Linpinsukkerspinns hverdagsblogg

Back to reality

Wed, 03 Aug 2011 10:17:32 GMT

Jeg er hjemme i Norge igjen etter en helt fantastisk ferie i Australia med snuppa mi, Cecilie!

Har opplevd ekstremt mange morsomme ting, og noen ikke så morsomme ting (les feilnavigering ved Great Barrier Reef!)

Nå er det tilbake til det virkelige livet igjen, og neste mandag drar jeg på sommerleir med foreningen min, da skal vi være 5 dager på Tromøya utenfor Arendal :) Programmet er satt og det blir blant annet kanotur, stranddag, rullestolrugby og helikoptertur. Gleder meg masse! :)

Skydiving i Cairns!

Wed, 20 Jul 2011 10:02:30 GMT

Fallskjermhopping var bare helt sykt! Begynte å kjenne pulsen øke da jeg fant ut at siden vi satte oss sist inn i flyet, skulle vi hoppe først? akte oss ut på kanten og slang beina utafor.. Tok ca 2 sekunder til etter det før vi var i lufta. Ble overrasket over at det var så lite trykk, hadde trodd det skulle merkes bedre at vi suste nedover i 250 km/t! Veldig annerledes enn hva jeg hadde trodd, men absolutt ikke en dum ting!

En helt sinnsyk opplevelse som definitivt skal gjentas!! Nå blir min bekymrede mamma glad tenker jeg :)

Cape Tribulation

Wed, 20 Jul 2011 09:53:37 GMT

Etter en fantastisk bra dykketur trengte vi noen dager å komme oss på, så vi leide en bil og bestilte oss en liten hytte i regnskogen, i Cape Tribulation.

Et lite tettsted med omkring 50 fastboende, og en del turister/folk som kommer for å jobbe en periode. Vi måtte ta ferje over en elv for å komme dit, og da vi kjørte av ferja var det som å dukke opp midt i Jurassic park! Helt fantastisk!

Måtte se opp for cassowaries, en stor fugl som lever i regnskogen og er utrydningstruet. Vi så ingen, så lurer litt på hvor mange som er igjen.

I Cape Tribulation var vi blant annet på eksotisk frukt smaking, besøkte en iskremfabrikk som lagde is av de forskjellige fruktene og på natt-tur i regnskogen, kjempegøy :)

Hytta vi bodde i lå helt nede ved stranda og samtidig midt i regnskogen. Ble kjent med diverse edderkopper og slanger både rundt hytta og på natt-turen, tror jeg har blitt kvitt diverse fobier - er ikke lenger så ekstremt redd for småkryp og mørket generelt!

Stoppet på vei hjem og gikk en "boardwalk" i regnskogen, en gangsti laget av planker, en koselig liten tur. Fant et fancy tre vi bare måtte klatre i...

Ble noen stopp på turen for å ta utsiktsbilder!

Tøft bilskilt på bilen vår :)

Tigermoth-fly

Fri, 15 Jul 2011 01:46:30 GMT

På lørdagen før dykketuren var jeg på flytur! Som om det ikke var nok med 4 fly for å komme seg ned til Australia?

Bestilte meg en tur som het ?Adrenaline-rush?, og det skal være sikkert og visst at jeg fikk meg. Kjørte først rolig over Cairns, så det ble litt sightseeing også. Så begynte loopene! Utrolig morsomt, men jeg kjente det var bra jeg ikke spiste så mye til frokost den dagen for å si det sånn? Fikk tatt en del bilder i løpet av turen, og et par videoer. Bildene går an å vise fram, så slenger med noen av dem :)

Dykketur!

Wed, 13 Jul 2011 10:10:47 GMT

Cecilie og jeg har vært på en flott dykketur med ProDive i Cairns og dykket på Great Barrier Reef. Vi bodde på en båt i 3 dager og 2 netter, og fikk med oss 11 kjempefine dykk!

Vi så både skilpadder og haier, spennende - og litt skummelt :)

Gikk greit å dykke, men merket at det var en god stund siden mitt siste dykk, faktisk over 2 år siden. Hadde litt problemer med pusten min, noe som resulterte i at jeg noen ganger hadde problemer med å holde meg nede, og hele tiden fløt opp. Fikk etter hvert kontroll over pusten og fikk noen fantastiske dykk! Fikk også noen katastrofedykk, som da vi navigerte ?litt? feil, kom opp på overflaten og så båten sikkert 4-500 meter unna. Vi fortsatte selvfølgelig å flyte lenger unna båten på grunn av strøm, så fra vi signaliserte at vi trengte å bli plukket opp, til båten kom og hentet oss gikk det nok 15-20 minutter. Litt slitne i armene av å vinke etter hjelp! Båtturen tilbake til dykkerbåten tok omtrent 5 minutter, så vi var et stykke unna for å si det sånn? Ikke helt vellykket slutt på dykket, men resten av dykket var kjempefint.

Ble kjent med masse hyggelige mennesker, og avslutningen på eventyret var middag og bytur med nesten hele gjengen. Litt trist å tenke på at vi sannsynligvis aldri ser mange av de igjen, men vi har hvertfall masse gode minner :)

Skilpadde!

Ridetur i regnskogen i Cairns!

Fri, 08 Jul 2011 13:44:00 GMT

I dag begynte vi dagen med å spise frokost i oppholdsrommet på hostellet. Fikk utlevert en boks med tallerkener og bestikk hver, som i grunn var ganske skittent, så det måtte vaskes både før og etter bruk. Klokka 8 ble vi hentet av hestefolkene og kjørt opp til gården etter hvert.

Vi hadde bestilt en heldags ridetur, så vi ble litt skuffa når det bare var timesrunder med pause imellom for å drikke vann? men sånn måtte det visst bli på grunn av forsikringsregler. Vi hadde likevel en flott dag med rolig ridning, trav og litt galopp. Deilig! Fikk først en hest som var teit, og ikke ville trave, så byttet til en annen som var mye bedre. Holdt selvfølgelig på å falle av litt innimellom, men det er standard når det er snakk om meg som rytter. Klarte likevel å holde meg på hesten hele tiden! Noen blåmerker ble det jo, noe som også er rimelig standard for meg.

Red noen runder inne i regnskogen og gjennom en elv, det var høydepunktet :) Så faktisk ingen slanger eller edderkopper, men de som red etter oss så en slange... Kanskje like greit med tanke på at jeg er hysterisk redd for begge deler.

Vi avsluttet dagen med impuls-massasje til rundt hundrelappen og middag og rødvin :) I morgen er det flytur for min del, og så drar vi til stranda for å snorkle litt!

Reisen og de første dagene i Australia :)

Thu, 07 Jul 2011 15:01:37 GMT

Jeg fikk hjelp til å sjekke inn bagasjen min på Gardermoen, og ble deretter trillet gjennom sikkerhetskontrollen og til gaten. Mens jeg satt og ventet på å bli kjørt til flyet snakket jeg med mange forskjellige folk som trengte assistanse, det var liksom en egen liten nasjon, vi som satt på handicap-plassene og ventet på assistanse. En dame var fra Canada og Amerika, men snakket dansk og bodde i Danmark. Hun hadde vært på besøk hos søsteren sin som bodde i Oslo. Den andre søsteren hennes bodde i Sverige! En annen gammel dame fortalte at hun hadde fått vannlekkasje i leiligheten sin i København, så hun hadde tatt seg en tur til Norge for å komme seg bort noen dager.

Flyturen fra Oslo til London gikk bra, både passasjerer og crew var veldig hyggelige og hjelpsomme. På flyplassen i London ble jeg plassert på et ?oppsamlingssted? for folk som trengte assistanse. Følte meg rimelig greit som en sau i flokk for å si det sånn. Ble fire timers ventetid i London, men jeg fikk heldigvis lov til å gå å kjøpe meg en kaffe. De hadde for øvrig dødskule rullestoler i London, lilla!

Reisen fra London til Bangkok var drøy? Vonde seter, vond rygg, vond nakke, vondt i hodet. Klarte å sove en del av tiden, fikk sett to filmer, og skravlet med paret fra New Zealand som satt ved siden av meg. Ble for øvrig også invitert til New Zealand, så får se om det blir tid til det! De drev et lite bed and breakfast som så veldig koselig ut.

I Bangkok hadde jeg selvfølgelig glemt å ta ut vannflasken av bagasjen, så ble stoppet i sikkerhetskontrollen og de måtte sjekke sekken min. Det gikk heldigvis greit, jeg ble ikke arrestert, så kom meg også til gaten hvor flyet skulle ta av neste gang etter at det hadde fylt bensin. Fra Bangkok gikk turen til Sydney, enda en lang flytur som førte til litt søvn og 2 filmer til, før en ?liten? 2 timers og 50 minutters flytur igjen til jeg var framme ved målet mitt for denne gang: Cairns.

(Må nok oppdatere plassen min til hjemturen, for vanlige flyseter i så mange timer gjør vondt . Det er verdt å bruke noen ekstra kroner på å slippe å få vondt i ryggen, klarer nesten ikke sitte rolig de siste to flyreisene.)

Da jeg ankom Cairns ble jeg trillet gjennom sikkerhetskontrollen, hvor de sjekket brunosten jeg hadde med til Cecilie, og deretter videre for å hente bagasjen min. Fikk tak i kofferten, men rullestolen var ikke å finne verken på bagasjebåndet eller ved spesialbagasjen. Da gikk det plutselig opp for meg at jeg kanskje burde hentet ut rullestolen i Sydnet også, sammen med bagasjen? Damen på Gardermoen forsikret meg om at bagasjen ble sendt direkte til Cairns, men dette var altså ikke tilfelle. Det burde kanskje gått opp et lys for meg da jeg måtte hente ut bagasjen min, men det gjorde det altså ikke etter over 30 timers reise. Jeg pleier vanligvis ikke å ha med rullestol når jeg er ute å reiser, så det gikk rett og slett i glemmeboka! Kundeservice var heldigvis veldig hjelpsomme og lot meg få låne en flyplassrullestol til min skulle komme fram. De skulle egentlig vært å byttet stoler i dag, men det har vi ikke sett?

Vi har planlagt hele opplegget for ferien i Cairns i dag hos turistinfoen og har stappfullt program! I morgen blir vi hentet utenfor hostellet kl. 8.00 og skal tilbringe hele dagen på hesteryggen - ute i regnskogen! Gleder oss max! På lørdag skal jeg først på ?adrenaline rush?-flytur med et lite fly, og så har vi planer om å ta oss en tur i dyreparken for å kose på kenguru, koala, alligatorbaby og slanger. Søndag til tirsdag går med på en 3 dags og 2 netters dykketur om bord på en båt, dette er nok feriens høydepunkt! Undervannskameraer, maske og snorkel (rosa såklart) og bikinier ligger allerede klart! Torsdag er det klart for fallskjermhopping - 14 000 feet - 60 sekunders fritt fall! Etterpå kjører vi leiebilen nordover og overnatter i en hytte i regnskogen til fredagen for deretter å kjøre videre på sightseeing i norddelen av Cairns. I løpet av overnattingsturen skal vi også på natt-tur i regnskogen - spennende! Lørdag kjører vi litt mer rundt, det er sannsynligvis nok å titte på! Søndag skal vi på ?Barefoot?-tur i sørdelen av Cairns med en mann, som ifølge alle vi har snakket med hittil, er helt fantastisk. Han skal vise oss diverse fossefall hvor vi kan leke oss, ta bilder og bade i. Mandag er det avreise til Adelaide, hjem til Cecilie, hvor det blir vintur, spa og diverse andre morsomheter :)

En smuule hovne føtter etter flyreisene. Ja, morfar, jeg burde nok brukt vonde støttestrømper, men jeg gjorde ikke det.... Føttene mine er forøvrig litt rare fra før, de har ikke blitt deformerte etter reisene :)

Mann som har kjøpt fisk!

Bading i bassenget! Kan ikke bade i havet pga krokodiller faktisk...

Kanskje vi skal øve bittelitt mer på siktinga når det kommer til undervannsbilder...

Australia, here I come!

Sat, 02 Jul 2011 17:56:22 GMT

Jeg har hatt veldig mye å gjøre i det siste, både med skole og foreningsarbeid. Jeg er nettopp ferdig med 1. året på sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer, samtidig er jeg blitt leder i Foreningen for Muskelsykes ungdom, så jeg har nok å henge fingrene i!

Nå er det hvertfall ferie, og jeg gleder meg stort til å reise! Skal til Australia for å besøke venninna mi, Cecilie, i 3 uker! Jeg drar på mandag, til Cairns. Reisen tar totalt 35,5 timer inkludert ventetid, kan ikke si jeg gleder meg til dette... Men hva gjør man ikke for en etterlengtet (og fantastisk) ferie?! Blir i Cairns i 2 uker for å blant annet dykke på Great Barrier Reef og muligens hoppe i fallskjerm.

Etter disse to ukene i varmen skal vi videre til "kjøligere" strøk, til Adelaide hvor Cecilie bor og studerer. Der skal jeg være i litt over en uke før turen går hjemover til Norge igjen.

Det blir spennende å legge ut på en så lang reise med medbragt rullestol - Cecilie synes det var bedre at hun slet seg ut med å trille meg, enn at jeg skulle tråkke meg ihjel! Jippi, mer energi til de morsomme tingene!! :D

Har planer om å oppdatere bloggen min litt jevnlig for at venner og familie kan se hvordan jeg har det, om haiene var snille og holdt seg unna, og om fallskjermen åpnet seg :)

God sommer alle sammen!

Julehilsen :)

Thu, 23 Dec 2010 21:02:26 GMT

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår! :D

Satser på å komme litt sterkere tilbake med blogginga over nyttår ;)

Pannekakemesteren!

Wed, 10 Nov 2010 19:03:09 GMT

Jeg hadde igjen en del melk fra jeg bakte sist, og siden jeg ikke drikker melk var det jo like greit å finne noe å bruke den på. Jeg fant derfor ut at jeg skulle lage pannekaker. Siden jeg ikke liker pannekaker, prøvde jeg å lage dem mest mulig ulike standard-pannekaker og det kan man vel jammen si at jeg klarte.

Jeg byttet ut halvparten av hvetemelet med grovt mel. Blandet mel og salt som det sto i oppskriften og hadde i halvparten av melken.. Deretter skulle det hele røres fritt for klumper til en fin røre. Men vent nå litt... Her ble det visst bare klumper - og fryktelig mye mel! Greit å sjekke oppskrifta igjen, for der står det jammen meg desiliter, og ikke liter som jeg hadde tenkt... Så ble det et f***s styr for å få alle disse klumpene med mel som inneholdt melk over i en annen bolle.

Historien endte likevel godt. Jeg har nå spist pannekaker med indisk krydder fylt med kalkunfalunkorv, selvdyrka løk, gulrøtter, spinat og philadelfiaost, ovnsbakt med litt ost på toppen. Det 1 kiloet mel med melkeklumper har jeg kastet i søpla.

Bånn appetitt! ;)

Update, update!

Fri, 05 Nov 2010 11:43:10 GMT

Jess, da var det jammen meg 2 mnd siden siste innlegg, så nå er det på tide med et nytt et. Har rett og slett vært fryktelig mye å gjøre på skolen + en del krevende ting å fikse opp i og jeg har igrunn heller fokusert på å holde "hodet over vannet".

Nå er det snart vinter, og for første gang på 20 år gleder jeg meg faktisk til snøen kommer. Jeg fikk meg sitski (slalomski man sitter på) i fjor, og har prøvd denne hele 3 ganger. Nå bor jeg 10 minutter fra Hafjell og regner med at det blir noen turer i vinter! Jippiii :) Har til og med meldt meg inn i skigruppa på Høgskolen..

Ellers så er det snart i orden med bil. Jeg har en bitteliten Polo som det er vanskelig å stappe en elektrisk rullestol inn i, vanskelig å stappe så mye mer enn en koffert i egentlig, men nå blir det stor, stygg Vito på meg. Kan ikke si at jeg gleder meg til å bytte ut den lille rotta mi som er sååå glad i, men det blir herlig å få en bil jeg faktisk klarer å bruke uten smerter og stress. Bilen er sølv metallic, og den blir neppe rosa som jeg har overbevist meg selv om at den skulle være. Koste hva det koste ville.. Men når det koster 25 000, så meldte jeg meg ut likevel. Det kan jo faktisk hende jeg ikke synes det er så kult med rosa bil når jeg er 30 - selv om jeg innerst inne er ganske sikker på at jeg hadde digga det.

Jeg har vært rimelig flink med treninga, bruker ellipsemaskina mi minst 3 ganger i uka, og er igrunn fornøyd med det. I går rappa jeg sykkelen til typen mens han var på jobb og syklet hele 13,6 km. I dag har jeg blå rumpe. Liten sykkeltur i dag og kanskje? Sola skinner jo :)

Halloween måtte selvfølgelig feires, det var jo en god grunn til å stelle i stand en fest! Jeg gikk for "brannskadeoffer" eller "matlaging gone bad" på folkemunne.

Hvor æ'rru bor hen aaaaa? La meg ta deg med til... LILLEHAMMER!

Sun, 05 Sep 2010 13:10:48 GMT

Jeg har vært ekstremt dårlig til å oppdatere bloggen i det siste, men nå er det sånn at jeg har begynt på ny skole. Høgskole faktisk. På Lillehammer. Det er kjempegøy, men også en god del å gjøre. Jeg går fortsatt rundt og er sånn halvveis tilstede og skjønner nesten hva jeg skal lese, men ikke helt. Regner med at det kommer litt etter hvert som man får satt seg litt mer inn i ting.

Bare sånn at dette ikke skal bli ekstremt kjedelig å lese, setter jeg opp en liten liste over hva som har skjedd i det siste:

♥     Flyttet inn i studentleilighet. Handicap-leilighet for å være eksakt. Jeg hadde planer om å lagre rullestolen min på badet og leve på 17-18 kvadrat. Glad jeg tok til fornuften. Jeg hadde forøvrig med meg hele 3 sofaer da jeg flyttet, 2 er nå gitt bort. Jeg tror jeg overvurderte 46 kvadratmeter en smule.

♥     Begynt på studiet sosialt arbeid, på Høgskolen i Lillehammer, hvor jeg skal være i 3 år til jeg er blitt sosionom. Superspennende allerede, og jeg gleder meg masse til å lære mer.

♥     Vært på bli-kjent-seminar på et hotell på fjellet. Gått orientering, men måtte gi opp og gå tilbake til hotellet da beina begynte å bli gelè etter å ha tråkket rundt 1 time uten å finne løypa...

♥     Blitt kjent med masse herlige mennesker!!

♥     Faktisk vært flink til å bruke rullestolen - selv om jeg føler det er en stor omveltning i livet. Jeg har ikke vært så nøye med å bruke rullestolen hjemme, for det føltes mer som en belastning enn en avlastning, men her på Lillehammer har jeg brukt stolen hver dag til/fra/på skolen og jeg slipper jo å bare ligge på sofaen når jeg kommer hjem - jeg føler jeg har et liv. Nå håper jeg at det blir klarhet i hva jeg skal gjøre når vinteren kommer. Gummihjul på speilblank is er nok ikke det beste, og stor elektrisk rullestol i Volkswagen Polo er nok ikke det første jeg vil prøve på.

♥     Spilt volleyball, basketball, prøvd å stå på skateboard (ja, jeg sto på det, klarte såvidt å holde meg oppe lenge nok til et bilde ble tatt, haha), danset på dansematte. Alt dette på en dag! Goddamn, som jeg var støl og sliten de påfølgende dagene, men det var så verdt det. Energiøkonomisering handler om hva man vil bruke kreftene sine på. Denne dagen var det den sosiale biten som energien ble brukt på.



♥     Trent bittelitt på ellipsemaskina mi. Den står i gangen og er igrunn bare å hoppe på, men jeg har en snikende følelse av at den ikke kommer til å bli brukt hver dag som det opprinnelige målet mitt var, men mer sånn... 3-4 ganger i uka. Greit å ikke overvurdere meg selv tror jeg!

Poenget er vel egentlig at jeg stortrives på Lillehammer :)

Spiseforstyrrelser og blogging

Wed, 11 Aug 2010 19:23:19 GMT

Jeg surrer rundt på blogg.no og kommer over mange forskjellige blogger. En del av de er blogger som omhandler mennesker med diverse psykiske problemer og spiseforstyrrelser.

Blogging kan være en genial måte å få ut frustrasjon, sorger og gleder på, et sted man kan få tips og råd. Det blir også for noen en konkurranse. En konkurranse om å ha spist færrest kalorier? Jeg må innrømme at jeg blir bekymret når jeg leser noen av kommentarene på et par av disse "mørke" bloggene. Forfatteren blir nærmest hyllet for å kun ha inntatt 500 kcal i løpet av 3 dager. Kan du ikke se at du ødelegger deg selv? Kommentarene kan i mine øyne føre til at den som skriver bloggen blir mer motivert til denne farlige slankingen og dermed blir enda sykere. Det er så feil at bloggverdenen blir et støtteapparat som vedlikeholder sykdommen.. Hva skjedde med å lære seg hvordan kroppen fungerer..? Om man kontinuerlig tilfører kroppen for lite kalorier med feil mat (eller ikke mat i det hele tatt) vil det jo gå utover muskelmasse, kroppsholdning osv. Tenk på hvor mye du kan angre på det du gjorde for 20 år siden når du er 40!

Snu NÅ, ikke når det er for sent.

Det er godt med alt som er unnagjort!

Thu, 05 Aug 2010 20:20:22 GMT

... sa kjerringa og tørka seg bak før hun dreit.

Det er nå ikke sånn at alt er gjort ved et trylleslag, men jobber man for noe - så vil man til slutt lykkes. Jeg har tatt utfordringen fra nursenadia og har bestemt meg for å joine henne på veien til et lettere liv!

Jeg har helt siden barneårene være lubben, og de siste årene har jeg gått opp mye, altfor mye, og jeg føler jeg ikke har kontroll. Problemet er ikke det at jeg spiser feil (mja, jo, greit, kanskje i barneårene hvor lørdagsgodtet ble fordelt utover uka), men det at jeg beveger meg for lite i forhold til kaloriinntak. Det er jo ikke noe problem å passe på det, mener du kanskje? Det blir et stort problem når jeg merker energien ikke strekker til i hverdagen, når det er tungt å i det hele tatt stå opp, ta seg en dusj og å kle på seg. Det er enda tyngre å komme seg til et treningssenter. Her regner jeg med at mange vil kjenne seg igjen, muskelsyk eller ikke.

Som jeg pleier å si; "Det må da være NOEN fordeler med å være ødelagt!" Og det har jeg nettopp fått bevist at det er! Jeg har fått innvilget en ellipsemaskin fra Nav Hjelpemiddelsentralen (oi, et vedtak, ikke et avslag!), så jeg er superfornøyd!

Nadia har satt opp sine mål, så jeg setter opp mine også:

        ♥ Trene på ellipsemaskinen minst 15 minutter hver dag

        ♥ Ha fysioterapi 1-2 ganger i uken

        ♥ Kutte ned på brødvarer, ris og pasta

        ♥ Spise mer frukt som mellommåltid, og ikke hoppe over måltider

        ♥ Ikke være totalt nazi, men unne meg noe godt innimellom

Som muskelsyk må jeg hele tiden tenke energiøkonomisering, det funksjonsfriske bruker 10% energi på, bruker jeg kanskje 30% energi på. Jeg velger derfor å gå rolig fram, med moderat med trening, da for mye trening fører til økt muskelsvinn og fatigue. Jeg har et langsiktig mål på å gå ned 25 kg, men setter meg ingen fast dato for å unngå skuffelser.

Dette skal ikke bli en diett eller en slankekur, dette skal være en livsstilsendring. En endring jeg klarer å leve med resten av livet - ikke bare noen måneder!

Tar DU utfordringen? :)

Tusenfrydtur

Wed, 04 Aug 2010 16:09:53 GMT

På søndag dro Christoffer, Gustav og jeg på Tusenfryd. Der møtte vi Annelin, Malin og Helene.

Super dag på Tusenfryd med morsomme karuseller, men det ble litt kortere tid der enn vi egentlig hadde tenkt oss. Fra Tonsenhagen til Jernbanetorget brukte vi nesten 2 timer, en tur som vanligvis tar 20-30 minutter... Jeg brukte den elektriske rullestolen min, og Christoffer lånte den manuelle med hjelpemotor så vi skulle holde ut litt mer enn 10 minutter med gåing på Tusenfryd.

Vi kom oss ned til bussholdeplassen litt på 12 og tenkte vi hadde god tid - Tusenfryd stengte jo ikke før 19. Etter å ha prøvd å komme på den første bussen som tydligvis ikke var villig til å kjøre litt fram så han kunne få ut rampa, ba sjåføren oss om å ta neste buss. Lettere irriterte ventet vi på neste buss. Bussen kom, slapp på 3 folk foran - og kjørte videre. Jeg trykket febrilsk på døråpner-knappen på midten, men pekefingeren ble byttet ut med langefingeren da jeg skjønte at han ikke hadde tenkt til å ha oss med. Enda noen minutter med venting på neste buss... som selvfølgelig var stappfull av barnevogner da den ankom Tonsenhagen. På midten av bussen står det "denne plassen er forbeholdt rullestolbrukere" - er det da slik at man kan kreve at barnevognene blir slått sammen slik at rullestolbrukeren får benyttet seg av kollektiv transport på lik linje som andre? Legg gjerne igjen din mening i kommentarfeltet. Vi fikk nå hvertfall presset Christoffer på, sjåføren var serviceinnstilt og villig til å ha han med. Gustav og jeg planla å ta neste buss - noe som gikk overraskende bra! Mulig på grunn av den noe bitre åpningen av samtalen... Sjåføren gjorde alt han kunne for å få oss på bussen. Han kjørte to runder på bussholdeplassen for å komme nærme nok fortauet på den buede holdeplassen. Da han innså at dette ikke gikk, foreslo han at vi skulle vente på andre siden av veien, så skulle han få oss på der. Som sagt, så gjort, og plutselig var vi på vei mot byen. Vi ankom til slutt Jernbanetorget og fortsatte ferden mot Tusenfryd. Nå skulle vi ta buss 541 mot Drøbak. Slik ble vi plassert av sjåføren:

Skjønner godt at andre passasjerer reagerte da de ble nødt til å klatre over fanget til Christoffer for å komme til andre halvdel av bussen...

Vi kom oss nå fram til Tusenfryd, hjemturen skulle vise seg å ikke bli knirkefri den heller...

Når Tusenfryd stenger er det klart det er mange som skal ha bussen hjem, så den første bussen fikk vi ikke plass på. Den andre bussen hadde trapper, så den kom vi ikke på. Den tredje bussen slapp først på en barnevogn, og nektet deretter å åpne dørene igjen, for det var ikke plass til en rullestol i tillegg. Jeg hadde snakket med damen med barnevogn, og hun var villig til å slå sammen vognen så enten jeg eller Christoffer skulle få plass, men dette ble altså unødvendig. Annelin kom seg på bussen og fant seg en plass. Etter at vi hadde godtatt at vi ikke fikk bli med denne bussen heller, slapp sjåføren på en barnevogn til! Dette synes jeg var drøyt.

Jeg har sendt to klager, en på bussen som ikke slapp oss inn fra Tonsenhagen, og en på bussen fra Tusenfryd som prioriterte barnevogner framfor rullestoler.

Jeg tror nok jeg har funnet svaret på hvorfor rullestolbrukere reiser gratis med kollektiv trafikk i Oslo og Akershus. T-banen kommer man seg som regel ikke på/av pga for stor glipe eller for stor høydeforskjell. Trikken kan man bare glemme. Skal man reise med tog, må man finne ut om den stasjonen man skal av på har tid/lyst/mulighet til å hjelpe deg av. Mange av bussene har trapper, mens bussene med tilrettelagt plass for rullestoler opptas av barnevogner.

Hva mener DU? Har jeg rett til å komme meg fra A til B med kollektiv trafikk - eller har jeg ikke noe jeg skal ha sagt når jeg ikke betaler for billetten?

Et tilrettelagt land

Tue, 13 Jul 2010 16:21:46 GMT

Sommeren er kommet og det blir mindre tid til data og blogg, men det er egentlig litt deilig :) Nå har det ikke vært det beste været de siste dagene, men for to uker siden var det fantastisk!

Jeg har fått meg en Balder, en elektrisk rullestol! Har fra før en manuell stol med hjelpemotor, en "vanlig" rullestol med joystick. Den gamle stolen kan ikke brukes på annet underlag enn rett asfalt og hotellgulv, det kan derimot Balderen! Jeg har utfordret både meg selv og stolen på koselige og krevende turer.

Den dagen jeg fikk stolen tok jeg jomfruturen. Tok bussen til ei gammel skolevenninne jeg ikke har sett siden ungdomsskolen, altså 6-7 år! Det var kjempekoselig å se henne igjen, og kvelden startet med god middag og en del vin. Deretter tok vi t-banen fra Hasle til ~~Jernbanetorget~~ Nationaltheateret. På Jernbanetorget kom vi nemlig ikke av på grunn av avstanden mellom banen og plattformen. Vi kom heller ikke av på den neste stasjon på grunn av for stor høydeforskjell mellom bane og plattform. På Nationaltheateret var jeg lei av å vente på en stasjon jeg kunne komme meg noenlunde greit av på, så da kjørte jeg på. Fikk plutselig hjelp av en mann som sto bak og støttet stolen, takk for det, hvem enn du var! Deretter bar turen to holdeplasser tilbake, kjørende i rullestol i øs-pøs-regn... Kom oss til slutt fram dit vi skulle, parkerte stolen ved siden av en søppelcontainer, overværte et mirakel og gikk opp trappen til utestedet! Turen hjem på nattbussen (eventuelt morgenbussen) var hyggelig, folk var fulle og hjelpsomme! Da vi var kommet halvveis og bussen stoppet for å slippe av folk, ble jeg dultet i armen av en mann som så litt skummel ut, også sier han "You stay strong!!" Heh.. Ja, hva svarer man til det? Hyggelige greier, men jeg må si jeg ble litt satt ut. Er det et så uvanlig syn med folk i rullestol som kjører buss? Jeg vet ikke, jeg tar ikke buss til vanlig da jeg er nødt til å ha sitteplass.. Som gående og ca normalt-seende-ut er det vanskelig å kreve et sete når alt er opptatt. ~~Jeg er jo frisk, ung og sprek.~~

Ellers har jeg vært på Gressholmen med en gjeng herlige mennesker! Vi kom oss på båten overraskende smertefritt og uten fall- og vannskader. Allerede på båten ble jeg advart om at øya ikke var spesielt tilrettelagt, men jeg forklarte at jeg hadde planer om å kjøre så langt jeg kom, parkere og gå resten. Som sagt, så gjort. Fikk kjørt et godt stykke, over mark og stein, uten å velte så mye som en gang! Måtte gå ut av stolen og geleide den ned et par steinrøyser, men det gikk bra, og kjøreturen avlastet mye! Stolen ble parkert inni en busk, og vi trasket videre til en idyllisk vik. Senere på kvelden ble det en.. ehm... liten tur innom Gressholmen Kro på vei til båten.. Ikke spesielt lett å komme opp dit uten hjelp, men med et lite dytt bak gikk det så det suste!

Jeg har også testet hvor lenge batteriet holder. Var på cafè med et vennepar av meg som jeg møtte i byen. Da vi avsluttet en koselig cafètur fant jeg ut at bussen var unødvendig når det var så fint vær, så jeg tok fatt på hjemveien! Hadde litt problemer med en såkalt "senket fortauskant", da jeg kjørte meg fast og måtte ha dyttehjelp for å komme over. Ellers gikk turen rimelig greit, og jeg klarte å unngå å bli påkjørt av syklister på gang- og sykkelstien.

Sånn over all er jeg utrolig fornøyd med Balderen min, da jeg faktisk har hatt overskudd til å gjøre andre ting enn å bare slenge meg på sofaen eller i senga etter at jeg har kommet hjem fra utfluktene mine! Derimot er jeg bittelitt skuffet over den manglende tilretteleggingen i Norge. Dette er utfordringer man gjerne ikke ser som gående, så det er ikke så lett å skjønne hva som må til for å tilrettelegge når man bygger forskjellige ting, men hva med å spørre noen som vet? Det er enkle grep som må til for å ikke eksludere noen fra ting man som gående tar for gitt.

Samfunnet skal ikke bli så tilrettelagt at det er diskriminerende for den vanlige mannen i gata, men er det for mye å be om å som rullestolbruker kunne komme seg av og på t-banen alene eller over en fortauskant?

Spraytan hos Deluxe Velvære på Raufoss

Thu, 24 Jun 2010 10:41:12 GMT

I går tok jeg spraytan hos søte Maren på Deluxe Velvære på Raufoss! Har tatt spraytan en gang før, men det er mange år sida - teknologien har kommet langt på de få årene! Forrige gang jeg tok spraytan ble jeg rett og slett oransje de første dagene før jeg ble brun..

Denne gangen har jeg fått en fin brunfarge med en gang! Ble brunere og brunere utover kvelden i går, og i dag fikk jeg dusjet av meg restene av sprayen og har fått en jevn, fin brunfarge over hele kroppen :)

For å spraye kun overkroppen betaler du 300 kr, mens du får sprayet hele kroppen for 500 kr :) Jeg valgte full kropp. Blir jo aldri brun på leggene, uansett hvor mye jeg soler meg!!

I bilen på vei til Maren. Etter spraytan og dusj dagen etter. Truseskille må man ha!

Det som er så bra med denne spraytanen, er at den jobber med pigmentene i huden, så det blir en naturlig brunfarge. Nå er det bare å komme seg ut i sola, smøre seg med solkrem (viktig!! spraytanen beskytter ikke mot farlige stråler) og la fargen jobbe seg innover i huden!

Ha en super sommer!!!

Verdien av et liv

Sat, 19 Jun 2010 16:05:20 GMT

Jeg hadde en samtale med ei venninne i dag etter at jeg følte jeg hadde gjort dagens gode gjerning.

Gismo, katten til Christoffer, lekte med et eller annet under bilen. Etter en stund krøp det fram en bitteliten mus. En liten babymus. Gismo fortsatte og leke med den og dytte den litt rundt med labben. Jeg fikk en vond følelse inni meg. Jeg er smertelig klar over at naturen er sånn at den sterkeste overlever og bla bla bla, men jeg klarte rett og slett ikke å bare stå å se på at Gismo lekte med denne lille musa, så jeg gikk ut, la meg halvveis under bilen og tok opp musa. Den blødde litt fra munnen, men den hadde sikkert bare bitt seg litt i tunga... Jeg syntes musa fortjente en ny sjanse, så jeg gikk og la den i skogen. Gismo ble gretten.

Her om dagen derimot, var jeg på fisketur. Jeg digger å fiske, synes det er kjempegøy. Satt og ante fred og ingen fare da jeg plutselig fikk napp! Og dette var svære greier, jeg brukte mye krefter på å sveive inn snøret. I vannkanten lå det en svær gjedde og prøvde å vri seg løs fra kroken. Den klarte til slutt å komme seg løs og slenge kroken i hånda mi. Hadde jeg fått den opp, hadde jeg ikke hatt noen problemer med å drepe den.

Hvem er jeg til å bedømme verdien av et liv? En mus får lov til å leve, mens jeg kaldblodig dreper en fisk.

Dette er en vanskelig diskusjon, og jeg er usikker på hvorfor jeg selv føler at et dyr kan leve, mens et annet må dø. Det går en lignende diskusjon i samfunnet for tiden hvor det er snakk om hvor mye penger et liv er verdt. Noen sjeldne sykdommer finnes det faktisk en medisin mot, men denne medisinen er ofte ufattelig dyr. Er det dermed sagt at mennesket skal gå uten medisiner og heller dø, fordi medisinen koster for mye penger? Selv synes jeg problemstillingen settes i et annet perspektiv når det er snakk om menneskeliv. Selvfølgelig skal mennesker få den medisinen de trenger uavhengig av prisen på den.

Lever vi ikke tross alt i et såkalt velferdsland?

Markørøvelse

Sat, 12 Jun 2010 10:57:59 GMT

På torsdag var jeg på markørøvelse med Norges Markører! På disse øvelsene leker vi ofre for at brannvesen, politi og ambulanse-folka skal få øve seg og være godt rustet til å hjelpe folk når ting skjer.

En av de morsomste (og mest groteske) tingene vi gjør er å bli sminket. Det ser farlig ekte ut, og det hjelper nok litt på å bytte fokus fra "dette er en øvelse" til "nå må vi gjøre hva vi kan for å hjelpe".

Vi var på en nedlagt ungdomsskole i Vestby. Scenarioet var at vi var en teatergruppe som hadde leid skolen til å ha forestilling i. Jeg hadde stått på kjøkkenet og laget vafler, blitt litt ivrig, og satt fyr på hele skolen. Røykmaskiner ble satt ut, så da brannvesen kom på stedet virket det troverdig når røyken kom ut av vinduene. Da de kom inn i bygningen så de røykmaskinen og sjefen sin, da skjønte de fleste at dette var en øvelse. Men at det er en øvelse betyr ikke at man ikke skal ta det seriøst! Vi ble løftet og slept ut av bygningen så fort som mulig og lagt på bårer, fikk "oksygen", ble "intubert", fikk "venefloner", lagt i stabilt sideleie osv.

Jeg spilte bevisstløs, og når man ser skadene mine skjønner man hvorfor:

Nå ser det kanskje litt teit ut at jeg smiler med disse skadene, men det er nok denne refleksen som kommer hver gang det er kamera i nærheten...

Rebecca hadde fått panikk og kjørt ned trappa med rullestolen. Hun fikk store hodeskader.

Vi var tilsammen 16-17 markører som skulle bli reddet ut, og de fleste kom seg ut i god behold! :)

Jeg blir undersøkt og lagt på båre.

Fantastiske mennesker - både markører og redningsfolk. Utrolig lærerik og morsom opplevelse som jeg er glad jeg får vært med på!! Har du lyst til å være med? Si ifra!

Prisen for en handikapparkering

Wed, 09 Jun 2010 20:23:49 GMT

Har du noen gang sett et handikapbevis?
De som eier et slikt, de betaler en pris.

Forflytningshemmet det må man være,
og slitsomme, ensomme dager med seg bære.

Har du prøvd å slite for alt som skal skje?
Du hadde vel kanskje hatt godt av det...?

Kjør din bil til den lovlige plassen,
ellers får kommunen mer penger i kassen.

De tauer bort bilen som riktig er,
så dumt og frekt å lage besvær!

Er du misunnelig, du som står
på disse få plassene noen får?

Takk og vær glad for at du klarer å gå, noen meter fra bilen og litt trim kan få.

Dikt funnet i et ukeblad på et venterom!