milla-Et tøft liv... Ærlighetsbloggen. http://millath.blogg.no/ Jeg velger å foreløpig være anonym i bloggene mine... det er mulig at jeg etterhvert står frem men navn osv, men det er noe jeg foreløpig ikke er klar for. no 672858 http://millath.blogg.no/ milla-Et tøft liv... Ærlighetsbloggen. http://static.blogsoft.no/img/profiles/651181_1267325079239.png http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&pf_id=551118 milla-Et tøft liv... Ærlighetsbloggen. http://static.blogsoft.no/img/profiles/651181_1267325079239.png http://millath.blogg.no/ jævla mat.... Tue, 02 Mar 2010 03:04:15 GMT http://millath.blogg.no/1267499055_jvla_mat.html http://millath.blogg.no/1267499055_jvla_mat.html spis litt da, kom igjen, du har nesten ikke spist i dag. say WHAT????? jeg har spist som en annen KU!!! og jeg orker det IKKE!

Skjønner ikke hva som skjer mer meg, jeg har aldri følt det sånn før, men jeg takler mindre å mindre mat, takler mindre å mindre utseende mitt! har bestemt meg for at jeg skal ned til 48 nå. det er bare 3 kg så det er ikke så farlig. har lest endel om ABC dietten å den skal jeg starte med i morra for dette her orker jeg ikke!!!

Vil bare brenne opp speilet å hive all ekkel mat som finnes i det forbanne huset...]]> 0 helvette er løs... Sun, 28 Feb 2010 02:40:08 GMT http://millath.blogg.no/1267324808_helvette_er_ls.html http://millath.blogg.no/1267324808_helvette_er_ls.html faan for en dag.... beklager for språket....
Igjen skjer det. IGJEN!!!! Jeg må bort, komme meg bort, NÅ. jeg orker ikke dette her mer, orker ikke å ta i døren, tusen tanker raser i hode mitt... Hvordan vil det være der inne nå.... er di sinna, alvorlig deprimerte,suicidal.... Hvordan er der inne...
jeg tar i døra, alltid. jeg går inn, alltid... jeg facer dem... alltid....
jeg takler det...alltid... latersom allefall. Stort sett går det faktisk bra, jeg er vant med det nå... vant med det utrolige sjokket hver gang det går til helvette, hver gang med sinne,agresjon å drittkasting... det er jo familien min. foreldrene mine, forsørgerne mine.... jeg MÅ jo takle det. eller?
Nok en dag med agresjon,drittslenging, kommentarer, usakligheter, svik å bryting av avtaler.
Jeg kjenner jeg er sliten nå... føles som di dumme medisinene ikke har noensomhelst effekt....får lyst til å hyle hjelp men vet det ikke er noe svar å få... denne kampen må kjempes alene, å vinnes alene... men en dag skal jeg stå øverst på pallen, borte fra den ustabile familien å di ustabile vennene som har sviktet meg mer enn noen annen. EN dag, da SKAL jeg klare å komme meg bort.]]> 0 herre i sitt eget liv, å ett lite rop om hjelp... Fri, 19 Feb 2010 02:07:19 GMT http://millath.blogg.no/1266545239_herre_i_sitt_eget_liv.html http://millath.blogg.no/1266545239_herre_i_sitt_eget_liv.html dunk,dunk,dunk.... jeg kjenner det dunker... mer å mer, høyere å høyere... uten å ane hva jeg skal gjøre. kjenner panikken kommer,panikken for en ny dag.... ny dag å nye muligheter... ikke alltid gode muligheter...
Svik fra di du har nær, enorme svik å bedrag. skuffelser store som fjell, agresjon større enn en hund med rabbies...Hvorfor bry seg? hvorfor ialle dager skal enn bry seg om så store svik i livet? jeg har kommet frem til at jeg ikke bryr meg... trenger luft nå, trenger å puste, få hode over vannet... trenger å kjenne at jeg lever livet mitt å strekker til...

vil gjøre det jeg vil gjøre, bli det jeg vil bli... være uavhengig... uavhengig av alt å alle, bare meg... meg å verden... det er nok nå, det er bra..

Var hos legen for endel dager siden å fikk medisiner... hun forsto... endelig forsto hun... endelig så hun på innsiden av smilet å latteren,,, tårene trillet i store strømmer, endelig forsto noen... endelig forsto noen MIN kamp mot det som kalles livet. ENDELIG ble det iverksatt masse tilltak... endelig... allerede kjenner jeg en hviss effekt... bare det å klare og vite at NÅ er det nok med svik å bedrag, det å heve hodet å vite at JEG er verdt bedre, de er ett enormt steg for meg å ta... jeg SKAL klare dette. JEG er den viktigste i MITT liv...

Spisingen går det ikke bra med... jeg skjønner ikke hva det er fornoe tull.... skjønner ingenting for jeg vil IKKE bli tynnere, men jeg får meg bare ikke til å spise skikkelig! 2 skiver brød å 2 knekkebrød på en dag er faktisk en bra dag med mat... vært slik siste ukene nå.... fatter det ikke for jeg bryr meg ingenting om å telle kallorier, spiser pizza,taco, ja hva det skulle være, bare ikke mye. 1 pizzabit, 1 tacolumpe eller lignende... ikke mye... er det noen som vet om en slags spiseforstyrrelse arter seg slik??? for i tillfelle må jeg bestille enda en time hos legen å høre om det...

]]> 1 Det nytter ikke å være perfekt. Fri, 12 Feb 2010 01:20:06 GMT http://millath.blogg.no/1265937606_det_nytter_ikke__vre_.html http://millath.blogg.no/1265937606_det_nytter_ikke__vre_.html
Det nytter ikke å være perfekt...

Hele livet dreier seg om utfordringer. Om håp,drømmer,mål, motivasjon,glede,styrke, respekt,kjærlighet, ja det er så mange stikkord til Dette og LEVE at det nok ikke hadde gått å ramse di opp allesammen.

En ting har vi til felles, å det er at vi vil skore innetier på alle punktene. Vi vil at andre mennesker skal oppleve oss som perfekte utad, vi vil at di skal tro at vi IKKE har problemer, det er det jo alle andre som har, å absolutt ikke oss. Ingen skal få vite at det å ta en bit av brødet er det tyngste noen kunne be deg gjøre, at du gråter 1 time før du går ut døren å møter verden, at du kjemper deg igjennom hvert eneste minutt av livet med en eneste tanke... Få meg bort... Ingen skal få vite at VI kjemper vår egen krig å kamp, da er vi jo ikke lenger perfekte...eller? eller erdet nettopp det vi er?

Det å gå med tanken om at livet ikke er dedikert til deg,det er fryktelig vondt. det å føle at du forsvinner i ett stort hav hvor du ikke blir hørt eller sett, det er ufattelig å ubeskrivlig tungt.

Hva er det egentlig og være Perfekt?
det er faktisk ett spørsmål som blir besvart på like mange måter som det finnes mennesker i gatene å verden. hver å e av oss har vår helt egene mening om hva som gjørt VÅRT liv perfekt, det være seg interessen for dyr,skriving, lesing osv. Noe som gjør oss glad og som intresserer oss.
Mangeav oss, ja nesten alle, tror at om kriteriene ovenfor i dette innlegget er oppfylt, at vi har nymotens klær,sminke, fantastisk hud og hår, en vakker kropp, godt humør å kommentarer å latter liggende løst, pluss at vi klarer å overbevise ALLE om hvor fantastisk livet er, ja da blir det perfekt, å alle andre tror det er det også.

vel... det kan muligens være fakta, men er det virkelig det som er å være perfekt?
Nei, jeg tror absolutt ikke det... jeg syns ordet perfekt har blitt kynisk, overbrukt å ikke minst feilbrukt...
ingen kan si hva som er å ikke er perfekt, å skulle det i det hele tatt være noe fasitt på det perfekte liv så må det jo bli at ting overhode IKKE er rosenrødt hele tiden? vi er jo mennesker, å vi er ikke i stand til å kompletere å fullføre alle ting til enhver tid. på noen områder i livet så svikter vår psykiske helse helt og holdent, i større eller mindre grad. vi må lære oss å kjempe oss tilbake til ett godt å verdi liv, og å komme ut av det, er det ikke det som vil være fasitten på det perfekte liv?
det er jo det som er og leve?]]> 5 forbanna lege!!!!! Wed, 10 Feb 2010 16:03:22 GMT http://millath.blogg.no/1265817802_forbanna_lege.html http://millath.blogg.no/1265817802_forbanna_lege.html hva gir enkelte grunn til å være så forbanna urimlige å usaklige om ting?
hva gir di grunn til å si at du bare skal komme tilbake neste dag å prøve å ta deg sammen så lenge???
hva gir di grunnen til ikke å PRØVE å finne ut hva som er galt istede for å si "jeg vet ikke"!!!

Nå triller tårene..... jeg er så ufattelig lei... hadde han bare forstått... hadde bare den legen som satt 1m fra meg forstått hva som pågår bak det smilet å latteren som sitter løst... hadde han bare lest LITT mellom linjene, hadde han bare PRØVD å forstå å finne en løsning...

istede får man beskjed om å ta seg sammen og reise hjem, komme tilbake dagen etter å prate??? det kommer aldri til å fungere, jeg har aldri følt meg så lattelig gjort å dum noengang. endelig kom jeg meg til legen, endelig... å hva møter jeg? beskjeden om å skjerpe meg å komme neste dag!!

Hva er det med helsevesenet egentlig???


Nå har det skjedd så himla mye di siste dagene, folk jeg endelig trodde jeg kunne stole på har dolket meg i ryggen på verst tenklige måte, jeg er så himla frustrert å lei, når skal dette egentlig snu???!!! Når sklal noen forstå ¨å ting bli bedre??? Når skal jeg føle meg trygg,elsket,verdsatt, når skal jeg føle at livet er dedikert til meg, og verdt å leve?? Hvorfor er jeg egentlig her? jeg svever bare rundt uten noe mening. uten en familie, uten venner som bryr seg, hva f... er poenget???

]]> 1 Hva nå...? Tue, 02 Feb 2010 21:08:35 GMT http://millath.blogg.no/1265144915_hva_n.html http://millath.blogg.no/1265144915_hva_n.html Jeg aner ikke, rett å slett. Jeg blir så forbanna å irritert, hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen??? Hvorfor kan jeg ikke bare bli "Normal"??? Hver gang jeg hører å får meldinger om hvor bra alle andre har det i familiegjennforeninger, så blir jeg forbanna... Jeg skriver hyggelig tilbake, men inni meg blir jeg sint... frustrert å sint. Kan di ikke forstå at det er som å strø salt i ett sår å si sånn? jeg unner alle ALT godt, men nå som jeg har det helt j.... så føler jeg meg bare enda verre, å setter ENDA mer press på meg selv når jeg hører hvor fint omverden har det. Egoistisk å håpløst, men sant. hvorfor kan ikke bare det her slutte??? det er så forbanna urettferdig!!!
I dag har jeg generelt hatt en fin dag. Holdt på med hobbien min, som omhandler dyr, å koset meg masse med det, virkelig en pelskledd terapaut, å lykkelig er jeg for det. :) Jeg koser meg med di små øyeblikkene som er helt perfekte akorat det å da, som dyret mitt å sammboeren min. di er fantastiske. Jeg skulle bare ønske jeg kunne gitt MYE tilbake igjen... Jeg har forsåvidt bestemt meg for at jeg må ringe legen å få hjelp med alt dette, men den veien er lenger en  å gå til afrika, allefall for meg...
Hva mener dere? skal jeg bare la det gå en stund til...? eller...?]]> 1 Hvorfor tenker man ikke...? Tue, 02 Feb 2010 21:00:48 GMT http://millath.blogg.no/1265144448_hvorfor_tenker_man_ik.html http://millath.blogg.no/1265144448_hvorfor_tenker_man_ik.html det finnes så mange kjærnefamilier... så mange familier som utad har det perfekt. min familie er ikke en av disse. Tradisjoner er ikke noe jeg har opplevd, det å bli bedt hjem på middager er noe som meg er ukjent.,.. jeg har en mor å en far med rusproblemer, å en familie forøvrig som sliter i større eller mindre grad psykisk... jeg skulle jo ALDRI bli en av dem... jeg har fått meg en utdanning jeg er stolt av, har en sammboer jeg elsker, å en hobby som jeg trives med. alikevel er alt så langt fra bra...
Fortiden har på ett vis hentet meg inn..... å det med stormskritt å i kjempetempo...
jeg trekker på meg ett smil å går ut døren... men der ute er det ingen beskyttelse... Jeg orker ikke tanken på å stå oppreist å dusje, gå ut med søppel, rydde eller ordne... jeg som elsket dise tingene å er ett skikkelig ordensmenneske, jeg gråter så tårene triller bare jeg skal ut med søpla... jeg setter meg ned i ett kaos fylt med rot som jeg ikke aner hvor jeg skal begynne på... oppgaver jeg ikke vet hvordan jeg skal fullføre....
takk og lov har jeg en fantastisk sammboer oppe i det hele... han står på å lager middag å rydder, motiverer meg når dageneer som svartest å holder rundt meg i timesvis men gråten å angsten for hele verden innhenter meg... når jeg ikke ser noen løsninger.... alikevel sitter følelsen i meg... følesen av å være alene, med psykiske arr som ikke vil gro å som ingen merker... jeg drar jo på meg ett smil å går ut døren...
andre sender meldinger om hvor fantastisk di har det i juen, påsken, ja alle høytider. alle julefrokostene, julemiddagene, TRADISJONENE.... dette får meg til å føle meg så forbanna jævli.... HVORFOR kan ikke jeg ha ett normalt liv? hvorfor kan ikke livet mitt være ETT HAKK nermere å være normalt? hvorfor kan ikke jeg få oppleve trygghet,stabilitet, ja en riktig FAMILIE.... alle har sine problemer, det er sikkert å vist,men det å leve uten trygghet er noe jeg ikke unner noen.... følelsen av at andre har en støttende familie som står på mens du swlv sitter i grusen.... man skriver jo melding tilbake hvor man påengterer hvor hyggelig dette er for vedkommende, sammtidig som tårene triller i annsiktet... hvorfor er verden så forbanna urettferdig?

Velkommen til min blogg, ett hjørne av ett liv med psykiske problemer å min kamp for å komme ut av det....]]> 0 Hvorfor tenker man ikke...? Sat, 30 Jan 2010 03:38:25 GMT http://millath.blogg.no/1264822705_hvorfor_tenker_man_ik.html http://millath.blogg.no/1264822705_hvorfor_tenker_man_ik.html det finnes så mange kjærnefamilier... så mange familier som utad har det perfekt. min familie er ikke en av disse. Tradisjoner er ikke noe jeg har opplevd, det å bli bedt hjem på middager er noe som meg er ukjent.,.. jeg har en mor å en far med rusproblemer, å en familie forøvrig som sliter i større eller mindre grad psykisk... jeg skulle jo ALDRI bli en av dem... jeg har fått meg en utdanning jeg er stolt av, har en sammboer jeg elsker, å en hobby som jeg trives med. alikevel er alt så langt fra bra...
Fortiden har på ett vis hentet meg inn..... å det med stormskritt å i kjempetempo...
jeg trekker på meg ett smil å går ut døren... men der ute er det ingen beskyttelse... Jeg orker ikke tanken på å stå oppreist å dusje, gå ut med søppel, rydde eller ordne... jeg som elsket dise tingene å er ett skikkelig ordensmenneske, jeg gråter så tårene triller bare jeg skal ut med søpla... jeg setter meg ned i ett kaos fylt med rot som jeg ikke aner hvor jeg skal begynne på... oppgaver jeg ikke vet hvordan jeg skal fullføre....
takk og lov har jeg en fantastisk sammboer oppe i det hele... han står på å lager middag å rydder, motiverer meg når dageneer som svartest å holder rundt meg i timesvis men gråten å angsten for hele verden innhenter meg... når jeg ikke ser noen løsninger.... alikevel sitter følelsen i meg... følesen av å være alene, med psykiske arr som ikke vil gro å som ingen merker... jeg drar jo på meg ett smil å går ut døren...
andre sender meldinger om hvor fantastisk di har det i juen, påsken, ja alle høytider. alle julefrokostene, julemiddagene, TRADISJONENE.... dette får meg til å føle meg så forbanna jævli.... HVORFOR kan ikke jeg ha ett normalt liv? hvorfor kan ikke livet mitt være ETT HAKK nermere å være normalt? hvorfor kan ikke jeg få oppleve trygghet,stabilitet, ja en riktig FAMILIE.... alle har sine problemer, det er sikkert å vist,men det å leve uten trygghet er noe jeg ikke unner noen.... følelsen av at andre har en støttende familie som står på mens du swlv sitter i grusen.... man skriver jo melding tilbake hvor man påengterer hvor hyggelig dette er for vedkommende, sammtidig som tårene triller i annsiktet... hvorfor er verden så forbanna urettferdig?

Velkommen til min blogg, ett hjørne av ett liv med psykiske problemer å min kamp for å komme ut av det....]]> 0 Velkommen til min blogg! Sat, 30 Jan 2010 03:03:54 GMT http://millath.blogg.no/1264820634_velkommen_til_min_blo.html http://millath.blogg.no/1264820634_velkommen_til_min_blo.html Dette er den første posten på min nye blogg ;)

]]> 1