Under ser dere outlinen av våre fantastiske UKEorganisme - bedre stalkerpotensiale kommer når hjemmesida vår lanseres om ikke alt for lenge. Så følg med!

Det er næggukke rart en er forelska i UKA i Ås når man veit hvor mange fantastiske mennesker som jobber for å lage tidenes beste, flotteste og artigste studentUKE på denne sida av Pluto!

For de av dere som er nysgjerrige (jeg antar jo at det angår hele gjengen), så kan jeg avsløre at dette har vært (de fotograferte) høydepunktene i uka som har gått:

På tirsdag fortsatte NATFeventyret, så Stine, Therese, Tina og jeg tok en tur til Drøbak for befaring knyttet til oppgava vi skal skrive. Om noen er i tvil, så kan jeg bekrefte at Drøbak er finest om sommern. Og brattest om vintern - særlig når man får angst for å knekke av seg lårhalsen og dermed tenker at man kanskje må bli stående i bakken til isen har smelta. Det gikk heldigvis bra denne gangen også. Og som plaster på såret kjøpte jeg ei bok på Narvesen på veien hjem - jeg har ikke begynt på den enda, men det er jo dumt å stå i fare for at bokhylla skal gå tom... Uansett, her er noen glimt:

Legg merke til at Stine danser litt på bildet...fine kvammis - vi kommer til å savne useriøsiteten din når du reiser på Tysklandsferd!

På onsdag var det duket for parallellens første storfest på Samfunnet, og Staut stilte opp som kveldens underholdning. Jeg kjenner ikke Staut så godt fra før av, så jeg passa på å vorse med kjennere og havna dermed på første rad. Man får fine blåmerker på kneet av å holde seg fast i gjerdet med nevnte kne. Etter Samfunnet ble det nach på Bohemen til langt på natt - en knallfin ut av deg sjæl ass-opplevelse.

Jeg elsker dekorasjonen på galleriet i Festsalen - og de uvitende opplyses herved om at det er 241 dager til studentpremieren! Ah, det gledes!


Med tanke på at jeg var i seng i halv fem-femtida på onsdagsnatta, er det ikke spesielt overraskende at jeg var klein på torsdag. Denna aldern sier bare jeg... Men vi skulle jo ha UKEallmøte og økonomiforelesning sammen med våre fabelaktige komitésjefer, og jeg skulle bake muffins... Jeg gjorde jo det også, men jeg aner ikke om de blei gode - jeg orka ikke å smake. De lukta som de skal da...



Redaksjonssjefen knipset blinkskuddet til høyre, og jeg har ingen skam så jeg stjeler selvsagt. Er dem ikke fine når dem blir forelest av økonomisjefen kanskje?

I går var det duket for AOSseminar. Jeg husker ikke om AOS har blitt tatt opp her i LLV tidligere, men jeg velger å anta at det er tilfellet for jeg orker ikke å gå nærmere inn på det akkurat nå. Hovedpoenget er egentlig at #aos234 burde havne høyt på den såkalte emnekrysslista iløpet av våren, og at jeg kan bli vant med å få lunsjbuffet servert. Jeg kan også bli vant med å bli invitert på Hunkattloftet på ost- og vinkveld - stor stas for oss gemene når vi får lov til å besøke Qlturens Høiborg...


Bildet er stjålet av Elena, som selvsagt også var med på moroa!

Idag har jeg bare kosa med litt småplukk, og hengt litt med Silje og Julie. Koselig! Og mens jeg først er i gang vil jeg få lov til å anbefale det kontroversielle (og dessverre overståtte) Prosjekt Fotballfrue. Jeg ler så jeg griner, og fotballfrua? Hu klikka i vinkel! (Noe som selvsagt gjør at jeg ler enda litt mer... godt vi ikke alle er like seriøse!)

101 på 1001:
29. Bake en gang i mnd (28/33)

Til sist endte jeg opp med det hemmelige alternativet C) Skippertak gjennomført med One Tree Hill som bakgrunnsstøy, og hyppige pauser med strikkeopplæring på YouTube.

Og vettu - nå har jeg jammen gjenoppfriska strikkinga fra barneskolen! Jeg har lært å legge opp selv, terpa på rett og vrang, rett og vrang - og faktisk lært å se forskjell på de to i strikketøyet så jeg skjønner hva jeg skal strikke når jeg tar det opp igjen (eureka!). Resultatet er ikke spesielt imponerende så langt, men jeg tror det skal bli ørevarmer - det ser såpass bra ut at jeg tørr ikke å prøve meg på avfelling til lue...

Jeg håper dere som kjenner til mine ekstremt handy sider er litt imponert nå! Selv retter jeg en stor takk til Skeladen strikkeskole - de har jammen tilpasset videoene sine til dummies som meg!

At strikking kommer til å bli en storhobby veit jeg nå ikke helt ennå - men det er nå i allefall et stort steg fra failen i januarblokka ifjor!

Forresten; Kjersti og Live - jeg skal herved slutte å le av at dere har strikkeklubb uten vin (selv om jeg fortsatt mener at vin burde være obligatorisk), men dette betyr IKKE at jeg kommer flyttende til Kongsberg imorgen!

Det skal sies at jeg har skrevet min fair share av semesteroppgaver, eksamner og innleveringer i gjennom et, åpenbart, langt liv. Det begynte med helt meningsløse stiloppgaver på barneskolenivå selvsagt, hvor fantasien stod i høysetet (sånne oppgaver ønsker jeg meg forøvrig igjen!), men etterhvert som klassetrinnet økte, økte også kravet til innhold og utførelse. Og det viktigste? Det var HVOR du hadde hentet denne kunnskapen fra.

Det finnes fortsatt oppgaver hvor det henger over meg som et mysterie hvordan jeg skal kunne løse akkurat det der med hvor man finner de beste kildene til kunnskap. Jeg skreiv ei semesteroppgave før jul som sendte meg panisk inn i tidsskrifter og bøker jeg i utgangspunktet hadde for lite forkunnskaper til å kjenne til og finne frem i, men jeg var nødt til å ta noen tak for å komme meg ut av den arealplanleggingssuppa jeg hadde satt meg selv i. Heldigvis for meg har vi ikke bare gode biblioteksdatabaser her på UMB, vi har også fantastisk trivelige bibliotekarer som både lærer opp og hjelper til når du går deg bort i katakombene på Tårn.

Er det en ting jeg dog har lært om kunnskapskilder gjennom tidene - og som har blitt terpet på fra hver eneste lærer, foreleser og professor jeg har vært borte i, så er det dette: det holder ikke bare å ha en kilde å vise til. Du må også kunne stole på at denne kilden er korrekt. La meg komme med et eksempel: Sannsynligheten for at en artikkel om nyere forskning er sann er veldig stor dersom artikkel er skrevet av forskeren og publisert i en akademisk journal, og ikke fullt så stor dersom den er omtalt i VG. Omhandler den i tillegg lavkarbo/kreft/finans/global oppvarming eller lignende, så kan du være helt sikker på at den er regelrett gal. På den andre side, så viser jo ikke jeg til en kilde for dette utsagnet noe sted (og ikke har jeg det heller), så kanskje er dette helt galt. LLV er definitivt ingen pålitelig kilde. Og med mindre du befinner deg i en faglig/politisk/nisjeblogg, så er det ytterst sjelden at blogger er pålitelige kunnskapskilder. Det er ikke derfor vi finnes!

Sistnevnte uttalelse føler ikke jeg at jeg trenger kilde på - i min verden er dette allmennkunnskap. Men der kommer det med alder inn, tror jeg. Fordi jeg vokste opp med at ingenting kom gratis, så har jeg fortsatt vondt for å tro at noen kan svare på mine oppgaver for meg. Sånn er det kanskje ikke for de som vokser opp nå, og som idag lærer om kildehenvisninger (om de gjør det i det hele tatt - det røyk kanskje med den såkalte kvalitetsreformen?) og oppgaveskriving?

Grunnen til at jeg skriver akkurat dette er enkel; to ganger i år har mitt bittelille hjørne av verdensveven blitt besøkt av ungdom på jakt etter gratis kunnskap. Og helt ærlig, jeg skriver ikke dette for å henge ut noen (jeg veit uansett ikke hvem noen) er. Jeg skriver det fordi jeg både er fasinert og kanskje også litt bekymret?

Satt helt på spissen kan man si at begge disse innleggene ber om at jeg svarer på oppgaver de har i forbindelse med sin utdannelse. For det første er det jo helt åpenbart at jeg ikke får noe som helst igjen for det, men det som jo er faktum er at heller ikke de vil få noe igjen for det dersom jeg hadde svart. Hele poenget med å skrive en oppgave er jo at man skal lære å hente inn, reflektere over og formidle kunnskap - og ja, det er ni av ti tilfeller dritkjedelig mens du skriver. Men så, når du har levert og du senere kommer borti stoffet - da kan du det faktisk! (Mye bedre enn jeg kommer til å kunne stoffet som tilhører eksamen vi har imorgen - heldigvis skal vi skrive oppgave etterpå, så det årner seg det og.)

Men la oss kikke på de konkrete henvendelsene.
Den første ber om at jeg forteller henne forskjellen på boka og filmen, og hvorfor alle sier at slutten er så anderledes. I dette tilfellet er det snakk om My sisters keeper, og hovedforskjellen er i bunn og grunn at filmen suger, og boka er fantastisk. Videre kan jeg jo si at alle sier at slutten er anderledes fordi filmen er helt på jordet - så langt på jordet at jeg personlig skulle ønske at jeg ikke hadde sett den. Men nei, jeg vil ikke avsløre slutten. Hele poenget med ei bok er at du skal kunne lese den, nyte den og leve deg inn i den. Og jeg vil ikke være den som legger avgjørende deler av den på nett. Boka er på knapt 250 sider tenker jeg (jeg har ikke lest den siden 2007, så jeg må kjøpe den opp att igjen snart), og så få sider bør en hver kunne legge i det jeg anser som en leseropplevelse.Kanskje særlig dersom man burde lese den for skolearbeidet sitt, men hvem er jeg til å dømme...jeg kjøpte tross alt ikke pensumboka i ECOL100..

Elev nummer to liker jeg spesielt godt. Vedkommende hevder nemlig at det er så lite informasjon om turistattraksjoner i Edinburgh tilgjengelig på nettet. Det skal riktignok sies at to av LLVs innlegg om nettopp Edinburgh kommer opp på googles førsteside ved søk, men det er jo fordi vi er norske og dermed får google.no som vårt søkested. For et foredrag på engelsk vil det enkleste være å ha engelske kilder, og tro meg - de finnes i hopetall! Edinburgh er tross alt Skottlands hovedstad og en av de mest turistifiserte byene på den nordlige halvdelen av de britiske øyer. Men istedet er det altså en blogg vedkommende vil stole på - det fullstendig uten forkunnskaper til den iboende jævelskapen i meg, for jeg kunne jo skrevet et langt innlegg om alt jeg opplevde i Edinburgh - eller alt jeg påsto at jeg opplevde..hvordan skulle noen kunne si at det ikke var sant, dersom de ikke var der sammen med meg? Jeg kommer dog ikke til å skrive et langt innlegg om Edinburgh...i alle fall ikke nå. Jeg kunne gjerne tenkt meg å se mer av byen, så reiser jeg tilbake skal jeg selvsagt blogge om det. Men den kunnskapen jeg har om byen per dags dato? Sannheten er at jeg bare har vært der på dagsturer, og hver gang har jeg unngått de største turistattraksjonene fordi de har vært for dyre og for køpregede for meg. Derimot har jeg vært to ganger på Revolution Vodka Bar - men jeg anslår at vedkommende befinner seg under baranbefalingsalder.

Poenget mitt er idag tredelt:
1. Det å kunne stole på din kunnskapskilde er alpha og omega i oppgaveskriving
2. Oppgaveskriving er den beste måten å tilegne deg (eller i allefall meg) kunnskap på - når du må reflektere og videreformidle til andre, må du faktisk også reflektere og videreformidle til deg selv
3. Jeg har blitt ei grinete, gammal kjerring - og jeg kommer aldri til å gjøre noen andres lekser med mindre de har gjort mine først! (Og det tror jeg dessverre ikke disse kandidatene er gamle nok til..)

Om noen føler seg uthengt, så må jeg bare beklage. Det er ikke vondt ment, og jeg håper dere fikk løst oppgavene deres - også håper jeg at dere koste dere litt med det dere kom frem til, in the end!

Takket være UMBs fantastiske blokkopplegg er jeg jammen meg igang med en ny eksamensperiode...denne gangen er det heldigvis bare snakk om en skarve tretimers eksamen, men motivasjonen er ikke heelt på topp nå som vi nesten har skiføre. Jeg gleder meg til parallellen starter og UKA blir mitt mest tidkrevende emne!

Da Maria Amelie ga ut boka om sitt papirløse liv i Norge i september 2010, snudde hele livet hennes seg på hodet. Etter kaotiske måneder med opprør blant folket, arrestasjon, utkastelse og retur til Norge har hun nå alle papirer i orden. Men veien dit har vært lang. Lang, vanskelig og velformulert når du følger hennes reise i bokfom.

Jeg har hatt denne boka på leselista mi i over et år, men det har aldri falt seg slik at jeg har fått kjøpt den. Men til mammas bursdag i høst kom jeg over den og prakket den på mamsen. Som på sin side leste den, elsket den og fikk både pappa og meg til å stille oss i kø. Og boka er lett å elske. Hun skriver så enkelt, men allikevel skremmende. Så velformulert og sårt. Og så utrolig voksent. Maria er like gammel som meg. Seks måneder eldre om vi skal være pirkete. Og milevis foran meg når det gjelder livserfaringer og vonde opplevelser. Hun får meg til å innse hvor heldig jeg er. Hvor enkelt jeg har hatt det. Og at det man tar så for gitt at man aldri egentlig har tenkt over det, er det viktigste av alt man kan ha; en identitet.

Lex Amelie navnga mediene regelendringene som trådte i kraft som følge av alt oppstyret som fulgte i farevannet av myndighetenes utsendelse av Maria. Endringer er positivt. Men vi har fortsatt en lang vei å gå, for senest i går skrev Aftenposten at 26 000 søknader om oppholdstillatelse står i behandlingskø. TJUESEKSTUSEN! Jeg har ingen løsninger på innvandringsproblematikken - til det kan jeg ikke nok om saken, og jeg er helt sikker på at de som jobber med det gjør sitt aller beste for å utøve rettferdige og raske behandlinger. En ting er jeg dog ganske sikker på allikevel: et liv i uvissheten, som det Maria skildrer, er ikke et menneske verdig - vi burde kunne gjøre mer for flere, og det på en raskere og mer skånsom måte. Tro meg, jeg sier ikke at alle som kommer må få bli - men de som kanskje skal bli bør få en mulighet til å integreres tidligere og de som overhodet ikke skal bli, må deporteres tidligere. Ikke la dem leve som fanger i bur mens byråkratene somler!

Det var en digresjon på de fleste måter, så jeg avslutter som jeg bør. Med en anbefaling (les den! (og bry deg!)) og et sitat fra bokens bakside:

Da Maria Amelie ble pågrepet av politiet utenfor Nansenskolen på Lillehammer, engasjerte tusenvis av nordmenn seg. Store demonstrasjoner over hele landet førte til at regjeringen knaket i sammenføyningene. Maria Amelies fortelling hadde grepet det norske folk.

101 på 1001:
10. Lese ti biografier (4/10)

Denne uka har jeg slitt med å få sove. Og med slitt mener jeg: jeg tipper at jeg har sovet rundt 15 timer tilsammen siden søndag. Det starta helt uskyldig med omgangssjuke natt til mandag, og utvikla seg til et galematias uten like. Jeg er så sliten at det er en prøvelse å være hyggelig på mail, men sove; neida! Om noen lurer så kan jeg bekrefte at det ikke skjer en ting i Eplehagan på natterstid - i allefall ingenting man kan skrive hjem. Det samme gjelder igrunn også for twitter og facebook, men i bøkenes verden er det heldigvis mye rart som kan få tida til å gå..

Jeg håper at det retter seg iløpet av helga, og skal kjøre et strikt "i seng kl elleve, opp kl åtte" over helga for å forsøke å etablere et sovemønster. Og en enda strengere nekt på å forsøke å sove på dagtid. Kanskje jeg klarer å slite ut meg selv nok til å sovne med en gang ikveld - det kjennes sånn ut nå! Og det er bare åtte timer til klokka er elleve..flott!

Har du noen tips mot søvnløshet?

Andre helga i desember kom Torill til Kongsberg, og vi arrangerte juleverksted i Lives lille julehus på Kongsberg. Veldig koselig på alle måter - selv når vi måtte le litt av Torills ambisjoner om å bli kunstner. Jaja, det går vel over :P Ellers var pappa SVÆRT fornøyd, for ikke bare fikk han endelig treffe Torill, han fikk også spise god mat og drikke god vin i selskap med fem fine damer. Stor stas!

Ettersom jeg bare er 26 år gammel (hysj!), vedtok mamma og mormor at jeg måtte få litt julekalender jeg også. VELDIG koselig! Og det ble jo ganske hyggelig med noen gaver hengende på det fine, skotske flagget mitt :) Forøvrig kan det jo også nevnes at jeg hadde en flaxkalender til 100 kr som jeg vant 50 kr på. Hurra! :P

Etter at alle eksamnene og innleveringene var unnagjort, bar det rett til Kongsberg og gode, gamle drekkedagsnatta. En fantastisk og hyggelig affære også i 2011!

Er det en tradisjon som er viktig hjemme i Heleneveien i jula, så er det pyntinga av juletreet på lille julaften, etterfulgt av Grevinnen og Hovmestern og deilig mat. Heldigvis ble det intet unntak denne jula heller (vi husker alle jula 2006 som fremdeles preger Runa sterkt :P), og treet ble pent, hovmestern ble full og vi ble mette og lykkelige av øl Bjørn hadde med til pappa fra Belgia - nam!

Julaften kom ikke som en overraskelse i år heller - mye fordi mamma forstekte ribba på lillejulaften, og hadde oss sirklende rundt ovnen som gribber til hennes "men det er ikke nok. Vi blir aldri mette imorgen. Dere får IKKE smake!" Tradisjonen tro var dette ren overdrivelse, og vi spiste oss nesten i hjel alle mann. Menmen... det er viktig å ha panikk for de store tingene i livet ;-)

Vi var så heldige at det i år var vår tur til å ha mormor og morfar på besøk, noe som ga oss jul med alle besteforeldre samt sjonkel. Koselig! Det som er skummelt med å være så mange, er at det blir skremmende mengder gaver. Noe har skjedd med gavemengden over årene - man skulle ikke tro at vi var ni voksne mennesker her. Men jammen er det hyggelig å bli skjemt bort litt, og jeg fikk så mye fint - takk!




1.juledag har vi verdens fineste tradisjon i familien vår - vi samler alle ledd av storfamilien hos mormor og morfar til seriøse mengder mat, og, når vi ikke kan spise mer, kaker, brettspill og skravlings. Koselig! Det fineste er selvsagt at vi barnebarna fortsatt er ansett som for små til å sitte på voksenbordet, og dermed får vårt helt egne barnebord. Mulighet for å sladre og ta igjen tapt tid er alltid viktig!




2.juledag er den o store gå ut-dagen på Kongsberg, og vi samla jentegjengen i AnneLises fine hule. Det er sjelden vi er alle sammen sammen nå som vi bor spredt og folk jobber og studerer på ulike skjemaer, så 2.dag er en utrolig fin dag for catch up både med jentegjengen og med resten av verden på byen. Runa catcha også opp med trompetisten utenfor Stortorget ;-)




Romjula forsvant i en røyk av Harry Potter, søsterkos og latskap, og pluteselig var 2011 over og nyttårsaften på trappene. Vi kjørte latskapsnyttår i år, og storkosa oss med god mat, godt drikke og verdens beste Silje og Stian på besøk. Også vimseMocca da - utstyrt med nye sokker og et herlig sovehjerte for anledningen.






Kort oppsummert var jula 2011 en kjempekoselig og alt for kort høytid. Takk til alle dere som var der og kosa med meg <3

Mens formen er laber, leser jeg boka om Lonely Planets grunnleggelse og utvikling, til alle døgnets tider. Og reiselysten blir, mildt sagt, ikke mindre. Tenk å ha som jobb å oppleve fantastiske ting, for så å skrive om det... Gøy! Og antagelig veldig slitsomt, samt alt for usikkert for meg.. men jeg er sjeleglad for at noen orker - Lonely Planet er tross alt det nærmeste jeg kommer religiøs overbevisning!

Men ja, Line anno 2012 har ikke forandra seg stort fra Line anno 2011, og det har neimen ikke livet på Ås heller. Litt for lite liker jeg å klage når jeg går i NATF260-forelesninger, for jeg hater gjentagelser! Med det som bakgrunn vil jeg påstå at det i fag som forutsetter grunnleggende kunnskaper i en hel rekke med fagområder kunne spart seg for å holde introduksjonforelesninger i nettopp alle de fagområdene - det er vårt ansvar at vi oppfyller de forutsatte kravene, og er det noen som ikke gjør det, så driter jeg egentlig i det. Når jeg er på skolen klokka åtte om morran forventer jeg å lære noe! Sett bort i fra at jeg hisser meg opp litt av unødvendige forelesninger, er faget spennende. Og enda mer spennende blir det nok når vi kommer igang med parallellens oppgave. Men først skal vi ha eksamen - det blir ikke så stas.

Et fag som derimot er spennende hele tiden, er AOS234 - Studenter i ledelse. Det høres veldig pampete ut, og det er jo egentlig det også ettersom vi er 25 tillitsvalgte ved UMB som koser oss litt på si med litt ledelse, strategi og kranglende forelesere. Jeg liker jo å si at graden jeg har fra BI og gradene jeg tar her ved UMB lar seg knytte sammen, og gjennom dette faget blir det jo enda tydeligere - ledelse har jeg jo vært borti før, men ikke på et så interessant plan som dette! Dette blir årets kosefag tror jeg, for fag som er spennende jobber man jo med, med glede!

Det mest spennende aspektet av 2012 er jo selvsagt UKA. Nå er UKEåret her, og jeg merker allerede at arbeidsmengden øker og at våre fantastiske komitésjefer kommer i gang på alle kanter. Selv om det meste er i oppstartsfasen fremdeles, kan jeg ikke annet enn å la meg imponere av den innsatsen som blir nedlagt, og det gjør jo at egen inspirasjon til å jobbe bare øker. Om det fortsetter sånn her, så bør Åsfolket manne seg opp til tidenes beste UKE!

OK, det var dagens oppsummeringsinnlegg. Og siden jeg er så lei av å skrive MINA310oppgava mi (ettersom jeg nå har kommet til den delen av oppgava som er gresk for meg :P) skal jeg jammen se om jeg ikke får lagt ut noen bilder fra jula også. Sånn ettersom vi liker å snu verda på hue her i LLV.

Godt, nytt UKEår til alle mann alle!

EDIT: Viser seg at det ikke funker å laste opp flere bilder av gangen. Bilderas kommer derfor når blogg.no tar seg sammen!

At Sophie Kinsella skriver akkurat passe hjernedød litteratur er ingen hemmelighet. Hun tjener store penger på nettopp det, og Shopaholiker-serien er jo tidevis hysterisk. Så ja, jeg måtte kjøpe den siste boka. Skal ta den med meg hjem til jul så min fine mini kusine kan få lese mini Shopaholic da hun oppdaget serien i bokhylla mi i sommer. Og bøker blir bedre når flere kan kose seg med dem!
Når det kommer til Husker dere ikke meg? så kan jeg helt ærlig svare at: Nei, det gjør jeg ikke! Så da er den antagelig ikke verdt å lese om du ikke prokrastinerer eller ønsker hjernedød litteratur - og begge deler er jo svært mulig!

Karin Brunk Holmqvist er en helt annen type forfatter. Hun skriver så jeg ler så jeg griner, og det er så absurd at det finnes ikke ord! Jeg leste Potensgiverne først, i vinter eller vår en gang, og lo nesten på meg kink i nakken. Så da Rapsgubbene dukka opp i butikken (i pocket selvsagt, hallo!) var jeg ikke vanskelig å be. Jeg la alle gode intensjoner om begrenset pengebruk tilside (igjen), og lo så mye på toget at folk kikka rart på meg (ikke helt uvanlig det heller). Min løsning på alle bøker som gir meg latterkrampe er å påtvinge dem folk med like dårlig humor som meg, så om noen vil lese dem er det fineste pappan min dem må snakke med. Tipper mamma bare blir gla - hun får ikke sove når han ler på sengekanten ;-)

101 på 1001:
6. Lese femti nye romaner (29/50)

Etter at Norwegian fikk start på flyet fra Evenes til Oslo slik at Runa også kom seg til Gardermoen, gikk det meste på skinner. Vi fløy behagelig med SAS og heiv oss på Heatrow Express til Paddington - som beleilig nok var ca 400 meter fra helgas innkvartering. Bagasjen ble i bunn og grunn bare dumpa på hotellet før første og beste pub med matservering ble besøk. Digg!



La meg presentere reisefølget; morfar, pappa, jeg, mamma og vesle Runa. Her samlet på en annen pub i nabolaget som var velutstyrt med spennende øl og hysteriske, britiske damer som prater høyt og nasalt..noen ting går åpenbart aldri av moten der borte...

Om noen lurer på hvor mine reiselederbehov kommer fra, så kan jeg bekrefte at jeg er arvelig belasta. Det er tross alt mange krav en skal oppfylle som en god Ekanger ;-) Til høyre er tre generasjoner Rogstad på vei ut av hotellet og ut på nye eventyr i Londons gater.

Dagens første stopp var Piccadilly og deretter teaterbillettbua på Leichester Square. Kveldens underholdning ble Million Dollar Quartet og anbefales på det sterkeste for de som liker god musikk!

På Trafalger fikk pappa seg en ny kompis, og vi studerte nedtellingene til OL og Paralympics som går av stabelen til sommern. Sola var herlig og tilstede også - såpass tilstedet at Runa mente det måtte være badesesong for storesøstre, men jeg slapp heldigvis unna fontenas vrede denne gangen...



Vi fikk med oss change of guards, men Runa og jeg bestemte oss for å beholde våre da de tross alt oppførte seg over middels godt ;-)




Dagen fortsatte med sightseeing og rusling i Londons vår/høstyre gater kun avbrutt av litt mat og drikke med ujamne mellomrom. Vi tok ikke turen inn på Tower da køen var evig lang, men det kan jo bli en annen gang. I gatene kom vi også over store mengder poppies, som i UK benyttes for å hedre soldatene deres. Det viste seg, etter litt intensiv googling, at vi var der den helgen som var nærmest memorial day og derfor var det kanskje ikke så rart at Londons mange krigsminnemerker var dekket av slike kranser. Vi vil dog påpeke at det hadde vært enda finere om det ikke var plastikk!

På kveldstid var vi ute å spiste, før vi, som nevnt, så Million Dollar Quartet. Dette var en herlig musikal med blant annet Johnny Cash og Elvis Presley i førarsetet, og det anbefales altså til de som kan kose seg med den typen musikk. Bilder fikk vi ikke ta, men jeg tror mormor har fått både program og CD i gave av morfar, så en tur i Pederveien kan jo være en god start!

Dagen etter kom dagen som hadde startet tanken på turen - fotballkamp! Morfar er storfan og har vært på kamper i London tidligere. Runa og jeg er mest fan av fansen egentlig. Og da var det jo greit å dra for å se kampen mellom Millwall og Bristol City - Millwall er tross alt verdens kjent for å ha de verste fotballsupporterne (eller holligans) i UK, og det sier jo igrunn ganske mye...

Det tok egentlig ikke mange minuttene på banen for å forstå hvorfor Millwall fansen er forbanna - laget suger jo. Jeg mener; herrigud, det var jo nesten så jeg kunne spilt på 1.laget deres, og jeg tar jo ikke imot ballen.. Når en er arvelig pålagt å heie på detta laget og samtidig kommer fra et av de fattigste områdene i London- da skjønner jeg godt at man blir sint! Og selv om det var litt skummelt når de foran oss hissa seg opp skikkelig, så kunne vi jo ikke anna enn å smile i barten. Heia Millwall lissom!

Utenfor en barneskole passerte vi et tre som var fylt med sko...Jeg lurer på hvor mange ganger setningen "Lærer, jeg kan ikke ha gym idag - jeg har glemt skoene mine hjemme!" har blitt uttalt her...

Det var dog for mange skrikende tarmtotter i slekta til å kunne filosofere lenge over dette, så vi gikk på pub og tok oss en sunday roast istedet. Nam! Også tok Runa og jeg en hastetur på kjøpesenteret vegg i vegg. Der hadde vi nemlig vært på vei til kamp for å finne litt lunsj, og her fantes det jammen potensielle julegaver.

På vei tilbake til hotellet, tok vi en detour bort i Covent Garden. Markedshallene her var pynta med enorme julekuler som jeg dessverre ikke fikk stjålet med meg hjem, men det var nå fint lell.



Så ruslet vi hjem etter Runa og Lines styring (ganske trygt altså, jeg lover) og tok en pizza eller tre på en restaurant i nabolaget før det var tid for pakking og legging. Dagen etter returnerte vi med Heatrow Express, SAS og NSB (eller Norwegian for de som liker seg i nord) tilbake til utgangspunktet. Og så gikk det månedsvis uten at noen tenkte spesielt mye mer på denne turen...flaut!

Det er på sin plass å si takk til Runa, morfar, mamma og pappa for en hyggelig tur, og til mamma og pappa for at spanderbuksene var på. Jeg storkosa meg!

Først skal det nemlig spises pinnekjøtt!

Jeg kommer til å savne snorkemor når ferien er over!

1. Hva gjorde du i 2011 som du aldri har gjort før?

Det har vært en lang eksamensperiode som avslutning på et svært innholdsrikt høstsemester, og jeg kjenner at jeg er mentalt sliten og fullstendig blotta for julestemning. Kanskje ikke så rart når Ås storkoser seg med litt is, masse grus og flotte soldager som igrunn hører hjemme i oktober. Jeg synes igrunn at høsten har forsvunnet såpass fort at sannsynligheten for at det er oktober er mye lik sannsynligheten for at det faktisk er 21.desember i skrivende stund, men alle gaver er kjøpt inn og imorgen skal jeg ha et ørlite juleverksted for meg selv for å klargjøre både spislige deler av gaver og innpakning av rubbel og bit. Med julemusikk på full guffe samt drømmen om et snøfylt Kongsberg skal det nok bli råd i år også!

Dette har uten tvil vært det tyngste semesteret jeg har tatt på UMB - jeg merker at det er forskjell på nivået på fag på masternivå fra fagene på bachelornivå, og med drøssevis med informasjonsmangler, svadaopplevelser og, dessverre, innspill av ubrukelige lærekrefter har jeg dunket hodet i veggen et par ganger. Jeg satser dog på at eksamene gir utelling til slutt, i alle fall i de fleste fagene - jeg har sett meg opp et fag som skal tas opp neste høst fordi jeg ble ukonsentrert og slurvete, og når  jeg kan bedre er det for dumt! Notater skal spares for å si det sånn.

Men ved siden av å være det tyngste semesteret, så må det også kunne sies at det har vært svært innholdsrikt og lærerikt. At semesteret startet med to fornybarutferder i august var ikke feil, og med UKA ved min side har jeg lært utrolig mye om administrative oppgaver, ansettelsesprosesser, intervjuer og, ikke minst, om meg selv. Selv om det er mye jobb å sitte på et tungt verv kommer jeg nok aldri til å angre, for det er altså så utrolig mye bra folk i vår flotte organisasjon, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på juleferien og UKEarbeid igjen! (Den fine UKEsplashen er designet av D&L Daniel og kan nytes i sitt rette element på hjemmesida vår.)

Jeg håper at alle andre har hatt et flott høstsemester, og at juleferien står for tur! Fra og med imorgen, når oppgaven er levert, skal jeg også slutte å forbanne alle som skriver "Juleferie!!" på facebook - så da blir det stemning i heimen!

Godt jobba, og god ferie til alle mann alle!

For øyeblikket er det såpass kaotisk på rommet mitt at det ikke er håp om fornuftige blogginnlegg ettersom hybelkaninene har vokst seg store og skumle, og påfølgende holder kameraet mitt som gissel et sted... Det føles i allefall som en logisk forklaring akkurat nå, selv om stiftemaskina dukka opp under lovsamlinga istad. Det forundrer meg forøvrig - den lovsamling klarer jo alltid å kantre når han ligger aleine, men på stiftemaskina kan den balansere.. Verden er rar!

Men ja..eksamen! Neste imorgen tidlig (aiai), og så på mandag kombinert med innlevering av uferdig semesteroppgave (som altså må bli ferdig) på onsdag. Men så dere, så blir det jul! Og da...er det drekkedagsnatta, så da blir det heller ingen blogging. Men om jeg ikke detter i bålet, lover jeg å komme med innlegg både fra London og fra juleverksted med fab4 før nyttår ;-)

Lykke til alle sammen som stresser med eksamen. Og om du har fått julefeie allerede; jeg har en hel del ting jeg skulle ha fiksa, det er bare å melde seg!

Herrigud, jeg har blitt en gretten, gammal gubbe!! :-O

Ellers kan jeg bekrefte at årets julemirakel allerede har inntruffet - jeg har med stor sannsynlighet stått i FORN310 - Rumpeforbrenning, og er dermed fortsatt paff. Denne overraskende vendinga har selvsagt også gjort at jeg har fått overdreven tru på egen intellekt, og dermed også overdrevent fokus på helt andre ting enn eksamenslesing og oppgaveskriving. Klementinspising står blant annet høyt på lista. Det samme gjør random facebook-stalking samt absurde googlinger. Igår studerte jeg med full iver muligheten for å kjøpe ei prøvedukke - jeg sier ikke mer jeg nå tror jeg...

Men ja altså. Poenget er; jeg ligger litt bakpå! Og jeg prøver å gjøre noe med det. Jeg har for eksempel skrevet på tidligere nevnte ukeplan at jeg skal blogge om Londonturen som tok plass for snart tre uker siden iløpet av uka. Men først skal jeg skrive den siste av dagens sjølpålagte sider på APLoppgava. Ikke fordi jeg skjønner helt hva jeg driver med, men fordi jeg tror det gjelder å få skrevet av seg og bedt om hjelp fra foreleser. Noen som sa forvirra.no? Også skal jeg selvsagt bruke det faktum at jeg skal kose med jentene mine i helga som motivasjon. På lørdag blir det nada skole og bare kos - det gleder jeg meg til!

Er du i rute?

Da fineste Elena og jeg kom ut fra Samfunnet istad hadde det snødd!! Ikke mye, men nok til at vi kunne juble høyt! Bare kjipt det begynte å regne igjen idet jeg fikk ryddet vekk dette:

Skulle ønske jeg visste hvem som stadig vekk brukte senga mi som lagringsplass...

Uansett. Er såpass full nå at stavekontrollen redder meg og ikke motsatt, så nå skal det soves to mil i timen!
Og jeg tror forresten at jeg sto i rumpeforbrenning idag-stor dag! (Og natt..)