Husker dere meg? Haha, jeg har rett og slett ikke hatt gidd til å blogge de siste månedene. For det første har jeg ikke hatt kamera, og for det andre.. Vel, det er vel egentlig hovedgrunnen - null kamera, null bilder. Men nå har jeg fått mitt nye Nikon D7000 i hus, og inspirasjonen kommer krypende tilbake! Derfor har jeg brukt to dager nå på å få en ny blogg opp på beina.

Fra nå av finner dere meg på http://ertvaag.blogg.no

Jeg skal overføre noen av de gamle innleggene, og så begynne på nytt. Godt med blanke ark iblandt! Skal prøve å få overført Bloglovin-følgerne mine også, hvis jeg får det til... Men, det må bli neste uke, for før jeg kommer skikkelig igang igjen, skal jeg nemlig til Venezia! Sees på ny blogg om en uke!

Denne sangen er så utrolig søt. Jeg hører på den hele tiden, og blir ikke lei. Det er virkelig sant det han synger om: avstand er noe dritt. Det er så mange mennesker jeg gjerne skulle hatt boende nærmere. Mye nærmere.

Forresten - kameraet mitt har tatt kvelden. Nå er det sendt til reperasjon, noe som betyr fire uker uten kamera...

Oi. Nå er det så lenge siden jeg har logget på her, at jeg nesten ikke husket passordet mitt. Sitter her og forbereder meg til fototentamen, og kom til å tenke på at jeg en gang i tiden pleide å blogge.

Så altså. På et eller annet tidspunkt gikk jeg visst i vinterdvale, og har faktisk ikke vært innlogget siden en gang i februar. Derfor var sjokket rimelig stort når jeg oppdaget at statistikken hadde ligget jevnt på rundt 40-50 besøkende hele tiden - hvem enn dere er, tusen takk for det!

Jeg bør vel egentlig fortsette med forberedning. Inspirasjonen har vært helt på bunn de siste to dagene, så det har ikke blitt mye fotografering.. Forberedningsdagene gikk heller med til trening og en bytur for å kjøpe inn cupcakes-former og annet nødvendig utstyr, for på fredag skal jeg bake cupcakes! Lykke til, Frekhaug... Kommer sikkert til å brenne ned hele bygda.

Et lite utvalg av bildene som har blitt tatt  i dag. Pluss et par som ble tatt tideligere... Jukser litt, jeg.

Så, folkens. Hva har skjedd siden sist??

Den handler om New York-jenta Sophie som drar på ferie til Verona med forloveden sin, som er halvt italiensk. Han er kokk ender opp med å bruke veldig mye tid på å dra på forskjellige matkonferanser, noe som gir Sophie mye tid å slå ihjel. Hun ender opp med å besøke huset hvor Juliet fra Shakespears Romeo og Juliet skal ha bodd, og som i dag har en spesiell funksjon. Her kommer jenter fra hele verden og skriver brev for å få råd av Juliet, og fire damer har som levebrød å svare på hvert eneste ett.
   Ved en tilfeldighet finner Sophie et brev som er femti år gammelt - og som aldri har blitt besvart. Brevet er sendt fra engelske Claire, som tror hun har funnet sitt livs kjærlighet i italieneren Lorenzo - men som ser seg tvunget til å reise tilbake til London.

Snart dukker Claire og hennes trøblete barnebarn Charles opp i Verona. Claire er oppsatt på å finne igjen Lorenzo etter alle disse årene, og Sophie blir med på jakten etter å finne den riktige Lorenzo - noe som viser seg å være vanskelige enn planlagt.

Letters to Juliet er en utrolig rørende og fin film - en feel-good-film, men en av de bedre. Det skader heller ikke at hele filmen foregår i Italia, som etter min mening må være verdens fineste land... Nå er det supersparing på gang, for i sommer vil jeg til Roma! :D

Åh, jeg har hatt en herlig helg!

På fredag dro jeg og Susanne til Stavanger for å besøke noen kompiser, og vi har hatt en utrolig koselig helg! Vi tok buss nedover - og det innebar et par ferger. Selvsagt ble det full storm, så mye at fergene var innstilt. For å si det mildt - det gynget. Dobbel dose sjøsyketabletter reddet oss nok, for vi ble ikke dårlig, selvom det føltes som om båten var i ferd med å tippe rundt ganske så mange ganger.

Jeg må bare si det. Stavanger er så mye koseligere enn Bergen! På hvert hjørne lå det små kafeer med særpreg, gatene var helt nydelige, og man kunne finne all slags små butikker med masse personlighet. Det føltes litt som å ankomme kardemommeby. Vi la vår elsk på kafeen Bøker og Børst, som dere kan se på noen av bildene her. De lager tidenes beste kakao og caffe mocca - neste gang du er i Stavanger, ta turen innom!

Det har vært så deilig å komme seg vekk fra alt her hjemme litt! Møte masse nye, kule folk, slappe av, få tankene på andre ting. Lørdagskvelden var vi dessuten på fest, noe som var helt herlig. Jeg digger Stavanger-folk! Allerede på søndag planla jeg og Susanne ny Stavanger-tur, så om en måned skal vi ned igjen. Deilig å ha noe å se frem til!

Vært i Stavanger før?

Nikon D40x // Nikkor 35mm f/1.8 // Refleksjonskjerm gull

Hver bidige jobb gjør meg jo til et skjelvende aspeløv, og når jeg kommer hjem etter endt oppdrag tar det meg minst ti minutters innhenting før jeg er tilbake til normalen. Helst en kopp beroligende kakao også...

Men så vet jeg at journalistjobben kan gi meg en fot innenfor, drive meg i retning av det jeg til slutt vil gjøre - foto. Da må jeg jo bare fortelle meg selv at det er til mitt eget beste, og at det å utfordre seg selv både er sunt og fornuftig. Den skjelvende, stammende jobb-Ine er ikke enig i at dette er fornuftig i det hele tatt, men fotospire-Ine har foreløpig dømmeretten, så i dag flyr jeg avgårde for å gjøre mitt første frie intervju. Akkurat i dag er jeg faktisk ikke nervøs - et av intervjuobjektene er en kjempegod venn, og jeg har truffet alle jeg skal intervjue før - det er nemlig bandet til besteGuro. Wish me luck, people!


Foto: Enten Maria eller Cecilie...


, Part Time Nervevrak

Nikon D40x / Nikkor 35mm f/1.8 // reflektor gull // modell: Maria

De to øverste er ganske like, men jeg vet ikke hvilket jeg liker best...
Men dere - er det flere enn meg som syns Maria ser mer ut som en sigøyner enn en nordmann? Ironisk nok heter hun Åsgard til etternavn og har vikingforfedre. Folk flest tar henne for å være spanjol. En gang gikk vi på gaten i Bergen, når en spanjol begynner å snakke til oss - eller, til Maria, da. Maria forstod jo ikke et ord, men du kan tro mannen ble overrassket når blonde, blåøyde meg snudde meg og svarte han på spansk!

Vet dere hva. Jeg har ikke tatt et eneste bildet på over en uke, og ikke hatt en skikkelig fotoshoot på minst en måned. Jeg begynner å bli aldri så lite desperat. Èn ting er sikkert - å være fotoentusiast når man bor i Bergen, det er ikke enkelt. Kan tenke meg flere av dere kjenner dere igjen der...?

Så, kan vi ikke bare satse på at våren kommer snikende i morgen? Jeg vil ha sol, varme, fotolys. Jeg vil ut å ta bilder. Jeg vil få gjennomført alle fotoshootene som stabler seg opp her, som kun kan gjøres når våren kommer.
Vi får smøre oss med tålmodighet. I mellomtiden har jeg bladd gjennom bilder fra sommeren, og som jeg gleder meg...

Sukk..... Nå kikket jeg ut vinduet, og det trommer regn mot ruta. Kaldt regn...

Hva gleder du deg mest til i sommer?

Det du trenger er:

1 stk fantastisk venninne, som faktisk kan lage mat
1 stk spansk kokebok
1 stk italiensk dessertbok
Ingredienser til rettene du vil lage
1 stk Spotify-liste (Sangene Almost lover, Loca, Freaky, Pictures og Cry for you er gode eksempler - her er det singalong som gjelder hele veien!)
1 stk sjokoladeplate
To kopper kaffe med Baileys
Masse godt humør
Utenomjordiske bra danseskills (.......For jeg er så flink å danse..... kremt....)
1 stk forvirret døgnrytme - party all night!

Fremgangsmåte:

Finn frem kokebøkene

At den heter Fristende italiensk er bare et pluss.

Slå opp på oppskriften du vil bruke:


Hjelp til der du kan, men la mesterkokken ha kontrollen. Personlig fikk jeg faktisk ikke lov til å hjelpe til så mye -mine eksepsjonelt dårlige matlagingsskills er en legende.
 
Oioioi, her snakker vi farge- og ISO-støy. Men Maria er flink!

Hør på høy musikk, syng for full hals og dans rundt mens du dekker bordet.



Spis mesterverket av en matrett mens dere babler og ler om alt og ingenting.

(Ved siden av hadde vi salat - og den fikk jeg lov å lage! Woho! Føltes som en personlig seier)


Lag noe godt å drikke, før dere synger og danser og ler enda mer. Ekte kvalitetstid!
Smak til med film, dansematte og hundelufting (er det et ord??) til du er fornøyd.
Og voìla! 

Nå er det kyllingrester, salat og appelsinjuice som venter - klokka er halv tre, og vi skal spise frokost. Sånn går det når en er oppe til klokka fem.

Nuuu drar jeg snart ut til Maria for en herlig kveld! Høy musikk, sang, dans, matlaging, fnising og film står på programmet. Hva skal du i helgen?

Jeg gleder meg så innmari til våren kommer. Grønt gress, hvitveis, den første dagen det er varmt nok til å droppe jakken, grilling på stranden tidelig i april, sol... Åh, jeg kan knapt vente. Det blir så herlig!

Som en liten trøst til meg selv fant jeg ut at jeg i det minste kunne redigere litt sommerbilder, og da fant jeg noen fra en fotoshoot med Maria fra sensommeren. Som vi koste oss den dagen! Det er forøvrig enda en ting som er fantastisk med våren - det er faktisk lyst nok til å kunne ta bilder, så du ikke må sprinte hjem fra skolen for å få ti minutter med brukenes fotolys. Der har dere forresten grunnen til laber blogging i det siste - får jo knapt tatt bilder!

Nikon D40x // Nikkor 55-200mm


Er du et sommer- eller vintermenneske?

(Dumme blogg.no! Har sittet i en halvtime for å laste opp disse to bildene...Uansett hva jeg gjør, blir fargene grå og triste her på bloggen, enda de så kjempefine ut på dataen! )

Jeg kom over det sitatet fra overskriften i stad, og jeg syns det var så fint. Det er jo de små gledene som er de beste, syns jeg. Som å drikke varm kakao foran peisen, lese en god bok, løpe gjennom nysnøen, le så mye at du får vondt i magen, gi en fin gave, kose med yndlingshesten, eller dra med en av dine beste venner på fotoshoot! Sistnevnte gjorde jeg for en stund siden, og her ser dere et par bilder til fra den dagen, av finefine Maria. Kjipt at det ikke ser så fint ut her som de gjør på dataen, jeg var så fornøyd med fargene, men så ble det bare tull.

Nå skal jeg krølle meg opp i sofaen med en bok, tror jeg! Små gleder, vet dere :-)

Nå er det visst andre januar. Det betyr at jula er over for i år (ehm, for i fjor), og at hverdagen er like rundt hjørnet enten man er klar for den eller ikke. Selv heller jeg mest mot det siste - kunne godt trengt noen uker til før jeg vender tilbake til rutinene. Det har vært så deilig å kunne gjøre hva jeg vil - lange dager i stallen, shopping og kino, vennebesøk og ikke minst en fantastisk fin nyttårsfeiring med supre folk jeg er kjempeglad i. Og selvsagt: å kunne spise sjokolade hver dag uten å ha dårlig samvittighet...

Men, på en annen side er det deilig å gå inn i et nytt år. Det er deilig å vite at man ikke aner hva året vil bringe med seg. Blir det litt klisjè å si at alt kan skje? For akkurat nå føles det sånn. Jeg ser frem til en fantastisk fin vår, lange sommerkvelder med gjengen, reising, og ikke minst - jeg blir jo voksen i 2011, jeg! (på papiret, i alle fall). I november blir jeg atten, og endelig - endelig! - kan jeg dra hvor jeg vil, gjøre hva jeg vil.

Bilder fra Weheartit.com

Det er på tide å klistre veggen full av bilder av de fine opplevelsene fra i fjor, smile over alle de gode minnene, riste av seg de kjipere opplevelsene, og gå inn i året med blanke ark og et åpent sinn. For første gang skal jeg ikke ha andre nyttårsforsetter enn å gjøre maks ut av året, ta utfordringer på strak arm og virkelig nyte dagene. Tross alt lever man bare èn gang.

2011, here we come.

Så, fortell meg! Hvordan har deres jul vært?

Det var utrolig gøy å lage denne gaven. For det første satt vi oppe til langt på natt mens vi hørte på musikk, spiste likørsjokolade og laget scrapbook, noe som var utrolig koselig i seg selv - men dessuten visste vi jo at Birthe kom til å bli veldig glad for en så personlig gave, og det var det aller gøyeste. Og det fikk vi heldigvis rett i, hun ble kjempeglad! Latteren og smilet hennes når hun bladde gjennom albumet var vel verdt de X antall timene vi brukte på planlegging og produksjon.

En småtrøtt Maria klokken tre på natten. Da hadde vi holdt på med boken sammenhengende siden klokka halv seks...


Åh, don't you just love fingermerker på bildene og blitslys? For dem som skulle lure: Hagu betyr klem.






Jeg glemte jo så klart å ta flere bilder senere... For vi ble jo på langt nær ferdig den første kvelden. Men til slutt ble albumet veldig fint. Absolutt en idè om dere vil gi vekk en personlig gave til noen dere syns fortjener noe ekstra. Det koster en god del dersom man velger å fremkalle bildene hos fotobutikk, men det er det vel verdt - og skal du lage bok på budsjett går det jo an å skrive ut bilder med en skriver også!

Avslutter med en av bokas mange gullkorn, og sier som Guro i et svakt øyeblikk: "Dromedar... er ikkje det ein dinosaur?"

Det er noe eget med stallen i juletiden. Få steder har den samme herlige julestemningen som der, og lite er så koselig å gjøre på en vinterdag som å ta en galopp ute på det snødekte jordet. For ikke å glemme å ta julebilder! Det gjorde vi på torsdag. Etter en deilig ridetur i skogen var det frem med kameraet, på med nisseluen og ut på engen for en juleshoot av verdens søteste ekvipasje, Elisabeth og Loke. Det ble masse fine bilder selvom Loke, som den rampeponnien han er, bestemte seg for å stikke av et par ganger. Han slapp ikke unna likevel da, fotoshoot skulle vi ha! Og når han fikk springe rundt i snøen tror jeg han fant ut at det var ganske koselig likevel. Men det er det jo alltid når vi er i stallen. Jeg er så heldig å ha verdens beste stallmiljø, er så glad i folkene der!

Hva gir deg aller mest julestemning?