Jeg har hatt denne bloggen i et par år nå, begynner å bli litt lei av at det ofte er problemer på blogg.no, og så er det også på tide med litt endringer på bloggen, så jeg har bestemt meg for å lage en egen webside istedet, nemlig Metteli.com.

Så hvis du vil følge bloggen min videre, og det håper jeg jo selvfølgelig at du vil, så sjekk ut www.metteli.com.

Sees da! :)

Uansett hva som ble feiret, så var dette en av de mest kinesiske opplevelsene jeg har hatt! Festen ble holdt på et av byens største universiteter, i et digert auditorium, med mange hundre tilskuere. Barna ble kjørt i skytteltrafikk med skolebussen fra barnehagen til universitetet.

Opplegget skulle starte kl 14.30, trodde jeg. Men det var jo ikke som om jeg kunne lese invitasjonen (for den var jo på kinesisk...), så det viste seg at det bare var barna som skulle være der 14.30, selve feiringen begynte kl 15. Greit nok det.

Kl 15 sharp satt de igang, og ikke glem at vi snakker om fest i en barnehage her, med barn fra 2-5 år. Så altså, første post på programmet var taler. Taler! i 45 minutter! Som jeg tror handlet om hvor fin og flott skolen er og hvor glad de er for at alt går så fint (eller noe i den duren). Uansett, stakkars barna som måtte sitte og vente så lenge.

Da talene var unnagjort var det tid på opptreden. Og da fikk jeg brått følelsen av at jeg var transportert til Nord-Korea, for maken til gjennomført opplegg har jeg aldri sett. Nå skal det sies at jeg kun har vært på én barnehagetilstelning hjemme, det var nevøen min som gikk i Lucia-tog, men det lignet ihvertfall ikke på det showet jeg fikk være tilskuer til her. Uansett, alle barna var altså så utrolig flinke, og alt var gjennomført til fingerspissene. Alle med helt like kostymer og alle danset på rekke og rad, fullstendig koordinert, og rette linjer hele veien. Logistikken var også fullstendig på stell, med et nummer etter et annet, de stakkars barnehagelærerne måtte til og med skifte scenografi mellom hvert nummer, i tillegg til å ta vare på en haug med spente og nervøse barn.

Imponerende, eller hva?

Sophie var klovn forresten. Her sitter hun og venter utenfor klasserommet, for kinesisk presisjon og disiplin er nok ikke helt hennes greie. Hun nektet å gå på scenen. Nektet. det var bare helt uaktuelt, vi forsøkte med mild overtaling og bestikkelser i form av sjokolade, men stakkars liten var livredd, hun syntes det var kjempeskummelt. Og jeg skjønner henne jo ganske godt da.... Så hun fikk sitte i salen og se på istedet

Her er noen av klassekameratene hennes, også klovner:

Og her er en av bestisene, det er enten Ting Ting eller Fey Fey, jeg klarer fremdeles ikke å se forskjell på dem (de er like søte begge to!).. Men tror dette er Ting Ting. Hun var prinsesse.

Hva tycks folkens? Kultursjokk på høyt nivå for oss iallefall! Og jeg som akkurat har lest "Battle Hymn of a Tiger Mother", som handler om hvordan (noen, IKKE alle) kinesiske mødre driver hardkjør på barna sine fra utrolig ung alder, blant annet med fem-seks timers daglig piano-øving... Og her er jo kanskje et bevis på at det er en del tiger-mødre der ute...? Litt skremmende igrunnen, men så mange som de er, så man de kanskje lære seg å være best for å kunne komme seg opp og frem.

Jeg priser meg heller lykkelig over å være norsk, og at barn kan være barn! God jul folkens.

Så får jeg vente og se hva oyeblikk.net synes om bildet... Temaet er ventetid. Dette bildet sier litt om hvordan man kan finne roen mens man venter!

God ventetid folkens!

Sophie er en høy jente, 91 cm, og 13 kg. Ligger helt på toppen av kurven sin på høyde, og litt lengre ned på vekt. (Riktignok ikke helt samme kurve her som i Norge da, hun er nok litt mer normal hjemme tror jeg).

Hun er fortsatt veldig fysisk aktiv og flink motorisk, hun kan sykle på tohjulssykkel (med støttehjul såklart) og sparke på sparkesykkel og er veldig flink til å klatre overalt hvor hun kommer. Utrolig nok klatrer hun faktisk ikke ut av sengen ennå (hadde vært typisk om hun gjorde det i natt siden jeg akkurat har skrevet om det, så jeg tror jeg sier bank i bordet....). Hun liker fart og spenning og noe av det morsomste hun vet er å huske like høyt som pippi, eller yaoyao hao kou som det heter på kinesisk. Det er noe av det første hun sier hver eneste dag. 

Nå som det ikke er fullt så varmt her lenger, tilbringes flere timer hver dag på lekeplassen, som ligger inne på området her vi bor. Det er et fantastisk sted, det kryr av unger stort sett hele tiden, for det meste utlendinger, men også noen kinesere. Riktig sosialt både for store og små.

Sophie er også veldig opptatt av dyr. Her er vi i safariparken rett sør for Guangzhou, hvor vi fikk klappe en to måneder gammel tigerunge. Tror det var enda mer spennende for meg enn for Sophie, hun trodde det var en katt.

Så, fart og spenning er altså viktige elementer i Sophies hverdag. Hun er veldig modig, litt i overkant noenganger, så hun har skrubbsår og kuler både her og der rett som det er, selv om jeg faktisk har merket at hun har blitt litt mer forsiktig de siste par månedene. Kanksje hun har skjønt sammenhengen mellom å falle og ha vondt...? Jeg banker i bordet en gang til for sikkerhets skyld.

Hun er også veldig sosial, og er ikke redd for å gå bort til nye barn på lekeplasse for å leke med dem. En evne som kan komme godt med i den tilværelsen vi lever... :) Samtidig er hun veldig glad i de vennene hun har, og snakker om de dagen lang når vi er hjemme.

Her med bestekompis Juan fra Argentina, som dessverre skal flytte fra oss nå.

Sophie har også masse humor. Den siste måneden har hun sågar utviklet en egen liten "fake-latter", når hun ler høyt av seg selv av ting hun tror vi synes er morsomt. Ganske festlig.

Språklig ligger hun nok ikke like langt fremme, men hun skravler dagen lang, både på norsk og kinesisk. Og hun skiller helt tydelig på de to språkene, det er helt imponerende å høre på når hun skravler med frøken i barnehagen eller med dagmamma Candy, faktisk ganske absurd at min egen datter snakker et språk jeg ikke forstår! Hun lærer nye ord hver eneste dag, og sier både to, tre og fire ord sammenhengende nå. Og så blir hun litt frustrert hvis hun sier ord som vi ikke forstår; noe som skjer både titt og ofte. Hun har mange søte uttrykk som man må vite hva betyr for å forstå, som feks kjode (sove), mopp (smokk), pataot (pasta med ost), sisou (vaske hendene), popomeiyou (ikke bæsjet). Hun har forøvrig også tillagt seg en festlig liten kinesisk aksent/slang, og sier mei you la, xiexie a, bu yao a, og så videre. Det vil si, hun legger til en liten "a" på slutten av ordene, som er veldig typisk her borte, vet ikke om det er bare i vår region eller i hele landet, men det er ihvertfall slang.

Jeg må si at to år er en veldig koselig alder, til tross for noen klassiske trassalder-tendenser :)

Anyway. Bursdagfeiring. Sophie våknet fra formiddagsluren sin et kvarter før alle gjestene kom, og det var en ubeskrivelig glede å se i ansiktet hennes da hun kom ut og fikk se stuen pyntet med ballonger og kaker og kos. Det er iallefall absolutt ingen tvil om at hun har forstått hva begrepet bursdag innebærer. Nemlig, gaver, kake og ballonger, eller gaoue, tati og tiou (ballong på kinesisk) som det heter på hennes språk. Den søte kjolen (fra Zara) er forøvrig gave fra tante Is (Elise) og fadder Ellen.

På menyen sto pastasalat, sandwicher, cupcakes, cookies bakt av en vennine, og kake bakt av en annen venninne. Og dagens største hit: marshmellows dyppet i sjokolade og kakestrø, på pinne. Barna elsket dem! (likte dem jeg også, hehe). Så godt og så enkelt. Og ganske dekorativt også hvis man bryr seg om slikt...

Sophie var superhappy under hele festen, det var virkelig en stor dag for henne tror jeg. Hun føk rundt og kombinerte marshmellowspising med leking med alle de små vennene sine, og det jeg trodde kunne være en potensiell katastrofe, nemlig deling av nye leker, (deling er ikke Sophies sterkeste side om dagen), gikk kjempefint.

Søtnosene leker med Sophies nye tegnebrett! Her er noen av Sophies bestevenner, fra venstre Samu fra Finland (synes nesten ikke), Sam fra Alabama, Pippa fra Tsjekkia/UK, og Abbey, også fra Alabama. Mangler bare Juan, han var der han også, men han var nok mest opptatt av den rosa dukkevognen til Sophie, som han vil leke med HELE tiden når han er på besøk hos oss. :) Og Hannah, som sov seg gjennom omtrent hele festen.

Blåse lysene var også en stor ting for Sophie, hun blåste de selvfølgelig ut så fort de ble tent, og ihvertfall før vi fikk sunget bursdagssangen. Men vi tente de en ekstra gang til ære for fotografen, og Sophie syntes det var like gøy andre gang.

Kakespising...

... Og deretter dertilhørende sukker-rush, med hopping i sengen for alle penga!

En fin dag for store og små!

To år! Eller to år og ti dager hvis man skal være pinlig nøyaktig. Det er bare meg som er litt sent ute med bloggingen som vanlig. Men altså, to år! To år og ordentlig stor pike. Hun hadde en superfin bursdag tror jeg, med cupcake med lys til frokost, og sykkel i presang. Hun skulle ut og sykle med EN gang, det var nesten umulig å få henne med i barnehagen uten sykkelen!

Senere var det en liten bursdagsfeiring i barnehagen, alle de kinesiske barna fikk vestlige cupcakes (veldig glad i å lage cupcakes fortiden, er jo mye mer praktisk enn kake). Og så var det en litt original vri på dette med gaver her. Sophie måtte GI gaver til alle barna i barnehagen, istedetfor at hun skulle FÅ gaver. Heldigvis bor vi i Kina og man kan finne småting til barn for en krone eller to, så det ble ikke akkurat så veldig dyrt. Men faktisk var det jo litt koselig da! Sophie fikk jo så mye gaver uansett, at det var bra å kunne gi bort litt også.

Hun skiller seg jo litt ut kan man vel trygt si....

En av Sophies klassekamerater. Hun syntes definitivt cupcake var godt!!

Prikk like? Enten er det meg som er dårlig til å se forskjeller på kinesere, eller så er disse to pikene utrolig like. Jeg håper jeg får en oppklaring på om de faktisk er tvillinger eller om det bare er meg... :) Det er jo ikke så lett når nesten ingen snakker engelsk. Uansett, søte er de!

Dette er vesle ting-ting, eller så er det fei-fei. Nok et par jenter jeg ikke klarer å se forskjell på. Men hun her er iallefall venninne med Sophie, enten det er ting-ting eller fei-fei.. :)

Dett var dett. Resten av bursdagen gikk med til å sykle, og å krangle med bestekompisen Augie om sykkelen ute på lekeplassen. Og så sluknet hun i sofaen litt før syv :)

Får nesten lage et eget innlegg om bursdagsfesten, det var også en fin dag!

Og det er vi. Vi er ute hele dagen, ofte er vi på lekeplassen på området her vi bor, som er et utrolig bra sted å være når man har småbarn! Sophie har masse små venner her nå, så det blir faktisk litt som en lang og god barnehage. Og vi har også møtt mange hyggelige folk her, så det er riktig så sosialt.

I helgene er vi ofte ute og rusler en tur, en av favorittene er Shamian Island, som convenientlly også har byens fineste Starbucks. Og, Sophie liker det like mye som oss voksne! Vet ikke helt om det er et godt tegn at lille (nesten) toåringen allerede kan si Starbucks...? Eller er det litt i overkant urbant? Hun kan forresten også si taxi, og peke ut taxiene når de kjører forbi oss. Og, ehem, to av favorittrettene hennes er falaffel og quesadilla :) Men til mitt forsvar kan hun også veldig mange ord om dyr og småkryp og sånt. Hehe.

Uansett er Starbucks godt å ha i en så eksotisk by som dette, ogheldigvis er den altså populær både for store og for små. Sophie får mango smoothie eller vanilla frappuccino og er storfornøyd! hun drikker sikkert en halv av de små - hun elsker det!

Uken som kommer blir en stor uke for lille, store Sophie, som blir to år på tirsdag. Jeg gleder meg! Referat kommer.

Et par bilder fra dagens Starbucks-tur. Sophie hadde kongeplassen og kunne stå og se ut på livet og alle som gikk forbi. Fryktelig stas!

Nå har Sophie gått i barnehage i flere uker allerede, og det går kjempebra, over all forventning egentlig! Hun har faktisk bare grått én dag da jeg leverte henne, alle andre dager har hun syntes det var helt greit å være i barnehagen. En liten tøffing! Hun svarer som oftest "nei" når vi spør om hun har lyst til å gå i barnehagen, men når hun først kommer dit er det greit. Så hun har det nok fint!

Jeg har jo ingenting å sammenligne med hjemme, men så langt er jeg veldig fornøyd med opplegget her. De har ukeprogram, som jeg jo ikke forstår noenting av fordi det er skrevet på kinesisk, men jeg fikk dagmamma til å "oversette" (hun kan ikke så mye engelsk selv), og hun sa at de har musikk, leking, lesing, spising, og så videre. og så har de selvfølgelig timer i disiplin... De må lære å sitte stille i en ring på stolene sine, det trener de på hver dag. Litt vel kinesisk kanskje, men tror ikke Sophie har vondt av en liten disiplin-trening :)

Apropos disiplin, så har Sophie faktisk fått sitt første karakterkort allerede! De får med seg karakterkort i sekken hver fredag. Heller ikke her er jeg helt sikker på hva som står, men det handler om disiplin, lydighet, renslighet, om hvordan man deler med andre, hvordan man oppfører seg når det er gruppelek og så videre. Sophie er visst ganske lydig, men har en vei å gå når det kommer til å dele.

Vi får riktignok en liten kommentar på engelsk, og forrige uke sto det at Sophie liker å snakke kinesisk og å spise, og denne uken skrev de at Sophie liker best å leke med vann. Blir spennende å se hva som står neste uke! :)

Ellers er det jo uniform hver dag, da. Mandag, onsdag og fredag er det sportsdrakt, og tirsdag og torsdag er det kjole. Antageligvis så man rekker å vaske de mellom hver gang antar jeg... Problemet er jo at sportsdrakten må håndvaskes, og kjolen må RENSES! Praktiske klær man kan vaske på 60 grader fordi alle barn søler hele dagen lang har de tydeligvis ikke tenkt på. Sånn er det altså i kinesisk barnehage. Men - kryss i taket - det er heldigvis lov til å ha på seg bleie, det er faktisk vanskelig å finne skoler hvor det er lov her. Så litt vestlige impulser har de iallefall - og heldigvis...

Når det kom til selve Haloween-festen som ble arrangert her, så var nok Sophie litt i yngste laget, hun ble bare veldig overveldet og litt redd for alle de skumle kostymene, så hun ville helst bare sitte i vognen og spise kjærlighet på pinne... Og da vi skulle gå "trick or treat" ville hun bare hjem, og da gikk vi hjem, for det er jo ikke for meg vi skulle gå rundt, men for henne. :)

Så, det var vår Halloween. Men søt var hun!

Her er uansett noen Iphone-bilder av dagens shoot.

Først var det julenisse-shoot, sophie ble påkledd (de hadde en enorm garderobe så man kunne velge mellom forskjellige outfits) en fleecekjole (i over 30 grader...) og ble satt på et fleecepledd, men - med blå himmel i bakgrunnen, samt noen blomster. Ganske merkelig studiooppsetning spør du meg, men, vi får se hvordan resultatet blir... Etter hver ble hun satt inn i en liten rød hylle med prikker på, det kan nok bli ganske søtt...

Outfit nummer to var matrosdress. Utrolig søt faktisk, det var den eneste av kjolene jeg faktisk likte :) Vi prøvde først å få tatt bilde oppe i et lite fly, det hadde jo vært ekstra stas for svigerfamilien selvfølgelig, men vesle frøken Smedsvig nektet plent, det var kjempeskummelt, så vi måtte prøve på noe annet. Resultatet ble en hvit benk med en bamse. De prøvde seg på blå-himmel-bakgrunn OG en masse glorete fake blomster oppå benken, men der satt jeg faktisk ned foten, jeg har jo lyst til at bildene skal bli bittelitt fine forhåpentligvis. Så det ble med benken og bamsen.Litt spent på disse bildene, tror de kan bli søte!

Det var forøvrig et helt crew der til å ta bilder! Det vil si, fra starten av var det bare én fotograf og en assistent (som har en utrolig slitsom jobb, hun må drive og oppmuntre barna til å smile dagen lang... ). Men etterhvert kom det både en og to fotografer til, og minst et par ekstra assistenter. Jeg mistenker kanskje at det hadde noe med å gjøre at de ikke har europeiske barn med blå øyne og lyst hår hver dag i studio. Alle måtte bort og ta på håret hennes blant annet :)

Siste outfit var ballkjolen. Og som de flinke fotografene de var så de at det var nydeiig ettermiddagssol ute, så da var det ut av studio og inn i en bitteliten "park" like i nærheten for å ta de siste bildene. Jeg har en mistanke om at de blir de aller fineste, ikke noe staffasje og falsk blå himmel, bare et veldig fint lys.

Så, det var dagens aktivitet. Gleder meg til å se det endelige resultatet. Dere skal nok få se det dere også :)

Sophie er en skikkelig liten jåledame! Hun vil helst ha på kjole hver dag (flaks at vi bor i et varmt land så man faktisk KAN ha på kjole nesten hver dag....), og hun elsker å prøve mine pensko og smykker og armbånd - det meste av jåleting egentlig. Idag fikk hun ta den helt ut og fikk ta  på seg så mange smykker hun ville og så fikk hun lebestift. Hun var så utrolig stolt og følte seg bare SÅ fin, lagde til og med skikkelig trutmunn da hun skulle posere for fotografen!

Samtidig nekter hun som regel å ha spenner i håret og sitt eget armbånd som hun fikk til dåpen vil hun ikke gå med. De har sterke meninger disse små personlighetene, det skal være sikkert og visst! Men å kle seg ut - det er helt klart gøy!

God helg folkens! Hva synes dere om bildene forresten?

Lille, store Sophie er forøvrig i perlehumør om dagen, hun skravler i vei dagen lang, for det meste på kinesisk nå fortiden, (!!) men en god del norsk også da. Det går liksom litt i perioder hvilket språk hun utvikler seg i, og akkurat nå er det kinesisk.Favorittordet om dagen er helt klart BU YAO! Det betyr NEI - eller "vil ikke", og det kan brukes til veldig mye!

Et lite utvalg av det hun kan si på kinesisk: xie xie (takk), mao (katt), gou (hund), er duo (øre), bitsi (nese), si sou (vaske hendene), che (bil), feiji (fly), og mange mange flere, som ris, stekt ris, tre, blomst, parken, lekeplassen, lillebror, lillesøster, osv osv.

Inimellom blander hun også språkene, spesielt når hun prøver seg på setninger, som "bæsj mei you", som betyr at hun ikke har bæsjet, eller tjode bu yao, som betyr at hun ikke vil sove. Tjode betyr sove :) Akkurat det ordet lurte vi lenge på hva betydde, men heldigvis forstod vi det til slutt :) Di tjode betyr Sophie sove :) Men nå er Di byttet ut med Fodie, som hun heter ifølge seg selv.

Utrolig morsomt er det uansett om det kommer på norsk eller kinesisk!!!Det kommer ord ut som perler på en snor, nye ord hver dag, og hun har laaaaange samtaler med seg selv og med oss dagen lang. En riktig liten skravlepapegøye!

Spesielt kjedelig at vi ikke kan bade selvfølgelig, som fremdeles er Sophies favorittaktivitet. Hun er blitt så trygg på vannet nå, hun "svømmer" med svømmevinger, hopper fra bassengkanten, og elsker å være i bassenget, helst i timesvis. Det er hyl og skrik og spetakkel hver gang vi skal opp av vannet, uansett hvor lenge vi har badet. Men sånn er det vel bare. Uansett gøy at hun trives så godt med bading, spesielt med tanke på at det er det eneste fornuftige å gjøre når det er 40 grader ute. Som det forøvrig ikke er lenger - vi har hatt et aldri så lite væromslag denne uken, det kan virke som høsten har kommet litt tidlig hit i år, vi er nå nede i 24-25 grader - det er faktisk utrolig deilig! Føles nesten litt kaldt, hihi.

Neste helg skal vi på badeferie til Hong Kong, får håpe det fremdeles er badetemperatur da. Det er Kinas nasjonaldag 1. oktober, og da er det tre dager fri. Det skal bli deilig med en tur til Hong Kong, selv om jeg må innrømme at det enorme behovet jeg følte før for å komme meg ut av Kina faktisk begynner å bli mindre. Hvem hadde trodd det?

Her er noen av helgens bilder:

Fin eller? 

Men ok, hverdagsliv da. Hver gang jeg er hjemme i Norge får jeg akkurat det spørsmålet av alle jeg møter. Kjeder jeg meg ikke? Savner jeg ikke å jobbe? Blir det ikke mye barneting? Og hvordan får jeg egentlig tiden til å gå?

Når jeg er hjemme så begynner jeg jo å lure litt selv om jeg ikke kjeder meg. Men når jeg er her borte tenker jeg nesten aldri på det. For det første: Dagene og ukene flyr. Det er jo helt utrolig at vi har vært her over to år allerede. Det er noe som skjer hver eneste dag, enten er det aktiviteter med Sophie eller så er Sophie hjemme med dagmammaen og så er jeg ute "på vift" med en eller flere av de mange utrolig koselige damene jeg har blitt kjent med her borte. Eller litt begge deler.

Kanskje jeg er på åpen barnehage med Sophie noen timer på formiddagen og så er jeg ute på ettermiddagen. Eller så sitter jeg og jobber hele formiddagen og så drar jeg og bader med Sophie på ettermiddagen. Og så må man ikke glemme at ting tar mye tid her borte. Det er lange avstander og enormt mye trafikk. Så, som sagt, dagene flyr.

Og så skal jeg heller ikke stikke under en stol at vi har et utrolig godt liv her nede, med dagmamma, og både lekeplass og stort badebassen "i hagen". Nå som det er så varmt bader vi hver eneste dag, til Sophies store glede - hun er en liten badeengel og snakker om bading hele dagen lang! Tror faktisk vi må finne oss et innendørsbasseng når temperaturen faller litt sånn rundt slutten av oktober. Og ellers nyter jeg livet med mange koselige lunsjer og kafeturer, eller en billig massasje eller enda billigere pedicure; eller boot camp eller kokkekurs; eller fotokurs og jobbing med det.

Det var vel svaret på om jeg kjeder meg... Svaret er altså NEI :)

1. Det jeg synes er vanskeligst med å bo her, er kineserne (ihvertfall de som bor her i Guangzhou) tar så lite hensyn til mennesker rundt seg. Jeg, og de fleste andre nordmenn, er oppvokst med å alltid skulle ta hensyn til andre, vente til det er din tur i køen, la folk som skal ut av trikken gå ut før man presser seg på for å komme seg inn, og så videre. Det skjer bare ikke her. Her er det førstemann til mølla uten å tenke på resten, og uten å tenke på hva som kanskje er mest praktisk eller effektivt. Man venner seg til utrolig nok til det, man må bare hoppe ut i vannet og svømme som en fisk, og bli like hensynsløs selv. Jeg har faktisk kommet så langt at jeg kan være litt fornøyd med meg selv hvis jeg klarer å snike i en taxikø eller sørge for at bilen bak meg IKKE klarer å komem forbi når han prøver (når jeg selv er ute og kjører). Sånn litt "ha-ha-got-you"-følelse. Men innerst inne liker jeg det jo ikke - det er et kultursjokk jeg rett og slett ikke klarer å komme over.

2. Manglende kommunikasjon. Det er også ganske slitsomt å ikke kunne kommunisere ordentlig med kinesere; det fører til at vi holder oss helt på siden av samfunnet her og lever i vår egen lille boble.Det funker forsåvidt greit nå, man har vent seg veldig til det, men det er ofte man blir veldig frustrert når man bare ikke klarer å forstå hverandre.

3. Enda mere mangel på kommunikasjon: de utrolig dårlig internettlinjene og den strenge internettkontrollen går meg på nervene mange ganger om dagen! Og istedetfor at nettet blir bedre og bedre blir det bare verre og verre! Du kan lese mer om nettproblemene på den andre bloggen min, her.

4. Helsevesen: Man kan si veldig mye rart om norsk helsevesen, men her i Kina er det følelsen av å ikke vite hva man skal gjøre hvis uhellet først er ute, som er vanskelig å leve med. Dersom noe alvorlig skulle skjer (bank i bordet), må man i utgangspunktet helt til Hong Kong for å få tilgang til vestlig helsevesen, og det er ganske mange timer unna med bil. Og det er en tanke jeg egentlig ikke liker å tenke på. Så, uansett hvor kjip legevakten i Oslo er, har man ihvertfall et sted å dra!

5. Barnehagetilbud til Sophie: her er det ikke mulig å få barnehageplass før barnet er absolutt aller minst to år. Sophie skal begynne så fort hun kan, for jeg mener at barn har veldig godt av å gå i barnehage. Vi har heldigvis dagmamma, men jeg tror fremdeles Sophie vil ha veldig godt av barnehage. Dagmammaen gir henne jo oppmerksomhet hele dagen...

6. 95 prosent av tiden synes jeg det er fantastisk å leve det livet vi lever. De siste  fem prosentene savner jeg å leve et helt normalt liv hjemme, med jobb, barnehage, tidsklemme, rekkehus, og kanskje en hund... ?

Til slutt, det jeg selvfølgelig savner aller mest, er alle de kjente og kjære hjemme i Norge! Savner dere masse, og tenker på dere hver dag!!!

Og her kan dere lese om hva jeg syntes om Kina da jeg bare hadde vært her en måned. Har vel forandret seg en del, men de store linjene er faktisk de samme...

Sophie! Det aller aller beste har vært at jeg har fått så mye tid med Sophie. Det hadde jo ikke vært aktuelt under andre omstendigheter, og det var strengt tatt ikke noe jeg hadde tenkt så mye over på forhånd, men nå synes jeg helt klart det er det aller beste med oppholdet vårt her.

Egentid. Jeg synes det har vært utrolig deilig med et avbrekk i det hektiske livet hjemme i Norge. Ikke det at jeg har noen ønske om å slutte å jobbe hele livet, men en pause har vært veldig fint. Jeg har lært at et liv med et roligere tempo og et helt annet fokus kan være veldig bra! og når egenpleie-ting som massasje og pedicure er så utrolig billig må man jo utnytte seg av det. Det blir nesten som en lang, lang ferie, men så er det ikke helt ferie heller, det er bare et hverdagsliv med tid til å nyte livet. :)

Expat-liv. Jeg trives veldig godt med expat-livet. Først og fremst fordi jeg faktisk føler meg "hjemme" blant expatene, mange av dem er like "rare" som meg etter å ha bodd på mange forskjellige steder. Og så har jeg blitt kjent med masse interessante og hyggelige mennesker og fått mange nye venner fra hele verden, og det er fokus på det å være forskjellig fremfor det at alle skal være så like som mulig, som jeg ofte føler at det blir hjemme i Norge.

Midtens rike. Kina heter jo "Midtens Rike" på kinesisk, og Guangzhou ligger jo virkelig midt i smørøyet når det gjelder reising i Asia. Jeg synes vi har fått mye ut av tiden vår her! Med tanke på at vi har med oss en liten baby, har vi fått sett masse av Sørøst-Asia, som Hong Kong et utall ganger, Thailand, Vietnam, og to turer til Fillipinene. Selvfølgelig er det utrolig mye mer vi gjerne vil ha med oss, men vi må nok prioritere litt, for det første prøver vi å reise til barnevennlige steder, og for det andre er det dessverre begrenset med feriedager for Håkons del. :) Men vi skal prøve å få sett mer av Kina det siste året vi er her.

Koselige besøk. Før vi kom hit var det mange som sa de skulle komme på besøk, og vi tok det med en liten klype salt og tenkte at kanskje et par stykker ville komme. Men så kom jammen meg alle sammen omtrent. Og det har vært SÅ koselig! Vi har fått masse tid og spennende opplevelser sammen med både venner og familie hjemmefra, veldig kos! Hvis jeg ikke tar helt feil har vi hatt 27 mennesker på besøk her i løpet av to år. Og forhåpentligvis kommer enda flere. :)

Kina. Jeg må jo legge til et lite punkt om Kina også. Til tross for at vi synes det er vanskelig å forstå oss på kinesisk kultur, så har det jo tross alt vært veldig spennende å oppleve dette enorme landet, med en vanvittig utvikling som man virkelig kan ta og føle på.

Det var en veldig kort oppsummering av de gode sidene ved livet vårt her! Skal skrive et nytt innlegg om de ikke fullt så gode sidene litt senere.