Ninas Rare Tanker

10 gode grunner til å slutte med 10 gode grunner!

Thu, 25 Mar 2010 22:03:18 GMT

Det er torsdag, igjen. Nå synes jeg nesten torsdagen begynner å bli litt slitsom, ettersom jeg jobber og slikt og plent har vært nødt til å skrive dette faste blogginnlegget. Derfor har jeg kommet opp med ti gode (dårlige) grunner (unnskyldninger) til å slutte med denne faste prosedyren.

1. Regler er til for å brytes og unntaket bør forekomme oftere enn regelen.

2. Det er begrenset hvor lett det er å følge opp "10 gode grunner til å drikke" med "10 gode grunner til å dope seg" uten å å virke heller usympatisk.

3. Det skjer jo så mye annet spennende på en torsdag som jeg kan skrive om... Naboen lot nettopp være å plukke opp dritten etter bikkja.

4. Man bør ikke legge begrensninger for seg selv - genier bør ikke legges i jern - the sky is not the limit!

5. Man bør ta hintet når det er vanskelig å komme på flere grunner etter å ha skrevet den første.

6. Nå ble jeg søvnig...

7. Jeg brukte nettopp Paradise Hotel som unnskyldning til å utsette dagens blogginnlegg.

8. Ting som behøver rettferdiggjøring gjennom ti gode grunner (unnskyldninger) er som regel ikke ting verdt å bruke så mye tid på i utgangspunktet.

9. Nå har jeg trykket annen hver gang på tastene "space" og "backspace" i en halv time, fingrene mine har sovnet og skriften på backspace tasten lyder "oa soace".

10. Nevnte jeg at jeg ble søvning nå? akkurat, ja.

(dette var en offisiell oppsigelse)

Mennesket - dyret som vant evolusjonslotteriet.

Wed, 24 Mar 2010 23:01:32 GMT

            Det finnes antageligvis ikke noe annet dyr i verden som slår mennesket når det kommer til selvgodhet og overnaturlig tro på seg selv sammenlignet med andre dyrearter. Delfinen kan ta knirkingen sin til sjøs og løven kan sette brølet sitt i vrangstrupen når vi trekker fram våpner; et resultat av vår overlegne, fantastiske og ressurssterke intelligens. Vår fantastiske evne til å samhandle og kommunisere med hverandre på en måte ingen andre kan, gjør at vi kan koordinere elementer ingen andre arter kan - krig og terror er eksemplariske, ideelle eksempler på disse uvurderlige evnene.
           Gjennom årene har vi etter hvert gått fra kompliserte måter å tilegne seg mat på - fra primitiv jakting med stein, til spyd, til sverd og øks, til hagle før vi nå nylig har landet på en helt ny måte å drepe dyr på. Nå til dags trenger man ikke følge med en gang for å slakte et dyr - sett deg i en bil og la være å ta i bruk den gudegitt tankeevnen og vips så har du elgbiff. Skal det være rødvin eller hvitvin til?
           Vår overlegne, velutviklede intelligens har tjent oss godt. Pizza bestilles på døra, fjernstyrte raketter styrtes i et land på andre siden av jordkloden ved hjelp av et klikk og fysisk jobbing tilhører det nittende århundre. I den langsiktige framtiden kommer vi til å evolusjonen til å hjelpe oss med å innta en mye mer praktisk form - en ball med øyne og intergrert fjernkontroll - laget for å unngå motgang, men som nyter godt av medfarten i nedoverbakker.

           Mennesket er en av de dyreartene med en viss fysisk størrelse som størst omfang på planeten - ikke uten grunn. Vi har tatt med oss det beste fra mange andre dyrearter og slått det sammen til en fantastisk, uovervinnelig og allmektig skapning. Intelligensen fra apen og delfinen bruker vi til å finne ut på hvilken måte vi best brøler som en løve, tramper som elefant, når nye høyder som en giraff og biter hodet av andre som en alligator - den ultimate hybrid gjennom evolusjonsteorien. Reaksjonsprosessen blir dermed den at om du noen gang skulle føle deg truet analyserer du først situasjonen, brøler for å vise din styrke, tramper for å advare, strekker deg til nye høyder for å undergrave og til slutt biter og sloss for å forsikre deg om at seiren er din. Mye mer effektivt og mye mindre primitivt enn andre arter kan skryte på seg.
           Alt er selvfølgelig kun takker være den unike intelligensen vår, som disponeres på denne fantastiske måten. Kommunikasjon er vår sterkeste side - noe du bør huske neste gang du brøler som en løve og bruser med fjærene som en struts - vi er hel unike du og jeg. Du heldige menneske - vær stolt av deg selv, du skrapte 3 like kirsebær i evolusjonslotteriet og vant den harde kokurransen.

10 gode grunner til å være en drittunge!

Thu, 18 Mar 2010 22:52:16 GMT

Det er fortsatt litt tid igjen av den heller lite produktive, men svært koselige, torsdagen - som jeg skal benytte til å forklare hvorfor man bør være en drittunge. Ja - du vet, en sånn som drar i skjorta til far på butikken og hyler etter den nye actionmanen? En sånn en som hopper i samtlige vanndamer i Tøyengata og spruter på alle forbipasserende? Barnslig skal visst være navnet på en slik en - og det finnes faktisk gode grunner til å være litt barnslig (en gang i blant selvfølgelig, og med forbehold).

1. Lær av egne feil - få en historie å fortelle. Lær av andres feil - og lev trygt. Det er vanskelig å oppdage store deler av verden uten å tørre å være litt barnslig, nyte og leke litt. Lev livet til det fulle - ingen andre kan gjøre det for deg.

2. Finnes det en bedre følelse enn å stå opp tidlig en mandagsmorgen, ta på seg regnbuske og støvler, før man tusler ut i vårregnet i Oslos gater - nyter samtlige forbipasserendes morgengretne og surmulende ansikter, i det man hopper i vanndammene, som har ansamlet seg i løpet av natten, og spruter sølevann på stresskoffertene og benene til disse stivpyntede alvorlighetene?

3. Det finnes ingen i hele verden som er bedre til å forhandle enn den barnslige drittungen. En snarvisitt innom Toys`r´us vil illustrere poenget godt - det er svært få barn som tusler ut av kassene med tårer trillende nedover bollekinnene, furteleppe og tomme hender. Man kan komme ekstremt langt med litt furting om man skulle ha lyst på et par nye sko.

4. Det er en utrolig bekreftende følelse å gi etter for de enkle fristelsene i hverdagen. Se for deg en vakker sommerdag på stranden - deilig, ikke sant?. Se nå for deg en vakker sommerdag på stranden akkompagnert av iskrem - som deretter trykkes opp i ansiktet på reisefølget! Iskremkrig er definitivt en undervurdert underholdningsform, som bør nytes av alle og en hver - dette gjelder selvfølgelig også en god gammeldags snøballkrig.

5. Det er umulig å diskutere med en drittunge - og etter et par forsøk, med kun usaklig respons og utålmodig tramping med benene mens man fikler med håret og klokka, vil forhåpentligvis omverdenen ta hintet og legge oppdraget på is en liten stund - noe som gir deg litt pusterom og frihet til å gjøre som du vil.

6. Det er ingen grunn til å kun holde alle spøker og ulumskheter til Halloween og første april - det er tross alt lite som er mer givende enn å skremme noen. Hvorfor ikke gjemme seg i et skap eller en søppelkasse (hvis du tør) og skremme livet ut av alle stakkarer som skulle komme til å åpne lukene? Spre litt glede til omverdenen med sprelske, barnslige påfunn!

7. Viktigperer og bedrevitere er noe vi alle kan klare oss uten. Få utløp for alle undertrykte følelser angående den aktuelle syndebukken og lek hermegåsa bak ryggen på han/henne og baser samtalen kun på å gjenta det denne personen sier i en nedlatende tone. Irriterende mennesker fortjener like irriterende respons.

8. Putekrig og gjemsel er to av de mest undervurderte aktivitetene som finnes (ikke få noen upassende idéer i forhold til førstnevnte). Det er gratis trening, uhyre morsomt - samt terapi for en sliten sjel med behov for utløp for følelser og frustrasjon. Le litt - det er sunt!

9. Om man er barnslig tilføyer man andre noe livet. Tenk deg så mye lettere samtaleemnet i lunsjen går når alvorligheten selv for utløp for frustrasjonen over den barnslige drittungen som sprutet sølevann på han i morges - kommunikasjon bringer mennesker sammen!

10. Man er ikke voksen før man tør å være barnslig! Slapp av, nyt livet, le - det som ikke tar livet av deg skader deg ikke mer enn at du vokser på det.

Jeg er en drittsekk

Wed, 17 Mar 2010 22:12:33 GMT

Dette er en blogg totalt blottet for ironi og sarkasme - og kan medføre hjerteproblemer for deg med skjør bevissthet - du kan herved anses som advart mot å lese videre - og bør for så vidt bøye deg i støvet for at jeg tok meg bryet med å advare på forhånd. Jeg spiser kaninunger til frokost og sjokolade produsert av barnearbeidere i Afrika til kveldsmat. Jeg fryder meg på din undergang og synes empati er et ord forbeholdt mennesker med for lite tidsfordriv og spenning i hverdagen.

Jeg begynner dagen med et stort smil om ettermiddagen i det jeg tenker på alle tingene jeg skal rekke å få gjort. Jeg somler meg ut av senga klokken 14.00, etter å ha dratt meg i flere timer, tasser inn på badet, tråkker på alt av eventuelle ting som ligger i veien, før jeg tusler inn i dusjen og sørger for å bruke opp alt varmtvannet - før resten av omverdenen får tilgang på det etter lange arbeidsdager gjennom alle av dagens lyseste timer. Dette følges raskt opp med tannpuss, før jeg tråkker enda en gang på alle tingene jeg tidligere tråkket på.

Vel inne på kjøkkenet, etter å ha sparket unna et par sutrende bikkjer og brukt alle jakker fra stativet som rød (vel - farget) løper, velger jeg meg roastbiffen jeg ikke vet hvem tilhører og legger på hele pakken på brødskiva - lar den tomme innpakningen, brødfjøla og knivene ligge igjen på kjøkkenbenken og tusler ut i stua. Noen må jo rydde kjøkkenbenken før middagen blir laget uansett - hva gjør et par kniver til? I stua plasserer jeg føttene godt på bordet og lener meg tilbake i sjeselongen mens jeg spiser måltidet og ignorer smulene som faller ned i sofaen og teppet. Alt som stod på bordet er for lengst sparket ned på bakken, noe som gjør bordet til en fin lagringsplass for matrestene mine og det tomme glasset.

Mens jeg ler rått av de gråtende, forsmådde husmødrene som gjester dagens Oprah på TV og bestiller meg samme veske som Beyonce på nett, tørker jeg hendene og ansiktet mitt på nærmeste laptopveske mens jeg ignorerer de hylende bikkjene som begynner å bli desperate etter å komme ut døra. Etter hvert får jeg somlet meg til å plukke opp en av laptopene jeg har sparket i gulvet og sjekket mailen min - og bruker delete knappen effektivt på samtlige mailer som ber meg gjøre noe. En hentelapp fra posten derimot fanger oppmerksomheten min og jeg tar på meg støvlettene mine av alligatorskinn, lukker døren foran snuten til to skuffede bikkjer, før jeg tusler opp til det lokale postkontoret. På veien møter jeg en gammel dame som mister alle matvarene sine i bakken, og sliter med håndteringen av rullatoren sin i det hun strever med å bøye seg ned for å plukke opp eplene, som triller bortover fortauet. Jeg grynter irritert for meg selv i det jeg nesten tråkker på et eple, og ber dama se seg for, før jeg sparker det forræderiske eplet - som åpner seg i tusen biter, mot henne, og deretter strener forbi, med nesa i været.

På postkontoret dytter jeg bort samtlige mennesker som står i køen før meg og slår pappas kredittkort demonstrativt i disken foran meg. Et giftig blikk bakover når disse annenrangs kundene begynner å klage er nom til å sende ut en advarsel om at alligatorstøvlettene er funksjonelle til noe annet enn bare gåturer, og det blir fort stille. Handelen unnagjøres raskt og de 13 000 kronene jeg har brukt på den ankomne pelskåpen svis av med et raskt drag av fars kredittkort, før jeg tusler ned igjen og sparker nok et eple på den gamle damen, som nå ligger strødd utover hele veikanten av utmattelse.

Litt senere på dagen - etter å ha skjelt ut middagslageren for kjøkkenkunnskapene, drukket opp all vinen i huset og stjålet et bankkort, drar jeg på byen og drikker meg sanseløst dritings for alle pengene til håpefulle friere av det motsatte kjønn, før jeg bevisst anklager kjæresten til ei venninne for å ha kysset en annen. Drama i hverdagen er sunt og egentlig vil jeg helst ha henne for meg selv. Jeg feirer seieren sammen med henne i det hun hulkende forsøker å få i seg en drink - og jeg tar en etterlengtet seiersmartini. Etter en hel time med hulkingen går jeg lei, forkaster vraket av en venninne og finner meg en tilfeldig fyr å ta med hjem. På veien kjører jeg over en fotgjenger, som jeg lar ligge igjen i veikanten. Overgangsfeltet befant seg fem meter unna og latskap bør ikke belønnes med hjelp. Kjæresten kastes ut av huset i bare bokseren til fordel for den utkårede elskeren for natten - som også kasserers raskt etter et par timer. Samtlige gutter står utenfor med fektende hender, blåfrosne ben og røde kinn, der de hyler mot meg fra svarte natten.

Jeg er en drittsekk - alt som noen gang har blitt skrevet i denne bloggen bekreftes nå som ubestridelig fakta. I thrive on your demise and feed on your spilled blood. Helt hundre prosent ærlig altså.

Riga bildespesial!

Tue, 16 Mar 2010 08:26:47 GMT

I går hadde vi egentlig planer om å dra på sightseeing i Old Town - men det ble fort til at vi kastet bort flere timer på Galerija Centrs, før vi ble så slitne at vi tuslet hjem igjen. Da vi fant ut at vi hadde ødelagt sightseeing-planene våre ble vi enige om å gjøre det til shoppingdag i stedet - og turet videre av gårde til Alfa Centrs, det nest største kjøpesenteret i Riga. Det endte opp med at bi begge var så slitne at det ble rett i seng da vi ankom hotellet og ingen tid til blogging. Derfor oppdaterer jeg med en liten bildespesial av opplevelsene våre hittil - mer kommer senere!

En smule skeptisk til baguetten på Gardermoen - tidlig frokost før avreise.

Esplanade katedralen - rett utenfor hotellet vårt.

Fine tingen - som jeg ikke vet hva heter enda...

Riga fra høyden på hotellet

Smoothies - Pina colada og Jordbær! Evig godt!

Vi tok selvfølgelig turen innom berømte Steiku Haoss første kvelden. Antageligvis dyreste restauranten som finnes her - måltidet landet på 500 kroner, for begge to (fnyser litt på nesa av pripne nordmenn som tydeligvis aldri har sjekket prisene på Big Horn tidligere og synes dette er latterlig dyrt)

Koselig steming på Steiku Haoss

Cowboy Chickas

Kveldsstemning! Bilene kjører og jeg står for en gangs skyld stille (det har vært relativt sjeldent på denne turen)

Vakre hotellet vårt!

Fantastiske gode, og latterlig billige, Mojitos (konsumert i Skyline baren selvfølgelig)

Vi har selvfølgelig tatt turen innom Emihl Gustavs - den berømte sjokoladekonditori-kjeden som ligger her.

Double Coffe - som serverte dårligere kaffe enn Narvesen - men hadde et fint lokale og god mat.

Jeg fant - jeg stirret - jeg ble forelsket - jeg kjøpte!

Latvia er ikke akkurat kjent for nasjonale retter - derav er det lite å finne av dette - men fantastisk mat er det her, blant annet den beste indiske maten jeg noen gang har vært borti.

Shopping (det ble etter hvert flere poser enn dette)...

Galerija Centrs - kjøpesenter i gammelt, historisk bygg. God stemning og mye morsomt. Klær er derimot ikke spesielt billige i disse trakter (skuffet).

Jaha?

Meg etter en fryktelig slitsom dag med bare shopping, verkende føtter og sent, sent på kvelden - dog belønnet med en milkshake og øl!

Riga Rip-off!

Sun, 14 Mar 2010 21:44:58 GMT

            I dag landet vi på Riga airport klokken 09.20, lokal tid, og ble en smule overraskede da baggasjen kom så og si med en gang (kanskje ikke så veldig overraskende ettersom flyplassen er relativt liten), Vi tuslet derfor ut i finværet (sola skinte i hvert fall) for å ta bussen. Min kjære mor nektet nemlig plent å ta taxi. Mens vi tusler mot bussholdeplassen med litt synkende hjerte da vi ser at bussen er stapp full, skal vi til å gå over et gangfelt - men stopper raskt når vi ser det kommer en taxi i hundre og ørten. Aberet var jo selvfølgelig at denne taxien bestemte seg for å stoppe den også - og plutselig hviner det i bremser og bilen bråbremser rett foran fotgjengerfeltet - svært stå elegant. Vi tusler over og ler litt av dette.
            På den andre siden venter den stappfulle bussen. Vi bestemmer oss, tålmodige som vi er, for å vente på neste og setter oss ned og slapper av i mens. Det er lenge til innsjekk på hotellet, vi er ikke langt unna sentrum, så vi nyter tiden vi har og stressnivået ligger på rundt null. I løpet av den korte tiden vi måtte vente på den neste bussen stopper det en taxi i busslomma. Naive turister som vi er regner vi selvfølgelig med at denne venter på oss. Den gang ei. Taxisjåføren hopper ut av førersetet, tusler ut av bilen med inget ringere enn en ølflaske, som han tar siste slurk av, og kaster i søppelbøtta. Litt forvirrede og smålig lattermilde ser vi på at sjåføren tasser tilbake til bilen igjen - og kjører av gårde. Bussen følger tett på og ventetiden ble kortere enn forventet.
            Vi er selvfølgelig påpasselige med å komme først i køen og hopper på bussen med bagasje og det hele etter oss. Mor betaler denne runden og vi blir ventende på en unormalt treg bussjåfør som skal telle opp veksel til en tjue-lapp. Det er kø bak oss, så vi tusler fort videre når han er ferdig og installerer oss på den heller lite praktiske bussen - før vi oppdager at vi selvfølgelig har blitt lurt av denne treige sjåføren. Stae som vi er nekter vi å bli tatt som dumme turister og hundre ekstra kroner kan han bare glemme. En litt fortumlet sjåfør, som fikk en påtatt aha-opplevelse, ga fort tilbake de manglende pengene. I det dette skjer oppdager selvfølgelig jeg at vesken min ikke er med meg - og ser den i det jeg titter ut av vinduet. Den hadde tydeligvis planer om et luksusopphold på bussholdeplassen, men fikk heldigvis ikke viljen sin i dag. Disiplin er alt i et slikt forhold.
            Bussen går jo selvfølgelig ikke dit vi skal - eller tror vi skal - og vi ender opp i en smule lugubert strøk godt bortgjemt. Bussjåføren, som ble fersket i rip-offen sin, vil selvfølgelig ikke hjelpe oss noe særlig heller og vi får pent beskjed om å gå av, selv om han bare skal snu og kjøre tilbake. Litt usikre på miljøet rundt oss klarer vi allikevel å komme oss relativt raskt vekk og til sentrum. Min kjære mor insisterer fortsatt på at taxi er overflødig og vi tusler videre på det som blir kalt en sightseeing (mon tro hvor jeg har staheten min fra). Sightseeingen var allikevel kanskje mer givende for alle andre - som så oss gå fram og tilbake, opp og ned trapper, og ignorere innpåslitne tiggere, opptil flere
ganger - med to kofferter og håndbaggasje på slep. Turister sa du?

Heldigvis gir til og med staheten selv opp og vi hopper inn i en taxi. Hvor langt vi var fra det såkalt oppsiktsvekkende hotellet vårt? omtrent femhundre meter. Hotellet rager over det meste i Riga, med sine 28 etasjer og den berømte Skyline-baren lokalisert i 26. etasje - allikevel klarte vi å unngå og se det, noe som var heller overraskende da vi plutselig så tårnet strekke seg langt til himmels foran oss.
Resten av dagen var heldigvis en morsom og litt mer lettvint opplevelse, og vi har klart å gjøre oss litt kjent i gamlebyen, sjekket inn på det fantastiske hotellet vårt, spist på Steiku Haoss, shoppet på Origo (droppet å shoppe på Stockmann - femhundre kroner kan jeg betale for Dior hjemme også) og ikke minst avlagt et besøk i baren på toppen av hotellet vårt og avsluttet kvelden med Mojitos. Vi har antageligvis gått mange, mange kilometer i dag og med verkende bein (dog et par nye, fantastiske og allerede høyt elskede sko) legger jeg meg til å sove etter en lang dag med sjarmerende tursistoppførsel og opplevelser.

Bilder og oppdatert info kommer!

Nå drar jeg!

Sat, 13 Mar 2010 23:06:58 GMT

Nå er det nøyaktig 7 timer og 55 minutter (basert på at det ikke blir noen forsinkelser) til flyet mitt til Latvia går og jeg gleder meg stort! Hadet bra Norge og Hello Latvia - Gleder meg stort og har vært alt for opptatt med småtterier i dag til å blogge! Lover derimot å blogge om førsteinntrykket mitt i morgen.

Au revoir og på gjensyn!

Skib ub hvafornoe pågår?!

Fri, 12 Mar 2010 22:25:51 GMT

            Dette er tydeligvis dagen for all slags rariteter. Etter en snarvisitt i Lillestrøm tenkte jeg det var på tide å vaske bilen - som så ut til å høre bedre til i en gjørmete rallykonkurranse enn på strøkne (fantastisk snøfrie) E6 - og gjorde det så enkelt at jeg kjøpte meg en gullvask på statoil. Latskapen lenge leve (ikke pokker om jeg håndvasker en gammel Astra - det får da være grenser)!
            Bilen foran brukte usedvanlig lang tid på å snegle seg fram til feltet foran vaskeinnkjøringen - og irritabel som jeg er overfor slike ting, legger jeg selvfølgelig merke til hver minste detalj på bilen. Da slår det meg plutselig at skiboks på taket kanskje ikke er det lureste i en maskinvask, og orienterer selvfølgelig passasjeren min, lillebror, om dette. Han lurer da på om jeg ikke skal si fra - noe som utløser en ny aha-opplevelse i den fantastiske hjernen min. Jeg vet da ingenting om slikt. Så med et lite glis velger jeg selvfølgelig å ikke si fra - rett og slett fordi jeg ikke var i humør til å understreke ignoransen min. Etter enda litt kjedelig venting, blir det ledig og bilen med den treige sjåføren og skiboksen på taket kjører inn i maskinen. Når plassen er ledig holder jeg meg for god til å holde bilistene bak meg ventende, slik foregående bil gjorde og skynter meg inn på oppstillingsplassen (litt i skrekk for at noen skal snike i køen også selvfølelig - man har da konkurranseinstinkt).
            Aldri har jeg vært særlig god på å skjule lattermildheten når andre går på et vindu, og ikke i dag heller. Alle bensinstasjoner med litt respekt for seg selv har selvfølgelig en vaskeplakat ved siden av vaskemaskinene sine - og denne er intet unntak. Helt øverst står det at man skal ta av skibokser før man kjører inn i maskinen. Min reaksjon er vel egentlig unødvendig å beskrive i detalj (må nesten innrømme at jeg var litt skuffet da jeg ikke så en hel haug plastikkbiter liggende rundt i maskinen da vi senere kjørte inn). I tillegg til dette hadde selvfølgelig statoil husket å orientere om at "Skib ub masf" pågår!
            Vent nå litt - hvafornoe er det som pågår?!

            Hva nå enn det skal bety synes jeg bilen ser mistenkelig lykkelig ut og jeg kan ikke hjelpe for å tenke at det foregår noe muffins!
            Uten at jeg går dypere inn på de mystiske mafsene som pågår (som jeg forsåvidt heller aldri fant ut av) har det også slått meg at det nå bare er to dager til jeg drar til Latvia! Som den flinke turisten jeg er har jeg selvfølgelig gjort litt research og tenkt ut noen planer for reisen, som seg hør og bør!
            Første skritt er selvsagt å finne ut av hva slags valuta som er aktuell. I min, tydeligvis litt sneversynte, verden var det en selvfølge at dette var euro - lengre enn dette hadde jeg altså ikke tenkt - det er jo tross alt euro over alt nå. Til min store overraskelse var det da LAT. Og vet du hva? Lat er faktisk verdt hele 12 norske kroner! En smule ironisk - i Norge er nemlig ikke lat verdt noen ting.
           Andre skritt var jo selvfølgelig mat - jepp, mat over shopping. Shoppingevnene mine reduseres betraktelig om jeg ikke får i meg god og solid mat. Etter litt googling fant vi et høyst interessant sted som utmerket seg over alle andre. Navnet var rett og slett for oppfinnsomt til at man kunne gå glipp av en slik sjanse til å nyte det latviske tradisjonskjøkkenet. Ville ikke du tatt deg turen innom Pankuka kanskje?!

(før noen kommer meg i forkjøpet og orienterer meg om hvor barnslig jeg er vil jeg helst ha æren - og gleden - av å gjøre dette selv. Man er da ikke voksen før man tør å være barnslig - og dette går glatt under de små gleder i hverdagen)

Anbefaling!

Fri, 12 Mar 2010 18:02:17 GMT

            Jeg er så heldig at jeg har fått gleden av å være nærsynt. Ikke så mye, men nok til at jeg er pålagt å ha på briller når jeg kjører bil og lignende - å kjøre uten blir som å fyllekjøre. Skjønner du greia? Og siden jeg ikke synes det er så fantastisk morsomt å trykke linser inn på øyet en tidlig morgen når sola har stått opp og brenner på netthinnene i tillegg til at du har fått alt for lite søvn, sverger jeg til briller - og er ganske så kresen, i tillegg til at jeg ikke har noen som helst planer om å bruke mange tusenlapper på disse fantastiske kreasjonene. Derfor har jeg lett en liten stund og funnet et helt utrolig nettsted - med et like utrolig utvalg og ekstremt lave priser. De sender til og med opptil 6 prøveinnfatninger hjem til deg i posten av gangen om du skulle være i tvil i forhold til passform og lignende - det er service det!
           Jeg bestilte meg nylig briller derfra - nøyaktig slike jeg hadde ønsket meg (lignende wayfarer men litt mer firkantede, ettersom absolutt alle andre har gått til innkjøp av disse - selv om de har perfekt syn). Herligheten kostet meg hele... wait for it...; 700 norske kroner! Det ferdige produktet da altså - perfekt tilpasset mine øyne og ikke minst med litt ekstra, som for eksempel ripebeskyttelse. Jeg må innrømme at jeg var en smule bekymret for kvaliteten på disse - men de dumpet inn i postkassa i går - og er definitivt de brillene jeg har likt best på alle punkter hittil!
           Det beste er allikevel at alle briller man får kjøpt der selvfølgelig også kan fåes som solbriller! Herlighetene fåes kjøpt på Favoptics - en genial nettside for deg som trenger briller og vil ha noe som er billig, fint og litt annerledes!

Dette er ikke noe jeg har fått betalt for eller er blitt oppfordret til! Kun litt glede jeg vil dele med dere!

Nytt design!

Thu, 11 Mar 2010 23:25:41 GMT

I dag har vært en super dag - og jeg har til og med fått tid til å lage nytt design - ikke bare til meg, men til en venninne også! Hittil har jeg altså gjort designene på følgende sider;

http://chchchanges.blogg.no/

http://litenistorverden.blogg.no/

i tillegg til mitt eget selvfølgelig (som jeg støtt og stadig bytter på).

Ta en titt da vel!

Hva synes du?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

10 gode grunner til å nerde litt!

Thu, 11 Mar 2010 14:04:44 GMT

Det er torsdag igjen og tiden går fort! Litt inspirert av en lettere irritert lillebror som hele tiden får kritikk for all tiden han bruker foran data og playstation, tenkte jeg at jeg skulle argumentere litt for såkalt "gaming" - i ordets direkte overførte betydning. I blant er det faktisk helt OK å være nerd - og vi er alle nerder på ulike punkter uansett. So here goes.

1. U.S Naval Research har faktisk (utrolig nok) dokumentert at gamere gjør seg bedre som soldater enn ikke-gamere i en virkelig krig (om dette er en egenskap jeg ville skrytt av planlegger jeg ikke å utdype).

2. Nettgaming over landegrenser gjør at man slipper å gjøre alle nordmenn til skamme med Petter Solberg engelsk med uttrykk som "skreuing in the garage", "butt, butt - it's not only, only" og andre flauser, under framtidige utenlandsreiser.

3. Man unngår å bli syk! Ved å holde seg inne hele dagen i regnvær og vinterføre slipper man alle forkjølelser og møter heller ingen som kan smitte deg med unødvendigheter som omgangssyke og influensa. På sommerstid slipper man solbrenthet og skjemmende myggstikk - og ikke minst bruk av prevensjon. Livet kunne ikke vært bedre?

4. Ego-boost. Det er mye lettere å være helt i et spill enn i virkeligheten - hvorfor ikke booste egoet litt gjennom å redde en jomfru i nød? Dvaske muskler og likblek hud synes ikke gjennom en dataskjerm.

5. Gratis anger-management timer! Hvor ofte har du ikke hatt lyst til å plaffe ned nazister, zombier eller glitrende vampyrer? Få det ut - og spar masse penger i samme slengen!

6. Udødelighet - bli skutt - reis deg igjen. You're Jesus!

7. Du kan velge hvordan du vil se ut - og trenger ikke å bekymre deg for å slanke deg, sminke deg, eller fjerne trøtthetstegn! Karakteren du spiller med vil alltid se like bra ut - uansett hvor mange ganger den har gjenoppstått fra de døde. Akk ja, vakre rollespill!

8. Tommeltrening! Det finnes ikke bedre trening for tommelen og det er absolutt ingen som kan påstå at du ikke trener. Bare tenk på hvor mye lettere det blir å være en utholdende haiker etter 16 timer i døgnet med thumbsticks det siste året!

9. Man blir hobbyeksperter på konspirasjonsteorier og utpressing - og dette er nyttige egenskaper i den virkelige verden! Alltid greit å vite hva man skal gjøre om man kommer over avslørende bilder...

10. Sjansen til å glede seg over andres nederlag byr seg altfor sjeldent i det virkelige liv. Nyt det i et spill! Det finnes ingenting som er bedre enn å skrive bokstavene "ROFLMAO" i det en idiot sprenger seg selv i lufta.

Frådende kroppsvæsker..

Wed, 10 Mar 2010 22:59:16 GMT

            I dag er det bare 4 dager til jeg tar turen til Latvia, og etter 5 døgns jobb i strekk - passe sliten og utdanket tenkte jeg det var på tide å skjemme meg selv bort litt. Turen gikk derfor til solstudioet, et sted jeg ikke har besøkt på så alt for lenge. Om du sitter på fly i nærmeste framtid og ser et skinnende hvitt signallys langt der nede så slapp av, det er bare meg.
           Solarium pleier å være en utrolig god opplevelse og frisker opp de vage minnene om late dager på stranden, kokoslukt og utprøving av nye, spennende cocktails, shotter og drinker. Etter omtrent 20 minutter med sol (opprinnelig rødtopp med fregner og porselensfarget hud har ikke gitt meg de beste genene for brunfarge og pigmenter, så bær over med meg) pleier jeg å føler meg hakket mer uthvilt og avslappet. I dag trengte jeg det mer enn på lenge.
           Med en 100-lapp jeg hadde vært påpasselig med å ta ut på forhånd ruslet jeg inn på solstudioet med min "to-be" svigersøster med et fornøyd lite glis i det jeg kjente den velkjente solariumslukta strømme gjennom neseborene (en lukt jeg virkelig ikke kan fordra der den sitter i fire timer senere) i det ejg satte kursen for vekslingsautomaten. Jeg simpelthen elsker lyden av mynter som faller ut fra automater (ikke er jeg særlig vond å be heller - det spiller ingen rolle om det er mer eller mindre penger enn jeg puttet på matematisk sett) og puttet 100-lappen inn med forventning som lyste ut av hele meg. Men den gang ei - automaten gjorde ikke den minste antydning til å sluke pengelappen min og etter flere stadig mer irriterte forsøk tuslet jeg over til Videonova for å veksle - ikke et veldig stort problem - men selvfølgelig en liten skuffelse.

            Etter at dette er vel overstått (og jeg har fått somlet meg sammen etter den lille nedturen da kassadamen på Videonova kunne informere om at hun kunne veksle 50 av de 100 kronene mine) tusler jeg tilbake igjen til solstudioet og venter litt før et rom blir ledig. Jeg kaster fort inn alt jeg har av baggasje og sikrer meg soltiden min. Etter at alle myntene er på plass i betalingsboksen, tasser jeg inn på rommet, med stigende entusiasme og dobbeltsjekker at jeg har låst døren bak meg minst 5 ganger (jepp - paranoid). Jeg snur meg mot den digre maskinen med et stort glis, som straks forvandler seg til den sureste grimasen du kan tenke deg - se for deg en liten unge som ikke fikk sjokoladen hun pekte på. Den førti år gamle bimboen som hadde brukt maskinen før meg hadde latt meg få æren av å vaske bort alle hennes herlige kroppsvæsker - som på dette tidspunkt kastet gjenskinn oppover i taket i det grønnlige skjæret fra lyset i rommet - og formelig hadde skapt sitt eget samfunn der det lå og ventet på et papir og suge seg inn i.
            Er det virkelig nødvendig og legge igjen halve kroppsvekten og alle ekle kroppsvæsker i solariumet etter seg? Jeg trenger ingen suvenirer av analvæsken din for å vite at du solte deg i g-strengen eller uten noenting som helst - hvert fall ikke i slike mengder at man kunne samlet det på flaske. Har det blitt startet en offisiell svettekonkurranse i norske solstudioer jeg ikke har blitt underrettet om - og i så fall - når er det planlagt å kåre vinneren av den, for jeg tror nemlig dama hadde gjort seg fortjent til en førsteplass, og vel så det.
           Etter litt apatisk, tafatt stirring fikk jeg somlet meg til å begynne å vaske opp avfallsstoffene hennes - jeg er til og med så hendig at jeg (ved en tilfeldighet riktignok) hadde med meg engangshansker - og etter en del rynking på nesa og høyt forbruk av studioets papirforråd var det overlevbart. Allikevel brukte jeg hele soltimen min på å tenke på de ekle hvitgule dammene som møtte blikket mitt da jeg tidligere entret rommet og klarte ikke kaste fra meg følelsen om at jeg befant meg i en bakterieelv. All godfølelse og glede var forduftet og nærmest sporløst forsvunnet og jeg vred på meg i det evinnelig lange tjue minuttene for å ha minst mulig kroppsflate i kontakt med nedre overflate. Resultatet ble selvfølgelig at jeg nå er solbrent under føttene og har ømme muskler etter konstant, intens, statisk jobbing.

Takk til den grisen som fant seg for god til å tørke opp sin egen dritt og overlot det til stakkars, intetanende meg.

Hvordan soler du deg?

Standhaftige Mannebein

Wed, 10 Mar 2010 13:04:04 GMT

            Vi jenter er merkelige vesener. Vi klager og sutrer og syter over hvor utrolig slitsomt det er å leve som jente i dagens samfunn og hvor mye krav som stilles til oss - og alt er magasinenes skyld - eller gutta. Vi er nemlig ikke bra nok om vi ikke har hele pakka. Med det menes vekt på under 50 kilo, store pupper, lange ben, vakkert hår, pent ansikt og hvite tenner - personlighet kommer i annen rekke.
         I min verden derimot ser jeg meg som heldig som har fått æren av å være jente. La meg forklare med Beyonces ord. "If I were a boy" ville jeg følt meg en smule utilstrekkelig i dagens samfunn. Det er ikke lett å være høy nok til å ta ned frokostblandingen fra øverste hylle, sterk nok til å løfte 150 kg på benken og sjarmerende nok til å få trusa til å falle på den utkårede samtidig som man skal være følsom nok til å kunne lytte, kjærlig nok til å kunne kose og hendig nok til å kunne lage et gourmét måltid - og ikke minst vite når man skal ta i bruk de ulike kunnskapene.
            Jada, jada - vi skal presse ut en 3-5 kilos skrikende ting fra livmoren og gjennom visse overfølsomme områder og det er ikke videre luksus. Men jeg forestiller meg at det ikke er videre luksus når den aktuelle skrikende, utpressede tingen holder mannen i huset våken etter at han har fått klare instrukser om at han bare har å komme seg på benene og inn til krapylet - det var jo tross alt ikke han som hadde veer i 12 timer.
           En shoppingtur kan være minst like frustrerende som mangel på kvalitetssøvn og en surmulende kjæreste. For hva ser en mann når han ankommer butikkene? Et klesvirvar uten like. I det den stakkars mannen endelig begynner å forstå størrelsene og klarer å skille en piké-skjorte fra en t-skjorte kommer det virkelig tøffe spørsmålet opp. Har jeg virkelig så stor størrelse? Har jeg lagt på meg? Kanskje jeg skal begynne å trene? Sixpacken på undertøysmodellen til Calvin Klein og Armani går neppe helt upåaktet hen og det gjør heller ikke siklingen vår på Hollywoods kjekkaser eller nabogutten.

           Når vi allerede er inne på kroppskomplekser så kan vi hoppe rett til den ømme, såre kjerne. På lik linje som vi jenter bekymrer oss for puppestørrelse og om magefettet velter seg over buksekanten eller ei, bekymrer gutta seg for om utstyret er i orden eller ikke. Nok en gang hjelper neppe undertøysmodellene særlig mye til - og det er et tema som er så blåst opp av media at man neppe har noe å skryte av før vi snakker Himalayatørrelses. Og for å oppnå dette har vi selvfølgelig silikon, botox, fettransplantasjoner... høres det kjent ut?
           Det er ingen som stiller spørsmål ved vår legning. Om vi så skulle gått med hullete tennissokker, slitte olabukser med buskesæler og rutete skjorte akkompagnert av en barbermaskinklipp og aftershave er det ingen som i det hele tatt ytrer ordet lesbisk i vår retning. Om det skulle falle seg slik at en gutt noen gang nærmet seg en dekkstift for å få dekket en rødblemmete og sprekkeferdig skamplett derimot, tar det ikke lange stunden før noen omtrent roper ordet homse over gata. Men om han skulle velge å ikke ta i bruk dekkstiften vil skampletten være museumsattraksjon nummer én for dagen - og bli diskutert i det lange og brede som en mørk skygge i historien.
            Å lese hva det motsatte kjønn ønsker og tenker burde vært en heltidsjobb. Lunefulle vesener som vi jenter er forventer vi at våre menn gjør som vi ønsker og forstår våre behov. Er det "Sex og Singelliv" på TV kan gutta bare glemme å invitere kompisene over på øl og whisky til den direktesendte fotballfinalen. Å dra på besøk er også uakutelt - oppvasken må tas og svigerforeldrene kommer på besøk. Det er ikke lett å skille forskjellen på et "nei" og et "ja" eller svare på spørsmålet "synes du rumpa mi ser stor ut i denne?". Helvete spinner tråder rundt nakken på den mann som ikke er tankeleser.
           Det kan godt sies at disse sjarmerende og underfundige vesener kommer unna med mye i hverdagen - men at vi har det så mye verre enn dem? Neppe - det er ikke alltid den som roper høyest som har det verst. Som jente er jeg imponert over innsatsen deres i hverdagen - det gjør min litt bedre. En liten applaus til alle gutter som fortsatt har energi til å styre med oss jenter bør være på sin plass - bukker, nikker, neier og bøyer meg i støvet for dere!

Spørsmål til deg!

Wed, 10 Mar 2010 11:52:44 GMT

Nå har jeg vært litt dårlig til å blogge - men har selvfølgelig en god unnskyldning! Jeg har nemlig vært på jobb - og jeg jobber såkalte bolker, eller døgnvakter. Med andre ord blir det rett og slett litt lite tid. Men nå er jeg tilbake og har tenkt å sette meg ned å jobbe litt med design til en god venninne. Blir sikkert et nytt et til min egen blogg også tenker jeg.
Lover selvfølgelig å komme med et litt mer utfyllende blogginnlegg snart - det tar nok ikke lang tid før jeg klør litt i fingrene igjen. Skrivekrampen innhenter meg alltid - det er nesten tilnærmet en forbannelse. I mellomtiden kan jeg jo stille dere noen enkle spørsmål;

1) Hvem er dere (jepp - jeg er litt nyssgjerrig på leserne mine)?

2) Hvorfor leser du bloggen min?

3) Synes du det er noe jeg bør legge inn fast på bloggen (spørsmålsrunder, videoblogg etc)?

Det er vi som bør endre oss - ikke de.

Mon, 08 Mar 2010 18:16:45 GMT

Til vanlig jobber jeg med avlastning for psykisk og fysisk utviklingshemmede og ser ofte en annen side av livet enn mange andre gjør. Det er en utfordrende jobb, som definitivt ikke passer for alle, men den er også minst like givende. Det hender selvfølgelig ting som preger meg som person og får meg til å tenke over ting jeg sikkert ikke ville ofret så mye tanke om jeg ikke hadde hatt jobben - reflektere over ting som i mine øyne er med på å gjøre meg til et bedre menneske. For meg er det virkelig helt uforståelig at enkelte kan finne på å si at funksjonshemmede ikke har livets rett eller at de ikke har det bra og derfor ikke bør leve. Jeg jobber tett på ulike mennesker med ulike funksjonshemninger eller utviklingshemninger store deler av måneden og oppfatter det slik at de har det mye bedre enn vi "vanlige" noen gang vil få det. Livet deres byr helt klart og tydelig på utfordringer, blant annet i det å bli forstått av omverdenen, men det kan virke som om de mye oftere tar det med et smil enn vi gjør. I tillegg til dette dreier ikke livet deres kontinuerlig seg om materielle, overfladiske ting som skal oppnås. De ser oss som det vi er - verken mer eller mindre.
Dette er noe som imponerer meg - og som jeg er svært misunnelig på. I blant kan det nesten virke som om vi er mye mer funksjonshemmede enn de som faktisk har fått diagnosen. Jeg vil tørre å påstå at det er bedre å ha sosiale og fysiske utfordringer i hverdagen enn det er å være overfladiske og materielle vesener som har valgt å være nettopp dette på egenhånd. De klarer det vi ikke klarer. De ser oss for hva vi er på innsiden - ikke utsiden. I min verden, på jobb, er utsiden ubetydelig. Akkurat dette er det faktisk ikke mange som kan si at de opplever.

            For meg er det lite som føles bedre enn når jeg ser at de jeg hjelper på jobb har det bra. Jeg vet at det ikke er noe de presser fram. Det synes når de har det bra, og det synes når de ikke har det bra - ingen legger fingrene i mellom og later som de er noe annet enn de er. Den som våger å si at vi ikke har noen ting å lære av disse menneskene - at de kun er en belastning for samfunnet og velferden vår - den har ikke mye erfaring i livet verdt å skryte av når det kommer til mellommenneskelige relasjoner.
            Samfunnet i dag har blitt overfladisk, materialistisk og gjerrig. Vi planlegger livene våre etter hvor mye penger vi ønsker å tjene - status og velferd. Vi går gjennom livene våre som motoriske roboter med øyne kun for egen vinning. De mer viktige tingene er nedprioritert og irrelevante for et godt liv. Medmenneskelighet, glede og hengivenhet er ikke lenger egenskaper som vil ta deg langt i livet - du kommer bare halvveis. Men hva er vel et samfunn verdt om det er blottet for disse egenskapene?
            Vi har utrolig mye å lære. Vi bruker et helt liv på å jobbe oss fram til det punktet at vi kan kalle oss lykkelige. Skuffelsen venter i enden når vi skjønner hva vi har kastet bort alle våre år på. Vi dømmer hverandre etter utseendet og baserer vår første oppfatning av hvordan et menneske er på kun et sekunds øyekast. Dette gjør at de er bedre enn oss - menneskene jeg jobber med til daglig. Menneskene du møter på butikken og gata - og antageligvis stirrer et øyeblikk for lenge på - de som er litt annerledes enn deg og meg - menneskene du dømmer og setter i bås mer enn noen andre. De er bedre enn deg og meg; nettopp fordi de ikke dømmer oss slik vi dømmer dem.

Fritids?

Fri, 05 Mar 2010 23:26:13 GMT

Passer helt perfekt for en rolig lørdagsmorgen med litt fritid til overs!
Det er selvfølgelig mange flere lignende denne for andre storfilmer - deriblant Avatar! Kos dere med litt humor (som er så dårlig at det blir litt morsomt)! Hentet fra "how it should have ended" på youtube.

10 gode grunner til å spise sjokolade!

Thu, 04 Mar 2010 20:12:26 GMT

Nå synes jeg ukene går alt for fort - det er torsdag - igjen! Men torsdag vil - uansett hvor dårlig tid jeg synes jeg får på meg - være dagen for 10 gode grunner! Denne gangen valgte jeg sjokolade - rett og slett fordi sjokolade i seg selv er min gode grunn til at jeg føler jeg bør fungere som misjonær for dette himmelske mirakelet!

1. Smaken! Hvem er det som ikke liker sjokolade?!

2. Sjokolader inneholder endorfiner - som gjør at du føler deg lykkelig! Finnes det noe bedre argument enn dette? Fun fact; endorfiner er et av hormone kroppen utskiller under og etter sex!

3. Sjokolade er veldig bra for hjerte og karsystemet vårt. Sjokolade reduserer blant annet høyt blodtrykk, er bra for blodsukkeret vårt (alt med måte selvfølgelig) og øker blodgjennomstrømingen i hjernen - det er virkelig noe du kan skylde på neste gang du knasker sjokolade på kontoret!

4. Det er bevist at det er svært lurt å hive innpå med sjokolade når du er syk - spesielt om du er forkjølet - tro det eller ei. Kakao inneholder nemlig komponenter som har potensiale til å bedre en stygg hoste drastisk.

5. Denne er jo nesten litt åpenbar nå som flere av de øvrige grunnene er nevnt - men jeg tar den selvfølgelig allikevel. Man blir i bedre humør ved inntak av sjokolade!

6. Sjokolade er så lett å dele med andre! Det er koselig å dele - både for deg og andre.

7. Denne går ut til alle jenter; ha god samvittighet til å hive innpå med sjokolade i tiden før menstruasjon - sjokolade er nemlig rik på magnesium - noe vi vet reduserer PMS symptomer betydelig. Det kan jo kanskje tenkes den gikk litt ut til gutta også?

8. Det er sjokolade i alt for mange deilige og herlige produkter til at noen bør avstå fra det! Sjokolademelk, sjokoladekake, sjokoladekjeks, sjokoladepudding, kakao... M-m-m!

9. Det finnes ingen aldersgrense på sjokolade - den kan spises fra du er gammel nok til å spise til du dør. Sjokolade smelter nemlig på tungen - rett og slett fordi smeltepunktet ligger rett under kroppstemperaturen vår. Derfor er sjokolade et mye mer ufarlig og allmennvennlig godteri enn masse annet!

10. Sjokolade er som et godt forhold - men uten alle kranglene! Man holder ikke naboene våkne, sjokolade er alltid der for deg når du trenger det og bærer ikke nag om man skulle føle for å ha en avstikker til annet godteri en gang i blant!

Noen som fortsatt får dårlig samvittighet for å spise sjokolade? Det gjør i hvert fall ikke jeg!

Hvilken blogger er du?

Wed, 03 Mar 2010 23:57:25 GMT

Det finnes utrolig mange forskjellige bloggere, på godt og vondt. Vi har bloggere som blogger om alt mulig og bloggere som blogger om mer spesifikke ting, som for eksempel mote eller sport. Hvordan en blogger velger å skrive innleggene sine, samt svare på kommentarer har mye å si for hvordan bloggen blir oppfattet og hvor stor oppslutning den får. Jeg har samlet sammen en del fellesnevnere som jeg mener samler de aller fleste av de ulike typene bloggere i grupper.

Den upersonlige
Dette er en type blogger det er en mangelvare på - kanskje med god grunn? Dette er bloggeren som hovedsaklig blogger om alt og ingenting - men bare staterer det fakta og framstår som totalt, ja, upersonlig. Slike bloggere blir ofte
ikke særlig populære (antageligvis grunnet mangel på meninger og evnen til å tenke selv) og legger raskt opp.

Dagbokbloggeren
Dagbokbloggeren skriver en daglig dagbok fra dag til dag med all superinterssant informasjon. Denne bloggeren er det lett å forveksle med den utleverende - bortsett fra at den ikke blogger like ofte. Uttrykk som "Hallo bloggen" eller bare enkle datoreferanser. Denne bloggeren skriver kun om seg og sitt private liv og simpelthen elsker å dokumentere alt fra middag til bikkjeturer og skole - og alle dør jo selvfølgelig etter å høre om alle disse trivielle tingene.

Den utleverende
Denne bloggeren er som oftest en superblogger som rett og slett ikke klarer å la tastaturet få en pause - om det i det hele tatt er noe igjen av det. Med superblogger mener jeg selvfølgelig bloggeren som skriver så svetten spruter og sikkelet renner nedover haka , spammer forsidene hos bloggleverandørene med samtlige av dagens utrolig interessante måltider i tilleg til å dele all informasjon om dagens gjøremål - som selvfølgelig er livsviktig for både deg og meg. 10 innlegg om dagen er et must for å holde på leserne sine, som alle lever og ånder for nettopp dette.

Temabloggeren
Om du ikke er sikker på hva du skal finne på å skrive om fra dag til dag er dette bloggestilen for deg! Ulempen er jo selvfølgelig at innen nå er 70% av alle disse bloggerne aspirerende motebloggere som drømmer om status à la Ulrikke Lund, og 20% er aspirerende sex-bloggere som gjerne skulle fulgt i Walk of Shame og Flinke Pikers fotspor. Alle er jo selvfølgelig like talentfulle og skylder på at de enda ikke har blitt oppdaget om du skulle finne på å referere til lave lesertall eller lavkvalitetsbilder tatt med mobilkameraet av et totalt upersonlig og kjedelig antrekk.

Den allsidige
Det er lite som skiller den upersonlige fra den allsidige - bortsett fra at den allsidige absolutt skal ha meninger om alt, uansett hva det nå skulle være. Om du skulle foretrekke krem i kaffen i stedet for sukker kan du banne på at denne bloggeren hadde hatt sitt å si om dette. Alt som legges ut på nettet er jo selvfølgelig like gjennomtenkt - og ingen har noen gang gjort grundigere research enn disse bloggerne - Wikipedia gir mer kunnskap enn all verdens bøker!

Furtebloggeren
Dette er bloggeren som har en usannsynlig kjip hverdag og som gjennomgår daglige lidelser ingen noen gang vil kunne overgå. Man kan være helt sikre på at denne bloggeren kan fortelle om pumaer som sniker seg inn vinduet om natten og onde, stinkende apekatter som river en i håret om dagen. Utrolig nok er dette bloggere som blir rimelig populære ettersom folk tydeligvis får et kick ut av andres miserable lidelser.

Raseribloggeren
Denne bloggeren er rimelig lik furtebloggeren men orker ikke bruke energien på furting - raseri er så mye mer effektivt. Bloggeren innehar et raseri mot alt som skjer i hele verden og provoseres over at alt ikke dreier seg rundt deres egen akse. Hvorvidt dette er påtatt eller ikke varierer - men alle setter selvfølgelig søkelys på verdens store, betydningsfulle og hittil uløste problemer.

Den sarkastiske
Den sarkastiske bloggeren tar opp mange ulike temaer - men setter de alltid et ironisk/sarkastisk lys. Bloggerne tar ofte opp seriøse temaer og det er selvfølgelig alltid like lett å forstå at dette faktisk er tull. Alle er like flinke i bruk av språklige virkemidler og dette er en skrivestil som er så lett å beherske at alle føler de kan prøve seg - vi, som lesere, kan bare sette oss tilbake, nyte og elske.

Den desperate
Du vet bloggerne som helt tydelig kun ønsker toppliste plass? Det er den desperate bloggeren. Relevante innleggstitler som "SE HIT" eller "KONKURRANSE!" er hverdagskost og det florerer av deres bloggkommentarer på andres blogger som skriker "fin blogg - sjekk ut min! Xoxoxox". Topplisteplass er det viktigste i hele verden og det er jo selvfølgelig forståelig, det finnes ikke noe mer status enn popularitet - og ingenting smaker bedre.

Den usaklige
Dette er en blogger som, utrolig nok, kan skrive de mest saklige innleggene om alt mulig rart - til tross for kategorinavnet. Ulempen er bare at disse blir til tyranner som nærmest inntar en diktatorrolle og lekserer side opp og side ned om ytringsfrihet og meningsrett om noen skulle finne på å være uenige. Etter hvert som folk reagerer på disse heller usaklige kommentartilbakemeldingene får bloggeren bare blod på tann og fråtser i egen selvtilfredshet i det hun/han ber leserne sine ta en snarvisitt til helvete og kysse seg i rævva. Svært så sjarmerende.

Den "dumme"/fjortsibloggeren
Bloggeren som skriver om livet på ungdomsskolen, den fantastiske rosa sminken og om hvordan foundation skal legges for å få den rette "sommer"looken. Livet er herlig - mamma og pappa betaler - og H&M og Cubus er fy-fy! Kunne du tenke deg noe mer nedverdigende enn å nedlate seg til å bruke noen usle kroner på slike fattigmansbutikker? Prada og Gucci er det eneste sanne, viktige og essensielle for et godt og lykkelig liv.

Den talentfulle bloggeren
Dette er bloggeren som er så god på det han/hun driver med at han/hun kan gjøre en av de tidligere nevnte bloggene verdt å lese og relativt innholdsrik - det krever nemlig talent.

Hvilken er du?

(OBS! valg av siste kan selvfølgelig oppfattes som en hittil unevnt kategori - bloggeren uten selvinnsikt)

Bloggsensur?

Wed, 03 Mar 2010 14:09:29 GMT

I det siste har det vært mye fokus på skikk og bruk i forhold til bloggere. Noen mener dette fungerer som sensur mens andre kaller dette sunn fornuft. Jeg er imidlertid for at man skal få skrive akkurat det man ønsker å gjøre - men være klar for å ta konsekvensene av det om man skulle komme til å tråkke mange på tærne. Dette er noe det virker som om de aller fleste bloggere er enige om og inneforstått med, og det er sjeldent et problem. Det jeg derimot har reagert på i det siste er kommentarer som blir lagt igjen på ulike innlegg. I går synes jeg virkelig det toppet seg da en blogger tråkket omtrent halve Norges befolkning på tærne (kjørte over og rygget over de igjen gjentatte ganger er vel mer presist) i en debatt som hadde med vekt å gjøre. Hun fikk selvfølgelig massiv respons - men 90% av dette var bare tull og fjåseri, som ikke burde blitt tatt seriøst om det så var eneste måten å redde verden på. Den stakkars jenta, som mer eller mindre uttalte at formfulle kvinner ikke er det hun liker best å se på, ble blant annket kalt "flatbanker", "12-åring", "guttunge, "dum" og "idiot" - for å nevne noen av de bedre tingene. Nå ber jeg dere alle tenke på dette; Mobbing eller argumentering?
Er det slik i Norge at vi ikke klarer å respektere vår aller kjæreste lov om det skulle vise seg at noen bruker den til å fremme noe vi ikke er enig i - mens vi fort strekker hånden i været og påberoper oss retten til det om det er noe vi skulle sagt selv? Kan ikke dette kalles misbruk av ytringsfriheten? Uansett fremstår vi som store hyklere og mindre sjarmerende mennesker - for å ikke snakke om uintelligente, umodne og egoistiske. I den anledning har jeg satt meg ned og skrevet en liten liste over ganske rimelig og enkel kommentaretikk (som jeg mener burde vært en selvfølge uansett - trass i at dette motbevises hele tiden).

1. Uttrykket "har du ikke noe pent å si - ikke si noen ting i det hele tatt" eksisterer og brukes så flittig av våre foreldre av en grunn. Klart dere kan være uenige og klart dere kan si dette - men i bloggeres verden kan dette oversettes til "har du ikke noe konstruktivt og saklig og si - ikke si noen ting i det hele tatt".

2. En blogger har rett til å inneha og skrive om sine meninger - uansett hvor enig resten av verden er i dette, eller hvor feil du mener det er. Ikke still spørsmål til bloggerens rett til å ytre disse meningene. Du bør heller ikke forvente at bloggeren skal tilpasse sine meninger og skriverier til omverdenen - det kalles bloggsensur og er ikke slik vi bloggere opererer.

3. Er du blogger selv og velger å kommentere en annen bloggers innlegg bør du aldri skrive noe du ikke kan stå for med full bloggadresse, profilnavn og mail.

4. Mens vi er inne på bloggere som kommenterer andre blogger kan vi også nevne litt om reklamering. Jeg har full forståelse for at enkelte kommenterer andre blogger kun for å få lesere selv - men hold kommentaren relevant for innlegget. Kommentarer som kun reklamerer for egen blogg viser kun at man er en smule desperat etter nye lesere.

Bilde fra Trafficteria.com

5. Personlig angrep er aldri veien å gå. Uansett hvor forbannet et innlegg eller en mening kan gjøre deg bør du klare å forholde deg saklig om du ønsker å bli tatt seriøst. Bloggeren vil antageligvis ikke gidde å bruke energi på å gi deg et saklig svar om du ikke klarer å oppføre deg. Hvor ble det av folkeskikken? Mobbing har aldri og vil aldri være kult.

6. Prøv å skrive så godt norsk som du kan - alt for mange forkortelser og for mye bruk av slang kan være frustrerende å lese og ikke minst litt vanskelig å svare på.

7. Før du kommenterer eller flyr opp i skyene og eksploderer om et innlegg provoserer deg, vil jeg anbefale at du lesere det en gang til for å forsikre deg om at bloggeren ikke har tatt i bruk språklige virkemidler som ironi, sarkasme eller skarpe språklige bilder - det kan faktisk gjøre stor forskjell på et innlegg.

8. Om en blogger skulle svare på en kommentar usaklig er det ikke nødvendig å synke ned på samme nivå. Dette gjelder også om andre kommentarer bryter saklighetens grense.

9. Det er absolutt ingen skam og stille bloggeren spørsmål til innlegget i form av kommentarer. Jeg vil tørre å påstå at de aller fleste bloggere - i hvert fall de som liker å framstå som en smule seriøse - synes det er supert å få litt feedback fra leserne sine - både på godt og vondt.

10. Ikke legg ut masse unødvendig eller utleverende personlig informasjon om deg eller andre i en kommentar. Det er helt ok at man skal kunne stå for det man sier men telefonnummer og hjemmadresse kan faktisk føre til en del komplikasjoner i ettertid. Dette er tross alt det store nettet og vanlig nettvett gjelder på blogger som alle andre steder.

11. Fra det øyeblikket du trykker "send kommentar" til et innlegg og kommentaren din dukker opp på skjermen til alles innsyn er dette faktisk bloggerens "eiendom". Det vil si at bloggeren kan bruke den kommentaren slik han/hun selv ønsker og at rettighetene ikke tilhører deg - men bloggeren. Dette bør faktisk tas til ettertanke.

Hva synes du om dette temaet?

(PS! Jeg har bevisst valgt å ikke linke til debatten jeg refererer til øverst i innlegget - men bloggeren er orientert om referansen og har ikke uttrykt noen form for motvilje mot dette )

Fylla har skylda!

Mon, 01 Mar 2010 23:26:03 GMT

- Men hvem har skylda for fylla? En frase som egentlig var helt irrelevant for innlegget ettersom jeg har null planer om fokusere på den delen av problematikken. Enten du er en litt mer kreativ og artistisk sjel og foretrekker alkoholtrukne tamponger i armhulene, eller om du rett og slett setter pris på en kald øl - eller ti, i sommervarmen har jeg ingen planer om å belære dere om resultatet av dette. Vi har da vært ute en vinternatt før alle sammen og jeg synes faktisk det er heller festlig og underholdende med fulle mennesker iført godt humør som raver fram og tilbake ned gata - uten mål og mening for livet akkurat der og da. Tanken på den ikke fullt så morsomme dagen derpå er nok til å få meg i rimelig godt humør (kall meg gjerne ondskapsfull) og jeg har absolutt ingen planer om å stoppe noen fra å underholde seg selv og andre på denne måten. Litt fyllelogikk og fylletips derimot - det har vi aldri vondt av! Kanskje gjør det kvelden og dager derpå litt lettere også (muligens også spredd litt glede til omverdenen som skulle være så heldige å observere deg).

1. Når det føles som om du befinner deg i en tekopp i optimal hastighet og du tar deg selv i å klamre deg fast i nærmeste gjenstand (som i den fantastiske fyllelogikken kan være alt fra en forskremt chihuahua til en kaktus) er det på tide å erklære at du har fryktelig vondt i beina og trenger å sitte eller ligge litt - men sørg for å holde minst et ben i bakken - bakkekontakt er selvfølgelig alfa omega i en slik situasjon!

2. Når klokka er 10, festen så vidt har begynt og er planlagt å vare 5 timer til, er det en lite elegant sorti om du allerede har rukket å bli så beruset at du har hilst en gammel bekjent velkommen for 6. gang samt vannet blomsten på kjøkkenet med litt vodka (det er jo urettferdig om ikke alle får nye av godene) før du går dukken etter et halvt glass til. Denne situasjonen gjør en vinflaske svært hendig (spesielt om flasken er mørk). Bli akutt tissetrengt og løp inn på badet, med vinflasken selvfølgelig (sånt skal da aldri stå ubevoktet), og fyll den opp med vann. Etterpå trenger du rett og slett være såpass elegant at du drikker alkoholen din rett fra flaska - bottoms up (skryt gjerne av det også)!

3. Jeg er fullt klar over at det er utrolig festlig og være med på diverse drikkeleker og festligheter - men etter å ha konsumert sømmelige mengder alkohol og du synes 25 minusgrader er helt OK å ta seg en røyk i, er det greit å holde seg unna diverse festligheter som innebefatter utprøvning av smerteterskler - såkalte "manndomstester". En isbit (blant annet) kan gjøre rimelig stor skade sammen med litt salt på bar hud når du ikke eier verken tidsperspektiv eller følelse i huden. Til alles informasjon kan det føre til permanente frostskader (det var selvfølgelig helt tilfeldig at jeg valgte nettopp dette eksemplet)!

4. Ølbriller er en veldig vakker tingest som de aller fleste av oss har rukket å stifte litt bekjentskap med. Det gjelder jo selvfølgelig ikke bare rent fysisk sett ettersom det psykiske også blir mye penere. Bare tenk på hvor mye mer sjarmerende sangen "Vil du værra med meg hjem" blir i beruset tilstand. Jeg tør å påstå at dette fenomenet eksponert i en graf hadde vist en mottakelighet for denne sangen som stiger parallellt med alkoholinntaket. En døddrukken ekte norsk "Guitar Hero" med rød skinnbukser og naglevest fra 60-tallet kunne fort blitt et resultat av de berømte brillene i dette tilfellet. Det er med andre ord lov (og lurt) å bruke alle krefter på å forene den vidunderlige tankekraften rundt tanken om dette er noe man egentlig ville ønsket å gjøre - i alle situasjoner.

5. Jeg vet det virker helt usannsynlig unødvendig sett ut fra fyllelogikk - men har du falt og slått deg eller fått litt juling kan det i det minste være en liten idé og vurdere en legesjekk? Jeg snakker da selvfølgelig ikke om det foreligger slik at du har fått et nett lite kutt på kneet eller et søtt lite skrubbsår som et resultat av et møtet med fortauskanten, men om blodet spruter og nesen lager merkelige surklelyder kan det jo kanskje være lurt og i det minste finne et speil? Det som gjør litt vondt i dag vil ikke kjennes ut som om noen kiler deg i morgen. Brekte ribbein er kun en spøk i fylla!

6. Rødvin pluss hvit genser er sjeldent en bra match - men selvfølgelig ikke alltid noe vi tenker på da vi spretter flaska og koser oss med første vinglass. Etter tiende vinglass derimot kan det hende det begynner å gå opp et lys (basert på den diskutérbare konklusjon at man fortsatt tenker). Det mest naturlig er jo da i vår "fyll er idyll" og "alt som glitrer er gull"-verden å ta av seg herligheten og forsøke å vaske den. Det er jo egentlig en helt fantastisk reaksjon - men akerselva er kanskje ikke rette stedet? Ikke Norge på vinterstid heller?

7. Vi har alle vært borti DJ'er som ikke fungerer helt som vi ønsker de skal - i hvert fall ikke når de ikke er interessert i å høre på tipsene våre (og det spiller da ingen rolle om det er vi som er usaklige, det er jo en prinsippsak)! Tingen er bare at det kan hende, selv om vil føler vi har alt til grunne for vår oppførsel, at enkelte ikke synes det er en særlig koselig affære. Dørvaktene pleier i hvert fall ikke synes det og det skal nok, uheldigvis, litt mindre til enn at du liksågreit klinker til denne DJ'en, som fortsatt ikke spiller låta di, før de går fra å være kompiser til kjipinger.

8. Ja - han politimannen var kjip som ba deg forlate området, det er antageligvis ganske kjedelig å få en slik beskjed når du koser deg slik. Nabodama var enda litt kjipere som ringte etter han igjen - hun skal i hvert fall aldri få låne sukker igjen (ikke salt heller)! På den annen side hadde du sikkert gjort det samme som om naboen din kysset lekesklia, urinerte i huska og pusset tennene med istappen fra taket?

9. Avfallskverner er fine til så mangt - litt mindre søppel i søppekassa, litt luksus i hverdagen! Det er derimot litt verre å kaste opp i den. Logikken er jo halvveis tilstede - det er jo tross alt mat det er snakk om, og det var mye lengre å løpe til doen. Det er bare det at slike kverner ofte ikke tar relativt flytende substanser så bra uten litt søl under igangsettingen. Høyst sannsynlig er ikke igangsetting av den noe du ofrer en tanke en gang før dagen etter. Det kan resultere i en mindre hyggelig overraskelse.

10. Noen ganger tåler kroppen rett og slett litt mindre alkohol enn du er vant til. Det er ganske kjipe saker men sykdom, vektreduksjon, dagsform og matinntak er faktorer som spiller relativt store roller i dette. Det hjelper imidlertid ikke å bytte fra sprit til øl når du kjenner deg litt uggen av alle drinkene og heller ikke til shots igjen når øl ikke fungerer. Innen du har kommet deg innom både vin og likør i tillegg kan jeg garantere deg at det eneste du har oppnådd er en meget fornøyd bartender som har tjent rått samt en liten periode som avholds.

Liker du bloggen min så følg meg gjerne på http://www.bloglovin.com/blog/1486323/ninas-rare-tanker og få alle oppdateringer!

Har du hatt noen morsomme opplevelser med fyllelogikk?