<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:bs="http://blogsoft.org/bs/elements/1.0/">
	<channel>
		<title>ruroed</title>
		<link>http://ruroed.blogg.no/</link>
		<description></description>
		<link rel="hub" href="http://bloggno.superfeedr.com/" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<link rel="self" href="http://feeds.blogg.no/701041/post.rss" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<language>no</language>
		<generator></generator>
		<bs:blogid>701041</bs:blogid>
		<bs:blogurl>http://ruroed.blogg.no/</bs:blogurl>
		<bs:blogname>ruroed</bs:blogname>
		<bs:image-profile>http://static.blogsoft.no/img/profiles/679364_1267396524392.png</bs:image-profile>
		<bs:url-profile>http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&amp;pf_id=579319</bs:url-profile>
					<image>
				<title>ruroed</title>
				<url>http://static.blogsoft.no/img/profiles/679364_1267396524392.png</url>
				<link>http://ruroed.blogg.no/</link>
			</image>
				
		
		<item>
			<title>Ny blogg!</title>
			<pubDate>Sat, 01 Jan 2011 21:07:56 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1293916076_ny_blogg.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1293916076_ny_blogg.html</guid>
			<description><![CDATA[ Det ble ny blogg på meg! Sjekk gjerne ut www.runasblomster.wordpress.com :)   Runa  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det ble ny blogg på meg! Sjekk gjerne ut www.runasblomster.wordpress.com :)<br /><br /><em>Runa</em></p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Det er jul...</title>
			<pubDate>Thu, 23 Dec 2010 00:00:51 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1292881661_det_er_jul.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1292881661_det_er_jul.html</guid>
			<description><![CDATA[ Julemusikken er på, pepperkakene er bakt, juletre er innkjøpt og jeg har en godt opparbeidet julestemning innabords. 
 Jeg liker julen. Det er tiden hvor man legger bort egne problemer og irritasjoner (eller man skal hvertfall...), og fokuserer på det koselige og fine med jula. Jeg syns det fine med jula er dette evinnelige samholdet i mange familier. Man skal hjem til jul, kose seg og ha det fint sammen med de man er glad i. Ellers i året velger man ofte venner foran familie, men akkurat i jula er det omvendt for de aller fleste. 
 Jeg har ofte sett på jul som en vanskelig tid. For meg innebærer det vanskelige valg; hvor skal jeg være, hos mamma eller pappa? Hvem skal jeg ha dårlig samvittighet for i år? Hvordan kan dette bli riktig på noen måte? Dessverre så blir det alltid litt dårlig samvittighet å ødsle for noen. Det  er  vanskelig, som masse annet i verden. Men den siste tida, kanskje mest det siste året, har jeg funnet ut at egentlig, så er det jo mye lettere og koseligere å fokusere på det som er fint med jula. Jeg har valgt å se på det sånn, at jeg har rett og slett så mange jeg er glad i, at jeg ikke får til å være med alle sammen på julaften. Men jeg vet at både mamma og pappa, og alle andre foreldre i samme situasjon, forstår akkurat det dilemmaet, hvordan det er for barna, og de gjør det de kan for å gjøre det så enkelt som mulig, Helt problemfritt blir det nok aldri, men hyggelig kan det alltid bli:) 
   Pepperkakebaking med Torun:)   
 For meg er julestemning noe av det beste i verden. I år kom den for fullt da jeg satt på toget hjem på lørdag, og så ut av vinduet på alt som var dekt av snø, og som bare ble enda finere enn det pleier å være. I blåtimen blir det tilogmed enda  enda  finere, selv om man ikke egentlig tror det går an. Så nå sitter jeg her og bare koser meg, og for hver julesang jeg hører, julereklame jeg ser eller julekake jeg inntar, så bobler det sånn godt inni meg. Og det er julestemningen!:) 
   Blåtime fra togvinduet  Så skal jeg ikke være en av de ulogiske optimistene som ikke vet at det fins kjipe ting med alt også. Som nevnt, så har jo jeg også, som alle andre, mitt å streve med i jula, men det fins de som har det enda verre. Jeg tenker på de som ikke har et sted å bo, og på de som faktisk må sitte alene på julaften. Jeg føler utrolig med de som har det så ensomt, og den dårlige samvittigheten min strekker seg fint til de også. Så jeg håper det blir færre av dem, eller noe sånt. Hvertfall at de har det bra på en eller annen måte likevel. 
 Jula er liksom sånn at alt  må  være bra, og da er det ekstra vanskelig hvis man ikke har det så bra. Hvis noe er feil, så blir det enda feilere, og det er vanskelig å overse. Men det er likevel ikke stort annet å gjøre enn å prøve, og min måter funker sånn omtrentlig; overse det kjipe, lat som ingenting  og kos deg med det som er bra. Stort annet er det ikke å gjøre. 
 Så vil jeg ønske "alle" mine lesere en god jul! Hvis du er en av de som har det vanskelig i jula, så tenker jeg litt ekstra på deg:)    Runa  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Julemusikken er på, pepperkakene er bakt, juletre er innkjøpt og jeg har en godt opparbeidet julestemning innabords.</p>
<p>Jeg liker julen. Det er tiden hvor man legger bort egne problemer og irritasjoner (eller man skal hvertfall...), og fokuserer på det koselige og fine med jula. Jeg syns det fine med jula er dette evinnelige samholdet i mange familier. Man skal hjem til jul, kose seg og ha det fint sammen med de man er glad i. Ellers i året velger man ofte venner foran familie, men akkurat i jula er det omvendt for de aller fleste.</p>
<p>Jeg har ofte sett på jul som en vanskelig tid. For meg innebærer det vanskelige valg; hvor skal jeg være, hos mamma eller pappa? Hvem skal jeg ha dårlig samvittighet for i år? Hvordan kan dette bli riktig på noen måte?<br />Dessverre så blir det alltid litt dårlig samvittighet å ødsle for noen. Det <em>er</em> vanskelig, som masse annet i verden. Men den siste tida, kanskje mest det siste året, har jeg funnet ut at egentlig, så er det jo mye lettere og koseligere å fokusere på det som er fint med jula. Jeg har valgt å se på det sånn, at jeg har rett og slett så mange jeg er glad i, at jeg ikke får til å være med alle sammen på julaften. Men jeg vet at både mamma og pappa, og alle andre foreldre i samme situasjon, forstår akkurat det dilemmaet, hvordan det er for barna, og de gjør det de kan for å gjøre det så enkelt som mulig, Helt problemfritt blir det nok aldri, men hyggelig kan det alltid bli:)</p>
<p><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1293059048409.jpg" alt="" /><br />Pepperkakebaking med Torun:)<br /><br /></p>
<p>For meg er julestemning noe av det beste i verden. I år kom den for fullt da jeg satt på toget hjem på lørdag, og så ut av vinduet på alt som var dekt av snø, og som bare ble enda finere enn det pleier å være. I blåtimen blir det tilogmed enda <em>enda</em> finere, selv om man ikke egentlig tror det går an. Så nå sitter jeg her og bare koser meg, og for hver julesang jeg hører, julereklame jeg ser eller julekake jeg inntar, så bobler det sånn godt inni meg. Og det er julestemningen!:)</p>
<p><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1293058925612.jpg" alt="" /><br />Blåtime fra togvinduet<br /><br />Så skal jeg ikke være en av de ulogiske optimistene som ikke vet at det fins kjipe ting med alt også. Som nevnt, så har jo jeg også, som alle andre, mitt å streve med i jula, men det fins de som har det enda verre. Jeg tenker på de som ikke har et sted å bo, og på de som faktisk må sitte alene på julaften. Jeg føler utrolig med de som har det så ensomt, og den dårlige samvittigheten min strekker seg fint til de også. Så jeg håper det blir færre av dem, eller noe sånt. Hvertfall at de har det bra på en eller annen måte likevel.</p>
<p>Jula er liksom sånn at alt <em>må</em> være bra, og da er det ekstra vanskelig hvis man ikke har det så bra. Hvis noe er feil, så blir det enda feilere, og det er vanskelig å overse. Men det er likevel ikke stort annet å gjøre enn å prøve, og min måter funker sånn omtrentlig; overse det kjipe, lat som ingenting  og kos deg med det som er bra. Stort annet er det ikke å gjøre.</p>
<p>Så vil jeg ønske "alle" mine lesere en god jul! Hvis du er en av de som har det vanskelig i jula, så tenker jeg litt ekstra på deg:)<br /><br /> <em>Runa</em></p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1293059048409.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>1. desember</title>
			<pubDate>Wed, 01 Dec 2010 21:45:00 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1291239900_1_desember.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1291239900_1_desember.html</guid>
			<description><![CDATA[ Det blir lenge mellom innleggene mine for tida, men jeg fant ut at det kanskje ikke gjør så mye, for nå skjer det jo ikke akkurat så umenneskelig mye i livet mitt for tida, samtidig som det kanskje blir bedre skriverier en gang iblant:)  Livet mitt er digg for tida, tenk det! Det ble aldri noen jobb da, og det var kjipe tider en periode. Men den perioden er borte nå, og jeg har det knall! Jeg har begynt å jobbe mer hos SOS Rasisme, der jeg egentlig har vært aktiv i mange år, men nå i det siste har det vært litt lite. Grunner til det er egentlig mest at jeg har vært såpass mye bortreist det siste året at det har blitt mye stress med i det hele tatt å finne noe å gjøre der, og så har jeg vel helt ærlig også vært litt på latsiden i forhold til akkurat det i det siste. Meen, who cares, jeg er tilbake der, og stortrives! Er så deilig å ha noe å komme til hver dag, en grunn til å stå opp liksom. Og når den grunnen er så gøy som SOS er, så skal man virkelig ikke klage:) Såå, jeg koser meg, masse! Lovemylife. 
 Ellers, som overskriften til dette innlegget bærer preg av, så er det 1. desember i dag! Det betyr for meg to ting. Nr 1, det er snart jul, og jeg elsker snart jul. Adventstid er så koselig, og jeg liker egentlig desemberdagene bedre enn selve julaften, med all stemningen, og det at man "får lov" å være med venner og ikke bare famlie, gjør det bare knall. Så adventstid hjelper på livskvaliteten! Åh, koselig&lt;3 
   Flere som får julestemning?:) 
 Nr 2 er egentlig det beste jeg vet i hele verden. Hver 1. desember så kan jeg si "i morgen har jeg bursdag!" De smarteste der ute skjønte at jeg har bursdag 2. desember nå, og bursdag er det beste jeg vet! I morgen blir jeg 22 år, og da jeg snakka med lillesøsteren min isted, fant hun det litt fascinerende at jeg kan glede meg så mye til bursdagen min når jeg blir så gammel. Men vetduhva, jeg skal glede meg like mye helt til jeg dør, jeg! Bursdag er digg, man får gaver, gratulasjoner og masse klemmer, og alt dette av folk man er glad i! Kan det bli bedre? Forøvrig har jeg også hørt at rundt bursdagen din så går sola inn i stjernetegnet ditt, og derfor er man som regel i veldig godt humør rundt bursdagen sin. Nå er jeg ikke superopptatt av astrologi, men akkurat det ser jo ut til å stemme på meg:D  I morgen er planen å henge litt med Christine, åpne noen gaver jeg forhåpentligvis har fått tilsendt innen da, og dra på kino med Jon Anders på kvelden. Så skal jeg ha en gjeng hit på lørdag, da skal vi ha litt mer feiring. Åh, bursdag&lt;3 
 Kort fortalt, jeg er glad for tida, og jeg digger det. Og kanskje kan all denne gladheten inspirere til litt mer bloggskriving, vi får se!  So long!  Runa (som bli r  22 år om 1 time og 19 minutte r!) ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Det blir lenge mellom innleggene mine for tida, men jeg fant ut at det kanskje ikke gjør så mye, for nå skjer det jo ikke akkurat så umenneskelig mye i livet mitt for tida, samtidig som det kanskje blir bedre skriverier en gang iblant:)<br /><br />Livet mitt er digg for tida, tenk det! Det ble aldri noen jobb da, og det var kjipe tider en periode. Men den perioden er borte nå, og jeg har det knall! Jeg har begynt å jobbe mer hos SOS Rasisme, der jeg egentlig har vært aktiv i mange år, men nå i det siste har det vært litt lite. Grunner til det er egentlig mest at jeg har vært såpass mye bortreist det siste året at det har blitt mye stress med i det hele tatt å finne noe å gjøre der, og så har jeg vel helt ærlig også vært litt på latsiden i forhold til akkurat det i det siste.<br />Meen, who cares, jeg er tilbake der, og stortrives! Er så deilig å ha noe å komme til hver dag, en grunn til å stå opp liksom. Og når den grunnen er så gøy som SOS er, så skal man virkelig ikke klage:) Såå, jeg koser meg, masse! Lovemylife.</p>
<p>Ellers, som overskriften til dette innlegget bærer preg av, så er det 1. desember i dag! Det betyr for meg to ting. Nr 1, det er snart jul, og jeg elsker snart jul. Adventstid er så koselig, og jeg liker egentlig desemberdagene bedre enn selve julaften, med all stemningen, og det at man "får lov" å være med venner og ikke bare famlie, gjør det bare knall. Så adventstid hjelper på livskvaliteten! Åh, koselig&lt;3</p>
<p><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-7-1291239326710.jpg" alt="" /><br />Flere som får julestemning?:)</p>
<p>Nr 2 er egentlig det beste jeg vet i hele verden. Hver 1. desember så kan jeg si "i morgen har jeg bursdag!" De smarteste der ute skjønte at jeg har bursdag 2. desember nå, og bursdag er det beste jeg vet! I morgen blir jeg 22 år, og da jeg snakka med lillesøsteren min isted, fant hun det litt fascinerende at jeg kan glede meg så mye til bursdagen min når jeg blir så gammel. Men vetduhva, jeg skal glede meg like mye helt til jeg dør, jeg! Bursdag er digg, man får gaver, gratulasjoner og masse klemmer, og alt dette av folk man er glad i! Kan det bli bedre? Forøvrig har jeg også hørt at rundt bursdagen din så går sola inn i stjernetegnet ditt, og derfor er man som regel i veldig godt humør rundt bursdagen sin. Nå er jeg ikke superopptatt av astrologi, men akkurat det ser jo ut til å stemme på meg:D<br /><br />I morgen er planen å henge litt med Christine, åpne noen gaver jeg forhåpentligvis har fått tilsendt innen da, og dra på kino med Jon Anders på kvelden. Så skal jeg ha en gjeng hit på lørdag, da skal vi ha litt mer feiring. Åh, bursdag&lt;3</p>
<p>Kort fortalt, jeg er glad for tida, og jeg digger det. Og kanskje kan all denne gladheten inspirere til litt mer bloggskriving, vi får se!<br /><br />So long!<br /><em>Runa (som bli</em>r <em>22 år om 1 time og 19 minutte</em>r!)</p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-7-1291239326710.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Her er jeg igjen!</title>
			<pubDate>Fri, 15 Oct 2010 22:00:53 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1287180053_her_er_jeg_igjen.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1287180053_her_er_jeg_igjen.html</guid>
			<description><![CDATA[ Haha, lenge siden! Ja, umenneskelig lenge siden, egentlig. Det er litt synd at jeg er så dårlig på å oppdatere dette her, når jeg liker så godt å skrive. Men, vi får se om høsten og vinteren bringer mindre skrivesperre enn det sommeren gjorde. 
 Jeg har ihvertfall hatt en helt vidunderlig sommer!  Som vanlig har den handlet stort sett om TusenFryd, der jeg har møtt nye og gamle venner, og så har jeg tilogmed hatt en hel uke ferie denne sommeren. Da dro jeg, Trine, Jeanette og Christine til Bulgaria, og hadde det riktig så fint. En uke med idyll har aldri gjort vondt, så vi fant ut at det kunne vi gjøre. Så det endte opp med å bli en veldig deilig ferie, med fine jenter. 
 Nå for tida opplever jeg egentlig godt hvordan det er å være arbeidsledig i denne velferdsstaten vår. Jeg hadde jo egentlig planer om å studere dette året, men dessverre strakk ikke karakterene til på mine ønsker, så jeg fant ut at jeg kan jobbe et år kanskje ta opp litt fag, og om ikke annet, så hvertfall tjene litt penger.  Nå er det sånn, at det å finne jobb ikke skulle bli så helt enkelt. Jeg har søkt noe som virker somm 200 jobber, og ringt rundt til et utall sjefer, men dessverre har jeg fått veldig få intervjuer, og ingen jobbtilbud. Det skal sies at dette egentlig aller mest er  jævlig kjipt.  Rett og slett. Men, jeg prøver som best jeg kan å holde motet oppe, og jeg har jo faktisk ikke dødd enda. Det har vært kjipt, det kan jeg gjerne innrømme, og det verste er vel kanskje å tenke på det at ingen faktisk trenger deg her i verden, det er liksom ingen som venter på at du skal gidde å stå opp om morgenen. Og det kan kanskje være deilig en gang iblant, en fridag i ny og ne liksom, men når det har vart i et par måneder, og det enda skal vare i ubestemt tid framover, en tid som du desperat prøver å korte ned, da er det ikke mye deilig.Så mine venner, skulle dere noen gang være i en situasjon de dere ikke orker mer, så for all del, IKKE tenk at du heller ville hatt fri resten av livet. Tro meg, det er ikke like morsomt når det kommer til stykket. 
 Hvis noen nå skulle bli bekymra for meg og tenke, herregud, hvordan klarer du deg uten jobb?! så no worries! Dette har jeg lært at kan skje den beste. Jeg ser på meg selv som en arbeidsvillig person, og dette er første gang jeg har hatt noe som helst problem med å få meg jobb. Det blir nok ikke siste gang, men dette er for meg bare en overgang. Så jeg prøver å være positiv og holde motet oppe, jeg skal finne både jobb og studier:)  Ellers har TusenFryd gitt seg for i år, triste greier. Det blir ball om bare to dager, jeg gleder meg vilt, og det blir en fin avslutning på en fin sesong. Så er det bare å glede seg til neste år, jeg håper det for min del blir en sesong til:) 
 Sneiks! Bloggings. 
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Haha, lenge siden!<br />Ja, umenneskelig lenge siden, egentlig. Det er litt synd at jeg er så dårlig på å oppdatere dette her, når jeg liker så godt å skrive. Men, vi får se om høsten og vinteren bringer mindre skrivesperre enn det sommeren gjorde.</p>
<p>Jeg har ihvertfall hatt en helt vidunderlig sommer! <br />Som vanlig har den handlet stort sett om TusenFryd, der jeg har møtt nye og gamle venner, og så har jeg tilogmed hatt en hel uke ferie denne sommeren. Da dro jeg, Trine, Jeanette og Christine til Bulgaria, og hadde det riktig så fint. En uke med idyll har aldri gjort vondt, så vi fant ut at det kunne vi gjøre. Så det endte opp med å bli en veldig deilig ferie, med fine jenter.</p>
<p>Nå for tida opplever jeg egentlig godt hvordan det er å være arbeidsledig i denne velferdsstaten vår. Jeg hadde jo egentlig planer om å studere dette året, men dessverre strakk ikke karakterene til på mine ønsker, så jeg fant ut at jeg kan jobbe et år kanskje ta opp litt fag, og om ikke annet, så hvertfall tjene litt penger. <br />Nå er det sånn, at det å finne jobb ikke skulle bli så helt enkelt. Jeg har søkt noe som virker somm 200 jobber, og ringt rundt til et utall sjefer, men dessverre har jeg fått veldig få intervjuer, og ingen jobbtilbud. Det skal sies at dette egentlig aller mest er <strong>jævlig kjipt. </strong>Rett og slett. Men, jeg prøver som best jeg kan å holde motet oppe, og jeg har jo faktisk ikke dødd enda. Det har vært kjipt, det kan jeg gjerne innrømme, og det verste er vel kanskje å tenke på det at ingen faktisk trenger deg her i verden, det er liksom ingen som venter på at du skal gidde å stå opp om morgenen. Og det kan kanskje være deilig en gang iblant, en fridag i ny og ne liksom, men når det har vart i et par måneder, og det enda skal vare i ubestemt tid framover, en tid som du desperat prøver å korte ned, da er det ikke mye deilig.Så mine venner, skulle dere noen gang være i en situasjon de dere ikke orker mer, så for all del, IKKE tenk at du heller ville hatt fri resten av livet. Tro meg, det er ikke like morsomt når det kommer til stykket.</p>
<p>Hvis noen nå skulle bli bekymra for meg og tenke, herregud, hvordan klarer du deg uten jobb?! så no worries! Dette har jeg lært at kan skje den beste. Jeg ser på meg selv som en arbeidsvillig person, og dette er første gang jeg har hatt noe som helst problem med å få meg jobb. Det blir nok ikke siste gang, men dette er for meg bare en overgang. Så jeg prøver å være positiv og holde motet oppe, jeg skal finne både jobb og studier:)<br /><br />Ellers har TusenFryd gitt seg for i år, triste greier. Det blir ball om bare to dager, jeg gleder meg vilt, og det blir en fin avslutning på en fin sesong. Så er det bare å glede seg til neste år, jeg håper det for min del blir en sesong til:)</p>
<p>Sneiks!<br />Bloggings.</p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>
<p> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Jeg har blitt tante igjen!</title>
			<pubDate>Mon, 14 Jun 2010 18:31:35 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1276540295_jeg_har_blitt_tante_i.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1276540295_jeg_har_blitt_tante_i.html</guid>
			<description><![CDATA[I dag, kl 0732, ble jeg tante for andre gang til en nydelig liten gutt, som veier 4060 gram og er 51 cm lang. Han heter Matheo, og er sønn av min kjære stesøster Anne (www.annepanne.blogg.no), og Morten. Han har også en storebror som heter Leon, som er ett og et halvt år. Nå har jeg ikke møtt Matheo enda, siden han bare er 13 timer og i Trondheim, men jeg har sett bilde av han, og jeg vet at han er innmari fin. Så jeg er stolt og fornøyd, og er glad i nurket allerede, for se på dette her da, kan man bli annet enn glad i det?:)    Matheo&lt;3    Anne, jeg er så stolt av deg, og kjempeglad i dere alle tre. Gratulerer, gleder meg så utrolig til å se dere!     Tantebloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[I dag, kl 0732, ble jeg tante for andre gang til en nydelig liten gutt, som veier 4060 gram og er 51 cm lang. Han heter Matheo, og er sønn av min kjære stesøster Anne (www.annepanne.blogg.no), og Morten. Han har også en storebror som heter Leon, som er ett og et halvt år. Nå har jeg ikke møtt Matheo enda, siden han bare er 13 timer og i Trondheim, men jeg har sett bilde av han, og jeg vet at han er innmari fin. Så jeg er stolt og fornøyd, og er glad i nurket allerede, for se på dette her da, kan man bli annet enn glad i det?:)<br /><br /><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1276540239890.jpg" alt="" /><br />Matheo&lt;3<div><br /></div><div>Anne, jeg er så stolt av deg, og kjempeglad i dere alle tre. Gratulerer, gleder meg så utrolig til å se dere!</div><div><br /></div><div>Tantebloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1276540239890.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Life</title>
			<pubDate>Sun, 13 Jun 2010 20:46:19 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1276461979_life.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1276461979_life.html</guid>
			<description><![CDATA[Hva skjeer? Ikke så mye. Ikke mye nytt jaffal. Jeg fortsetter med jobbing og liv, for en gangs skyld, og jeg har lært meg å sette pris på det. Det er faktisk helt fantastisk å kunne stå opp om morgenen og skulle et sted liksom. At folk er avhengige av deg er virkelig veldig viktig for selvfølelsen og selvbildet, og i det hele tatt alt med tanke på hvordan du ser på deg selv.     Etter månedsvis med ikke noe å gjøre har jeg, om ikke annet, lært at hvis man går rundt og ønsker seg fri resten av livet, så skal tenke seg om to ganger. Jeg har ønska meg det flere ganger, for det er ikke så lett å unngå når livet ikke helt går veien, ting er kjipe på jobb eller skole, eller en annen plass, eller man bare vil sove til man dør når man våkner en mørk og trist novembermorgen. Men, jeg skal ikke ønske meg det noen gang mer. Får man plutselig fri i uant mengde framtid, er det ingen som er avhengig av hvorvidt du lever eller dør, for å sette det litt på spissen. Og, etter min mening, så må noen være avhengig av det, også i jobbsammenheng, for å ha et velbalansert og relativt meningsfylt liv.     Nå sier jeg jo ikke at man ikke skal ta seg noe som helst fri osv, men det er som de sier,  borte bra, men hjemme best . Og sånn er det, det er ok å være borte, men enda bedre å komme hjem til hverdagen etter et lite pusterom. Og med mitt litt for store pusterom, var det veeldig deilig å komme tilbake til hverdagen min, der ting er som det skal være. Og for meg nå for tiden er situasjonen sånn som den skal være Kringsjå, TusenFryd, Trine, Christine og Jeanette, og diverse andre som gjør livet mitt så deilig som det er for tida. Dere er maaaange andre rundt meg altså, jeg bare nevnte creme de la creme:)   Men, bare så det er sagt, min hverdag forandrer seg stadig. Denne sommerhverdagen er det beste i livet mitt, men jeg håper på å opprette en ny og herlig hverdag til høsten, når jeg begynner å studere. Og om noen år håper jeg på at hverdagen min for en liten periode legger seg til Nicaragua igjen, for der har blitt mitt andre hjem, og dit skal jeg tilbake. Når jeg sier at borte er bra og hjemme er best, så tenker jeg at Nicaragua er det andre hjemmet som er best, det er hvertfall ikke noe som er borte der nede i paradiset:)   Anyways, dette ble babling, men det liker jeg. Konklusjon, ta vare på livet? Jah, noe sånt. Kos dere videre, fininger! Det gjør jeg:)  Bloggings!  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Hva skjeer? Ikke så mye. Ikke mye nytt jaffal. Jeg fortsetter med jobbing og liv, for en gangs skyld, og jeg har lært meg å sette pris på det. Det er faktisk helt fantastisk å kunne stå opp om morgenen og skulle et sted liksom. At folk er avhengige av deg er virkelig veldig viktig for selvfølelsen og selvbildet, og i det hele tatt alt med tanke på hvordan du ser på deg selv. <div><br /></div><div>Etter månedsvis med ikke noe å gjøre har jeg, om ikke annet, lært at hvis man går rundt og ønsker seg fri resten av livet, så skal tenke seg om to ganger. Jeg har ønska meg det flere ganger, for det er ikke så lett å unngå når livet ikke helt går veien, ting er kjipe på jobb eller skole, eller en annen plass, eller man bare vil sove til man dør når man våkner en mørk og trist novembermorgen. Men, jeg skal ikke ønske meg det noen gang mer. Får man plutselig fri i uant mengde framtid, er det ingen som er avhengig av hvorvidt du lever eller dør, for å sette det litt på spissen. Og, etter min mening, så må noen være avhengig av det, også i jobbsammenheng, for å ha et velbalansert og relativt meningsfylt liv. <div><br /></div><div>Nå sier jeg jo ikke at man ikke skal ta seg noe som helst fri osv, men det er som de sier, <em>borte bra, men hjemme best</em>. Og sånn er det, det er ok å være borte, men enda bedre å komme hjem til hverdagen etter et lite pusterom. Og med mitt litt for store pusterom, var det veeldig deilig å komme tilbake til hverdagen min, der ting er som det skal være. Og for meg nå for tiden er situasjonen sånn som den skal være Kringsjå, TusenFryd, Trine, Christine og Jeanette, og diverse andre som gjør livet mitt så deilig som det er for tida. Dere er maaaange andre rundt meg altså, jeg bare nevnte creme de la creme:) <br /><br />Men, bare så det er sagt, min hverdag forandrer seg stadig. Denne sommerhverdagen er det beste i livet mitt, men jeg håper på å opprette en ny og herlig hverdag til høsten, når jeg begynner å studere. Og om noen år håper jeg på at hverdagen min for en liten periode legger seg til Nicaragua igjen, for der har blitt mitt andre hjem, og dit skal jeg tilbake. Når jeg sier at borte er bra og hjemme er best, så tenker jeg at Nicaragua er det andre hjemmet som er best, det er hvertfall ikke noe som er borte der nede i paradiset:) <br /><br />Anyways, dette ble babling, men det liker jeg. Konklusjon, ta vare på livet? Jah, noe sånt.<br />Kos dere videre, fininger! Det gjør jeg:)<br /><br />Bloggings!</div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Kringsjå + Oslo + TusenFryd = lykke&lt;3</title>
			<pubDate>Mon, 07 Jun 2010 18:56:03 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1275936963_kringsj__oslo__tusenf.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1275936963_kringsj__oslo__tusenf.html</guid>
			<description><![CDATA[Ah, det begynner å bli en stund siden dessverre. Men vet dere hvorfor? Jo, fordi jeg har fått liv igjen!:D Jeg har jobba, jeg har flytta, jeg har vært sosial, og gud så deilig det er! Merkelige greier det der, så fort man kommer til stedet man vil være så faller alt på plass. Åh, deilig:)   Jeg har da altså kommet meg inn på Kringsjå studentby, og har bosatt meg her. Fikk ikke bo med Christine enda da, men ser ut til at vi ordner det om en ukes tid. Og bare så dere vet, Kringsjå studentbys ansatte er ikke umenneskelig raske. Det er verdt å nevne, for man må ikke håpe for mye hvis man ber om noe der nede. Bare for å ha det sagt, føler jeg.     Ellers så har jeg vært sosial i det siste, møtt igjen diverse tusenfrydere, og diverse nicamennesker. Deiliiiig!:) Har grillet, solt meg og kost meg, og på lørdag begynte jeg omsider å jobbe på TusenFryd. Jeg hadde tidenes deiligste første arbeidsdag, folk ønsket meg rett som det var velkommen tilbake, og fikk en haug med herlige klemmer. Ååå som jeg elsker det! For meg har sommer de siste årene bestått av insane masse jobbing og slit, og lite ordentlig fri. Men det har vært det som har gjort sommeren for min del også, så jeg har gledet meg til det hvert eneste år. Hvis du leter etter et unikt arbeidsmiljø, så søk jobb på TusenFryd, du finner ikke noe bedre:)  Nå skal jeg chille resten av kvelden med the OC, for så å legge meg tidlig. I morgen har jeg fri faktisk, tror nesten det blir litt ensomt, for etter hva jeg har skjønt skal de fleste andre jobbe. Meen, det får bli som det blir, fri er deilig en gang iblant det også, bare det ikke er for ofte. Såpass har jeg lært:)   Blogges! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Ah, det begynner å bli en stund siden dessverre. Men vet dere hvorfor? Jo, fordi jeg har fått liv igjen!:D Jeg har jobba, jeg har flytta, jeg har vært sosial, og gud så deilig det er! Merkelige greier det der, så fort man kommer til stedet man vil være så faller alt på plass. Åh, deilig:) <div><br />Jeg har da altså kommet meg inn på Kringsjå studentby, og har bosatt meg her. Fikk ikke bo med Christine enda da, men ser ut til at vi ordner det om en ukes tid. Og bare så dere vet, Kringsjå studentbys ansatte er ikke umenneskelig raske. Det er verdt å nevne, for man må ikke håpe for mye hvis man ber om noe der nede. Bare for å ha det sagt, føler jeg.</div><div><br /></div><div>Ellers så har jeg vært sosial i det siste, møtt igjen diverse tusenfrydere, og diverse nicamennesker. Deiliiiig!:) Har grillet, solt meg og kost meg, og på lørdag begynte jeg omsider å jobbe på TusenFryd. Jeg hadde tidenes deiligste første arbeidsdag, folk ønsket meg rett som det var velkommen tilbake, og fikk en haug med herlige klemmer. Ååå som jeg elsker det! For meg har sommer de siste årene bestått av insane masse jobbing og slit, og lite ordentlig fri. Men det har vært det som har gjort sommeren for min del også, så jeg har gledet meg til det hvert eneste år. Hvis du leter etter et unikt arbeidsmiljø, så søk jobb på TusenFryd, du finner ikke noe bedre:)<br /><br />Nå skal jeg chille resten av kvelden med the OC, for så å legge meg tidlig. I morgen har jeg fri faktisk, tror nesten det blir litt ensomt, for etter hva jeg har skjønt skal de fleste andre jobbe. Meen, det får bli som det blir, fri er deilig en gang iblant det også, bare det ikke er for ofte. Såpass har jeg lært:) <br /><br />Blogges!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>ENDELIG!</title>
			<pubDate>Mon, 31 May 2010 10:01:40 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1275300100_endelig.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1275300100_endelig.html</guid>
			<description><![CDATA[En måneds ventetid er over, i dag flytter jeg til Oslo! Åh, jeg elsker Oslo. Det har vært min egentlige hjemby i mange år, og dit jeg har lengta hvert skoleår siden omtrent 2005. Jeg har jo bodd der et år fra august 2008 til august i fjor, men det begynner å bli en stund siden, så det blir deilig å komme tilbake. Ikke minst fordi nå er TusenFryd åpent, og da er ting som det skal være, som Trine så fint sa det:)  Jeg flytter i morgen inn på Kringsjå studentby, i samme kvartett som Christine, Trine og Espen! Gleder meeeg! Viser bilder når vi har kommet på plass!  Lykkeflyttebloggings!]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[En måneds ventetid er over, i dag flytter jeg til Oslo! Åh, jeg elsker Oslo. Det har vært min egentlige hjemby i mange år, og dit jeg har lengta hvert skoleår siden omtrent 2005. Jeg har jo bodd der et år fra august 2008 til august i fjor, men det begynner å bli en stund siden, så det blir deilig å komme tilbake. Ikke minst fordi nå er TusenFryd åpent, og da er ting som det skal være, som Trine så fint sa det:)<br /><br />Jeg flytter i morgen inn på Kringsjå studentby, i samme kvartett som Christine, Trine og Espen! Gleder meeeg!<br />Viser bilder når vi har kommet på plass!<br /><br />Lykkeflyttebloggings!]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Gratulerer, Tyskland!</title>
			<pubDate>Sun, 30 May 2010 11:51:33 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1275220293_gratulerer_tyskland.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1275220293_gratulerer_tyskland.html</guid>
			<description><![CDATA[Jeg liker Grand Prix. Det er litt småharry, men gøy, syns jeg. Så i går satt jeg, som millioner av andre, foran tven og så det meste av sendinga. Jeg vil egentlig først av alt få berømme programlederne, jeg! Flinkinger! Tenk å skulle lede et sånt gigantisk insane stort show foran hele Europa, som tilsvarer en god del mennesker. Det er snakk om forventninger her, unormalt store forventninger, og de innfridde virkelig etter min mening. Jeg syns egentlig de var en veldig bra sammensatt trio, med tanke på både alder, kjønn og erfaring, og de utfylte hverandre på en bra måte. Jeg koste meg hvertfall, mye takket være dem:)   Også er de jo supersøte!:)   Det var jo så som så med diverse artister da, vil jeg påstå. Ikke alt var det beste jeg hadde sett. Jeg syns Tysklands låt var fengende, og forsåvidt fortjente de seier, men det fantes mye annet bra der også. Dessverre imponerte aldri Norge etter min mening, vi røk nok ut da vi sendte Didrik Solli-Tangen til finalen. Sårri for negativitet, jeg kaller det å være realistisk;)     Nå skal jeg nyte en søndag med bittelitt sol, for en gangs skyld, og glede meg masse til å dra til Oslo i morgen kveld.  Bloggings!  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg liker Grand Prix. Det er litt småharry, men gøy, syns jeg. Så i går satt jeg, som millioner av andre, foran tven og så det meste av sendinga. Jeg vil egentlig først av alt få berømme programlederne, jeg! Flinkinger! Tenk å skulle lede et sånt gigantisk insane stort show foran hele Europa, som tilsvarer en god del mennesker. Det er snakk om forventninger her, unormalt store forventninger, og de innfridde virkelig etter min mening. Jeg syns egentlig de var en veldig bra sammensatt trio, med tanke på både alder, kjønn og erfaring, og de utfylte hverandre på en bra måte. Jeg koste meg hvertfall, mye takket være dem:)<div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-7-1275220189124.jpg" alt="" /><br />Også er de jo supersøte!:)<br /><div><br />Det var jo så som så med diverse artister da, vil jeg påstå. Ikke alt var det beste jeg hadde sett. Jeg syns Tysklands låt var fengende, og forsåvidt fortjente de seier, men det fantes mye annet bra der også. Dessverre imponerte aldri Norge etter min mening, vi røk nok ut da vi sendte Didrik Solli-Tangen til finalen. Sårri for negativitet, jeg kaller det å være realistisk;)</div><div><br /></div><div>Nå skal jeg nyte en søndag med bittelitt sol, for en gangs skyld, og glede meg masse til å dra til Oslo i morgen kveld.<br /><br />Bloggings!</div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-7-1275220189124.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Oppmuntring!</title>
			<pubDate>Sat, 29 May 2010 15:13:18 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1275145998_29mai2010.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1275145998_29mai2010.html</guid>
			<description><![CDATA[Åkej, jeg er tidenes dårligste på å oppdatere for tida. Og det syns jeg er litt trist altså. Så jeg skal skjerpe meg! Lover:)  Men reiseinnleggene mine dropper jeg, er ikke noe gøy å skrive om de i ettertid. Skal heller bli flinkere på å skrive reiseinnlegget mens jeg er på reise neste gang jeg reiser. Så får dere bare i mellomtiden være klar over at Latin-Amerika er vidunderlig, og det må oppleves. Mitt paradis, jeg skal tilbake!:)     Så derfor tenkte jeg å heller blogge om what comes to my mind. Og det som kom til my mind i dag, var en herlig video Torun viste meg fra youtube, om en stakkars treåring som er lidenskapelig opptatt av tenåringsstjernen Justin Bieber.  Se denne!:)                 Dette gjør dagen hakket bedre altså:)  Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Åkej, jeg er tidenes dårligste på å oppdatere for tida. Og det syns jeg er litt trist altså. Så jeg skal skjerpe meg! Lover:) <br />Men reiseinnleggene mine dropper jeg, er ikke noe gøy å skrive om de i ettertid. Skal heller bli flinkere på å skrive reiseinnlegget mens jeg er på reise neste gang jeg reiser. Så får dere bare i mellomtiden være klar over at Latin-Amerika er vidunderlig, og det må oppleves. Mitt paradis, jeg skal tilbake!:) <div><br /></div><div>Så derfor tenkte jeg å heller blogge om what comes to my mind. Og det som kom til my mind i dag, var en herlig video Torun viste meg fra youtube, om en stakkars treåring som er lidenskapelig opptatt av tenåringsstjernen Justin Bieber. <br />Se denne!:)<br /><br /><br /></div> <object classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,29,0" width="640" height="385"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/AKEQwvaYI_k&amp;hl=nb_NO&amp;fs=1&amp;" /><param name="quality" value="high" /><param name="menu" value="false" /><param name="wmode" value="transparent" /><embed src="http://www.youtube.com/v/AKEQwvaYI_k&amp;hl=nb_NO&amp;fs=1&amp;" wmode="transparent" quality="high" menu="false" pluginspage="http://www.macromedia.com/go/getflashplayer" type="application/x-shockwave-flash" width="640" height="385"></embed></object><div><br /></div><div>Dette gjør dagen hakket bedre altså:)<br /><br />Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Da vi tok båt fra Panama til Colombia</title>
			<pubDate>Thu, 20 May 2010 12:11:13 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1274357473_da_vi_tok_bt_fra_pana.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1274357473_da_vi_tok_bt_fra_pana.html</guid>
			<description><![CDATA[Haha, det skal sies at jeg er treig, og jeg vet det selv. Dere får bare holde ut! Jeg har fått klager fra Trine og Torun hittil, men nå bør dere bli fornøyde for en stund!:)    Uansett, har jeg fortalt dere om den gangen jeg kjørte båt fra Panama til Colombia eller? Det var interessant nemlig! Jeg, Arnhild og Liv var jo da på backpacking rundt omkring i Mellom- og Sør-Amerika, og hadde funnet ut at istedenfor å ta fly fra Panama til Colombia, skulle vi ta en idyllisk båttur. Hva kan være bedre enn å seile noen dager i Karibien, liksom? Så er det forresten også sånn at man ikke skal ta buss over grensa der nede, for der står det ofte geriljasoldater som skyter turister og sånne ting. Så derfor vi droppa det, liksom.     Uansett, vår idylliske båttur i Karibien begynte innmari idyllisk, den altså. Den første dagen kom vi dit, solte oss en stund, seilte båt en time med perfekte bølgeskvulp nå og da, og snorkla, bada, solte oss og hoppa fra båten litt om hverandre. Det føltes virkelig som paradis, og når vi så oss rundt, kunne man faktisk lure på om det var der vi var havna. Se for deg tidenes herligste vann, mørke- og lyseblått litt om hverandre, knall gjennomsiktig, og rundt båten virker det som det popper opp karibiske øyer med palmer og hvite strender rett som det er. Helt utrolig, egentlig.        Skjønner dere hva jeg mener med paradis?:)     Så det var altså et paradis altså, det kan ingen si noe på. Forøvrig er dette en del av San Blas, et øyparadis som ligger utenfor Panama, og ja, dette var himmeldelen av turen vår.     Videre gikk de neste par dagene til mer soling, snorkling og bading, og selvfølgelig koselige kvelder med vin, rom og diverse andre ting. Det er sånne tider man virkelig elsker livet, når du sitter på en seilbåt i Karibien og drikker rom og cola, mens du vurderer om du skal ta et kveldsbad eller ikke, eller om du skal sove ute under stjernene. Da føler man virkelig livet er verdt å leve.       Koser oss!:)       Paradis!     Dette var også det siste vi skulle få se av paradis for en stund. For nå begynte vi på etappen mot Cartagena, Colombia. Og denne etappen kommer jeg nok ikke til å glemme.     Det startet altså sånn, at en fredags ettermiddag, så skulle vi begi oss ut på dette her. Kapteinen vår fortalte at vi ikke måtte sitte i veien for inngangen, ikke sitte ute på dekket, og diverse andre ting som var viktig å huske på.   Så tok det omtrent en times tid, før fire av seks passasjerer lå horisontalt, og de aller fleste hadde spydd et par ganger. Jeg holdt meg faktisk helt til dag 2, men ikke stort lenger. Så de neste dagene bar egentlig kun preg av å ligge helt, helt i ro, for å ikke kaste opp, og likevel så kastet vi opp, omtrent alle sammen. Det vil si alle unntatt Arnhild, som har hatt en barndom full av seilbåter, jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn til at hun skulle være så umenneskelig frisk.     Men det skal sies, at når Arnhild er frisk og noen andre er syke, så er Arnhild der og hjelper til med omtrent hva det skal være. Hente jakker, puter, ipoder, tyggis, vann, og alt annet det skulle være behov for. Så om turen var enn så forferdelig, så ble den levelig takket være Arn:)     Vi fikk i utgangspunktet vite at denne turen skulle ta to døgn og 15 timer. Det vil si at vi skulle være framme natt til mandag en eller annen gang, så midt oppe i all elendigheten kunne vi ikke gjøre noe annet enn å ligge helt stille og smøre oss med tålmodighet. I løpet av turen ble vi naturlig nok, vil jeg si, mer og mer negative ettersom tida gikk og kvalmen ikke forsvant, men da vi under den andre dagen fikk vite at vi kunne være framme innen et døgn, hjalp det bra på. Det betydde jo faktisk 15 timer mindre pining, og det er jo litt. Det eneste som skulle til for at det skulle gå innen et døgn, var at det ene seilet, som hadde spjæra litt, ikke skulle spjære noe mer, sånn at vi kunne seile og ikke bruke motor, det går nemlig ikke like fort. Og gud, jeg skal love deg at vi kryssa fingrene.      Men skjebnen eller hva det enn er som styrer dette her, works in mysterious ways altså. Da jeg la meg i 8-tida den kvelden, var jeg våken et par timer omtrent (man sovner ikke så veldig fort når man legger seg kl 8 etter ikke å ha rørt seg en hel dag), før jeg hørte motoren bli satt i gang rett ved siden av meg. Neeeei, tenkte jeg, neineineineinei!!! Betyr dette enda 15 timer til? Kommer jeg meg noen gang vekk herfra? Happy place! HAPPY PLACE!   Og jeg gikk til mitt happy place og ble der, så lenge jeg bare klarte. For dere som ikke har et happy place, det er ikke nødvendig med et konkret sted, du bare lukker øynene og tenker på noe fantastisk. Jeg har masse fantastisk heldigvis, og uten alt det fantastiske hadde jeg nok ikke overlevd den båtturen.     Da jeg våknet morgenen etter denne forferdelige natten, kom jeg opp, og klarte for første gang på to dager og sitte i cockpiten, istedenfor å ligge. Bølgene var forsvunnet! Igjen sto vakre, fine, koselige bølgeskvulp! Åh, himmel! Og gud, det var deilig. Og deilig skulle det fortsette å være i en hel time omtrent, før det ble litt større bølger. Og når bølgene bare blir litt større, så blir folk mye dårligere, og igjen la vi oss ned. Men denne gangen trengte vi bare å ligge i et par timers tid, før vi kunne reise oss opp igjen og være nesten helt friske.     Vi fikk denne siste morgenen beskjed om at vi skulle være i Cartagena til ca kl 8 på kvelden. Jippi! tenkte vi. Bare tolv timer igjen! Men vet du hva eller? Vi var framme klokka 3 på ettermiddagen! Lykke!    Og jeg må bare si at jeg virkelig ikke har ord for hvordan jeg følte meg da jeg kom fram. En helt surrealistisk følelse, jeg kjente bølgene inni meg i to dager etter jeg var kommet på land, men merkelig nok var jeg glad for å være i livet. Ganske sært egentlig, det var aldri noen stor fare for at jeg skulle dø. Men igjen, hadde jeg dødd der ute, så hadde det vært en innmari sur slutt på livet.   Uansett, jeg skal ikke ta fram hva som kunne skjedd, for det kunne vært mye rart, hvertfall i forhold til hva som foregikk inni hodet mitt. Men jeg hadde en ny form for livsglede da jeg kom i land hvertfall, det skal sies, og den sitter litt i enda. En erfaring rikere, kan man vel si, jeg kommer aldri til å glemme den opplevelsen der. Men anbefaler jeg det? Ehm, nei... San Blas er herlig, men det er også det eneste herlige med det. Og dessverre syns jeg ikke San Blas gjorde en sånn avslutning verdt det, for det ble rett og slett for mye ubehag av det. Dessverre. Men igjen, en erfaring rikere, og en opplevelse for livet:)  For å gjøre teksten mer innholdsrik, sånn så jeg ut etter en dusj for første gang på fem dager, et klesskift, og diverse stell. Deiliiig!   Og ja, jeg nevnte jo ikke så mye om solinga, men vi ble ganske brune etter å ligge stille i to dager for ikke å spy da, det er jo verdt å nevne:)  Jeg er altså da full av livsglede på bildet over, lurer på når jeg blir sååå livsglad igjen, tror det var første gang nemlig.  Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Haha, det skal sies at jeg er treig, og jeg vet det selv. Dere får bare holde ut! Jeg har fått klager fra Trine og Torun hittil, men nå bør dere bli fornøyde for en stund!:)<div><br /></div><div>Uansett, har jeg fortalt dere om den gangen jeg kjørte båt fra Panama til Colombia eller? Det var interessant nemlig! Jeg, Arnhild og Liv var jo da på backpacking rundt omkring i Mellom- og Sør-Amerika, og hadde funnet ut at istedenfor å ta fly fra Panama til Colombia, skulle vi ta en idyllisk båttur. Hva kan være bedre enn å seile noen dager i Karibien, liksom? Så er det forresten også sånn at man ikke skal ta buss over grensa der nede, for der står det ofte geriljasoldater som skyter turister og sånne ting. Så derfor vi droppa det, liksom.</div><div><br /></div><div>Uansett, vår idylliske båttur i Karibien begynte innmari idyllisk, den altså. Den første dagen kom vi dit, solte oss en stund, seilte båt en time med perfekte bølgeskvulp nå og da, og snorkla, bada, solte oss og hoppa fra båten litt om hverandre. Det føltes virkelig som paradis, og når vi så oss rundt, kunne man faktisk lure på om det var der vi var havna. Se for deg tidenes herligste vann, mørke- og lyseblått litt om hverandre, knall gjennomsiktig, og rundt båten virker det som det popper opp karibiske øyer med palmer og hvite strender rett som det er. Helt utrolig, egentlig. </div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1274352837354.jpg" alt="" /><br />Skjønner dere hva jeg mener med paradis?:)</div><div><br /></div><div>Så det var altså et paradis altså, det kan ingen si noe på. Forøvrig er dette en del av San Blas, et øyparadis som ligger utenfor Panama, og ja, dette var himmeldelen av turen vår.</div><div><br /></div><div>Videre gikk de neste par dagene til mer soling, snorkling og bading, og selvfølgelig koselige kvelder med vin, rom og diverse andre ting. Det er sånne tider man virkelig elsker livet, når du sitter på en seilbåt i Karibien og drikker rom og cola, mens du vurderer om du skal ta et kveldsbad eller ikke, eller om du skal sove ute under stjernene. Da føler man virkelig livet er verdt å leve.</div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1274353441559.jpg" alt="" /><br />Koser oss!:)</div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1274353507758.jpg" alt="" /><br />Paradis!</div><div><br /></div><div>Dette var også det siste vi skulle få se av paradis for en stund. For nå begynte vi på etappen mot Cartagena, Colombia. Og denne etappen kommer jeg nok ikke til å glemme.</div><div><br /></div><div>Det startet altså sånn, at en fredags ettermiddag, så skulle vi begi oss ut på dette her. Kapteinen vår fortalte at vi ikke måtte sitte i veien for inngangen, ikke sitte ute på dekket, og diverse andre ting som var viktig å huske på. </div><div>Så tok det omtrent en times tid, før fire av seks passasjerer lå horisontalt, og de aller fleste hadde spydd et par ganger. Jeg holdt meg faktisk helt til dag 2, men ikke stort lenger. Så de neste dagene bar egentlig kun preg av å ligge helt, helt i ro, for å ikke kaste opp, og likevel så kastet vi opp, omtrent alle sammen. Det vil si alle unntatt Arnhild, som har hatt en barndom full av seilbåter, jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn til at hun skulle være så umenneskelig frisk.</div><div><br /></div><div>Men det skal sies, at når Arnhild er frisk og noen andre er syke, så er Arnhild der og hjelper til med omtrent hva det skal være. Hente jakker, puter, ipoder, tyggis, vann, og alt annet det skulle være behov for. Så om turen var enn så forferdelig, så ble den levelig takket være Arn:)</div><div><br /></div><div>Vi fikk i utgangspunktet vite at denne turen skulle ta to døgn og 15 timer. Det vil si at vi skulle være framme natt til mandag en eller annen gang, så midt oppe i all elendigheten kunne vi ikke gjøre noe annet enn å ligge helt stille og smøre oss med tålmodighet. I løpet av turen ble vi naturlig nok, vil jeg si, mer og mer negative ettersom tida gikk og kvalmen ikke forsvant, men da vi under den andre dagen fikk vite at vi kunne være framme innen et døgn, hjalp det bra på. Det betydde jo faktisk 15 timer mindre pining, og det er jo litt. Det eneste som skulle til for at det skulle gå innen et døgn, var at det ene seilet, som hadde spjæra litt, ikke skulle spjære noe mer, sånn at vi kunne seile og ikke bruke motor, det går nemlig ikke like fort. Og gud, jeg skal love deg at vi kryssa fingrene. </div><div><br /></div><div>Men skjebnen eller hva det enn er som styrer dette her, works in mysterious ways altså. Da jeg la meg i 8-tida den kvelden, var jeg våken et par timer omtrent (man sovner ikke så veldig fort når man legger seg kl 8 etter ikke å ha rørt seg en hel dag), før jeg hørte motoren bli satt i gang rett ved siden av meg. Neeeei, tenkte jeg, neineineineinei!!! Betyr dette enda 15 timer til? Kommer jeg meg noen gang vekk herfra? Happy place! HAPPY PLACE! </div><div>Og jeg gikk til mitt happy place og ble der, så lenge jeg bare klarte. For dere som ikke har et happy place, det er ikke nødvendig med et konkret sted, du bare lukker øynene og tenker på noe fantastisk. Jeg har masse fantastisk heldigvis, og uten alt det fantastiske hadde jeg nok ikke overlevd den båtturen.</div><div><br /></div><div>Da jeg våknet morgenen etter denne forferdelige natten, kom jeg opp, og klarte for første gang på to dager og sitte i cockpiten, istedenfor å ligge. Bølgene var forsvunnet! Igjen sto vakre, fine, koselige bølgeskvulp! Åh, himmel! Og gud, det var deilig. Og deilig skulle det fortsette å være i en hel time omtrent, før det ble litt større bølger. Og når bølgene bare blir litt større, så blir folk mye dårligere, og igjen la vi oss ned. Men denne gangen trengte vi bare å ligge i et par timers tid, før vi kunne reise oss opp igjen og være nesten helt friske.</div><div><br /></div><div>Vi fikk denne siste morgenen beskjed om at vi skulle være i Cartagena til ca kl 8 på kvelden. Jippi! tenkte vi. Bare tolv timer igjen! Men vet du hva eller? Vi var framme klokka 3 på ettermiddagen! Lykke! </div><div><br />Og jeg må bare si at jeg virkelig ikke har ord for hvordan jeg følte meg da jeg kom fram. En helt surrealistisk følelse, jeg kjente bølgene inni meg i to dager etter jeg var kommet på land, men merkelig nok var jeg glad for å være i livet. Ganske sært egentlig, det var aldri noen stor fare for at jeg skulle dø. Men igjen, hadde jeg dødd der ute, så hadde det vært en innmari sur slutt på livet. <br /><br />Uansett, jeg skal ikke ta fram hva som kunne skjedd, for det kunne vært mye rart, hvertfall i forhold til hva som foregikk inni hodet mitt. Men jeg hadde en ny form for livsglede da jeg kom i land hvertfall, det skal sies, og den sitter litt i enda. En erfaring rikere, kan man vel si, jeg kommer aldri til å glemme den opplevelsen der. Men anbefaler jeg det? Ehm, nei... San Blas er herlig, men det er også det eneste herlige med det. Og dessverre syns jeg ikke San Blas gjorde en sånn avslutning verdt det, for det ble rett og slett for mye ubehag av det. Dessverre. Men igjen, en erfaring rikere, og en opplevelse for livet:)<br /><br />For å gjøre teksten mer innholdsrik, sånn så jeg ut etter en dusj for første gang på fem dager, et klesskift, og diverse stell. Deiliiig!<br /><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1274357381724.jpg" alt="" /><br />Og ja, jeg nevnte jo ikke så mye om solinga, men vi ble ganske brune etter å ligge stille i to dager for ikke å spy da, det er jo verdt å nevne:)<br /><br />Jeg er altså da full av livsglede på bildet over, lurer på når jeg blir sååå livsglad igjen, tror det var første gang nemlig.<br /><br />Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1274357381724.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Sånn skulle det gå!:)</title>
			<pubDate>Wed, 12 May 2010 12:39:14 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1273667954_snn_skulle_det_g.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1273667954_snn_skulle_det_g.html</guid>
			<description><![CDATA[Haha, jeg kan vel ikke si at jeg er tidenes reiseblogger akkurat:p Men det er noe med det at når man er ute og reiser og har det så syykt gøy som jeg har hatt det de siste månedene, så vil man helst bare glemme ting man burde gjøre, og heller kose seg. Og hvis det er noen trøst, så har jeg tatt masse bilder, og en del av de vil jeg poste her. Mest for min egen del egentlig, jeg liker å skrive, og syns det er gøy å poste og legge ut bilder og bli fornøyd med innleggene selv. Jej!    Jeg har hvertfall hatt tidenes herligste reise. Både i Nicaragua og i de andre landene jeg var har jeg blitt kjent med og møtt utrolig mange mennesker fra hele verden, og det er sykt lærerikt å gjøre sånne ting syns jeg. Jeg er så utrolig glad for at jeg gjennomførte det og dro, og jeg tror jeg kan si det er to av de absolutt  beste månedene i mitt liv. Herliiig!     Jeg var altså i Nicaragua fra 12. mars til mandagen i påskeuka, som blir helt i slutten av mars engang, type 30., hvis jeg tenker riktig. Der jobbet jeg og nøt livet litt om hverandre, ble kjent med masse kule folk fra både Norge og diverse andre steder, og hadde det helt herlig. Arnhild og Liv kom også etter hvert, og vi koste oss enormt.   Mandagen i påskeuka reiste jeg videre til Costa Rica, der Liv og Arnhild hadde reist litt før meg fra San Juan del Sur, fordi jeg måtte jobbe helga i forveien. Der ble vi bare en natt, før vi dro med en 17 timers fantastisk kald busstur til Panama City, der vi rakk å tilbringe bittelitt i overkant av et døgn, før vi dro videre til byen Carti, for å tilbringe fem dager på båt for å komme oss til Cartagena i Colombia.      Denne båtturen, den skulle bli et kapittel for seg selv, og en opplevelse ihvertfall jeg kommer til å fortelle barnebarna mine om. Jeg tenkte å dedikere et helt eget blogginnlegg til denne turen, hvis ikke blir dette et langt innlegg. Så stay tuned litt til!     Etter vi omsider kom oss fram til Cartagena, var vi der i en uke, før vi dro videre til Bucaramanga, litt lenger sør i Colmobia, der vi tilbragte et par dager, før vi dro til Bogotá, som er hovedstaden i Colombia. Der var vi tre dager omtrent, før jeg skiltes fra det fine reisefølget mitt og dro opp til  Nicaragua igjen, og nøt de to siste ukene der fullt ut.    Dette var kortversjonen av turen min, jeg kommer til å legge ut litt innleggsvis om diverse locationer, så det må vel bli bra, på en eller annen måte:)     Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Haha, jeg kan vel ikke si at jeg er tidenes reiseblogger akkurat:p Men det er noe med det at når man er ute og reiser og har det så syykt gøy som jeg har hatt det de siste månedene, så vil man helst bare glemme ting man burde gjøre, og heller kose seg. Og hvis det er noen trøst, så har jeg tatt masse bilder, og en del av de vil jeg poste her. Mest for min egen del egentlig, jeg liker å skrive, og syns det er gøy å poste og legge ut bilder og bli fornøyd med innleggene selv. Jej! <br /><div><br />Jeg har hvertfall hatt tidenes herligste reise. Både i Nicaragua og i de andre landene jeg var har jeg blitt kjent med og møtt utrolig mange mennesker fra hele verden, og det er sykt lærerikt å gjøre sånne ting syns jeg. Jeg er så utrolig glad for at jeg gjennomførte det og dro, og jeg tror jeg kan si det er to av de absolutt  beste månedene i mitt liv. Herliiig!</div><div><br /></div><div>Jeg var altså i Nicaragua fra 12. mars til mandagen i påskeuka, som blir helt i slutten av mars engang, type 30., hvis jeg tenker riktig. Der jobbet jeg og nøt livet litt om hverandre, ble kjent med masse kule folk fra både Norge og diverse andre steder, og hadde det helt herlig. Arnhild og Liv kom også etter hvert, og vi koste oss enormt. <br /> Mandagen i påskeuka reiste jeg videre til Costa Rica, der Liv og Arnhild hadde reist litt før meg fra San Juan del Sur, fordi jeg måtte jobbe helga i forveien. Der ble vi bare en natt, før vi dro med en 17 timers fantastisk kald busstur til Panama City, der vi rakk å tilbringe bittelitt i overkant av et døgn, før vi dro videre til byen Carti, for å tilbringe fem dager på båt for å komme oss til Cartagena i Colombia. </div><div><br /></div><div>Denne båtturen, den skulle bli et kapittel for seg selv, og en opplevelse ihvertfall jeg kommer til å fortelle barnebarna mine om. Jeg tenkte å dedikere et helt eget blogginnlegg til denne turen, hvis ikke blir dette et langt innlegg. Så stay tuned litt til!</div><div><br /></div><div>Etter vi omsider kom oss fram til Cartagena, var vi der i en uke, før vi dro videre til Bucaramanga, litt lenger sør i Colmobia, der vi tilbragte et par dager, før vi dro til Bogotá, som er hovedstaden i Colombia. Der var vi tre dager omtrent, før jeg skiltes fra det fine reisefølget mitt og dro opp til  Nicaragua igjen, og nøt de to siste ukene der fullt ut. </div><div><br />Dette var kortversjonen av turen min, jeg kommer til å legge ut litt innleggsvis om diverse locationer, så det må vel bli bra, på en eller annen måte:)</div><div><br /></div><div>Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Lykke</title>
			<pubDate>Wed, 24 Mar 2010 21:22:05 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1269465725_lykke.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1269465725_lykke.html</guid>
			<description><![CDATA[Varme dager og evig giddaløshet gjør at jeg ikke blogger veldig mye for tida. Men vetdu, det gjør egentlig ikke så mye for min del. Jeg har det så fantastisk her nede, at jeg rett og slett heller vil nyte enn å føle at jeg må skrive det ned, det kan jeg like gjerne gjøre siden.     Men likevel, bare for din skyld, tenkte jeg å gi en bitteliten oppdatering. Jeg har ikke orka å legge bilder inn på Arnhilds mac enda, vi får se når det blir, men derfor er det kun tekstoppdatering her. Jehej, så gøy! Tipper det meste av bilder kommer først når jeg er på egen pc igjen, men man vet jo aldri.     Nå har jeg vært her nede i paradis i halvannen uke, og ting har sjelden vært bedre. Jeg kom fram sent forrige fredag, havna i taxi som Rigo hadde ordna for meg, og kom inn på Casa Santiago til en fantastisk seng og en god natts søvn. Elsk!  Arnhild kom hit forrige tirsdag, det var også utrolig koselig, og vi har gjenoppdaget alle stamkafeer og strender og badebasseng av diverse slag, noen av disse sammen med Liv, som kom på torsdag. Gud, livet er herlig, dere!     Jeg har møtt igjen venner fra sist jeg var her, vært på onsdagskonsert, diverse utesteder, solt meg, blitt solbrent, drukket herlig nicaraguansk øl, selvfølgelig rom og cola, og blitt kjent med masse fine mennesker. Og alt er like bra som sist. Ølen er like god, sola er like varm, alt er egentlig bare deilig.     I helga var vi i Matagalpa med noen av studentene pluss diverse lærere og lignende, og hadde det kjempekos. Bortsett fra at jeg fikk allergiske reaksjoner på omtrent alt jeg rørte borti, var det veldig hyggelig, og vi nøt en av svært få kjølige helger oppe i fjellene. Deilig!:)     Nå blir det sånn at vi reiser på mandag, da skal vi først til Costa Rica, og senere sørover via Panama og Columbia, og så er mitt siste land for denne gang Peru, der vi skal se Machu Picchu og ha det herlig en stund, før jeg drar opp igjen til Nicaragua, og sannsynligvis blir her noen dager før jeg drar hjem til Norge i mai. Jeg er sikker på at jeg har noe av det gøyeste i livet mitt foran meg, og jeg skal virkelig utnytte alt som er.      Når alt dette fine er sagt, så kan jeg vel også si at jeg savner deler av Norge litt. Jeg savner de fineste, Christine og Trine og Jeanette, og mange andre fine. Også gleder jeg meg så umenneskelig til TusenFrydsesongen begynner igjen at det nesten ikke blir trist å dra hjem i det hele tatt. Hvor heldig er jeg ikke egentlig, som har så sykt mye bra foran meg? Åh, jeg er lykkelig.     Dette var det jeg gadd for nå, hasta luego, todos!      Nicabloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Varme dager og evig giddaløshet gjør at jeg ikke blogger veldig mye for tida. Men vetdu, det gjør egentlig ikke så mye for min del. Jeg har det så fantastisk her nede, at jeg rett og slett heller vil nyte enn å føle at jeg må skrive det ned, det kan jeg like gjerne gjøre siden. <div><br /></div><div>Men likevel, bare for din skyld, tenkte jeg å gi en bitteliten oppdatering. Jeg har ikke orka å legge bilder inn på Arnhilds mac enda, vi får se når det blir, men derfor er det kun tekstoppdatering her. Jehej, så gøy! Tipper det meste av bilder kommer først når jeg er på egen pc igjen, men man vet jo aldri.</div><div><br /></div><div>Nå har jeg vært her nede i paradis i halvannen uke, og ting har sjelden vært bedre. Jeg kom fram sent forrige fredag, havna i taxi som Rigo hadde ordna for meg, og kom inn på Casa Santiago til en fantastisk seng og en god natts søvn. Elsk!  Arnhild kom hit forrige tirsdag, det var også utrolig koselig, og vi har gjenoppdaget alle stamkafeer og strender og badebasseng av diverse slag, noen av disse sammen med Liv, som kom på torsdag. Gud, livet er herlig, dere!</div><div><br /></div><div>Jeg har møtt igjen venner fra sist jeg var her, vært på onsdagskonsert, diverse utesteder, solt meg, blitt solbrent, drukket herlig nicaraguansk øl, selvfølgelig rom og cola, og blitt kjent med masse fine mennesker. Og alt er like bra som sist. Ølen er like god, sola er like varm, alt er egentlig bare deilig.</div><div><br /></div><div>I helga var vi i Matagalpa med noen av studentene pluss diverse lærere og lignende, og hadde det kjempekos. Bortsett fra at jeg fikk allergiske reaksjoner på omtrent alt jeg rørte borti, var det veldig hyggelig, og vi nøt en av svært få kjølige helger oppe i fjellene. Deilig!:)</div><div><br /></div><div>Nå blir det sånn at vi reiser på mandag, da skal vi først til Costa Rica, og senere sørover via Panama og Columbia, og så er mitt siste land for denne gang Peru, der vi skal se Machu Picchu og ha det herlig en stund, før jeg drar opp igjen til Nicaragua, og sannsynligvis blir her noen dager før jeg drar hjem til Norge i mai. Jeg er sikker på at jeg har noe av det gøyeste i livet mitt foran meg, og jeg skal virkelig utnytte alt som er. </div><div><br /></div><div>Når alt dette fine er sagt, så kan jeg vel også si at jeg savner deler av Norge litt. Jeg savner de fineste, Christine og Trine og Jeanette, og mange andre fine. Også gleder jeg meg så umenneskelig til TusenFrydsesongen begynner igjen at det nesten ikke blir trist å dra hjem i det hele tatt. Hvor heldig er jeg ikke egentlig, som har så sykt mye bra foran meg? Åh, jeg er lykkelig.</div><div><br /></div><div>Dette var det jeg gadd for nå, hasta luego, todos! </div><div><br /></div><div>Nicabloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>3</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>NÅ ER DET LIKE FØR!</title>
			<pubDate>Wed, 10 Mar 2010 18:30:11 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1268245811_n_er_det_like_fr.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1268245811_n_er_det_like_fr.html</guid>
			<description><![CDATA[Seriøst, det er virkelig ikke lenge igjen. I morgen på denne tiden sitter jeg på Gardermoen og tripper, og venter på at flyet skal gå, og i overmorgen på denne tiden sitter jeg på et fly mellom Miami og Managua og tripper, og venter på at tida skal gå. Nervepirrende! Eller, det som er så merkelig, er at jeg egentlig er overraskende rolig. Har hatt et par sånne &quot;hoppe i lufta&quot;-episoder tidligere i uka, men nå er jeg mer sånn, pakke, fikse, styre, ordne, alt klart! Men alt kan ikke være klart da... Det kan jeg umulig se for meg at jeg har fiksa.  Men uansett, om jeg skulle ha glemt noe og jeg finner det ut altfor seint, så har jeg pass, mobil og penger, og det er det viktigste. Og kamera har jeg, og det er det nest viktigste. Så jeg overlever vel!   Se så flink jeg har vært       Jeg gleder meg så fryktelig til lørdag, når selve reisen er over og jeg bare kan slappe av og kose meg og møte gamle kjente. Åh, det blir bra.   Vet ikke helt når jeg lar høre fra meg igjen, siden jeg dessverre ikke får tatt med pc. Det er kun praktiske grunner, den er rett og slett for stor til at jeg gidder å drasse den gjennom et helt kontinent. Men Arnhild skal ha med pc, så jeg får vel smuglåne hennes en gang iblant, pluss at selv den tredje verden har da internettkaféer. Dette blir bra!    Jeg er altså framme på fredag kveld, og blir vel å sove over i Managua natt til lørdag tenker jeg, for å kunne ta buss inn til León på et litt tryggere tidspunkt på døgnet, med tanke på at jeg reiser alene og stæsj. Når det er sagt, så kommer Arnhild på tirsdag da, og inntil da har jeg kjente og kjære i León og prate med, så det er aldeles ikke synd på meg. Det er kun den flyturen og ikke minst bussturen inn til León som er litt småskummel, men jeg ser på det som en grei utfordring!:) Gleder meeeg!  Det får være det for nå, jeg skal pakke ferdig og dra til mamma og si hadet. I morgen tidlig skal jeg og pappa kjøre bil til Oslo, før flyet altså går kl 2050 til London, Heathrow, der jeg skal henge en natt og kose meg, før neste fly går til Miami kl 0940, lokal tid, en time bak Norge. I Miami skal jeg henge i fire timer og tre kvarter før neste fly går 1910 lokal tid, og siden Miami er langt bak Norge (kan det være 5 timer?), så blir dette seint på kvelden i hodet mitt.  Omsider, kl 2050 lokal tid, det vil da si kl 0450 natt til lørdag norsk tid, er jeg framme i Managua. Da skal jeg gjøre mitt ytterste for å finne en plass å sove, og det har jeg planer om å greie.  Så, etter alt dette tullet som kreves for å komme seg til andre siden av jordkloden, er jeg i paradis igjen! Jeg må slenge med et bilde til av herligheten, jeg:)         Bloggings!:)   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Seriøst, det er virkelig ikke lenge igjen.<br />I morgen på denne tiden sitter jeg på Gardermoen og tripper, og venter på at flyet skal gå, og i overmorgen på denne tiden sitter jeg på et fly mellom Miami og Managua og tripper, og venter på at tida skal gå. Nervepirrende!<br />Eller, det som er så merkelig, er at jeg egentlig er overraskende rolig. Har hatt et par sånne &quot;hoppe i lufta&quot;-episoder tidligere i uka, men nå er jeg mer sånn, pakke, fikse, styre, ordne, alt klart! Men alt kan ikke være klart da... Det kan jeg umulig se for meg at jeg har fiksa. <br />Men uansett, om jeg skulle ha glemt noe og jeg finner det ut altfor seint, så har jeg pass, mobil og penger, og det er det viktigste. Og kamera har jeg, og det er det nest viktigste. Så jeg overlever vel!<br /><br /><div>Se så flink jeg har vært</div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1268245523467.jpg" alt="" /><br /><br /><div><br />Jeg gleder meg så fryktelig til lørdag, når selve reisen er over og jeg bare kan slappe av og kose meg og møte gamle kjente. Åh, det blir bra. <br /><br />Vet ikke helt når jeg lar høre fra meg igjen, siden jeg dessverre ikke får tatt med pc. Det er kun praktiske grunner, den er rett og slett for stor til at jeg gidder å drasse den gjennom et helt kontinent. Men Arnhild skal ha med pc, så jeg får vel smuglåne hennes en gang iblant, pluss at selv den tredje verden har da internettkaféer. Dette blir bra!<div><br /></div><div>Jeg er altså framme på fredag kveld, og blir vel å sove over i Managua natt til lørdag tenker jeg, for å kunne ta buss inn til León på et litt tryggere tidspunkt på døgnet, med tanke på at jeg reiser alene og stæsj. Når det er sagt, så kommer Arnhild på tirsdag da, og inntil da har jeg kjente og kjære i León og prate med, så det er aldeles ikke synd på meg. Det er kun den flyturen og ikke minst bussturen inn til León som er litt småskummel, men jeg ser på det som en grei utfordring!:) Gleder meeeg!<br /><br />Det får være det for nå, jeg skal pakke ferdig og dra til mamma og si hadet. I morgen tidlig skal jeg og pappa kjøre bil til Oslo, før flyet altså går kl 2050 til London, Heathrow, der jeg skal henge en natt og kose meg, før neste fly går til Miami kl 0940, lokal tid, en time bak Norge. I Miami skal jeg henge i fire timer og tre kvarter før neste fly går 1910 lokal tid, og siden Miami er langt bak Norge (kan det være 5 timer?), så blir dette seint på kvelden i hodet mitt. <br />Omsider, kl 2050 lokal tid, det vil da si kl 0450 natt til lørdag norsk tid, er jeg framme i Managua. Da skal jeg gjøre mitt ytterste for å finne en plass å sove, og det har jeg planer om å greie.<br /><br />Så, etter alt dette tullet som kreves for å komme seg til andre siden av jordkloden, er jeg i paradis igjen!<br />Jeg må slenge med et bilde til av herligheten, jeg:)<br /><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1268245606971.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Bloggings!:)</div></div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1268245606971.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Middagstips!</title>
			<pubDate>Mon, 08 Mar 2010 18:40:30 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1268073630_middagstips.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1268073630_middagstips.html</guid>
			<description><![CDATA[Jeg tror jeg har fått en ny livrett, takket være Trine.  Kyllingfilet med sprøstekte poteter, tzatziki og ruccola! ELSK! &lt;3       Naaaam!     Nå skal jeg kose meg og drikke kaffe    Også nam.     So long! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg tror jeg har fått en ny livrett, takket være Trine. <div>Kyllingfilet med sprøstekte poteter, tzatziki og ruccola! ELSK! &lt;3</div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1268073466353.jpg" alt="" /><br />Naaaam!</div><div><br /></div><div>Nå skal jeg kose meg og drikke kaffe</div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1268073516131.jpg" alt="" /><br />Også nam.</div><div><br /></div><div>So long!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>2</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1268073516131.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Slaps!</title>
			<pubDate>Mon, 08 Mar 2010 17:40:35 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1268070035_slaps.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1268070035_slaps.html</guid>
			<description><![CDATA[Nå har jeg nettopp kommet hjem etter å ha gått i demonstrasjonstog i anledning kvinnedagen! Jeg gikk under Amnestys parole, om at flere voldtekter bør anmeldes. Det er jo selvfølgelig helt riktig, men jeg kunne gått under det meste tror jeg. Men under Amnesty var Anna, og henne kjente jeg, så følte det var greit:) Jeg klarte som alltid å ramle på isen da, så jeg klarte å drite meg ut i dag også. Aldri en snøslapsdag uten!  Både pga dette fantastiske fallet og pga den generelle slapsmengden i gatene i det tradisjonelle 8. mars-været, har jeg nå skifta sokker og sitter med tøfler på med håp om å få varmen i de i løpet av livet engang. Forsåvidt gjør det ikke så mye, det er nok det siste sokkeskiftet jeg gjør på en stund, ettersom jeg ikke får bruk for sokker fra fredag av. Jej!:)      Se så fine tøfler jeg har! Saueskinn, elsk.  Og ja, jeg har forskjelligfargede sokker på, jeg har gitt opp sokkeparring.      Nå er det The OC og tidenes middag snart, etter tips fra Trine. Jej!  Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Nå har jeg nettopp kommet hjem etter å ha gått i demonstrasjonstog i anledning kvinnedagen! Jeg gikk under Amnestys parole, om at flere voldtekter bør anmeldes. Det er jo selvfølgelig helt riktig, men jeg kunne gått under det meste tror jeg. Men under Amnesty var Anna, og henne kjente jeg, så følte det var greit:) Jeg klarte som alltid å ramle på isen da, så jeg klarte å drite meg ut i dag også. Aldri en snøslapsdag uten! <br />Både pga dette fantastiske fallet og pga den generelle slapsmengden i gatene i det tradisjonelle 8. mars-været, har jeg nå skifta sokker og sitter med tøfler på med håp om å få varmen i de i løpet av livet engang. Forsåvidt gjør det ikke så mye, det er nok det siste sokkeskiftet jeg gjør på en stund, ettersom jeg ikke får bruk for sokker fra fredag av. Jej!:)<div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1268069810678.jpg" alt="" /><br />Se så fine tøfler jeg har! Saueskinn, elsk. <br />Og ja, jeg har forskjelligfargede sokker på, jeg har gitt opp sokkeparring. </div><div><br /></div><div>Nå er det The OC og tidenes middag snart, etter tips fra Trine. Jej!<br /><br />Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-10-1268069810678.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>GRATULERER MED DAGEN!</title>
			<pubDate>Mon, 08 Mar 2010 13:10:40 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1268053840_gratulerer_med_dagen.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1268053840_gratulerer_med_dagen.html</guid>
			<description><![CDATA[Gratulerer med dagen, jenter! Idag er det kvinnedag, en av mine topp 5 dager i året, vil jeg våge å påstå. Dette er dagen hvor kvinner skal hylles, og hvor menn skal si unnskyld og angre på at de har undertrykt oss i mange hundre år. Og nettopp fordi vi har en egen dag bare for dette, så tilgir hvertfall jeg mennene.  Men det skal jo sies at vi faktisk har behov for en kvinnedag fremdeles. Kvinner blir undertrykt overalt i verden, i Norge også. Kanskje ikke like ille som i andre land, men vi mangler fremdeles likelønn, det er mange kvinner som blir mishandlet i hjemmet, seksuell trakassering i arbeidslivet, og mange kvinner har ikke jobb i det hele tatt.  Jeg håper at de verdiene som hører til kvinner om å ta vare på barna ,og være den med omsorgen i familien, snart forsvinner. Det er like viktig for menn som for kvinner, og derfor er kvinnedagen like viktig for begge parter. Det å få likestilling gjør ikke nødvendigvis at kvinnene får alt det beste som menn allerede har, det gjør også at menn får ta større del i familielivet, som mange, flere enn man tror, ikke har mulighet til i dag.   Jeg håper på full likestilling på papiret og aller mest i praksis om ikke altfor lang tid. Men innen det skjer, så har vi kvinner mye å være glade for i 2010. Mer enn før, og derfor kan vi bruke dagen både til å feire, og til å si fra om at vi krever mer; full likestilling! Men siden vi har kommet så langt som vi har, og kvinner kan si så mye som vi kan si, så feirer vi også!     Så igjen, gratulerer med dagen, jenter! Nyt at vi lever i 2010 og ikke for 100 år siden, da hadde det faktisk stått verre til med oss.     Skal du gå i tog? ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Gratulerer med dagen, jenter! Idag er det kvinnedag, en av mine topp 5 dager i året, vil jeg våge å påstå. Dette er dagen hvor kvinner skal hylles, og hvor menn skal si unnskyld og angre på at de har undertrykt oss i mange hundre år. Og nettopp fordi vi har en egen dag bare for dette, så tilgir hvertfall jeg mennene. <div>Men det skal jo sies at vi faktisk har behov for en kvinnedag fremdeles. Kvinner blir undertrykt overalt i verden, i Norge også. Kanskje ikke like ille som i andre land, men vi mangler fremdeles likelønn, det er mange kvinner som blir mishandlet i hjemmet, seksuell trakassering i arbeidslivet, og mange kvinner har ikke jobb i det hele tatt.</div><div>Jeg håper at de verdiene som hører til kvinner om å ta vare på barna ,og være den med omsorgen i familien, snart forsvinner. Det er like viktig for menn som for kvinner, og derfor er kvinnedagen like viktig for begge parter. Det å få likestilling gjør ikke nødvendigvis at kvinnene får alt det beste som menn allerede har, det gjør også at menn får ta større del i familielivet, som mange, flere enn man tror, ikke har mulighet til i dag. </div><div>Jeg håper på full likestilling på papiret og aller mest i praksis om ikke altfor lang tid. Men innen det skjer, så har vi kvinner mye å være glade for i 2010. Mer enn før, og derfor kan vi bruke dagen både til å feire, og til å si fra om at vi krever mer; full likestilling! Men siden vi har kommet så langt som vi har, og kvinner kan si så mye som vi kan si, så feirer vi også! <br /><br /></div><div>Så igjen, gratulerer med dagen, jenter! Nyt at vi lever i 2010 og ikke for 100 år siden, da hadde det faktisk stått verre til med oss.</div><div><br /></div><div>Skal du gå i tog?</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Reisefeber!</title>
			<pubDate>Mon, 08 Mar 2010 01:57:02 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1268013422_reisefeber.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1268013422_reisefeber.html</guid>
			<description><![CDATA[Åkej, jeg sitter her med en reisefeber av en annen verden. Jeg reiser om tre dager per natts dato, og det er jo ikke lenge til da. Det er liksom så mye som ikke er ordna, føler jeg. Jeg har jo ikke pakka enda, men det trenger jeg liksom ikke før om et par dager til. Men det er sånne småting liksom. Har ikke vaska klær, jeg må sjekke kredittkortene mine, og snakke med de jeg skal møte der nede. Det er egentlig det vanskelige, for nicaraguanere er ikke helt enkle. Jeg skal snakke med &quot;sjefen&quot; min eller hva det blir før jeg drar, for å blant annet finne ut hvor jeg bor, siden det er kjekt liksom, men han er ikke enkel å få tak i altså. Så vi får se hva som skjer. Jeg har et par nødløsninger tenkt ut da, flyet lander 2050 lokal tid, så jeg har ikke noe lyst til å ta buss inn til León, som er en halvannen times kjøretur, men derfor tenkte jeg at jeg kan jo ta taxi. Eventuelt bo på hotell. Så dette ordner seg!  Dette her er bare nervebabling, så det er nok ikke umenneskelig underholdende, men dere får holde ut inntil videre. I løpet av neste uke blir det nok et par bedre innlegg!:)   Her skal jeg hvertfall tilbringe noen fine uker framover! Så får dere kose dere i Norge med snø og slaps så lenge!:)              Paradis er fire dager unna, jeg håper på minusgrader i Norge fra fredag&lt;3     Så jeg roer nervene jeg, for hvorfor skal man være nervøs eller noe som helst før man opplever dette her?:)  Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Åkej, jeg sitter her med en reisefeber av en annen verden. Jeg reiser om tre dager per natts dato, og det er jo ikke lenge til da. Det er liksom så mye som ikke er ordna, føler jeg. Jeg har jo ikke pakka enda, men det trenger jeg liksom ikke før om et par dager til. Men det er sånne småting liksom. Har ikke vaska klær, jeg må sjekke kredittkortene mine, og snakke med de jeg skal møte der nede. Det er egentlig det vanskelige, for nicaraguanere er ikke helt enkle. Jeg skal snakke med &quot;sjefen&quot; min eller hva det blir før jeg drar, for å blant annet finne ut hvor jeg bor, siden det er kjekt liksom, men han er ikke enkel å få tak i altså. Så vi får se hva som skjer. Jeg har et par nødløsninger tenkt ut da, flyet lander 2050 lokal tid, så jeg har ikke noe lyst til å ta buss inn til León, som er en halvannen times kjøretur, men derfor tenkte jeg at jeg kan jo ta taxi. Eventuelt bo på hotell. Så dette ordner seg! <br />Dette her er bare nervebabling, så det er nok ikke umenneskelig underholdende, men dere får holde ut inntil videre. I løpet av neste uke blir det nok et par bedre innlegg!:) <br /><br />Her skal jeg hvertfall tilbringe noen fine uker framover! Så får dere kose dere i Norge med snø og slaps så lenge!:)<br /><br /><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-11-1268013091389.jpg" alt="" /><br /><br /><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-11-1268013212917.jpg" alt="" /><br /><br /><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-11-1268013344686.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Paradis er fire dager unna, jeg håper på minusgrader i Norge fra fredag&lt;3</div><div><br /></div><div>Så jeg roer nervene jeg, for hvorfor skal man være nervøs eller noe som helst før man opplever dette her?:)<br /><br />Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-11-1268013344686.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Naaaam!</title>
			<pubDate>Sun, 07 Mar 2010 21:30:16 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1267997162_07mar2010.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1267997162_07mar2010.html</guid>
			<description><![CDATA[Jeg elsker bursdagsfeiringer. Det betyr kake, gaver og masse mennesker. Det er tre av mine favoritting her i verden.   Grunnen til at jeg nevner bursdagsfeiringer, er at Torun feira sin bursdag her i dag. Hun har ikke bursdag før på tirsdag, men siden vi er i den situasjonen å ha to hjem, så feirer vi også to bursdager. Det fins nemlig noe bra med det:)  Jaffal, som sagt så betyr bursdag kaker, og vi hadde gode kaker! Torun er flinkere enn meg til å pynte kaker, det har vist seg mer enn en gang, så hun har æren for disse kunstverkene.  Det skal nevnes at de er godt over halvspiste her, hvis det hersket noen tvil over det.      Bløtkake!       Sjokoladekake!       Det er ganske utrolig hvor vanskelig det kan være å legge ut bilder på blogg. Vit at dette her tok meg en times tid, med god hjelp av  Lill Karin , og det var virkelig frustrerende. Men det gikk som jeg ville, så jej! Moralen er, kake er godt og bursdag er gøy!  Bloggings! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg elsker bursdagsfeiringer. Det betyr kake, gaver og masse mennesker. Det er tre av mine favoritting her i verden.  <div>Grunnen til at jeg nevner bursdagsfeiringer, er at Torun feira sin bursdag her i dag. Hun har ikke bursdag før på tirsdag, men siden vi er i den situasjonen å ha to hjem, så feirer vi også to bursdager. Det fins nemlig noe bra med det:)<br /><br />Jaffal, som sagt så betyr bursdag kaker, og vi hadde gode kaker! Torun er flinkere enn meg til å pynte kaker, det har vist seg mer enn en gang, så hun har æren for disse kunstverkene. <br />Det skal nevnes at de er godt over halvspiste her, hvis det hersket noen tvil over det. </div><div><br /></div><div>Bløtkake!</div><img src="http://farm3.static.flickr.com/2764/4414240453_1752ec051a.jpg" border="?0?" alt="sjokoladekake" width="500" height="375" align="?left?" /> <div><br /></div><div>Sjokoladekake!</div><img src="http://farm5.static.flickr.com/4024/4414236535_0712676d53.jpg" alt="sjokoladekake" width="500" height="375" /> <div><br /></div><div>Det er ganske utrolig hvor vanskelig det kan være å legge ut bilder på blogg. Vit at dette her tok meg en times tid, med god hjelp av <a href="/www.lillkarin.com" target="_blank" title="Lill Karin">Lill Karin</a>, og det var virkelig frustrerende. Men det gikk som jeg ville, så jej! Moralen er, kake er godt og bursdag er gøy!<br /><br />Bloggings!</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://farm5.static.flickr.com/4024/4414236535_0712676d53.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Sånn ser det ut!</title>
			<pubDate>Sun, 07 Mar 2010 19:17:08 GMT</pubDate>
			<link>http://ruroed.blogg.no/1267989428_snn_ser_det_ut.html</link>
			<guid>http://ruroed.blogg.no/1267989428_snn_ser_det_ut.html</guid>
			<description><![CDATA[Trine etterspurte bilder av hybelen jeg skal ha, så jeg fant dette her. Fins ikke større bilder dessverre, men bedre enn ikkeno!:)  Soverom!       Kjøkken, som jeg skal dele med tre andre       Eget bad!:)       Og dette har jeg forstått er stue jeg deler       Stedet er altså Kringsjå studentby, og dette er da hvor jeg blir å oppholde meg fra juni av. Jeg elsker kollektiv og internatliv, så jeg gleder meg!:D     Bloggings!:) ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Trine etterspurte bilder av hybelen jeg skal ha, så jeg fant dette her. Fins ikke større bilder dessverre, men bedre enn ikkeno!:)<br /><br />Soverom!<br /><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1267989238132.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Kjøkken, som jeg skal dele med tre andre</div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1267989277480.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Eget bad!:)</div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1267989311789.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Og dette har jeg forstått er stue jeg deler</div><div><img src="http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1267989341396.jpg" alt="" /><br /><br /></div><div>Stedet er altså Kringsjå studentby, og dette er da hvor jeg blir å oppholde meg fra juni av. Jeg elsker kollektiv og internatliv, så jeg gleder meg!:D</div><div><br /></div><div>Bloggings!:)</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/ruroed.blogg.no/images/701041-9-1267989341396.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
	</channel>
</rss>

