Kaffebesøket mitt i dag besto av Sissel, min private sømekspert! Hun har både blogg og eplabutikk, ta en titt og se hvor flink hun er. Eplabutikken er nyopprettet, så der triller det nok inn det ene produktet etter det andre i den nærmeste fremtid, så det gjelder å følge med. Så det ble endel sysnakk i dag, for å si det mildt :) Jeg har jo rett og slett streika når det gjelder sying det siste halve året. Det er ikke noe morro å sy når symaskina man har er noe makkverk. Bursdagen min nærmer seg med stormskritt, og jeg har bestemt meg for å ønske meg symaskinpenger av familien i år. I tillegg har mamma sagt at hun vil være symaskinmedeier (vi eier makkverket sammen også), så da blir det symaskin om ikke veldig lenge!!! *Lykke*
Nå gjelder det bare å finne ut hvilken maskin jeg skal ha, og det er jo ikke akkurat en enkel oppgave. Særlig for meg som synes alle maskiner ser bedre ut enn den jeg har. Så om noen har tips til hva jeg bør satse på, rop ut!

http://englequilt.blogspot.com

I morgen har jeg bestilt meg time til noe spennende, lurer veldig på hvordan det går når jeg skal til pers klokken 11 i morgen formiddag. Blir det suksess er det noen som har fått en ny stamkunde ;)
Resten av morgendagen er jeg barnløs, for Alma blir hentet i barnehagen av nettopp, Sissel :) Hun jobba i barnehagen før, og Alma savner henne. Så i morgen skal hun få bli med hjem, og det er stas skal jeg si dere. Regner med jeg får hjem ei superfornøyd tøtte i morgen ettermiddag :)
På fredag skal jeg og Alma, holde dere fast, ta maxitaxi til Trondheim! Jeg skal på møtehelg med likemannsutvalget, og Alma skal være med ei natt. Barn under 12 ligger gratis på hotellet, kjempesnedig! Alma skal på sin første photo shoot (skrives det sånn egentlig??) på lørdag. True story faktisk. Derfor hun i grunnen er med. Men ikke så fænsy som det høres ut altså. Det er ikke en event som kan forvandle meg til Gærne-Guro (som Gærne-Gunilla i hollywoodfruene vet dere) liksom. Alma tror forresten at hun skal til Legoland. Spør meg ikke hvorfor.

Nå må jeg legge meg. Søren klype, det er jo så kjedelig...
God natt!

Fiiiine tulipaner som snille Sissel hadde med til meg. Jeg elsker tulipaner!
(legg merke til danderingen av sjokolader i nesten samme farge som blomstene! Veldig fornøyd med den altså)

- vært på den fjerde barnehagebursdagen hittil i år. Trivelig som alltid, men veeeeldig kaldt å rulle dit i - 14 grader og vind. Etter fire bursdager på kort tid har mora også oppdaget at finklærbeholdningen til tøtta er ganske så mangelfull, for ikke å snakke om finskobeholdningen. Den består faktisk bare av ett par sko i str 26, og når tøtta bruker 30 i vintersko sier det seg selv at det er noe som ikke helt stemmer i den saken. Nå håpes det bare på mildere vær så man kommer seg til kjøpesenteret!

- "kosa" oss med grøt til middag hver dag. Dvs på fredag og lørdag. Fredag var det risengrynsgrøt og i går var det rømmegrøt. Jeg trenger vel ikke å legge til at det er Krølle som har bestemt menyen?

- her må jeg gjøre om "vi" til "Alma", for Alma har vært på skøyteisen for første gang, mens jeg satt hjemme i varmen :) Det var en stor suksess, jeg må innrømme at jeg hadde mine tvil om det ville gå, for det er ett stk sta unge jeg har. Og går ikke ting som hun vil så kan det bli bråk. Men hun hadde vært så flink! Mye var nok pga at det var "storunger" der, som hadde holdt henne i hånda når hun gikk. "Storunger" er stas skal jeg si dere!

- kosa oss max om kveldene. Alma har konkludert at når vi skal kose oss skikkelig, da må det være nachos til kveldsmat. Så vi har proppa oss med nachos på kveldstid vi. Også har vi sett både the voice og MGP. Alma så ikke alt da, men var storfornøyd med å få sitte oppe å se litt. Så glad var hun, at hun overøste mora med komplimenter på fredagskvelden. "æ e så stolt av dæ mamma! Hjertet mitt banke, det klør!!!". Gjett om moras hjerte klødde da.... ♥

- hatt en laaaaaaat søndagsmorgen. Alma sto til slutt opp å kledde på seg selv, så gikk hun på stua, tok frem mikrofonstativet sitt og begynte å dikte sanger om at mora burde stå opp. Da fant mora ut at det kanskje var på tide å krype ut av dyna hun også ;)

- vært i Trønderbadet! Søskenbarn (mitt ja) Torill sendte sms om at de plutselig hadde bestemt seg å dra til Trønderbadet, for de hadde noen billetter liggende som gikk ut snart. Så de kjørte fra Trondheim nuh, ville vi bli med? Jeg må faktisk si meg storfornøyd med meg selv på dette punktet, for vi heiv oss rundt vi, og ble med. Selv om jeg ikke hadde assistanse og måtte dra alene med Krølle. Hun var kjempeflink i både garderoben og i bassenget, så der fortjener hun virkelig mange stjerner i boka si! Etterpå dro vi sammen Trondheimsgjengen og spiste middag på Burger King ;)

En meget fornøyd unge på isen :)

Kan også legge til at da jeg satt og plaska midt i trønderbadet så klødde jeg meg i hodet, og der var det jo noe! Og det var mange av dem. Skjønte ingenting, men så, kom jeg på at joda, Alma hadde jo vitterligen "ordnet" meg på håret om morgenen. Så der satt jeg, med 5 Dora- og tingelingspenner midt oppå planeten... Fantastisk. Hadde jo ingen plass å gjøre av dem der jeg satt heller, kunne liksom ikke klipse dem fast i bikinien. Så de måtte pent få være der til vi dro hjem. (det må nesten legges til at når jeg nå sitter og skriver dette så kom jeg på at de er i håret enda... Men nå er de tatt ut altså!!!)

Der ble jeg ferdig, og innlegget ble postet bare 5 minutter over kl 23 Vero! ;)

God natt!

For å ta et kjapt hopp fra sørgelige til gledelige ting, så har vi vært utendørs for første gang siden forrige lørdag i dag! Juhuu liksom. Teller ikke med turen til legevakta med Alma på tirsdagskvelden da. Alma var bedt på bursdag i formiddag, og i motsetning til forrige bursdag, krevde hun at jeg skulle være med denne gangen. Det er bare helt utrolig hva ei uke sammen kan gjøre med selvstendigheten til et barn, tett i tett, mor og datter, som to klistremerker døgnet rundt. HELE tiden. i 8 dager! Man skulle kanskje tro at en slik klistremerketilværelse førte til at datteren etter hvert gikk lei, og ville tilbake til barnehagelivet, det sosiale, leke, barna, selvstendigheten, rett og slett at hun til slutt ble lei av å henge sammen mora 24/7. Så feil går det an å ta... Datteren ble bare mer og mer fornøyd med tilværelsen hun. Og tilbake til barnehagen skulle hun hvertfall ikke, det er jo myyyyyyyyye bedre å være hjemme sammen med mora. ?????

For å si det sånn, mora er ikke av den samme oppfatningen. Å for å si en annen ting, å være sammen 24/7, innesperret i en leilighet på vinteren uten mulighet til å være utendørs, til å ta imot besøk, til å besøke andre, til å gjøre de vanlige dagligdagse tingene man vanligvis gjør, pga sykdom, er IKKE det samme som å være sammen ei uke i strekk i feks en ferie. Så det er ikke det at jeg ikke liker å være sammen med mitt eget barn.

Uansett, i dag var hun i bursdag, og jeg var med. Tydeligvis har det vært stille på avdelinga på barnehagen hele uka, for nesten alle bursdagsgjestene hadde også vært syke. Og heldigvis (må jeg nesten si) så var det flere enn jeg som sleit med "klistremerkebarn". Enda et heldigvis, Alma tødde opp etter hvert, og jeg fikk faktisk sitte i sofaen og drikke kaffe uten en unge under arma! Det er forresten veldig koselig å treffe andre foreldre i barnehagen på denne måten. Så jeg tror nesten jeg må være med i flere bursdager jeg :)

Etter bursdagen (som forøvrig Alma ikke ville dra fra. Hun kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne være med på familieselskapet de skulle ha etter barnebursdagen:) dro vi hjem og hadde på uteklær, og så spaserte vi til Dodo der det var middagsservering. Alma var treg å gå igang, men da vi begynte med "førstemann til lyktestolpen", og fortsatte med det på hver eneste lyktestolpe vi kom til, så fikk hun opp farta. Det endte med et hosteanfall uten like til slutt, og da var det godt å ha et fotbrett å stå på. Kan ikke risikere at stygghosten kommer tilbake, nå ser vi jo endelig enden på hostevisa!

I morgen skal Alma i barnehagen, og jeg skal starte dagen til tannlegen klokken 8. Gleder meg ikke veldig til det. Ikke på grunn av at jeg har tannlegeskrekk eller noe sånt, men rett og slett for at jeg må ut i kulda (-12 her nå) og rulle til tannlegen klokka halv åtte om morgenen. Det blir kaaaaaaaaaldt. Klokka halv elleve kommer det en maxitaxi og henter meg, skal på 2 utprøvingsdag med nybilen! Krysser fingrene for at det blir siste gang, og at den er klar til utlevering snart. Jeg er sørpe forkjøla, så regner med at jeg deiser ned i sofaen i morgen ettermiddag, og blir der resten av kvelden. For å prøve å unngå det, er det kanskje best å legge seg i rett tid i dag. Så nå tar jeg kvelden, god natt!

Bildene er fra fredag, da kokkelerte Alma alene på kjøkkenet. Hun fikk fri tilgang til alt, og laga drue/banan/biola/sukker/kanel-tallerken. Tror hun sto i over en time og blanda, helte hit og dit, blanda i litt mer osv. Da hun smakte på sin egenkomponerte mat sier vel et ansiktsutrykk mer en nok om hvordan det smakte ;) For å si det sånn, det reiv godt i halsen!

Det er uvisst om jeg er syk eller ikke. Jeg har blitt hosta og snørra på så mye at jeg går rundt med megahypokondertendenser. I tillegg må jeg bare innrømme at når vi er innendørs hele dagen, slasker jeg, og når jeg ikke steller meg og er "ordentlig" så føler jeg meg nesten syk selv om jeg ikke er det. Så jeg vet ikke om jeg er syk eller ikke jeg. Når jeg kjenner etter så klør det i halsen, jeg kjennes tett i hodet osv. Men jeg vet at i denne situasjonen kan jeg ikke stole på meg selv.

"Se mamma! æ treng itj å åpne munnen for å drikk!"

Å være inne i så mange dager i strekk, det er jammen meg utfordrende. Etter den første dagen hadde vi liksom gjort alt. Krølle er i fin form på formiddagene, så da krever hun aktivisering. Vi har mekka julekalenderpakker fra julekalenderen 2011 (som fikk en brå stopp da mora reiste på kurs og ingen andre tok ansvar!), vi har tegna, vi har lekt med parykker, vi har spilt ludo, stigespill, mikado, vi har rydda så og si alle rom (alma har vært søppelbøtteansvarlig), vi har lekt med barbie, vi har sett filmer, vi har gått på rollerblades (alma ja), vi har bada, vi har lest, vi har vaska klær, og nå begynner jeg å gå tom for ideer!

Modellen

Noe positivt har det kommet ut av hjemmetilværelsen vår, og det er at jeg har gått gjennom nesten alle rom og renska ut ting vi skal gi bort/kaste osv. Har bare kontoret og gangen igjen nå faktisk. Eller, jeg kan ikke påstå at jeg har kvittet meg med absolutt alt jeg ikke bruker i skapene på stua, men her må man rett og slett ta baby steps. I morgen har jeg store planer om å endelig få sydd forhenget til senga på almas rom, og et foran barbieskapet hennes. Vi har hentet ned alle barbietingene vi har samlet opp gjennom årene. Vi snakker barbiedukker fra min mamma og nedover til Hannis sine. Nå vet ikke jeg når mamma fikk barbiedukkene sine, og man skal i tillegg sikkert ikke røpe alder til kvinner i den generasjonen. Men barbiedukkene er sikkert nesten 50 år gamle. Bortsett fra at min mor var en ivrig barbiehårklipper, er dukkene like fine de. Artig å ha :)

Morfaren kom med middag i dag. Etter middagen sovna han og da skred Alma til verks :)

Nå skal jeg få flytta sjuklingen min fra sofaen og over i senga, så er det nattan her. Sikkert overhysterisk mor, men jeg har aldri gitt henne sånn morfingreier før, så da liker jeg å ha henne i nærheten så jeg kan følge med på henne når hun sover. Ikke at jeg ga henne full dose da. Pinglemor som jeg er...
Det er forresten ikke verdens beste plan det å la henne få sovne på sofaen.
 muskelsyk + bær en unge på 20 kg = ikke sant!...  Forhåpentligvis er hun lett å lede i søvne ;)
Bildene er fra de siste dagers innetilværelse.
God natt!

Mormora ble leid inn til spillrunder i kveld. Mora var spillelei...

Nå vet jeg egentlig ikke om det er lov til å bruke bilder fra nettaviser, hvis det ikke er det så rop ut så skal jeg ta det bort! Her ligger artikkelen fra Trønder-Avisa.

Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa.

Hvis dere synes jeg ser en smule forblåst ut, så er det fordi jeg var det! For svingende altså, å komme seg ned til stasjonen var et kapittel for seg selv. Det var jo ikke brøyta noen steder, så jeg måtte kjøre midt i bilveien fra meg og helt til stasjonen. Banna så det svidde etter inni meg, jeg hater å være så "synlig". Hei, her er jeg, jeg tror jeg kjører en bil liksom.... :/ Uansett, da vi sto og venta på at toget skulle komme, måtte ha bilde med både meg, rullestol og tog vet dere, så satte den verste snøstormen ever inn. Det har letta litt da dette bildet ble tatt, men det var surt som bare f.

Senere på dagen oppdagete jeg at lokalavisa også har plukket opp saken, de skrev om det her. På bildet i den artikkelen ser jeg potte sur ut. Men det var fordi jeg fikk beskjed om å se sint ut altså! Bildet er fra da de skrev om den utligjengelige byen min. Som fortsatt er like utilgjengelig by the way. Jeg skrev en konkret e-post til en gårdeier i sentrum i okt/nov 2010, og etter purring sier de at de fortsatt jobber med å få til ei rampe inn til de to butikkene som er i gården. Jadda, snakker vi om å dra ut tiden så man ikke skal gidde å følge opp saken lengre eller? Av alle eiere, så er det Levanger Menighetshus som eier bygården, og det skal jeg si dere, dere som sitter inne i Menighetshuset og later som dere ikke ser eller hører meg. Hvis dere tror at jeg har glemt dere, hvis dere tror at jeg ikke bryr meg lenger fordi det tar så lang tid, hvis dere tror at taktikken deres fører til at jeg finner enklere saker å konsentrere meg om, så tar dere feil! Nå føler jeg at det hadde gjort seg med en sånn mørk og skummel latter, men det blir jo bare teit egentlig.

Dagens største gledelige nyhet er egentlig at jeg har kjøpt meg en a-plan, almanakk, filofax eller hva en nå kaller det. 2 uker inn i det nye året innså jeg at det var meningsløst å skulle huske alle avtaler, skrive ned møtedatoer på en lapp hist og her. Så for å prøve å bli litt mer organisert er almanakk herved innkjøpt. En svart sak til den nette sum av 49,95 på Europris. Ser ut som skinn men er det garantert ikke. Jeg er meget fornøyd :) Morgendagen er visst allerede fyllt opp med 5 ulike avtaler. Oh joy. Best å finne senga asap!
Vi sneiks!

...in a Barbie world...

...life is plastic...

...it's fantastic!

God helg fra rosahodet og høna (hanen?)!

"Noen" burde kanskje sjekke hva man har i skuffer og skap litt oftere. Denne skuffa kan ikke ha vært åpna på.... år...

 
Se for dere dette barnet i strutteskjørtet, og rød/oransje ullundertøy under.

Det var kommet endel nye danseleikdeltakere, og det liker vi. Jeg synes det er veldig kult at det både er jenter og gutter der, og barn fra flere verdensdeler. Når i tillegg rullestolmannaen moi sitter på sidelinjen og ser på, så snakker vi vel nesten om et fargerikt fellesskap? Haha. Krølletrollet mitt hadde store vanskeligheter med å følge med på undervisningen i går, for etter et helt semester med danseleik har hun (tydeligvis) først nå oppdaget av ei av jentene mangler ei hånd.

Vi snakker ikke forsiktig kikking nå og da, vi snakker ikke at man legger merke noe til noe uvant og hvisker i øret på voksenpersonen (i dette tilfellet Hannis som deltok på dansinga sammen krølle), vi snakker ikke engang utrop som "se mamma, se på hånda!". Neida, Krølle sto pal og nistirret på jenta, mens alle sto i ring og dansa. Jeg bare så på blikket hennes hvordan det kvernet rundt inne i topplokket for å prøve å finne ut av hva det var hun egentlig så. Heldigvis ble det drikkepause etter ei kortstund, og Krølle ble raskt tilkalt til tilskuerbenken der vi måtte ta en prat om hva som er greit og hva som ikke er greit.

Selv er jeg jo vant til at unger glaner som bare det når jeg kommer i rullestol. Når de ser noe som er annerledes. Og det plager meg ikke. Små barn må stirre for å lære. Men Alma liker ikke at folk stirrer på oss når vi kommer i rullestolen. Etter at Alma har begynt å gitt uttrykk for at hun ikke liker det, så har jeg tenkt mer over det selv. Fremdeles så reagerer jeg ikke på at små barn kikker. De minste barna kommer jo stormende og vil se på rullestolen fordi de synes den er kul. De vil vite hva alle knappene er, hvordan jeg styrer osv. Helt greit. De spør jo, masse! Når de blir større så slutter de med dette, da står de bare og stirrer. Er de alene (uten en voksenperson i nærheten) så synes jeg fortsatt det er greit. Barna har kommet i en alder der de (fleste) er sjenerte, de tar ikke like raskt kontakt med ukjente voksne som før. De vet selv at de ser noe som er annerledes, men de vet ikke hvordan de skal håndtere det.

Men, når slike barn er i følge med voksne, da kjenner jeg at jeg blir litt irritert når de voksne ser hva som skjer, at barnet nistirrer, men gjør nada med det. Det er de voksnes ansvar å ta tak i situasjonen (barnet) og snakke med det, snakke om hva det ser og hva det er, og gjerne si at det er greit å spørre hvis det er noe det lurer på! For spørsmål er helt greit, spørsmål er bra. Nistirring er ikke bra. Og barnet lærer svært lite av stirring når det har blitt så gammelt. Det får jo ikke svar på hvorfor ting er som de er. Og det er de de lurer på disse kidsa, hvorfor sitter hun i rullestol? Hvorfor mangler den jenta ei hånd? Når de får svar på de spørsmålene så er jo egentlig alt greit, da stirrer de ikke mer.

Da jeg snakket med Alma i går så snakket vi nettopp om dette. At det var greit å være nysgjerrig på noe nytt, men at det ikke var greit å stå å nistirre på noen fordi de var litt annerledes. Hvis man lurer på noe, så må man spørre. Kanskje tør man ikke å spørre selv, men da går man til foreldrene sine og spør, og om de er med så kan de spørre for en. Også snakket vi om at hun likte jo heller ikke at folk stirret på oss når vi kom i rullestolen. Etter det var det null problem. Ikke noe stirring resten av dansinga.

Jeg mener at når et barn er så gammelt som Alma (fra fire år og oppover) så må foreldrene snakke med det om akkurat dette. Mange sier at jammen det er bare slik unger er det vettu, de må stirre for å lære. Det er jo bare et barn, barn glaner osv. Jeg er totalt uenig! De lærer ingenting av å stirre, de må få ting forklart!  Og foreldrene må gripe inn om situasjoner utvikler seg til rene stirrekonkurranser. Ikke avfei det, ikke skyld på at det er bare et barn, en må tåle sånt. Og selv om et barn er vant til en person med en funksjonshindring, så vil det ikke dermed si at det aldri kommer til å reagere på lignende situasjoner. Alma hever aldri øyenbrynet om vi ser noen som sitter i rullestol, det vet hun så mye om at det ikke er behov for hverken å stirre eller spørre. Men når hun ser andre ting derimot, da er hun med ett på spørrer'n igjen.

Det ble en skikkelig moralprekenen en tirsdags formiddag det her. Jeg må bare legge til at når jeg blir irritert så er det ikke barnet som er målet for irritasjonen min, det er de voksne som ikke tar tak i situasjonen. I mange tilfeller vil jeg tro at de voksne også er redd for å spørre, redd for å ta kontakt (voksne kan være like intense stirrere!). Og det er nettopp dette som gjør at det blir en usynlig vegg mellom funkjsonsfriske og funksjonshindrede. Slike vegger må vi få bort, og den kan bare spørres vekk.

Tror ikke jeg har sett så nøye på brosjyren da jeg bestilte kiselgrå. Den er da vitterligen kremhvit? Og siden jeg er langt under middels interessert i bil, så har jeg ikke brukt et øre på ekstrautstyr, til bilombyggernes store overraskelse.
"Ja du ska itj ha nå oppgradering me ekstrautstyr å sånt du da?". Jeg bare, "betale itj 10000 krona for en bilfarge eller nå anna tull æ nei. Tok ut radio'n fra gammelbilen, den funke som fjell enda. Bil e bil. Så leng den går e æ fornøyd". Ikke dagligdags å få høre slikt for mekanikermannene som jobbet der tenker jeg :)

Jeg måtte ha med meg begge el-stolene for å prøve bilfester til dem, så det ble maxi taxi på meg og stolene på fredag. Kjørte med en veldig hyggelig sjafør som ventet på meg til jeg var ferdig på verkstedet, og så kjørte han meg hjem igjen. Verkstedmennene var forresten også veldig hyggelige, jeg gleder meg til å se hva de har fått til med bilen når jeg kommer tilbake for siste test. Fikk forresten høre at jeg måtte ha testkjøring med kjøreskolelærer før jeg fikk utlevert bilen!!! Jeg bare, hæh, tulle du me mæ?! Men neida, det er en ny regel siden sist jeg fikk bil. jeg ble jo driiitnervøs allerede da, men ble beroliget om at det ikke var en test sjø, det var bare for å se at jeg mestret bilen. At alt av ekstrautstyr de har montert fungrerer osv. Mye finjusteringer visstnok. De sa også at jeg selv kunne velge om jeg ville ha glattkjøringstest eller ikke med kjørelærer. Og da ropte jeg faktisk høyt "JA". Hvem sier neitakk til gratis glattkjøring liksom. Det er tross alt 16 år siden sist, og glattkjøringskunnskapene har falmet på den tiden! Tror alle har hatt godt av glattkjøringskurs nå og da. For begynner man å skli så tar panikken en, og da er det greit å ha kunnskapen om hva man skal gjøre friskt i minne.

I helga har vi tatt livet med ro. Alma var ute i hagen med morfaren sin og bygget snølykt på lørdag. Det var 10 speik her, men de var ute i tre timer!! Ei av nabojentene kom over i hagen etter ei stund, og da hun skulle hjem ble Alma med henne. Da jeg kom og hentet henne etter en time skulle hun såklart ikke hjem. Stas å være med storjentene :) Begynner å skjønne at jeg begynner å få ei storjente selv, i tillegg til å være på besøk hos kompiser uten meg, så har hun også fått sin første bursdagsinvitasjon i barnehagen. Veldig stas kan jeg fortelle dere. Og hun gleder seg stort! Vet egentlig ikke hvordan slike happeninger fungerer jeg, skal foreldrene være med eller ikke? Bruker det å stå på innbydelsen? Uansett så har Alma bestemt at hun skal være der alene. Men vi får nå se hvordan det går når jeg leverer henne før vi spikrer den avgjørelsen tror jeg.

I dag startet vi dagen med å rydde rommet til Krølle. Et kapittel for seg selv egentlig. Er det mulig å ha så mange tig på et lite rom?! Og hva er tingen med å begynne å ta ut ting å leke med dem mens vi liksom skal rydde?! Arg!
Vi fikk til slutt "lurt" henne til å velge ut ting som vi skulle legge vekk, ved å si at vi skulle da ikke kassere dem sjø, vi skulle bare ta dem med til mormor, så hvis hun fant ut at hun ville leke med dem igjen så var de der. Det stemmer forsåvidt, det er mormora som lagrer almating som hun har vokst fra. Men de kommer ikke til å være tilgjengelige for lek, havner nok heller i ei kasse i en kjeller eller på et loft tenker jeg. Ikke at det kommer til å bli et problem, kan aldri i livet tenke meg at hun etterspør lekene igjen. Det er hvertfall blitt litt bedre der inne nå, men det er fortsatt forbedringspotensiale...

Nå skal jeg hoppe til sengs for å være opplagt til ei ny uke. Værmeldingene på nett (yr og storm) forvirrer meg stort angående neste ukes vær. Kan ikke legge frem uteklærne før man har stukket hodet ut av vinduet om morgenen og sjekka ståa tror jeg. Går da bra det og :)

God natt!

Husker ikke om dette er fargen jeg får, men  den er ganske lik hvertfall!

Det var noen som spurte meg her en dag, om jeg ikke gledet meg vilt til jeg får bil igjen. Sannheten er at jeg ikke merker stort til at den har vært borte i over en mnd, det går faktisk veldig bra å være uten. Såklart, det har ikke blitt like mange svippturene til kjøpesenteret i det siste, men det er jo egentlig en veldig bra ting. For svippturer kan ofte bli dyre de. Det eneste problemet jeg har opplevd i min tid som billøs, er at jeg er stuck på Levanger.

Jeg har mange venner og familie i Trondheim, og i tillegg er det både kurs og møter der som jeg burde delta på nå og da. Men hvordan i all verden skal man komme seg dit når man har elektrisk rullestol og ikke bil?! Buss har aldri vært spesielt tilgjengelig for rullestolbrukere, hvertfall ikke ut i distriktet her. Så er det toget da. Det går en gang i timen, og er veldig greit å ta. Men vet dere hva? Trønderbanen tar ikke med elektriske rullestoler! Jeg holdt på å dette av stolen da jeg fant det ut, for jeg har da vitterligen tatt tog til Trondheim, med el-stol. Og det gikk helt fint det!

Så dette vil si at om man bor langs trønderbanen, bruker el-stol og ikke har bil, så er man uten muligheter til å komme seg til en annen by. For hvem har råd til å ta maxi taxi i 8 mil? Ikke jeg. Siden jeg har tatt toget med el-stol, og opplevd at det ikke var et problem i det hele tatt, det var jo både rampe/skinner og plass til rullestolen på toget, så ringte jeg til kundesenteret til nsb for å høre om det virkelig stemte det som sto på nettsiden deres.

Joda, det stemte det kunne kunderådgiveren fortelle meg. Togsettet på trønderbanen var for gammelt å trangt til at det gikk an å få på el-stoler. Jeg bare, men det stemmer jo ikke, for jeg har jo tatt toget med el-stolen min. Kunderådgiveren måtte konferere med sjefene sine etter at jeg hadde en lang utgreiing om hvor diskriminerende det var å nekte noen å ta toget når det vitterligen ikke var noe i veien for å få med rullestoler. Etter en lang ventetid kom hun tilbake og mente at den rullestolen jeg brukte sikkert måtte være mindre enn max målene som sto på hjemmesida deres. Såklart er den mindre enn de målene! Målene på hjemmesida er jo max mål. Så om man har rullestoler som er innenfor, eller mindre enn målene, så er det jo ikke noe problem! Men neida, det hjalp igrunnen ikke. Det var opp til konduktøren på toget om jeg fikk bli med eller ikke kunne kunderådgiveren fortelle meg. Og lurte samtidig på om jeg bodde langt fra stasjonen, slik at jeg kunne gå ned å prøve å bli med når toget kom. Det var på dette tidspunktet jeg fant ut at det egentlig var mest lurt av meg å bare avslutte samtalen. Arrrrrrg!

Det er helt utrolig at man i år 2012 fortsatt finner ut at statlige institusjoner fortsatt bedriver diskriminering mot funksjonshindrede. For NSB står faktisk for de Norske statsbaner! Måten de driver butikken sin på, vil si at fra Trondheim og nordover kan du bare glemme å ta toget hvis du bruker el-stol. Hold deg hjemme isteden liksom.
Så når jeg må til Trondheim for å prøve ut nybilen min, og må ta med el-stolen min, for det er liksom den som skal prøves i bilen, og samtidig er uten bil? Ja da sliter jeg big time.

Et av nyttårsforsettene mine er liksom å være litt mer sånn "me, myself and I". Prioritere bort ting, gjøre mer som er bra for meg, ikke engasjere meg i tusen ting, være flink til å si nei, ikke ta på meg flere verv enn jeg har, ikke alltid være den som skal "redde verden" osv. Men nå kjenner jeg at det forsettet brister litt, for jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å legge fra meg denne saken. Om det så er bare å sende den videre til andre, så må det gjøres noe med problemet!

Nuvel, får sove på det tenker jeg. Tomorrow is another day, som ghaneseren sier ;)
Tomorrow er også dagen for første tannlegebesøk på to år for undertegnede... Usj.
Wish me luck sier jeg bare...

God natt! :)

Sniker inn et bilde av Almas julekulekolleksjon, 2011. I år gikk hun for paljetter :)

Krølle lå på sofaen og sov i rykk og napp helt frem til klokka halv ett. På den tiden fjerna Hannis og jeg alle spor av jula her inne. Ja bortsett fra de to julestjernene mine da (planter altså), kan jo ikke kaste dem før de er døde, noe annet ville vært barbarisk. Da alt var pakket i esker og stuet i garasjen, dro Hannis avgårde for å handle dopapir og Big Bite. Det har vært et tragisk liv her siden nyttårshelga skal jeg si dere, enn å glemme å handle inn dopapir til det nye året. Men det går veldig bra med sånn kjøkkenrull også! ;)

Uansett, da Hannis var kjørt avgårde på handel, våkna Krølle til liv i sofaen. Hun satte seg opp, så på meg og sa "mamma, om ett minutter så bli æ frisk igjen". Og det stemte søren ta meg! Etter ett minutt var hun propell. Og veldig, veldig i form igjen. Jeg måtte ringe Hannis og legge til brød på handlelista, for "æ vil ha brødskive, æ e sulten!". Kjøpte med en Big Bite med laks og eggesalat til henne også, og den gikk ned på høykant. Tøtta var så hyperaktiv at Hannis bare så på meg og sa "ka har du gitt a mens æ va bort?". Jeg sverger, jeg gjorde ingenting!!

Tomt?!

Etter at hun hadde spist maten sin, gikk jeg i dusjen, og da jeg kom ut hadde hun tømt sjokoladeskåla og potetgullskåla, og kunne gjerne ha tenkt seg mer snop! Og til middag bestilte hun rømmegrøt, av alle ting. Jeg erklærte henne frisk jeg. Trodde først det var omgangen, men det kan det umulig ha vært. Både jeg og Hannis terger mamma og sier til henne at det sikkert er julepølsa hun serverte Alma i går. Da blir hun driiiiiiiiitfornærma. Så da sier vi det såklart minst en gang til ;)

I ettemiddag har vi bare slaffa rundt her hjemme. Er jo liksom en "regel" om at man ikke skal ut når en er hjemme fra barnehage/skole har jeg skjønt. Det har gått helt greit, men kjenner jo at man ikke kan være innendørs mange dager i strekk med en aktiv fireåring. Det er kort vei mellom lykke og trass, og det fikk vi da merke da jeg endelig skulle montere luftfukteren jeg fikk i fjor. Vi trengte noe å sette den på, og da Hannis hentet en av krakkene til Alma fikk hun anfall. Og okkuperte krakken (som hun så og si aldri bruker selv såklart).

Vi ble venner igjen, og nå ligger Krølle i senga og sover søtt. Jeg kikker på de svenske Hollywoodfruene og humrer for meg selv. Satser på en superproduktiv dag i morgen!
Vi tastes :)

Det er visst obligatorisk med sånn kavalkade over 2011 når man blogger, men jeg melder meg ut jeg. De som vil lese om bloggeåret mitt får heller lese i arkivet. Sånne nyttårsforsetter er jo også ganske vanlig. Jeg har ikke fundert meg frem til mine enda. Mange synes slike nyttårsforsetter er noe tull, men jeg liker tanken på det jeg. Å reflektere over året som har gått, tenke over hva en har gjort og ikke gjort, hvordan en har oppført seg osv. Og ta med det over i det neste året med eventuelle justeringer. Det er jo det nyttårsforsetter går ut på. Å justere seg.

Men som sagt, jeg er ikke helt i mål med mine enda. Det kommer nok. Må bare bli ferdig med denne helga først, så har jeg tid til å tenke jeg også. De siste kveldene har vært totalt tankefrie, for jeg har sett på sesong 2 av Glee. Guro the Gleek har storkosa seg ;) For de av dere som kjenner til Glee, så vet dere at de dedikerer hele episoder til enkelte artister nå og da. I går kveld kom jeg til disk 5 i dvd-boksen, og der var det en hel episode med sangene til en artist. En artist som jeg aldri har skjønt meg på. En artist som får kvinner som er tredobbelt så gammel som han til å hyle som fjortiser, en artist som ikke lager så bra sanger (?), en artist som noen ganger uttaler seg om aktuelle saker og får meg til å bli veldig flau på hans vegne, en artist som i en alder av 16 år laget en film om livet sitt, en artist som ser ut som om han er 12 år men som likevel er alle kvinners drøm (?). Og jeg skjønner det ikke!!! Ikke i det hele tatt. Og det ergrer meg. Hva er det resten av verden har skjønt, og hva er det jeg har gått glipp av? Dette må man bare gjøre noe med!

Så, i 2012 skal jeg finne ut svaret på;
Hva er det med Justin Bieber!?

Hvis du vet hva det er med denne gutten, hva det er som gjør at kvinner på 30+ hyler av sine lungers kraft når han viser seg, hvorfor denne gutten er å regne som et sex-symbol(!?), let me know!
Jeg tror jeg har en hard nøtt foran meg i 2012, for jeg skjønner det ikke!!!....

God nyttår by the way :)

Resten av dagen ble tilbragt i Trondheim. Vi tok et julebesøk til Veronica med fam. Kjempekoselig. Krølle var litt smågrinete til å begynne med, men da vi fikk servert fiskeboller i terteskjell steg både blodsukkeret og humøret betraktelig. Nyyydelig panacottadessert (skrev jeg det rett?) fikk vi også. Vi har ikke en stor familie å skryte av, så kjempekoselig å kunne besøke the extended family i jula :) Vero er fadderen til Alma, og både hun og foreldrene er så flinke til å følge opp snuppa mi. Vi er kjempegla i dere!

Jeg har ikke hatt noen ordentlige festligheter her hjemme i jula enda. Bortsett fra julelunsj med pappa og Hannis her på julaften. Og min bror og forlovede på filmkveld i går. Så i morgen kommer mamma og co på middag her. Tenker jeg lager noe så u-julete som spinatsuppe med rundstykker jeg. Hannis er blitt vegetarianer (!!), og nesten alt jeg kan å lage inneholder kjøtt. Suppe er en safe og kjøttfri ting, så det blir det. Dessuten fikk jeg sånn parmesanrivejern til jul, det må jo brukes, og det er sikkert godt med et parmesandryss over suppa (?).

En ting vi har gått glipp av i denne jula er utelivet. Det vil si å være utendørs, ikke festing og slikt som mange kanskje legger i ordet "uteliv". Det har jo for søren meg vært et ufyselig vær hele jula. Først i går ble det greit her. Og det har til og med kommet noen centimeter med snø. I dag var vi jo på bytur, men i morgen tenker jeg at vi tar på oss uteklærne og tar en skikkelig tur med akebrett eller spark. Permoen er allerede satt til lading :)

Snakker om uteliv, jeg har jo faktisk vært på en festlighet på kveldstid faktisk. Tredje juledag var jeg på kørgfæst. Jeg stilte med saltkokte poteter, aioli og baconsurrede dadler. Det slo an, og det var masse andre godsaker der også. Det var en kjempehyggelig kveld med gode venner, skravvla fikk kjørt seg :) Takk til vertskapet for en super kveld! Jeg bøtta innpå med vann hele kvelden, så formen var upåklagelig dagen derpå. Men siden jeg hadde barnefri så sov jeg til jeg våkna, og det skjedde ikke før halv to.... ;)

Nå er det vel egentlig best at jeg tar kvelden siden jeg skal ut på tur i morgen. Så god natt til dere alle. Og hvis dere funderer på hva vi driver med på bildene i dette innlegget, så ser dere vel at jeg er reinsdyret, Alma er nissemora og Dodo er nissejenta?? På det første bildet sitter vi og ser på teater, og på det andre bildet drar reinsdyret nissemora og nissejenta på tur. Bildene er fra 2. juledag da vi var på middag til Dodo og Roar. Vi tok en litt sånn der casual stil som dere ser... Haha.  Mamma, grunnen til at jeg sladda ansiktet ditt på bildet var at du snakka på alle bildene og så helt dust ut! ;)

God natt!

Alma er igang med julestøvtørkingen!

Dagen i dag startet veldig bedagelig, men nattdrakttendenser til langt utover formiddagen. Men så satte lillejulaftenstresset inn i en periode, med matshopping på kjøpesenteret der jeg også kjøpte de aller siste julegavene. Mamma og Alma ble sendt til barnehagen for å levere en liten oppmerksomhet til de som jobber på avdelinga til Alma mens jeg og Hannis tok frem julepynten fra garasjen. Vi pynter ikke med juleting før 23 desember vi, før det har vi advent. Og kun advent.

Ryddegjengen :) De flytta på sofaen to ganger før vi (jeg) fant ut at sofaen egentlig kan stå der den bruker....

Jeg fikk ryddet heimen i nogenlunde stand til mamma og co kom på grøtmiddag, der vi alle leita desperat etter mandlene. Jada, vi har to mandler vi. En i hver kasseroll. "Noen" har ikke store nok kasseroller til å brødfø familien på en gang. Min bror fant den ene etter ikke så veldig lang tid. Den andre var nowhere to be seen. Alma var helt på felgen på enden av bordet, hun spiste og spiste, men var egentlig veldig mett. Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å "jukse" mandelen til Alma, man må lære seg å tape osv hadde jeg funnet ut, men jeg tenkte "skitt au", det er jo to mandler osv. Så Hannis greide faktisk å lure en mandel i grøten på fatet til Alma uten at hverken hun eller mormora oppdaget det. Snuppa var helt fra seg av lykke da hun fikk mandelen i munnen! "æ fant den, æ fant den!!" ropte hun så det flommet grøt nedover haka. Hun var så glad at hun strålte, og smilet gikk fra øre tli øre, og da tenkte jeg at det var ganske bra at jeg juksa litt :)

Da besøket vårt var gått pyntet vi juletreet. Som jeg har fått av pappa, og det er kjempefint! Alma hang som vanlig alle kulene på samme plass nederst på treet. Da hun så seg fornøyd med oppgaven satte hun seg i sofaen og så på Emil, mens jeg danderte kulene litt mer spredt. Treet er så høyt at stjerna på toppen ikke få plass, men skitt au. Vi har glitter som skal på treet, men det må vi ta i morgen når pappa kommer på julelunsj, for jeg rekker ikke opp. I år har jeg prøvd å begrense juletrepynten litt, for i fjor hadde vi på så mye at det så ut som et tivoli i stua her. Men det er ikke bare rød og hvit pynt altså (selv om det ser sånn ut på bildet), det er masse fargepynt som er arvet av besteforeldre og som Alma har laga. Spesielt den papirlenka med ca 7 ledd i som henger midt på treet, den er hun veldig stolt av. Kom hjem fra barnehagen med den i år, og den har hun gledet seg til å henge på treet lenge. Den trekanta pappnissen med garn rundt som henger nederst til høyre laga jeg da jeg gikk på barneskolen :) Fargekonglene er fra farmora og farfaren min ♥ Det er ikke så enkelt å se det, men over lenka henger ei julemus. Den er arvet fra mormor og morfar ♥. Jeg liker juletrær med historier.

Siden jeg tar vare på alt av julepynt med en historie, så har jeg mye! Alt for mye. Tror ikke jeg har frem en tredjedel engang hvert år. Det er liksom litt begrenset hvor mye jeg kan stappe inn i en ikke veldig stor leilighet uten at det ser overfylt og rotete ut. Men noen ting må frem. Som disse to...

Det er talglys, men nåde den som tenner på dem!!! Jeg fikk dem av farmor og farfar da jeg var ei lita, lita jente, og de er frem hvert eneste år. Det blir ikke jul uten! De har brukt å stått på tv-benken, men i år er Alma så stor at jeg frykter at de kan bli pillet på, så nå står de på vegghylla mi. Under vegghylla er den kunstnerisk danderte nisselandsbyen min! Haha, jeg ler selv, men det er sant altså. Da jeg og Hannis var innom Ikea i går (var på julegaveleveringsrunde i trondheim) og jeg fant ei lyslenke til den nette sum av 34 kroner, så var det virkelig prikken over i'en for utførelsen synes jeg. Vet ikke om det er så julete med diamanter, for det er lysene på lenka forma som, men om man ikke studerer den nøye så er det sikkert ingen som legger merke til det.

Ekstremt dårlig bilde. Skitkamera. Men det var mye værre når jeg hadde på blitz altså, jeg lover! Det grønne juletreet som står bak det fantastisk fine (kremt) pepperkakehuset er forresten et mesterverk kreert av min bror da han gikk på barnehage eller skole. Husker ikke helt. Og det var vel han som laga den, eller var det Hannis?? Hmmm... Gammel er den hvertfall!

Nå er dette allerede blitt tidenes lengste innlegg, men før jeg slutter av må jeg bare legge til at vi såklart har satt ut grøt og juice til nissen i kveld! Og han har visst vært her uten at jeg har merka det, for julestrømpa til Alma er pinadø meg fylt opp allerede ;) Den unge frøkenen er forresten meget spent på morgendagen, og humøret har pga det vært meget skiftende. Det har vært tøft for et ungt sinn å motta gave på gave de siste dagene, med beskjed om at de ikke skal åpnes før på lørdagen. Det er ikke bare forkjølelsen som gjør at stemmen til tider har vært hes, for å si det sånn. Det blir spennende å se hvordan morgendagen blir, for jeg tror nok hun har sett for seg pakkekalaset ganske så tidlig på dagen.

Nissejenta mi før nissefesten i barnehagen på tirsdag. Finfin nissekjole som Morfaren sponsa. Skulle absolutt ikke ha fregner osv i ansiktet, men gjett hvem som kom hjem med både fregner og røde kinn ;)

Jeg skal nyte freden og roen en liten stund til med Bridget Jones på tv'n, godteri og brus på bordet. Håper jeg har husket alle julegaver (det blir faktisk noen nyttårsgaver i år..), julekort eksisterer ikke, men derimot kommer det helt garantert nyttårskort. Finklærne ligger ikke frem, men vi finner nok noe å ha på oss i morgen. Bordet er ikke dekket til julelunsj enda, men maten kommer nok på bordet i rett tid likevel. Vi er ikke nyvaskede, men et morgenbad på julaften gjør nok susen. Jeg stresser ikke, for det blir jul uansett. Og den skal bli fin!

God jul til dere alle sammen!
Stor klem fra Guro og Alma Fafaly ♥

Oppvaskeren. I nattdrakt.

Det var dagens referat ser jeg. I helga gjorde vi litt av hvert. På søndag sto jeg og Alma på kjøkkenet klokka halv to på dagen og baka kokosmakroner. I nattdrakten. Fantastisk godt å ha sånne daffedager. Alma insisterte på å ta oppvasken etter bakinga, og det sto hun tjona med kjempelenge. En hel bakebolle med såpevann endte sin ferd på kjøkkengulvet, men pytt pytt. Alma ble forresten helt hysterisk "åh nei!! vi må jo ikke ha vann på gulvet, mammaaaaaaaaaaaaa" (vi har pergo og barnet har tydeligvis blitt smittet av moras "vi må ikke søle vann på gulvet"-hysteri....).

Tadaaaaaaaaaaaaaaaaa!

Jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å komme med i dag kjenner jeg. Grunnen til at jeg fortsatt sitter her (har traffikert strekningen kjøkkenbord-sofa i et par timer mens dette innlegget er skrevet, måtte kikke på hollywoodfruene også vet dere;), er meget mulig at jeg utsetter alle de tingene jeg må gjøre i kveld. Ferdigstille rapporten jeg holder på med, lage de få gavene jeg har på julegavelista i år, pakke inn julegaver (nei, jeg tilhører ikke den gjengen som eeeeelsker å dille med innpakningskreativiteter) og ikke minst, julekortprosjektet mitt. Fader, det skar seg totalt her i helgen. Skulle være lur, derfor limte jeg en julehilsen på baksida av noen bilder jeg bestilte opp. Jeg limte til den store gullmedaljen på lørdagskvelden, og da jeg våknet på søndag sto alle bildene i bro på stuebordet.... Sløste "bare" 17 bilder på det prosjektet, må finne på noe lurt med de resterende.

Ja, så har vi hatt Buffy (the barking dog) på helgeovernattingsbesøk. Alma har fotografert besøket vårt. Hun kunne gjerne ha tenkt seg å ha Buffy her forever and ever, mens mora senket skuldrene ett hakk da hun ble hentet. Fin hund og alt der der altså, men litt for krevende for min smak (jeg er ikke noe dyremenneske, så egentlig teller vel ikke smaken min i det hele tatt).

Nå får jeg vel sette igang med litt julegavepakking (stønn), god kveld og natt!

Vann på pose, et must å kunne håndtere i Ghana.

Skikkelig kjipt innlegg, ikke sant. Men poenget er at jeg ikke bryr meg det døyt om alt dette julestresset et sekund akkurat nå, for jeg er på hotell i Trondheim og bare slapper av sammen koselige mennesker! Vi måtte haste-lage et siste kurs i år, og pga kjempekort tidsfrist ble vi ikke mange. Men gudbedre hvor koselig vi har det. Likemannsarbeid er rett og slett å snakke sammen, så det gjør vi, til gagns.I tillegg spiser vi gooood mat på Solsiden hver kveld. Det har vært tid til julegaveshopping, og jeg har kjøpt en og en halv julegave! Jeg har kjøpt med meg delikatessesjokolader til hotellrommet, og koser meg med tv og sjokkis i hotellsenga hver kveld.

I morgen sender vi ut assistentene til meg og Laila for å kjøpe Dromedarkaffe til kaffepausen vår, chilikaffe, here I come sier jeg bare! :D I morgen rundt klokka to setter jeg meg på toget tilbake til Levanger, og da er det hjem og fiffe seg litt opp før man setter kursen mot nabo Yngvild og Førjulsjentekveill med Afrikastudiejentene! Og ikke nok med det, på lørdag er det visst julefrokost samme sted, pluss at jeg og Hannis skal lage julegodt senere på dagen. Hannis har planlagt vaniljefudge (?), mens jeg satser på Bountykuler og marsipankuler. Jeg har store planer om å være ferdig med alle julegavene på mandag, så håper det er søndagsåpent denne helga! I samme slengen har jeg faktisk tenkt å bake pepperkaker på søndag også. Så det så!
Kanskje det blir jul likevel? :)

Nå skal jeg trekke dyna over nesa og sove god og drømme søtt til i morgen.
Hva har Ghanabildene i innlegget å gjøre? De er i samme stil som julekortbildet jeg bestilte. Bare at det er enda mer "afrika" ;)

Neida. Jeg har egentlig ingen spesielle gaveønsker. Men det er et evig mas om å komme med noen tips da, so here it is.

Glee, sesong 2. Feks fra cdon.com
Stempelsett, Kremmerhuset
Brettspill! Er ikke veldig fan av sånne kreative tegne, fantasi, mime-spill. Liker spørrespill og strategi.
Ugg hansker. Har til dags dato aldri funnet votter som holder hendene mine varme når jeg kjører Permoen om vinteren. Let's try this :)
Medisinskrin fra Kremmerhuset
Ullbukse for voksne fra Nøstebarn.
Ugg. Som med vottene, har aldri opplevd varme føtter om vinteren
Kakeboks fra Kremmerhuset.

I tillegg samler vi (jeg) som kjent på mummikopper, så det blir vi (jeg) også glade for.

Almas ønskeliste må det tenkes mer på. Aner ikke hva hun ønsker seg. Er ikke noe storforlangende barn jeg har skal jeg si dere. Hun kan fortelle meg at hun fikk jo spark og hodelykt til bursdagen sin, så hun har jo alt hun trenger!!... :)

I formiddag rakk jeg en liten tur innom redesigngruppa på frivillighetssentralen, hadde så mye skrivearbeide å få unna at det ble bare en svipptur. Lurer virkelig på om jeg greier å få ferdig kjolen til Alma før jul. Den jeg har holdt på med siden oktober. Kremt. Til mitt forsvar må jeg få legge til at den er kun et redesignprosjekt, altså jeg syr bare på den når jeg er der på tirsdagene, og jeg har ikke hatt muligheten til å være med på flere enn annenhver uke. Pluss at det er ganske mye skravvling og derfor mindre sying, til tider der. Men koselig er det!

Etter barnehagehenting, som forøvrig ble en lei opplevelse for Alma, mora kommer jo alt for tidlig og henter henne!!... Dermed ble det hyling, for de holdt på å gå inn da jeg kom, og hun skulle jo inn å bygge hyttte sammen Kasper!. Leppa hang hele veien hjem, det kom til og med et par hulk. Men det kom seg da vi kom innendørs. Og hvertfall da vi begynte å bake colakaker! Nam, det må være en av favorittjulekakene mine. Ikke er de vanskelige å lage heller. Griser litt med å røre smør og sukker hvitt på starten, men resten går veldig greit. Det eneste kjipe med bakeseansen var at vi fant ut at miksmasteren min synger på det siste verset. Den høyre vispen har rett og slett slått seg helt vrang. Bare den holder ut julebakesesongen er det greit for meg, jeg baker jo svært sjeldent ellers (hysj).

Bilde lånt fra femelle.no tok oppskrifta derfra også :)

Ellers har jeg greid å lage et press på meg selv de siste dagene. Vi har jo julepakkekalenderen fra Redd Barna. Og lur som jeg var laget jeg meg et eget album på facebook der jeg legger ut bilde av dagens figur. Flere facebookvenner har seriøst begynt å følge med på dette, og anser det som en egen julekalender at det legges ut et bilde hver kveld. Så nå har jeg, som alltid har tenkt at jeg skjønner ikke hvordan bloggere orker å begynne med adventskalendere med ett innlegg hver dag i desember, for det må da bli litt av et forventningspress?, selv skapt det samme presset for meg selv! Søren klype.

En del har lurt på om Alma virkelig klare å lage alt selv. Nei det gjør hun ikke. I dag feks, var det en vrien kattunge som var i pakken. Da måtte hun ha hjelp. Men hun bidrar likevel. Hun klipper og limer og setter ting på. Men å tvinne piperensere rundt ei fyrstikk ble for avansert for en 4-åring. I tillegg brente hun seg på limpistolen i forrige uke, så hun nekter å bruke den mer. Men flaks for oss så har det vært med vanlig lim i noen pakker, så hun bruker den. Det går helt greit. Men bortsett fra dagens kattunge og litt vansker med Mixit på lørdag, så er hun utrolig flink og greier det meste selv. Såklart, figurene våre blir ikke seende heeeelt ut som de på bildet, men who cares.
Mora sliter også noen ganger med byggingen skal jeg si dere. Ingen av julepakkekalenderskaperne har tenkt på at det ikke er bare bare å klippe over trepinner med ei saks når en er muskelsyk!!!!.... ;)

Nå skal jeg hoppe i sofaen og se Greys!
Ha en fin kveld :)

Snille pappa/morfar var med oss på julegrantenninga og snille Roar leverte Alma i barnehagen i stormen i mårrest. Hadde det ikke vært for en snill familie hadde jeg aldri klart meg i vintermånedene. Selv om jeg har fått innvilga BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Det er dette som er noe av det negative med å ha BPA. Når man ikke har det, så planlegger man dagene ut ifra det man er vant til, det man greier/ikke greier. Og skal man noe ekstra en dag så sparer man krefter de foregående dagene slik at man skal greie å gjennomføre det man har planlagt. Da blir dagene forutsigbare.

Når man har BPA, så planlegger man dagene ut ifra at man har noen til å være der for å assistere/hjelpe til. Når da assistenten ikke kommer på jobb, noe som såklart kan skje, assistenter blir også syke osv, så raser på en måte hele dagen sammen, fordi man har planlagt noe som ikke kan gjennomføres alene. Hadde planen vært at leiligheten skulle rundvaskes, så er det som oftest ikke noe problem å utsette det til dagen etter. Men når planene inkluderer andre mennesker, forpliktelser osv, så blir dagene rett og slett veldig stressete, uforutsigbare og kaotiske, og når jeg blir stressa og bruker med krefter enn jeg har, så blir dagene etter også påvirket av at jeg har slitt meg ut. Det som stresser meg aller mest er når almating kommer i faresonen pga manglende assistanse. Å bli stående uten hjelp når Alma gleder seg til feks svømmekurs eller danseleik er ikke veldig moro. Heldigvis har snille besteforeldre (og Roar!) reddet oss gang på gang.

Det er ikke til å legge skjul på at en av årsakene til at jeg har vært så "stille" her på bloggen i høst er fordi jeg har vært kjempesliten fordi jeg har hatt for lite assistanse. Når man må porsjonere ut de kreftene man har, så er det helt naturlig at Alma står som nr 1 på lista. Jeg kommer etter det, og aller sist kommer blogginga. Men nå føler jeg at jeg er på vei til å komme tilbake til en helt grei bloggestim. Og det er jo i tillegg mye morsommere å blogge om koselige ting som juleforberedelser og sånt, isteden for å skrive om at man er sliten!

Men altså, når man har en fungerende BPA-ordning overgår de positive sidene ved BPA helt  klart de negative sidene. Likevel er det viktig å understreke at å ha BPA er ikke en dans på roser, det er store utfordringer og mye jobbing, og det bør alle de som vurderer å søke om BPA vite om.

Nå ser jeg på klokka og innser at jeg burde ha vært i seng for lenge siden. Får vel tusle i seng så jeg er klar for morgendagen. Forresten, bildene er fra kalenderen vår i år. Redd Barnas Julepakkekalender er super! Alma styrer på med figurene og synes det er veldig gøy å lage ting. Kan skrive mer utfyllende om vår erfaring med den ved en senere anledning, nå er det natta!