I følge en undersøkelse fra den tyske tenketanken Friedrich-Ebert-Stiftung hevdes det at nær annenhver europeer er fiendtlig innstilt til islam og muslimer. Islamofobi kalles denne sykdommen som man har oppfunnet for dem som misliker islam, og som rammer hardt og vidt etter hva jeg har observert.

Man har altså klart å sykeliggjøre halve Europas befolkning, det må virkelig sies å være en prestasjon i ekstrem hersketeknikk som mangler sidestykke. Man kunne nesten mistenke det for å være  et desperat forsøk på å prøve å få mer penger til psykiatrien, for det er det faktisk et stort behov for, men det er nok neppe det som er grunnen.

Tidligere denne uken gikk Eskil Pedersen, Auf-lederen, ut med ganske harde karakteristikker på sine meningsmotstandere:

«? Jeg er sikker på at det er mange som deler holdningene til Anders Behring Breivik, sier Eskil Pedersen.

? Vi leser det på nett, vi ser det i hverdagen. Det er til dels ganske rasistiske holdninger og vi må debattere dem med full styrke.

AUF-lederen mener det er naivt å tro at fordommene sprekker, bare slike holdninger blir brakt fram i dagen.

? Vi kan ikke bare la dem lire av seg på nettsider og i aviser. Mange skriver ting vi får vondt i magen av. Vi må debattere med dem som mener at vi bør velge bort det flerkulturelle samfunnet.

? Vi må begynne med politikerne, fordi det er mange mennesker som lytter til dem, avslutter Pedersen.»

Det er tydeligvis ikke lenger akseptabelt å ønske bort det flerkulturelle samfunnet. Personlig må jeg si at jeg sliter veldig med å finne bekjente som ønsker og forsvarer det flerkulturelle samfunnet, uansett politisk retning er det en utbredt enighet om at det flerkulturelle eksperimentet ikke er positivt.

Tanken er i utgangspunktet god, men når det viser seg å fungere så dårlig i praksis som det faktisk gjør, må det være på tide å stikke fingeren i jorden og se seg omkring og vurdere konsekvensene.

Er det fremmedfrykt som gjør at mennesker er skeptiske til islam, eller er det noe annet?

Er det fremmedfrykt som ligger bak når man er skeptisk til noe man kjenner godt til, har lest mye om, erfart personlig eller kjent på kroppen? 

Og er fremmedfrykt alltid negativt, er det ikke nettopp frykten for det fremmede som har reddet mennesker, og ikke minst dyr, opp gjennom tidene, det å være skeptisk til nye situasjoner, til man har observert om situasjonen er trygg? Tror dere kanskje indianerne angrer litt på at de ikke led av mer fremmedfrykt og europeerfobi den gangen for noen hundre år siden?

Jeg vil påstå at det norske folk også i stor grad har tatt imot «de fremmede» med åpne armer. Men når de åpne armene blir møtt med et slag i trynet, er man fremmedfiendtlig om man reagerer negativt på det? Hvor mye kan man forvente og forlange av at vi skal tilpasse oss når man kommer til vårt land med et helt annet verdi og moralsyn enn den opprinnelige befolkningen, hvem skal tilpasse seg, de nyankomne eller vertene?

Siden 22.juli har media prøvd å plassere ansvaret for den grusomme handlingen der ansvaret ikke hører hjemme, nemlig hos Frp og de som er kritiske til den innvandringspolitikken som har vært ført de siste tiårene. Nå har også flere Ap-politikere kommet på banen. Snakk om å ha frekkhetens nådegave. 

I Dagbladet i dag stod det en kronikk jeg tror det er mye rett i:«Tragedier skapes av folk som faller utenfor og ønsker å straffe samfunnet for det.»

«Verken Hitler eller Idi Amin var psykotiske i «gjerningsøyeblikket». De ble ikke mindre utilregnelige av det. At Anders Behring Breivik ikke er det, gjør han verken mer tilregnelig eller mindre syk.»

«Anders Behring Breivik er et skadet menneske. Han har aldri nådd en nevrotisk struktur som deg og meg. Evnen til å danne en indre konflikt er altså i liten grad utviklet. Konflikten er med andre ord i sin opprinnelige form, mellom individ og miljø. Dette gjør Anders Behring Breivik på mange måter til et barn i en voksen. Hadde han vært posisjonert i forhold til makt, ville han kunne utrette skade langt utover 22. juli-tragedien.»

Det er vel antagelig det mest fornuftige som er sagt om dette på lenge, man må se at denne mannen ikke er en av mange, men noe helt for seg selv. 

Når noen sprenger seg i luften og dreper mange uskyldige er det en del iblant oss, vi vet vel alle hvem de er, som mener at det er synd på disse menneskene fordi de er utsatt for ett eller annet, som enten USA, Israel eller noen andre fra vesten står bak, og som gjør disse menneskene så desperate at de tyr til disse ekstreme tiltakene. Det er aldri deres ideologi det er noe feil med, det er aldri noe feil med islam, selv om utallige terrorangrep i islams navn er utført, og man finner unnskyldninger for terroren i islam, og oppfordringer til drap på vantro i Koranen.

Når Israel utsettes for terrorangrep er det i bunn og grunn fortjent og ikke annet enn å forvente, i følge den norske ambassadøren i Israel som uttaler: ?Vi anser okkupasjonen som grunnen til terror mot Israel?

Javel, så man kan altså forstå og akseptere at Israel utsettes for terror på grunn av sin politikk.

 Kan man på samme måte forstå at et norsk politisk parti utsettes for terror grunnet sin politikk, for det var nettopp et bestemt parti og en del enkeltpersoner som var målet for terroren. Om man bruker den samme logikken så kan man altså «anse Aps politikk som grunnen til terroren»

Man burde slippe disse beskyldingene om ansvar og skyld i denne saken, for som psykologen skriver i innlegget jeg nevnte så er dette gjerningene til en syk mann. Men om nå Ap skal fortsette det som media har påbegynt, nemlig å sette medskyldig-merkelapper på mennesker som har et annet syn på innvandring og islam enn det de selv forfekter, så må de faktisk akseptere å selv bli gransket for det samme. For det var deres politikk og konsekvensene av den ABB hatet, på samme måte som palestinske terrorister hater Israel og jødene, så om Norges utsendte kan hevde at noen er medskyldige i den ene saken må de granske seg selv før de begynner å stemple andre.

Det er en skitten og guffen hersketeknikk man bruker i disse tider, siden Ap er offeret er det ikke så lett å slå tilbake,  men skal de benytte seg av den taktikken til å kneble sine motstandere vil de komme til å tape sympati på det. Eskil Pedersen og flere andre ser ut til å mene at nå må man slutte å mislike multikultur, det er moralsk forkastelig å mene det, fordi han selv ikke mener det. 

Han presterte faktisk å anmelde Tybring-Gjedde for rasisme, for å uttale dette:

«? I Groruddalen blir blonde jenter mobbet og farger håret sitt mørkt, barn blir truet med juling fordi de har salamipølse på brødskiven i matpakken, gutter med innvandrerbakgrunn truer norske gutter med juling dersom de ikke får mer spilletid på fotballaget.»

Alt sammen er sant og kan dokumenteres, men det er rasisme å si sannheten, når den ikke passer inn i Eskil Pedersens univers.

Den type politikere tror jeg rett og slett vi klarer oss uten. 

Siden å mislike islam kan kalles islamofobi, antar jeg at å mislike nazisme kan kalles nazifobi.

Jeg lider antagelig av begge deler

-------------

Dette er en blogg jeg skal følge nærmere :-)

Kent Reichborn-Kjennerud