In 2009 / 2010 Captain and Expedition leader Trond Aasvoll, fireman and Explorer Hans Fredrik Haukland and student in Natural Science and Marine Biology Finn Andreassen, completed an expedition round The North Pole.

Picture: Finn Andreassen, Trond Aasvoll and Hans Fredrik Haukland, at Drovyanoy Point, 78N. Northeast Passage.

When they left the town of Vardø in northern part of Norway on July 28^Th 2009, their goal was to be the first expedition ever to circumnavigate the North Pole in one season, and thereby show that the affects of global warming in the Arctic had made this possible. Due to lack of communication within the Russian bureaucracy (3 weeks), the voyage was delayed to the extent that circumnavigation within one season was impossible. Clearly their project could have been successful without such delay, since the ice and whether conditions where favorable already in the 2009 season.It was the same three Norwegian crew of the expedisionen around the north pole  and "RX2" is built in fiberglass.

As far west as the Ostrova Mona Island, they met the first ice with seals and Polar Bears. This ice was only1-3 years old, but the Polar Bears seemed to be in good condition. Between Norway and Novaya Zemlya and in The Bearing Sea, they could see many whales and an impressive amount of seabirds. At the area Cap Chelyskin they encountered multi ice.

However, In the Northwest Passage, they experienced much less ice. The only multi ice they encountered here was in Lancaster Sound. Due to lack of ice they found the Northwest Passage to be very poor of marine life. In fact most the waters there seemed to be completely without any visible marine life at all.

Left: Fork boom from the whaling ship "Triton" that sunk at Pauline Cove. Right: The remains of Amundsen?s other Polar ship ?Maud? located in Cambridge Bay.

The RX2 expedition followed very much the same route as Amundsen?s Gjøa expedition, only the reverse way. They visited Pauline Cove on Herschel Island, nearby King Point, Where Amundsen wintered in 1905. At the time this was a major whaling station with 1,500 residents. Like The Gjøa Expedition, RX2 also visited Booth Island and Cambridge Bay.

 Picture: One of several examples of accelerated global warming. A large river flowing on top of this glacier in Lancaster Sound

August 28^th. 2010 The RX2 Expedition exited Lancaster Sound, and thereby completing The Northwest Passage. One month later, they reached the shores of southern Norway, fully completing their circum navigation of the North Pole.

Jeg unner flere explorers og langturseilere slike fantastiske media og navigasjons computere. Dem taaler vann og fall fra 6 foot. Vanntette computere uten vifter.

Vincent har laget naa ferdig 3 stk med innebygget 66 kanalers GPS mottaker. Da 2stk CF29 og 1 stk CF30, med en traadloes slaveskjerm i tillegg, den m. touch skjerm. Har lys paa tastaturet ogsaa.

To av aarets expedisioner rundt nordpolen brukte disse fantastiske maskinene. CF19 og CF29 blei brukt, uten drift stopp.

Mandag 07.09.09

Da er RX2 ankommet Nome i Alaska!

Omsider og etter mye om og men har vi da kommet oss ut av Russland. Det var noen hektiske dager i Provideniya med avhør, forhør og rettsak. Et vannvittig opplegg!

Skriver mer om det i morgen, det er en historie verdt og fortelle!

Men nå er vi ganske så slitene etter å ha krysset Beringstredet i en heftig kuling. Ligger på reden innenfor moloen og venter på custom og immigration som kommer og sjekker oss inn i morgen.

Tre slitne, men lykkelige og frie seilere skal nå ha en velfortjent natts søvn.

Fredag 21.08.09

De siste dager har det vert mye hard jobbing med is-barrierer igjen. Har derfor ikke funnet anledning til å skrive. Vi befinner oss nå syd-sydøst av de Ny Øst-Sibirske øyer. 73N 152E. Været er ikke med oss. Frisk bris til liten kuling, tåke tett som graut og regn eller sludd om hverandre.

Trynet nok en gang skikkelig i en is-barriere som ifølge kartene skulle vært nord-øst for oss. Måtte krysse oss mot vinden henholdsvis sydover og vestover for å finne en åpning. Deilig og igjen merke dønningene når vi omsider finner et sted og presse oss igjennom. Rx'n får gjennomgå litt innimellom. Så er det å hive i seg litt mat og få seg litt hvile før det igjen ropes «Is forut!» fra cockpit. Det knyter seg i magen hver gang. Full fart på med fillene og opp og jobbe. Det tar på både fysisk og pshykisk. Men vi er flinke til å manne oss opp, samt og juble og hoie når vi omsider kommer gjennom. Og sånn går no dagan.

Vår taktiske plan med å gå mellom øyene så veldig bra ut de første 6-7 timene, før vi møtte ganske tett is på østsiden. Måtte et langt stykke først nordover, så østver, og nå jobber vi oss altså sydover mot land. Taper mye tid på dette. Og ikke minst bruker vi mye diesel på å tråkle gjennom isen. Må rasjonere litt fram til Barrow i Alaska. Regner med å være der om 9-10 døgn. Om ca 500 nm passerer vi datolinja.

Men det må sies at selv om vi er møkk lei is og tåke klarer vi å holde humøret og maralen oppe. Vi er nok 3 stk litt gale karer. Og bra er det, for nordpolen rundt i liten glassfiber-båt med åpen cockpit er et bra drøyt prosjekt.

Vi skal fram, vi skal rundt!!!

Tirsdag 18.08.09

Vi er nå innemellom de Nyøst-sibirske øyer. På grunn av en del is måtte vi gå litt lenger syd allerede nå enn det som var planlagt. Været har lettet en del og vi har beholdt den fine vinden. Siste døgnet har vi holdt litt i overkant av 7 knop i snitt. På storseilet seiler nå på 2. av tre rev, og kjører gennaker når det lar seg gjøre.Vi diskuterer mye taktikk ombord her nå. Hvor lønner det seg å seile? Hvor har isen lagt seg? Har den løst seg opp noe?

De siste drivis-barrierene vi har truffet på har vi klart og komme rundt relativt greit uten og ha tapt for mye terreng og tid. Skinnarmo puster oss tross alt i nakken nå, han har jo en større båt med en god del høyere cruising speed enn oss, så det kan bli ganske spennende ved Beringstredet!

Vi har nå bestemt oss for å ta en liten taktisk sjanse, en snarvei mellom to øyer hvor det på iskartet ser ut som det fremdeles ligger en del is, men vi er ganske sikre på at den isen nå de siste par dagene har løst seg såpass opp at vi kommer relativt greit igjennom. Klarer vi det sparer vi mer enn ca 15 timer. Har isen derimot ikke løst seg opp, må vi et godt stykke tilbake igjen. Mot vinden. Vi mener alle tre at dette er en sjanse det er verdt å ta, også får vi se om vi nå har blitt noe klokere på hvordan denne isen forflytter seg.

Finn

En utrolig lettelse og komme ut av isen! En lang og slitsom kamp mot elementene!

Vi har vært ganske uheldige med forholdene, så de siste par dagene har vært tøffe. Det har vært mer is enn forventet, kuling og mye tett tåke og snødrev. Og stadig nysgjerrig isbjørn som lusket rundt. Men det var vårt minste problem. De var sjelden nærmere enn et par hundre meter, og ble de for nærgående, hjalp det stort sett å gi dem litt kjeft, så trakk de seg tilbake. Isen var vårt virkelig store problem.

For å unngå og bli skrudd ned av isen må man være i konstant bevegelse. Når man ser at et stort flak kommer drivende, er man nødt til å ha et stykke åpent vann i nærheten å flytte seg til. Har man ikke det blir båten fort knust. Det er ufattelige krefter i sving!

Når tåke og snøfokk reduserer sikten til knapt 200 meter, er det fort gjort å miste oversikten, og dermed bli stengt inne. Det var det som hendte med oss et par ganger. Alle råker i nærheten stenger seg igjen og man er fanget i en «lagune» omsluttet av tette ismasser i bevegelse. Når så lagunen stadig krymper inn og isflak etter isflak kommer drivende med vinden og pakker seg innenfor, er det kritisk. Men ved hardt arbeid, årvåkenhet, litt flaks og godt sammarbeid, kom vi oss altså helskinnet ut.

Isen lå omtrent helt opp mot Bolsjevik-øya, så.vi seilte opp til 78 gr, 14 min nord for å være sikker på og gå klar.

Dag temperaturen har sunket fra 13-14 grader pluss og ned til 4-8 grader C pluss i sola. Den tøffe nordavinden merkes godt. Tynn og skarp, og skjærer nedover ryggen. Lyset er intenst og klart, og kan se veldig langt tydelig og klart.

Vi kjemper oss nordover og klarer så vidt å stå opp på denne vinden, men vind dreiningen skal komme mer etter hvert fra nordvest ut over dagen. Da blir det bedre.

Vesta drage kom, med 4-10kn vind. Det har blitt Genaker føret.

Båten er ennå tung, så vi får ikke den store båtspeeden enda. Men vi vet at vi får den med riktige vind styrken, senere på seilasen vår.

Vi er nå kommet til 72 Nord og 66 Øst Det er veldig lett å gå seg vill på dag og tid. Nå har vi ca. samme tidssone som byen Karachi i Pakistan.

 Og vi håper at isen har tinet og drevet nordover og laget en fin åpning i driv is belte for oss. Som har i kortere tid stengt passasjen inntil videre nå, en ukes tid.

Hverdagslige som vi holder på med er å lære oss bedre å fyre med Refleks potte brenneren, slik at den ikke soter tett i pipa ,som den har gjort for oss. For da blei det masse røyk inne i kabinen og måtte slukke den. Ovnen er uunnværlig, for den klarer å holde på den laveste innstillingen, 22-23 grader pluss inne. Ikke verst når en er i polare strøk. Vi har lært nå og justere med cockpit luka, doraden (dekks ventilen) og riktig tilført mengde diesel tilførsel. Slik at det ikke blir under trykk i kabinen. Da brenner den rent og varmer godt.

Under frivakta mi under soveposen og jeg døser, roper Hans Fredrik til meg. ?Vi mister turtall på motoren????

Jeg- ?Hvor mye?

H.F.- ?100 omdreininger i min.?

Jeg- ?Prate til henne (RX), og si noe fint om henne hvor fin og flink hu er, så gir hu 100 tilbake til oss igjen?

H.F.- ?Hva ??!!??

Ganske riktig det ordnet seg selv. Alle båter har sine egne lyder og nykker. Etter å ha blitt kjent med RX, om hvor alle særegne lydene kommer fra og etter å ha undersøkt om hvorfor hun oppfører seg slik teknisk. Blir en veldig trygg på RX. Bare en steller henne regelmessig og tar vare på henne.

RX er bare enestående, og en blir veldig fort trygg og glad i henne.

Om et døgn eller to, så passerer vi stede Dixson.

Løypa er tråkket og merket dit nå, og det er hardt skareføret fra Vardø - til Dixson.

Trond.

I går kveld la vi en ny leg opp til, vest for Dixon havne sted. Som ligger på fastlands Russland.

Dimensjonene er enorme her nord. Sunde mellom Novaya øya og den andre fastlandsdelen, var ikke en gang som Gibraltar sundet. Vi så bare så vidt i land på begge sider, enda sikten er ekstremt bra her nord. Lyset er intenst.

Etter å ha studert vær systemet hjemme noen år, så kunne en se at det var lite vind 4-10kn vind i området og mye pent vær. Men hadde vanskeligheter med å tru det en kunne se da. Men det er tilfelle, det er mye bra vær her. Bort sett fra noe tett tåke nå og da.

Vi ser store seler som er veldig nysgjerrige på oss. Havmåkene og Havhesten er borte. Terna og Tyvjoen har tatt over, og som nå flyr etter hekken på RX.

Vi venter med spenning på hva neste opplevelsen kan bli, og en venter ikke lenge før noe nytt skjer.

Kanskje kommer det en gammel Russisk damper forbi eller en ny dyre art som dukker opp og er nysgjerrig på oss.

Trond