learnlivehope

Herlige Ilha Grande :)

Mon, 15 Mar 2010 00:09:17 GMT

I gaar landet vi i Sao Paulo i 10-tiden, etter aa ha mellomlandet i Asuncion. Vi rakk akkurat ikke nattbussen, men bestemte oss for aa prove aa faa tak i to minibusser, som kunne kjore oss direkte til Angera dos reis, saann at vi fikk en ekstra dag paa Ilha Grande. Etter mye frem og tilbake og mye venting, kom det en minibuss halv 1... Jadda.. I tillegg til at den var smaalig forsinket, fant vi ogsaa fort ut at den 6 timers lange bussturen ikke skulle bli like behagelig for alle.. Minibussen hadde nemmelig kun 16 seter + sjaaforsetet, noe som resulterte i midtgangen full med sekker stablet i hoyden, og Anne Marte og Marianne paa gulvet. On the road again.. :D Turen gikk overraskende bra til tross for noen uenigheter med sjaaforen, en ustabil aircondition og varmt gulv. En 40 minutters baattur paa en katamaran fra Angera dos Reis og ut til Ilha Grande, var derimot veldig mye bedre, og dagen toppet seg med noen herlige timer paa stranda og bading i saltvann! Naa sitter vi under tak, ute paa hostellet og skriver i det sykeste regnvaeret paa lenge! Det holjer ned, og lyn og torden kommer med gjevne mellomrom. Det er faktisk ganske saa koselig! Om ikke alt for lenge tar vi turen inn i hver vaar bungalow, hvor Guro sover med Iselin og Marianne med Anna, for aa vaere uthvilt til morgendagen. Da skal vi til Lopes Mendes, en av verdens fineste strender (sies det!).
Bortsett fra litt smaahosting som henger igjen, er Guro helt frisk, og vi koser oss masse begge to!

Kjempeklem til alle dere hjemme!

Siste dagene i La Paz, og naa tilbake i Santa Cruz

Fri, 12 Mar 2010 15:52:22 GMT

Hei igjen! :)

Er ikke saa ofte vi kommer oss paa internett, saa blir litt kort fortalt hva vi har gjort de siste dagene! :)
Paa onsdag, skulle vi ta buss opp til El Alto (en by like ved/"vegg i vegg" med La Paz, som har vokst seg kjempestor alt for fort), for saa aa ta taxi ned til San Miguel ("rikmannsdelen" av La Paz). Maalet for turen var aa se forskjellene mellom disse to stedene, og aa se forskjeller ble virkelig ikke noe problem! Aa dra fra El Alto med falleferdige hus, mange boder langs gatene, en helt ekstremt ukontrollerbar trafikk, markeder, mennesker i boliviadrakter og menn som nesten satt tunga fast i halsen fordi de plystra saann paa oss (siden de veldig sjelden ser "gringoer"), til San Miguel som kunne sett ut som en by i Frankrike var helt ekstremt. Da vi satte oss ned paa en uterestaurant i San Miguel, bestilte god mat (som for forste gang i lopet av oppholdet har kommet innen en halv time) og saa paa alle de velstaaende menneskene som gikk i gatene, fikk vi nesten litt daarlig samvittighet. At det skal vaere saa enorme forskjeller i en og samme by, er helt uvirkelig.

Torsdag ble en saakalt "menydag" hvor vi kunne velge hva vi ville bruke dagen til. Maanedalen + Zoo, Copacabana og Titicacasjoen og Tiwanaku var valgmulighetene, og begge vi tenkte at vi maatte jo ta turen til Titicacasjoen, siden den er saa sentral for bolivianerne. Vi maatte opp 7:30, og etter 3 og en halvtimers busstur, en baattur over sjoen, for saa en halvtime til i buss, var vi fremme i Copacabana. Der smaashoppa vi litt, og spiste lunsj, for vi satte oss paa baaten som skulle ta oss med til Soloya og Maaneoya. Det var en herlig baattur med fint vaer, og Anne Marte, Ingeborg og Marianne benyttet seg til og med av tilbudet om aa bade i sjoen for vi dro tilbake. Vi stakk hodet inn i en kirke, som visstnok var veldig spesiell og hellig, for vi tok turen tilbake.
Da vi kom hjem i 10-tiden, pakket vi litt, for vi hoppet til koys.

I dag maatte vi opp 05:15, for aa rekke flyet som skulle gaa 8. Klokken 9 landet vi i Santa Cruz, og tok en minibuss til det samme hostellet som vi sov paa forste natta i Bolivia. Det var ganske spesielt aa kjore den samme veien som vi hadde kjort tre uker tidligere. Guro sa til Marianne halvveis: det er ganske rart hvordan vi naa sitter i bussen og saa vidt gidder/orker aa se ut, mens sist gang vi kjorte her hang vi begge ut av hvert vaart vindu med kameraene for aa lagre alle de nye inntrykkene. Bra sagt, Guro! :P For det er saann naa, vi har blitt vant med all reisingen, og hvertfall naar vi har vaert her for, er ikke alle like gira som forste gang. Likevel tror vi spenningen paa nytt kommer naar vi drar til Brasil i morgen. Et helt nytt land med nye hoteller, mennesker og severdigheter. - Vi gleder oss!

Ellers har Guro det mye bedre, etter aa ha vaert flink til aa ta medisinene sine hver dag, og i dag skal vi bare kose oss, spise is aa nyte siste dagen i Bolivia! :)

En La Paz!

Tue, 09 Mar 2010 15:01:47 GMT

Steike, for en travel uke! Skal vi se.. Sist gang vi skrev var paa torsdag.. Siden da har vi:
- Staatt opp klokken 04.45 for aa ta taxi fra Sucre til Potosi.
Da vi kom ut doren fra huset til mama Vicky, stod Patty, Mario, Tatiana og Juan Carlos og ventet paa oss. De hadde staatt opp saa tidlig bare for aa si ha det en siste gang for vi maatte dra - for noen herlige mennesker! Det var utrolig trist aa si ha det, og taxisjaaforen ble smaabekymra da han kjorte avgaarde med 4 graatende jenter i bilen.
- Gaatt i Potosis gruver.

Etter ca 2 1/2 times taxitur var vi fremme i Potosi. Vi rakk saa vidt en liten tissepause for vi satte oss inn i en ny buss, som skulle ta oss med opp i gruvene. Vi fikk paa oss et stilig antrekk med baade bukse, jakke, hjelm og hodelykt, for vi begynte aa gaa inn i "nivaa 1". Det var 6 nivaaer totalt, to over der vi gikk inn, og tre under. Vi merket fort naar vi kom inn at det ble vanskeligere aa puste, og at temperaturen steg voldsomt. Etter litt mindre enn en times tid, etter aa ha gatt litt inne der, sett statuen av djevelsen (som de tror passer paa dem), hilst paa noen av arbeiderne og gitt de drikke, cocablader og noe dynamitt som vi hadde kjopt inn, gikk vi ut igjen og satte oss i bussen. Paa turen ned til busstasjonen, pratet de fleste om han ene gutten vi hadde mott der inne. Han var 20 aar, hadde jobbet i gruvene i 6 aar, og hadde null livsgnist. Det var saa utrolig trist aa se. Han svarte kun med enstavelsesord da "guiden" vaar spurte om sporsmaal, og forsvant etter hvert inn i det sorte hullet ned til nivaa 2. Saa ekstremt heldige vi er, tenkte vi.

- Hatt tidenes sykeste busstur.
Ja, for den 6 timers bussturen fra Potosi til Uyuni, er noe av det villeste vi har sett noen sinne - for et landskap! Enorme fjell, kaktuser, masse lamaer, noen faa hus plassert paa helt uvirkelige steder (Bolivias svar paa "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu") og et og annet menneske, som vi verken skjonte hvor kom fra eller hvor skulle, vandrende langs en landevei.

- Vaert i Saltorkenen.
DETTE VAR SYKT! Vi klarer virkelig ikke aa beskrive hvor fantastisk denne turen var - dere maa se bilder! Vi dro ut i 11-tiden og var tilbake rundt 7. Mange herlige og kunstneriske bilder, cruising paa takene til firehjulstrekkerne med musikk og soling, som kjorte oss rundt, en god lunsj midt utpaa saltorkenen med vannmelon til dessert, for saa til slutt aa sitte paa takene til bilene paa vei tilbake mens vi ventet paa solnedgangen. For en dag!!

- La Paz
Etter 10 timer paa nattog til Oruro, og 3 timer buss derifra, kom vi til slutt fram til La Paz. For en gigantby! Vi, som ikke har vaert i Kina, innbilder oss likevel at dette maa ligne. Tett i tett med hus, tusenvis av mennesker i gatene til en hver tid, alltid koer med biler som tuter for aa komme forst frem og en hel haug med salgsboder som selger de rareste ting. Det er morsomt aa ha vaert her og sett, men vi syns alle at Sucre var en mye, mye, finere og koseligere by.

- SYKLET DODSVEIEN! .....OG OVERLEVD!
Aeaeae! I gaar var det tid for den storste "happeningen" i La Paz, nemmelig dodsveien. Vi stod opp klokken 05.45, fordi vi skulle staa klare utenfor hotellet 06.20. Trotte, men spente, ble vi kjort til kontoret til selskapet vi skulle sykle med. Der spiste vi forst en kjapp frokost, for vi dfikk utdelt bukse, vest, hansker og hjelm og satte oss i bussen paa vei opp til fjellet. Dagen for maatte alle skrive ubnder paa det vi kalte "dodslappen", som innehold ulike ting som kunne gaa galt (en av de at vi kunne do) og at selskapet med din signatur fraskrev seg alt ansvar for deg. Jadda, den lappen gjorde oss jo mye mindre nervose kan dere tro :P Etter ca en time paa asfalt, begynte den beryktete dodsveien. Vi ble delt inn i to grupper, hvor hver gruppe hadde to ledere. Etter kaanskje 3 min, skjedde den forste ulykken: han ene som syklet med gruppa (det var ca 9 andre i tillegg til klassen), bremset for hardt, sykkelen skrenset, og han ble kastet utfor stupet. Heldigvis klarte han aa faa tak i en busk og holde seg fast, til lederne kom og dro han opp. De sa han var utrolig heldig, for hadde han detti en halv meter senere, hadde han nok dodd.. Dodd.. Jadda, vi var klare for dodsveien da vi, var vi ikke? Smaanervose og med litt hjertebank fortsatte vi turen nedover. og det skulle vise seg aa vaere det villeste vi har opplevd noen sinne! For en natur og for et kick! Smale grusveier med flere hundre meters stup ned paa den ene siden, smaa fossefall vi maatte kjore gjennom, gjormeveier og noen faa imotekommende biler. Ca 4 timer senere, var alle kommet seg trygt ned til maallinja, og vi hadde klart det - vi hadde overlevd dodsveien,. og fikk "Death-Road survivors"-t-skjorter! Vi ble kjort ca 15 min, til et hotell med buffet og svommebasseng, hvor vi koset oss og slappet av, for vi satte oss i bussen paa vei hjem. Vi var alle enige om at dette var den beste dagen til naa (paa lik lije med saltorkenen) og la oss paa kvelden med Survivor t-skjorta paa.. :)

Det var litt kort om hva vi har gjort den siste uka! En del i klassen har blitt syke, og legen kom paa besok i gaar og skrev ut en del resepter paa blant annet antibiotika og noe magegreier. Guro har fatt en type infeksjon i magen og er derfor litt redusert. Vi haaper at hun snart blir frisk som en fisk, men frem til hun blir det lover Marianne foreldrene N. Laache og passe godt paa henne! :)

Store klemmer fra oss!

Vi faar dra!

Fri, 05 Mar 2010 02:23:43 GMT

Da har det seg saann at folkene her har bestemt seg for aa ta en pause i streikingen paa fredag (i morgen), saa da faar vi dratt til Potosi! Vi skal ta taxi klokken 05.00 i morgen i 2 1/2 time (for kun 110 bolivianos!), for saa aa gaa i gruvene i ca 2 timer, for vi drar videre til Uyuni med buss (8 timer). Dagen i morgen blir derfor travel, med mye reising, saa klassen har smurt matpakker for en hel dag. Selvom vi kommer oss videre i morgen, kan det fortsatt vaere at streiken fortsetter paa lordag, det er derfor ikke sikkert at reiseruta blir som planlagt, men vi faar bare ta en dag av gangen aa se hva som skjer!
Paa grunn av all reisingen, blir det sikkert ikke tilgang til internett paa noen dager, bare saann at vi har sagt i fra :)
Vi skriver saa fort vi faar muligheten!
Haaper alt er bra med alle hjemme! Store klemmer fra Guro og Marianne

Stucked i Sucre

Tue, 02 Mar 2010 16:09:10 GMT

Kjent overskrift?? Ja, dette er altsaa Bolivia paa sitt beste: ingen ting gaar sm planlagt. I gaar vedtok president Evo Moralez en ny lov, som gaar ut paa at alle sjaaforer som blir tatt i promillekjoring, mister lappen for alltid. I et land som Bolivia, hvor inntak av alkohol og kjoring ofte skjer samtidig, ble ikke denne nye loven sarlig godt mottatt. Befolkningen i landet har derfor bestemt seg for aa svare med aa sultstreike og blokkere veiene inn og ut av byene. Planen vaar var egentlig aa dra videre til Potosi torsdag morgen, men dette blir litt vanskelig i og med at veiene er stengt. Vi kunne provd aa kommet oss gjennom blokkeringene tiil fots eller med sykkel, men da risikerer vi aa bli steinet, noe vi ikke er saa veldig gira paa. Saa, vi er forelobig stucked i Sucre fram til fredag, saa faar vi se hva som skjer! Vi haaper likevel at de kommer til en enighet saa fort som mulig, saann at vi faar dratt videre og opplevd baade gruvene i Potosi, Saltorkenen og Titicacasjoen.

Naar vi forst sitter her og venter paa at bildene borte hos Kodak skal bli overfort til minnepenn, kan vi jo fortelle litt om Tarabuco og dagen i gaar.

Klokken 9 sondag morgen, var alle i klassen pluss Tatiana med familie, Paty, Grover og 2 av fjoraarets elever, godt stappet inn i en trang minibuss, klare for en totimers kjoretur til Tarabuco. Halvveis stoppet vi midt utpaa landsbygda og banket paa en av husene som laa langs veien, for at den familien skulle spre videre til naboene at vi kom tilbake i 2-tida med klaer. Etter en ganske lang busstur med mye eksoslukt, var vi framme i Tarabuco, der viste familien til Tatiana oss byen, som egentlig bare bestaar av boder og markeder (verdens 2 storste!). Vi fikk sett eselparkeringer, en stor hall hvor de solgte matvarer, ogsaa fikk vi shoppet en del! :)
Etter aa ha vaert der i noe timer, satt vi oss i bussen igjen. Ca klokken 2 var vi tilbake i den ode landsbygda, og der hadde det mott opp 5-6 barn og voksne, som var svaert takknemmlige for klaerne vi gav bort. Dette var stort! Da vi naermet oss Sucre fikk vi sporsmaal om vi ville stoppe innom en karnevalfeiring paa indiansk vis. Dette ville vi selvfolgelig, og vi fikk tatt noen fine bilder av en hel haug ed inianere ikledd nasjonale drakter, dansende rundt en (i folge Guro) stolpe. Hehe :)

I gaar var vi saa heldige at vi fikk lov til aa komme til moren til Tatiana (som hadde vaert med til Tarabuco dagen for) aa prove nasjonale drakter. Fy, det var goy! Vi fikk tatt mange herlige bilder av baade jentene i alt fra store fargerike telt til type Bolivias svar paa Oslos "Plata"-klaer. Vi fant da Boliviagave til vaare kjaere mammaer, saa naa er det bare aa glede seg!
Middagen med folkene fra Fenix i gaar, var utrolig koselig, og vi fikk smake paa typisk boliviansk mat. Kvelden ble avsluttet med en herlig is paa Napolitana, for vi dro hjem og tok kvelden!

Alt er fortsatt bra med oss! Stor klem :)

I farten.. :D

Mon, 01 Mar 2010 23:25:27 GMT

Okei, Marianne fant ut at det aa skrive om alle dagene og inntrykkene fra barnehjemmet her paa bloggen, var vanskeligere enn det hun hadde trodd det skulle bli. Hun gleder seg heller derfor til aa komme hjem og fortelle det live, og vi prover heller aa skrive om dagene etter lordagen :)

Naa skal vi paa avskjedsmiddag med laererne vaare fra Fenix (skolen). De har laget tradisjonell mat til oss, og vi er klare for en koselig kveld!

Skriver om sondagsturen til Tarabuco og dagens proving av tradisjonelle klar neste gang vi logger paa!

Klemmer fra oss!

Marianne fra Guadalupe

Sun, 28 Feb 2010 23:50:51 GMT

For noen dager dette har vaert! Da Helene, Thea, Ingeborg, Kaja, Lene og jeg ringte paa dora til Guadalupe paa torsdags ettermiddag, var alle spente paa hvordan disse dagene kom til aa bli. Vi gledet oss masse, og var klare til aa gi alt av oss selv! Da vi rundet hjornet til omraadet der de har "klasserom" og "lekeomraade", var det noen av jentene som husket oss som kom lopende mot oss. Vi hadde tatt med oss et 5m langt tau, som vi tenkte vi kunne bruke som hoppetau. Dere skulle sett ansiktene paa jentene naar de saa dette! De rosket det ut av hendene vaare, dro oss med bort til plassen der vi skulle hoppe, gav oss tauet og smilte og lo for hver runde vi slang. En saa liten ting gav de saa mye glede! Etter vi hadde hoppet en stund, baade ABC og "Bamse bamse ta i bakken", var det tid for kanonball. Saa og si alle jentene var med, og vi storkoste oss mens ballen ble kastet fra den ene skjonne jenta til den andre. Jeg gleder meg til aa komme hjem og vise dere bilder av de, for noen fantastiske jenter!

Den ene jenta der er 12 aar og gravid, og vi saa allerede paa "omvisningsrunden" paa onsdag, at de andre ikke inkluderte henne i de ulike aktivitetene. Vi hadde derfor kjopt med oss UNO og en kortstokk, som vi tenkte hun kunne vaere med paa. Mens de andre fortsatte med en fotballmatch, satt jeg meg derfor paa sidelinja med Hesusa og tok fram kortene. I begynnelsen var hun kjempesjentert og sa at hun ikke kunne. Hun saa mye ned i bakken mens hun saa noen faa nolende spanske ord. Etter litt overtaelse ble hun likevel med, men da kom utfordringen: hun hadde aldri spilt kort for, og kunne derfor ingen spill..Dermed var det opp til meg aa finne et enkelt nok kortspill, som jeg kunne leare bort.. Paa spansk! Etter stor bruk av kroppsspraak, lyder og den spansk-norske-ordboka lett tilgjenglig paa bakken ved siden av meg, ble losningen ble vri aatter (uten den vriende aateren :P). Det ble en kjempesuksess, og vi oppgraderte spillet etter hvert til gris, med to andre jenter. Aa, sa koselig det var! Det var ofte jeg tok meg selv i aa bare sitte der aa se paa de og smile naar det egentlig var min tur, fordi det var saa herlig aa se at de koste seg saann!

Dette var altsaa dag en.. For en dag en! :D
Naa skal Helene, Anna, Anne Marte, Guro, Iselin, Christina, Natalie og jeg ut aa spise, saa jeg maa nesten skrive om de andre dagene en annen gang.

Haaper alle hjemme har det knallbra! Jeg savner dere en hel masse!
Kjempeklem fra Marianne

Calor de hogar

Sun, 28 Feb 2010 23:43:22 GMT

Denne uken har vi jobbet paa barnehjem. Mandagen begynte med at vi fikk mote A.N.N.A. menneskene, de som jobber paa barnehjemmene fra prosjektet. Vi fikk hore mer om A.N.N.A. og ble litt kjent med menneskene. Paa tirsdagdro hele klassen rundt paa de tre barnehjemmene vi skulle jobbe paa, for aa faa sett alle sammen. Det var Tatacuan hvor det var baren fra 0- 5 aar, de hadde nettopp faatt inn en unge paa 10 uker. Guadalope hvor det er jenter fra 12- 17 og til sist Calor de hogar hvor det er jenter fra 5- 14 aar. Vi ble saa delt inn i grupper etter hvem som skulle jobbe hvor.

Paa onsdag, torsdag og fredag var vi paa barnehjemmene, jeg (guro) skulle til Calor de hogar med Anna, Anne Marte og Iselin. Her var det en gjeng paa ca 12 stk. med herlige jenter. Det forste vi skulle gjore naar vi kom dit var aa hjelpe dem med lesker, noe som var ganske saa vanskelig siden spansken enda ikke er saa bra. Vi var heldige aa ha Kerstin, ei norsk dame som jobber i A.N.N.A., saa vi fikk hjelp til aa forstaa det jentene sa. Vi lekte ogsaa masse, hoppa tau, uno, fotball, klappeleker osv. Utolig goy aa se at bare det aa vaere der med dem kan gi dem saa mye glede. Paa torsdagen tok vi ogsaa med kake og brus, noe de ble veldig glad for. Paa fredagen dro vi for aa hente dem paa skolen, noe som var stas for alle. de kom lopene ut av klasserommet for aa gi oss en klem, og vi syntes det var utrolig goy aa faa sett aassen skolen deres er. Noe av det sterkeste var ved et maaltid hvor noen av jentene begynte aa fortelle litt. Hun ene sa faren hennes ikke viste hvem hun var og at hun gruet seg til aa bli 15 aar for hun var redd den skulle bli glemt (15 aars dagen er en stor greie i Bolivia), og ei annen sa da at "men saann er det med oss, det bare er saann". Dette var toft aa hore fra ei 12 aar gammel jente!
Paa lordagen dro vi ut alle sammen til et sted litt ut paa landsbygda, hvor det var basseng og fotballbane. Utrolig goy aa se gleden hos jentene! De fleste kom bare opp fra vannet for aa spise, ellers var de utti de ca. 5 timene vi var paa tur. Tenk at en saa vanlig ting for oss, det aa bade, er noe de bare opplever en gang hvert andre aar hvis de er heldig! Det var en fantastisk dag i sola, lek og avslappning i sola.
Det har vaert en utrolig bra uke. Goy aa blitt saa godt kjent med jentene, og kommer til aa ta noen turer paa besok til dem for vi drar fra sucre.

Stor klem Guro :D

Dagene flyr!

Wed, 24 Feb 2010 16:38:20 GMT

Steike, i dag er det akkurat 1 1/2 uke siden vi dro fra Bakketun, og det er akkurat en maaned igjen til vi lander paa Gardemoen!

Dagene siden bursdagen til Marianne har gaatt veldig fort, og vi har opplevd masse nytt!

Sondag 21: I dag hadde vi en hel fridag som vi kunne bruke paa det vi ville. Patti sa kvelden for at hun kunne tenke seg aa ta med de som ville til De 7 fosser, og det var det mange som var gira paa til tross for at vekkeklokka da maatte staa paa 8:30 (paa en sondag!). Smaatrotte (Marianne enda litt mer trott en smaatrott), fikk vi kavet oss ut av sengen, kjopt noen rundstykker og litt vann i "kiosken" paa andre siden av gata, og tasset ned til skolen hvor Patti stod klar med en buss. Vi fikk beskjed om at bussturen kom til aa ta 1-1 1/2 time og at vi skulle oppover i aasene. Det var utrolig spennende aa kjore oppover i aasene og se hvordan de levde der i forhold til nede i sentrum. Den storste forskjellen var at de som bodde her levde mer som bonder, med store gronne jorder, esler, lamaer og griser lopende rundt paa eigendommen. Det vi derimot ikke fikk beskjed om var at smale veier med bratte stup paa ene siden (ca som dodsveien), ventet oss naar vi hadde kommet oss lenger inn i aasen og bort fra "sivilisasjonen". Kanskje dere tenker: jaja, men sjaaforen har jo sikkert kjort der mange ganger for, og bussene er bygd for aa klare det.. Vel, en riktig fikk dere i hvertfall da: sjaaforen forsikret oss om at han hadde kjort her for og at det kom til aa gaa bra. Delen med at bussene er bygd for aa klare det, er derimot en helt annen sak. Vi vet ikke helt om man kan kalle det busser en gang, har vel skrevet dette for, men de er greit bra slitne dette de kaller busser! Det var faktisk saa ille en stund at folket maatte lene seg til venstre, hoyre og mot midten i svingene. Bare for aa toppe den allerede saa betryggende og "safe" turen, motte en skikkelig regnstorm oss halvveis oppe. Vi tok en avstemning om vi skulle snu, men flertallet (et nok saa lite flertall vel og merke) bestemte at vi skulle fullfore, og heller se om vaeret hadde letta litt naar vi kom fram til et hotell som laa i bunnen av der vi skulle begynne aa gaa. Da vi kom fram klamme, ikke bare paa grunn av det klamme vaeret, og med en litt hoyere puls enn vanlig, var vaeret fortsatt ikke kanon, saa vi bestemte oss for aa dra tilbake. En like spennende tur ventet oss paa tilbakeveien (pluss at vi paa denne turen motte en trailer), og vi kom oss trygt tilbake igjen. Selvom det ikke ble noe av selve gaaturen, folte alle at det var verdt pengene. Vi fikk kommet oss litt ut fra byen, og tatt mange utrolig bra bilder! Vi bestemte oss for aa ta en time med walley, for vi dro tilbake til huset, laget litt mat, solte oss, dro ut og spiste mat paa kvelden, for vi sa hei til senga ikke alt for sent.

Mandag 22: I dag fikk vi lov til aa sove til 1. Selvom mange timer sovn fristet, har de fleste kommet inn i en dognrytme naa, som gjor at vi vaakner av oss selv rundt ti. (Ja, mamma Heidi, til og med Marianne!) Vi lagde oss litt frokost og solte oss litt, for klassen skulle mote utenfor 14:15. Da skulle vi gaa til lokalet der personalet i A.N.N.A-prosjektet holder til. Da vi var fremme motte 7 ansatte oss, og vi satt og pratet om de ulike barnehjemmene og hva vi skulle holde paa med de neste dagene, for vi tok taxi til sentrum rundt 16:30. Vi gikk og smaashoppa litt (sandaler, oredobber og armbaand), for vi motte paa dansestudioet til Patti 18:00. Vi skulle nemmelig ha dans en time! Shit, det var mye rompeshaking! Det maa ha vaert litt av et syn: 18, de fleste av oss nok saa rytmeloese, prove aa herme etter profesjonelle bolivianske dansere oppvokst og fodt med rytme. Jaja, vi gjorde i hvertfall det beste vi kunne, og det var utrolig morsomt!

Tirsdag 23: For en dag dette har vaert!! I dag stod vi opp til vanlig tid (rundt 7:30), og motte til samling 8:00. I dag var det Guro og Anne Marte som skulle ha andakt/ord for dagen, og de hadde forbredt en koselig greie: alle fikk hvert sitt ark, som de skulle skrive navnet sitt paa, for deretter og sende det rundt til de andre som skulle skrive noen koselige ord om personen. Etter noen koselige 20-minutter, matte vi kjappe oss og ta taxi til det forste barnehjemmet. I dag skulle vi nemmelig besoke alle barnehjemmene vi skal jobbe paa fra onsdag-lordag, saann at alle faar sett hvordan det er paa de ulike stedene. Vi begynte paa det minste barnehjemmet med barn fra 0-5 aar. Dette barnehjemmet var delt inn i to avdelinger, og var i overraskende god stand. Barna hadde baade klaer, leker og mat. Mens noen satt inne i en grind med de minste barna fra 0-noen maaneder, satt andre med de fra 1-2 aar og lekte med ulike leker. For noen fantastisk nydelige unger! Det tok ikke lange tiden foer de hadde smeltet hjertene vaares, og saa og si alle jentene fikk fole paa verpesjuken! Vi fikk ogsaa hore noen sterke historier om disse barna. Han ene var for eksempel et resultat av en jente som ble voldtatt av sin far da hun var 10. Utrolig grusomt. Etter vi hadde vaert der en times tid, tok de fleste av oss turen ned til den eldste avdelingen, hvor barna satt og tegnet. VI tegnet og pratet litt spansk med de, foer vi gikk ut paa plassen og lekte. Aa, de var saa utrolig herlige! Ei nydelig lita og sjenert jente som het Cecilie, og en storsjarmoer med tidenes smil med navn Juan, ble vi spesielt knytta til etter dette besoket.

Etter aa ha vaert der rundt 2 timer, skulle vi videre til Guadalupe, et barnehjem for jenter mellom 12 og 17 aar. Dette var jenter som baade var blitt mishandlet fysisk og psykisk av foreldrene sine, seksuelt misbrukt (Vi fikk vite at en av jentene der, en paa 12 aar, var gravid paa grunn av at hennes far hadde voldtatt henne) og noen hadde ogsaa en kriminell bakgrunn. Da vi kom inn der, var de fleste veldig reserverte og sjenerte, men det tok ikke lange tiden foer de aapnet seg og onsket aa spille fotball, stikkball og andre leker med oss. Man fikk en saa ubeskrivelig bra foelelse inni seg, naar de etterhvert ikke ville slippe armen vaar, fordi de hadde knyttet seg sann til oss. For en gjeng med faktastisk nydelige jenter!

Etter Guadalupe fikk vi 2 timers fri, som vi brukte paa aa spise lunsj og fordoye alt vi hadde sett og alle vi hadde mott, foer vi dro til det siste barnehjemmet klokken 4. Her var det jenter fra 5-12 (selv om de fleste var mellom 11 og 12), som bodde i noe vi syns lignet paa en institusjon/fengsel. Det var et 2 etasjers murbygg, hvor rommene kun hadde 2 senger og et klesskap. Den eneste pynten paa veggene var noen slitne klistremerker av ulike tegneseriefigurer. Bakgaarden deres var en betongdekket flate paa rundt 10 meter. Skikkelig trist. VI tok likevel med de ut der, og lekte leker som slaa paa ring, stikkball og ulike klappeleker, og fikk se smil og hort latter som varmet.

Etter besoket, dro vi hjem og slappet av litt, foer vi skulle mote i stua til Katrine og Lene for aa vite hvem som skulle jobbe paa hvilket barnehjem.
Guro skal jobbe paa det sistnevnte barnehjemmet med Anna, Anne Marte og Iselin, onsdag-lordag fra 3-7, mens Marianne skal jobbe paa Guadalupe med Helene, Kaja, Thea og Ingeborg, onsdag-lordag fra 3-7.
Vi gleder oss veldig begge to, og er klare til aa gi saa mye vi kan av oss til disse jentene.

Onsdag 24: Naa sitter vi paa internettkafe, noen timer foer vi skal dra til barnehjemmene. Planen er aa dra til sentrum for aa kjoepe inn hoppetau, baller, kritt, kortstokker og litt andre ting, foer vi tar turen bort. Vi er spente, men gleder oss ogsaa veldig!

Haaper alt er bra med alle hjemme! Vi er glade i dere! :)
Stor klem fra Guro og Marianne

Marianne 20 aar :D

Sun, 21 Feb 2010 22:40:32 GMT

Gratulerer masse med dagen Marianne!
Dagen begynte med kake og sang paa senga, pluss at mamma Heidi hadde sendt med en gave fra familien. Det var en herlig strat paa dagen. Da vi kom frem til skolen hadde hadde laererne laget et supriseparty, med tradisjonell bolivisansk drikk og pinjata. Utolig bra folk! Etter spansken dro vi for aa se paa rester av karnevalet. Her hadde militaeret kledd seg ut i alt fra sjorovere til verktoy og traer, og kom dansene bortover i en parade. Det var masse liv i gatene, folk var kommet for aa se paa paraden, folk gikk rundt aa solgte mat, godtri og vannballonger. Man ble ned dynka ned av vannballoonger og vannpistoler, dette var noe alle med paa. Vi saa en dame paa 50 - 60 aar som var vill med vannpistolen, skjot paa alle rundt henne. Det var utolig goy aa fa opplave dette folkelivet.

Lunsjen spiste vi paa Mirador. En restaurante som ligger ganske saa hoyt, saa man har utsikt ut over hele byen. Der satt vi noen timer i solen og noyt en nydelig juice. Litt senere paa dagen fikk vi prove wally, en boliviansk form for volleyball. Det er som volleyball bare at man bruker veggene ogsaa i spillet. Utolig goy! Dette spilte vi med noen av bolivianeren vi motte i gaar paa intercambio i gaar.

Paa kvelden spiste vi bursdasmiddag, hele klassen. For patti skulle taoss med ut paa byen. Dette ble litt mislykka, siden vi gikk ut kl. 10, og da var det ikke noe liv noe sted. Vi fant tilslutt en karaoke bar. Helene og Iselin fikk sunget en sang og det ble litt dansing. En herlig dag!

Men kommer mer senere, har litt daarlig tid!
Store klemmer fra oss

Nos gusta Sucre!

Fri, 19 Feb 2010 16:10:13 GMT

VI ER FREMME I SUCRE!! Rett etter vi logget av p`flyplassen i Santa Cruz, kom det paa hoytalerne at de startet boardingen til Sucre. Etter rundt en halvtime i luften, var vi klare til aa lande.. Det gikk i og for seg greit, men pulsen steg en del da det var ikke mange meterne igjen av rullebanen da piloten fikk bremset helt ned. Da vi steg ut av flyet, motte en temperatur som ligner den norske sommeren oss. Vi tasset ut av flyet og et par meter bort til den minste flyplassen i hvertfall Marianne har vaert paa (guro er saa kul at hun har vaert i Lesotho, knotteland i Sor-Afrika). I hvertall, flyplassen var liten og sot, og rullebaandet var kanskje paa 10 meter til sammen. Bagasjen vaar ble hentet ut av flyet med en type golfbil, og sekkene ble personlig lesset paa i den ene enden av bagasjebaandet. Da vi gikk ut av flyplassen (flyhuset) motte 4 av Bakketuns fjoraarselever oss pluss to venner av Katrine. Grovbrod (Gover) og Patti. For en koselig gjeng!! Patti er et herlig lite vesen, med masse energi og alltid humoret paa topp. Vi fant fort ut av at hun har en greie med aa posere paa alle bilder som blir tatt av henne (vi skal prove aa faa lagt ut noen etter hvert).

Videre fra flyplassen tok vi taxi til der vi skal tilbringe de neste 2 ukene, nemmelig huset til Mama Vici. Hun er en dame paa kanskje par og femti aar, som har et slags leilighetskompleks i hagen sin som hun leier ut til saanne som oss. Standaren er helt kurrant, hvor vi er fordelt paa 5 ulike rom. Vi bor paa et seksmannsrom med Anne Marte, Anna, Christina og Helene, dodskos!! :D Ellers er det veldig hjemmekoselig, hvor alle spiser felles frokost rundt samme bord og deler paa 4 bad. De har ogsaa en bustete liten voffs med navn Qico, som tasser rundt i sin egen lille verden og moter oss i dora naar vi kommer hjem.

Vi `var i seng rundt halv elleve, noe som var veldig greit i og med at vi maatte opp 7:30 dagen etterpaa. Dette var for aa ikke komme forsent til vaar forste spansktime. "Skolen" ligger ca 5 min unna huset til Mama VIci, og der er det 5 herlige og tolmodige laerere som staar klare til aa dotte noen nye spanskkunnskaper inn i oss hver morgen. Guro er paa gruppe med Ingeborg og Brit Jorunn og har Grovbrod (Grover) som laerer, mens Marianne er paa gruppe med Kaja, Kristina og Christina og har en knottliten og sprudlende dame med navn Yashira.

Etter undervisningen fikk vi 2 fritimer, som vi brukte paa aa vandre litt rundt og bli kjent i byen. Litt smaashopping ble det ogsaa, men ikke noe veldig aa skryte av.

Timeplanen var tett denne dagen, og etter de to fritimene skulle Tatiana, venninnen til Katrine, ta oss med rundt paa sightseeing. Vi fikk akkurat stappet alle inn i en liten lokalbuss (som i Norge kan sammelignes med en skranglete minibuss, med setene random plassert) som saavidt kom seg opp Sucres mange bakker. Forste stoppested var et marked for de fattige. Det har seg saann at de i middelklassen ikke drar hit, tiltross for at prisene kan vaere opp til 70% billigere enn i byen, dette fordi de ikke onsker aa omgaas, og heller ikke risikere aa vaere naer de fattige. (sykt!) Markedet strakk seg (saa og si) i en rett gat gjennom mange kvartaler, med utallige "boder" paa hver sin side. Utvalget var enormt, og en kan faa kjopt saa og si alt her. Tatiana sa at de kunne tilby opp til 200 ulike typer poteter!! Men det var ikke bare frukt som ble solgt paa markedet, det var kun en seksjon. Det var ogsaa klaer, hudprodukter, sko, overnaturlige gjenstander som blant annet ble brukt til bonn. En ting vi fort oppdaget var at man helst ikke skal ta bilde av bolivianerne. Mange, spesielt de eldre, tror at hvis en blir fotografert blir sjelen stjaalet. Vi provde nemmelig aa ta et bilde av en dame i en bod som blant annet solgte lamafostre (som blir brukt til ritualer for aa onske noen drept). Med en gang hun fikk oye paa kameraet, tok hun frem en pinne og begynte aa slaa etter oss. WAEAEAE!!

Neste paa programmet var en utrolig nydelig park. Den tidligere prinsen i byen onsket et sted hvor romantikken kunne blomstre. Han var veldig inspirert av Paris, noe vi kunne se ved at miniatyrer av eiffeltaarnet og triumfbuen var plassert midt inne i parken. Det var utrolig idyllisk aa spasere gjennom den store parken omgitt av blomstrer, hoye traer, benker og fuglekvitter.

Tatianas favorittsted var en liten utekirke, som til tross for at den laa midt i byen, var godt isolert fra all trafikken. Her kunne man blant annet skrive bonner paa muren ved inngangen og takke Gud for ting paa en annen vegg ved "alteret". Det som var spesielt med denne kirken var at veldig mye var lov: alle var velkommen, man kunne vaere helt seg selv og prate uten aa matte folge noe bestemt program.

Fra kirka dro vi videre til en kirkegaard. En helt spesiel kirkegaard, som ikke lignet noe annet vi for har sett. Forsteinntrykket var at vi syns det lignet paa en park: med busker, blomster og velfriserte gressplener. Med en gang vi satt foten innenfor kom det to smaagutter lopende mot oss og slang ut noen ivrige spanskgloser. Tatiana forklarte at disse jobbet paa kirkegaarden som guider, i haap om aa faa tjent inn noen bolivianos. Det som motte oss naar selve gravstedet begynte var gigantiske gravsteiner paa et omraade paa kanskje 12kvm og hus(!) med blomster og dekorasjoner. Dette var tydeligvis gravstedene til de aller rikeste, som forvattere og kongelige. De rike "alminnelige" menneskene, ble begravd inne i murvegger. Dette er vanskelig aa forklare, men man kan si at 6-7 kister var murt inne i hoyden, mens bortover var det helt vilt mange. Det var murer rundt hele kirkegaarden (den eneste kirkegaarden i Sucre), og inne i disse murene var det stappfullt med graver, baade i bredden og hoyden. De som derimot ikke har raad til aa begrave sine kjaere inne i disse murene, hadde en liten haug for seg selv, som lignet mer paa de gravene vi har hjemme, bortsett fra at det var oppaa en haug med en type kompost. Her var det vanlig at legestudenter fra byen kom og gravde op likene til forskning uten at familien visste noe om det. Derfor kunne vi se menneskebein, gebiss og knokler rundt paa gravstedet. De aller fattigste, som veren har raad til gravsted i murene eller paa "fyllingen" har ikke annet valg enn aa begrave de inn i fjellene.

Siste stopp paa turen var en 100 meters lang sidegate. For i tiden pleide bolivianerne aa begrave sine kjare inn i veggene i husene sine. Naar europeerne kom, ville de vise dem at det var mye mer praktisk aa begrave de ute. Derfor lagde de denne gata, hvor de stopte inn de avdodes knokler som et kors inn i brosteinen. De overtroende tror at hvis en traker paa disse knoklene saa kommer en i ens familie til aa do i naermeste framtid, vi holdt oss derfor paa midten, unna korsene.

Etter en lang og slitsom, men veldig spennende dag, dro vi tilbake til Mama Vici og slappet av noen timer, for vi dro ut aa spiste paa restuarant. Ingeborg og Guro hadde fatt i lekse aa ha en liten samtale med en innfodt, og benyttet seg derfor av muligheten til aa slaa av en prat med taxisjaaforen. Vi hadde en koselig og (veldig) morsom middag, for vi dro tilbake og sloknet saa fort lyset ble slukket.

I dag har vi hatt undervisning, og senere i kveld skal vi ha vaar forste intercambiotime. Da skal vi mote 10 bolivianske studenter, og de skal laere oss spansk, mens vi skal laere de engelsk. Dette blir bra!!

Haaper alt er bra med alle hjemme!
Stor klem fra Guro og Marianne =)

Stucked i Santa Cruz :)

Wed, 17 Feb 2010 18:33:32 GMT

Siden sist gang vi skrev, har vi altsaa kommet oss til Bolivia!

Etter aa ha sagt ha det til resten av Bakketunelevene, satt vi oss i bussen klokken 0500. Smaatrotte og veldig spente (og etter marianne hadde klart aa glemme igjen kameraet sitt paa skolen, men fikk Tore stipendiat til aa komme etter til vaernes med det) satt vi oss paa det foerste flyet til Gardemoen. Da vi landa, hadde vi to timer til boarding til Paris. I Paris fikk vi 7 herlige timer paa flyplassen, foer vi kunne gaa ombord paa vaar 3 avgang. Flyet var ENORMT! Med hver sin TV med utallige filmer/tv-serier, spill og musikk, 2 matserveringer og pledd og pute, gikk de 12 timene nok saa greit. I Sao Paulo, var det ikke stort aa finne paa, saa de fleste benyttet seg av muligheten til aa sove liggende med beina utstrukket. Etter 3 timer gikk turen videre til Asuncion, hvor vi gikk rett over til flyet, som skulle ta oss med til Santa Cruz. Paa dette tidspunktet begynte folk aa bli helt passe greit lei flying, men naa var det bare en tur igjen. Det skulle likevel vise seg at flyet vi skulle ta klokken 16 ikke eksisterte. Vi provde aa komme med et annet fly, som skulle gaa kl 14, men det ble for kort tid til innsjekking. Derfor mate Katrine, laereren, komme opp med en nodlosning. Det ble aa dra inn til Santa Cruz by, sove paa et hostell, og ta det tidligste flyet neste dag. I begynnelsen syns alle det var litt kjipt at vi ikke fikk dratt og blitt ferdig med all reisingen, men den holdningen forsvant fort, da vi fikk oppleve siste dagen av karnevalet. Vi var, i motsetning til gjengen som dro i fjor, forberedt paa det som ventet oss. Nemmelig vann- og malingsballonger, hageslanger, botter med vann, skum, oljesprut og malingskluter. Det var fullstendig kaos! Vi ble sluppet av 7 kvartaler fra der vi skulle bo (fordi veiene i byen var stengt paa grunn av karnevalet), og fikk derfor oppleve karnevalet paa naert hold. Til tross for at vi hadde dekket sekkene med soppelsekker, haaret med poser og sjal og skifta til klaer vi ikke brydde oss noe saerlig om, var vi mildt sagt en fargerik gjeng som motte opp paa dora til dama som eide hostellet. Senere paa kvelden gikk vi ut og spiste, og ble med dette bombandert med enda mere maling og vann. GOY! Etter mye venting, lange flyturer og vitende om at vi matte opp klokken 06.45 neste morgen, ble vi ikke seine i seng den kvelden.

Naa, sitter vi igjen paa flyplassen i Santa Cruz etter at flyet har blitt forsinket 3 ganger. Naa er det meningen at det skal gaa klokken 16, saa faar vi se hva det blir til!

Til alle dere der hjemme: Vi har det supert, og storkoser oss i et facinerende og spennende land! Vi er glade i dere, og skriver mer naar vi kommer frem til Sucre (hvor vi skal vaere i 2 uker).

Stor klem og kjempesmil fra Guro og Marianne! :)

Avreise om 10 1/2 time!

Sun, 14 Feb 2010 17:27:40 GMT

Jøss, første innlegg, dette er ikke værst! Vi, Guro og Marianne, tenkte vi skulle opprette en blogg for å holde dere her hjemme oppdatert på våre liv i Bolivia og Brasil de neste 5 1/2 ukene. Grunnen til at vi lagde en sammen er både fordi vi er veldig glade i hverandre, men også, kanskje mest fordi, vi sikkert skriver med dette får skrevet oftere (i og med at vi er to).

I natt, nærmere bestemt 05.00 blir vi henta på skolen og kjørt til Værnes. Derifra skal vi ta flyet til Oslo, Paris, Sao Paulo, Asuncion og Sucre før vi til slutt tar bussen inn til La Paz. (Tror vi) En mer riktig og nøyaktig reiserute kommer litt senere. Nå er det siste kveldsmat her på Bakketun FHS før vi drar, så vi får skrive mer siden!

Hasta pronto fra Guro og Marianne (spanskkunnskapene er på topp før turen!)

Velkommen til min blogg!

Sun, 14 Feb 2010 17:06:46 GMT

Dette er den første posten på min nye blogg ;)