I Puerto de Mogan på Gran Canaria eier vi en del av en  restaurant/bar. Zoo Bar . Et kitchy sted med store plast dyr, malt jungel og en levende pyton slange. Å, goood mat. Verdens beste Zoo kokk Uschi lager mat som jeg digger. 

Solfylt tirsdag! Det er bemerkelsesverdig hvor glad, optimistisk og energifull jeg blir av sol og blå himmel. Jeg føler at jeg formelig svever.

Når jeg våkner om morgenene ligger jeg og tenker på hvor fint livet er i ca 30 sekunder. Så skifter hjernen kanal uten at jeg samtykker. Inn slår alt jeg burde, må og skal. Trangen for å skrive lister blir nærmest uimotståelig.

Lister har en magisk effekt på meg. Det er ikke det  at at jeg får gjort noe mer med lister. Det er følelsen av å skrive listen som er magisk. Å ha en prioritert rekkefølge på hvilken ting som skal gjøres når. Når listen er ferdig legges den på et lurt sted og glemmes, uten at jeg har begynt på det som står på listen. Rasjonelt.
Når jeg finner den i igjen er det meste på listen ugjort. Det er slik man blir utsettelsensmester. Det er ikke verdt å prøve. Så er det sagt. Den tittelen kan jeg godt ha uten å dele den med noen. Jeg er grei sånn.

Jeg skrev en listen i går som ble mye lengre enn de fleste jeg har laget. Den 2. mai skal vi feire konfirmasjon til fjortisen. Selskapet skal vi ha i stuen her hjemme.
Jo, jeg kan vel innrømme at jeg angrer litt på at vi ikke har valgt et annet sted. Jeg får prestasjonsangst. Å, at jeg tenker at det er så viktig å være flink. Det vil jeg slutte med. Men, jeg klarer det ikke.
Jeg mener om plenen ikke er grønn, vinduene ikke skinner og entrèen ikke er  nymalt ( for å nevne noe) er det viktigste at det blir hyggelig. Jeg prøver å overbevise meg selv. Hva er det som gjør oss kvinner så urasjonelle når vi velger tanker? Der har vi mye å lære av menn.

Menn kan ikke gjøre to ting på en gang, sies det. Det finnes helt sikkert noen hederlige unntak. Vi kvinner skal gjøre en haug med ting på en gang. Ta meg selv akkurat i skrivende stund. Emma sitter på fanget mitt og "hjelper til på tastaturet. I ovnen står rødbeter til baking. I en kjele kokes kikerter. Vaske- og oppvaskmaskin står og går.  Dynene henger ute til lufting. Allikevel har jeg dårlig samvittighet for at jeg sitter og blogger. Vi kvinner som klager på at mennene gjør lite bør kanskje tenke på at det er den kvinnelige utgaven av rasen som faktisk gjør for mye, på en gang.

Jeg beundrer menn på mage måter. De unner hverandre suksess, er sterke, tøffe og mange er begeistret for fotball. Noen er vel kanskje det jeg vil kalle overbegeistret. Jeg kjenner noen godt som er det jeg vil kalle overbegeistret. Her i huset har vi ritualer når det er kamp. Når Enga spilte sesongens første kamp og vant - hadde vi øl og pizza. Øl og pizza gjør at Enga vinner så nå skal det alltid være det som spises. Ett år var det spesielt undertøy som måtte på ved kampdagen. På hjemmekamper er det helt avgjørende å være tilstede for at laget i deres hjerter skal vinne. Hvis noen lurer på hvorfor St.Halvards menn tapte så mange kamper i fjor så er grunnen t at samboeren og fjortisen var i Spania og fikk ikke bivånet en eneste hjemmekamp I år blir det andre boller.
Da samboeren og kameratene  var single gjaldt det å få med seg en dame hjem og få seg et nummer kvelden før kamp. Hadde ikke alle fått snøret i bånn ble det heller ikke seier. Uansett år, Vålerenga Kjerke må synges før matchstart om man er her eller der. Jeg er selv ganske begeistret og håper alltid at Enga skal vinne. Stemningen i heimen bli liksom bedre, for å si det sånn.

Nå  ringes det for at rødbetene er ferdig, vaskemaskinen ringte for mer enn et kvarter siden. Husmorpliktene kaller.

Ta godt vare på deg selv og fortell mannen din hvor flink han er. De blir flinkere av den slags. Det liker vi. Jeg skal øve meg på å være mer man. Det vil kle meg.

Bildet har fjortisen tatt. Da Enga ble seriemestere og feiret dette etter kampen i Skien.
Både samboeren og fjortisen var og så kampen - ikke rart de vant.

http://22264.vgb.no/2007/04/13/bloggtog-til-stotte-for-kadra/

Jeg har begynt å studere (igjen) og skal lage en blogg hvor jeg også legge iut noen tekster etter hvert. Jeg ville lage en ny blogg med navnet TrudeElleri (bruker det navnet i en del sammenheng) Jeg har blogget en uke og så finner jeg ut at bloggen min faktisk heter Trudeelleri?himmel! Snakke om å surre. Sukk! Jeg har også funnet ut at Husmorskolen er veldig lett å huske og lett å stave. Jeg kommer til å fortsette å blogge på denne. Det virker lurt. Tror jeg.Fremover skal jeg legge ut tidligere blogginnlegg slik at jeg for egen del får det jeg har skrevet samlet på ett sted.Så nå er det litt blanke arke med de samme fargestiftene.

Ha en lekker torsdag

Husmoren har slått til med rundstykker på morgenen- Studenter kan også være husmor.