BESTSERVEDCOOL - Bare en blogg!

Verden er grusom...

Sun, 24 Jul 2011 20:55:40 GMT

Kjære lesere!

Jeg har dessverre hatt liten tid og lite inspirasjon til å skrive det siste året. Jeg er ganske enkelt tom, og sliter rett og slett med å klare å uttrykke meg...

Selvtilliten er ikke særlig å skryte av heller.. men jeg håper å kunne komme tilbake så snart ting er i riktig lage igjen.

Vil forøvrig henge meg på alle som viser sin sympati med de som er rammet av tragedien på Utøya og hendelsen i Oslo. Jeg tenker på alle som er rammet - både direkte og indirekte, og vil også få sende noen varme tanker til gjerningsmannens familie, som helt sikkert opplever dette langt sterkere enn mange av oss...

Terje...

En laaaaaaaang sommerferie...

Tue, 28 Sep 2010 13:23:30 GMT

Ja, nå er jeg tilbake etter en uhyre lang sommerferie :) Sommeren har vært hektisk, men herlig på mange måter. Har reist en del, og har jobbet mye. Har opplevd særdeles mye sært og merkelig, som jeg garantert kommer til å fortelle dere om utover høsten og vinteren :)

.så forbannet treg!

Wed, 19 May 2010 12:30:13 GMT

Kjære tålmodige og trofaste leser!

Beklager at jeg har vært til de graaaaader fraværende på bloggfronten de siste dagene. Men man trenger jo penger også - og siden jeg er en av mange som ikke har et NOKAS-utbytte å leve av, er jeg nødt til å ta noen vakter i ny og ne...

Men, når det er sagt, så savner man jo alle kommentarene.

Så, når dagene med jobbing er over, kommer jeg tilbake for å blogge til krampa tar meg! Hold ut litt til, så skal jeg nok spy fra meg noen tekstmessige finurligheter og samfunnsfilosofiske fløtekarameller. Har notert meg en god del som det så absolutt er verdt å bruke litt bloggetid på! :)

Ha forøvrig en flott dag!

Død over TV-fotballen!

Wed, 05 May 2010 09:54:35 GMT

Herregud så lenge det er mellom godbitene på norsk fjernsyn! Ikke ulikt en pose med Minde sjokolade i grunn. Er man vokst opp med Nidar, er det lite som slår den sjokoladen... men det var jo ikke sjokolade jeg skulle snakke om... men om TV..

Jeg er svært takknemlig over at jeg lever i valgmulighetenes tid, og jeg setter stor pris på mine mange internasjonale kanaler. Hadde jeg utelukkende hatt NRK, TVNorge og TV2, hadde jeg neppe hatt TV i det hele tatt... jeg hadde i allefall nektet å betale noen som helst form for avgift eller lisens.

Nå er det ikke Paradise Hotel, Farmen og alle de andre lavmålsproduksjonene som irriterer meg mest.. nei, det som virkelig får meg til å hisse meg opp er den forbannede fotballen.. Det er jo ikke måte på hvor grundige de skal være i sin dekning.

Først er det fotball-vorspiel, hvor solbrune og kotelettfete eks-fotballspillere sitter i et studio og spyr totatt uinteressante opplysninger over de frelste TV-titterne. Her sitter de altså i timevis og "analyserer" og drøfter taktikker, strategier, skader og spillestil, sammen med en forferdelig irriterende bergenser som opptrer som en amerikansk TV-predikant..

Så kommer selve kampen. Som regel en kamp mellom to særdeles elendige norske klubber. Så en gang en kamp mellom Tromsø og Odd.. kun fordi jeg var nødt (Hva gjør man ikke for en kvinne) Vel, det var uten tvil det kjedeligste jeg noensinne har opplevd. Her har man da ti voksne menn som rusler litt fram og tilbake på en ufattelig dyr plen, og tupper til en lærball. Så har du to såkalte keepere som skal passe på at ingen sparker den inn i et forvokst handlenett! Det går jo så tregt også. Fram og tilbake - mens supporterne på tribunen skriker som om de skulle hatt kroniske rier..

Vel, så er kampen ferdig... og da kommer ANALYSENE. Da skal de samme såkalte ekspertene sitte der noen timer til, mens de drøfter hvofor kampen ikke gikk den ene eller den andre veien resultatmessig. Da kommer de med innøvde floskler som "De var ikke sterke nok i bakrommet" og "De må senke skuldrene før neste kamp" HERREGUD da, menneske!! Hva er dette for noe?

For meg blir dette like tåpelig som om jeg skulle invitert foreldrene til min datters venner hjem til meg etter at barna hadde holdt på en time på lekeplassen, så vi kunne drøftet hva som gikk bra og hva som gikk skeis under leken - ja, for fotball er nemlig ikke annet enn en lek. Verden går ikke til helvete om samtlige fotballspiller av en eller annen grunn skulle forsvinne fra jordens overflate. Det blir ingen krig, sult eller vulkanutbrudd på Island om fotballen skulle dø.

Nå er det snart sommer. Da skal jo faen meg hele verden samle seg for å se disse overbetalte tullingene leke seg. Da blir det time etter time med vorspiel og analyser, og TV-selskapene kommer til å bruke milliardbeløp på å formidle galskapen. Penger de etter min mening kunne brukt på noe som virkelig er underholdende. Det skulle i alle fall ikke mangle alternativer. NRKs storsatsning på en tur med Bergensbanen trakk jo mange seere. Det viser hvor desperate innbyggerne er etter alternativer... jeg ville heller se maling tørke enn å følge med på fotball-VM.. heldigvis har jeg en del amerikanske kanaler tilgjengelig som ikke sender søppel...

..og den underholdningen skal jeg nyte sammen med Nidar sjokolade ;)

Omsorg er mandig!

Sat, 01 May 2010 08:54:17 GMT

Kamerater!

For noen dager siden ble jeg informert om at Trondheim kommune vil satse stort på å få flere menn til å jobbe innen helse- og omsorg i Trondheim kommune. Dette er noe jeg setter stor pris på. Jeg er faktisk stolt av å jobbe i en kommune som ser behovet for flere menn i omsorgsyrkene.

For snart seks år siden stupte jeg - helt tilfeldig - inn i et omsorgsyrke. Fra å være journalist og lærer var spranget stort. Jeg som tidligere hadde møtt mennesker når de fungerte som aller best, var nå i en posisjon hvor jeg møtte de aller svakeste. Men det var ikke det å jobbe så nært svake mennesker som ble den største utfordringen for meg. Den største utfordringen var å nærmest uten unntak ha kvinnelige kolleger.

Det tok ikke lang tid før jeg kom inn i de vante rutinene. Det tok lengre tid å komme med i det gode selskap av kvinnelige kollleger. Som ny ble jeg raskt utsatt for rykter og bakvaskelser fra enkelte av de ansatte. Likevel valgte jeg å fortsette. Motstanden jeg møtte gjorde meg bare sterk og sta, og med ryggen rak gikk jeg enda mer inn for arbeidet

Etterhvert så jeg at nærmest samtlige av kvinnene som jobbet der, var de mest fantastiske jeg noensinne hadde møtt. De kom nærmere og nærmere, og langsomt gikk flere fra å være bare en kollega - til å bli mine beste venner noensinne. Det var heldigvis et bittelite mindretall av råtne epler som gikk inn for å skape strid og splittelser, alle andre tok godt i mot meg.

Det er aldri bra at man har overvekt av kvinner i en bedrift. Jenter har tradisjonelt sett vært forbundet med omsorgsyrkene, og det skal sies at svært mange nærmest har sett det som et kall å arbeide med omsorg. Det er neppe noen som har valg seg inn i et omsorgsyrke for å tjene seg rike. Min hypotese er den at med flere menn inn i omsorgsyrkene, jo bedre blir lønns- og arbeidsvilkårene.

Men hvordan skal man så få flere menn inn i et yrke så totalt dominert av kvinner? Vel, først og fremst må kvinnene lage rom for menn. De må vise at de er villige til å se på menn med nye øyne. At vi faktisk også klarer å yte omsorg, at vi kanskje har andre egenskaper som kan være nyttige i et omsorgsyrke, og at vi har en annen måte å tenke på og jobbe på. Lytt til oss - ikke føl dere truet av våre tanker og ideer.

Så til dere menn! Dere må legge fordommene dere har bak dere. Menn i omsorgsyrker er ikke svake, pussige og tvilsomme! De er sterke! De er mandige!

Det å være mann betyr ikke at du ikke klarer å vise omsorg for andre enn dine aller nærmeste. Det er heller ikke slik at det er jentene som har enerett på å være følsomme.

Det er mandig å vise omsorg! Det er mandig å være så sterk at et annet menneske legger sitt liv i dine hender. Det er mandig å kreve menneskelighet for våre medmennesker. Det er mandig å vise at du kan være så sterk at du kan løfte et annet menneskes verdighet. Det er mandig å kjempe for de svakestes rettigheter. Det er mandig å vise omsorg!

Takk for meg, og gratulerer med dagen, alle sammen - både kvinner og menn!

..litt mer om røyking

Fri, 30 Apr 2010 20:43:19 GMT

Ganske så interessant å lese denne artikkelen i dagens VG. Et noe pussig sammentreff at denne skulle dukke opp etter at jeg blogget litt. Vel, jeg tror vi er modne for en skikkelig fresk debatt rundt røyking. En ting er sikkert - det nytter IKKE å kriminalisere røykere så lenge de bruker et lovlig produkt. Myndighetene må snart ta en klar stilling til tobakk. Enten må de stoppe alle kampanjer og slutte å advare, eller de får bare forby det - en gang for alle. Statens holdning til tobakk er rett og slett for merkelig. Det lukter mistenkelig av denne politikken, synes jeg...

Liten sykkel kan velte stor blind mann...

Fri, 30 Apr 2010 15:06:19 GMT

I dag har jeg lært at det er svært vesentlig at man ikke parkerer sykkelen sin andre plasser enn de som er oppmerket for det når man har blinde naboer. Hmmm... lurer på om det finnes et kort på markedet som sier:

"Unnskyld for at jeg parkerte sykkelen min midt i din vante spaserrute slik at du trynet og fikk skrubbsår på haka"

...lurer på om noen har tips til hva jeg skal gi som plaster på såret... kanskje rett og slett et plaster til såret? Har et med Pippi på...

Røyking er ikke såå farlig, da

Thu, 29 Apr 2010 12:08:26 GMT

Sigaretter er nok farlige - eller rettere sagt de har blitt farlige. Særlig de siste tyve årene har de blitt ekstremt farlige. Det å røyke har ikke bare mistet sin sosiale status, det har også blitt direkte dødelig.

Myndighetene har etterhvert forstått alvoret, og når et produkt på markedet viser seg å være dødelig giftig, så gjør de hva myndigheter forventes å gjøre - nemlig advare. Advare, ja. Hmmmmm...

Jeg har alltid hatt stor interesse for reklame, og for litt siden kom jeg over en fantastisk søt annonse for den radioaktive tannkremen Doramad. Det var tyskerne som i løpet av krigsårene gjorde den geniale oppdagelsen å tilsette radioaktive komponenter til tannkremen sin. Men hva skjedde etter krigen? Joda, den ble trukket fra butikkene da den muligens kunne være uheldig for helsen. Sikkert like greit!

I lille Norge i dag er mennesker totalt hysteriske over ting som muligens kan skade deres helse. Husker jo svært godt hysteriet rundt den stakkars influensavaksinen som kom i fjor. Den skulle inneholde litt kvikksølv, og dette ble slått opp i media som om selveste helvete skulle vært løs. Det som var uhyre interessant var at mange av de som var livredde for denne vaksinen var både overvektige, kjørte uvettig og ikke minst - de var røykere.

På dagens sigarettpakker står det klart å tydelig at man trolig dør om man fortsetter å røyke. Andre land bruker kraftigere lut, og viser bilder av lik og sykdommer relatert røyking. Nå skal Australia fjerne alle logoer og gjøre alle sigarettpakker like. Det eneste man får vite, er at de er svært farlige - med bilder av blant mye annet - tær med koldbrann.

Men jeg lurer egentlig på om myndighetene virkelig ønsker at folket skal slutte å røyke. De advarer jo, men de nekter jo ingen. Den radioaktive tannkremen forsvant, og butikkene forbys å selge mat som har gått ut på dato - fordi det KAN være farlig. Men når det gjelder tobakk, ønsker de bare å advare.

Vel, mitt spørsmål er dette:

Er tobakksrøyking farlig? Jo, selvsagt er det det! Men om det er noen sammenheng mellom advarslene og den reelle fare for økt dødelighet - hvorfor tar ikke myndighetene skrittet fullt ut - og forbyr det. Klassifiserer det som annen gift, og setter ned foten totalt?

Hvilke motiver har myndighetene. Ønsker de at mennesker skal ha noe å dø av for å tynne litt i sykehjemskøene? Er det en for fantastisk avgiftskilde å fjerne, eller er det rett og slett at de ikke ønsker å opptre som formyndere - det siste er forøvrig det minst sannsynlige. Alt annet som er en smule skummelt er jo særdeles forbudt - i alle fall her i Norge.

Vel, jeg undes litt på dette.

Undres også på hvorfor de som saksøker tobakksprodusentene fordi de har fått kreft, heller ikke saksøker staten. Det er jo de som har hatt myndighet til å stoppe djevelskapen, men som bare har latt det stå på. De har vel sitt på det tørre - for de har jo sannelig advart. Ta en titt på bildene under. Dette er reelle advarsler som brukes på sigarettpakker. Det finnes også noen som er hakket verre. Hadde det ikke egentlig vært litt bedre å bare forby salg og bruk av et produkt som har slike bivirkninger?

Manchego - verdens beste ost!

Wed, 28 Apr 2010 09:38:18 GMT

Jeg elsker ost. og Spania har noen av de beste ostene i verden. Varisjonen på hva spanjolene kan tilby er stor. Det produseres ost fra både ku- sau- og geitemelk, og fasthet og smak endrer seg fra distrikt til distrikt.

Min klare favoritt blant de spanske ostene er Manchego. Denne produseres i La Mancha-distriktet som sikkert mange kjenner fra Miguel de Cervantes fantastiske bok om Don Quixote. Det er sauene i dette distriktet som spanderer melk til denne osten. Helmelk fra sauerasen Manchega tilsettes løpe, og ostemassen lagres i minst tre måneder før den kommer på markedet. Osten er sylindrisk, og har et flettemønster i voksen. Dette mønsteret kom opprinnelig fra de vevde båndene av en spesielle type gress - såkalt espartogress - som ble pakket rundt osten før den ble lagt i press.

Manchego har siden 1991 blitt merket med Denominación de Origen. Dette betyr at osten utelukkende kan produseres i delene av Spania hvor den tradisjonelt har blitt laget. De områdene består av provinseneAlbacete, Ciudad Real, Cuenca og Toledo. Hver eneste ost merkes med et serienummer og et stempel fra kontrollmyndighetene. De kontrollerer også at osten kun produseres av melk fra Manchega-sauer og at den har den rette modningen før den når markedet.

Manchego-smaken er distinkt og særpreget. Den er likevel ikke særlig skarp. Konsistensen er fast, men ikke hard. Dette er en ost som allerede har mange tilhengere, og den er uten tvil min store favoritt. Den passer utmerket alene sammen med vin - og selv om jeg sikkert er litt sprø som ikke drikker spansk vin til denne osten - foretrekker jeg en Barolo fra italia sammen med denne osten. Kjøp en Ratti Barolo Marcenasco 2006 om du er på budsjett (250 kroner for den) eller om du har møtt drømmemannen/dama og vil imponere bør du gå for en Barolo Carobric 2004 som koster 660 kroner :)

Osten finner du på de aller fleste større matforretninger her i Norge. Både ICA og Ultra fører osten, og jeg vet at også Bunnpris Gourmet har osten i sin rikholdige ostedisk. Den finnes i hel ost, som veier ca 2 kg - om jeg ikke husker feil, men kan selvsagt kjøpes i mindre stykker. Prisen er ikke stort høyere enn for annen velsmakende ost :)

Mitt syndige liv...

Tue, 27 Apr 2010 19:17:15 GMT

"..jeg driter i hvem faren din er! Gå på vannet et annet sted.. her skal jeg fiske, din langhåra hippie!"

Tenk om Jesus plutselig skulle dukke opp igjen? Hadde vi egentlig trodd på det?

Mennesker av i dag er vanvittig skeptiske. På grunn av allsidig skolegang og langt fremskreden vitenskap, vet vi jordboere nå så mye at vi knapt tar noe som helst for god fisk. David Copperfield får pyramider og kjente bygninger til å forsvinne i løse lufta, og teknologien har gitt oss mer magi enn bibelforfatterne noensinne våget å skrive om.

Are Kalvø rører ved særdeles interessant prinsipper i sin bok "Bibelen 2" Hvis vi i det hele tatt hadde merket at han var tilbake blant de jordiske, hvilken mottagelse ville han fått. Selvsagt hadde han dukket opp hos Skavlan sammen med John Cleese og Anna Anka, men hvilken betydning og innflytelse ville han fått. Frp hadde sannsynligvis vært skeptiske, og hadde trolig foreslått å nedsette en granskingskommisjon for å finne hans reelle identitet og hans reelle hensikter med å komme tilbake - siden han har sine røtter i midtøsten. Hva med de ikke-troende? Ja, hva med oss? Bittelitt flaut, kanskje? Humanetikerne hadde sikkert klart å komme med en bortforklaring: "Neida, vi utelukket egentlig ingenting. Vi var bare naturlig skeptiske"

En ting er sikkert, og det er at han neppe hadde blitt imponert over hvordan verden ser ut i dag. Tar ikke mange minuttene etter at et menneske har våknet før det har forbrutt seg mot et titalls bibelske lover og retningslinjer. Det første jeg gjør hver morgen er å "ha andre guder.." En sigarett og litt cola! Så går jeg rett over til å lese aviser på nettet, og misunner de styrtrike, noe man sikkert ikke skal gjøre siden budene er klare på dette området: "Du skal ikke begjære din nestes eiendom". Så tar jeg meg kanskje en tur på butikken hvor jeg i ett sett "begjører min nestes make..." På sommertid på hjemstedet mitt gjør jeg det stikk motsatte av å "..ikke slå ihjel" når jeg griller i det jordiske mygghelvete. De sistnevnte gjør jeg gjerne mens jeg banner og ".. misbruker Guds navn" For meg eksisterer det heller ingen hviledag som jeg kan "..holde hellig" Jobber jo heller på søndager - da lønna er bedre. Det hender seg også at jeg snyter litt på skatten når jeg kan, og det er vel kanskje litt lite forenelig med "Du skal ikke stjele.." Det sier seg også selv at om man skal snyte litt på skatten eller lignende, så hører det med å bryte budet om "Du skal ikke tale usannt..." Og siden jeg er skilt, såhar jeg jo "..brutt ekteskapet.." Da har jeg vel komplett brutt mot nesten hele dekalogen.. med unntak av ett bud. Jeg er stolt over at jeg gjennom hele livet har "..hedret min mor og min far" Da får jeg vel leve lenge i landet, og det vil gå meg godt, inntil jeg dør og havner lukt i helvete.

Men lurer egentlig på om Helvete er det verste alternativet. Jeg ser for meg at de som kommer til Himmelen er en gjeng med eldre søte damer som drikker te og hekler kniplinger i sine rosa kjoler. Nei, da vil jeg heller drikke øl, spille kort og menge meg med de dårligste damene i Helvete ;)

Da neger var helt greit

Mon, 26 Apr 2010 15:57:02 GMT

Det å være politisk korrekt har i grunn aldri vært mer vanskelig enn det er nå. Det å være politisk korrekt i 2010 er å være politisk ukorrekt. Men er man politisk ukorrekt, så er man jo politisk korrekt - som igjen gjør at man er direkte politisk ukorrekt. Forstå det den som kan. Jeg er nok stort sett bra ukorrekt, jeg.

Uansett var det enklere å være politisk korrekt i gamle dager. Da var alt så jævla greit. Du hadde oss og resten av verden. Du hadde Høyre og Arbeiderpartiet, og enten var du ung eller gammel. I dag finnes det knapt tydelighet igjen. Vi er nå så internasjonale at vi lett stemples som nasjonalister om vi sier vi er norske. Vi er verdensborgere, europeere nå. Vi har et Arbeiderparti som verken er rødt eller blått. Arbeiderne er nå i Frp, og åndseliten og rikingene tyr til Venstre av en eller annen mote-årsak. Senterpartiet er ikke for bønder lenger, nei det er i byene de har sine velgere. Ingen vil lenger være unge, eller gamle. De gamle definerer seg selv som "godt voksne" eller seniorer, og ikke engang barn får være barn. Kleskjedene visker ut grensene gjennom å friste de aller yngste med utfordrende klær - bikinitopper og g-streng til de pre-pubertale.

På 50-tallet var barn bare barn, og guttene lekte med biler og jentene med dukker helt til de av naturlige årsaker mistet interessen. I dag får jeg sure blikk fra enkelte om jeg kjøper en Barbie til datteren min. Jeg skulle sikkert heller sendt henne på anleggsmaskin-leir på Finnskogen. Jeg kjenner mennesker som tvinger sine sønner til å brodere og strikke for å komme i dialog med sitt feminine indre.

Harald Eia undres om vi er født slik, eller om vi rett og slett har blitt slik. Svaret er enkelt. Noe er vi født til, og andre ting lærer vi. Jeg er født med blå øyne og er rappkjeftet. Jeg har derimot utviklet en egen evne til å irritere meg i årenes løp - noe jeg har lært av de fordømte politisk korrekte menneskene rundt meg.

Husker skolebøkene våre. Det var alltid FAR som bakte og som vasket, mens MOR reparerte bil eller saget ved. Jeg har ennå tilgode å se min mor sage ved, selv om hun sikkert er kapabel for denslags. Faren min bakte - men med varierende hell. Derfor holdt han seg unna kjøkkenet.

I dag undres jeg hvorfor det er så ukorrekt å bruker ordet neger. Det er i alle fall det om man ikke er neger selv. Amerikanske rappere kaller seg selv for niggers - et ord jeg i beste fall ville fått juling for å bruke. Amerikanske rappere kaller også jentene for bitches og hoes.. flott! Hadde jeg kalt noen av venninne mine for tisper og horer, ville jeg trolig hatt ømme familiejuveler i ukevis etterpå. Man skal jo ikke kalle noen noe de selv ikke ønsker å høre, og jeg har selvsagt respekt for de som mener at ordet neger er stigmatiserende. Ordet nigger ville jeg aldri bruke. Kaller heller ingen med mørk hudfarge for neger, i allefall om jeg ikke vet navnet på vedkommende. Jeg har en venn fra Gambia. Han sier at han er neger. Han har bodd i USA lenge, og der er han svart, eller African-American. Det mener han er greit. I Norge er han ikke lenger svart. Her er han afrikaner. Har også en venninne i Johannesburg, men hun er hvit. Hun har også bodd i USA, men var da ingen African-American. Da var hun kun en person - en kvinne fra Sør-Afrika. Det skal sannelig ikke være enkelt.

Hva kaller man så en mørkhudet person fra Afrika i 2010 om man selv da ikke er nettopp en mørkhudet person fra Afrika? Det er det ingen som har noen gode svar på. Finn Erik Vinje som er en språkpersonlighet jeg har stor sans for, uttalte i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende» og at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss». I 2006 fjernet NRK ordet "negerkonge" fra bøkene om Pippi og satte inn ordet "Sydhavskonge" Også Egners vise om Noa som var en hottentott ble tatt ut av visesamlingen til Cappelen samme år. Staten uttalte at man kanskje bør være forsiktig med «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.»

Uansett ligger ikke problemet i ordene. Skuespilleren Arlene Wilkes, som opprinnelig er afrikaner uttalte at «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med» Man fjerner nemlig ikke rasismen om man fjerner et ord. Jeg kommer derfor fortsatt til å kalle en spade for en spade og en neger for en neger inntil jeg får beskjed om noe annet. Jeg vet med meg selv at jeg ikke bruker det stigmatiserende eller av slemme årsaker. Jeg er ingen rasist, noe i alle fall mine negervenner er fullstendig klar over.

Som et lite apropos til dette legger jeg vet et bilde av en liten boks med ovnssverte fra 50-tallet. Dette skal jeg lett være med på er både stigmatiserende, rasistisk og ikke minst støtende og politisk ukorrekt. Sier egentlig ganske mye om den tiden da de leide inn negre for å gå først i 17.mai-toget til almenn forundring. For de som undres hvor jeg har sett denne, så kan det opplyses at den ligger for salg på QXL.

Ha en fortreffelig og politisk korrekt/ukorrekt dag, mine venner ;)

Tanker

Mon, 26 Apr 2010 12:43:47 GMT

Når jeg var riktig liten - både alders- og størrelsesmessig - skrev jeg en del dikt. Husker hvor lett lærerne på skolen lot seg imponere om man spydde fra seg noen fraser på rim. Fant raskt ut at tolv linjer med poesi var langt bedre enn tolv sider med fortelling, og lat som jeg til tider var på skolen, var det naturlig å skrive kort.

Fortsatt dukker det opp små, og enkle dikt. Dette råferske er av typen uten rim - siden jeg rett og slett ikke orket å jobbe så iherdig med det. Kun noen betrakninger på det å tenke :)

Tenk om man var en tanke
en svevende ingenting av mental substans
Reise melllom mennesker
hoppe fra hode til hode
skape frustrasjon og glede
uten anger og tanke på konsekvens

Tenk om man var en tanke
en gryende nysgjerrighet av håp
Gjemmes og deles
vokse og forsvinne
for igjen å vekkes til live
Tanker har nemlig evig liv

Falsk entusiasme og klumper av leire

Sat, 24 Apr 2010 00:05:09 GMT

De siste årene har jeg forbedret meg på en rekke områder. Jeg har blitt flinkere til å trene, jeg spiser noe sunnere enn før og jeg har jobbet mindre. Men... det er en ting jeg aldri kommer til å bli skikkelig god på, og det er falsk entusiasme.

Falsk entusiasme, sier du kanskje? Hva faen er falsk entusiasme, og hvorfor skulle det være viktig for en mann å være dyktig på nettopp det?

Falsk entusiasme er menneskets evne til å la seg begeistre - eller rettere sagt - LATE som om de er begeistret. Jeg har en ekskjæreste som var vanvittig dyktig på å kle seg. Hun tilførte sin allerede rikholdige garderobe nye plagg ved enhver anledning, og hver gang kom hun til meg for å spørre hva jeg syntes. Som regel var alt perfekt. Hun visste utmerket godt hva som var riktig, og hun hadde en figur som passet alt. Men enkelte ganger hadde jeg jo visse motforestillinger til hennes anskaffelser. Som regel var det prisen jeg følte det var noe i veien med. Likevel ønsket jeg jo ikke å gjøre henne ille til mote, og gjorde da noen usle forsøk på å servere henne falsk entusiasme. Hun gjennomskuet meg hver eneste gang.

- Nå hva synes du? Sa hun kanskje.

-Oi, ja den, ja.. ja den var skikkelig.. jo, også bare 4.990,- ...også så grønn og fin som den er..., svarte jeg trolig.

Falsk entusiasme!

Men det er slettes ikke bare jeg og andre menn som er elendige på falsk entusiasme. Kvinner er heller ikke særlig flinke på det. Når mannen har handlet seg ny bil, og stolt forteller om tekniske data og ekstrautstyr, blir mange kvinner tause. Eller de kan til nød si noe som:

- Det var jo artig, ja, at den har slik en stor utsliting i dreiemomumentet..og så rød og fin den er.. lukter rent gjør den jo også..

Dette er jo selvfølgelig ikke det en mann vil høre. Derfor oppsøker menn med nye biler et miljø hvor de vet å sette pris på nyanskaffelsen. Når han møter sine mannlige venner, ønsker han enten ros - med tydelige stikk av misunnelse, eller stillhet med konkret anerkjennende nikking. Kanskje ledsaget av et "hmmm" eller to.

Jeg sliter også med å vise entusiasme og begeistring når mine venner og kjente forteller om sine barn.

- Sønnen min har fått to tenner allerede, og han har laget denne til meg i barnehagen, kan kanskje en stolt mor fortelle.

- Så artig, da du. Tenner også, ja.. ja, det må være gøy...og for en fin...eh....ting.. han har laget til deg.

For helvete! Det er jo naturlig at tennene kommer. Slike ting er da ikke noe å være stolt over. Tenner kommer - det er bare slik det er! Hadde vært mer interessant om guttungen IKKE hadde fått tenner, og måtte begynne med proteser i en alder av tre! ..og når det gjelder den leireklumpen, så ser den ut som noe en hund har fordøyd hvorpå det har blitt dyppet i høylydt skrikende maling. Christ!!

Har også store problemer når jeg havner i situasjoner hvor det forventes entusiasme i forhold til såkalte sportsbegivenheter. Husker med gru på de gangene jeg kikket fotball sammen med mine eksers fedre og brødre, og hvor jeg mot bedre vitende ropte CORNER! etter at dommeren hadde blåst av for pause.

Jeg suger skikkelig på falsk entusiasme. Jeg skulle kanskje bare prøve å være ærlig, men mennesker har en langt mindre toleranse overfor mennesker som er ærlige enn overfor de som er elendige løgnere. Derfor kommer jeg sikkert til å fortsette som før. Kanskje blir jeg bedre etterhvert?

Hvordan lage en såpekanon...

Thu, 22 Apr 2010 12:26:51 GMT

Har fått en del henvendelser om hvordan man enkelt lager en såpekanon. Vel, siden jeg er en snill mann, kommer oppskriften her.

Du trenger følgende:

50-100 ml 30% Hydrogenperoksid-oppløsning (H2O2)
Kaliumjodid-oppløsning (KI)
Zalo eller et annet flytende oppvaskmiddel (en teskje er mer enn nok)
En avlang beholder som tar minst 500 ml (Jeg bruker et plastrør hvor den ene enden er lukket)

Så gjør du følgende:

Tøm hydrogenperoksid i beholderen og tilsett en skvett såpe og rør rundt. Tøm så en skvett med kaliumjodid-oppløsning (minst 10 ml) opp i beholderen. Resultatet lar ikke vente på seg. Men stå gjerne litt unna, og ikke kikk oppi beholderen når du tilsetter den siste ingrediensen. Reaksjonen er eksoterm, og det blir dampende varmt. Kan være greit å bruke beskyttelsesbriller. Det sier seg vel selv at dette er et eksperiment man bør gjøre utendørs, da det blir vanvittig mye søl ;)

Siden det sikkert er noen av dere som undres på hvor man får tak i ingrediensene, så vil jeg tro at apotekene selger fritt. Ellers er det vel forhandlere som selger til skoler og undervisningsinstitusjoner. Men spør på apoteket. Jeg er ganske sikker på at de kan hjelpe - selv om det sikkert vil koste noen kroner. Det går forøvrig an å tilsette litt konditorfarge som dere kan se på videoen under :)

Lykke til!

Smertefull mote

Thu, 22 Apr 2010 11:28:45 GMT

Det er helt utrolig hva et menneske er villig til å ofre og hva enkelte er villige til å gjennomgå av smerte og ubehag for å følge trender og motesvingninger. Gjennom hele menneskets historie har det med jevne mellomrom dukket opp tanker og ideer om hvordan de ønsket å se hverandre. Svært mange av disse tankene og ideene var - la oss si - lite gjennomtenkt for å underdrive en anelse.

Kineserne er gode på å holde på tradisjoner, og de har vist seg svært oppfinnsomme når det gjelder praktiske løsninger og gode ideer. Fotbinding hos unge kvinner var IKKE en slik idé. Fordi noen mente det var svært vakkert med små føtter, begynte mødrene å surre føttene til små pikebarn med tøyremser - hardt slik at de skulle forbli små. Føttene ble jo selvfølgelig totalt ubrukelige til sitt opprinnelige formål - nemlig å gå, og kvinnene satt som regel stille, eller vagget avgårde som zombier. Denne tradisjonen er nå heldigvis avsluttet i Kina. Kommunistene likte ikke små føtter - og innførte et lovforbud i 1949.

Men det er ikke bare føtter som har blitt formet og endret ved hjelp av forbindinger og gud-vet-hva. Også hodet har vært gjenstand for endringer. Både de gamle egyptere, urinnvånere i Australia og indianerestammer i sør- og nord-amerika brukte bandasjer og tau sammen med plankebiter og steiner for å ende hodeformen på sine medmennesker. Denne endringen foregikk langsomt gjennom hele oppveksten - og var utvilsomt smertefull. Alt dette for at man skulle få en vakker skalle.

Nå er det ikke bare i trettenhundreogsmåstein at mennesket endret sin anatomi for å tilfredsstille hva de anså som estetisk forførende. I dag finnes det fortsatt enkelte som endrer sin kropp permanent gjennom smertefulle og langsomme prosesser. Kayan-stammen som tilhører Karenni-folket i Burma bruker metallringer som de legger til en etter en rundt nakken på barna, slik at den blir lengre og lengre - inntil den når en tilfredsstillende lengde. Neppe praktisk, og høyst sannsynlig smertefullt.

Langt inn på 1900-tallet brukte kvinner korsetter som presset de indre organer sammen til en salig suppe av smerte og dysfunksjon. Ja, også enkelte menn brukte korsetter som visstnok skulle forbedre deres holdning.

Men det som trolig er den mest smertefulle og livsfarlige tiden i menneskets motehistorie er årene mellom 1550 og 1600. Den Elizabethanske perioden etter den engelske dronning Elizabeth I (1558?1603) besto av en vanvittig mengde moteretninger som var både helsefarlige, smertefulle og direkte upraktiske. De tappet seg for blod for å miste vekt. De bleket håret med stoffer som faktisk fikk håret til å falle av, og ikke minst malte de ansiktet hvitt med farge som inneholdt både bly og arsenikk. Det sier seg selv at dødeligheten var høy blant motefiffen på den tiden.

Du sitter kanskje og smiler litt og rister lett på hodet av det du har lest så langt? Vel, da kunne det være fristende å spørre hvor mye smerte DU har latt kroppen få tåle på grunn av det estetiske. Piercinger og tattoveringer er vel ikke helt smertefrie? Er du kanskje en av de som har operert inn noe under brystmusklene, har du vel forståelse for hvorfor Kayan-kvinnene lar nakken gro litt ekstra? Og selv om du kanskje ikke er av sorten som velger å endre kroppen permanent for å oppnå estetisk perfeksjon, så vil jeg anta at du har et plagg, eller i alle fall noen sko som er langt penere enn det er behagelig.

Fortell meg gjerne hva som er din mest smertefulle opplevelse av mote. Var det en operasjon, en piercing satt i selveste smerteland, eller har du et skjørt som klemmer eller sko som dreper?

Kilder:
http://en.wikipedia.org/
http://www.fordham.edu/halsall/mod/1577harrison-england.html#Chapter%20VII
http://www.rpsgb.org.uk/informationresources/museum/exhibitions/exhibition04/musex04histcosm.html

Buy it, use it, break it, fix it!

Mon, 12 Apr 2010 11:26:49 GMT

Jeg lurer på hvor mye penger jeg har brukt på elektroniske duppeditter? Jeg har en etsende kløe hver gang det dukker opp en eller annen elektronisk nyvinning - jeg tror det er en slags mani. Jeg har trådløs ditt og trådløs datt, jeg har kortlesere som leser all verdens formater - selv om jeg har bare en type minnekort. Jeg har all verdens innganger og utganger på min hjemme-PC, men bruker bare USB.

Når det gjelder datautstyr prøver jeg så langt det lar seg gjøre følge både mote og utvikling. Når det dukker opp noe nytt, er jeg som regel rask til å bestille. Nå er det dessverre slik at om man kjører en gammel Lada, så får man ingen ny bil om man monterer et Mercedes-ratt. Slik er det også med datautstyr. Jeg kjøpte en stasjonær PC for et års tid siden. Vanvittig bra hovedkort, kraftig prosessor, stooooor harddisk og state-of-the-art grafikk-kort. Etter noen timer dukket det jo selvsagt opp et nytt grafikk-kort som var hakket bedre enn det jeg hadde. Dette kjøpte jeg selvsagt, og fant da ut at jeg ikke fikk helt optimal nytelse uten visse endringer. Som selgeren sa så friskt: "En PC er jo ikke raskere enn det tregeste leddet"

Gøyal fyr, denne visjonære selgeren.

Nå har jeg byttet ut det meste, og siden selve kabinettet ble for lite, byttet jeg også ut dette. Så nå står jeg egentlig med en komplett PC - hvor alt er helt nytt - i alle fall i noen timer inntil det kommer noe litt nyere og litt bedre.

Men i dag virket den ikke. Slo den på, vifta blåste friskt noen sekunder før den døde like brått som den hadde startet. Så nå sitter jeg altså her med en bærbar i fanget, og kikker bort på den fancy kom-og-se-på-meg-PCn som ikke virker. Har lite lyst til å starte noen større feilsøking nå. Jeg tror rett og slett jeg venter noen dager. Det kan jo hende den rekker å blir gammeldags før jeg rekker å fikse den - og da må jeg jo likevel starte på nytt....

Norge ble aldri kristnet...

Tue, 06 Apr 2010 12:07:37 GMT

Endelig er påsken over - denne kristne høytiden som viser hvor ukristne nordmenn egentlig er.

Norge ble jo aldri kristnet. Joda, det var jo mange som knelte for korset når Olav tråkket seg gjennom bygdene. Kanskje ikke så merkelig om man lot seg overtale når man har et nykvesset sverd hengende over hodet? Det var utelukkende av bekvemmelighetsårsaker at nordmenn lot seg overtale til å følge kvitekrist. For vi trengte jo sagtens ingen ny religion. Vi var tilfredse med det gamle.

Men Norge ble jo aldri skikkelig kristnet. Vi har bare latet som i alle disse årene som har gått etter at Olav ramlet på Stiklestad - kanskje har vi hele tiden vært litt redd for at han skal komme tilbake med sverdet om vi oppgir kvitekrist?

Våre guder har alltid vært og vil alltid være Fjellet, Havet og Skogen, og når vi takket være korsfestelse og oppstandelse for et par tusen år siden i midt-østen får noen dager fri fra hverdagens slit, så benytter vi enhver anledning til å tilbe våre gamle guder. Da reiser vi til havet og setter våre båter, vi drar til skogen for å slite oss ut på ski over råtten snø, og vi reiser langt til fjells for å la oss brenne av solen og grave oss ned i tide. For det er intet annet folkeslag som har en slik utfartstrang som nordmenn. Ellers i verden benyttes hviledagene til hvile og rekreasjon. Nordmenn stikkes av dårlig samvittighet om de ikke kommer seg ut fra sofaen og ut i friluft når de har fri. De føler de pisser på sine gamle guder om de ikke får omgjort sine hæler til væskende byller, og ikke risikerer liv og lemmer i alpinanlegget.

Men det er da mange som går i kirken i høytidene, sier du kanskje? Joda, det er jo det. Når vi skal gifte bort, døpe eller grave ned noen, stiller vi opp i kirkehuset. Men dette er mest av gammel vane. Nei, en ordinær gudstjeneste samler ikke mange. Kun noen ytterst få eldre damer med hatt og kåpe trekkes mot kirkehuset når klokkene kimer til samling på søndagene. Trofaste stiller de opp søndag etter søndag. Ikke nødvendigvis fordi de får så stort utbytte av det. Trolig kommer de igjen og igjen da de som regel er tunghørte, smådemente og trenger hyppig repetisjon.

Nei, det er først når en gudstjeneste holdes utendørs at den jevne nordmann finner det bryet verdt å komme til gudstjeneste. Friluftsmesser samler nordmenn som bare det. Da kan man jo sitte der å late som om man er kristen, og likevel få hygge seg med den største avguden; Friluftslivet.

Vi ser nordmenns gudsdyrkelse aller best i påsken. Da har man små messer - ofte bare familiemesser, hvor de samles for å være gudene nær. Hytteveggen er det store alteret, solen er prekestolen og snøen er altertavlen. Kvikk-lunsj er deres nattverdskjeks og soloen er deres vin - og fjellanorakken og knikkersen er deres rituelle plagg.

Så til dere kirkens kvinner og menn. Om dere ønsker en sterkere kirke og frykter et skille mellom stat og religion. Vel, da bør dere fjerne kirkenes lave tak og gjøre om døpefonten til en brusende foss. Bytt ut de gamle benkene med tuer og steiner og la prestene bære anorakk. Da skal dere se menighetene vokse. Da vil dere gjøre suksess!

Mitt påskeopprør mot religionene

Wed, 31 Mar 2010 12:23:17 GMT

Nok en gang har en muslimsk forstander gått ut offentlig med å forsvare muslimske menns rett til å slå sin kone og sine barn. Riktig nok "bare på steder hvor det ikke er farlig, og bare om det gjøres av kjærlighet og ikke av sinne" Den malaysiske predikanten Hussain Yee mener tydeligvis at det å slå kone og barn ikke gjør ham til en dårlig muslim.

Vel, det gjør i alle fall vedkommende til et dårlig menneske!

Nok et svært godt eksempel på hvor farlig religion er i hendene på gale mennesker. Heldigvis går Basim Ghozlan i Det islamske forbundet her i Norge ut og kaller utspillet fra den muslimske nissen for idioti. Det står det respekt av. Men det er dessverre så altfor mange muslimer som forholder seg tause. Hva mener DE om slik praksis. Kan de ikke bare stå fram og stoppe kjeften på slike menn, og slå fast at det IKKE er greit å spre slike meninger?

Norske myndigheter har lagt restriksjoner på alkohol. Vi må forholde oss til skjenkebestemmelser og vi får ikke kjøpt øl etter kl. 20.00 - alt dette i tråd med statens ønske om å regulere forbruket og holde misbrukerne i sjakk.

Min mening er at staten også skulle beskytte befolkningen mot religion. Når vi ser hvor mye rom det er for feiltolkning i både bibelen og koranen, ser jeg det som statens oppgave å kontrollere forkynning og følge samtlige religiøse samfunn kritisk.

Går utover de som ikke er ekstreme, sier du? Ja, visst faen gjør det det! Men slik er det jo med alle statlige inngrep. Jeg er ingen alkoholiker, men fordi det i kongeriket finnes mennesker som ikke klarer å kontrollere sitt eget forbruk, hindres jeg i å kjøpe meg en flaske vin på bensinstasjonen klokken fire om morgenen. Det er noe jeg bare må finne meg i på grunn av andres manglende selvkontroll.

Det blir på samme måte med religion. Vi ser til stadighet eksempler på hvor gammeldags både bibelen og koranen er. De bøkene har INGEN nyttig kunnskap i seg. De gode elementene i skriftene ville vi utmerket godt klart oss uten. Det er da ikke slik at folk flest unngår å drepe hverandre fordi bibelen sier det? Begge bøkene er som et dødelig våpen i hendene på gale mennesker. Brenn det gamle og skriv noe nytt. Revider de gamle historiene. De var skrevet i en annen tid, tilpasset en annen kultur og mennesker i helt andre situasjoner og med en annen kunnskapsbyrde enn hva vi har i dag.

Nå har både kristne og muslimer hatt flere hundre år på seg til å modernisere seg, og følge takten på utviklingen i samfunnet forøvrig. Dette har de ikke klart. De aller fleste har normalisert seg. De aller fleste muslimer og kristne synes ikke det er greit å drepe de som ikke tror, slå kvinner og barn, og drepe og lemleste de som er tilhengere av abort. Men det finnes likevel et mindretall som ødelegger for resten. Når de kristne og muslimske miljøene selv ikke klarer å rydde opp i egne rekker, mener jeg det er statens oppgave å sette klare grenser for hva som er akseptabelt.

Akkurat hva staten har gjort i forhold til alkohol. De aller fleste klarer å styre sitt forbruk, men det er på grunn av de få idiotene som ikke mestrer lett tilgang vi har et Vinmonopol i Norge.

Min oppfordring til både kristne og muslimer er at dere må sette dere ned og fornye dere. Dere må ta et oppgjør med det gamle og utdaterte, fjerne de upopulære elementene, og skap en religion folk kan leve med og forholde seg til. Bruk teknolgi og vitenskap. Muslimer: Kast de gamle tradisjonene på dør, og få litt glede og humør inn i den triste koranen. Til dere kristne: Slutt å hold fast på løgnene. Dropp forkynnelsen av Adam og Eva og fortell sannheten om Jesus og Maria Magdalena. Det er jo intet oppegående menneske i dag som tror på at de "bare" var venner. De knullet sikkert som kaniner og var lykkelige. De hadde sikkert barn sammen også... og Jesus var kanskje bifil? Det er slike ting vi vil høre om. Fjern hatet fra begge bøkene. Legg vekt på kjærlighet, håp og mellommenneskelige forhold. Da hadde dagens mennesker kunne hentet trøst og inspirasjon fra tekstene, i stedet for å finne gjødsel for et eksplosivt hat.

Min spådom er at all religion kommer til å forsvinne innen et par hundre år om man ikke fornyer og tilpasser den til et mer moderne tankesett.

Skulle egentlig ønsket dere alle en riktig god påske, men siden jeg føler meg på kant med ALL religion i dag, ønsker jeg dere heller en god ferie ;)

Bodil Ocean - rett på øyet!!

Tue, 30 Mar 2010 16:00:17 GMT

Fy pokker som det svir!!!

Som mine ivrige lesere sikkert nå er klar over, er jeg solbrent langt inn i det svarteste helvete! Siden jeg ikke er rådløs, og har lest min del av den dermatologiske litteraturen, fant jeg fram en flaske bodylotion som jeg tenkte fikk duge til å erstatte den tapte fuktigheten i huden.

Men jeg var noe voldsom under selve påføringen, og fikk en god skvett i det høyre øyet. Gud som det svir. Bodylotion er så visst ikke egnet på de mest sensitive slimhinnene. Har nå prøvd å lese på flasken, men klarer bare å lese halvparten - kanskje ikke så merkelig siden jeg bare har syn på et øye.

Vel, det dukker jo selvsagt opp assosiasjoner - uansett hva jeg roter meg opp i. Denne gang dukket tre tanker opp i hodet mitt.

1. Hva om 80-talls-artisten Billy Ocean gifter seg med en norsk dame med navn Bodil. Det hadde i så fall blitt det aller kuleste navnet i verden. Hun MÅTTE jo bare få seg jobb i et parfymeri - eller starte salg av Mary Kay-produkter. Tenk så gøy:

- Hei! Mitt navn er Bodil Ocean, og jeg selger bodylotion!

2. En gang klarte jeg å søle guttekrem i øyet på min eks-kjæreste. Steike for en reaksjon. Vi endte opp på legevakten, hvor øyet ble skylt, og hun fikk med seg en resept på en lindrende øyesalve. Legen var forsåvidt av den gøyale sorten:

- Du vet vel at de greiene der er ment å plasseres et ganske annet sted, gutten min?

3. Da jeg for noen år tilbake flyttet inn i min knøttlille hybel, ble jeg forundret over at det var en rekke leiligheter i området hvor det aldri sto på noe lys. Jeg kunne skimte mennesker inne bak gardinene, og jeg ble vanvittig nysgjerrig. Først etter noen uker fikk jeg belyst mystikken. En eldre kvinne med hvit stokk og hund sto utenfor en av mine naboleiligheter. Da jeg måtte passere henne ganske nært, så jeg at hun holdt på å fikle med et enormt nøkkelknippe. Da jeg er av den hjelpsomme sorten tilbød jeg meg å hjelpe.

- Trenger du hjelp, sa jeg.

- Jeg finner ikke den rette nøkkelen, sa hun. Jeg har vanligvis bare en nøkkel hengende rundt halsen, men den ligger igjen hos en venninne av meg. Jeg har derfor fått låne et knippe av vaktmesteren.

Vaktmesteren hadde tydeligvis langt viktigere ting fore enn å hjelpe en blind kvinne med å komme seg inn i leiligheten sin, så jeg tok knippet og begynte problemløsningen.

- Nå skal vi se, sa jeg, full av min sedvanlige tankeløshet.

- Ja, det gjør ikke jeg, sa hun og smilte.

Jeg rødmet lett, men sa ingenting. I stedet spurte jeg om hunden.

- Flott hund, sa jeg.

- Ja, det er det. Har gått oss en lang tur i dag. Vi må ta en tur hver dag slik at han får tømt magen.

I det hun fullfører setningen ser jeg for meg en ufyselig situasjon. Hvordan i alle dager gjør de blinde det når de skal plukke opp igjen etter sine hunder? Jeg tar ikke sjansen på å spørre og slår meg til ro med at de kanskje rett og slett dropper å ta med seg etterlatenskapende. Å lete etter hundebæsj i blinde ser jeg som en grusom risikosport som ingen fortjener å bedrive. Jeg finner til slutt nøkkelen.

- Der, nå ser det ut til at du slipper å stå ute i natt, sier jeg muntert.

- Jeg er fortsatt blind, sier hun, og smiler bredt. Jeg ser ikke noe som helst, jeg.

Solbrent for en hundrings?

Tue, 30 Mar 2010 09:55:18 GMT

Det er fullt mulig å nyte påsken hjemmefra. Noen hundre meter fra min ringe bolig finnes det en utmerket bensinstasjon som selger både appelsiner og Kvikk-lunsj, og rett ved siden av den bensinstasjonen finnes et voldsomt solsenter, med lysrør av Tsjernobyl-styrke. Her er det fullt mulig å bli skikkelig solbrent for en liten hundrings.

God morgen, forresten. Sov lenge i dag, eller rettere sagt så var jeg våken lenge. Det ble ikke mer enn fire timer søvn - kanskje lite for deg, men mer enn nok for meg. Jeg er nemlig en av de som trenger svært lite søvn. Nå sløver jeg altså på sofaen, etter å ha inntatt min private påskefrokost bestående av dansk rugbrød med leverpostei, dandert med kapers, brun aspic-gele og sprøstekt løk. Deilig! I Danmark har dette smørbrødet sitt eget navn. Delikatessen kalles "Dyrlægens nattmad"

Veterinærfrokosten er fortært. Nå er det altså litt blogging i selskap av en Kvikk-lunsj. Solbrent er jeg også. Men at min skarlagensrøde hud skyldes BlueBox og ikke solen i Rondane, er det jo bare jeg og dere som vet ;)

Jeg har en god venninne. Noen ganger møter man noen ved en tilfeldighet hvor alt stemmer totalt, og man vet umiddelbart at dette er en person du ønsker å være i umiddelbar nærhet av resten av din tilmålte levetid. Jeg er glad i venninner. Venninner er så mye mindre komplisert enn kjærester, dessuten kan man ha flere venninner som utfyller hverandres mangler - noe som er heller upopulært hva gjelder kjærester.

Jeg har alltid omgitt meg med mange gode venninner. Gjennom hele oppveksten hadde jeg to bestevenninner, og i mitt voksne liv har jeg fått flere og flere. Nå skal det sies at det ofte har oppstått konflikter mellom meg og mine venninners kjærester. Menn har ofte store problemer med å akseptere at deres nye flamme kan finne glede i å omgås andre menn enn dem selv. Menn har som regel et ego på størrelse med staten Texas, og viser sjelden forståelse for at en kvinne kan ha et behov for å lufte sine tanker og følelser for et hannkjønn som kan lytte - uten å være preget av sjalusi og samtidig være forstyrret av stadige sportssendinger på TV. Jenter elsker å ha en mann i sin vennekrets. En de kan drenere sine små, søte begre på, så de ikke renner over - uten fare for raserianfall og pinlige episoder ute i offentligheten.

Nå skal det sies at mine venninners kjærester raskt aksepterer meg. Etter å ha møtt meg, forstår de etterhvert at jeg kanskje ikke er noen trussel. Jeg har jo kjent mange av mine venninner i årevis før de fikk seg en kjæreste, og all logisk tenkning skulle jo tilsi at jeg sikkert hadde kommet til å kapret jenta selv om det hadde vært interessant. Ellers forstår også disse kjærestene at en mann som meg er særdeles verdifullt. Med meg i deres kjæres vennekrets slipper jo DE å høre på timelange tirader om menstruasjon, kakebaking, strikkeoppskrifter, Paradise Hotel, SFO-regninger, Sex and the City, sminke, klær og hudproblemer. Etterhvert ser de at jeg fungerer som et trekkpapir, som en oljepølse som trekker opp alt kvinnelig søl slik at de slipper å bli forstyrret i tippekampen av uendelige avhandlinger om hvorfor solbrillene denne våren skal være store og hvite med kraftig innfatning.

Jeg er altså en slik mann. En mann som fakitisk liker å snakke med kvinner - og ikke minst liker jeg å HØRE på kvinner. Ja, ikke bare hører jeg, jeg lytter faktisk. Jeg setter pris på at jenter har en egen evne til å snakke i mer enn to stavelser, og at deres verden ikke dreier raser sammen om keeperen på Rosenborg har fått lyskestrekk.

..og jentene liker jo selvsagt meg også. Jeg kan være ærlig, og jeg sier det rett ut om kjolen ikke passer til skoene. Jeg kan faktisk gi et og annet sminketips, og jeg vet hvordan jeg kan lindre menstruasjonssmerter. Jeg vet også hvordan jeg kan være en venn, og hvordan man kan se mer enn pupper og lår under en samtale med en kvinne. Jeg evner også å se når en jente trenger et kompliment - og når det kommer fra meg, så vil det virke mer sannferdig. Jeg er jo ikke i en posisjon hvor jeg kan oppnå noe ved å slenge noen god-ord rundt meg.

Vel, jeg er en mann med mange gode venninner. Dessverre er det nå slik at en av mine svært gode venninner har funnet seg en kjæreste som ser meg som en skummel konkurrent. Det er jo først og fremst trist siden denne jenta var i ferd med å bli en særdeles god venn. På en annen side er det jo også litt interessant at jeg fortsatt - i en alder av 38 -blir sett på som en trussel. Jeg er jo strengt tatt ingen Brad Pitt, og ikke er jeg særlig rik heller. Vel, da antar jeg at det er intellektet mitt som virker truende - noe som er særdeles trist for den som føler seg truet av det ;)

Vel, ting endres. Mine venninner har hatt mange kjærester opp gjennom årene, og det eneste som har vært konstant har vært meg. Jeg føler det naturlig at jeg i enkelte perioder må vike for nyfunnet kjærlighet, men når tårene renner og kjæresten ikke lenger er "verdens herligste mann" kan jeg stå klar for timesvis med foredrag om hvor dårlige menn er, og hvor godt det er å ha venner som meg.

Så, til den dette gjelder: Jeg er her, jeg. Krysser fingre for at kjærligheten blomstrer, og at dere vil klare dere bra. Om ting likevel skulle skjære seg, så er jeg bare noen taktfaste tastetrykk unna :)

Ha en fin dag, kjære blogglesere. Nå skal jeg smøre meg med tålmodighet og body-lotion siden jeg holder på å laste ned en film og samtidig er solbrent som fy-fusan!