Men først en tur ut på feltet. I hovedrollen: Gudmund Taksdal Kongshavn. Vår utmerkede andrekeeper har det med å "tro": - Men jeg trodde at...

Da sprekker det for keepertrener Østby.

- Du skal ikke tru noen verdens ting! Og ikke tenke! Du skal gjørra som jeg sier, som altså er ensbetydende med hva vi er blitt enige om! Tenke kan du gjørra når du kommer i garderoben!

Ufrivillig kom Gudmund også i sentrum for samtalen før tirsdagens trening. Han spilte Stjæl-Casino med Berre, og gjorde det faktisk ganske bra. Det burde være en kjent sak for denne spaltes faste lesere at Morten Berre er en like lur rev i kortspill som han er inne i motstanderens boks.

Jeg var i godt humør og blanda meg inn i spillets gang, og kanskje var det minimal oppmerksomhet som gjorde at jeg fant det opportunt å kommentere Gudmunds antydning til bart. Noe sånt som "Gudmund, hva er det derre ungdommen driver med nå for tida; dun mellom overleppe og nese? Hva er det som er så fint med det?" I en relativt nedlatende tone, må jeg medgi.

Kommentaren fikk Berre til å tenne.

- Og DU snakker om ungdommelige synder? Du - som holdt med Pol Pot!

En far fetched sammenligning? Mulig det - men akkurat der og da var det vel vanskelig å finne et nærmere sammenligningsgrunnlag? Og OK - etter å ha kommet til sjels år og alder heier jeg heller på bart enn Pol Pot! Men noe griseri er'e, begge deler!

Etter en spasertur som ikke er lenger enn en langpasning, pleier jeg å komme på trening iført fotballsko. Denne typen fottøy er av naturlige årsaker fy fy inne på treningssenteret, og her om dagen spurte jeg materialforvalter om han hadde noe liggende - bare sånn at jeg slapp å gå i sokkelesten for å bivåne unge herrer på sykkel eller på tredemølle? Det viste seg å være vanskelig, men jeg fant ei løsning.

Jeg lånte slippersene til Muri, som allerede var i gang på mølla. Det skulle jeg aldri ha gjort. For hva skjer, idet jeg kommer ruslende, og - korrekt nok - går bort til fottøyets eier. "Se ned", sier jeg, og peker - "jeg har lånt tøfla dine, OK?"

For Muri var det problemfritt, men problemet er at Doffen catcher opptrinnet. Og for han er det på ingen måte OK!

- Det er bot!

- Hvorfor det?

- Fordi du har lånt dem uten på forhånd å ha spurt om lov!

- Jamen...

- Ikke noe "jamen". Du husker hva som skjedde med Gudmund, da han tjuvlånte hanskene til Lars? (Les historia her)

- Jamen...

- Det er akkurat samme sak!

- Så hva skulle jeg gjort?

- Du skulle kommet inn i sokkelesten eller barbeint eller ... alt, bortsett fra å låne slippersene til Muri! Uten å spørre om lov!

Dagen etter tok jeg med egne slippers - et par som vel egentlig er et lite klenodium; det første jeg noen gang fikk utdelt av bekledning i denne klubben. Jeg kan faktisk tidfeste mottaket helt presis: Jeg fikk dem overlevert på min første trening i A-laget, 4. desember 2002! De har jammen gjort nytta si, og vært med på tur rundt halve kloden.

Men hva får jeg høre, når jeg litt småstolt peker ned mandag morgen, under oppvarminga: "Look, Doffen - egne slippers!"

- Det er ikke adidas-sko! Med andre ord: Ny bot!

Så hva skal en stakkar gjørra? I en klubb der spillergruppa åpenbart ledes av en gjeng med bønder?

Ved inngangen til en ny sesong er det vel delte meninger om hvorvidt "alt er ved det gamle" er en god nyhet. Jeg lar det fare i denne omgang, idet jeg registrerer at alt i hvert fall er ved det gamle når det gjelder keepertrener Gjermund Østby.

Jeg hadde bare gode hensikter, da jeg møtte min gode kollega til årets første trening - som tilfeldigvis falt på samme dato som det avgjørende oppgjøret Liverpool - Manchester City i Premier League.

Som den gode Manchester Utd-supporter jeg er, valgte jeg denne velkomsthilsenen, da Gjermund ankom salongen (som vanlig kommer jeg i god tid før trenerteamet):

- Gjermund! Godt nyttår! I dag heier alle som elsker god fotball på de helrøde!

Og svaret?

- Rønsen, du tar som vanlig helt feil! I dag er en hel fotballverden lyseblå!

Men det skulle vise seg at den ihuga Liverpool-supporteren (?!) ble bønnhørt, med 0-3 i sekken. Makan til møkkalag!

Jeg er videre usedvanlig glad for å kunne meddele folket at Aleksander Solli er oppe og går, og mer enn det. Han sykler hver dag, og allerede nå bruker han krykker mer eller mindre for syns eller sikkerhets skyld. I sin utredning i går mente han riktignok at han hadde et 36 meter langt spett inni beinet sitt! Men kanskje var han bedøva av omgivelsene?

Det nesthelligste, avslappingsrommet mellom garderoben og offentligheten, har nemlig gjennomgått ekstrem forvandling i løpet av ferien. Her lukter det Skeidar ...? tenkte jeg. Men nei.

Martin: - Det der? Det ligner noe som har overvintra fra 80-tallet, og det er definitivt ikke Skeidar-møbler!

Første trening forløp med andre ord uten katastrofer av noe slag. Med ett unntak. Kantina hadde glemt å bestille ketchup! Og hva gjør en lettere opprørt matris Pål Engebretsen, når han ikke får ketchup til speilegget sitt? Han slenger på ei bøtte tacosaus!

Er'e rart de som styrer restauranten på La Manga blir forstyrra?

Uten å gå i detaljer, er det sånn at det har vært litt fram og tilbake med trenigstider og treningsdager i det siste. Under oppvarminga torsdag, henvender jeg meg så til Doffen. Jeg mener at kapteinen bør vite at jeg ikke kommer på treninga fredag. (Det handler om bøter og sånn - og altså vanlig respekt.)

- Doffen, sier jeg. - Jeg skal til Trondheim for å intervjue en musiker fredag formiddag. Du ser med andre ord ikke meg i morra.

Doffen ser på Berre, og rister på hodet:

- Rønsen; vi har fri morra. For mitt vedkommende kan du gjøre hva faen du vil!

Spørsmålet ble aktualisert i timene før kampen mot Brann, da Bergensgutten, vår andrekeeper Gudmund Taksdal Kongshavn, viste seg som en utmerka guide. Kanskje har han i omvisergjerninga et yrke å falle tilbake på, når fotballkarrieren er over - sånn om tjue års tid?

Det var idet VIF-følget passerte Grieghallen at noen sperra øynene på vidt gap.

- Her ble eg voksen, mente Gudmund.

- Så du mener at du ... første gang ... der inne?!

- Ja, her ble eg konfirmert!

Det ble undertegnede også her om dagen, om enn i overført betydning. Som vanen er dagen før kamp, var jeg dommer - i en ganske mystisk øvelse, når sant skal sies. 3 x 4 minutter. Først en mix av volleyball og håndball, der det utelukkende er lov å score med hodet. Så en blanding av håndball og fotball, der det også er lov å score på volley. Til slutt en-touch langs bakken, der det er lov å score sånn som det måtte passe seg.

Det ligger vel i korta at regla her er noe ... diffuse. I praksis betyr det at jeg bestemmer reglementet, helt suverent, hele tida - og jeg har fortsatt til gode å blåse én gang uten at noen protesterer. Men nå rant det over - for Hirschfeld, Dawda og Lars Iver. De spilte i blått, og etter at jeg høyt og tydelig proklamerte "gull ball!", fløy de på meg som et trehoda troll!

Og de nøyde seg ikke med å legge meg i bakken; slikt skjer jo i de beste familier. Nei, de løfta meg opp på sine sterke armer - og pælma meg regelrett ut av banen! Over gjerdet! Pladask på magan!

Verst av alt: Ordensmakta, representert ved et politikammer øverst i Groruddalen pluss en bråta andre vitner, var som vanlig til stede på treninga. Uten å løfte en finger!

Og sånt kaller seg pol'ti? Er det rart lommetjuver, narkoselgere og annet rakkel får herje fritt i denne byen?

Etter at han ifølge journalisten ikke hadde "problemer med å sette Andresen på plass om hvordan Vålerenga opptrådte defensivt", sier han til VG nett:

"Han (Martin Andresen) må se at dette er helt bevisst. Det er viktig at vi får ta de overgangene."

Hmmm ... Jeg har vridd skallen for å finne ut hva Hareide egentlig mener, men uansett hvordan jeg snur og vender på det, lander jeg på denne konklusjonen: Vikings trener mener det er feil at VIF-spillerne gjør forsøk på å stoppe motstanderens muligheter til å sette i gang farlige kontringer.

Så blir det et frispark her og der, og et gult kort her og der - men er ikke dette nettopp bevis på at Engas soldater opptrer ifølge regelboka? For frispark og gule kort er vel en del av fotballens regelverk?

Jeg tør ikke tenke meg hva som hadde skjedd, om en eller annen i Barcelonas garderobe hadde sagt at laget ikke burde "bevisst" stanse overgangsmuligheter med "ufine" metoder! Alt jeg veit, er at veien ut av den samme garderoben ville vært historisk kort!

Det var noe sånt vi snakka om i vår egen garderobe lørdag morgen, i forkant av restitusjonen. Og det var da Lars Iver Strand på sitt vis nådde historiebøkene - rett og slett ved å hevde at "æ har valgt feil tre ganga, og kun tre ganga, i mitt liv".

Det skal sies at samtalen snurra rundt et spesielt tema, som vi ikke behøver å komme nærmere inn på akkurat her, men likevel. Opptil flere satt igjen med åpen munn, og uttalelsen fikk den stadig vekk like treffsikre dos Santos (tilbake mot Aalesund) til å utbryte:

- Dette er uttrykk for en selvfølgelse på linje med Reka!

 Og da veit alle som kjenner Aalesunds nåværende trener, at da ... er opptil flere grenser sprengt.

Det begynte med at Gudmund Taksdal Kongshavn lånte keeperhanskene til Lars Hirschfeld - uten å spørre om lov. Han sendte riktig nok ei tekstmelding - "kan jeg låne hanskene dine i kveld, Lars?" - men den rakk Vålerengas førstekeeper aldri å besvare, før hanskene lå i reisebagen til Gudmund!

Ingen kan bli overraska over at det skandaløse lånet utløste krav om straff, og siden hanskenes eier også er sjef for botkassa - ja, så gir vel svaret seg sjøl? Men Lars var i det gode lunet, og ga Gudmund en sjans til å unngå ei riktig så tung bot. Jeg har fått forbud mot å gå i de aller dypeste detaljer, men kan røpe så mye som at Gudmunds håp lå i å opptre som vokalist - en sang som skulle framføres stående, oppå massasjebenken, foran en samla tropp, i et antrekk de fleste kinogjengere forbinder med en viss Borat.

Opptrinnet ble i sin helhet foreviga - til tonene av "In the jungle/The mighty jungle/The lions sleep tonight", med A-laget som korgutter; a wimmawa, a wimmawa, a wimmawa osv. Det er mulig for VIF-TV å søke om visningsrett, men det meste tyder på en slik søknad vil ende i avslag.

Men på botfesten ... Der, har nok unge Taksdal Kongshavn ingen mulighet tilå slippe unna disse reint ut sagt fantastiske bildene! Vi snakker legendarisk VIF-historie, intet mindre.

Jeg husker ærlig talt ikke innledninga til samtalen. Uansett - på et eller annet vis kom vi inn på kjønnskampen. Jo, nå husker jeg det; det handla om hvordan jeg skulle få gjort reint i huset, etter å ha vært utsatt for vannlekkasje. På egne vegne mente jeg det kom til å ta tid ... før leiligheten min var i orden.

- Hva med å skaffe seg et kvinnfolk i huset? var det noen som mente. Hvorpå Lars Iver var krystallklar:

 - Glem det, Rønsen! Kvinnfolk i dag krever at det er VI som skal støvsuge og vaske gulv! Men er det DE som går ut i snø og slaps og regn for å bytte dekk på bilen? Som måker snø? Det eneste som har skjedd med den såkalte likestillinga de siste 50 åra er at mannfolka skal gjøre husarbeidet, i TILLEGG til å gjøre alt det vi har gjort gjennom generasjoner!

Det er tyst som i grava rundt oss. Freddy dos Santos, Doffen og André Muri opptrer for en sjelden gang som en blindt, umælende trio. Kanskje tror de ikke helt hva de hører? Jeg flirer i hvert fall, idet jeg manner meg opp til en replikk:

- Ikke skjedd noen ting? Det er vel mulig at kvinnfolk i dag er en SMULE mer delaktig i arbeidslivet enn hva den gjennomsnittlige husmor var på 50-tallet?

Lars Iver drikker kaffe, og tenker seg om:

- OK. Det er mulig jentene har begynt å jobbe LITT mer enn for 50 år siden.

Trioen inne i hjørnet ser bestemt ned i gulvet, men til slutt bryter Freddy tausheten:

- Nå skjønner jeg plutselig veldig godt hvorfor Lars Iver bor aleine ...

Jeg tolker det som så, at det ikke er helt sikkert uttrykket "det er vel mulig kvinnfolk i dag er SMULE mer delaktig i arbeidslivet" ville gått rett hjem i det dos Santos'ke hjem. Det kan rett og slett hende at Ingrid hadde et og annet hun ville ha sagt i sakens anledning.

Jeg snur, går mot fysio-rommet, og sier noe sånt som at "det er noe viktig jeg må få orden på". Det er da Lars Iver finner tida inne for noen sannhetens ord:

- Om det er livet ditt du skal få orden på, Rønsen, så bare glem det! Det er alt for seint!

En fast gjeng som varierer mellom fire-fem og åtte-ti personer fører et dagligliv som gjør det naturlig å være vitne til å så å si alle treningene. Dem om det, hadde jeg nær sagt. Men faktum er at de koser seg, der de sitter på den lille trammen utafor caféen ved det gamle klubbhuset. Skravla går, og de får vel ærlig talt ikke med seg så mye av det som foregår ute på feltet (bortsett fra når undertegnede kommer til å gjøre en sjelden feil).

Etter onsdgstreninga stoppa Freddy dos Santos opp for en hyggelig prat. Om det skjedde spontant eller var utslag av et planlagt stunt skal være usagt, men han fikk i hvert fall spørsmålet:

- Freddy, neste år, når du skal sitte her sammen med oss hver dag - vil du ha plaketten med navnet ditt i bronse eller messing?!

Svaret kom kontant: - Messing!

Så spørs det hva hans nye arbeidsgiver, TV 2, mener om at den nytilsatte aldri kan jobbe i tidsrommet 10.30-13.00. Men det ordner seg sikkert det, også - slik det pleier å ordne seg for dos Santos. Skulle forresten bare mangle - med alle sine svakheter, er han er tross alt mannen som kan skilte med flest toppseriekamper for Vålerenga.

Det handler fortsatt om et gammelt og tapt veddemål, men jeg har liksom innfunnet meg med det faktum at det har falt i mitt lodd å skulle fôre garderoben med kaffe hver morgen. Mine tjenester har faktisk blitt så populære at stadig flere melder seg på kundelista.

Her om dagen kommer jeg således plystrende ned med ikke mindre enn ti kopper rykende varm, nykokt kaffe - og jeg kan ikke dy meg:

- Snakk om den fødte butler! Nå kan jeg vel sies å være ferdig utdanna?!

Klappsalvene og heiaropene står ikke akkurat i taket, og spesielt Morten Berre rister intenst på hodet. - Hvorfor ikke, Berre? spør jeg. - Hva er det som gjør at jeg ikke er en butler par excellence?

- Svaret er enkelt. Du prater for mye.

Bedre resultat får jeg ikke når jeg går løs på sveisen til Stefan Strandberg; den som så U-21-landskampen så en hippie ute på gressmatta. - Hva skjer med sveisen? spør jeg. - Er det ikke snart på tide og ....?

Jeg blir sjokkerende abrupt avbrudt:

- Hvem er det som spør?! Du ser jo helt jævlig ut!

Men hadde gutten klipt seg til festforestillinga mot Start? Yes, indeed he had!

Viktigere - nå følger vi parolen til min gamle pappa: - Husk det, Arild, at Vålerenga har alltid vært et høstlag!

Korrekt, og nå går vi for medalje.

Denne gangen begynte det med en samtale mellom undertegnede og Lars Iver. Mitt enkle utgangspunkt var at språket, spesielt det muntlige, utvikler seg etter hvem man vanker sammen med, og hvor man bor. Strand mente han ikke hadde forandra en tøddel på sitt språk siden oppveksten i Salangen (eller hvor det er), men holdt døra åpen for at han kanskje hadde begynt legge til et "han" - han Freddy - eller om det kanskje var omvendt, altså at han hadde slutta med å si "han"; jeg husker ikke helt.

Hvordan det var eller ikke var, så pekte jeg på Doffen, som satt i egne tanker, og sa: - Han der, han kan i hvert fall aldri i verden begynne å snakke sånn som Oslofolk gjør, enten vi snakker øst- eller vestkant - ikke om han så bor her i 100 år!

Vår svært oppvakte kaptein brukte tre sekunder på å sette seg inn i debatten, og hadde svar på rede hånd:

- Heisann! Heisann!

Korrekt, Doffen. Den går hjem, ikke minst på Montebello!

 
HEISANN, HEISANN: Doffen passer inn også på Montebello? (Foto: Eirik Førde/Digitalsport)

Det er da Gudmund går inn på sin egen Facebook-profil, og finner ut at han sjøl skal ha lagt ut melding om at han er på legesjekk i Liverpool! Med andre ord; et fingerknips unna å være Kenny Dalglish' disippel!

Jeg kikker på Håvard Nielsen, som sitter rett bak Gudmund. Han blunker lurt, og det varer ikke lenge før sannheten kommer for en dag. I et lite vaktsomt øyeblikk - Gudmund har ikke mange sånne! - har Håvard rett og slett beslaglagt Gudmunds iPhone, og derfra er ikke veien lang til innehaverens Facebook-profil!

Vi blir sittende ved siden av hverandre på bussen hjemover, og Gudmund rister på huet: - Se her Arild, sier han. - Jeg har 103 "likes" på Facebook!

LEGESJEKK I LIVERPOOL?: Gudmund Taksdal Kongshavn (Foto: Digitalsport)

Jeg spiller amerikaner med Berre, Doffen og oppmann Lasse Holm - et spill Berre ikke overraskende, men dessverre helt problemfritt drar hjem - og blir stadig avbrudt av pop-quiz spørsmål fra ungdommen, nå representert ved Gudmund og Aleksander Solli. Vi må ha musikk underveis, og Solli drar med største selvfølgelighet fram mobil med tilhørende høyttalerutstyr. Han fisker fram det meste på youtube, og til Berres tunge hoderysting, starter det med at jeg tar feil av Mike & The Mechanics og Stevie Winwood.

- Er'e ikke du som liksom skal være ekspert på musikk? Skandale!

Men jeg tar revansj! - OK, gutter. Veit dere hvem "Mike" i Mike & The Mechanics er? Jeg skjønner at Solli er på google før jeg får ferdigstilt spørsmålet, men kommer ham i forkjøpet. - Mike Rutherford, gitarist i Genesis, har du hørt om ham? 

Berre mener dette er et "skikkelig dårlig forsøk på liksom å skulle ta igjen", men jeg får faktisk et smått anerkjennende blikk idet introen til "Thriller" dras i gang ved nabobordet. - Ålreit, gutter, sier jeg. Vi hører jo at dette er Michael Jackson. Men hvem er det som produserte både "Thriller", "Off the Wall" og "Bad"?

Snakk om å bli stille i fjøset!

Når jeg tar Crash Test Dummies på strak arm, møtes det med likegyldiget. "Hvem hadde ikke greid den, liksom." Men jeg har et trumfkort: - Og hva heter vokalisten?

Stille i fjøset, nok en gang. - Elementært, gutter. Brad Roberts.

Men en sak skal de ha, herrene Taksdal Kongshavn og Solli - de er i hvert fall interessert i skikkelig musikk. I motsetning til setet foran oss, der Fellah og Harmeet luller seg inn til tonene av sedvanlig, dårlig søtsuppe-R&B.

Men alle var enige om at det hadde vært en grisefin tur!

HACKEREN: Håvard Nielsen (Foto: Digitalsport)

Samtalen fant sted på Ullevålmatta rett etter kamp, og dreide seg om en av våre målmenn - Gudmund Taksdal Kongshavn, 20-åringen som vokta buret i andre omgang mot Liverpool.

- Hmmm... sa Dalglish. - Interesting.

INTERESTING: Kenny Dalglish interessert i en av Martins gutter? (Foto: Digitalsport)


Så tror du kanskje at Gudmunds daglige trener, Gjermund Østby vil ta det som en kompliment? Tvert om! Da samtalen kommer Liverrpools mest gærne supporter i kongeriket for øret, er han mildt hoderystende:

- Hvis sånne som han... Keepertreneren peker i retning sin elev. - Hvis sånne som han skal spille for Liverpool - da setter jeg virkelig spørsmålstegn ved kvaliteten!

Snakk om oppbacking fra sine egne! Morten Berre valgte som vanlig å snu det rundt:

- Tenk deg det rollebyttet, Gjermund - hvis du skal begynne å ringe til Gudmund for å få billetter til Anfield!

GUDMUND TAKSDAL KONGSHAVN: På blokka til Liverpool? (Foto: Digitalsport)


 

Det er i overensstemmelse med fakta, når jeg velger å si at det herska positiv stemning i garderoben mandag morgen. Jeg mener; bare Fellahs to pasninger - den første; den som dessverre førte til en lettere skade på Luton Shelton, og den andre; den som endte i Bojans føtter og 2-0. Det er sånne pasninger man vanligvis forbinder med Messi og Barcelona. Reine kunstverk.

Jeg starter dagen med å gratulere Hirschfeld. Som vanlig er han beskjeden på egne vegne:

 

- Det var på ingen måte min fortjeneste.

- Men redninga i starten av matchen, da Mos var aleine igjennom, og ballen havna i stolpen og ut. Dét må da i det minste ha vært din fortjeneste?

- Hadde jeg noe valg? Hvis jeg ikke hadde stoppa den, ville Klanen ha kvesta meg! Og de sto rett bak meg!

Mulig det, Lars - selv om jeg har en formening om at Klanen, av naturlige årsaker, har større tålmodighet med deg enn som så.

Vi så video av de viktigste situasjonene i kampen, og slutta selvfølgelig med Bojans 2-0-scoring. Jeg må innrømme at jeg ikke la merke til det i kampens hete, men faktum er at Bojan hadde Yssouf Koné med seg i raidet - og Koné var på blank goal, om han hadde fått ballen.

Martin Andresen ba om å få bildene spolt tilbake.

Martin: - Bojan; vurderte du noen gang å slå ballen til Koné?

Bojan: - Next game!

Men først: Hva er det rareste du har sett på en fotballbane? Mange av oss som så VM-oppgjøret mellom Ekvatorial-Guinea og Australia vil mene at vi der fikk se det: Etter at et australsk skudd hadde gått i stanga, tok en av de afrikanske spillerne rett og slett ballen opp med begge henda, innafor egen femmeter! Før hun plasserte den i fanget, og holdt den der i to-tre sekunder! Uten at Australia fikk straffe!

 



I garderoben mandag morgen sier Freddy dos Santos seg først enig i min påstand om at dette er det rareste som kan ha foregått på en fotballbane. Før han trekker seg:

- Jeg tar et forbehold, Rønsen. Episoden har kraftig konkurranse av å se deg gjøre forsøk på å ta i mot en ball som som kommer i høyde mellom leggene og låra dine!

Men så til Gulen, en kommune i Bremanger i Sogn og Fjordane. Den beskrives slik på Wikipedia:

"Det er fergeforbindelse fra Smørhamn på nordsida av Frøysjøen til Kjelkenes i Midtgulen. Riksvei 614 følger østsida av Nordgulen fra Svelgen til Myklebust i Midtgulen. Fra Myklebust går Fv577 videre vestover langs Midtgulen og Sørgulen til Botnane ved Frøysjøen."

Paradis på jord, med andre ord - om det ikke hadde vært for at presten har bestemt seg for å forlate paradiset. Ergo må prost Geir Sørebø søke arvtaker, men hva opplever han? Ingen søkere! Mens 23 prester har meldt interesse for å overta stillinga til Einar Gelius på Vålerenga!

Sørebø lufter sin frustrasjon til Vårt Land:

- Dei har tusenårsstaden i Sogn og Fjordane, ny prestebustad, ei levande folkekyrkje og eit samarbeidsviljug bedehusfolk. «Kva er det som gjer at Vålerenga scorar, men ikkje Gulen?»

Nei, si det.

Som det burde framgå av illustrasjonen, tåler ikke fotballstrømper å være i bruk stort sett hver dag - ikke over tid, og i hvert fall ikke i tre år på rad. Ergo tok jeg av meg skoa i dag morges, og viste fram elendigheten til materialforvalter Engebretsen. Svaret var ikke direkte uventa:



- Jeg har ikke ett eneste par sokker. Du får stå på vent.

Siden Adidas overtok ansvaret for kolleksjonen 1. januar i år, registreres at jeg nå er inne i min sjuende måned på vent hva strømper angår. Men er det noen forståelse å få, eksempelvis fra spillerne? Tvert i mot.

Jeg gikk og henta kaffe, som vanlig - men i dag i strømpelesten. For å vende tilbake til garderoben, bare for å oppdage... hva? Du har sikkert gjetta det for lengst: Skoa - ja, de gule - var borte. Jeg rista oppgitt på huet, og ble geleida til garderobedøra. Den var pryda av en større plakat med påskriften:

Gå ti meter rett framover.

Så to meter til høyre.

Fem meter bakover.

Fem meter til venstre.

Så ser du RETT ned.

Etter en rask titt på kartet, konkluderte Marten Andresen med at jeg nok burde leite på kontoret til Engebretsen - før han fikk tenkt seg om: - Nei vent litt. For hva er "framover"? Er det den veien, i retning hallen, eller den veien, inn mot fysiorommet ...?

Ja si det, tenkte jeg - og valgte retning massasjebenken. Det viste seg å være korrekt tenkt, siden jeg etter hvert fant fram til kassa med helsebringende baller. Oppi der befant det seg noe gult, men - bombe: Her lå bare høyreskoa... Jeg ga opp. Det får liksom være måte på hvor mye tid man skal bruke på guttestreker, attpåtil bare timer etter at Bob Dylan gikk av scenen i Oslo Spektrum.

Det er Harmeet som kommer meg til unnsetning:

- Noen ga meg et stikkord, Rønsen. Jeg har alri hørt den, men er det ikke en sang som heter noe sånt som "Yellow Submarine"?

Jo, da. Venstreskoa? Lå i badekaret, nede i 20 centimeter vann. Men siden vi er inne på 60-tallet, da The Beatles lagde "Yellow Submarine". Her er keepertrener Gjermund Østby på feltet, etter at gutta hans har vært pinlig dårlig i øvelsen igangsetting:

- Gutter! Detta holder ikke! Da jeg spilte toppfotball, på 60-tallet, og oppdaga at jeg ikke traff med utspilla mine - da sto jeg igjen tre timer hver dag i en måned, og trente utspill! Helt til jeg traff åtte av ti ganger! Hva er'e dere driver med?!

Han får svar av herr Hirschfeld:

- Things have changes since the sixties, Gjermund!

Og da ligger det i korta, at Hirscfeld og undertegnede, som begge så Dylan i går, nærmest roper i kor:

- The times, they are 'a changing, Gjermund!

Etter å ha blitt 2-målsscorer mot Start, har Muri fått så mye ros at han tåler litt tyn. For hva dreiv han med da han fikk sola midt i trynet i første omgang?

Under videoanalysen mandag formiddag forlanger jeg å få se episoden, helst i sakte film, og på storskjerm - og sånn blir det, selv om Muri (som åpenbart husker det hele godt) hardnakka mener at "dette skjedde i annen omgang" - altså med sola i ryggen... - og "umulig kan ha blitt bevart for framtida".

Konklusjonen var krystallklar: Makan til kylling! Som en av de andre heltene fra i går, Lars Hirschfeld, sa det:

- Rønsen! Dette er even worse than når du skylder på at du får the sun in your eyes when we exercise distribusjon!

Når dette er sagt: For et midstopperpar vi har! Muri får selvfølgelig ekstra poeng i boka for å ha scora to mål, og for å ha redda på streken. Men Stefan Strandberg i Kristiansand ... Fortsetter han sånn, lukter det landslaget lang vei.

Men når vi først er inne på vår siste skanse; han er også den definitive siste skanse hva botkassa angår. Nå har han begynt med regelrette rettssaker! I garderoben! Før trening!

Tidlig forrige uke fikk de gjennomgå. Først han som skulle ha gjort ulovlige ting i dusjen, noe som "could have caused problems for the whole team". Tiltalte ble frikjent - av Bojan Bojan Bojan! Men så til han som droppa felles frokost dagen før match, altså lørdag før kampen mot Sarpsborg.

- What's your excuse? mente judge Hirschfeld.

- I was to the dentist! Hos tannlegen!

- Saturday morning?!

- Yes!

- So where does this dentist exersice his practise?

- At Høybråten!

- And his name is?

- Mahmood Jamal!

Resultatet ble at tiltalte nok en gang ble frifunnet. Men det hører også med til historia at din mann på innsida faktisk har googla "Mahmood Jamal". Det nærmeste jeg kommer er Hamid Mohammed Mahmud - og han er frisør, i Ski!

Det bør være vel kjent at Freddy dos Santos er inne i sin siste sesong som fotballspiller i Vålerenga. Fra og med 1. januar 2012 er TV 2 hans nye arbeidsplass. Trist nok, men sikkert en glup avgjørelse - og alle eventyr må som kjent ha en slutt. Snipp, snapp, snute.

Alle har vel ment at Freddys naturlig plass i TV 2 ville være i fotballstudio - som avløser, eventuelt sammen med noen av de glimrende kommentatorene som er opplært i Vålerenga. Kan noen eksperter i norsk fotball måle seg med Petter Myhre og Tor Ole Skullerud? Spørsmålet synes overflødig.

Men hva skjer - nå som Canal + har kjøpt norsk toppfotball, så å si fra den dagen Freddy skal tiltre i TV 2? Jo - med ett blir vi virkelig klar over at Fotball-VM 2014 og Sommer-OL 2016 er lagt til Brasil!

Som André Muri og Lars Hirschfeld sier, nærmest i kor, på norwenglish:

- Du er nødt til å ha gjort en pretty bad job, Freddy - if you ikke skal til Rio! After all, you're den eneste i TV 2-redaksjonen who's capable to speak portugisisk!

Sant nok - og Freddy har nok gjort det nok en gang. Det er noen som stadig vekk kan dette med timing.

- Sin problema!



Det har seg sånn at undertegnede - mystisk nok, egentlig - har føtter som passer i sko som er litt over gjennomsnittlig store i A-stallen. Da sier det seg sjøl, at skal man ha sko - på Adidas'/VIFs regning - ja, så må man ta det man får. Jeg ser ikke bort fra at det kan ha ligget et islett av faenskap/morskap i matris'ens beslutning, men uansett:

Da Pål Engebretsen skulle finne fram etterlengta sko til undertegnede - ja, så ble det type GUL: - Enten tar'u dissa, eller så tar'u ingenting!

SKOA: LSK-gule og kilde til kritikk og mobbing.


Skoa er helt ypperlige. Det betyr at jeg skyter dobbelt så hardt som før, hvilket vil si omtrent en tidel av styrken til Fellah. Problemet er fargen - og alle som har fulgt med denne spalte en stund, veit at hvis det er én farge kjernen i Klanen overhodet ikke aksepterer, så er det gult! - det lukter liksom LSK lang vei! Men hva skal en stakkar gjørra?

Jeg fikk pepper så det holdt på feltet - av Svenna & Bjørnar & Kåre & Roar og mer eller mindre tilfeldig forbipasserende. Det virka rett og slett som om jeg burde vært satt bak lås og slå! Og da temaet aldri slutta å være et tema, lenge etter at treninga var over - da dukka jammen André Muri opp:

- Er det "mobb-Arild-dagen"? Da er jeg med!

Om han fikk heia-følge? Freddy dos Santos lar seg ikke be to ganger i slike anledninger. (Jeg har en ny sak på'n - noe i retning den gang han brøyt seg inn i leiligheten min sammen med Ivers. Men den saken får ligge til rett anledning byr seg.)

Så viste det seg at dos Santos hadde ekstra grunn til å delta i "mobb-Arild-dagen", akkurat i dag. Det har seg nemlig slik, at jeg - etter to velfortjente uker på Mallorca - kom hjem til en leilighet full av fem centimeter vann over alle gulvene. Dette innebærer at man må vente på rørleggere, folk som skal taksere skadene etc. etc. Altså kom jeg for seint på treninga. Hvilket i sin tur innebar at Freddy måtte overta min rolle som kaffepusher i garderoben. (Dette har med Treholtsaken å gjøre, og er for far tetched til å gjøre rede for i denne sammenheng.)

Men - hva skjer når dos Santos kommer med brettet (han har jo bare vært snill!) - rett og slett for å servere på propert vis, slik undertegnede har for vane? Det er Muri som gir beskjed:

- Takk, Rønsen!

Uten å ha vært til stede ved dette historiske øyeblikk, takker jeg Muri av hele mitt hjerte. Men jeg har faktisk sympati for Freddys reaksjon:

- Lenger ned i Enga-systemet er det umulig å komme!

PÅ VEI NED I SYSTEMET?: Freddy dos Santos.


Først: De tre måla mot i plankebyen var spesielle, hvert på sitt vis. Det første er rein uflaks, et mål ingen av våre kan lastes for. Det andre er et fotballøyeblikk som vil huskes lenge i Fredrikstad; Tarik Elyounoussi gjør antageligvis dette bare en gang i løpet av sesongen. Og det tredje? Er noe så sjeldent som en tabbe av Lars Hirschfeld - og det forekommer i hvert fall ikke til daglig.

I motsatt ende av banen hadde vi målsjanser i fleng. I motsetning til tidligere i sesongen. Det kan høres flåsete ut, men sannheten er at det bare er tilfeldigheter som gjør at vi ikke scorer fire eller fem mål. Bak sifrene 1-3 skjuler seg det faktum at vi gjør vår beste kamp for sesongen.

Vi nyter i tillegg godt av at Tippeligaen i år så langt framstår som rein bingo. Vi har surra og rota, men gudene skal vite at vi ikke er aleine i den avdelinga. Det må være lov å minne om at det fortsatt er bare seks poeng opp til toppen.

Det føreste vi gjør, er å dra Ole Gunnar Solskjær ned på jorda - samtidig som vi av hele vårt hjerte gratulerer ham med overkjørselen på Åråsen!

I mellomtida trøster vi oss med at vi har vært med på dette noen ganger tidligere i vårt liv. Hvor mange ganger har vi stått der og diskutert rundt dette temaet: Hva gjør vi nå, Vålerenga? (Noen få eksemplarer av singelen er fortsatt til salgs i Sjappa på Oslo S.)

Opp med hodet, folkens!