Vi har laget hjemmeside!!

Bloggen vil bli flyttet over til hjemmesiden vår.

På tirsdag 13. September gikk Midas en ny bevegelig sporprøve hos Gunnar Bostad i Klæbu.

Han gjorde en god jobb til tross for mye forstyrrelser i form av lemen, elgtråkk og sauer i området.

Kritikken:

Unghund som er sin oppgave bevisst. Passe godt tempo. Hadde noen små tap, men tok seg meget godt inn igjen, Konsentrasjon og vilje er god, men med lemmen i marka var nok fristelsen stor noen ganger. Hunden gir et meget godt helhetsinntrykk. Meget godt ført.

Premie: 1.

Sporstart: Meget godt

Tempo: Meget godt

Tapsarbeid: Godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: Godt/godkjent

Arbeidsmåte: Meget godt

Helhetsinntrykk: Meget godt

Er veldig fornøyd med Midas gutten min. Vurderer å prøve å få den siste 1. premien i høst slik at vi kan stille ut for viltsporchampionatet når han er 2 år.

Midas har hatt litt kløe i det siste, og hatt noen sånne seige flekker her og der på kroppen. Han har ikke vært nevneverdig plaget av det, men har i det siste blitt veldig opptatt av venstre bakfot hvor han har fått en slags flekk som begynner å bli hårløs.

Han har også røytet mye i sommer, eller helt siden Mai, og røyter enda veldig. Pelsen er forsåvidt blank, men han mister mye.

Veterinæren mistenker at han reagerer på noe, så nå skal vi ta en eliminasjonsmetode fremover for å se om vi kan finne ut av det. I første omgang fikk han en injeksjon dectomax, som er et middel mot skabb og parasitter.

Om to uker skal vi inn igjen, og om denne funker er saken grei, da er det parasitter som er problemet. Hvis ikke skal han få en injeksjon med antibiotika og kortison. Hvis kløen forsvinner helt med det er det sannsynligvis noe han puster inn han reagerer på. Hvis den fortsatt ikke gir seg er det noe han spiser. Da skal vi prøve med fór som er beregnet på hunder som har hud/pelsproblemer. Han skal frem til da få det fóret han bruker nå. Han fikk skjerm igjen for at vi skal kunne unngå at han spiser på foten når ikke vi følger med han.

Jeg kutter nå ut å gi han griseører for å se om det kan være noe han reagerer på. Ellers vil alt gis som før.

Han er ikke så veldig plaget, men jeg vil ta dette ved roten før det får utvikle seg.

I dag trodde jeg nesten ikke jeg skulle komme meg på trening. Helt ferdig og så sliten at jeg hadde lyst å spy... Men så har jeg verdens beste Morten som motiverer meg til å komme meg avgårde, og han har rett, det er alltid bedre når man kommer seg på trening. 

I kveld skulle vi gå en serie på tre hinder, hoppehinder, tunnel og møne. Det gikk veldig fint, selv om Midas var skeptisk på møne første gangene han skulle over. Han prøver å ta snarveien forbi møne. Etter litt ekstra innsats fra meg med oppmuntring løp han over. Han er ikke så voldsomt tung å be.

Etter vi hadde gjort det skulle vi trene på bakombytte som vi lærte "trinnene" på sist uke. Det gikk ikke så bra med meg. Midas var kjempeflink og løp gjennom kombinasjonen, men jeg virret helt, så vi fikk det vel til sånn noenlunde en gang. Dette må jeg øve på for å få i beina.

Etterpå trente vi hjulet og lengdehopp. Begge deler gikk fint. Midas ble sliten på slutten på lengdehoppet så da ble det litt virrvarr og snarveier.

Det som er gøy å se er at fremadsendingen som vi har trent endel på ser ut til å bli enklere for han. Han har blitt mye bedre på dette, og klarer å løpe uten å være fokusert på meg. Jeg har konsekvent gitt belønning unna meg når vi har trent, så det virker til å ha funket bra.

I helgen har Midas vært i fri dressur på hytta :p Løshund i to dager, og bare løpt rundt og kosa seg. Han har jaktet på lemen og hjulpet Morten å snekkere. På lørdag trente vi fremadsending og feltsøk, men ellers latet vi oss hele helgen. Midas var helt sliten etter helgens lemenjakt, så han sov som en stein når vi kom hjem.

Typisk jaktpositur :)

I morgen skal vi gå blodsporprøve... Det blir den siste i høst.

I går hadde vi agilitytrening nr. 3 med sportshunder. Jeg var ganske spent, fordi vi skulle prøve vippa for første gang. I helgen hadde vi med Midas på en liten båttur på hytta for å øve på å ha urolig underlag. Vi stod også på flytebrygga og vippa og han fikk belønning for hver vipp :p Likevel var jeg spent, fordi han synes ikke noe om bevegelig underlag.

Først øvde vi på pølsa. Bente holdt den opp litt først for å gjøre det enklere, men denne hadde han ikke noe problem med. Han løp igjennom, og jeg kastet ball som belønning fremover når han kom ut. Her er intensiteten høy, og han digger å løpe igjennom ting.

Etterpå skulle vi trene på å sende hunden foran oss over hinder. Vi satte opp tre hinder etter hverandre, og begynte foran det første hinderet. Vi satt en godbitskål noen meter foran det siste hinderet, og sendte hunden frem til den først mens vi sa FRAM. Midas er vant til å bli sendt fram på denne måten, så det gikk greit til vi kom til det tredje hinderet. Da skulle jeg sende han fram, han skulle over tre hinder og frem til godbitskålen. Her kløna vi skikkelig, og det var ingen tvil om hvem sin feil det var. De første gangene så hoppet han over første hinder, men så dro jeg han med meg ut og han løp på utsiden på de to siste hindrene. Han var løs, men problemet var at jeg startet for nære han, og når jeg skulle løpe på utsiden av hindrene så fulgte han meg. Etterhvert prøvde vi med å sende han fram alene ved at jeg bare stod igjen og Bente stod nederst med ballen. Da løp han fram og hoppet over alle tre hindrene i et flott tempo.

Dette må vi øve på, og først og fremst øve på å gi belønning litt unna meg. Midas er vant til å få belønning og lek og alt inntil meg, så derfor vil han helst følge meg..

Etter dette skulle vi trene vippen. Først gikk vi over bommen, for at hundene skal vite forskjellen da de ofte kan forveksle bommen og vippa. Så begynte vi med vippa. Eirin holdt den oppe og bestemte tempoet på "nedfallet". Midas fikk masse godis midt på vippa hvor han står og å få den ned. Det gikk veldig greit, så vi prøvde med å slippe den litt raskere ned. Da skvatt han pga lyden som oppstår når vippa går i bakken. Han synes ikke det var særlig kult, men han gikk på den igjen. Vi gikk noen runder rundt vippa mens Eirin deiset den i bakken, og jeg sa BRA og ga godis hver gang lyden kom. Så gikk vi over bommen igjen og tok pause. Heldigvis rakk vi en runde til på vippa, og da var det null stress. Så til slutt gikk han over tre ganger uten at noen holdt vippa :D Flinkisen min!!

I dag skulle vi ha sporprøve i Klæbu med elghundklubben. Vi gjorde oss klare, og kjørte opp. Jeg luftet Midas i området vi skulle gå, og så kom dommeren gående. Han lurte på om vi hadde en avtale med han. Han hadde glemt avtalen og ikke lagt spor, så da ble det ikke noe av sporprøven i dag. Vi avtalte ny prøve på torsdag på samme sted. Siden jeg allerede var kledd for tur kjørte vi opp til Estenstadmarka og gikk en lang tur der istede.

Trente innkalling og fremsending med ball. Kan ikke ta mange repetisjoner med fremsendingen med ball sånn i skogen, for han blir så innmari gira. Så noen repetisjoner, gå en stund, og noen repetisjoner igjen, så han ikke blir så opphengt i selve ballkastinga. Han fikk et søk etter ballen og, fordi matmor ikke er verdens beste til å kaste, så den havna langt inni skogen :p 

En fin tur ble det iallefall :)

I går deltok vi på ordinær blodsporprøve arrangert av nord vest dachshundklubb på Rindalsskogen.

Jeg har trent litt fotspor uken her, og gikk et motivasjonsspor med han lørdag formiddag på ca 300m.

Vi var veldig spent på sporet, og hvordan Midas ville jobbe. I sporstart var han litt vimsete som vanlig. Han hadde ikke den intensiteten som jeg ønsket, og jeg fikk en liten følelse av at han ikke var supermotivert. Han gikk likevel godt fremover. Etter markering av sårleie endret motivasjonen hans seg veldig, og han jobbet helt nøyaktig frem til sporslutt. Han luktet og markerte skank, og fortsatte litt fremover langs sporlegger sitt videre spor. Han jobbet seg tilbake til skanken, og avsluttet sporingen.

Jeg var veldig spent på premieringen iom at jeg følte han var litt ukonsentrert i starten av sporet.

Dommeren var veldig fornøyd med jobben han gjorde, og så at han hadde endel unghundfakter i sporet, men at han likevel jobbet systematisk og godt.

Bedømmelsen vi fikk var:

Sporstart: Meget godt

Tempo: Utmerket

Tapsarbeid: Meget godt

Konsentrasjon og vilje: Meget godt

Arbeidsmåte: Utmerket

Helhetsinntrykk: Meget godt

Premie: 1.

Dommer var NKK representant Per Helge Pedersen

Veldig veldig glad for at vi fikk 1. premie på denne prøven. Nå er vi et skritt nærmere viltsporchampionatet :D

I morgen skal vi gå en bevegeligprøve i Klæbu, og etter det skal Midas få en velfortjent pause fra blodsportreningen en stund. Vil ikke trene han "ihjel" med blodspor, og vil heller fokusere på litt andre ting en periode fremover.

Foto: Wenche Randi Krogstad

Foto: Wenche Randi Krogstad

Jeg er så stolt av Midas for det han har oppnådd de siste ukene. Flinke gutten min :)

I dag kjørte jeg og Midas til Utleira og fant to trøska jorder som vi skulle trene feltsøk og spor på.

Først la jeg et spor på rundt 200m med leker og godis underveis i sporet. For å la det ligge litt trente vi feltsøk på jordet ved siden av før vi gikk sporet.

Jeg brukte to dummyer og la de ut med synspåvirkning. Jeg får glede av at jeg ikke har kastet så mye til Midas, så han ikke har noe særlig forventninger til kasting. Dermed kunne jeg be han sitte å bli mens jeg gikk ut og heiv fra meg dummyene.

Jeg gikk inn igjen og sendte han ut. Han løp frem og når han var langt nok ute gav jeg han søkskommando. Når han kom for langt inn brukte jeg begge armene til å sende han ut igjen mens jeg sa UT! Det snodige var at dette tok han på strak labb, enda vi aldri har trent på det før! Det var så gøy! Han løp ut, søkte etter en og en dummy og kom inn med de.

Til stor begeistring fra meg og masse belønning! Han har ikke vært så flink til å ta med dummyen helt inn før, men i dag gjorde han det.

Vi tok et par runder med søk før vi gikk sporet.

Han jobbet sånn passe bra med sporet, han raste avgårde litt, og jeg var for dårlig på å holde han igjen. Uansett så fant han alle gjenstander og sporslutt som var en kong fyllt med lungemos! Nam!!

Etter sporet hadde vi en pause hvor vi bare sulla litt rundt (les: badet i gjørme) på jordene.

Så tok vi en økt til med feltsøk.

Deretter øvde vi på at Midas skal løpe fra meg, og idet han beveger seg bort fra meg får han belønning fremover ved at jeg kaster ball. Dette er ifm agilityen at han skal lære å jobbe litt unna meg. Vi prøvde å trene på det i går, men det gikk ikke så bra. Da stod han bare å ventet på at jeg skulle kaste. Det var nok fordi jeg hadde kastet mens han stod iro, og fått belønning for det. I dag tror jeg at jeg fikk til å belønne riktig, fordi det virket som han forstod det bedre.

I kveld var vi på vår andre agilitytrening, og i dag var tema slalom, tunnell, møne og bom.

Da vi gikk ut første runde for å trene slalom var Midas heeeelt fokusert på at det luktet så godt av gresset! Etter et par runder gjennom slalomen fikk jeg han med meg i sinnet og, og han gikk fint igjennom, men prøvde å lure seg unna siste pinnen.

Etter det skulle vi prøve tunnellen. Bente hold Midas mens jeg løp på andre siden av tunnellen og ropte på han. I starten styrte han på utstiden av tunnellen og prøvde ved en anledning å løpe oppå den istede for gjennom. Han er ikke redd han bare skal ta den enkelste veien. Når han siktet seg gjennom tunnellen slapp Bente han så han fikk løpe igjennom. Det var så gøy når han først skjønte at det var dette han skulle! Så da tok vi mange repetisjoner og til slutt løp vi noen ganger ved at han fikk sitt og bli kommando, jeg startet å løpe og gav han frisignal til å løpe når jeg hadde kommet noen meter foran. Jeg belønner i fart etter tunnellen fordi jeg vil ikke at han skal lære seg å bråstoppe etter hvert hinder. Dette gikk kjempefint, og Midas syntes det var kjempegøy!

Deretter gikk vi over til å skulle ta møne. Også her er han ivrig og løper over med en gang. Her er utfordringen kontaktpunktet. Han skal lære seg å stoppe med to bein i bakken og to på kontaktpunktet, men det er ikke helt enkelt. Vi setter en skål med godis der så de skal stoppe opp, men Midas slenger rumpen ned og står ved siden av og spiser godisen. Det viktigste i første omgang er å lære han å løpe over, uten å hoppe av mønet før han kommer til kontaktpunktet. Her tok vi noen repetisjoner med bånd, før jeg slapp han og løp frem sammen med han. Etter noen repetisjoner begynte han å jukse og løpe sammen med meg på siden av mønet. Han gjorde dette noen ganger. Han gikk tilslutt en repetisjon til over møne så fikk han hvile. Han virket sliten.Vi trente litt tidligere på dagen, så han begynte nok å bli litt sliten i hodet.

Til slutt var det bommen. Den gikk også veldig fint. Han trenger litt fart for å ikke begynne å vingle langs bommen og bli fristet til å hoppe ned. Når jeg småløp ved siden av han, travet han konsentrert og fint over. Også her er kontaktfeltet utfordringen.

Etter treningen var det en sliten gutt :) Nå sover han søtt i sengen sin. Resten av dagene frem til helgen vil bli brukt til å forberede sporprøven. Blir spennende!! Det hadde vært så innmari gøy å fått 1. premie og hatt den ordinære i boks, men jeg må bare fokusere på å gjøre vårt beste og se hvordan det går :)

På onsdag avtalte jeg, Nina og Geir at vi skulle gå en treningstur med hundene for å øve på å gå i bånd pent sammen med andre hunder. Vi brukte en time på å gå opp til rønningen.. Midas var litt flink, men mest slitsom.

Dette må jeg trene mer på, men jeg blir helt utslitt fordi han er så vilter og gira og trekker noe forferdelig i båndet. Skikkelig vondt i hender og armer etter turen.. Da vi kom på Rønningen skulle vi ta noen oppstillingsbilder av lille med Cert rosettene, og sammen med Zenta og Ricci. Det ble tatt mange bilder, men pga lyset ble de for mørke og kornete. Er ikke helt lett å ta disse bildene gitt!

På torsdag hadde jeg beveglig blodsporprøve i Selbu. Vi dro oppover og møtte Wenche (dommer) klokken elve. Jeg var kjempespent og håpet bare vi skulle gjennomføre og ikke nulle.

Luftet Midas godt før vi kom opp, og luftet han litt i området før vi gikk ut til sporet for å koble han på. Han vet hva han skal og blir veldig ivrig lenge før vi er ved sporstart. Det var varmt og en god del vind.

Midas var så heit og gira i starten av sporet, så han skulle liksom ha med seg alt! Dermed ble det ikke så nøyaktig den første delen av sporet, men litt vimsete og kryssing av sporet. Etter et par hundre meter måtte han legge seg ned i en tjønn for å avkjøle seg. Han koker i hodet, og når det kombineres med varmt vær blir han veldig varm. Etter han hadde fått avkjølt seg begynte han å virre litt i det området, og en stund virket det som han hadde tenkt seg over på noe annet. Lemenjakt var også fristende, så jeg måtte ta han ned og gi han søkskommando.

Etter litt tull og tøys var han tilbake på sporet, markerte sårleie og gikk et godt spor siste halvdel. Han hadde da frest fra seg litt, og fikk til å fokusere og konsentrere seg mer om sporet. Så siste del gikk han ganske nøyaktig og fokusert. Han kom til sporslutt og var veldig fornøyd med seg selv :p

Jeg var jo også fornøyd, men vi må trene mer så han klarer å jobbe godt hele sporet og ikke bare siste halvdel når fluene i hodet er kokt bort.. Fikk tips om å trene fotspor på flate jorder fremover for å øke konsentrasjonen. Da må han fokusere på å følge sporet, fordi blodet lukter så mye at han hele tiden vet hvor det er, selv om han tar seg noen avstikkere. Han er en ungtass enda med mye motor, så det er naturlig at han er sånn, men dette skal vi jobbe med.

Kritikken fra sporprøven:

Sporstart: meget godt

Tempo: meget godt

Tapsarbeid: Godt/godkjent

Konsentrasjon og vilje: Godt/godkjent

Arbeidsmåte: Godt/godkjent

Helhetsinntrykk: Godt/godkjent

"Hunden starter meget godt. Krysser sporet endel fremover. Går av før 2. vinkel og har fokus på annet. Finner igjen sporet og krysser igjen, kutter 3. vinkel. Finner sporet og går fint inn til sporslutt. En ung og meget lovende sporhund som skal bli litt mer konsentrert om oppgaven. Meget godt ført."

Premie: 2

Nå er neste sporprøve 4. September. Det er ordinær prøve i Rindalen med dachshundklubben. Til da skal vi trene fotspor og gå noen motivasjonsblodspor dagene før.

På mandag var vår første økt på agilitykurset vi skal være med på i seks uker fremover.

Jeg har aldri prøvd agility før, annet enn litt useriøs hopping over hindre, så jeg var og er fortsatt veldig spent på om vi kommer til å like denne typen trening.

Vi starter med å gjøre hundene kjent og ikke minst trygg på hindrene. I agility er det viktig å ikke korrigere hunden, da man ønsker fart etterhvert og ikke en hund som er redd for å feile. Vi startet med møne, og begynte med en gang å jobbe med at hunden skal bremse på kontaktfeltet slik at den skal få gode vaner fra starten. Det gjorde vi slik at vi la en godbitskål nederst slik at hunden stanset for å spise godis før den kom seg ned fra møne.

Midas har gått på møne før, og bare løp over uten problem. Han er ikke så nøye på at han må hele veien over, så han prøvde plutselig å hoppe ned når han var halvveis ned på ene siden. Det får vi øve på at han skal fullføre hele veien uten at jeg behøver å være der som støtte.

Etterpå øvde vi på hinder. Vi starter med veldig lave hinder, og gjør alt for at ingen av hundene skal bli skeptisk eller skape uvaner med å rive det uten å registrere det. Jeg har en hopp kommando på Midas, men den skal jeg ikke bruke. Han hoppet fint over hinderet når jeg løp med han på min venstre side. Når jeg skulle løpe til høyre for han virret vi litt begge to. Han løp over på min venstre side, og jeg løp nesten ned hinderet. Uvant å skulle gjøre ting med han til høyre for meg.

Frem til neste trening skal vi øve på å sende hunden fremover gjennom f.eks to stolper, eller over en pinne. Da skal vi sende hunden frem, og når hunden har nesa akkurat på hinderet skal vi kaste en ball/godbit som belønning fremover. Hunden skal kunne sendes over hinder fra alle vinkler rundt hinderet og opptil 10m fra hinderet.

Jeg har trent fremadsending før med Midas ved å legge ut dummy og stille han opp og gi UT kommando, men den kan jeg ikke bruke her tror jeg... Ut blir mer om hunden skal bevege seg ut fra fører sidelengs, og ikke ut som i frem. Vi får se etterhvert hva vi gjør med kommandoer.

Det som er litt gøy er at man kan legge på og bruke kommandoer som man vil i agility, men man bør ikke venne hunden til å støtte seg på det for å fungere på banen. Da vil det gå sakte på en bane om fører må si alle kommandoer før hunden kan gå videre.

Gleder oss til kurskveldene fremover, og hvis dette viser seg å være morro og noe vi vil drive med, så kommer vi til å melde oss på de videregående kursene og.

Har også trent et spor hvor fokuset var på markering av sårleier denne uken. Jeg la et kort spor med mange sårleier, og målet var å bruke god tid på godis og lek ved hvert sårleie.

Jeg hadde utstyrt meg med kattemat og belønningsleken til Midas, for å gjøre det til en forventning når man kommer til sårleiet. MEN når jeg har en hund som synes sporet i seg selv er bedre belønning enn både lek og kattemat, er det ikke så enkelt å bruke lang tid. Midas skjønte ikke helt hva jeg egentlig dreiv på med der jeg lå på bakken og fóret han med våtfór fra hendene, og prøvde å gjøre sårleiet skikkelig spennende. Han spiste litt, og ville videre. Jeg fikk han til å bruke vel et halvminutt på hvert sårleie, men på det siste var han direkte lei av oppstusset mitt, og så bare dumt på meg og gikk videre da jeg lå der i myra med kattematen min...

Det positive er jo at han synes å gå spor er den beste belønningen, det negative er at han kan bli sløv med markeringen. Han har vært grei på det, og stopper opp og lukter ekstra godt der, men han står ikke lenge før han går på sporet igjen med liv og lyst. Dette må trenes mer på med bedre godis og leke for at han skal få forventninger til sårleiene...

I morgen er det prøve i selbu, og vi krysser fingre for at det går like bra som det gjør på trening!

August har vært en gledens mnd for oss så langt :)

Helgen 13.-14. August dro jeg og Morten til Praha, mens Geir tok med seg Midas til Mosjøen for å stille på dobbelutstilling sammen med hans tre firbeinte.

Jeg var så utrolig spent på helgen. Det viktigste denne helgen var at Midas fikk en god opplevelse i ringen med dommer og håndtering. Vi har trent ganske mye på det i det siste, og Geir har deltatt i treningen. Vi var ganske sikre på at vi hadde funnet en nøkkel som kunne gjøre hele seansen tryggere for Midas, men det er alltid spennende når det virkelig gjelder.

Jeg må si jeg krysset både det ene og det andre, og jeg tror jaggu jeg sendte en bønn eller to oppover og. Mobilen ble sjekket hvert femte minutt på lørdag, og plutselig var meldingen fra Geir tikket inn. Midas ble BIR!! Han fikk sitt første cert og hadde vært flink og trygg i ringen. Ricci (Midas' mor) ble BIM, så Geir hadde to hunder i BIR/BIM runden. Han hadde alliert seg med hjelp, så han fikk vist de begge.

Jeg var så overlykkelig og stolt av gutten min. Ikke bare hadde han vært trygg og rolig i ringen, han gikk til topps i tillegg! Hele dagen gikk jeg rundt i gledesrus og sa det til meg selv om og om igjen :p

Geir valgte å ikke stille i gruppefinalen lørdag, for å redusere stresset og ikke dra strikken for langt når Midas endelig hadde taklet det så bra. Det var jeg helt enig i, og er sikker på at det var riktig å slutte "mens leken var god".

På søndag var det en ny dag og en ny dommer.

Jeg var veldig spent der jeg travet rundt i Prahas gater, og gikk utålmodig å ventet på melding fra Geir.

Midas ble BIR på søndag og, og hadde fått sitt andre cert!! Jeg trodde nesten ikke det var sant! Lille fjortisfjompen min hadde oppført seg helt fint i ringen på søndag, og ikke vært det grann utrygg :)

Helt uvirkelig og så utrolig gøy at han klarte dette. Han stoler 100% på Geir, og Geir håndterer han kanskje tryggere i ringen enn jeg gjør, noe som Midas merker. Jeg blir nervøs og så blir det en ond sirkel, noe som vi nå håper vi er på vei ut av :)

Jeg har prøvd å tatt noen oppstillingsbilder av gutten med rosettene, som ikke ble helt vellykket, men her er en "smakebit" likevel frem til de ordentlige bildene kommer :)

(se bort fra den urolige bakgrunnen..)

Kritikken fra lørdag:

Dommer: Tino Pehar

"16 mnd. Very good size and prop. Very good head. Very typic ear set. Good topline/tailset. Excellent front. Typical movement. Good coat/color."

Kval: Excellent

Konk: 1

CK og CERT, BIR.

Kritikken fra Søndag:

Dommer: Wera Hübenthal

"16 mnd. Utmerket hode og uttrykk. God hals. Bra bygget kropp. Velutviklet. Beveger seg meget bra. Pels og tegninger ok. Utmerket temperament."

Kval: Excellent

Konk: 1

CK og CERT, BIR.

Blodsportreningen går også videre, og i dag hadde vi en treningsøkt sammen med Stig oppe i Selbu. Han hadde lagt et 800m langt spor med 8 vinkler hvorav 6 var med opphold.

Midas jobbet knallbra, og gikk sporet uten store problemer. Vinklene gikk han elegant alle som en. Det vi ser vi må trene mer på er åpent landskap hvor lukten blir mer spredd og han får inn mange andre lukter fra større områder. Ellers fikk vi tilbakemelding på at vi har jobbet godt, og Stig ble overrasket over hvor langt vi har kommet siden sist prøve da vi nullet.

Det var et gøy spor å gå, og jeg fikk virkelig jobbet med fokuset mitt og lineføringen.
Morten var med og syntes det var spennende å se oss gå spor. Han vil til og med legge noen treningsspor til meg fremover :D:D:D

Nå gleder jeg meg og er skikkelig spent på sporprøven neste uke. Håper vi får gått like bra da og :)



Etter noen uker med uflaks og syk hund, har jeg nå fått tilbake friskusen igjen.

Vi har fått tatt igjen en god del trening, og vært veldig aktiv på sporfronten.I tillegg har vi trent endel ringtrening og tannvisning. Har fått veldig god hjelp av Geir og Siv. Han begynner å komme seg, og vi har vel funnet en nøkkel til at det vil gå bedre.

Har også fått trent endel kondisjon i skogen for å få "utvidet" lungene igjen etter fallet. Merker nesten ikke på han nå at han blir mer andpusten enn vanlig. Han trenger god kondis når han går spor.

På lydighetsfronten er det fortsatt terping på å gå fint i bånd. I tillegg har vi trent endel på dekk, fot, avlevering og bli til han får beskjed om annet. Han har dager der han prøver å tøye grensene innmari, og nesten virker hørselshemmet :p

Han har blitt virkelig vakker i pelsen nå, og er i mine øyne penere når han er nedrøytet enn i full pels.

Uken her har vi hatt en skikkelig runde med pelsstell. Jeg har brukt KW shampoen som er for røde hunder, og den gir virkelig en flott glans i pelsen og en tydeligere rødfarge. Til helgen skal nemlig Midas være med Geir og gjengen til Mosjøen på dobbelutstilling! Vi reiser til Praha, og Geir tar med Midas.

Jeg er så innmari spent at jeg nok kommer til å være søvnløs kommende netter... :p Midas er eneste hannhund, og tre tisper begge dager. Geir stiller med 3 av 4 tollere på utstillingen :)

I sportreningen føler jeg vi har kommet en god del videre, og jeg har blitt flinkere til å lese han og la han jobbe i fred. Han slurver til tider med sårleiene, men er blitt god på sporoppsøk og å velge riktig retning.Vi er påmeldt foreløpig tre sporprøver i høst. Første er i uke 34, med STBK, så er det 4. September på ordinær prøve i Rindal med dachshundklubben. Deretter er det 6. September bevegelig prøve med elghundklubben i Klæbu. I tillegg skal jeg melde på bevegelig med retrieverklubben. Det blir spennende! Hvis det ikke går noe særlig skal vi pause fra prøvene til neste sommer, men vi får se hvordan det går :)

22. August starter vi på agilitykurs med sportshunder. Det går over seks ganger, og er nybegynner kurs. Tenkte vi kunne sysle litt med det i vinter i tillegg til lydighet, siden sporsesongen ikke er året rundt. Det blir kjempegøy å prøve agility!

18. September er det MH med STBK! Det gleder jeg meg veldig til. Det blir gøy å se hans reaksjoner og forhåpentligvis avreagering under øvelsene.

Har også meldt på utstilling på Hamar, og har noen andre utstillinger som vi har tenkt å delta på. Ser an litt hvordan det går i helgen, og treningen fremover i forhold til hvor mange vi melder oss på til. Har litt lyst til å melde på dogs4all, men vi får se.

Så det blir en aktiv høst for oss, med mye morro!

Midas etter et vellykket spor med både gjørmebad og en stor skank! :)

Sånn passe misfornøyd med å måtte ha på seg back on track dekken inne... Myker opp stive muskler etter en viss flyvetur med hard landing...

Mimrebilde av verdens søteste synkronlogring <3 Savner Dinamor..



Midas måtte operere vekk en unghundsvulst på foten, så da tok vi røntgen av hofter og albuer med det samme han skulle i narkose.

Resultatet var:

Hofter: B

Albuer: A

Det betyr at han er fri både for HD og AD :)

Siden den sjekken fredagskveld ble litt sånn kjapp og lite grundig, så ville jeg få sjekket han nøye i dag. Jeg har gått hele helgen med hjertet i halsen og vært redd for at noe skal dukke opp, dessuten har han blitt veldig fort andpusten av lite anstrengelser.

Fikk komme inn til veterinæren på Byåsen kvart over ti i dag. Midas ble grundig sjekket. Han ble lyttet på, tatt temp, kjent på mage, kjent over bein og hofter, undersøkt i hals, munnhule, ører og øyne, og resten av kroppen.

Han har fått lufta slått ut av seg i fallet, noe som har gjort at lungene har fått seg en trøkk. Det gjør at det blir luft i brysthulen utenfor lungene, som egentlig ikke skal være der. Lungene har blitt trykt litt sammen, slik at han blir raskere andpusten og pesete. Dette er noe som reparerer seg selv, når lungene utvider seg og luften utenfor lungene forsvinner. Han er litt øm i buken, men ikke tegn til noe blødning eller skader.

Konklusjonen etter sjekken er derfor som jeg håpet på, at alt har gått bra med han, og at de "skadene" han har fått er ting som reparerer seg selv. Det var ingen tegn til brudd, så røntgen var ikke nødvendig. Såret på tredeputen på høyre fremfot skal også bare få være for å unngå at han blir veldig opphengt i det. Han har så langt latt det være i fred.

Så da kan vi bare takke høyere makter for at de beskyttet verdens beste lille Midasgutten, og lot han komme unna med alt i god behold.



I går ettermiddag dro vi en tur på hytta, så vi kunne være ute selv om Midas ikke kunne være aktiv. Han virket litt stiv, men hverken haltet eller virket smertepåvirket på formiddagen i går.

På vei til hytta kjørte vi innom hööks og kjøpte back on track nettingdekken til han. Så han har gått endel med det, og det virker til å bidra med å myke han opp.

Jeg føler meg ikke helt trygg på at alt er i orden, selv om han ikke viser tegn til noe, så i morgen tar jeg han med til dyrlegen vår på Byåsen for en mer nøye sjekk. I dag har han vært enda mer pigg og mykere i kroppen. Han har god matlyst og er våken og frisk i øynene.

Har sjekket slimhinner, temperatur og øyne flere ganger daglig, men ser ingen tegn til at noe er galt.

Det er for godt til å være sant, så jeg er fortsatt redd for at det skal dukke opp noe.

Nå har vi kommet hjem igjen fra hytta. Jeg er livredd for at han skal finne på å gjøre det igjen, så nå er alt fjernet som han kan stå på ute på terassen. Vi var jo sikre på at han aldri ville hoppe ned fra terassen så derfor lot vi døren stå åpen, men der tok vi altså feil...

Føler meg som en skikkelig dårlig hundeeier som kunne gjøre det mulig for han å hoppe ut der, men jeg ante ikke i min villeste fantasi at det var en problemstilling i det hele tatt.

Det blir fint å få sjekket han igjen i morgen så jeg kan være helt trygg på at han er frisk. Nå må jeg nok kanskje røntge hoftene igjen, for jeg tror han landet på bakbeina i hekken. Får høre hva de sier i morgen.

I går skjedde noe helt forferdelig grusomt...

Morten og jeg skulle i bursdag til ei venninne av meg. Midas skulle være aleine hjemme mens vi var i bursdag, og siden det var så varmt så hadde vi verandadøra åpen så han kunne ligge utpå der. Han har gjort det flere ganger før, og det har gått helt fint.

Sånn i halv tolv tiden fikk vi telefon fra en nabo med spørsmål om vi hadde en brun hund. Hun hadde sett en hund som lå utenfor på gresset og bjeffet. Vi ringte taxi med en gang og de minuttene fra Steinberget til Nardo var helt forferdelig. Jeg så for meg Midas ligge på gresset med brudd i hele kroppen og bare måtte avlives. Han hadde hoppet ned fra verandaen i tredje etasje. Verandaen har et rekkverk som er ca 150cm høyt, og han har aldri prøvd å hoppe opp å se der... Han har antakelig hoppet opp på en stol og hoppet ut fra verandaen..

Da jeg kom frem så var jeg helt skjelven og var sikker på at dette var slutten for Midasgutten min...

Jeg gikk ut av taxien ved plenen som naboen sa han lå på, og sa navnet hans, og til min store glede som kom han travende mot meg! Jeg hadde ringt veterinær på vei hjem for å hente han, så vi tok han inn i bilen og tok taxi opp til veterinæren på strinda. Han var virket ikke smertepåvirket, men han var litt støl. Jeg var redd han hadde brudd i høyre bakfot, men han gikk helt fint på den.

Veterinæren sjekket han, og fant hverken brudd eller andre skader. Ikke virket det som han hadde blødninger heller. Han fikk en kortisonsprøyte, og beskjed om å være i ro og oppmerksom på om han blir veldig slapp og bleik i slimhinnene i tilfelle indre blødninger.

Han går rundt her som ingenting har skjedd. Han er støl og mørbanket, men han er så fin form! Jeg er redd enda jeg, for det er for godt til å være sant. Jeg trodde jeg skulle miste han, men han hadde englevakt. Han har mest sannsynlig landet i hekken nedenfor her som er ganske kraftig og en meter høy. Det har nok virket som et brannseil for han, og tatt av mye av farten.

Jeg er så utrolig takknemlig og lykkelig for at han ikke skadet seg og er i live.

Det har vært en helt forferdelig natt, men fy søren så heldig vi var i uhellet!!

Nå har jeg vært sløv leeeeenge...

Midas har vært igjennom en operasjon for å fjerne en unghundsvulst. Svulsten var helt uskylding, men lille rød har gjort sitt ytterste for å hindre såret å gro. Dermed ble det som skulle være en ukes tid med bandasje og antibiotika fire uker. Betennelse i såret, slikket opp såret slik at det har begynt å værke og åpnet seg helt igjen osv. Han har hatt skjerm, men som tidligere nevnt, så hindrer ikke skjermen denne karen i å utføre selvbehandling på såret.

En noe molefunken gutt...

Dette opplegget gjorde at vi måtte stå over utstillingen på Oppdal. Vi ble også ganske forsinket med sportreningen til Selbuprøven 25. Juni.

Vi stilte på prøven likevel med bandasje på foten. Midas var i fin form, og gjorde seg ingenting av foten så vi valgte å delta på prøven. Vi nullet fordi jeg tok han av sporet fordi jeg trodde han hadde mistet det... :( Typisk nybegynnerfeil å tro at man vet bedre enn hunden hvor sporet går.

Så nå har jeg lært: IKKE avbryte hunden så lenge den jobber med sporet. Stol på hunden, og ikke funder så mye på hvor sporet er.

Vi hadde en hyggelig dag med gjengen i Selbu, og fikk sneket inn både rotrening og håndteringstrening i løpet av dagen.

Kritikken fra prøven:

"En hund som i dag startet sporingsarbeidet meget godt. Mistet sporet etterhvert. Prøven ble brutt da hunden ikke fant tilbake til sporet. En unghund med et godt potensiale. Dyktig fører."

Helgen etter var det duket for storutstilling i Trondheim. På lørdag hadde retrieverklubben utstilling på Dronning Maud, og på søndag var det klart for tollere i ringen på NKK utstillingen.

På lørdag fikk jeg meg en skikkelig nedtur, da Midas virkelig trakk seg vekk fra dommeren, og var veldig lite interessert i å bli håndtert av dommeren. Dette var så utrolig skuffende, fordi det er noe han har begynt med nå, og jeg ble bare fortvilt og lei meg. Dommeren syntes Midas var en flott hund, så til tross for tullet fikk han blått (very good).

Kritikken fra utstillingen:

"Nice type, ok head but needing to develope god bone. Pleasing neck/shoulder. Deep wellribbed body and quarters, mooved well. Bad temperament, would not let me handle him. Needs more training and relax"

Snakket med ringsekretær etter vi var i ringen, og han sa at dommeren ikke ville dømme så hardt selv om han trakk seg unna, fordi han var så ung og det bare er trening som skal til.

Dommer var John Thirwell.

Jeg ble så skuffa over trollet at jeg hadde lyst til å trekke meg på søndag og bare greve meg ned. Men så er jeg så heldig da, at jeg har verdens beste oppdretter! Geir ville stille han for meg på søndag. Både for å se om det var noe med meg som gjorde at Midas ble usikker, men også for at han skulle få kommet seg i ringen igjen.

Jeg var mildt sagt nervøs, og gjemte meg bak teltet når de skulle i ringen så Midas ikke skulle se meg.. Jeg var så utrolig spent på om han kom til å trekke seg igjen.

Han løp kjempeflott og stilte seg fint opp, og igjen fikk han masse skryt av dommeren. MEN han trakk seg også unna dommeren på søndag. Dog ikke like iherdig som på lørdag.

Kritikken fra utstillingen:

"Utmerkt typ. Velformad huvud med bra uttrykk. Bra hals, rygglinje og kors. Bra kropp for åldern. Velvinklad. Rør seg mycket bra. Behøver trening på håndtering i ringen, derav priset."

Her fikk han gult (good).

Nå er det bare å legge seg i selen og trene, for utseendet har han hvertfall med seg.

Etter den helgen hadde han blitt ganske fin på foten, så han kunne begynne å gå uten bandasje.

De siste ukene har vi hatt et par treninger på Rotvoll hvor vi har trent utstilling og lydighet. Tingenes tilstand er nå slik at vi bare trener heeeelt grunnleggende. Midas har like god konsentrasjonsevne som en flue for tiden, spesielt når han må ligge. Så i det siste har jeg trent mye kontakt, dekk og bli, lineføring osv. I tillegg så har vi daglig en diskusjon på hvem som er sjefen hjemme. Stort sett blir vi enige, og har det kjempekoslig sammen mesteparten av tiden. Forrige uke var Midas med i 60årsdag, hvor det var barn og voksne overalt. Han lå i bånd, og fikk ro-trening med lekende barn og skravlende voksne rundt seg. Ikke noe problem å ha han med på sånne ting, og det er så fint.

På fredag hadde vi besøk her hjemme, og da ble han også mye håndtert av fremmede, noe som han er helt fortrolig med.



Vi har fått gått et konkurransespor og trent på sporoppsøk den siste uken. Har hatt noen korte lydighetsøkter innimellom. Jeg må virkelig jobbe for å være kul for han for tiden, men når vi har trent litt lydighet er jeg kulest i verden etterpå, så det funker :)

Har meldt oss på tre bevegelige prøver fremover, og noen utstillinger. Håper vi har bedre lykke på sensommeren enn vårsesongen :) Vi har også meldt oss på agilitykurs til høsten! Det blir veldig gøy!! Så får vi se om kanskje det også er noe vi kan holde på litt med. Får mulighet til å trene både vinter og sommer sammen med hundeskolen etter vi har gått kurs.

Det blir en spennende høst!

Joda, nå har en viss Midas funnet ut hvordan han kan nå tak i foten MED skjerm på... Han bare dytter skjermen heeeelt inn på halsen, og strekker bakfoten så langt det lar seg gjøre inn mot hodet, og vips var bandasjen av... Oppdaget det etter frokosten i dag at såret hadde fritt pusterom og Midas hadde fri tilgang... Så da ble det på med provisorisk bandasje og på apoteket og kjøpe inn hardere skyts.

Bandasjen skulle egentlig ikke byttes før torsdag, men sånn ble det nå. Nå er det en kompress innerst mot såret, selvheftende gas utenpå og en selvheftende bandasje utenpå der igjen. Han har fortsatt ikke fått det av.

Som jeg trodde ville det ta omtrent én dag før gutten var i full fykom og synes både skjerm, bandasje og avslapping var noe tull. Han sov heldigvis godt i natt, i motsetning til første natta med skjerm, hvor han stod å peip hele natta...

I dag har vi vært på besøk, og gått korte rolige turer i bånd. I kveld tok jeg han med til gressletta hvor vi pleier å trene, og la ut et  fot/godbitspor med to vinkler. Gikk det med bare kort bånd, og ikke var det langt, men stor stas var det. Hvis han skal beholde sitt gode hode så må han få litt hjernetrim i disse dagene. Ellers vil han nok bli mer enn en håndfull å ha i hus :p Men her er det bare fantasien som setter en stopper, og det er mye vi kan gjøre uten å løpe, hoppe eller belaste han mye fysisk.

Han spiser godt, og virker ikke til å være smertepåvirket i det hele tatt. Han har ikke hatt behov for smertestillende i dag. Såret blødde bittelitt når han hadde fått av bandasjen, men det har ikke blødd etter jeg byttet, så jeg håper det lille stuntet hans ikke gikk alt for hardt utover såret.

Nå har jeg og lampeskjermen inntatt sofaen, og skal slække her resten av kvelden.



På torsdag formiddag dro vi på hytta for å ha en avslappende langhelg.

Det var så som så med været, men vi koste oss masse likevel. Jeg la et spor til Midas torsdag kveld, som lå over natten. Det øste ned på natten, og området hvor jeg la sporet er veldig traffikert med elg, så det ble et vanskelig spor. Det var avhopp, tre sårleier og 5 vinkler. Han gjorde jobben kjempegodt, og selv om han var sliten på slutten, jobbet han til han fant sporslutt. Han er ikke så nøyaktig på å markere sårleier enda, så jeg trener fortsatt med godbiter i noen av sårleiene.

Resten av helgen bestod av masse uteaktivitet, lek og "agility" med nevøen min, svømming, tur og kos.

Meg og Midas ved sporslutt.



To gode venner :)


I dag hadde vi time hos veterinæren for å få fjernet kulen Midas har på foten. Med det samme han skulle i narkose bad jeg de om å hd og ad røntge han, siden vi allikevel skulle gjøre det snart, og skjemaene var bestilt.

Operasjonen gikk fint. Kulen ble fjernet og skal sendes inn for å undersøke at det ikke er noe snuskeri der. Han skal gå med skjerm og ta det med ro i ti dager til stingene kan tas. Det blir nok er utfordring for alle parter. Får prøve å finne på litt hjernetrim inne så han får brukt hodet litt. Han er rimelig shabby av narkosen nå, men kommer seg sakte men sikkert.

Litt dumt at vi ikke får trent noe blodspor før jeg drar til Kroatia en uke på lørdag, men sånn er det. Hvertfall bra vi har fått trent så mye som vi har gjort til nå. Vi skal delta på sporprøven uansett, så får det gå som det går.

Får svar på prøvene av kulen om en ukes tid, og svar på røntgenbildene om et par uker. Imens skal jeg krysse fingre og tær for at ingenting er galt med godgutten min.



I dag har vært en hektisk dag. Jeg måtte ringe veterinæren i mårest, fordi kulen på høyre bakfot ikke er god, og han klarer ikke å la det være. Så vi fikk time kvart over fem, og før det skulle jeg legge spor, handle og besøke ei venninne.

Jeg hadde sett for meg flott sporterreng oppe ved skiskytterstadionen oppe ved stavset, så jeg dro dit for å legge ut spor over myr. Det ble et variert spor med tanke på terreng og høyde på bloddråpene.

Så dro vi på besøk til Ingeborg, John og Luna. Midas fikk litt tafsetrening både fra stor og liten (2 åring), og ikke minst sin dose med oppdragelse fra Luna (JRT tispe). Etter å ha kost oss med jorbær og div dro vi ut for å gå en tur. Midas badet i bekken et par ganger, og var helt i himmelen :)

Da vi kom hjem fra tur måtte jeg og Midas bare kjøre opp til veterinæren på Byåsen. Jeg trodde kanskje ikke det var svulst likevel jeg nå, fordi den har blitt mer flat og likner mer på et sår.. Den gang ei.. Kulen har vokst litt, og den må fjernes. Den KAN forsvinne av seg selv, men da må Midas gå med skjerm til den forsvinner, noe som kan ta opptil tre mnd. Det er uaktuelt, så da velger vi å skjære den vekk. Så i dag måtte vi bare krype til korset og kjøpe skjerm. Har prøvd med å smøre kortison og bandasjer, men det er klin umulig å få han til å la det være. Så nå blir det skjerm på frem til mandag. På mandag skal han på klinikken og få svulsten fjernet. Den skal sendes inn, for å undersøkes så vi er helt sikre på hva det er han har. Da blir det skjerm i enda 12 dager til stingene skal tas.

Vi resier bort lørdag, så han skal være til min familie, men det får vel gå fint å passe en lampegutt og... Stakkar lille gutten min...

Etter veterinærbesøket gikk vi sporet som hadde ligget siden formiddagen. Da vi gikk det var den en hund og en dame som gikk tur på myra over sporet vårt. Midas jobbet kjempegodt, og brydde seg ikke om den hunden som var ved oss. Han jobber godt med terrengskiftene, både når det er fra myr til ganske høyt lyng, og fra sti og ut i lyngen igjen. To steder i sporet hadde jeg lagt det litt langs sti/elgtråkk og så ut i lyngen igjen, og det tok han på strak labb. Sårleiene har han blitt flinkere til å markere nå, men sporslutt er han ikke helt flink på å markere enda. Det virker som han vil at sporet skal være lenger, og leter etter videre spor fra sporslutten. I dag fikk han yoghurt på sporslutt, det er det aller beste i verden, og fra nå blir det bare det beste av det beste i sporslutten for å øke forventningene hans til å finne det, og dermed stoppe når han kommer dit.

Deler av sporet var dårlig merket, pga lite merkebånd, men det gikk fint. Det hender flere ganger under tapsarbeid at jeg føler jeg ville fulgt han om sporet ikke var merket... Han er ganske intens av og til når han har mistet sporet og, så det er litt vanskelig å se. Det han imidlertid gjør er å gå på målbevisst noen meter, så begynner han å vingle litt og prøve seg på overvær. Da ser jeg at vi er på feil spor. Han gikk dypt og fint i dag, til tross for tykt med lyng så han nesten forsvant under der.

Jeg skal prøve å legge et umerket spor til meg selv neste gang for å prøve å se hvordan det funker. Da har jeg litt mer peiling enn når jeg skal gå umerket spor lagt av andre. Det er jo bikkja som skal gå sporet, men jeg må bare tørre å stole mer på han og la han få spillerom...

Motivasjonen hans er på topp, selv om vi har trent ganske mye i det siste. Han blir like ivrig og gira hver gang vi skal gå, men han har roet tempoet i sporet betraktelig. Føler ikke jeg har måttet jobbe mye med det, men det virker som det er noe han har forstått av erfaring etter flere spor. Vi bak skal jo tross alt ha hvilepuls... :p

Nå er hvertfall både to og firbeint sliten, og kvelden skal brukes til sofatjeneste og twin peaks. I morgen drar vi på hytta :)



Åhh... Jeg er såå lei av at det regner... En dag med noen solglimt, men så kommer regnet igjen.

Motivasjonen har ikke vært helt på topp de siste to dagene. Jeg gruer meg til sporprøven, og er redd for at vi skal slite veldig med utstillingene i sommer siden Midas har blitt så usikker. Trening, trening, trening...

I går trente vi litt lydighet og "feltsøk" etter en nøkkelhank. Midas var veldig ukonsentrert, så øvelsene måtte gå noen skritt tilbake for at han skulle lykkes. Etterpå gikk vi en tur i området her på Nardo og trente på å gå pent i bånd.

I dag har jeg og Midas vært på jobb hos dyrebeskyttelsen. Fem katter skulle kjøres til veterinæren for å bli behandlet, kastrert/sterilisert og vaksinert. I ettermiddag hadde jeg planer om å gå spor, men hadde ikke fått lagt noe, så da ble det en god tur i marka på hele familien (Morten, Midas og meg) istede. Vi møtte to tisper i skogen, som var godt over gjennomsnitte interresante ifølge Midas. Han ble helt fortullet i hodet, og jeg brukte lang tid på å få hodet hans tilbake på denne planeten igjen. Tipper en av de hadde løpetid (eller begge).

Så nå ligger gjørmebaderen nydusjet og fornøyd i sengen sin etter en opplevelsesrik dag.

I disse dager er det nøyaktig et år siden denne rødpelsa karen kom med sitt blide åsyn inn i livet mitt. Det første året har bydd på mange gleder, latter, kos og utfordringer. Jeg er så takknemlig for at jeg får ha denne flotte gutten som treningskompis og bestevenn. Synes ikke det er lenge siden han var så liten. Bading i vannskål, tissing overalt, sylskarpe pirayatenner som stakk hull på både hender og leppe, det føles som det var i går..

Se den herlige valpemagen <3

Verdens vakreste tollertroll :)