bananbra

Takk og farvel

Fri, 31 Dec 2010 20:24:27 GMT

Etter et års vandring gjennom den mørke bloggjungelen kalt blogg.no er tiden inne for å teste ut nye jaktmarkeder.

Det er vel ikke til å stikke under en pinnestol at jeg aldri følte meg hjemme på denne plattformen. Det har vist seg, uansett hvor hardt jeg prøvde, at jeg aldri kommer nærmere tilværelsen som en snobbete fjortenårig rosablogger, selv ikke bare for å gjøre narr. Nå tenkte jeg å gi opp den merkelige mellomtingen mellom full-on blogghoring og liksomrosablogging, og heller drite i at hipstervennene mine kommer til å gjøre narr av meg som pretensiøs ordentligblogger.

Jeg pakker sekken min og stikker til Wordpress, og hvem vet - kanskje jeg en vakker dag vekker det gamle bananbra.com-domenet mitt til live igjen også.

TTYL

TTYN!

Harr'u hørt om Hipster Hitler?

Tue, 30 Nov 2010 22:13:16 GMT

Tenk deg selveste Adolf Hitler i dagens forkvaklede hipstersamfunn! Ironisk sveis? Check! Ironisk mustasje? Check! Squeaky stemme? Check! Legg så til et ullskjerf, satiriske statement-t-skjorter, skinny jeans og selve kronen på verket - tykkinnfattede nerdebriller uten styrke.

Etter å ha vært ute mang en vinternatt på Mono og Revolver er ikke dette spesielt vanskelig å se for seg. Hvis du likevel trenger litt drahjelp kan du bare ta en titt på den særdeles festlige web-stripeserien Hipster Hitler. Her følger vi vesle Adi i hans daglige kampf mot jøder, BI-studenter og rådgivere uten sans for hans sylskarpe sarkasme. Stikk og sjekk det ut. JETZT!

"It's called being ironic, Göring."

Nytt fjernsyn!

Tue, 26 Oct 2010 17:24:47 GMT

Etter årevis uten eget fjernsyn har jeg endelig gått til anskaffelse av slikt et teknisk vidunder. Endelig slipper jeg å late som jeg trenger å låne mel hos naboen når det er Paradise Hotel-tid!

Jeg må innrømme at det hovedsaklig er to grunner til at jeg kjøpte TV nettopp nå:

Fallout: New Vegas

Radioresepsjonen på TV

Hadde det ikke vært for disse essensielle godbitene underholdningshøsten byr på, hadde jeg antakeligvis ikke fått ut fingeren og kjøpt idiotboks før langt utpå vårparten. Nå som jeg endelig har gått til anskaffelse av en er jeg egentlig nokså fornøyd, 37" tar ikke for stor plass i den lille stuen min, og LG-en er retten og sletten ganske pen. Får bare håpe den funker også...

Selv om jeg dessverre må vente til neste lønning med Fallout: New Vegas-kjøp, har jeg heldigvis en del andre godsaker klare til å rundes som plastkjegler. Her er noen av godsakene jeg skal kose meg med fremover:

Dersom du føler deg litt drita av å se på bildene mine må jeg bare beklage. Jeg har tross alt kun et tre år gammelt mobilkamera som nok dessverre har sett sine beste dager. Hvis det er smertefullt får du vel kjøpe et ordentlig kamera til meg, da. Og dere som ikke liker at jeg gjør som gamle damer og kaller det fjernsyn, dere kan bare suck it.

Første snødag/vent til advent!

Thu, 21 Oct 2010 20:59:50 GMT

De første snøfnuggene har dalt fra Oslos grusgrå himmel, og bare såvidt rukket å smelte på de skitne markisene til byens kebabsjapper. Likevel har de gærne naboene mine allerede rukket å sette til livs årets første julekalender av typen sjokolade.

Sukk. Bare pappen er igjen til minne om den koselige ventetiden - som strengt tatt ikke begynner før om en måneds tid. Er ingenting hellig lenger? Ikke engang advent? Folkens, slik kan vi ikke ha det i 2010.

Vent til advent!

Jane Austen's Fight Club!

Thu, 30 Sep 2010 17:42:22 GMT

Endelig en "Fight Club" oss kvinner over femti kan kjenne oss igjen i!

Jaså, du trodde du kjente Danny Elfman?

Mon, 30 Aug 2010 21:53:33 GMT

Danny Elfman er fyren folk flest har et forhold til gjennom de særdeles trivelige komposisjonene han har bidratt med til filmer og TV-serier som The Simpsons, Batman, The Nightmare Before Christmas og Desperate Housewives. Det mange ikke vet er at han har en fortid som vokalist i det pussige råkkebandet Oingo Boingo. Filmmusikken hans er ofte eventyraktige trudelutter som passer perfekt til de vakre landskapene som skildres i Tim Burton-filmene han er fast inventar i. Gjett om jeg satte kakaoen i halsen da jeg så en av musikkvideoene til gamlebandet hans!

Jepp, denne noget sketchy låten er fremført av den ellers så sindige filmkomponisten. Såvidt jeg vet er ikke Danny Elfman pedofil, og skal en tro ryktene som florerer i kommentarfeltet til YouTube-videoen, ble låten skrevet som en hissig reaksjon på irriterende småjenter som plaget omgivelsene ved å leke høylytt. Likevel anbefaler jeg å klippe ut refrenget og bruke det som ringetone når du henter ungene i barnehagen.

Flytteoppdatering + The Hills vs. Paradise Hotel

Thu, 05 Aug 2010 17:48:36 GMT

Jeg vet at fansen tørster etter nyheter om meg, og må bare beklage at jeg blogger så sjeldent. Nå har jeg kun timer igjen av den travle ferien min, som stort sett har gått med til flytting. Her kommer en kjapp oppdatering om hvordan jeg ligger an:

Akkurat nå pakker jeg ut esker og sekker med CD-er og DVD-er. Dette må til for å få alt skrotet unna gulvet så jeg skal få plass til å sette sammen IKEA-sofaen. Jeg har gått til anskaffelse av hele syv Billy-hyller, som i disse dager blir mer og mer bugnende fulle av film- og musikkskatter. Alt skal selvfølgelig sjekkes for innhold og plasseres alfabetisk, og det er jaggu litt av en jobb.

Nå skal jeg ta en pause for å nyte litt trash-TV, og lurer på hva jeg skal velge: The Hills eller Paradise Hotel?

Tidenes beste musikkvideo?

Thu, 29 Jul 2010 20:34:41 GMT

De som kjenner meg vet allerede at jeg er vanvittig glad i musikkvideoer. Gode, dårlige, morsomme eller bare direkte pinlige - jeg lar meg underholde uansett. I YouTube-mylderet er det dessverre mange som går glipp av de beste godbitene, men fortvil ikke! Jeg kommer til å legge ut noen av mine personlige favoritter her på bloggen når det går for lang tid mellom innleggene og jeg er for lat til å skrive noe ordentlig.

Først ut er 90-talls-klassikeren "I Don't Wanna Lose You Tonight" av Jan Terri. Denne fengende popperlen er en klassisk uptempo kjærlighetslåt som ble utgitt i VHS-format, altså med video og det hele, i 1993. Hvorfor Jan Terri ikke ble like populær som Snap!, Haddaway eller Salt-N-Pepa kan bare gudene vite. Heldivis får du her mulighet til å nyte videoen med sin elegante estetikk, banebrytende teknologi og rørende handling, for ikke å glemme karismatiske Jan Terri i egen høye person.

Fun fact: Jan Terri fikk sin renessanse mot slutten av 90-tallet da selveste Marilyn Manson inviterte henne til å varme opp for en av bandets konserter. Det er helt sant, det står på Wikipedia.

Kjendis i oppgangen og stalker rett utenfor

Mon, 26 Jul 2010 16:01:31 GMT

På jakt etter postkassen som tilhører den nye leiligheten oppdaget jeg at det bor en kjendis i oppgangen min. Jeg har valgt å anonymisere ham for ikke å tiltrekke gærninger, men kan jo forsøke å tegne et bilde av ham slik at kjendissladderet blir mer eksotisk og spennende for dere: Han utgjør 1/2 av en av disse rap-duoene som det av en eller annen grunn myldrer av i Norge for tiden. Ikke en av de helt jævlige, som Erik & Kriss, men en av de hakket mindre ufordragelige og mer kredible. Nuvel, til saken.

Jeg hadde ikke tenkt å bry meg mer om denne kjendisen som bor rett i nærheten. Jeg er jo tross alt vant til å se kjendiser overalt, det æ'kke no' spesielt ved det. For all del, vil han ligge med meg er det helt greit, men jeg kommer ikke til å gjøre noe nummer ut av Se & Hør-statusen og alle Spellemannsprisene.

Morgenen etter hadde jeg allerede glemt kjendisnaboen, og ble derfor særdeles overrasket da jeg oppdaget at noen har gjort hærværk utenfor utgangsdøren. En eller annen sinnsforvirret fjortis har, selvsagt med rosa spraymaling, "tagget" på fortauet. Dette er synet som møtte meg på vei til jobb:

Dette er selvfølgelig adferd som skriker av klin, hakke gæren tween-obsession, og jeg lo bare av hendelsen mens jeg vandret videre på vei til dagens arbeidsøkt. Så lenge de sommeryre fjortisene holder seg utenfor bygningen er det vel ikke noe å være redd for, tenkte jeg. Nettopp derfor ble jeg vettskremt da jeg ruslet forbi postkassene igjen dagen etter. Da hadde nemlig vedkommende vært på ferde igjen, denne gangen innenfor den trygge utgangsdøren som skal skjerme oss for nattens obsessive sosiopater.

"Jeg elsker deg Anonym Kjendis! Vi må gifte oss og få 42 barn og 150.000 barnebarn. Bla, bla, bla, hilsen Gæren Fjortis". Jepp, i mitt flunkende nye, lune rede kan jeg ikke føle meg trygg i det hele tatt. Gærne fjortisstalkere er det skumleste jeg vet om. Hva blir det neste? Ikke vet jeg, men jeg skal i alle fall holde dere oppdatert. Hvem trenger Se & Hør når man har bananbra?

Dobbel regnbue, OMG!!!1!1!111

Thu, 22 Jul 2010 23:59:14 GMT

Har du vært innom cyberspace i løpet av de siste par ukene kan du umulig ha unngått å se YouTube-videoen der den vanvittig lettrørte regnbuefantasten Yosemitebear gråter av glede over det vakre synet som åpenbarer seg for ham. Her er en kjapp oppsummering av hva du bør få med deg hvis du er en av stakkarene som har gått glipp av denne månedens store internettfenomen - vi starter med den originale videoen:

Ja, han er klin, hakke gæren. Som ved alle andre internett-snakkiser er det noen som fant det for godt å lage en sang som virkelig formidler stemningen fra originalen på aldeles fortreffelig autotune-vis. Her er det på sin plass med en advarsel - trudelutten er ekstremt catchy. Selv har jeg hatt den på repeat i hodet siden jeg så den for en ukes tid siden.

Humre! Det hele minner meg om det norske YouTube-fenomenet som raste rundt på dårlige vorspiel for et par år siden. Noen som husker "Gal dame på buss - hull i gjerdet på Gaustad"? Vel, det var et svett og hissig kvinnemenneske som skrek herlige fraser som "ta pilla dine sjøl!" og "pul hu der som står ved siden av deg!" fordi hun tydeligvis anså dette som den mest effektive metoden til å få bussjåføren til å sette henne av midt i trafikken. Noen kreative sjeler var så elskverdige at de samplet visdomsordene til gærna over en gammal Prodigy-låt, og det hele var rett og slett nydelig. Dessverre ser videoene ut til å være slettet fra YouTube, men hvis du savner "gal dame på buss vs. The Prodigy"-låten like mye som jeg kan du laste den ned her.

Bok: "The Glass Menagerie" av Tennessee Williams

Thu, 22 Jul 2010 15:56:03 GMT

Først og fremst vil jeg beklage særdeles lite aktivitet på den populære bloggen min de siste ukene. Det er to årsaker til dette, og de er som følger:

Jeg har vært på Hovefestivalen, jobber hele tiden og i tillegg flytter jeg. Mesteparten av min fritid går med til utpakking av CD-er, DVD-er, bøker, t-skjorter og leker. Resten går med til bygging av IKEA-møbler og kreativ problemløsning.
Jeg er lat.

Jeg vet jo at dere lurer fælt på hva jeg driver med for tiden og ønsker hyppigere oppdateringer om min hverdag, og det har jeg tenkt å begynne å gi dere. Dette i form av små meldinger om hva jeg til enhver tid hører på, ser på, sladrer om og, i dette tilfellet, leser. Det er tross alt popkulturelle tips og triks denne bloggen i utgangspunktet skulle handle om. Først ut er en oppdatering om hva jeg leser for tiden.

Tennessee Williams' "The Glass Menagerie"

Jeg skal ikke skryte på meg å være noen litterær feinschmecker, ærlig talt tenderer jeg til å få dilla på en forfatter eller sjanger og så harve over alt jeg kommer over i denne kategorien i løpet av en kort periode. Nylig var jeg avhengig av Chuck Palahniuk, som anbefales på det varmeste, men selv om jeg har et par uleste av den karen i bokhyllen må disse vike for min nye litterære besettelse - klassisk amerikansk litteratur.

Det er selvsagt en nokså vag beskrivelse som omfatter langt mer enn hva jeg har sjans til å rekke å komme gjennom. Poenget er ganske enkelt at jeg leser de amerikanske klassikerne som yankee-kidsa får inn med morsmelken. Enkelte av disse har jeg jo lest tidligere, men så som sjefen min, Salvador, har oppdaget at ARK Pocket kjører "3 for 2"-salg på engelsk pocket og begynt å samle klassikere selv, har han jaggu klart å smitte meg.

Tennessee Williams er, som de fleste vet, en av de mest innflytelsesrike amerikanske dramatikerne noensinne. Fyren står også bak Hot Cat on a Tin Roof og A Streetcar Named Desire, og er kjent for å være en av de dyktigste forfatterne innen sørstatsgotikken. Grunnen til at jeg valgte å starte med "The Glass Menagerie" er ærlig talt det faktum at det var den tynneste boken som lå i posen foran meg da jeg hadde en maler på besøk i den nye leiligheten i går.

Herr Williams med glassmenasjerikake

Skuespillet er et spartansk og enkelt såkalt "memory play", og i stor grad sentrert rundt dialogen til de tre hovedkarakterene. En liten familie bestående av en kontrollerende mor, hennes rastløse sønn og innesluttede datter. Morens forkvaklede virkelighetsoppfatning og mer eller mindre realistiske ønsker for avkommet preger dialogen, og som leser får man raskt innblikk i hver enkelts plagede sinn. Det skal godt gjøres å ikke la seg rive med av stemningen eller la seg engasjere av de desperate karakterene. Symbolikken til Williams er mesterlig, og de delikate glassdyrene som bilde på den stakkars datterens emosjonelle personlighet og skrøpelige sinnstilstand fungerer særdeles godt.

"The Glass Menagerie" dreier seg om hvor vanskelig det kan være å akseptere virkeligheten, og hvorvidt det er mulig å frigjøre seg fra det som hemmer en, både rent fysisk og gjennom ens egen samvittighet. Fisefin sommerlesning, med andre ord. Du får den billig her, og dersom du fortsatt ikke er overbevist forlater jeg deg med et klipp fra en av mine favorittkranglescener, mesterlig fremført av Katharine Hepburn og Sam Waterson i 1973:

Kicks!

Fri, 04 Jun 2010 22:48:10 GMT

Tenkte jeg skulle prøve meg på moteblogging, slik at noen kanskje gidder å kikke på den stusselige bloggen min. Så kom jeg på at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt om mote bortsett fra at mote er for bæsjepromper! Men jeg har litt nye sko, de er Adidas-gaseller og jækla digge. Både å gå med og å se på.

Det er godt mulig at slike trivelige kicks ikke har vært i nærheten av motebildet siden de ble introdusert i sportsskomarkedet i 1968, men er det noe som burde være mote, så er det stygge, gamle sko.

Forresten...
...Adidas sponser Lang Lang. Han har nå sin egen signaturmodell, som seg hør og bør en gyllen gazelle.

Tips til dere som har eksamen

Fri, 21 May 2010 17:33:25 GMT

Jada, jada - jeg vet jeg har vært en slapp blogger i det siste. Tenkte derfor å spe på bloggfrekvensen med et kjapt innlegg til glede for alle dere stakkarer som i disse dager sitter og sliter med å komme dere gjennom et halvt års pensum i løpet av én dag. Keen på enda en grunn til å utsette lesingen? Gå til google.no!

Pac-man slik det i skrivende stund fortoner seg på google.no.

Google tilpasser ofte bildet der logoen vanligvis er plassert til spesielle anledninger. Har for eksempel en kjent oppfinnelse jubileum, mekker de et bilde til ære for denne. 22. mai 1980 ble kultspillet Pac-man lansert i Japan. I den anledning er Google-logoen byttet ut med en spillbar versjon av den gamle arkadefavoritten. Klikk "insert coin", og pass deg for de storøyde jævlene!

Denne t-skjorta var å få kjøpt på fjorårets Roskilde. Jeg rakk å kjøpe meg en før foten fant veien til infeksjonshelvete.

Jeg liker ikke Muse, men...

Thu, 06 May 2010 09:30:23 GMT

...etter å ha sett dette er jeg litt mindre fiendtlig innstilt. Muse ble tvunget til å spille playback på et italiensk TV-show, og protesterte ved å bytte roller innad i bandet. Ingen merket noe, selv om det ser helt sprøtt ut. Heia anti-playback-gutta!

Etter å ha sett dette liker jeg faktisk den ellers så ufordragelige Matt Bellamy. Man kan si mye om ham, men han er faen klore meg den hippeste trommisen jeg har sett på lenge.

Påskeverksted

Sat, 03 Apr 2010 11:50:43 GMT

Som seg hør og bør har jeg hatt påskeverksted i år. Det startet i stua mi i Oslo klokken 01.15 og sluttet 03.30 natt til tirsdag. Her er produktet jeg satt igjen med etter endt dyst:

Det er en vinkasse! Jeg skal ikke skryte på meg å ha snekret den selv (men jeg har stjålet den helt på egenhånd), det er malingen som er mesterverket jeg sto for. Litt vanskelig å se, kanskje, men påskeeggene haren har gjemt i det nydelig realistiske landskapet jeg har kreert har små oransje prikker. Laget med q-tips og en stø hånd.

Dette er ikke første gang jeg har overført min kunstneriske genialitet til et lerret av tre. Under fjorårets juleverksted lagde jeg noe lignende, som du kan se på bildet over.

Jækla praktisk når du trenger å bære vina di på en humpete hyttevei.

Apropos hyttevei: Jeg reiser om få strakser til hytta i Vrådal. Der skal jeg gå på ski hvis føret tillater det, og finne påskeegg og vinne påskequiz. Bildet over viser helgens outfit; en smekker Mariusgenser min mor og mormor har mekka i fellesskap. Praktfull!

Har dere hatt påskeverksted? Hyttepåske eller bypåske?
God påske uansett!

Bursdag

Mon, 22 Mar 2010 00:51:38 GMT

På lørdag var jeg i bursdagsselskap hos min gode kamerat, Alejandro. Som seg hør og bør dekorerte jeg bursdagskortet selv, og selvfølgelig vil jeg vise det frem til dere trofaste lesere - alle tre. Grunnen til at jeg viser frem bilder av kort og fabelaktig bursdagspresang her på bloggen er at jeg ønsker å friste flere til å invitere meg til bursdagene sine. Jeg er snill, pen, kan tre morsomme vitser og er villig til å spandere øl på deg. Send mail hvis du vil bli min venn. Her er kortet:

Hadde dette vært Facebook hadde jeg tagget den lekre kvinnen på bildet ovenfor som Lady Gaga, men jeg antar at alle kan se hvem det er likevel. Jeg er faktisk ganske god med tusjsamlingen. Kunstverket er en tribute både til bursdagsbarnet (Alejandro er Gaga reinkarnert som norsk og mann) og den fabelaktige musikkvideoen til "Paparazzi". Har du ikke sett den, sier du? Oh lord. Trykk her, og når du er ferdig med den lekkerbiskenen bør du trykke her.

Bildet ovenfor viser forsiden av kortet. Jeg hadde tenkt å lage hele kortet selv, men så snublet jeg over et ferdigfabrikert kort som uttrykker nøyaktig hva jeg tenker om Alejandro.

Bursdagen var artig, selv om det ble litt mye Lady Gaga for min smak. I morgen skal jeg oppdatere innlegget med bilde av den nydelige innpakkingen jeg mekket til bursdagspresangen. Gled dere!

Oppdatering: Gaveinnpakking
Jeg er ikke så glad i å pakke inn presanger. Det blir bare masse teip, og mangt et bursdagsbarn har grått bitre tårer fordi pakkene de får fra meg er så stygge og vanskelige å åpne. Derfor tok jeg med en liten ekstrapresang fra jobben, som vi vanligvis gir fjortisene så de skal slutte å kutte seg opp over disken. Ikke bare er den nydelig bursdagsinnpakking, den er også en perfekt presang til Alejandro. Check it:

So very you

Sat, 20 Mar 2010 00:32:33 GMT

Ikke så veldig meg, egentlig.

(500) Days of Summer

Tue, 09 Mar 2010 22:17:52 GMT

"(500) Days of Summer is not a love story, it's a story about love." Jepp, der har du taglinen. Resten av filmen er like pinlig, så med mindre du er usedvanlig glad i pretensiøs rom-kom som utgir seg for å være sjarmerende indiefilm, bør du styre unna.

(500) Days of Summer (Marc Webb, 2009)
To bra bananer

Dette er en heit streit romantisk komedie, der det eneste som skiller den fra alle de andre på markedet er at jenta ikke er like keen på gutten som han er på henne. Høh. Hvem er det de prøver å lure? Plottet er ikke unikt på noen som helst måte, det er klart du har sett dette før.

Det eneste som er litt nyskapende, i alle fall med tanke på at dette er en film som plasseres trygt i romantisk komedie-sjangeren, er det faktum at den ikke viser det sedvanlig trøblete forholdets utvikling i kronologisk rekkefølge. Som tittelen antyder får vi et innblikk i de 500 dagene forholdet varer, og det hoppes stadig vekk frem og tilbake i tid. Foran hvert tidshopp viser en liten tekstpause hvilken av de 500 dagene vi får gleden av å besøke.

I tillegg er det ganske lett å se hvilket stadie i forholdet vi er kommet til fordi Webb tillater seg ganske hyppig bruk av kontrast som virkemiddel. Når gutten har fått jenta og alt er fryd og gammen er han ren og pen, men så fort den uunngåelige kranglingen begynner ser han rufsete og medtatt ut. Marc Webb har tidligere jobbet mye med musikkvideoer, og tør å bruke ukonvensjonelle midler i langfilmregidebuten. For eksempel er det kastet inn et noe overraskende, men faktisk nokså vellykket dansenummer i det hele.

Stusselig skuespill
Zooey Deschanel er et ganske naturlig valg i rollen som den drømmedama til den mannlige protagonisten. Hun er som vanlig søt som få, og virker utilgjort og sjarmerende i rollen som den eksentriske resepsjonisten. Dessverre tilfører hun ikke rollen noe spesielt, og karakteren blir veldig lik alle de jeg har sett henne spille tidligere. Problemet ligger ikke nødvendigvis i hennes tolkning, for dialogmessig har hun ikke stort å spille på. Det kan virke som om karakteren rett og slett er skrevet kun for å ha en kvinnelig hovedperson, uten å tillegge henne andre karaktertrekk enn at hun liker Ringo Starr og ikke tror på kjærlighet. Sukk.

Det blir ikke stort bedre av at det er Joseph Gordon-Lewitt som gestalter den mannlige hovedkarakteren. Ringer det ingen bjeller, sier du? Du har garantert sett fyren før. Det triste er at han er mest kjent for å spille den minst kjekke gutten i en forglemmelig tenåringskomedie og romvesen-nerd i en pinlig nittitals-sit-com. Gordon-Lewitt overbeviser ikke i det hele tatt i rollen som den keitete, musikkglade kortforfatteren med naivitet og humørsvingninger på nivå med enhver kvisete 13-åring.

Æææh, jeg orker ikke skrive mer i aften. Skal på jobb grytidlig i morgen, og har lyst til å se ferdig "Burn After Reading". Skriver resten av denne trivelige omtalen snart, så hold your horses.

Jens Stoltenberg, en av verdens mest sexy people!

Thu, 04 Mar 2010 21:54:56 GMT

Min nye hobby er å hygge meg med det fabelaktige nettstedet Sexy People. Det er faktisk ikke snakk om porno, men en trivelig blogg full av bilder av lekre mennesker. Massevis av underholdning i form av herlige portretter, alle breddfulle av karakteristiske trender fra 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Gjett om jeg satte kaffen i vranghalsen da jeg så at vår nydelige statsminister er en av de utvalgte godbitene blant all verdens sexy people!

Hard mann: Jens Stoltenberg

Ah, dette bildet forklarer den høye andelen kvinnelige velgere som ønsker Jens Stoltenberg som statsoverhode. Manualer, wife-beater og short-shorts - sånt faller kvinner for i dag såvel som på 80-tallet.

Bildene er tatt av heldiggrisen Jacques Hvistendahl for Dagbladet i forbindelse med Stoltenbergs lederskap i mannsrolleutvalget i 1987. Selvfølgelig passet smukkasen på å posere som en mykere mannsrolle med bøtte, klut og forkle også, som for å veie opp for det beintøffe macho-uttrykket han går for i bildet over.

Myk mann: Jens Stoltenberg

"Why are black people so loud?"

Mon, 01 Mar 2010 11:11:59 GMT

Dersom du skriver noe i søkefeltet på google.com vil de mest søkte ordene komme opp som forslag. Og det er jaggu rare greier. Prøv for eksempel å skrive "why", så ser du noen av de pussige spørsmålene folk får seg til å stille søkemotoren.

Noen av mine personlige favoritter er:
- "why is my poop green?"
- "why did I get married too?"
- "why do dogs eat poop?"
- "why can't I own a Canadian?"
- og ikke minst: "why are black people so loud?"