Jeg har lyst å dele en sterk historie med dere. En historie fra en flott jente som ble mobbet i flere år. Jeg vet at flere av dere kjenner dere igjen og jeg vet også at akkurat denne historien vil skape en liten storm, da den blir lest av flere som føler seg veldig truffet. Min oppfordring til deg som stod bak alt dette helvete er: BE OM UNNSKYLDNING! Be på dine knær om at jenta og familien hennes tilgir deg for dine brutale handlinger. Alle kan vi forandre oss og det er ikke sikkert det er for sent til å begynne med blanke ark. Til alle dere som mobber, kjenner noen som mobber eller selv blir mobbet: Del denne historien videre, gjør ditt for å stoppe helvetet mobbing. Mobbing kan ta liv. Du kan gjøre en forskjell. Vi tar i ett tak og vi ønsker at du hjelper oss. Tusen takk, fra bunnen av hjertet mitt, for at dere delte denne historien med meg, og at jeg får dele den videre. Sammen kan vi gjøre en forskjell <3 

Si nei til mobbing, før det er for sent! 

(Historien under er fra livet til en tenåring, ingenting er forandret, tatt bort eller lagt til fra den opprinnelige historien, ingen personer er navngitt, ei heller lærere, skole eller bygd.) 

Vi var bestevenner en dag. Jeg og du. Vi var som to dråper vann, umulig å skille oss fra hverandre. Alle gangene vi lagde sølekake, lekte naturforskere og konkurrerte om å få den høyeste brødskiven med pålegg. Det var ingen andre rundt oss, kun oss to, og vi tilsammen skulle ta over verden. Vi skulle finne nye blomstrer, nye insekt, nye steiner og nye trær. Vi skulle finne og oppdage alt. Så begynte barneskolen. Vi var fortsatt venner, men ikke som før. Vi snakket sammen så mye mindre enn hva vi hadde gjort, du brukte tid på andre venner og jeg brukte tid på mine andre venner. Det var utenkelig, i forhold til hvordan ting var i barnehagen. Jeg savnet deg, og du sa at du savnet meg tilbake. Det var rart.

Årene gikk, og vi gikk i fjerde klasse. Du ble helt forandret, du så ikke på meg som noe venn lenger, bare en konkurrent, en fiende eller en som ikke lenger gikk i klassen eller på skolen. Du baksnakket meg til de andre, slengte stygge ord og blikk til meg. Jeg viste ikke hvorfor du gjorde det, men jeg lot deg holde på. For alt jeg viste kunne det jo være noen som tvang deg til det mot din vilje? Men innerst inne så viste jeg at det ikke var noen som tvang deg, du gjorde det av egen fri vilje. Du likte meg ikke lenger, du taklet ikke å se ansiktet mitt hver dag. Du ville ødelegge meg, ta meg ned. Du ga deg ikke før jeg satt igjen uten venner, uten noen å lene meg på eller snakke med. Jeg skulle ned, og lenger ned enn det.

Da vi kom opp i femte klasse begynte jeg å skjønne at ting ikke skulle være slik, dette var ikke normalt. Jeg sa ifra til læreren, men det var som om hun ikke trodde på meg. Hun sa det bare var en "fase", at det kom til å gå over av seg selv. Men du fikk andre på din side, dere var flere enn meg. Uansett hvor jeg gikk så stod dere der, det var som om dere ville at jeg ikke skulle ha det noe gøy på skolen. Dere valgte meg sist i gym og i friminuttene. Dere ville ikke at jeg skulle spille med dere. Noen ganger så ble jeg ikke valgt i det hele tatt, det var lærerene som satte meg på ett lag. Dere ga meg aldri ballen i kanonball og sentret aldri i fotball. I friminuttene var stort sett alene, jeg brukte å sitte i ett hjørne for meg selv og tegne. Da brukte dere å komme bort, ta fra meg tegningen min og si at jeg enten var dårlig, eller at jeg tegnet av fra noe annet. Så reiv dere den. Dere reiv den i småbiter rett fremfor meg, så lo dere og gikk deres vei. Det såret meg, men jeg viste aldri hva jeg følte til dere. Jeg brukte å gråte på jentetoalettet, helt alene for meg selv. Jeg hadde jo ingen å være hos. Ingen skulder å gråte på.

Da vi kom opp i sjette klasse var det flere av de som gikk i syvende som begynte å slenge kommentarer til meg, ikke noe direkte kjempe frekke, men veldig unødvendige kommentarer. Jeg hadde en venninne, en bestevenninne, men hun var også veldig god venn med deg. Så jeg sa aldri noe til henne om hva du gjorde og hva du sa. Det var sånn du ville ha det. Jeg fikk kjæreste i sjette også, en som var ett år eldre, og fra en annen bygd. Dette ville du ikke tro på, du mente jeg løy - at jeg fant han opp. Du sa det ikke var mulig at jeg som var så travel, så stygg kunne få en kjæreste. Du sa alt var tull, at jeg bare var en liten unge. En unge som ikke viste hva det å ha en kjæreste var. Du mente jeg ikke fortjente noe, du mente jeg ikke var noe. Du såret meg mer og mer for hvert ord du sa, jeg gjorde ingen utrykk for å vise det, men jeg var såret. Jeg kom ikke over det. Jeg ville det skulle slutte. Fort. Og da du fikk se ham, mente du at han var stygg, og at han var tjukk. Hvordan kunne jeg vite om dette var sannhet eller om du bare sa det for å være slem mot meg? Jeg tenkte på det hele tiden, det kom aldri ut av hodet mitt. Jeg ble sprø. Hva skulle jeg gjøre? Du kunne ikke holde på slik! Jeg hadde jo ikke gjort deg noe galt, jeg hadde ikke gjort noe for å fortjene at du skulle behandle meg sånn, hadde jeg? Jeg klarte ikke å huske, alt ble vanskelig.

Da vi begynte i syvende ble du litt snillere mot meg. Du ba meg ikke lenger gå ut av klasserommet når det var friminutt, og jeg fikk være inne hos dere å spille kort. Du slengte fra deg noen spydige kommentarer her og der enda, men jeg tenkte at dette var bedre enn det som var før. Du begynte også å drikke og feste ganske tidlig. Allerede i syvende klasse hadde du drukket deg full flere ganger og du hadde mistet jomfrudommen din. Det sier seg selv at dette ikke er normalt for en 12-13 åring, men det var ingen som sa noe - ingen som turte å si noe. Du mente du var så mye bedre enn oss andre, du mente du var så mye mer utviklet enn oss andre og dermed så mente du at du var best. Det var ingen som turte å si noe på dette heller. Du hadde jo "makten" over de fleste. En makt som ikke er bygget om av tillit, men en makt bygget opp av frykt. Jeg fikk en ny kjæreste i syvende, også fra en annen bygd og som også var ett år eldre - en fra ungdomsskolen. Han heller likte du ikke. Du mente han hadde jentestemme, at han var høy som et fjell og at han var så tynn at du kunne knekke han med bare dine egne hender. Nå brydde jeg meg ikke noe mer. Han var det beste som hadde hendt meg. Og ikke engang du kunne ta ham fra meg. Vi var sammen ofte, til tross for mamma og pappa som nektet meg. Vi gjemte oss ute på skoleområdet om kveldene, og han smilte til meg. Han smilte alltid når han såg meg. Han spurte alltid om jeg ikke var redd for at mamma og pappa skulle finne ut at jeg ikke var ute å gikk tur, men da sa jeg bare at alt dette gjorde jeg for han. Da brukte han å smile igjen, trakk meg til seg og varmet meg. Dette gjorde meg glad, jeg tenkte ikke lenger over hva du sa til meg på skolen eller hva du gjorde. Du fikk deg en ny bestevenn, det merket jeg. Dere var alltid sammen, ingen kom mellom dere, og sammen var dere sinnssykt sterke. Hele skolen var utrygg. Men det var en ting, den nye bestevennen din var ikke av den tynneste, og heller ikke den peneste. Dette utnyttet du fullt. Du plaget henne for vekten, og for fasongen hennes høylydt ute sammen med andre folk. Du syntes det var gøy, du moret deg. Tenkte du noen gang over følelsene til den jenta som skulle være din bestevenn? Tenkte du noen gang over hva hun følte rundt alt du sa om henne?   

Du var ikke så veldig fin selv heller akkurat. Du hadde skjeve tenner, oransje hår, blek hud og mange fregner. Selvom du allerede i 4-5 klasse hadde oppdaget hårfarge og brunkrem. På få år hadde du allerede klart å farge håret ditt i all verdens mulige farger. Det sa aldri stopp. Du klipte, farget og styrte med håret ditt så mye at det er ett mirakel at det enda er på hodet ditt. Ja, selvom det meste av det som er der er extensions. Bare de få tingene her, fikk deg til å føle deg så utrolig mektig, og så mye mer penere enn de andre rundt deg. Du sminket deg selv ganske så oransje i ansiktet grunnet for mye brunkrem, og øynene dine var helt svarte av mascara og eyeliner. Hørte du på noen av de som fortalte dette til deg? Nei. For du mente dette var kult. Du mente det var "inn".

Allerede i syvende hadde du fått meg så langt ned i gjørmen, det at du var snill med meg i starten av året, viste seg å bare være en begynnelse på hva som kom neste. Du ødela meg helt, du fikk meg til å starte med selvskading. Først med enkle ting som å lugge meg selv i håret, sparke føttene i trappen når jeg gikk opp den, gå på kjøkkenbenk-kanter med vilje og lage hull i mine egne ører med en nål som ikke var desinfisert. Det var ingen som la merke til at jeg gjorde alt dette med vilje. Det er jo ting som mange andre gjør. Men en dag så fant jeg ut at dette ikke var nok. Jeg tok et valg som jeg har angret på siden den dagen. Jeg tok frem en øyenbrynsskjerer og skar dype kutt i armen min, ikke så store, men bare noen små dype. Jeg la skylden på at jeg hadde kloret meg i søvne, eller at lillebroren min hadde kloret meg. Det var jo ikke sant, ikke troverdig heller. Men jeg sa det, og håpte på at folk var så dumme at de trodde på meg. Det var i syvende jeg fant ut at jeg måtte begynne med lesebriller også. Til og med dette fant du ut at du måtte plage meg for. Det var ingen ende på plagingen din. Du likte meg ikke, og sånn skulle det vist være. Jeg var så langt nede i syvende, jeg var ødelagt. Jeg gjorde flere og flere ting jeg aldri ville ha gjort nå. Jeg søkte oppmerksomhet. Ikke fra de på skolen, men fra hjemme. Kun fordi jeg ikke turte å fortelle dem hva som foregikk på skolen. Jeg gjorde en ting som jeg alltid kommer til å angre på. Jeg sa til helsesøster at min far slo meg ganske så ofte når jeg var hjemme. Dette var jo ikke sant, men jeg var så langt nede psykisk at jeg ikke klarte å tenke rett. Jeg klarte ikke lenger å skjønne forskjellen mellom rett og galt. Helsesøster sa dette til barnevernet, og det var da mamma og pappa fant ut av hva jeg hadde gjort. På under en uke hadde jeg klart å ødelegge mitt forhold til pappa. Mitt forhold til pappa som hadde vært så utrolig bra. Han var min beste venn i familien min. Etter dette ble det vanskelig å se på ham, vanskelig å snakke med ham. Jeg følte han dømte meg. Og jeg viste ikke hvordan jeg skulle fortelle ham at det ikke var meningen. At jeg ikke mente det. At jeg var glad i ham. Men det ble bare rart. Jeg gråt mye i denne perioden, det var vanskelig. Komplisert. Jeg følte at de som var i familien som viste det, så ned på meg. Dømte meg. Jeg fikk det verre, og holdt meg mye på rommet.

Det var åttende klasse som var den verste året. Men ikke i starten. Du begynte på kristenskole, og gikk der i to måneder, før du byttet til den skolen jeg gikk på. Alt gikk bra i en til to uker, men så kom jeg på skolen en dag, og jeg hadde mistet flere prosenter av vennene mine. Jeg var igjen alene. Det var  bare noen få som enda sto igjen - men ikke så lenge. Jeg var alene i klasserommet, satt ved pulten min borte ved vinduet å såg ut. Det var sånn jeg tilbrakte mine skoledager, alene. Jeg ble vandt til det, for du sa ingenting, og det gjorde ikke de rundt deg heller. Dere lot meg bare gå min egen vei, alene, uten at dere sa eller gjorde noe. Men dette skulle jeg jo selvfølgelig ikke ha blitt for vandt til. Du mente det ble for enkelt for meg, så du fant det mye morsommere å gå hardere til verks. Du truet de vennene jeg hadde, sa at om de ville ha andre venner på skolen måtte de gå fra meg. Så lenge de sto med meg som venn så kom de til å miste alle på skolen, sto de med meg så kom ingen til å være din venn igjen. De fleste gikk fra meg etter denne trusselen, men det var en som enda sto igjen. For hver dag som gikk mistet han venner, helt til den dagen han ga opp. Han forlot meg han og. Jeg fant venner i tiende, men tilogmed desse hadde du noe imot. Du skulle ha det til at min egen bestevenninne var kjæresten min, noe som alle viste ikke var sant. Men siden du var så manipulerende mot de «venne» du hadde, så trodde de på deg. De var redd for deg, men det var ingen som ville innrømme det. Vi alle har vært redd for deg. Redd for hva du kommer til å gjøre, for hva du kommer til å si. Andre tør ikke å stille opp mot deg, andre gjør. De som gjør det hatet du, og sånn var det. De du hatet, fikk du alle til å hate. De du hatet skulle ødelegges.

Rykteflommen startet, det var ingen ende. Jeg fikk vite ting om meg selv som jeg ikke engang viste selv. Jeg var tydeligvis både lesbe, adoptert og usikker på mitt eget kjønn. Du skulle ha det til at ingen likte meg, at ingen ville snakke med meg. Til og med mine egne foreldre skulle du ha det til ikke likte meg. Du ble sinnssyk og missbrukte «makten» du hadde over elevene på skolen. Selvom makten ikke var noen skikkelig makt, så elsket du å ha den. Du fikk mine egne venner til å kaste meg lapper der det sto at de ikke ville være min venn lenger. Du fikk vennene mine til å invitere meg på «filmkvelder» bare sånn at de kunne si til meg fremfor hele gjengen at jeg var en taper, at de ikke ville være venn med meg lenger og at jeg alltid har vært og alltid kommer til å være ett null. Du løy til vennene mine og sa at jeg baksnakket dem hver gang jeg fikk muligheten til det ? de trodde på deg, alle sammen, hver gang. Makten din ble endeløs. Du begynte å slenge fra deg dypere trusler. Trusler om at jeg aldri kommer til å bli trygg igjen, trusler om at jeg aldri kom til å bli meg selv igjen etter at du var ferdig med meg. Jeg tenkte meg ikke annet enn at dette var tomme trusler, tomme trusler som ikke mente noe, trusler som ikke hadde noen betydning. Men jeg tok feil. Jeg ble aldri trygg, ikke fysisk, men psykisk. Hver gang jeg gikk inn i ett rom fikk jeg tanker om at det var folk som stirret på meg, folk som snakket stygt om meg med en gang foten gikk innom dørkarmen. Jeg ble sprø, jeg fikk aldri fred fra mine egne tanker. Selvskadingen ble vondere, dypere og verre. Jeg ville bort i fra skolen, bort i fra mennesker, og bort i fra verden. Jeg dro ofte til Drammen, det var det eneste stedet jeg følte meg trygg på meg selv, og tankene mine. Jeg er meg selv når jeg er der. Og jeg skal ikke legge skjul på at den dagen jeg flytter dit, er det ikke noen mulighet for at jeg flytter tilbake hit med det første. Den dagen jeg blir gammel nok er jeg borte her ifra, så langt borte som mulig, for så lang tid som mulig. Alt med dette stedet minner meg om hva du har gjort, hva du har sagt og om deg. Jeg er aldri ute der jeg bor lenger, jeg går opp til bestemor og bestefar. That's it. Det å gå ute i min egen bygd gjør vondt, alle minnene, alle ordene, all latteren, og alle tårene som har skjedd på de veiene. Jeg skal heller ikke legge skjul på at ja, jeg har vært en av dem som har skrevet brevet, brevet der jeg forklarer alt, brevet der jeg sier farvel. Men jeg har også brent det, brent det fordi jeg ikke klarer å gjøre noe sånt mot min egen familie. Ikke etter alt de har gått igjennom. Familien min betyr alt for meg.

 Tiden gikk og det var tid for juleforestilling. Åttende og niende skulle stå på scenen sammen å synge julesanger. Bare når jeg sto der, hørte jeg folk snakke stygt om meg, på grunn av hva jeg hadde på meg, på grunn av hvordan håret mitt så ut og på grunn av at jeg som var så stygg kunne i det minste bruke sminke. Det ble for mye for meg, jeg sprang av scenen og inn på jentetoalettet. Det var ikke håp for meg mer. Jeg skar meg, flere ganger, store og dype. Det blødde gjennom buksen og jeg måtte tilslutt spørre kontordamen om jeg kunne få plaster. Hun lurte på hvorfor og om hun skulle hjelpe meg, men jeg tok saksen og plasteret og sprang derifra. Det gjorde vondt, det blødde mye, og det var stort. Det dekte store deler av låret mitt, det ble for stort. Dette kunne jeg ikke skjule når det ble sommer. Hvordan skulle jeg forklare dette til foreldrene mine?  Jeg fikk flere og flere kutt, de ble til stygge arr og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Juleballet kom, og jeg måtte sminke over alle arrene, tok på meg en pen kjole og dro. Dere skubbet borti meg så jeg sølte cola på kjolen, den ble full i flekker, store brune flekker. Så lo dere, og dro. Du ropte etter meg, du sa jeg alltid kom til å være ett mobbeoffer helt til den dagen jeg gjør det alle vil jeg skulle gjøre. Ende alt, ende meg. Men jeg skulle stå sterkt, jeg skulle ikke gi opp. Dette var en kamp jeg skulle vinne.

Jeg var sammen med bestevennen din i starten av åttende. Men det føltes rart. Jeg ble aldri sikker på om han faktisk likte meg, eller om du hadde tvunget ham til å bli sammen med meg, for så å slå opp med meg. For å såre meg, for å såre følelsene mine. Jeg ble irritert, jeg viste ikke sannheten. Jeg gjorde det slutt. Om noen skulle bli såret, så skulle det bli du. Det skulle bli du som ble såret på grunn av at planen din ikke fungerte, ikke jeg som skulle bli såret fordi jeg gikk på planen din. Men jeg angret, jeg ble usikker igjen. Jeg spurte om han ville ha meg tilbake, han sa ja og jeg ble glad igjen. Tankene om at jeg ble lurt i en felle dro aldri, så jeg gjorde det slutt igjen. Denne gangen for godt. Jeg ble paranoid, lot ikke meg selv like noen på skolen igjen, lot ikke meg selv like noen i det hele tatt. Jeg fikk tanker som sa at om jeg begynte å like noen, så kom du til å finne det ut, og ødelegge alt.

 Vennene mine falt som bladene på en prestekrage. En etter en. Det var ikke noe håp. Jeg ga opp. Gjemte meg i friminuttene, gjemte meg hjemme. Jeg gjemte meg hvor en jeg var, jeg ville ikke omgås mennesker. Jeg ville ikke vite hva de tenkte om meg. Jeg ville bort, jeg ville bort fort. Jeg ville ikke være inne, jeg ville ikke være ute. Jeg ville ikke være noen steder. Samme hvor jeg gikk eller samme hvor jeg var, så var du i hodet mitt. Du var i hodet mitt å slengte fra deg spydige kommentarer. Jeg ble konstant sint. Jeg gikk rundt og var sint for ingen grunn. Du tullet med hodet mitt, og du visste det godt. Hodet mitt var fullt, fullt av hat, fullt av ditt hat mot meg. Jeg var lei av deg.

Vi var bestevenner, men du gikk fra meg. Du gikk fra meg uten noen grunn. Du plaget meg, du mobbet meg, og du gjorde også dette uten grunn. Jeg hadde ikke gjort deg noe. Jeg prøvde å komme meg bort fra deg, men det funket ikke. Du var som en plastikkfolie eller ett løst hårstrå, du gikk ikke bort, uansett hvor mye man prøvde på det. Du ødela meg. Tankene om at noen som var din beste venn, har plaget deg i så mange år uten grunn, går ikke over gjennom natten. Du vet så godt at jeg ikke har så mange venner, du vet så godt at jeg sliter, og du vet så godt at jeg ikke kommer til å få kontakt med de som var mine tidligere venner. Du morer deg. Du synes det er gøy. Du koser deg. Alt gikk nesten som du ville, du er stolt.

Jeg har kanskje kommet ut av det sterkere enn hva jeg burde, men det var på nippet. Jeg hadde aldri klart å kommet ut så sterk om det ikke hadde vært for at jeg snudde helt på min egen personlighet. Jeg snudde mitt eget speilbilde og min egen selvtillit på hodet, bare for å få deg bort. Jeg tok helomvending på alt om var «meg». Farget håret, byttet stil og byttet musikksmak. Alt med det gamle meg skulle bort. Ikke noe av den gamle meg skulle være igjen.  Jeg bygde meg opp ett nytt liv, ett nytt liv på noen få måneder. Er ikke mange som klarer det på så kort tid, og jeg er stolt av meg selv. Jeg er stolt over hva jeg har kommet meg gjennom, og for at jeg i det hele tatt klarte å holde hodet kaldt og høyt og ikke tok igjen på deg. Det er noe jeg har tjent på. Det er noe jeg har tjent mye på.

Sangen jeg tenkte på etter å ha lest dette brevet var "Hurt" av Johnny Cash.... Den sier det meste.... 

Jeg har alltid hatt mye på hjertet, kanskje ikke alltid sagt akkurat det jeg har lyst å si, mest for å skåne andre... Gjennom bloggen har jeg hatt min lille faste spalte "Med hjertet i hånden" og "Helen sier ting hun ikke bør si".... her har jeg sagt mye, for mye i følge noen, og for lite i følge de som virkelig kjenner meg. Jeg har blitt oppfordret til å ta opp tema som er tabu, tema som ingen tør snakke om. Og jeg gjør det med den største glede og selvfølge. Om jeg er redd for hva dere vil si? Ikke litt en gang! Jeg rådfører meg med mine nærmeste om jeg er i tvil, og aldri har de stoppet meg i å tale direkte fra hjertet. Så til mine aller nærmeste familie og bestevenner; Tusen tusen takk <3 

Jeg kunne veltet fjell med mine ord her på bloggen om jeg ville. Jeg kan gjøre en forskjell. På samme måte som du kan gjøre en forskjell, enten ved å spre dine egen ord videre eller ved å dele mine ord de gangene du er enig med mine utblåsninger. Noen ganger blir jeg overrasket over fordommene som fortsatt finnes her ute i havgapet. Mennesker som kommer bort til meg og sier: "Hun.....er såå begeistret for bloggen din når det er kun vi to tilstede, men i det hun kommer på klubb, så snakker hun nedlatende om bloggen din... jeg synes det er så ekkelt....." Jepp, der har dere oss, ufordragelige og misunnelige. Janteloven har nok ikke sluppet helt taket i oss. Men la den herje, bare ikke la den herje så lenge at den ødelegger for dere selv... det ville være trist hva? Det er noe som heter "Karma".

For vi er redde.... Redde for å skille oss ut i mengden, redde for at "de rette menneskene" ikke skal godta oss. Men hvem er "de rette menneskene" egentlig? Er det hun som har flest venner, han som har den rette jobben, hun som er litt rar... er det henne du holder mest sammen med, for da føler du deg selv på topp? Det finnes ikke ett eneste menneske i verden som "er rett". Om du tenker i disse baner bør du komme deg ned fra din høye hvite hest, stikke fingeren i gjørma og se deg om! Slutt å døm mennesker ut i fra jobb, klær, hudfarge, fremtid eller bakgrunn! 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er så glad for at jeg skiller meg ut i mengden. Ja, ikke bare at jeg er to hoder høyere enn de fleste (!) men jeg tør være meg selv på godt og vondt. Et vakkert hjerte kom til meg på jobb en gang og sa: "Helen, du må ha hatt en fantastisk oppvekst du som er så full av kjærlighet"... jeg ble veldig rørt og takket. Jeg har ofte tenkt over ordene til denne damen, og jeg tenker at ja, jeg har virkelig hatt en fantastisk oppvekst. Men den har ikke vært rosenrød. Jeg har opplevd nok kjærlighet og nok svik til å bli akkurat den jeg er i dag. Jeg har opplevd nok støtte og avvisning til å tørre å stå fullt og helt i meg selv, jeg har lært meg at jeg er bra nok akkurat som jeg er. Om jeg er lang eller kort, tykk eller tynn, spiller ingen rolle. Jeg er som jeg er. 

Noe som får meg til å tenke på noe morsomt vi satt og snakket om i dag, en samtale om det å være seg selv resulterte i mye latter. Jeg har foreksempel alltid vært lang og tynn og jeg får nesten daglig kommentarer om at jeg er såå tynn! Til tider må jeg innrømme at jeg blir en smule lei av alle disse kommentarene - da jeg faktisk spiser som en MANN! Men jeg orker ikke forklare til Gud og enhver mann hva jeg spiser, hvorfor skulle jeg det? Så hva svarer jeg da... når noen gang på gang påpeker at "du er så tynn, spiser du ikke, er du syk, har du det ikke så bra Helen???" La oss avkrefte alt her og nå ok? Jeg spiser og drikker som en MANN, og til dere som også lurer på om jeg stikker fingrene i halsen!? NOPE, det gjør jeg absolutt ikke - det må være kun de gangene jeg har drukket for mye champagne og går tilkøys på stigende bobbler - da kan det skje at dama tror at hun holder på å dø fordi hun må spy! 

Men la meg fortelle hvilken konklusjon vi kom frem til i dag. Tenk over situasjonen om jeg svarte deg neste gang du kom til meg og sa" Helen! Nå har du altså blitt tynn. Du har verken lår eller rumpe lengre!" Hva om jeg da svarte: "Gudrun! Nå må du ikke legge på deg noe mer, du har blitt litt dryg over hekken...." Jepp, hva om? Jeg tror du hadde fått hakeslepp, jeg hadde nok fått meg en real latter - før jeg hadde angret som en hund på at jeg hadde såret deg. Men sånn er det, det er "lov" å bemerke at noen er skrekkelig tynne (til opplysning er BMI`en min i kategorien NORMALVEKT) men det er totalt forbudt å bemerke at noen er godt i stand. Vi er som vi er dere, vi kommer i forskjellige innpakninger :) 

Så var det mailen jeg fikk for noen dager siden, mailen fra en mamma og en jente som sammen er dynamitt! En utrolig sterk historie fra de sterke hjertet som har blitt mobbet i flere år. Jeg skal være ærlig å si at jeg var helt knust etter å ha lest historien til jenta. Takk og lov at du klarte å sette ord på følelsene, at du i dag er sterk nok til å stå stødig i deg selv og være akkurat den flotte jenta du er! Og til dere som mobber? Jeg får vondt for dere... på en merkelig måte får jeg så inderlig vondt for dere... fordi jeg vet at grunnen til at dere mobber er fordi dere føler dere så veldig små... den eneste måten dere mobbere kan hevde dere på er ved å få andre til å føle at de er ikke viktige, at de ikke duger. Om jeg kan skrike fra en fjelltopp hva jeg mener om mobbing, ja da gjør jeg det. Mobbing er det verste jeg vet! Det er totalt uakseptabelt!!! Hører jeg eller ser jeg noen som mobber så griper jeg inn og det håper jeg DU også gjør. Du kan gjøre en forskjell! Jeg håper av hele mitt hjerte at når jeg deler jentas historie, så deler du den videre, tar i ett tak for å stoppe helvetet! Ja det er et helvete, intet mindre. 

Sammen kan vi faktisk gjøre en forskjell - om vi tør. Jenta, mammaen og jeg tør. Er du med? 

You've got the words to change a nation
But you're biting your tongue
You've spent a life time stuck in silence
Afraid you'll say something wrong
If no one ever hears it how we gonna learn your song?
So come on, come on
Come on, come on
You've got a heart as loud as lions
So why let your voice be tamed?
Baby we're a little different
There's no need to be ashamed
You've got the light to fight the shadows
So stop hiding it away...

Tusen hjertelig takk for "sangen min" 

I do got the heart as loud as a lion and I will never let my voice be tamed <3 

Som blogger får jeg mange mail og hilsener, og jeg takker hver eneste en av dere. Jeg sier ofte at min lønn, det er ordene fra dere. De fleste mailene blir mellom meg og leserene, men her om dagen fikk jeg en mail som var så sterk at jeg satt meg rett ned og gråt. Den handler om mobbing og jeg har lyst å dele en sterk historie fra en av mine lesere med dere.... Jeg håper at alle som leser historien deler den videre og sprer den som ild i tørt gress! Mobbing er ganske enkelt totalt uakseptabelt og jeg har mye på hjertet i forbindelse med den historien. 

Akkurat nå ønsker jeg å lese den enda en gang før den deles.... hjertet mitt er hos den nydelige jenta som delte sin sterke historie med meg. Sammen kan vi gjøre en forskjell <3 

Hjerteklem! 

Sommerstemning til tusen i dag! Kjole og hæler er helt ok på en dag som denne! 

Fortsatt fin helg dere, jeg nyter den i hvert åndedrag :) 

Om det ble jubel i hjemmet da min kjære kom hjem fra Aberdeen med denne godteposen ? Oh I tell You YES!!!! 

Snille snille mannen min overrasket meg til tusen med en lekker sak fra selveste Jimmy Choo - it`s freakin` Jimmy Choo juhuuuuuuuu:) Fättär ni glädjen? 

Gratulerer masse til Danmark med Grand Prix seieren i natt, veldig fortjent! Så moro vi hadde det i stua, paljetter og grammmpriiii er aldri feil. Jeg synes det er en altfor lang og kjedelig prosess frem til selve kvelden, men når den endelig er her, ja da er jeg i musikkhimmelen noen timer! Vår vakre Margareth Berger leverte fantastisk og jeg mener hun fortjente å komme foran Azerbaijan... som var rett og slett ganske så kjedelig.  Men Italia? Oh heaven is a place in Malmø.... Mr. Marco Mengoni hadde ikke engang måtte synge for å få min stemme, han kunne bare stått der og tatt seg ut. Holy, jeg legger han i kategorien "en krysning av min elskede og Elvis!"

Well, med min elskede, Elvis og Mr. Mengoni i tankene, så gjør jeg meg klar til stor familiemiddag - gleder meg til dessert på verandaen, ja og middagen også selvsagt! 

Ønsker dere en fin søndag så lenge og tusen hjertelig takk til mail som har kommet denne uken, jeg er dypt rørt og veldig takknemmelig.... det er tid for "Helen med hjerte i hånden" igjen kjenner jeg - og kanskje et "Helen sier ting hun ikke bør si" også.... God søndag dere, ta vare på hverandre <3 

FWSS leverer print til tommel opp! Jeg synes denne blusen er et lite kunstverk i seg selv. Like fin til orange bukser, hvite eller denim. 

Tips til kombinasjon: De nye boyfriendjeansa fra Five Units er superfine til denne blusen og gjerne pumps og den blå clutchen fra Acne - finfint! 

Outfit of the week by Overvåg Ulsteinvik: 

Acne star shoes // Cambio jeans // FWSS blouse // Michael Kors jetset bag.

Find us here: 

Facebook

Tlf 70010663

Mail govervag@online.no 

Vårstemning hos oss i dag også, hyggelige kunder fra fjern og nær, tusen takk til alle som er innom oss og beriker dagen vår med solskinn og glede. Setter stor pris på dere alle! Tusen takk for veldig koselig besøk helt fra Trondheim også - vakre Gunn kjenner mine yndlingsbutikker i Trondheim og vi slo en slutt i det at vi har samme smak når det gjelder klær :) Veldig hyggelig å møte deg! 

Vi har på oss bukse fra Five Units og blomsterblusen fra FWSS - Great minds think alike :) 

Nydelige Sissel binger glede og vårstemning til oss, tusen takk solstråle :) 

Fine damer som perler på en snor hos oss i dag, Siv & Iren :) Siv har på seg Five Units buksa, Michael Kors topp og jakke og skjerf fra Hemisphere :) 

Og jeg er supersvak for detaljer som dette :) Fint! 

Med våren kommer nydelige blomster og buketter <3 

Tusen takk for en kjempefin lørdag sammen Peggy og Kristin, dere er gull <3 

Ønsker dere en fortsatt fin lørdag, vi tar helg og gleder oss til "Grammmmpri" ikveld, heia Norge og Margareth Berger!!!! 

17. mai for meg er korpsmusikk, norske flagg, frihet og glede, fine bunader og flotte dresser, glade mennesker, familie og venner, iskrem, leker, iskrem, bløtkake, kaffi, gnagsår, hes stemme etter utallige "Hipp hipp hurraaaaa" og sist men ikke minst GLADE BARN! Jeg elsker 17.mai!

Jeg skal jo innrømme at jeg er akkurat passe stressa før vi drar ut døren, for å ikke snakke om kvelden før når jeg har utsatt og utsatt stryking av bunadskjorter... men kaoset er ganske komplett i det vi ser at vi har litt dårlig tid og jeg har ennå ikke fått på meg mansjettknappene - hvert eneste år. Jeg skylder på at det er bunadskjorten... den må på i siste sekund før vi går ut døren, så den ikke blir krøllete. Men vi rekker toget, med akkurat passe god margin i år også, kjenner at jeg savner å spille på kornetten min (etter 17 år i skolekorpset, så ligger det i blodet!) men nøyer meg med å rope HIPP-HIPP-HURRAAAA omkapp med barna - OG mamma! Det er noe helt eget med denne dagen, alle er feststemte, også så fine da! Intet plagg i verden, ikke en gang den vakreste brudekjole kan måle seg med en flott bunad!

Håper dere alle har hatt en nydelig dag, vår ble veldig fin, for både store og små. Superstolt tante er jeg også, til både blodstantebarn og bonustantebarn. JK & H - jeg er så stolt av dere! Tantehjertet ble rørt til tårer - som vanlig ;) <3 

Bli med på en liten del av vår feiring :)

Kjekke karer i dress, check! 

Gamle kunster er nesten glemt, men bare nesten :) 

Forventingsfulle og glade solstrålene våre  <3 

Mine søte bonustantebarn :) 

Og den fineste bunaden, sunnmørsbunaden. Gi meg en bunad og en kornett, så er 17.mai komplett - ja også en is eller ti ;) 

Minner om at all kopiering av bilder er forbudt og vil bli anmeldt. No copying. 

(Alle rettigheter til bildene: C.S.H , T.S.N , S.V  & helensaevik fashion )

Ja, så var det meg og noe rosa! Så fornøyd med min nye gloss fra Dior OG mine nye converse. Siden jeg ikke har converse på beina (enda) så pimper jeg nøkkelringen min heller, rosa sådan. I pink I love it ;) Glossen finner du hos vakre Siri på Parfymelle (utallige vakre rosa nyanser å velge mellom) og den lille mini-conversen finner du på Kappahl. 

Dagens go`låt finner dere HER - hørte den for første gang på radioen her en kveld og den har gått non-stop siden, kun byttet ut med nasjonalsangen og marsjer i går ;) 

Ønsker dere alle en fin lørdag og god helg. Jeg gleder meg til å være sammen med glade kollegaer på jobb i dag, kjenner jeg oss rett så blir det mye latter og mange glade kunder i dag også - og nyheter er der også garantert kommet inn døren siden sist jeg var på jobb - jippilørdag :) 

Dagens antrekk og snapshots kommer - stay tuned and stay happy, of course!

 Jippiiii så KJEKT vi har hatt det i dag :) Startet dagen med bestevenner på Nina`s cafe - nydelig lunch og kaffi, beste selskapet og mye latter hos oss apekattene, ikke sant M? ;) Tid for alvor og tårer ble det også ved fars grav, før vi avsluttet dagen hos verdens beste mor, vi sang Jim Reeves tre eller fire-stemt, spiste altfor mye kake (!) og både lo og gråt. Familie og venner, for en rikdom! Nå er det hurramegrundt med bunadsskjorter og stryking (tar meg ett glass vin til strykingen, da T og jeg fant ut for flere år siden at å stryke bunadskjorte er 1000 ganger lettere med vin og god musikk. Til natten kommer min kjære hjem også og jeg hører rykter om at det venter en fin gave på meg, "hæææærlighet" som Gudrun hadde sagt, dette er 16.mai`sin det! 

Ønsker dere alle en kjempefin 17.mai i morgen, meg kan dere følge på Instagram om dere ønsker. Gratulerer med dagen, Norge - spis så mye is og pølser dere bare orker, men husk å få med dere talene også og hva dagen vår egentlig handler om :) 

Jippiklem! 

Ja også var det dagens OMG: 

Acne trøder // Five Units leatherpants // Cubus sweather // Michael Kors bag // Acne scarf. 

På armen fine fra So B exclusive // Kappahl // Juvelen og Dyrberg/Kern. 

NÅ: JIPPIKLEM! 

Jeg har startet dagen med disse fine videoene. Håper du tar deg tid til å tenke over din kjærlighetshistorie i dag, jeg skal spørre mor om hun kan være så snill å fortelle meg om den dagen hun og far møtte hverandre. 

En spesiell dag i dag, en dag for ettertanke og savn, takknemlighet og kjærlighet... Det er fars bursdag og det blir rart å tilbringe den ved graven hans, ikke i stuen hvor mor alltid har pyntet med fine 17.mai lys og servietter. Så rart det var å kjøre forbi hjemmet i dag og ikke se flagget hilse gratulerer med dagen... Heldigvis kommer min elskede hjem fra havet i kveld og jeg gleder meg til å holde rundt han igjen, si at jeg elsker han og takke for at han kom hjem til oss denne gangen også. Det er ingen selvfølge, hverken livet eller kjærligheten. Vi må aldri ta noe for gitt.

Jeg håper mine barnebarn kommer til meg og spør meg om våres kjærlighetshistorie en vakker dag, da skal jeg fortelle de om den gangen jeg og min bestevenninne var ute og drakk te.... og om mannen med de hvite hanskene, det nydelige smilet og de varme øynene. Den fineste kjærlighetshistorien jeg vet om - vår kjærlighetshistorie <3  

Gjør noe fint i dag, for  noen du er glad i, si til din elskede at du elsker og hvorfor du elsker. Kanskje vi glemmer de små, men viktige tingene i hverdagen. De små tingene som virkelig betyr noe :) Ønsker dere alle en fin dag, ta vare på hverandre OG kjærligheten. 

Ekte kjærlighet - det finnes ingenting større... Størst av alt er kjærligheten <3

Dagens godteri på armen er godt & blandet.

Certina klokke // 10,- armbånd fra Kappahl // Dyrberg/Kern armring // studs fra Cubus // armring fra Juvelen // Skinn og krystaller fra Otazu. Ringene er fra Anine Bing, Juvelen og Glitter.

Nå skal jeg innvie ny sofa på kjelllerstuen, hurra den passet helt perfekt:)  Gullige detaljer til gullig tapet, jippifølelse DeLux! 

En aldri så liten smakebit av Michael Kors pre-spring 2014! Det føles alltid litt rart å skulle skru hodet fremover til neste vår for å handle inn til butikken, men åh så moro! Hva vil vi kle oss i neste vår, hvilke farger.... Jeg kan trygt anbefale dere å beholde hvitt i garderoben, trenden hvitt og sort, marine, knallgrønn, klar rød, beige, dette er alle trender som følger oss videre + noen helt nye LEKRE farger, hurra :)

Herlighet som vi gleder oss til å få disse skattene på plass i butikken! Dette er bare en liten smakebit av hva vi venter inn - flere nydelige farger kommer og MANGE nye modeller. Det blir både sølv og gull, knallfarger og duse pasteller. Vi venter inn de lekreste hæler og snasne ballerinas, masse nytt her også, for å ikke snakke om trenden som kommer til å sette mote Norge på hodet; Sneakers, med de tøffeste detaljer! Jeg G.L.E.D.E.R meg som en unge - på rett :) 

Skinnjakken er en DRØM og jeg har allerede solgt èn ;) Ønsker du å sette deg på ønskeliste kan du gjøre det i butikken. Modellen er litt lengre enn modellene du får nå, den har lekre sølvdetaljer og er en anelse inspirert av Chanel. Absofreakinlutely love it! 

Tusen takk vakre Siri og Magnus for en superhyggelig dag hos dere, jeg er fortsatt på "nedtelling-modus" ;) 

Ønsker dere alle en fin dag, nyt våren og hverandre <3 

Hvilken nydelig fridag er ikke dette :) Til alle jeg har møtt på min vei i dag, tusen tusen takk for energipåfyll i massevis! Jeg startet dagen i barnehagen med verdens beste tanter, to kopper kaffi og koselig morgenstund, barn som lager fine smykker til mamma`ene sine, forhåpningene og gleden i øynene, kaffi i kroppen og kjekke damer rundt bordet. Herlighet jeg kommer til å savne denne gjengen i massevis! 

Dagens 182 cm med ekte glede ble Acne rider shoes // Five Units leatherpants // Cubus t-shirt // Michael Kors Hamilton tote og en tur innom Lindex, Kappahl og Cubus resulterte i noen 10,- kupp av noen tøffe armbånd. Ekte sunnmøring som jeg er så ELSKER jeg å komme over sånne kupp ;) 

En pust i bakken på koselige Nina`s cafè i hjertet av Fosnavåg. De har supergod kaffi også er det så koselig å sitte her å se på livet som suser forbi i gatene. Jeg har all verdens med tid der jeg sitter og veldig koselig å komme i prat med menneskene her. Vi burde bli flinkere til å smile til hverandre og ikke være så redde for å slå av en prat - hurra for alle de glade menneskene som jeg møtte i dag, glade utadvendte mennesker som smiler fra hjertet! Gode ord om bloggen varmer mer enn jeg kan forklare, tusen tusen takk <3 Min lønn er dager som dette, medmennesker som synes jeg kan være til glede og inspirasjon, DERE er min inspirasjon <3 

Atmosfæren her på Nina`s cafe er litt magisk faktisk :) 

True words! "....and You must never be afraid to dream a little bigger!" 

Fineste - størst av alt er kjærligheten! 

Favoritt-trødene just nu må også få sin spalteplass ;) Acne low rider - almost too cool for school! 

Impuls visitt innom yndlingsdamene mine på Saxett resulterer i en god klipp og påfyll av nye hårprodukter - jeg har allerede lagt min elsk (sjekk instagram og dagens frisyre;) på den nye "taming creme" fra KMS - la det være sagt, jeg ser alt annet enn tam ut på de bildene, men kremen er ganske enkelt suveren til mitt hår, glansfullt, roer ned friss og gir perfekt hold samtidig som håret fortsatt ser smooth ut. Gleder meg til å teste ut shampoo og balsam også - og ikke minst oljen - jeg hører rykter om at flere har byttet ut moroccanoilen til fordel for denne nyheten - så jepp, dette skal prøves :) 

Og på vei hjem MÅ vi stoppe å forevige at våren faktisk er her! Spring is so in the air - elsker våren, jorden våkner til live igjen og det gjør jammen jeg også :) Stopp opp litt og se deg rundt, nyt synet av grønne trær, hør fuglene hvor fint de synger, nyt mai-lukten og smil - det har jeg tenkt å fortsette å gjøre :) 

Dagens go`låt finner dere her - denne har gått på repeat i bilen i dag! Nå danser vi oss ut døren på kaffibesøk - dagen er ennå ung - og det skal sies at det er jeg også... hører perfekt gjør jeg også ... well, den må forklares... min bedre halvdel har nemlig klaget over lengre tid at jeg hører dårlig, jeg siterer : "Helen, du burde få deg høreapparat! Du kunne jo om ikke annet bruke det hjemme?!?" Til opplysning ble hørselen sjekket i går av sakkyndige og den er helt perfekto , hihihii , love You lots my handsome Mr. "Muml"  ;) ;)  

Tusen takk vakre Linda, for supert middagstips - Tre sider i avisen Møre om Helen Saevik Fashion, tusen takk - Dagens detaljer OG kaffi nr 5 - Spente rosaruss straks klare for 1.klasse - Hello morningface hashtag #nomakeup! - True word - Selvportrett og masse fotoshop - Høye på sukker etter enda en fin helg med konfirmasjon - supercomfy søndagskveld - Søndagskjolen - True word - Sen lørdagsnatt og du kommer på at du har uferdig arbeid liggende - Mine favoritter på halsen.

Well well, det var litt av min helg på instagram #helensaevik - når jeg ikke er på blogg er jeg instahooked :) 

Denne fine rosa lille saken ble med meg hjem fra Parfymelle Blåhuset her om dagen. Jeg er avhengig av noe på leppene, masse fukt og gjerne noe rosa - denne oppfyller begge kriterier :) Dior jubel! 

Farge 471 og navnet er "Flamingo" - elsker navnet! 

Number uno favorite er blomsterbukse OG skjorte fra FWSS. Gjerne begge deler på èn gang! 

Acne boyfriendjeans og rosa jetset bag er også klare favoritter fra april! For å ikke snakke om kuppet av en paljettgenser - tusen takk Marceldama :) Denne genseren skal kombineres til skinnbuksa fra Five Units OG boyfriendjeans - hele våren og sommeren. Jippi hvilken glede :)) 

Og to fine kjoler sniker seg også inn på favoritt listen for april. Hvitt er i vinden denne våren og sommeren, gjerne hvitt på hvitt. Supertrendy! 

Over: Kjole fra Acne, elsker disse kjolene som har åpen rygg. Under: Den fineste kjolen fra FWSS, kombineres med bomberjacket eller skinnjakke. Dress den ned med denimjakke. Denne kjolen blir en skatt for barnebarna å ta frem. Den har noe helt eget vintage over seg. 

Mai favoritter? Jeg kan med hånden på hjertet si allerede at det blir garantert skinnbuksa fra Five Units og "Mette-Marit" bomberjakken fra FWSS ;) 

Nå gjør vi oss klar til en koselig søndag i konfirmasjon, gleder meg til å samles igjen og kjenner jeg oss rett så er det et enormt kakebord denne gangen også! Vi sunnmøringer KAN kake ;) Og helst bruker vi koldtbordtallerkener som kakefat ;) 

Hopper i kjolen og hælene. Fin søndag dere :) Ciao! 

Gleder meg over å kunne vise dere flere nyheter fra FWSS! Norsk design til finerspissene.

Denne toppen er like fin til denim som til skinnskjørt - for å ikke snakke om skinnbuksa fra Five Units! Denne våren er det blomsterprint som gjelder og jeg har lagt min elsk på det som dere nok har sett fra tidligere innlegg - og gjerne "blomster på blomster" ;) Alt er lov! 

Vi har valgt å vise en kombinasjon med skinnskjørt fra Marc Cain, i supermyk kvalitet og glidelås bak, Acne star på beina, kan like gjerne brukes til kjoler som til bukse, skjerf i matchende farger fra Holzweilier og selvfølgelig et lite stykke Michael Kors eyecandy på armen. Hurra for farger OG blomsterprint denne våren :) 

Outfit of the week by Overvåg Ulsteinvik: 

Acne star shoes // Wolford leggings // Marc Cain leatherskirt // Fall Winter Spring Summer top // Holzweiler scarf // Michael Kors jet set bag, size Medium. 

Find us here: 

Facebook

Tlf 70010663

Mail govervag@online.no

Just nu kom lange-meg på at jeg har lite tid i morgen og jeg har jobb liggende som jeg ikke har fått unna - *den følelsen*... Men med go`musikken på, litt godt i glasset og total ro i topplokket, så går det meste - iallefall for nattugler som meg ;) Godt det er søndag i morgen! Jeg har foresten hatt en meget effektiv dag etter at jeg kom hjem fra feriehuset, jeg har ryddet og sortert hele "bomberommet" - aka kle/sminkerommet mitt ;) Nå er det klart for garasjesalg så det holder, klær, sko, vesker, you name it skal selges, byttes, gis bort. Når jeg først var i gang tok jeg et realt "dive" ned i makeup`en min og tok en skikkelig helgavask av makeup-børster. Jeg har hatt en plan om å gjøre dette lenge, men å holde på med shampoo og tusen remedier har blitt utsatt og utsatt. Men Siri tipset meg her om dagen - takk og lov! Denne geniale lille rakkeren fra Dior er ganske enkelt perfekt for rengjøring av makeup-børstene. Meget effektivt! Elsker alt som er effektivt - tommel opp! 

Det du trenger er et håndkle, noen kleenex, makeup-børstene dine og selvfølgelig "Dior Backstage brushes". To pump i kleenexen og rull børstene dine noen omganger i papiret. Voila! Helt rene OG sterile makeup-koster igjen! Fantastisk!!!! Gjort på en-to-tre og klare til bruk da de tørker mye raskere enn sist gang jeg holdt på meg dette! Takk og lov for Dior og Siri sier bare jeg :) 

Du vil bli overrasket over hvor mye farge som faktisk ligger inne i kostene dine.... Og for å ikke snakke om bakterier! Men nå er de gullige og sterile. Hello fresh brushes AND skin!

Når vi først var i gang på klerommet i dag, ble det lækkings av negler og bare jentekos :) Jentene ELSKER å være her inne, snoke i mamma`s skatter, vesker, makeup, sko... kan tro de gleder seg til de blir bare liiiitt større så de kan låne! Lillemor fikk Minnie Mus og Hello Kitty negler, Mariamor fikk blomsternegler. Mamsen derimot fikk en neglesykdom ser det ut som... Jeg skulle prøve noe nytt (ikke dip and soon die) og det le fjernet innen fem minutt... Nå derimot er neglene mine fine "Dior tu-tu" med en liten sølvsak,  9+1 er i vinden igjen ;) 

Som jeg sa... neglesykdom. Sånn ble det... i fem små minutt ;) 

Her har du Dior rakkeren - takk og lov for denne! EFFEKTIV TIL TUSEN! Og prisen er bare 180,- ganske enkelt FANTASTISK :) Dior-jubel!