Vet du hvem jeg møtte her? Ori (Noven's Ebetsu Ori heter hun egentlig), som jeg har møtt flere ganger ved slike anledninger, og som jeg har fått leke med innimellom. Vi var visst her for å flotte oss begge to. Denne gangen var det jeg som trakk det korteste strået- selv om det ikke var veldig mye kortere. Hun ble plassert foran meg i juniorklassen.

Dommeren var ei hyggelig dame ved navn Dagmar Klein. Og dette mente hun om meg:

Excellent type, excellent head expression, correct body proportions. Excellent neck, top line and angulation, substans in development, nice temper, well presented.

1 JK, 2 JKK, CK

Ingen junior ble plassert i tispeklassen. Det ble skrevet omtrent akkurat det samme om Ori, så det var nok ikke mye som skilte oss. Vi er veldig fine begge to, selv om vi ser ganske forskjellige ut. Mamma ble selvfølgelig kjempestolt siden jeg var så flink, og nå har jeg vunnet to CK før fylte 10 mnd. Ganske så bra. :)

Men så fikk vi komme ut igjen, etter mye venting. Gikk en liten tur og kjente at vi ble varme i kroppen. Aiko ble kjempegira da hun så at noen fikk løpe etter og jakte på et eller annet på et jorde. Hun fikk prøve før meg. Hun tok den til slutt og banka den skikkelig, så løp hun ut på jordet igjen i håp om å finne flere slike. Hun fant ingen flere, men jeg fikk lov til å jakte på den samme en gang til. Du skulle sett meg!

Jeg og Aiko ble puttet i et bur baki, mens Lex fikk sitte foran. Og vi kjørte lenge. Det var dødskjedelig. Og enda værre at Aiko dreiv og klaget innimellom- "Åååå, bur er så fææælt", "Uuuu, hvor lenge skal vi egentlig sitte her", "Er vi snart fremme...?" Sånt mas- jeg ville jo bare sove.... Men vi kom da frem til slutt, og gjett hvor! På hytta til Lex og mamma'n hennes tenk!! Masse skog, og nesten ingen andre i nærheten. Vi får lov å løpe inn og ut døra akkurat som vi vil, så når vi er lei av å være ute og leke kan vi gå inn og leke litt, det er superkult!

Samme dag som vi kom opp dit, så tok vi en tur i skogen. Vi fikk selvfølgelig lov å løpe rundt uten bånd mesteparten av turen. Mamma fant plutselig på at vi skulle prøve å klatre opp en kjempebratt bakke, du skulle sett så teite de så ut mamma og mamma'n til Lex. Vi tre andre spratt jo opp bakken som bare det! Det synes kanskje ikke så godt, men her sitter vi alle tre oppi bakken og venter på treigingene.

Men jeg må innrømme at vi ble ganske slitne etter turen da...

Jeg og Aiko delte seng, mens mamma sov i den andre sengen på rommet "vårt". Når mamma gikk tidlig på do, så fant vi ut at vi like gjerne kunne ta litt morgenstell. Først stelte vi oss litt selv, men Aiko syns ikke at det var bra nok det jeg gjorde- så hun hjalp meg litt.

Så stod vi opp, og mamma'n til Aiko påstod at hun ikke spiste frokost- så da fikk hun litt av min istedenfor. Selv om jeg fikk det beste som finnes- Vom og Hundemat!

Mamma'n til Lex hadde med seg pølse  på tur, så da måtte det tigges litt. :)

Og så kunne vi gå videre.

Etter å ha gått en liten stund så fant vi en hard bekk, det var litt av den som rant, men det meste var hardt. Vi smakte litt på den, gikk opp og ned på den og skled litt runt. Det var morro.


Vi gikk langt, og lenger enn langt. De første menneskene vi møtte var ganske interessante å hilse på, men etterhvert hadde vi mer enn nok med å gå, så menneskene vi møtte orket vi såvidt å se på. Når vi var nesten på toppen, så møtte vi en stor gjeng med mennesker, masse barn også. Alle ville så gjerne klappe og kose på oss, så etter dette møtet måtte jeg bare sette meg ned og slappe av litt.

Mamma'n til Lex og mamma snakket om at Aiko kanskje hadde litt toller i seg eller noe, for hun drev og fant masse på turen. Først fant hun en hanske, som hun bar med seg et stykke. Deretter fant hun en skosåle, den du ser på bildet her. Og deretter deler av enda en skosåle. Hun er veldig flink til å finne ting!

Aiko på vei ned igjen. Sitter stolt og ser ut over området som vi nå har "overvunnet".

Og jeg kan også se litt stolt ut tenk. Her sitter jeg og tenker tilbake til når vi var på toppen. Det luktet himmelske vafler der oppe, men vi fikk ingenting. Så vi søkte litt rundt og fant oss både vaffelrester, små sjokoladebiter og annet godt på egenhånd mens mammaene satt og spiste niste som de ikke ville dele. Vi kan belønne oss selv vi tenk. Vet du forresten hvordan Gaustadtoppen ser ut på toppen? De har bygget en stor betongflate, som går rett ned på ene siden. Det er derfor det ikke finnes noen bilder fra toppen. Mamma ble livredd for at enten hun eller vi skulle falle ned, så vi gikk ned igjen med en gang!

Se på henne da. Hun bare skriker "oppmerksomhet"!!

Onsdag var en rolig dag i skogen, med bål grillpølser, sjokoladekake og blodspor. Det meste av dagen satt vi faktisk fastbundet og kjedet oss. Bjeffet masse og fikk svar- de sa akkurat det samme som oss rett etterpå, så da måtte vi svare dem igjen osv. Til og med Lexie bjeffet!

Og så gikk Lexie et spor, men det har mamma bare fortalt meg om.

Hun var visst kjempestolt, og fant skanken.

Og så skulle vi hjem igjen, jeg la meg til å slappe av med en gang. Aiko derimot ville ha det til at hun hadde det værst i verden. Noen ganger er hun så teit!

Mamma, pappa og jeg reiste oppover til Lillehammer fredag 8. oktober for å besøke "mormor, morfar og onkel". Da vi endelig kom frem etter en kjempelang tur og jeg skjønte hvor jeg var ble jeg kjempeglad. Når de åpnet døren inn for meg så klarte jeg ikke vente til de hadde kommet seg inn døren selv engang før jeg løp opp og hilste på alle sammen! Åh gjett om de var glade for å se meg!! :)

Lørdag morgen reiste mamma, mormor og jeg til Vikingskipet (en stor båt som er oppned på land). Der var det masse folk, og masse hunder! Nå skjønte jeg hvorfor vi var der og hva vi skulle- for dette har vi gjort før tenk! Og det beste i verden, det er at Aiko var der med mamsen sin for å heie på meg! OG jeg møtte Bella og mamma'n hennes også!

Det hele begynte med at jeg og de andre "småjentene" skulle vise oss frem så godt vi kunne. Vi er ganske fine alle sammen, egentlig. Litt synd at Aiko ikke er med og står ved siden av meg, for jeg er litt nervøs - men kanskje greit også, tenk så vanskelig det hadde vært å konsentrere seg da!!

Mamma forventet full konsentrasjon fra meg hele veien, så dette er det bra at vi har øvd på! Du skulle sett- innimellom så sneik hun til meg biter av tørket andebryst! Det er godt det!! :)

Andebrystet var egentlig bare en liten pluss. Det beste var å gjøre mamma stolt! Sjekk det teite smilet!! Mission accomplished.

Og som vanlig så måtte jeg stå på et bord, men det er helt greit, for da kommer det alltid en hyggelig person og hilser på meg. Og jeg får lov å vise frem tennene mine. Se så fiiin jeg er!! Så kom dommen:

Dommer: Paolo Dondina

Very typical 9 months old bitch. With beatiful head. Oriental dark eyes and very typical ears. Correct front standing. Correct neck, head and tail. With age she will improve her front action. Pretty and feminine. Excellent.

1. Kval, 1. Konk, CK!!

Og da skjedde noe som ikke har skjedd før (kanskje fordi jeg begynner å bli voksen). Jeg måtte i ringen enda en gang, men ikke med de andre småjentene denne gangen, nei nå skulle jeg vise meg frem sammen med de andre voksne! Det var til og med ei skikkelig gammel ei der!! Jeg fortsatte å være kjempeflink, og mamma sa at uansett så var jeg den fineste. Hun smilte masse og så ut som hun svevde på en sky!!

Ja, som du ser så er mamma veldig stolt. Det er jeg også egentlig... Jeg ble plassert 4BTK!!

Etter en sånn hard dag er det godt å slappe av og bare kose i fanget til mormor etterpå... Forresten så er det mamma'n til Aiko som har vært så snill å ta alle bildene av meg.

Istedenfor å dra rett hjem til mormor, så dro vi og så på at pappa, onkel og morfar kjørte litt motorsykkel, og så fikk jeg løpe litt i skogen. Jeg leet ikke en muskel engang når en superbråkete motorsykkel kjørte forbi 3-4 meter bortenfor meg, for jeg er ikke redd for noenting!! *stolt*

På Søndag gikk mamma, mormor og jeg en tur i skogen, og det kom en kjempestor hest løpende forbi. Når den hadde løpt forbi så prøvde jeg å løpe etter, men den hadde mye lengre bein enn meg, så den løp litt for fort. På kvelden dro vi hjem igjen til Tranby.

Mamma bestemte seg heldigvis for å ikke kjøpe det, siden jeg sa nei. :)

Etterpå gikk vi en to-timers tur i skogen, og så var vi innom og ble tørre og varme og lekte litt hos bestemoren til Lex. Og vi fant igjen det lille pinnsvinet- som er superkult å leke med!

Ting vi liker å gjøre sammen er: Å løpe etter hverandre, å bryte, noen ganger trener vi faktisk litt også, sist trente vi på "bli" og var faktisk ganske flinke. Så kom det en mann og ville ta bilde av oss mens vi lekte, men da var vi lei og slitne og ville ikke leke. Mannen hadde en fløyte og sa at sånn burde mammaene våre bruke og lære oss å komme når vi hørte sånn lyd. Og når vi gikk så satt han lenge og fløytet etter oss- men vi liker oss bedre hos folk vi kjenner, og bryr oss ikke om en dum fløyte. :) Men tilbake til hva vi liker å gjøre sammen- det morsomste som finnes er når Lex har noe, for da kan jeg erte henne og late som jeg skal ta det, Lex liker egentlig ikke at noen tar tingene hennes, men når det er meg så er det litt greit.

Lørdag kveld ble litt roligere, da tante skjønte at jeg ikke hadde så veldig mye piff på grunn av løpetida. Og Søndag morgen kom mamma og hentet oss, og vi dro hele familien (meg, Aiko, Sandra, mamma og pappa) på tur til Hokksund for å vise meg frem. Jeg hadde ikke veldig mye piff til å vise meg frem i dag heller, og tror kanskje det er noe av grunnen til at jeg ikke fikk gruppeplassering. Ble BIR i dag også, og slik ser kritikken ut:

Dommer: Bente Bjerkaas
8 mnd gammel valp av utmerket type. Godt hode og uttrykk og pigment. God hals. Litt steil skulder. God kropp, kryss og vinkler. Super pels og farge. Gode bevegelser fra siden, men ønsker at hun viser seg med litt mer fres. Velpresentert, og herlig temperament.

Jeg lover å komme sterkere tilbake når løpetida er over, og da stiller jeg i ny klasse også- for neste gang er jeg Junior! Og da er det på ordentlig! :)