Jeg begynner å komme i orden her hjemme i Norge, og jeg tror jeg er ferdig med bloggen for denne gang. Tusen takk for alle som har fulgt bloggen min, og lykke til til alle årets utvekslingsstudenter, dere aner ikke hvilket fantastisk år dere har foran dere!!!

Hvis det er noen spørsmål som dere ikke har fått svar på, så er jeg fortsatt tilgjengelig på anetteokland@hotmail.com, og jeg skal svare så godt jeg kan hvis det er noe dere lurer på.

TUSEN TAKK FOR MEG!

 





Jeg har hatt det beste året i mitt liv, og jeg sitter igjen med så mange gode minner at hjertet mitt nesten sprekker. Jeg savner det så veldig, men samtidig prøver jeg å tenke at jeg er heldig som fikk oppleve alt dette, og at det er dette året som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er så misunnelig på neste års utvekslingsstudenter som har dette året foran seg, og jeg ville gjort det igjen og igjen hvis jeg hadde kunnet. Gled dere, og nyt hvert eneste sekund, for plutselig er det faktisk over, og du har bare minnene igjen. 
















Jeg hadde ikke trodd det skulle føles sånn. Jeg hadde trodd at jeg var ferdig med året mitt nå, at å komme hjem bare var et nytt kapittel i boka. Men jeg klarer ikke å gå videre, i hodet mitt er jeg fortsatt i Arizona, og det er så vanskelig å bare la det gå. Jeg prøver å tenke at sånn her hadde alle fjorårets utvekslingsstudenter det også, at dette bare er normalt, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å...bare la det gå. Det er ting overalt som minner meg om Arizona. Hører jeg på radioen, så kommer The Lazy Song på, og jeg får tårer i øynene og klump i halsen fordi det var Sidney og min sin sang, den sang vi alltid for full hals når vi kjørte bil, og hun lo av meg når vi kjørte under den ene brua på vei hjem for da mistet radioen dekning en par sekunder og jeg glemte det alltid så jeg bare sang.

Jeg vil ikke snakke for mye om det heller til de her hjemme, for jeg vil ikke at det skal bli ubehagelig for dem. Det er jo ikke det at jeg ikke er glad for å være hjemme, for det er jeg. Men dette er så nytt, å savne noen andre enn de jeg alltid har kjent. Å savne noe som er så langt borte, og som jeg ikke aner når jeg får se igjen. Det eneste jeg har tenkt på i dag er når jeg kan dra tilbake, hvordan jeg må spare for å kunne reise dit så fort som overhodet mulig.
For akkurat nå er det det eneste jeg vil.

Jeg skal ikke slutte å blogge helt enda, jeg føler meg ikke helt ferdig med bloggen, så jeg skal skrive litt når jeg vet hvordan alt dette går. Det kommer nok noen innlegg etterhvert. Men jeg må si tusen tusen takk til alle dere som har fulgt meg gjennom dette beste året i mitt liv, selv om det har hatt både oppturer og nedturer!!! TUSEN TAKK!

Dette er et bilde fra en av kveldene den siste uka i Arizona, og jeg vil føle det sånn som jeg følte det når jeg tok dette bildet. Jeg var så glad, jeg var akkurat der jeg hørte hjemme. Dette var min nest siste kveld med Ryan, det endte opp med å være en sykt bra kveld, selv om han hadde gjemt broren sin i bagasjerommet...Men det er en annen historie.



Jeg føler meg så alene. Jeg er midt i mellom USA og Norge, og jeg vet ikke hva som føles mest riktig. 

OOOOOPS må løpe ciao

Jeg og de to eldste vertsøstrene mine dro tilbake til det hotellet vi var på på bursdagen min for å sjekke om vi kunne snike oss inn å tænne litt igjen. De har armbånd man må ha på seg for å vise at man er gjest på hotellet, men smarte som vi er så hadde vi jo spart på de fra søndag. Sånn ser armbåndet ut:

Så vi smilte litt nervøst og pilte forbi vakten. Og det var der jeg ble stekt. Liksom stekt. 

Kanskje dere kan se det litt, men photobooth gir absolutt ikke solbrentheten min noe creds. Men jeg kjenner det. Det BRENNER.

Ellers har jeg vært ganske produktiv i dag. Pakket håndbagasjen min full av sko, og kastet masse handleposer og dritt som jeg hadde stacket opp inni skapet mitt. Pluss at jeg har gjort litt regnskapsarbeid (du kan godt være stolt pappa) så jeg er ganske fornøyd med egen innsats.

Så nå sitter jeg her og spiser jordbær da. DET er noe jeg kommer til å savne ved å bo her, vi har alltid jordbær i huset, no matter what.



Nå skal jeg dusje og se en film tror jeg, og vente på at Abby og Mandy kommer hjem, så skal vi ut på en liten kjøretur. Yesss.

XOXO lobstergirl

Martin drar hjem i morgen, og Marie og Kamilla drar til Las Vegas på onsdag, så jeg er litt depressiv om dagen. Innser plutselig at jeg har bare ni hele dager igjen her i Arizona. Jeg tror jeg skal være en del med Ryan nå denne uka (han er ca den eneste vennen jeg har igjen her nå, alle andre er borte. Neida. Joda) og prøve å nyte den siste tiden, selv om jeg egentlig har en del jeg skal gjøre. Skal kjøpe en til koffert, en tur på Fashionsquare for å gjøre noen siste innkjøp, prøvepakke en gang eller to, osv osv osv. Lista er lang. 

Nå skal jeg lese bok og slappe av, jeg er kjempesolbrent etter en hel dag i sola i går. Ciao!

Og Farfar, hvis du leser dette; Jeg savner deg masse masse, gleder meg til å se deg igjen!

Je har tilbragt de to siste dagene med å gjøre absolutt ingenting. Jeg har våknet i ti-tiden, sjekket facebook og mail, lest blogger, spist litt frukt, lest litt flere blogger. Så har jeg ligget ved bassenget og stekt, før jeg gikk lei og gikk inn. Men da fikk jeg dårlig samvittighet for å være inne, så jeg tok med meg boka mi og gikk ut igjen. Så bare lå jeg der til sola gikk ned, og da gikk jeg inn og spiste. Igjen. Kjenner at jeg begynner å bli litt rastløs, vil liksom at ting skal skje, men jeg vet at denne helgen blir busy så jeg stresser egentlig ikke. 

My, vertssøsteren til Kamilla reiser hjem på mandag, så hun skal ha et bursdagsparty/avskjedsparty på lørdag. Og som vi alle vet så FYLLER JEG 18 PÅ SØNDAG!!!!!!!!!! Så verdens beste vertsmor har leid hotellrom til Kamilla, Marie og meg fra lørdag kveld til søndag, så vi skal chille ved poolen og bare kose oss, og så ut og spise begge kveldene. Det er jo bare en gang man blir myndig. Selv om man er i USA og ikke kan drikke vin. Men men. 
Vet at det blir en bra dag uansett :-)

Forresten. Kamilla er like dum som hun ser ut som. Hun spurte meg hva jeg ønsket meg, og da sa jeg nye øreprpper til iPoden min. Dagen før i går tekstet hun meg og bare "Hun ønsket seg ørepropper til ipod. De har Applestore ved Kierland, så vi kan jo gå dit?"  
Jeg bare "Ehhh?????????????" 
Kamilla bare "Shit. Kan ikke tro at jeg sendte den til deg"
Jeg bare "HAHAHAHAHAHA".

Men selv om hun er dum, så er det ingen som henne. DET ER INGEN SOM DEG EVA-MÅLFRID. Love you.

 

 Hvordan synes du high school er i forhold til norsk vidergående?
Veldig annerledes. Veldig mye multiple choice prøver, og karakteren kommer veldig an på om du er flink til å gjøre lekser. Lekser er alt.

" Ikke minst, hvordan er maten? Er det lett for å legge på seg?"
VELDIG lett å legge på seg. Ikke bare er det mye fastfood og dårlig mat her, men ting er annerledes enn hjemme. Du kan se langt etter så grovt brød som vi har i Norge, det skal være sikkert og visst. Mitt tips er å gjøre en sport. Da blir du tvunget til å dra på trening hver dag, det er gøy og du får automatisk lyst til å unngå pizzaen i kantina og snacking 24/7.

"Bestemte skolen din at du skulle være senior og få oppleve graduation og lignende, eller spurte du selv?"
Vi spurte selv. Egentlig ville de ikke la oss, så vi måtte mase litt. 

"Er det veldig mye vanskeligere å være senior enn junior?"
Hvis du kan velge, så velg å være senior. Da får du oppleve alt det morsomme som du går glipp av ved å være junior, og i tillegg er det jo litt status og kunne gå rundt å si at du er senior :-) 
Det kommer litt an på tror jeg, om det er vanskeligere å være senior, men det er verdt det. 



Jeg har det veldig bra om dagen!! Jeg tar meg selv i gå rundt å smile, gjerne mens jeg nynner på sangen over her. 
Jeg vet jeg skrev for et par dager siden (eller kanskje det var i går, dagene går helt i surr nå som jeg har ferie) at jeg gruer meg til å dra herfra. Men jeg gleder meg til å komme hjem også!! Jeg er så klar for å spise mammas hjemmelagde pizza igjen, og pappas søndagsfrokoster. Jeg gleder meg til å tilbringe fredagskvelden med gullrekka på tven sammen med familien, og lørdagskvelden ute på eventyr med verdens beste jenter. Jeg gleder meg til grilling sammen med hele gjengen, og til å være med alle guttevennene mine uten at det blir sett på som mer enn nettopp det. Jeg gleder meg til å kjøpe månedskort, og ta tog og trikk og buss så mye jeg vil. Jeg gleder meg til å dra til byen alene uten å måtte planlegge dager i for veien. Jeg gleder meg til å rusle ned Karl Johan med Martine, og til å dra hjem etter en lang dag med shopping og spise non stop og se på Tatt av Kvinnen. Jeg gleder meg til å sitte hos Cathrine til langt på natt og drikke vin (JEG BLIR 18 ÅR PÅ SØNDAG!!!!!! GRUNN TIL Å FEIRE!!!!) og jeg gleder meg til å sovne med babysøsteren min inntil meg igjen, selv om hun ikke er noen baby lenger, og jeg gleder meg til å jobbe igjen. Jeg gleder meg til å kunne kjenne lukten av pappaen min igjen, og vite at han sitter oppe å venter på meg helt til jeg sniker meg inn døra halv tre om natta. Jeg gleder meg til å se ekstrasøstrene mine Marthe og Malin igjen, og fortsette å være irriterende nysgjerrig og si at de skal holde seg unna gutter. Jeg gleder meg til å se alle ekstramammaene mine igjen, spesielt tante Mari. Jeg gleder meg til å bade i bassenget til Camilla, og til å le av hvor bleke jentene mine er, og hvor brun jeg er i forhold. Jeg gleder meg til å gå på café og snakket om alle de store tingene med Emilie, og til å drikke smoothie på Frogner med Emma. Jeg gleder meg til å dra til Julie og lage milkshake og spille gitar. Jeg gleder meg til friheten ved å være 18 år i Norge. 

Det er så mye jeg gleder meg til ved å komme hjem. Dette året har vært det beste året i mitt liv, ingen tvil om det. Jeg har lært så utrolig mye om meg selv, og jeg har lært så mye som jeg kommer til å ta med meg videre, ting som jeg aldri aldri kommer til å glemme. Jeg har fått venner jeg kommer til å ha for alltid, og jeg har fått en second familie, som betyr alt for meg.  

Men det er som de sier; borte bra, men hjemme best. Selv om en del av meg alltid kommer til å høre til her.

Nå skal jeg øve litt på teoriprøven før jeg legger meg, den skal jeg ta enten i morgen eller fredag!!!  

"Hadde du med deg mye da du reiste bortover? og hvordan får du alt tilbake igjen?"
Jeg hadde akkurat så mye jeg kunne ha med meg uten å få overvekt. Så 23 kg tror jeg. Pluss en liten trillekoffert som håndbagasje. Men så shoppet jeg mye i New York, og da måtte jeg hive ut en del. Men jeg har kjøpt veldig mye gjennom året, og akkurat nå sitter jeg her og lurer på hvordan i alle dager jeg skal få med meg alt hjem. Det er så mye!!! Ørten par med sko, masse klær, ipodhøytaleren, fem vesker, senior portfolioen min, årboka. I can go on forever. Jeg skal sende én eske, om ikke to hjem, og så skal jeg prøvepakke en av de nærmeste dagene for å se om jeg må gå til innkjøp av en ekstra koffert.
 

"Jeg har skjønt at du er veldig mye med to norske utvekslingsstudenter, snakker dere norsk eller engelsk sammen?"
Jeg er veldig mye med Kamilla og Marie ja. Forrige uke var jeg med Kamilla HVER eneste dag, no kidding. Men for å være helt ærlig kunne jeg ikke hatt det bedre. Kamilla har blitt en av mine aller aller beste venner, på lik linje med de jeg har hjemme. Hun har vært min aller største støtte her, og jeg er så takknemmelig for at jeg har henne i livet mitt. 
Når Kamilla er hos meg, så er vi ofte sammen med Sidney også. Og da snakker vi selvfølgelig engelsk. Det går egentlig ganske av seg selv, vi tenker ikke over det. Det er like naturlig for oss begge å snakke engelsk med hverandre som det er å snakke norsk. Litt rart, men sånn er det. Vi snakker generelt engelsk med hverandre når andre er rundt oss, uansett om vi kjenner dem godt eller ikke. Det er veldig veldig frekt å snakke norsk hvis det er amerikanere rundt, og vi får høre det hvis vi gjør det. 

"Hvordan var de første dagene på skolen, med tanke på følge med i fagene og få venner?"
Når jeg startet på Paradise Valley gikk både Kamilla og Marie der allerede. Så jeg hadde det veldig lett med tanke på å bli introdusert for folk osv, og selv om jeg var litt sjenert i starten, så gikk det bra. Jeg fikk venner i alle klassene mine, og det var ikke vanskelig å henge med i fagene.
 

"Har du byttet veldig klesstil etter at du kom til USA?"
Nei. Jeg bruker fortsatt klær jeg ville brukt hjemme, selv om jeg skal innrømme at jeg har fått et par blikk når jeg har brukt  jumpsuit eller hatt skjorta oppi buksa. Og dette var kommentaren til Sidney når jeg hadde på meg highwaistshorts her om dagen: You look SOOO Norwegian!!!

"Burde man ta med masse klær hjemmefra, eller anbefaler du og kjøpe klær der?"
IKKE ta med masse klær. Uansett hvor i USA du ender opp kommer du til å shoppe masse. Punktum.  

"Hvordan er de amerikanske skole bøkene i forskjell til de norske?"
For å være helt ærlig, så er matteboka den eneste boka jeg har brukt aktivt siden jeg kom hit. Og amerikansk historieboka. Jeg synes vi bruker skolebøkene mye mer i Norge, her er undervisningen basert på andre ting. Én forskjell er jo at alle bøkene veier ett tonn. De fleste bøkene er på godt over tusen sider, så jeg er glad jeg slapp å bære dem frem og tilbake hver dag.

 "Hvordan gjorde du det med mobil i USA?"
Åh, det er jo en historie for seg selv. Lang historie. Send meg mail hvis du vil vite hele. Akkurat nå bruker jeg vertsfaren min sin gamle LG-mobil. Jeg er på familien sitt abonnement, og skal betale dem før jeg drar.


"Er det vanlig å bruke pc på High School?"
Ja, og nei. På min skole i Norge, hadde vi pcen på pulten hele skoledagen igjennom. Sånn er det ikke her. Jeg brukte bare pc i engelskklassen min, men der brukte vi den stort sett hver dag. Men det var veldig strengt. Var du på en side som ikke var skolerelatert, så ble du tatt fra privilegene med en gang. 

"Hva gjorde du innenfor track? Er du rask eller utholdene eller flink til en av grenene innenfor track eller bare ble du med for å være med?"
Jeg var med på kasting, altså kule og diskos. Jeg har spilt håndball i mange år, og det var hovedgrunnen til at jeg valgte det, men i utgangspunktet ble jeg bare med for å være med. Og jeg angrer ikke!! Du trenger absolutt ikke være flink til å være med, så bare hopp i det, uansett hvilken sport det gjelder. Du kommer til å få så mange venner gjennom å være med på en sport, og det er helt sinnsykt gøy.

"Hva gjorde du med bankkort i USA?"
Jeg fikk visakort før jeg dro. Det er mye enklere enn å ha visa electron sånn som jeg hadde før. Snakk med banken, de aller fleste banker gjør et unntak hvis du skal være utvekslingsstudent selv om man egentlig må være 18 for å få visakort.

"Hvor mye penger får du i måneden hjemmefra?"
 Det varierer litt. Jeg jobbet masse forrige sommer, så de første månendene her fikk jeg ingenting hjemmefra. Det er mer nå etter jul at mamma og pappa har hjulpet meg, fordi det har vært mange nødvendige ting jeg har måttet bruke penger på. Betalinger til skolen, betaling til track (sporter er ofte dyre), og diverse. Men sats på mellom 2000 og 3000 i måneden, det er min erfaring.

Håper dette var litt til hjelp. Del to kommer snart! :-)

Jeg fikk selvfølgelig et lite breakdown, for ca ørtende gang den dagen. Jeg har blitt veldig mye mer emosjonell mens jeg har vært her, og jeg gråter rett som det er, gjerne for småting. Jeg leste årboka til min svenske kompis Martin, og jeg begynte å gråte av ting som hans venner hadde skrevet til han. Hvor tåpelig er ikke det.  

Best buds på Kamilla, Marie, My og Juho/Marie sin vertssøster sitt graduation/avskjedsparty på lørdag. 

Nei, nå skal jeg tørke tårene og svare på spørsmålsrunden!! :)








På vei ut fra fielden møtte jeg Coach Mac, som var track coachen min. Jeg har egentlig vært litt redd for han hele sesongen, for han har vært veeeeeldig konkurranseinnstilt, og veldig streng når det kommer til trening. Men nå var det ikke ende på alt det fine han sa til meg. Han begynte til å med å gråte!!! Det var litt kleint, så vertsmor og jeg lo litt når vi gikk til bilen, men det var jo hyggelig å høre at han hadde satt pris på å ha meg på laget, hehehe.

Det er ikke noe spørsmål om hvem dette er.


to stk fornøyde piker

Kamilla var også fornøyd med alle ballongene hun klarte å snike til seg. De var egentlig til pynt der inne, men det syntes ikke Kamilla gjorde noe






Bilen til Ryan

Bak rattet oh yeah. Ryan ville ikke la Kamilla kjøre hjem av en eller annen merkelig grunn

Var hos frisøren i går, og klippet og stripet det fuglereiret jeg hadde på hodet. Det så ærlig talt ikke ut, så det var
D I G G å få litt orden på det. Har ingen bilder på kameraet av den, så photobooth er god å ha.

Sånn ser det ut mamma. Unnskyld for at du har en datter som aldri klarer å være normal på bilder



Svarer forresten på spørsmålsrunden i kveld dere :-):-)


Vårt ferdigsignerte Senior Checkout Sheet. Man måtte gå rundt til alle lærerene sine, pluss biblioteket, Athletic Department og Bookstore for å få alle til å skrive under på at man har møtt alle kriterier. Og det gjorde vi selvfølgelig, flinke som vi er!!!

Jeg hadde som sagt matteeksamen i dag, og det gikk utrolig bra! Alle som kjenner meg vet at matte virkelig ikke er mitt sterkeste fag, og det var så vidt jeg sto i første klasse. Jeg har jobbet utrolig hardt dette året, bare for min egen del, for å bevise for meg selv at jeg kunne klare det. Og det harde arbeidet har paid off, jeg fikk nemlig høyest karakter av alle i klassen min på eksamen! 

 
Her prøvde vi å feire at vi er ferdige på skolen, men det gikk ikke så bra.


Nå skal jeg gå ut ved bassenget og jobbe litt med brunfargen, og så skal jeg til Kamilla og videre på et lite exchangeparty senere i kveld. PARTY LIKE A ROCKSTAR!!!!! Tulla.

Jeg fikk pakke fra de to beste jentene i går!!! Sjokolade, tyggis, läkerol og til og med DetNye!!!! Så nå skal jeg kose meg en time eller to før jeg hopper i dusjen. 

Dere kan forresten se Graduationkappen min i bakgrunnen der, jeg prøvde den på igjen i går og fant ut at jeg definitivt kunne glidd rett inn i Harry Potter. Oh happy day.


Er det noe som helst du lurer på i forhold til utveksling? Spør i vei, jeg skal svare på alt :- ) 

 

Nå skal jeg putte en Chicken Pot Pie i microen og kose meg litt med Amerikansk Historie <3<3<3 Jeg har mine to siste exams i morgen, OG SÅ HAR JEG SOMMERFERIE!!!! Kan ikke helt tro det enda..





MEN DEN FUNKET ALDRI. Jeg var så frustert at jeg bare vurderte å gi opp livet, så jeg gikk og la meg. Ga Emilie og Marie hver sin hatmelding på chatten på Facebook, og det første Emilie sa til meg dagen etter var "HAHAHA, den funket med en gang du gikk". Så ja.

Ellers var faktisk 17.Mai så bra som den kunne blitt under omstendighetene. Jeg pyntet meg til og med i rødt hvitt og blått!!

 






Vi dro til Emilie alle sammen etter skolen, og lagde mat i massevis. Emilie hadde laget bløtkake, Marie hadde laget klippekrans, og i tillegg hadde vi både risengrynsgrøt, brownies og is. Vi spiste selvfølgelig to ganger, og trøstet oss selv med at det tross alt bare er 17.Mai en gang i året. Det var kjempekoselig, og det var den første gangen jeg har vært sammen med alle de norske jentene mine samtidig. 
En vellykket aften:-):-)


Følte meg frisk nok til å logge på facebook i dag tidlig og dette var hva som ventet meg:

Så jeg bare:


 SHIT!!!! Har folk savnet meg så mye???? Jeg har jo bare vært borte to dager................

Men så ble jeg litt mistenksom og bestemte meg for å sjekke notificationsene. Og jeg hadde visst sett alle før. Så det var nok bare facebook som spilte meg et puss.

Så da ble jeg litt sånn:

Liksom litt sånn "Really facebook? REALLY?!"

Ellers gikk jeg glipp av en stor prosjektfremføring i American History som vi har jobbet med i evigheter, som potentially kunne ha fått meg til å strøket. MEN. Slapp av mamma, jeg hadde en A, så skaden er ikke så stor. Uansett har jeg final exam igjen å ta, og det går nok fint. Selv om amerikansk historie virkelig ikke er my cup of tea...Eller hva Kamilla.

Fant ut at jeg ska flyl hjem fra New York sammen med en av mine beste venninner, Aurora som er i South Carolina, så det var jo en liten glede i hverdagen. Jeg har bare 34 dager igjen her nå, så nå gjelder det å nyte dagene!!!

Ciao!! 

Ellers så fikk litt av et sjokk i dag. Jeg hadde en stor matteprøve på fredag, og jeg følte at det gikk helt ok. Ikke mer, ikke mindre. Jeg hadde ikke øvd så mye som jeg burde på grunn av alt arbeidet med portfolioen, så jeg var litt nervøs for å få den tilbake. Anyway, når jeg kom inn i klasserommet i dag tidlig og læreren min bare "Have you talked to Janice (vertsmor/counselor på skolen) about you testgrade?" fikk jeg litt klump i halsen.  Men da hun fortsatte med "Because you got a 93% on in, and you had the best grade in the whole class! Everybody else got under a 50%". Jeg visste ikke hvor jeg skulle GJØRE av meg. Det var helt sykt.  93% DERE!!!!!!!! Læreren sa til og med at jeg kunne få den samme karakteren på neste test hvis jeg ville, som takk. Lykkeliga gatan her for å si det sånn.

Men nå må jeg hoppe til sengs, skal være skikkelig opplagt til i morgen, jeg SKAL ha bra på den speechen. Geekalarm.

Nå har jeg forresten bare 37 dager igjen her!!! Om 37 dager sitter jeg i Norge. Det er alt jeg har å si om den saken.