Det viser seg nemlig at Akbar, en fange på Cuba, for 9 år siden laget ett papirfly! Sykt ikke sant? Dersom du har fått vondt innvendig allerede, bør du ikke lese videre, for det viser seg faktisk at saken er enda mye verre enn dette. Etter at Akbar hadde kastet dette papirflyet, skylte han det faktisk ned i toalettet!!!

Tusen takk VG.

Mailen deler jeg med dere, kommer det ett svar skal jeg selvsagt dele det med dere også!

Idag har vi for eksempel lest om tre 15 år gamle gutter som  "onanerte i medelevers brownies", hvorfor vrir og vender aviser alltid alt til de negative? Hva er det som er den egentlige sensasjonen i denne nyhetsaken? At 15 år gamle gutter onanere og plager andre, eller at 15 år gamle gutter baker brownies og servere dette til sine medelever?

I en annen nyhetsak skriver VG at "Fire av ti studenter drikker for mye" , negativ vinkling nok en gang. Hvorfor ikke klemme til med at "Fire av ti studenter bruker stipendet sitt på å hjelpe vanskeligstilte svenske bartendere"? Mulighetene er store, la en positiv bølge skylde over landet!

Står vi samlet, kan vi få dette til. Med godt sammarbeid kan vi for eksempel helt sikkert sørge for at ei eller annen interessant jente som liker å fortelle om den nye lipsylen sin vinner prisen som årets blogger til neste år, istedenfor surpompen Linnea!

Det er rett og slett plagsomt hvor tabloide avisene i dette landet har blitt, enda mer plagsomt er det hvor lett flertallet av nordmenn lar seg rive med. Media er pepret av "Maria Amelie saker" og over 80.000 er med i facebookgruppen "Sett Maria Amelie fri". De rundt 60 asylsøkerne, deriblant flere barnefamilier, som ble sendt tilbake til Irak for rundt ei uke siden fikk vel ett par notiser? Mener media og den norske befolkningen at det må være mye farligere for Maria Amelie å bli sendt tilbake til Russland, enn det var for de andre å bli sendt tilbake til Irak? For asyl handler vel fortsatt om asylsøkernes behov for trygghet og ikke Norges behov for velutdannede folk, eller?

Hvordan har egentlig befolkningen tenkt at spørsmålet om asyl skal bli avgjort i fremtiden? Skal alle få 8 års prøvetid som papirløs flyktning, dersom man innen den tid blir integrert, velutdannet og populær får man bli? Nå må jeg ikke glemme å ta med Mullah Krekar i innlegget mitt, for man bør visst ikke sende Maria Amelie ut av landet før han er blitt sendt ut. At andre kan bli sendt ut og at Norge må bryte folkeretten for å sende Mullah Krekar til Irak har derimot tydeligvis lite å si.

Vi ler av rettsapparatet i Kongo, samtidig som vi altså mener at Norge ikke trenger å ta hensyn til internasjonale traktater og at loven her hjemme ikke skal gjelde populære personer, kjempe greier. Det kan godt være at loven trenger å forandres, men da må det gjelde for alle. Man kan ikke demonstrere for at Maria Amelie må få bli en dag, for deretter å demonstrere for at Norge tar imot for mange flyktninger noen uker senere.

Jeg håper og er overbevist om at Maria Amelie er lovlig i dette landet før sommeren, det er alltid plass til velutdannede, smarte folk, men det har ingenting med asylpolitikk å gjøre. V og KrF (aiai, nå reklamerer jeg for feil partier...) fremmet ett forslag i 2008 om at man fritt burde kunne omgjøre asylsøknaden til en søknad om arbeidsinnvandring, alle andre partier stemte imot. Hadde de stemt for, hadde denne saken vært løst på 1-2-3, men man må følge de lovene man til enhver tid har, uavhengig av hvem de går utover.

I den bittelille storbyen jeg bor i, er også en politiker havnet i søkelyset for noe annet enn sine politiske valg. Skal sies at det er veldig lite sex med i bildet, men en fremtredende politiker i kommunen har vært med i ett lite firma som har mottatt en gratis tomt fra kommunen, ikke fulgt forutsetningene som fulgte med, for deretter å selge tomten for en million kroner til ett annet firma.

Jeg tror ikke han har brutt noen lover, men det ene øyet datt ut da jeg så hvem gruppen som skulle avgjøre om han (firmaet) har gjort noe gale består av:

*Partilederen for partiet han er potensiell ordførerkandidat for.

*Tidligere styrelederen for firmaet det er snakk om.

*Et medlem av ett konkurrerende parti.

Hvordan ett medlem av ett konkurrerende parti kan være med på å avgjøre dette er for meg ei gåte. Det medlemmet bør snarest byttes ut med for eksempel kona til han som skal kontrolleres.

Vi hadde skiftmøte for ett par dager siden, der foregikk en samtale mellom meg og fabrikksjefen noenlunde slik:

• Sjef: Øyvind?
• Jeg: Ja?
• Sjef: Du har lest arbeidsreglementet?
• Jeg: Eeeh?
• Sjef: Du har taushetsplikt og jeg vil ikke se noe herfra på bloggen din!

Jeg ble helt satt ut, følte meg som en liten kinesergutt uten ytringsfrihet, dere kan kalle meg Liu. Hvordan skal jeg nå kunne tjene penger på å selge den perfekte oppskriften for "High carbon ferro mangan" til folk som har ett lite smelteverk i hagen?

Etter å ha fått tenkt meg litt om, ble første steg å sjekke ut arbeidsreglementet. Fant ut at jeg ikke har tråkket over noen grenser til nå, men bør nok unngå å selge oppskriften på det perfekte metall. Smarte meg har selvsagt funnet en løsning på dette også, har snakket med Wikileaks og de skal offentliggjøre dette for meg etterhvert, uvisst når for Julian var visst litt opptatt for øyeblikket.

(Har funnet ett punkt i arbeidsreglementet som sier at jeg kan få avskjed uten oppsigelse om jeg "Uten rimelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordre fra overordnede om det som gjelder arbeidet eller ordenen på arbeidsstedet", derfor har jeg konstatert at jeg bør vel gjøre verden oppmerksom på at sjefen sa det over med ett smil. Jeg har ikke lyst til å rydde/koste konstant for å få beholde jobben.)

(Forhåpentligvis vett ikke min familie eller mine venner hva en gag-ball er, derfor legger jeg ved ett bilde av dette. Om du lurer på om jeg var bekymret når jeg skulle søke frem ett bilde jeg kunne bruke, har du forresten helt rett.)

Jeg skjønte selvsagt ikke noe av det hun prøvde å si, ble sur og bare stakk. Fant en trivelig gjeng i en park og fikk slå meg ned med dem på en betingelse, jeg måtte ikke skjemme dem ut. Så jeg fikk utdelt en kopp, håret mitt ble bustet til og jeg gle ned i soveposen min.

Fokuseringa på kameraet streiket tydeligvis den dagen, mulig det hadde sammenheng med at det var 17 minusgrader. Flaks at soveposen min tåler minus 18. Soveposen holdt det den lovet også, for den var like fin dagen derpå. Det var verre med meg som hadde vært inni den, tror aldri jeg har vært så kald i hele mitt liv. Dette var ikke ett land for meg, etter ett døgn i Danmark heiv jeg meg på ett tog som fraktet meg til Tyskland.

Etter båtturen bar det rett til Sola flyplass, første destinasjon på min reise var København. Slapp å vente lenge før jeg fikk gå ombord i flyet, jeg hadde egentlig vindusplass, men ei av de fineste jentene jeg noengang har sett lurte på om vi kunne bytte plass, var umulig å si nei. Jeg hørte med han jeg antok var faren, han så cirka slik ut: (bare litt mindre Afro-Amerikansk)

om han ville sitte i midten. Han ville sitte mot midtgangen på grunn av beinplass, YESS tenkte jeg. Jeg er tross alt en hyggelig gutt, litt småflørting med dattera måtte han da tåle. Det hadde han nok muligens også gjort, men han likte ikke at jeg småflørtet med dama hans som det viste seg å være...Veldig klein stemning resten av flyturen og for det om hun aldri fikk svart på om vi skulle finne på noe i København, tviler jeg vel egentlig på at det er veldig sannsynlig. Flymaten var i hvert fall god!

Første del av reisen går ut på å ta båt, i alle år har jeg trodd at det er større større sjanse for å skade seg på min ferd mellom senga og badet (1m), enn på denne båtstrekningen (Sauda - Stavanger). Ruten går innaskjærs og det finnes sikkert traktorveier i Finnmark som har heftigere trafikk enn vi finner på denne strekningen. Nå er jeg derimot bekymret, for noen uker siden gikk nemlig båten på grunn, han som skulle passe på lå på golvet og plukket søppel. Hyggelig at de prøver å holde de ryddig for oss passasjerer, men jeg skal tilby meg å rydde for han om han gjør det samme igjen når jeg sitter på...

Wish me luck!

Vet ikke helt hva jeg viser respekt til, men det er uansett grunnen til at jeg ikke har skrevet så ofte de siste ukene (og månedene?). En annen grunn er at jeg har oppdaget twitter, @oviland (hinthint), har funnet ut at det er en mye bedre plass å henge nettavisene ut på. Man slipper å skrive så langt der.

Ergo må jeg finne noe annet å skrive om på denne bloggen, om den skal holdes i live. Dette har ført til grubling. Jeg har vurdert å begynne å late som jeg har psykiske problemer (større enn de jeg faktisk har), jeg nekter å tro at opp mot 30% av den norske befolkningen har psykiske problemer for det om det kan virke slik i bloggverdenen, så jeg ville ikke vært den første som bare latet som jeg hadde store problemer. Det ville også vært lett å skrive morsomt:

"Hadde flaks idag, vurderte å ta mitt eget liv med pistol, men fant heldigvis ikke hørselvern."

"Idag er første dagen jeg ikke har kuttet meg på ukevis, mamma hadde nemlig glemt å kjøpe plaster."

Men så slo det meg, tenk om 30% av den norske befolkningen faktisk har psykiske problemer, risikere å hisse på seg og få 1,5 millioner galninger etter seg, var ikke noe som fristet nevneverdig, måtte slå fra meg den ideen.

Gjøre narr av religioner kan også være morsomt, men der oppstår det ett lignende problem. Med engang du sier ett skjevt ord eller tegner ting du ikke børe tegne, regner det inn drapstrusler. Var egentlig ganske stolt når jeg fikk min første, men ser for meg at det kan bli plagsomt i lengden. Er altfor tidlig for meg å dø nå, har enda ikke bestemt meg for om jeg vil til himmelen, henge blant 60 jomfruer eller bli gjenfødt som en sommerfugl liksom.

Det bloggen skal handle om må altså være noe som ikke provoserer, da står vi igjen med to ting, rosablogg eller reiseblogg. Jeg har ikke lyst til å ødelegge for VOE, så da må det bli reiseblogg! At jeg hverken har tid eller penger til og faktisk kunne reise, får jeg bare ta som en utfordring. Velkommen til Øyvind`s reiseblogg!

Faksimile av Faksimile

I en artikkel tar han opp at kjendisbloggere tar betalt for å skrive om produkter og tjenester uten å opplyse om det. Ingen ting å si på at det blir tatt opp, helt sikkert på sin plass. Problemet er vinklingen til denne Brakstad, hele artikkelen går ut på å henge ut en person, det blir ikke akkurat bedre av at denne personen befinner seg på bryllupsreise. Utdrag fra bloggen hennes etter denne artikkelen ble publisert:

"Jeg har lagt på sengen i fosterstilling i flere timer nå. Jeg gråter, er sint og utrolig kvalm. I tillegg regner det. Makan til bryllupsreise."

Håper du er stolt over artikkelen din. Dersom dette gjelder mange kjendisblogger, hvorfor henge ut en? Hvorfor henge henne ut akkurat nå? Menneskelige hensyn bør ikke være for mye for langt i en slik liten fillesak. Ta heller og skriv om hvordan den skutte kompisen til Toska har livnært seg de siste årene, jeg tror det er flere i landet som lurer på hvor han får pengene sine fra...men det krever nok større journalistiske ferdigheter enn å kunne henge ut og mobbe en person.

Forøvrig er jeg ikke en leser av bloggen til denne fotballfruen og jeg vil bli meget overrasket om jeg tjener penger på denne bloggposten. Om jeg mot formodning skulle gjøre det, lover jeg å ta kontakt med både skattemyndighetene og deg Brakstad.

Bildet er hentet fra aftenbladet.no, som også har skrevet om saken. Jeg var på jobb da dette skjedde og tar sjansen på å balansere mellom ytringsfrihet og taushetsplikt i denne bloggposten.

Litt før klokken 10 på mandags morgen startet denne brannen, jeg ville nok ha brukt ett annet ord, men la oss kalle det en brann med heftige riste- og lydeffekter. Vi har to smelteovner på vårt smelteverk, den ene var i drift, mens det var stans på den andre. Jeg hadde regulerer ansvar på den ovnen det var stans på, da har man ansvar for sikkerheten til de som jobber i alle etasjene rundt ovnen. Da det smalt visste ikke vi hva eller hvor det hadde skjedd noe, jeg la på sprang (heftig gange vil nok andre godt trente kalle det for) for å prøve å finne ut hva som hadde skjedd og om "noen av mine" var skadet. Etter å ha fått snakket med ett par og fått ei på utplassering til å snu og gå tilbake til pauserommet befinner jeg meg i ovnshuset, dette er en plass med mye bråk i utgangspunktet. Mange vifter, pumper, etc, det blir ikke mindre lyd når alle gassalarmer er skrudd på manuelt for å advare folk, mens jeg vandrer hører jeg at evakueringsalarmen blir slått på.

Den går i noen sekunder, før jeg opplever en av mine merkeligste opplevelser i hele mitt liv. Vanskelig å beskrive lyden med bokstaver, men når du befinner deg i ett inferno av lyd og all strøm forsvinner kommer det en særdeles merkelig lyd før det blir HELT stille, aldri opplevd en slik stillhet før. Plutselig befinner jeg meg i en mørk hall, det er ingen rundt meg og ingen vet at jeg er der jeg er, ikke noe problem det i utgangspunktet, men når den personlige CO-måleren plutselig begynner å pipe og blinke for fullt og du plutselig har røyk rundt deg, da får du det travelt. Problemet var at jeg ikke visste hva eller hvor det hadde skjedd, hvor springer man da?

Hukommelsen etter at det ble mørkt rundt meg er som etter en heftig lørdag, jeg husker bare glimtvis. Husker at jeg i ett glimt så folk fra industrivernet springe fortere enn Usain Bolt, har nok da resonnert meg til at jeg bør springe motsatt vei. Da jeg deretter kom til ei dør jeg trodde ville bringe meg til frisk luft var det akkurat som om jeg var midt i en film, det var masse røyk og jeg kunne bare såvidt kimte folk inne i røyken. Husker at en person ropte noe til meg og at jeg svarte, men uvisst hva noen av oss sa. Om jeg stakk ut den døren eller sprang videre innendørs husker jeg heller ikke, men jeg kom meg nå til oppstillingsplassen på ett eller annet vis.

Dette var min historie så langt det lar seg gjøre uten å bryte taushetsplikten, men det var folk som hadde det mye verre enn meg. Jeg slapp i det minste å forsere ganger som var så fulle av svart røyk at man ikke så en meter foran seg, eller oppleve å stå på ett tak hvor det brenner rett under deg uten å ha noen plass å springe.

Heldigvis kom alle seg ut i sikkerhet, unnskyld for at jeg var overraskende lite morsom i dette stykket!

Visst jeg ikke er for fyllesyk eller full i morgen, tror jeg at jeg skal presentere dere for ei jente jeg har tilbrakt mye tid med i det siste. Bare til å begynne og glede seg!

Det var nettavisen med de mindre begavede debattantene, Dagbladet.no, som til slutt reddet meg:

Jeg har faktisk vært litt bekymret for Frp, de har liksom manglet en fanesak. Arbeiderpartiet har for eksempel "Arbeid til alle", "Helse og eldre" og "Utdanning". Frp har vel bare "Nei til muslimer" og "Ja til billigere alkohol og bensin"? De trenger en 3. viktig ting de også, "Offentliggjøring av  Skal vi danse-resultatene" kan nok være akkurat den saken de trenger for å vinne neste valg.

Bare for å være føre var: Når man kritiserer Frp, blir man ofte beskyldt for å gjøre narr av 25% av de som stemmer i dette landet. Det blir rett og slett påstått at det man egentlig sier er at 25% av landets innbyggere er dumme! Jeg vil selvsagt ikke ha dette på meg, men la oss si at det var sant. La oss si at 25% av landets innbyggere er totalt blottet for innsikt og fornuft. Ville det vært så gale? Nesten 50% av de som stemte i USA, stemte på George W. Bush og fikk han gjenvalgt i 2004.

Poenget mitt er at OM 25% av vårt land består av dumme folk, ligger vi allikevel særdeles godt an i forhold til andre land.

Forklaring til Frp-sympatisører:

25% er det samme som forholdet mellom vodka og blandevann tidlig på kvelden.

50% er det samme som  forholdet mellom vodka og blandevann sent på kvelden.

Etter 3 år på idrettslinjen og snart 30 år foran diverse sportsarrangement på tv`en, har jeg lært at det er viktig å varme opp. Derfor fant jeg ut at det ville være lurt å ta ett par øl på fredagen, ett par utviklet seg fort til å bli en hel orgie med øl. Jeg våknet sent på lørdagen, og etter siste meldingen på mobilen å dømme hadde de blitt sent på fredagen før jeg ga meg også. Perfekt oppladning til julebord altså.

16:35 på lørdagen innså jeg at jeg begynte å få det travelt. Hadde da 10 minutter på meg til å dusje, finne frem dressen og gjerne bli kvitt ett heftig hodeverk som bonus. Det gikk nesten, men måtte for første gang i historien besøke fabrikken dresskledd. Iløpet av de 10 minuttene fant jeg nemlig bare ett spraglete, ett hvitt, ett lilla, ett rødt og ett brunt belte, de svarte hadde jeg selvsagt lagt igjen på jobben.

På vorspielet var det kjekt, og ved hjelp av to ibux, øl og ett glass vann (som jeg påstod var sprit) ble jeg kvitt hodeverket også. Det største plusset var at vi for engangs skyld kom tidsnok til hotellet hvor julebordet var! På hotellet begynte det bra, god mat og personen som gikk seg vill og ble sendt hjem under middagen var ikke meg. Deretter fikk jeg høre at jeg var en skikkelig gentleman, bare så synd at hun som sa dette var godt gift og hadde passert de 50 første.

Etter dette var de tid for å løse inn drikkebonger, sjekket selvsagt hvilken whisky som var dyrest og fikk den. Neste høydepunkt må ha vært når en person overhørte at en annen sa til damen hans noe om store pupper, menneskekjenner som jeg er (og hørsel som jeg har) fant jeg ut at han ikke likte at noen sa dette til damen hans. For å gjøre han glad igjen, passet jeg på å fortelle dem begge to at puppene hennes egentlig var ganske små.

Både whisky og øl fortsatte å finne veien ned halsen min, og på ett tidspunkt fant jeg ut at bordet som bestod av sjefer med fruer sannsynligvis hadde lyst på besøk av meg. Jeg fant meg en stol og brøytet meg plass mellom fabrikksjefen og fruen hans. Iløpet av  min tid på det bordet, er det ting som tyder på at jeg har sagt at jeg skal begynne på yoga og har snakket meg til å få være med nevnte fabrikksjef og frue på julebordet for resten av bedriften til neste helg...

Jeg har nemlig innbilt meg at jeg er flink til å oppdage de detaljene, som mange ikke legger merke til i en travel hverdag. Nå har jeg muligens funnet min overmann i nevnte professor.

Etter å ha sett denne reklamefilmen:

Uttalte professoren i markedsføring følgende til NRK.no:  "Jeg syns det virker veldig amatørmessig, og for meg fremstår det som underlig at Bama legger seg på en så banal lavbudsjettfilm som spiller på kropp, sex og dårlig samvittighet"

Det første som slo meg etter å ha sett reklamefilmen, var heller ikke "WOOOW for en fantastisk reklamefilm", skal innrømme det. Problemet er at uansett hvor mange ganger jeg ser den filmen, greier jeg ikke å se den detaljen professoren tydeligvis ser. Hadde skjønt det om han mente at filmen var rasistisk, er tross alt ikke en eneste fargeklatt med i videoen. Men at filmen spiller på sex!? Hva er detaljen? Svar mottas med ett stort takk.

3. plass, Ketil Stokkan - Romeo (1986)

"The dancers behind him is Great Garlic Girls,and they got a lot of attiention for this dance moves which all norwegians learned." Til mitt forsvar var jeg 4 år i 1986...

2. plass, Stig Van Eijk - Living my life without you (1999)

Ord blir fattige.

1. plass, Odd Børre/Austin Powers - Stress (1968)

Nå skal jeg ikke påstå at teksten er ett litterært kunstverk, men tenk på opplevelsen resten av Europa må ha sittet igjen med etter synet av denne. Sangen fikk utrulig nok 2. poeng.

Min norske stolthet har idag fått seg en liten knekk.

Ellers er jeg midt oppi ett mysterium. Gangen min er invadert av tamme fluer! Det er så mange fluer å denge at jeg vurdere om jeg må begynne å abonnere på flere aviser for å ha våpen nok. Gangen er dessuten forholdsvis ren og det eneste den inneholder er ett teppe. Jeg har selvsagt sjekket, og nei, det ligger ingen lik under teppet. Fint om noen kan forklare fenomenet for meg. Har du forresten lyst på en flue å klappe på, er det bare til å komme og hente!

En annen ting som har skjedd de siste dagene, er at verdens tøffeste gutt har blitt enda tøffere! (Takker for tilliten folkens, men det er ikke meg selv jeg snakker om nå.) Brage, nevøen min på 2,5 år, har lært seg å telle. Det er ikke så tøft i seg selv. Men at gutten, som for ikke så lenge siden begynte i en ny avdeling i barnehagen med de større ungene, konsekvent svarer at han er 3 år når noen spør hvor gammel han er, det er tøft!

VG`s artikkel

Fikk forresten bare ett kjedelig svar på kredittkortsaken, "Takk for deres oppfordring. Jeg har lagt deg inn i vårt reservasjonsregister slik at du ikke lengre mottar tilbud om kredittøkning." Hører med til historien at jeg noen dager etter fikk ny forespørsel fra Entercard, denne gang med en forespørsel om jeg ville ha ett ekstra mastercard...