Søndag kveld ble jeg utpekt til å være dommer i nærkampbatalje ung mot gammel. God, gammeldags øvelse! Og her gjelder også til de grader den gamle regelen om at dommer'n alltid tar feil!

Et øyeblikks uoppmerksomhet (jeg ble tilsnakka av Andre Bergdølmo), gjorde at jeg ikke catcha at det var Harmeet som var sist på ballen før den gikk ut over sidelinja. Han hadde oransj vest på seg, og da passa det seg jo dårlig at jeg blåste i fløyta og ropte "oransj ball"!

Doffen slo oppgitt ut med henda, og mente noe sånt som at "men for faen, dette er da vel træning?!?!"

I formiddag forsøkte jeg på bot og bedring. Sendte denne sms'en:

"God dag, Doffen! Beklager feil innkast i går. Spenn bein på Reka i kveld! Best of luck!"

Det er mulig å forvente en forsonende hilsen tilbake, eller hva? Men her er svaret:

"Hehe. Takk Rønsen. Vet du gjør så godt du kan. Bare så synd det ikke er i nærheten av å være godt nok."

Så presterer mannen å avrunde det hele med smiletegn!

OPPGITT: Kristofer Hæstad (Foto: Digitalsport)

Men først en saksopplysning: Tirsdag denne uka hadde A-laget en dag med beredskapstroppen. Diverse øvelser sto på programmet - som rapellering, klatring i stummende mørke etc. Spillergruppa konkurrerte etter plassering på banen; forsvar, midtbane, angrep. Kriteriene man skulle bedømmes etter var samarbeidsevne, kommunikasjon, lojalitet, vinnerkultur - i hvert fall noe i den retninga.

Gruppa under ledelse av Lars Hirschfeld var overlegne, og scora dobbelt så høyt som angrepsrekka! Midt i mellom kom som du skjønner midtbanen, men også trenerteamet noterte seg for en poengsum soleklart foran vårt offensive bombardement! En skandale, som snarest bør oppveies med mange mål mot Stabæk!

Vi noterer for øvrig at Håvard Nielsen i går fikk papirer på at han har bestått videregående. Grattis! Men så til Harmeet Singh.

I en pause midt i fredagens økt tar jeg et godt tak rundt skuldra på Harmeet, og stiller det enkle spørsmål:

- Harmeet; har'u finni fram kulepennen?

Han rekker ikke å svare, før fysio-Eirik kommer i forkjøpet, med et betimelig oppfølgingsspørsmål:

- Skal du skrive bok, Harmeet?!

Til slutt i dag: Aleksander Solli er tilbake i full trening, og slo fredag ettermiddag noen langpasninger med Marcus Pedersen som ville gjort Steven Gerrard stum av misunnelse. De var nesten i klasse med Paul Scholes!



Og årsaken til at jeg veit det? Via en av de tyngste grupperingene blant VIF-supporterne har jeg inside info også der, for å si det sånn. Dessuten er det ikke forbudt å følge snuten på twitter. Sånn går historia, som altså er henta direkte fra virkeligheten:

Som uttyrykket forteller, innebærer OPS at man blir fakka, og får straffa oppgjort på stedet. Denne gangen foregikk oppgjøret uten at det ble delt ut gebyr av noen art. På en helt normal biltur kom lovens lange arm over et fantefølge som hadde en diger lastebil full av paller. Om lasta var spikra på Ilseng vites ikke, men det var ikke nødvendig med grundige undersøkelser for å finne ut at det handla om tjuvgods. Så hva skjer? Klaps på med håndjern og inn i arresten? Nix.

På Stovner-engelsk lød parolen:

- Where did you boys find these ... paller? If you don't answer, I will ...! Otherwise ... You have to show me the places where you took them! Now!

Dermed gikk ferden til en rekke plasser på hovedstadens østkant, der pallene ble lagt pent på plass - hos diverse firma der materialene vitterlig hørte hjemme. Hvis du ikke visste det fra før, har du nå fått en innføring i hva ordninga som kalles OPS innebærer.

Forbilledlig politiarbeid, spør du meg. Men metoden fordrer selvfølgelig røslige politibetjenter!

Saken var aktuell for ei drøy uke siden. Jeg satte meg ned ved siden av el capitano i garderoben. Rett etter Brann og Lyn, og sa noe sånt som at «nå har vi jammen hatt en god porsjon flaks», og fortsatte omtrent med:

-          Det er jo en opplest og vedtatt sannhet at gode lag skal ha flaks, bare se på United, men ?

Jeg kom ikke lenger, før Doffen avbrøyt:

-          Rønsen, jeg skjønner hvor du vil hen. Du har ikke akkurat oppfunnet kruttet med denne teorien. Men saken er så enkel som så: Jeg vil heller spille ræva, og få poeng. Enn å spille jævlig bra og «publikumsvennlig» - med null poeng i protokollen.

Konversasjonen ble ikke så langvarig, for vi kunne ganske snart enes om at det beste jo selvfølgelig ville være å spille god fotball, og sanke poeng. Samtalen fant sted umiddelbart i forkant av det første kvarteret mot FFK ? og stort mer enn det behøver jeg vel ikke si?

Visste du forresten hvorfor styrbord på båtfaget betyr til høyre i skipet? Det er Joachim Thomassen som (av en eller annen grunn) spør, og når jeg ikke har peiling, er det også han som svarer:

-          Det er fordi roret i gamle dager alltid var plassert til høyre i styrhuset.

Historiebevisstheten er med andre ord i ferd med å erstatte historieløsheten i A-lagets ungdomsgruppe. Skremmende.

 Problemstillinga kan nok virke fjern ved første øyekast, men dette er egentlig veldig enkelt å forstå:

Det tør være kjent at manager Andresen har interesser i et møbelfirma. Han har på ingen måte åpna dørene på vidt gap for sine spillere, men her om dagen kom den gledelige meldinga rett før trening: De av dere som har behov for et møbel eller to, har 25 prosent rabatt ? om dere handler i morgen! 

Hvor lang tid tok det før noen tenkte ekstra glupt? Veldig kort tid:

-          Hvis jeg finner to andre som ikke skal kjøpe noe, får jeg da 75 % rabatt?!

Mitt forslag er å gjøre om dette til tall i målprotokollen: «Hvis to av mine lagkamerater ikke scorer mål, har jeg da lov til å score tre?»

Svaret er JA! Gjerne så fort som mulig!

Det herskerer en slags måltørke i Tippeligaen. De fire første serierundene i år, ble det scora 26 færre mål enn i fjorårssesongen. Dette akter enkelte å gjøre noe med.

Vi rusler sammen ned til treningsfeltet onsdag morgen, el capitano og undertegnede. Jeg er opptatt av at Sogndal ikke har sluppet inn mer enn ett eneste mål på fire kamper. Det må vel sies å kunne være en utfordring? Doffen ser ned på skoa sine, før han løfter blikket med et lurt smil:

- Rønsen, har du ikke hørt om ketchupeffekten?

Dette tar jeg som en oppmuntring, men blir adskillig mer nedstemt av scenen som utspilte seg en liten halvtime tidligere. Da satt Ibba foran PCen og spilte, på repeat, sin irriterende og allestedsnærværende flamme Drake. Og hva opplever jeg, annet enn at Doffen synger med i refrenget?!

- Nå må du skjønne, Rønsen! sier Ibba opprømt. - Jeg må jo ha et poeng i musikksmaken min, når selveste capitano har skjønt greia?!

Det er mulig vi kommer tilbake til musikken, men i dag forholder jeg meg kun til Doffens utgangspunkt for det som skal utspille seg på Ullevaal i kveld:

- Ketchupeffekten!

Det skjedde i de dage, rett rundt påske, at Morten Berre hadde med seg sin eldste sønn på handletur. Etter å ha fylt opp handlevogna, og sendt varene gjennom kassaapparatet - det er da Berre oppdager noe pinlig. Han har glemt kredittkortet sitt - og da oppstår det lett ... ja, en pinlig situasjon. "Nå skal du høre det, at ..." Og så videre. Det blir litt kluss av sånt; noen må ta vare på det som er handla, men altså ikke betalt for, og ... Kluss, kort og godt.

Berres sønn forstår hva som er i ferd med å skje, rister på hodet, og gir klar, entydig og høylydt beskjed:

- Pappa. Skandale. Terningkast 1!



Eldre lesere som ser denne illustrasjonen vil få assosiasjoner til TV-serien om «Helgenen». Den gikk før Roger Moore ble James Bond, altså i fjernsynets svart/hvitt-alder (så den som ikke husker dette behøver ikke bekymre seg for «ikke å følge med»).

Helgenen ble introdusert via en animasjon i hver episode. Jeg veit ikke hvem som sto bak dét kunststykket, men jeg veit veldig godt hvem som står bak dette lappverket! Jeg veit også hvem som er ansvarlig for å ha overgitt det til historiebøkene. Han spiller på midtbanen, og er kaptein. Den andre sentrale i denne fortellinga, altså selveste kunstneren, står særdeles nær botkassa.

Men de fleste kunstnere trenger en modell. Og vår aktfigur? Det hadde seg sånn at Ibba her om dagen ble liggende på gulvet i dusjen, totalt utslått. Ingen fare, verken på den ene eller andre måten - så her skal ikke spekuleres i verken det ene eller andre. Men Ibba og kunstneren har åpenbart karrierer å falle tilbake på, den dagen de legger opp!

André Bergølmo holder opp et skjema i garderoben, Andresen peker og forteller:

-  Fra nå av holder vi telling - på hver eneste kamp gjennom treningsøktene. Det kan faktisk vise seg å være helt vesentlig for uttaket; hvem som til enhver tid, eller oftest, befinner seg på det laget som vinner.

Forklaring følger: Ingen treningsøkter er helt like. Men så ofte som mulig kjøres det hardt, der sifrene i målprotokollen teller. Det kan være spill to mot to, tre mot tre, fem mot fem, åtte mot åtte. Nå skal altså alle resultatene noteres og summeres - om ikke for evigheten, så i hvert fall fram mot neste match.

Og når det er konkurranse, vanker det som regel premier. En sjokolade eller en cola på taperens regning. Men dette blir jo straks noe mer alvorlig. Så hva blir premien? Andresen og Bergdølmo ser på hverandre, men mangler svar. Fellah kommer til unnsetning, og henvender seg direkte til sin øverste sjef:

-   Vinneren får låne bilen din en dag!

Andresen disponerer en Audi Q7, en modell som skal være verdt rundt 1 million. Manageren svarer ikke entydig. Men etter å ha dratt litt på det, er vel avslaget relativt entydig:

-   Altså. Når Harmeet var i ferd med å ta lappen, spurte jeg en dag hvordan det gikk. Og svaret jeg fikk, lød sånn: «Bra! Nå har jeg kommet helt til tredje gir!»

Mye tyder altså på at nøklene til Q7en forblir i innehaverens lomme.

I SJEFENS BIL?: Sannsynligvis ikke... (Foto: Digitalsport)

Dette kunne jeg egentlig ha forutsagt, helt uavhengig av muligheten til å observere fenomenet i live. Kaffeautomaten i VIF-garderoben ble installert i månedsskiftet januar/februar, og var smadra i månedsskiftet februar/mars.

Jeg mener ikke å si at noen har ødelagt den med vilje. Enkelte ting her i verden er bare som de er ? som for eksempel at det er ytterst vanskelig for 18 mann å behandle en kaffemaskin etter beskrevne spesifikasjoner.

 Resultatet kan du bivåne via illustrasjonen som følger disse linjer.

 Foto: Håvard Nielsen

Har du forresten oppdaga at du nå kan være med å skrive teater? Oslo Nye Teater setter opp en forestilling om Vålerenga i anledning klubbens 100-årsjubileum neste år. Nå ønsker teateret seg gode Engahistorier; du finner all nødvendig info på www.oslonye.no.

Og du kan fortelle på morsmålet ditt. På et møte der teaterets folk møtte VIF-profiler, fikk nemlig hockeylegenden Jon Magne Karlstad et klart og entydig «nei» på sitt spørsmål:

 -   Oslo Nye ? er det teateret der de snakker så rart?

Nei, nynorskteateret heter Det Norske Teatret. På Oslo Nye spilles for tida Postkort fra Lillebjørn. Lillebjørn kommer som kjent nærmest fra Skeid-land, og heller ikke i traktene rundt Torshov snakkes og skrives det slik folk gjør på Vestlandet.

Det står to PCer i garderoben. Ja, ikke inne i selve garderoben. Men på forværelset. Der kjøleskapet står, og der vi spiller kort. En nyinvestering av året er forresten gjort her, i form av en kaffetrakter. Et faktum som umiddelbart førte til at Lars Hirschfeld ga meg rødt kort. Årsak: Jeg har jo vært butler på morrakvisten nå i snart to år.

 -          Rønsen, big man! Out! We don't need you anymore!

Så hva brukes PCene til, bortsett fra å sjekke fotballsidene? Musikk - og la meg si det slik. Det er ikke mye samhandling i musikkvalget til Ibba og Veigar! I  mine øyne er også kvalitetsforskjellen himmelropende. Midt i uka lot det til at de forsøkte å overdøve hverandre, og jeg fikk lyst til å smadre maskinen til Ibba.

Ibba hørte på

Snakk om klissete søtsuppe!

Da gikk det hardere for seg borte hos Veigar. For hør på

 -          Det er musikk det, Ibba!

 -          Musikk? Det er jo bare bråk!

 -          Hadde du enda likt hard core hiphop! Public Enemy og Niggers With Attitude! Jeg gåler til og med store doser Jay Z & Kanye West. Men det du hører på er jo bare ... såpe! Det er bare luft! Ingenting!

Jeg snur meg til Veigar: - Hva syns du? Om ungdommen av i dag?

Vår islandske venn rister oppgitt på huet, og ser ut til for lengst å ha resignert i møte med ungdommens håpløse musikksmak.

-          Så du hører aldri på rock, Ibba?

-          Aldri. Rock er for gamlinger.

-          Så musikken du hører på - mer smooth enn schlägerne foreldra mine hørte på på 50-tallet - det skal liksom være et slags ungdomsopprør?

 -           Mulig det.

 Gode Gud. Måtte du gi ungdommen opprørstrangen og killerinstinktet tilbake. Amen.

En egere krets hadde en liten oppsummering i forkant av treninga i formiddag. Og "Tanga Rør"-Roar hadde fasiten på rede hånd:

- Vi solgte 42 kilo! Hadde vi brukt huet litt bedre, og solgt også under forkampene - kunne vi muligens dobla! For ikke å snakke om hvis vi ikke hadde blitt frastjælt den ene pølsekoker'n!

- Frastjælt?

- Ja! Vi hadde med oss to pølsekokere, og første kvelden ble den ene borte!

- Og hva gjorde du med det?

- Rekvirerte en ny en fra Oslo!

Dermed begynte vi å sette opp en sannsynlig første-11'er til Haugesund-matchen. Og se så - der kommer selveste manager Andresen ruslende ut på feltet. "Få høre!", sier han. Og vi ramser opp: Lars Hirschfeldt i mål, Muri & Nordvik i midten bak ...

Mer får du ikke høre. For sannheten er at vi traff blink! Vi hadde satt opp Martins lag!

Hva skal vi med ledere, når vi har et sånt folk? Eller omvendt? Som Meryl Streep sier det: Anyhow. Samma det.

SAVNET: Pølsekoker.

De gamle er fortsatt eldst. Og i dag var faktisk Freddy innom treninga.

 Han skifta ikke, men det var godt å ha ham tilbake - og med Berre og dos Santos foran meg; hva annet kunne jeg gjøre, enn å begynne en lengre 17. mai-tale om herrene Paul Scholes og Ryan Giggs? Giggs, som i sin 900. kamp for Man Utd blir matchvinner!

 Bestekompisene har aldri holdt samme fotballag - bortsett fra Skeid og Vålerenga, da, men dette kunne de enes om: Det er ikke feil at gutter godt opp i 30-åra fortsetter å dominere. Jeg veit ikke helt om det gikk opp for dem, men det er en god stund siden Berre & Santos i sak delte undertegnedes vurdering. Uansett tema.

 Denne rørende enigheten skulle imidlertid ikke vare alt for lenge.



-          Så dere Messi i går?! spurte jeg.

Da ingen av dem hadde fått med seg det avgjørende målet, la jeg fortrøstningsfullt i vei:

 -          Jo, nå skal dere høre. Han legger kula til rette, temmelig nøyaktig på hjørnet av sekstenmeteren. Ute til venstre, om du ser det fra Barcelonas side. Muren stilles opp slurvete, og består av bare to-tre mann. Poenget er at Messi som kjent er venstrebeint, og ...

-          Ja, kanskje det hadde vært en idé å komme til poenget snart?

-          Poenget er at da han tar fart, ser alle at han SKAL slå frisparket med godfoten. Og da, som jeg sa; frisparket skal tas fra hjørnet av sekstenmeteren, helt ute til venstre - og da trur jo alle at det kommer et innl ...

-          Rønsen, stopp.

-          Men hør nå, da! Det kommer aldri noe innlegg! Against all odds slår Messi ...

-          Hold opp! Vi får sikkert sett dette i løpet av ettermiddagen. Men poenget er at du, som vanlig, forklarer så kronglete at det er kul umulig å skjønne bæret av hva som skjedde! Ok?

-          Ok.

Men først en tur ut på feltet. I hovedrollen: Gudmund Taksdal Kongshavn. Vår utmerkede andrekeeper har det med å "tro": - Men jeg trodde at...

Da sprekker det for keepertrener Østby.

- Du skal ikke tru noen verdens ting! Og ikke tenke! Du skal gjørra som jeg sier, som altså er ensbetydende med hva vi er blitt enige om! Tenke kan du gjørra når du kommer i garderoben!

Ufrivillig kom Gudmund også i sentrum for samtalen før tirsdagens trening. Han spilte Stjæl-Casino med Berre, og gjorde det faktisk ganske bra. Det burde være en kjent sak for denne spaltes faste lesere at Morten Berre er en like lur rev i kortspill som han er inne i motstanderens boks.

Jeg var i godt humør og blanda meg inn i spillets gang, og kanskje var det minimal oppmerksomhet som gjorde at jeg fant det opportunt å kommentere Gudmunds antydning til bart. Noe sånt som "Gudmund, hva er det derre ungdommen driver med nå for tida; dun mellom overleppe og nese? Hva er det som er så fint med det?" I en relativt nedlatende tone, må jeg medgi.

Kommentaren fikk Berre til å tenne.

- Og DU snakker om ungdommelige synder? Du - som holdt med Pol Pot!

En far fetched sammenligning? Mulig det - men akkurat der og da var det vel vanskelig å finne et nærmere sammenligningsgrunnlag? Og OK - etter å ha kommet til sjels år og alder heier jeg heller på bart enn Pol Pot! Men noe griseri er'e, begge deler!

Etter en spasertur som ikke er lenger enn en langpasning, pleier jeg å komme på trening iført fotballsko. Denne typen fottøy er av naturlige årsaker fy fy inne på treningssenteret, og her om dagen spurte jeg materialforvalter om han hadde noe liggende - bare sånn at jeg slapp å gå i sokkelesten for å bivåne unge herrer på sykkel eller på tredemølle? Det viste seg å være vanskelig, men jeg fant ei løsning.

Jeg lånte slippersene til Muri, som allerede var i gang på mølla. Det skulle jeg aldri ha gjort. For hva skjer, idet jeg kommer ruslende, og - korrekt nok - går bort til fottøyets eier. "Se ned", sier jeg, og peker - "jeg har lånt tøfla dine, OK?"

For Muri var det problemfritt, men problemet er at Doffen catcher opptrinnet. Og for han er det på ingen måte OK!

- Det er bot!

- Hvorfor det?

- Fordi du har lånt dem uten på forhånd å ha spurt om lov!

- Jamen...

- Ikke noe "jamen". Du husker hva som skjedde med Gudmund, da han tjuvlånte hanskene til Lars? (Les historia her)

- Jamen...

- Det er akkurat samme sak!

- Så hva skulle jeg gjort?

- Du skulle kommet inn i sokkelesten eller barbeint eller ... alt, bortsett fra å låne slippersene til Muri! Uten å spørre om lov!

Dagen etter tok jeg med egne slippers - et par som vel egentlig er et lite klenodium; det første jeg noen gang fikk utdelt av bekledning i denne klubben. Jeg kan faktisk tidfeste mottaket helt presis: Jeg fikk dem overlevert på min første trening i A-laget, 4. desember 2002! De har jammen gjort nytta si, og vært med på tur rundt halve kloden.

Men hva får jeg høre, når jeg litt småstolt peker ned mandag morgen, under oppvarminga: "Look, Doffen - egne slippers!"

- Det er ikke adidas-sko! Med andre ord: Ny bot!

Så hva skal en stakkar gjørra? I en klubb der spillergruppa åpenbart ledes av en gjeng med bønder?

Ved inngangen til en ny sesong er det vel delte meninger om hvorvidt "alt er ved det gamle" er en god nyhet. Jeg lar det fare i denne omgang, idet jeg registrerer at alt i hvert fall er ved det gamle når det gjelder keepertrener Gjermund Østby.

Jeg hadde bare gode hensikter, da jeg møtte min gode kollega til årets første trening - som tilfeldigvis falt på samme dato som det avgjørende oppgjøret Liverpool - Manchester City i Premier League.

Som den gode Manchester Utd-supporter jeg er, valgte jeg denne velkomsthilsenen, da Gjermund ankom salongen (som vanlig kommer jeg i god tid før trenerteamet):

- Gjermund! Godt nyttår! I dag heier alle som elsker god fotball på de helrøde!

Og svaret?

- Rønsen, du tar som vanlig helt feil! I dag er en hel fotballverden lyseblå!

Men det skulle vise seg at den ihuga Liverpool-supporteren (?!) ble bønnhørt, med 0-3 i sekken. Makan til møkkalag!

Jeg er videre usedvanlig glad for å kunne meddele folket at Aleksander Solli er oppe og går, og mer enn det. Han sykler hver dag, og allerede nå bruker han krykker mer eller mindre for syns eller sikkerhets skyld. I sin utredning i går mente han riktignok at han hadde et 36 meter langt spett inni beinet sitt! Men kanskje var han bedøva av omgivelsene?

Det nesthelligste, avslappingsrommet mellom garderoben og offentligheten, har nemlig gjennomgått ekstrem forvandling i løpet av ferien. Her lukter det Skeidar ...? tenkte jeg. Men nei.

Martin: - Det der? Det ligner noe som har overvintra fra 80-tallet, og det er definitivt ikke Skeidar-møbler!

Første trening forløp med andre ord uten katastrofer av noe slag. Med ett unntak. Kantina hadde glemt å bestille ketchup! Og hva gjør en lettere opprørt matris Pål Engebretsen, når han ikke får ketchup til speilegget sitt? Han slenger på ei bøtte tacosaus!

Er'e rart de som styrer restauranten på La Manga blir forstyrra?

Uten å gå i detaljer, er det sånn at det har vært litt fram og tilbake med trenigstider og treningsdager i det siste. Under oppvarminga torsdag, henvender jeg meg så til Doffen. Jeg mener at kapteinen bør vite at jeg ikke kommer på treninga fredag. (Det handler om bøter og sånn - og altså vanlig respekt.)

- Doffen, sier jeg. - Jeg skal til Trondheim for å intervjue en musiker fredag formiddag. Du ser med andre ord ikke meg i morra.

Doffen ser på Berre, og rister på hodet:

- Rønsen; vi har fri morra. For mitt vedkommende kan du gjøre hva faen du vil!

Spørsmålet ble aktualisert i timene før kampen mot Brann, da Bergensgutten, vår andrekeeper Gudmund Taksdal Kongshavn, viste seg som en utmerka guide. Kanskje har han i omvisergjerninga et yrke å falle tilbake på, når fotballkarrieren er over - sånn om tjue års tid?

Det var idet VIF-følget passerte Grieghallen at noen sperra øynene på vidt gap.

- Her ble eg voksen, mente Gudmund.

- Så du mener at du ... første gang ... der inne?!

- Ja, her ble eg konfirmert!

Det ble undertegnede også her om dagen, om enn i overført betydning. Som vanen er dagen før kamp, var jeg dommer - i en ganske mystisk øvelse, når sant skal sies. 3 x 4 minutter. Først en mix av volleyball og håndball, der det utelukkende er lov å score med hodet. Så en blanding av håndball og fotball, der det også er lov å score på volley. Til slutt en-touch langs bakken, der det er lov å score sånn som det måtte passe seg.

Det ligger vel i korta at regla her er noe ... diffuse. I praksis betyr det at jeg bestemmer reglementet, helt suverent, hele tida - og jeg har fortsatt til gode å blåse én gang uten at noen protesterer. Men nå rant det over - for Hirschfeld, Dawda og Lars Iver. De spilte i blått, og etter at jeg høyt og tydelig proklamerte "gull ball!", fløy de på meg som et trehoda troll!

Og de nøyde seg ikke med å legge meg i bakken; slikt skjer jo i de beste familier. Nei, de løfta meg opp på sine sterke armer - og pælma meg regelrett ut av banen! Over gjerdet! Pladask på magan!

Verst av alt: Ordensmakta, representert ved et politikammer øverst i Groruddalen pluss en bråta andre vitner, var som vanlig til stede på treninga. Uten å løfte en finger!

Og sånt kaller seg pol'ti? Er det rart lommetjuver, narkoselgere og annet rakkel får herje fritt i denne byen?

Etter at han ifølge journalisten ikke hadde "problemer med å sette Andresen på plass om hvordan Vålerenga opptrådte defensivt", sier han til VG nett:

"Han (Martin Andresen) må se at dette er helt bevisst. Det er viktig at vi får ta de overgangene."

Hmmm ... Jeg har vridd skallen for å finne ut hva Hareide egentlig mener, men uansett hvordan jeg snur og vender på det, lander jeg på denne konklusjonen: Vikings trener mener det er feil at VIF-spillerne gjør forsøk på å stoppe motstanderens muligheter til å sette i gang farlige kontringer.

Så blir det et frispark her og der, og et gult kort her og der - men er ikke dette nettopp bevis på at Engas soldater opptrer ifølge regelboka? For frispark og gule kort er vel en del av fotballens regelverk?

Jeg tør ikke tenke meg hva som hadde skjedd, om en eller annen i Barcelonas garderobe hadde sagt at laget ikke burde "bevisst" stanse overgangsmuligheter med "ufine" metoder! Alt jeg veit, er at veien ut av den samme garderoben ville vært historisk kort!

Det var noe sånt vi snakka om i vår egen garderobe lørdag morgen, i forkant av restitusjonen. Og det var da Lars Iver Strand på sitt vis nådde historiebøkene - rett og slett ved å hevde at "æ har valgt feil tre ganga, og kun tre ganga, i mitt liv".

Det skal sies at samtalen snurra rundt et spesielt tema, som vi ikke behøver å komme nærmere inn på akkurat her, men likevel. Opptil flere satt igjen med åpen munn, og uttalelsen fikk den stadig vekk like treffsikre dos Santos (tilbake mot Aalesund) til å utbryte:

- Dette er uttrykk for en selvfølgelse på linje med Reka!

 Og da veit alle som kjenner Aalesunds nåværende trener, at da ... er opptil flere grenser sprengt.

Det begynte med at Gudmund Taksdal Kongshavn lånte keeperhanskene til Lars Hirschfeld - uten å spørre om lov. Han sendte riktig nok ei tekstmelding - "kan jeg låne hanskene dine i kveld, Lars?" - men den rakk Vålerengas førstekeeper aldri å besvare, før hanskene lå i reisebagen til Gudmund!

Ingen kan bli overraska over at det skandaløse lånet utløste krav om straff, og siden hanskenes eier også er sjef for botkassa - ja, så gir vel svaret seg sjøl? Men Lars var i det gode lunet, og ga Gudmund en sjans til å unngå ei riktig så tung bot. Jeg har fått forbud mot å gå i de aller dypeste detaljer, men kan røpe så mye som at Gudmunds håp lå i å opptre som vokalist - en sang som skulle framføres stående, oppå massasjebenken, foran en samla tropp, i et antrekk de fleste kinogjengere forbinder med en viss Borat.

Opptrinnet ble i sin helhet foreviga - til tonene av "In the jungle/The mighty jungle/The lions sleep tonight", med A-laget som korgutter; a wimmawa, a wimmawa, a wimmawa osv. Det er mulig for VIF-TV å søke om visningsrett, men det meste tyder på en slik søknad vil ende i avslag.

Men på botfesten ... Der, har nok unge Taksdal Kongshavn ingen mulighet tilå slippe unna disse reint ut sagt fantastiske bildene! Vi snakker legendarisk VIF-historie, intet mindre.