbeidsoppgaver og begynner å jobbe. Søndager er den eneste dagen vi får sove "lenge", da er det frokost 07:30. Står aldri opp senere enn det! Overraskende nok, man blir vant til det. Til og med jeg har blitt vant til en sånn døgnrytme, tro det eller ei.

Men 06:30 er fortsatt tidlig for frokost...

Trøtt i trynet da vet du.

Uansett, vanligvis kommer vi kanskje igang med foodprep rundt 07:30. Og, logisk nok, det første som må gjøres er å tilberede maten. Vanskelig å mate dyr uten å ha mat. Jeg, veggisen, må jobbe mye med kjøtt, da de fleste av dyrene jeg har ansvar for er kjøttetere. De eneste vi ikke tilbereder rått kjøtt til er lamene, kattungene, kyllingene og kalkunene. Ellers er det rått, blodig kjøtt hele veien. Man venner seg utrolig nok til det også! Det blir en helt naturlig del av arbeidsdagen, og man vet man gjør det for dyra. Så null stress.

Her er foodprepområdet, hvor vi tilbereder all maten.

Dyra mates til forskjellige tidspunkt i løpet av dagen, men all maten tilberedes på morgenen, så blir det som ikke skal brukes med det første plassert i et fryserrom.

Mat tilberedes.

Å få ferdig all maten kan ta et par timer, så vi må mate kattungene og lammene før den tid. Lammene mates bare med en flaske melk og en eggeplomme, mens kattungene får tørrfor, melk og vann som står tilgjengelig for dem hele dagen, pluss våtfor til kvelds. Er egentlig ikke noe å tilberede, så det er fort gjort. Når det gjelder lammene og kattungene, er det også våres ansvar å ordne sengene deres og få de inn om kvelden, og å slippe de ut igjen på morgenen.

Lille Coke. Lille baby. Noe av det søteste som finnes.

Søte Sprite

Melken sin får de 3 ganger daglig, morgen, klokka 12, og ved leggetid.

Minou og Zaza

Verdens fineste Minou.

Da var man ferdig med å dulle med baby-dyrene, flere dyr må mates. Som sagt så skal de mates til forskjellige tider, og noen dyr mates også flere ganger daglig. Men det er ikke interessant nok til at jeg tar hensyn til det når jeg skriver, bare går igjennom alle dyrene så dere kan se mine nydelige! Bat-eared foxes elsker i hvertfall kattemat...

Og er ofte for late til å stå oppreist mens de spiser.

De er så herlige... De krangler om maten, og når de knurrer lager de snorkelyder. Det er så morsomt og søtt å høre på. De er alle relativt tamme, men bare to av de som er trygge nok til å la deg ta på de. Jeg kaller begge Fatty, fordi de er de tjukkeste. De spiser gjerne fra hånden din, og elsker å bli klødd på halsen. Da strekker de på den og lukker øynene.

Kalkunene er noen av de mest irriterende dyrene her, men de må ha mat fordet. Den svarte kalkunen er en skikkelig drittsekk. Han har begynt å løpe etter meg i forsøk på å hakke/bite. Syns det var morsomt til å begynne med, men begynner å bli lei nå. Ikke stort mer å si om kalkunene.

Gribben Asem.

Man kan vel si hun har personlighet i hvertfall... Jeg forstår egentlig aldri helt hva hun vil, hun bare stirrer på meg og lager rare lyder mens jeg står der med bollen opp mot nebbet hennes. Hun spiser ikke før hun har fått stirret fra seg. Når vi vasker i inngjerdingen hennes kommer hun ofte bort for å sjekke hva vi holder på med. Koselig med selskap! Så har vi ørnen Finn.

Han er helt hjelpesløs, stakkar. Med bare én vinge. Det er trist å tenke på at han er dømt til å leve resten av sitt liv på Harnas. Vi håndmater han, og jeg husker at han var veldig tilbakeholden og redd med det samme jeg kom hit. Men nå har han faktisk begynt å bli litt tryggere. Det er godt å se. Er mye ivrigere når jeg kommer for å mate han, og virker generelt gladere. Syns han er nydelig fugl.

Nå har jeg ingen bilder av de to store krokodillene, men her er en liten en. Mater de med kjøtt som vi gir de på en pinne. Vil helst ha med alle fingrene mine tilbake til Norge, så da er det tryggest. Her om natten var det så kaldt at en av de frøys i hjel... Så nå har vi ansvaret for å få inn de om kvelden også. Fange krokodillebabyer er stas.

Favorittene tar vi til slutt. Hvem?

Cheetahs, of course!

Er ikke helt sikker på hvordan alle navnene skrives, men vi har en han og tre jenter. Luiki, og jentene Nikita, Shingala og Jeannie. Mater de med et lite kjøttstykke om morgenen, og et stort om ettermiddagen. Etter morgenmating blir de ofte værende litt, så da får man kose med cheetahs. Det store kjøttstykket bruker de fort en og en halv time på å få i seg, så da ser vi de ikke på en stund.

I gang med mating.

De har en plattform som de må hoppe opp på før vi gir dem kjøttet. Så det vi gjør er å plassere bollen/bøtta med kjøttet på skulderen mens vi går inn til de, så roper vi "Cheetah up, cheetah up!" til de hopper opp på plattformen. Så bare kaster vi kjøttet til de. Fort gjort.

Cheetah up up up!

Heisann Shingala.

Jeg har ingen bilder av sjakalen Peppino, da han er veldig blyg. Men han mates med kjøtt en gang daglig. Stort mer er det egentlig ikke... Vi må vaske kalkun-inngjerdingen hver dag, og raker hele området som kyllingene, gribben Asem og Ørnen Finn er i hver annen dag. Annen vasking må kun gjøres en til to ganger i uken. Så sånn sett har vi ganske god tid, i forhold til noen andre grupper. Egentlig syns jeg arbeidsfordelingen er litt dårlig til tider, gruppa som Maja er på, gruppe 1, sliter ofte med å bli ferdig med det de skal i tide. Syns alle skulle hatt ca like mye å gjøre, men er vel vanskeig å fordele helt riktig. Men jeg er nå uansett veldig fornøyd med gruppa mi! Jeg bare elsker kattedyr, så jeg er superglad for at jeg er i gruppa med ansvar for de tamme gepardene. De er så herlige at jeg har ikke ord. Geparder er faktisk de eneste store kattedyrene som kan male, men jammen maler de også! Noe av det beste som finnes er å se de lukke øynene mens du klør de under haka, og du hører den kraftige purrrr-lyden. Herlig, herlig, herlig.

Men ja, omtrent slik ser en dag med foodprep ut. Jeg har blitt veldig glad i alle dyrene og det blir garantert vanskelig å måtte reise fra de om under to uker. Men nå begynner jeg faktisk å glede meg til å reise hjem til gode, gamle Norge. Jeg gleder meg veldig til Norsk sommer, og jeg savner alle der hjemme. Jeg savner også norsk melk, god frokost med norsk appelsinjuice, pizza, taco, Mamma sin verdens beste lasagne.. Jeg savner mye når det kommer til mat! Savner til og med norsk vann. Men jammen har tiden flydd også. Nå ble det veldig mye usaklig om savn her, og det var ikke det som var meningen, så nå bare avslutter jeg.

Gleder meg til å se dere der hjemme om mindre enn en uke!

Alle bilder er tatt av meg og Maja

Blir ganske overfladisk, for hvis jeg skulle hatt med alt så ville jeg aldri blitt ferdig.

Det er vanskelig å begynne å skrive når du vet at alt du har på hjertet umulig kan beskrives med ord. Samme hvor oppbrukt det er å si det her, det jeg har opplevd kan ikke beskrives, det må oppleves. Du må se det selv for å forstå det. Jeg kom tilbake fra Bushmanland onsdag 11. mai, forkjølet og 85 myggstikk rikere. Men jeg har det helvetes bra! En gruppe på 9 personer, meg inkludert, forlot Harnas fredag 6. mai for å leve i bushen som bushmen. Vi reiste ikke før litt utpå dagen, og før det fikk vi tid til å se etter geparden Pride! Det som er så spesielt med Pride er at hun er på en måte vill, men også tam. Hun er i stand til å klare seg på egenhånd, fanger sin egen mat og alt, men hun kan aldri slippes helt fri fordi hun er for tam. Hun hadde fått seg selv drept som en vill gepard. Dersom hun skulle komme over mennesker, så ville hun prøvd å gå bort til de for å få kontakt. Menneskene ville trodd hun er farlig, og derfor skutt henne. Men her på Harnas lever hun basically som en vill gepard, hun er bare i et enormt inngjerdet område. Det var en fantastisk opplevelse å få møte henne. Vi måtte ikke lete lenge før vi fant henne, og hun kom med én gang løpende mot oss for å hilse på. Druknet oss i kjærlighet og kos, malende! Jeg elsker å høre geparder male, det er som en kattepus ganger hundre. Jeg klarer ikke forklare hvorfor det øyeblikket var så bra, men jeg var skikkelig lykkelig. Forelsket meg med én gang i Pride.



Håper jeg får se henne igjen!

På vei tilbake til gården møtte vi disse fantastiske dyrene som kom løpende mot oss...

Etter møtet med Pride og løvene gikk formiddagen med til mye venting, men omsider kom vi oss av gårde. Av gårde til Bushmanland for å leve som bushmen. Bushmen med visse ekstra fasiliteter, vel og merke. Men telefoner, lightere, shampoo og balsam, all slags elektrisitet ble ikke medbrakt. Til og med klokker lot vi ligge igjen på Harnas. Tid eksisterer ikke i Bushmanland. Vi planla dagen og natten ved å se på sola og stjernene. Det er vanskelig å legge fra seg begrepet om tid helt når du kommer fra stressfulle Norge. I Norge går jo alt etter tid. For meg var det umulig å ikke tenke "Jeg lurer på hvor mye klokka er nå..." i blant.

Kjøreturen fra Harnas til området vi skulle til i Bushmanland var ca 5 timer lang. Veiene går rett fram i flere mil. Når man ikke trenger å svinge, og i tillegg stort sett er alene på veien, kjører man veldig fort. Så må man brense noe jævlig når man først trenger det. Bremsene var ødelagt etter den uka i Bushmanland.

Geografisk er Namibia et stort land, men med tanke på folketall så er det veldig lite. Ca 1,8 millioner mennesker bor i Namibia. Samlepunktene for disse menneskene er veldig spredt og avgrenset, og det er langt mellom hver by. Vi kjørte gjennom noen av disse byene på veien. Men de er ikke byer etter min definisjon. Hjemme ville jeg omtalt Gjøvik som en liten by. Her i Namibia er byene mindre enn tettstedet Hov. Innbyggerne bor i betongbokser. Det vil si betongbokser per min definisjon, for dem er det hus. Betongboksene er hjemmene deres. Deres shoppingsentre ville blitt kalt kiosker hjemme i Norge. Der er det ikke mye å få kjøpt. Det ser ut til å være hunder i hver eneste landsby. De er radmagre. Ryggrad og hofteben stikker tydelig ut. Barna leker med lekebiler produsert av avfall. Mange av de har mager som ballonger på grunn av underernæring. De lager smykker og lignende som de prøver å selge deg med bedende blikk. Det er like hjerteskjærende hver gang.

Lørdag var vårt første møte med de innfødte. Vesten har innflytelse i Bushmanland akkurat som alle andre steder, men vi fikk se en skikkelig tradisjonell landsby. De sover i stråhytter/stråtelt hva enn du vil kalle det, og de kler seg i enkle lærplagg. De lager selv flammer ved hjelp av naturlige midler. Null elektrisitet. De jakter sitt eget kjøtt, og de er godt bygd for det. De er bitte små mennesker! Bygd for å løpe langt. De skal løpe i hjel byttene sine, og de kan løpe mange timer i strekk. De lager sine egne piler og buer til jakt. Frukt, bær og grønnsaker sanker de også selv. De lever tradisjonelt av bushen alene.

Her sov en hel familie sammen!

Sjekk størelsen på denne mannen... Herman Jr til venstre er 14 år, han i midten er over 40.

Denne dagen begynte mennene i landsbyen å lære oss å lage ild. Det var selvsagt ikke så lett ved første forsøk, men etter noen dager kunne vi lage ild uten hjelp. Ble ganske dreven på det etter hvert, faktisk. Damene hjalp oss med å lage armbånd. Perlene var laget av strutseegg og bær som ble tredd på en snor produsert ut av sener fra dyr.

I gang med å lage flammer

Armbåndproduksjon!

Slik ble de til slutt:

Vi skøyt med pil og bue, mindre vellykket for min del. Det ser vanskelig ut, og det er vanskelig. Vi både danset og lekte leker med bushmen. De setter virkelig pris på de små tingene her i livet. Dette er den underholdningen de har, og de stortrives med det. De har alltid et smil om munnen, og de har ingenting. Kontrastene til mitt hjemland er så store at det er vanskelig å sette ord på. Det var helt rart å være der og oppleve deres hverdag. De er veldig avslappede mennesker, da de lever et liv stort sett fritt for stress. De er ett med naturen.

Dette var så fail. Jeg kan ikke sikte

Må bare vise et eksempel på alle baobab-trærne vi passerte i løpet av dagen. Dette var vel rundt 3000 år gammelt. På denne tiden var sola så intens at jeg nesten gikk i svime. Bushmanland var VARMT.

En liten overraskelse under teltet når vi pakket sammen for å flytte til ny camp på søndag

Starta søndagen med å sove veldig lenge, og var gruppas sinke.

Så dro vi for å lete etter elefanter!

Vi kjørte rundt i bushen lenge før vi fant noen, men vi så til slutt totalt ca 77 elefanter. Og vi så giraffer, ikke minst. Ville afrikanske dyr. Det er noe litt annet å se de ville dyrene i Bushmanland, når du er vant til dyrene på Harnas. Mange av dyrene på Harnas er selvsagt ville dyr, men de lever fortsatt under kontroll i inngjerdinger. Vi så ferske løvespor, og siste morgenen kunne vi høre hyenene. Vi levde blant alle disse dyrene. Helt vilt.

Løvespor!

Måtte ha en liten pause i løpet av dagen, og her var det koselig:

Vi fikk i oppgave å lage et tau av en plante som jeg ikke husker navnet på, og utnyttet pausetiden til det. Lettere sagt enn gjort, gitt..

Ja, her prøver jeg å produsere tau... Det funka ikke.

På vei til camp møtte vi noen rare dyr:

Heisann

Her campet vi rett ved et baobab-tre:

 

Startet mandagen med dette synet, med utsikt fra et baobab-tre:

Hurra for morratryne.

Mandag ble vi med bushmen for å lete etter bushmat! Vi ante jo ikke hva vi så etter, men de satte i gang med å grave etter vannplanter og bushpoteter.

Vannplante! Smakte egentlig ingenting, er hovedsaklig en vannkilde for bushmen. 

Namenam

Oooog bushpotatoes!
Som egentlig bare smakte som helt vanlige poteter.

Så var det å komme seg tilbake på "veien". Var visst veldig kult å kjøre i innsjøer på mandag.

Her kjørte vi:

Vannet fosset inn i bilen. Very nice.

Men så etter en stund...

Bade, jaaaa!

Det var så deilig det, etter å ikke ha dusja på 4 dager.

Tirsdag bestod i gjørmehull... Skulle flytte til ny camp igjen, men kom ikke fram før etter det hadde blitt mørkt fordi vi ble sittende fast i gjørma i 5 timer eller så. Er ikke bare, bare å få dratt opp en fastkjørt bil midt i den afrikanske bushen! Vi ringte etter en bil som liksom skulle hjelpe oss, men vet dere hva? Den kjørte seg fast den også. Oh joy. Så vi ringte etter bil nummer tre. Bil nummer to kom seg faktisk løs igjen og fikk hjulpet oss før den tredje bilen kom, men komisk var det uansett.

Måtte selvsagt ut og dytte da. Ikke at det hjalp stort, men men. Vi prøvde i alle fall!

Jada, thumbs up! Skjønner ikke helt det bildet her, vi satt fast i gjørma midt i bushen jo.

Er virkelig ikke stort mer å si om denne dagen. Dro til den nye campen og satte opp telt i mørket.

Onsdag morgen. Min morgen. Vil ikke vise så mye fra onsdag morgen på bloggen. Dra til Bushmanland, og se det selv. Jeg ser ikke poenget i å legge ut masse bilder og skrive om noe som ingen vil forstå allikevel.

Men så bare slappet vi av.




Og spilte lie-dice

Great fun!

Herman fikk sove mens vi jentene pakket sammen camp, så var det på tide å forlate Bushmanland...


Siste gruppebilde ved et baobab-tre

Og en liten hilsen fra Rambo!

Jeg savner de vakre solnedgangene og soloppgangene. Jeg savner stillheten. Savner roen og freden jeg følte i Bushmanland. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg er mange erfaringer rikere. Jeg er så glad for at jeg ble med på dette.

Elephant-track

Ps Mamma og Pappa: Hvis dere vil lese mer og se fler bilder, besøk bloggen til Maja ved å trykke her.

Vi har hatt skikkelig problemer med internett her. Men Maja fikk endelig nett på sin mac, så da låner (stjeler) jeg den litt.

Det har skjedd så mye de siste dagene at jeg har ikke sjans til å få med alt! De første dagene var mest opplæring, og først på mandag fikk vi newbies gå inn til dyrene for første gang. Vi jobber mye i grupper her, og hver gruppe har ansvar for forskjellige dyr. Min gruppe (gruppe 3, hellyeah) har ansvar for fire tamme geparder, en gribb ved navn Asem, 12 Bat eared foxes (hva er nå det på norsk), en ørn med bare én vinge ved navn Finn, en sjakal med bare tre bein som heter Pepino, og noen hvite kalkuner.

Vanligvis står vi opp 05:30, og vi legger oss før 9 om kvelden. Tro det eller ei, men man blir faktisk vant til det! Vi våkner og sovner til løvebrøl, hvilket er helt sykt. Det kommer jeg ikke til å bli vant til.

Skilpadder, esler, kalkuner, mungoer, katter, hunder og en springbukk ved navn Summer (bl.a) går fritt omkring på området.

Jeg har dessuten blitt ranet av bavianer... Og de ville IKKE gi meg pengene tilbake. Så jeg har noen pretty hardcore baboonbruises! De biter hardt. Vi bruker tokens i stedet for vanlige penger her, og det tok ca. et halvt minutt før alle mine tokens var spredt utover hele bavianinngjerdingen. Veldig morsomt å forsøke å samle de inn igjen. Not. Men de er herlige!

Jeg hadde egentlig tenkt til å skryte av at jeg overraskende nok ikke hadde blitt solbrent enda. Inntil i dag... For FYFAEN jeg er solbrent! Sola er sterkere enn jeg trodde den ville være. I dag fikk vi også se fem(?) sjakaler bli sluppet ut i Lifeline, noe som var ganske rørende.

Det er pretty nice her!

Baby meercat<3 De er noe av det søteste jeg har vært borti!

Drittungen Summer :)

Geparden Goeters. Verdens eldste faktisk. Han er 26 år, og geparder blir vanligvis rundt 12-15 år. Så han er rimelig gammel, stakkar.. Han gjør ikke så mye annet enn å ligge og sove. Men han er god å kose på.

Africa sunset

Fra nå av så elsker jeg strutser....

Jeg tror det er hvertfall over 200 av disse rundt omkring på området her.



Sku hilse fra Maja :)

Jeg kommer antakeligvis til å reise ut til Bushmanland på fredag, så da blir jeg helt utilgjengelig i en uke. Null telefon, null klokke, null do, null dusj. Bare oss og bushen. Så hvis det ikke er noe mer lyd i meg før fredag, så blir det stilt en uke til også. Just so you know!

Når vi er tilbake fra bushmanland kan vi gå inn til de fire tamme gepardene alene, sove ute med dem osv. Jeg gleder meg!

Klokka er 9 og jeg er allerede way past bedtime. Så natti! Savner deg, Mamma!

Johannesburg er den fineste flyplassen:

Akkurat nå befinner jeg meg på et herberge her i Windhoek. Men i morgen reiser jeg videre til Harnas! Men det er superkoselig her:

Folka her er superhyggelige, området er koselig, rolig og fint. Veldig alright å slappe av her etter en lang slitsom natt på flyplassen i Johannesburg. Jeg er egentlig dødstrøtt!

Kom fram til at vi har reist i 33 timer hvis vi regner med når vi reiste hjemmefra.

Dette er det mest eksotiske dyret jeg har møtt til nå:

EN KNELER!

....

Men i morgen er det altså rett ut i bushen, så da blir det andre boller. Jeg så et "pass deg for antiloper-skilt" da. Det teller litt. Neida. Joda..

Windhoek er skummelt. Alle kjører som svin, og jeg forstår meg ikke på trafikken i det heletatt. Sjåføren likte å holde dobbelte av fartsgrensen på turen fra flyplassen til herberget jeg er på nå.

Ellers har jeg blitt såvidt kjent med African time. Skulle møtes klokka 16:45 for å få litt info om morgendagen. Vi, altså alle de frivillige, ventet i en og en halv time før noen dukket opp og informerte i to minutter.. Ganske frustrerende egentlig.

Men jeg har veldig bregenset med internett her, så må løpe! Drømmen min blir virkelighet!

Min sin barske puselus egentlig. Som kan kose seg så mye han vil ute i sola, uavhengig om det er påske eller ikke. Han er nemlig konstant på ferie.

Påsken er nå uansett overstått, og for meg gjør ikke akkurat det noe. For jeg har en tur til Namibia i vente!

Nå gleder jeg meg så mye at jeg nesten begynner å føle meg uvel. Samtidig har jeg skikkelig nerver. Dette har vært en drøm siden barndommen. Vil ha problemer med å innse at dette faktisk skjer, før jeg endelig har ankommet Harnas. Er bare så uvirkelig.

Nå er det 1 dag, 4 timer, 21 minutter og 15 sekunder til jeg forlater Norge!

weheartit.com

Det er ikke kult å måtte leve et liv på arealet av et A4-ark. Å bli tvunget til å leve som en maskin.

Male egg i påsken? Bruk alternative egg! Du får kjøpt dyrevennlige egg i plastikk, isopor, tre eller papp. De kan kjøpes her, men er også å få tak i i hobbybutikk. Som du sikkert legger merke til, så koster disse eggene en del mer enn vanlige egg, men bruker du vannmaling kan du vaske av eggene og bruke de igjen til neste år! I lengden vil du spare på det.

Egg er langt i fra det eneste alternativet til bruk i baking, ei heller nødvendigvis det beste. Eggerstatninger som No egg og Egg replacer har samme binde- og bakeegenskaper som egg. Finnes i de fleste helsekostbutikker og i noen dagligvarebutikker. En pakke tilsvarer ca. 66 egg.

Andre alternativer til egg i baking er most banan, maismel, potetmel, olje og bakepulver, soyamel, eplesaus eller Agar.

Kjekstyper uten egg er f.eks Kornmo, Marie, Mummi, Tom og Jerry og  Ritz.

Er personlig veldig glad i eggerøre, eggeomelett osv, og dette skal jeg definitivt teste ut i nær framtid:
Stek vanlig tofu uten smak i litt olje og tilsett f.eks løk. Ta på litt salt og pepper, soyasaus eller annet krydder etter ønske. Tilsett gjerne hva du ønsker av grønnsaker.

Man kan også kjøpe ferdig egg-free omelette mix

Du får kjøpt vegetariske etterligninger av kjøttbiter, farser og lignende, basert på soya eller sopprotein. Et eksempel er Quorn sine produkter,som er basert på sopp. Dette er kjempegodt og du kan krydre akkurat som du vil. Bruk det til hva enn du måtte ønske. I salater, wok, gryteretter osv. 

Les mer på NOAH sine sider her, hvor jeg hentet inspirasjon til innlegget.

You feel like whistling even with a shoe full of slush

Mai er rett rundt hjørnet. Og det er nå bare 9 dager, 10 timer, 59 minutter og 45 sekunder til jeg sitter på flyet i retning Namibia!

Brrrrrr...

Fin teste/reisekit fra Matis! Réponse Vitalité er en serie som skal gi glød til huden. Dette kitet består av 25mL rens, 25mL toner, 15mL maske og 15mL fuktighetskrem. Det er ikke stort, men er de drøye i bruk, så varer det faktisk en stund.. Jeg skal ha med dette når jeg reiser til Afrika, selv om det sikkert blir lite brukt. Masken legger jeg selvsagt igjen hjemme. Hehe. Bestilt her. Forresten, på feelunique står det at det skal være 50mL rens og 50 mL toner, ikke 25mL. Hvilket er weird! Men, men..

Skulle egentlig bestille dette fra Feelunique også, men så var de selvsagt utsolgt. Da passet det fint at de hadde tilbud på Vita! Jeg kjøpte en solkrem med SPF25 også. Jeg tror det var 179 for solkrem og 139 for aftersun?! Husker ikke, men var noe rundt der. Solkremen med SPF15 har tan accelerator også. Woho!

Jeg er litt usikker på om jeg burde ha dårlig samvittighet for å ha handlet Cliniderm. Jeg var så sikker på at ACO er dyrevennlig, men så oppdaget jeg at de står på dyrevern.no sin røde liste. Automatisk så gjør jo Cliniderm da også det. Uansett, vet at ACO selv har sagt at de ikke tester hverken ingredienser eller ferdige produkter på dyr, men de er fortsatt på rød liste? Sikkert ikke skriftlig bekreftet da eller? Kjøpt er nå uansett kjøpt...

Fant fort ut at den SPF50-kremen her er uaktuell til bruk på lepper. Ble helt hvit og jævlig. Lipglossen med SPF25 kjøpte jeg egentlig bare for gøy. Så nå tror jeg at jeg trenger en ny lipbalm eller lignende med høy SPF. Uaktuelt å bruke lipgloss hele tiden. Æsj, disse husker jeg ikke hva kostet... De var på tilbud i allefall, begge var til under 100lappen. Godt under 100lappen også. Tipper mellom 50 og 80. Sånn ca. I'm rambling...

Omtale kommer i hvert fall, når de har blitt testet skikkelig over en periode!