Hva kommer til å skje? Kommer det til å merkes? Vil jeg føle meg annerledes? Kommer jeg til å med ett føle meg mer voksen og moden? Sikkert ikke. Jeg kommer nok til å føle meg temmelig det samme som nå, bare litt trettere. Det er jo sent på kvelden.
Dagen i dag har passert uten noen store forskjeller fra i går. Jeg dro på jobb, jeg spiste lunsj og jeg jobbet litt mer enn de vanlige åtte timene. Men ingenting ekstraordinært har skjedd. Det har rett og slett vært en helt ordinær tirsdag.

Men det er ikke en hvilken som helst tirsdag. Det er faktisk min siste tirsdag, ja min siste dag i det hele tatt, i tyveårene! Jeg blir tredve år i morgen. Om en drøy time faktisk! Så spesielt.
Man tenker jo at tyveårene kommer til å vare evig. Man fester og kliner og har det rasende festlig. Man leser, man reiser og man finner karrieren sin. Og uten at man helt har registrert det så er tyveårene forbi.
«I?ve had the time of my life!» Og alle andre svulstige hymner fra åttitallet ramler inn i hodet mitt og alle som en kan beskrive en eller flere hendelser de siste ti år. Det har vært knall og fall. Det har vært store kjærligheter og små (ehem?) kjærligheter. Men ville ikke vært foruten. Jo, kanskje et par av dem. Hehehe.

Hva skjer nå? Er det begynnelsen på slutten? Er det slutten på begynnelsen? Starter et nytt kapittel nå? Hmmm, lurer på hva jeg skal kalle dette avsnittet av livet. Jaja, det finner jeg vel ut av etter hvert som tiden går.
Det mest interessante er vel egentlig hva man skal kalle det kapittelet som avsluttes nå om en times tid. I løpet av de siste ti årene har jeg gått fra å late som, til gjemme meg, til å åpne meg, utfolde meg, utvikle meg, utfordre meg og rett og slett til å bli helt fantastisk!
Jeg er ikke ferdig. Jeg har masse igjen. Så de av dere som tror jeg har nådd toppen? Ha. Ha. Ha. Hah!

Stay tuned ? the best is yet to come J

Han pakket snippsekken sin. Også pakket han den på nytt. Han veide den og fant ut at det var gode forhold for å ta med seg utvidet utbytte på hjemreisen. Uten å måtte betale mulkt til flyvemaskinselskapet. Så i hovedstadens mulm og mørke tok han snippsekken fatt og satte kursen mot de slake daler og fjell i Ullensaker.
Dette blir litt av et eventyr sa gutten til seg selv der han satt i magen på den store metallfuglen på vei sørover kontinentet.

Midt på sorte natten kom han omsider frem til øya Ibiza. Og varmen slo imot han i det han kom ut av redet til metallfuglen. Etter å ha funnet en mann med kjerre uten hest (!) var han på vei mot sin endelige destinasjon; Sant Antoni. Mannen krevde 35 eurodaler av gutten ved reisens slutt og gutten beveget en sliten kropp endelig inn i værelset sitt og kollapset på sengen mens aircondition surret og bråket.
Påfølgende dag fulgte med en varme gutten ikke var vant med og kilometervis med vandring i byen.
Solen stekte og huden til gutten hadde fått et herlig rosaskjær da dagen ble til kveld og han koste seg med iskald mjød på en av byens mange sjenkesteder.

Da neste dag grydde så hadde homo?n virkelig fått et innblikk i hvordan folk fra andre land ter seg på slike steder. Det kunne virke som om det var om å gjøre å rope høyest, smelle hardest i dørene og bli fortest mulig full. Noe de alle klarte...
Andre dagen fikk gutten satt seg på en buss og kommet seg til øyas hovedstad Eivissa. Der gikk dagen med til å se på alle de rare menneskene, traske gjennom mange hundre år gamle bymurer. Gutten spiste sverdfisk og observerte sjokkrosa briter med kobberrødt hår. Mektig underholdende.
Tredje dagen brakte med seg leie av moped og gutten satte nesen nordover. Det var først da han hadde kommet seg ca 12 kilometer fra Sant Antoni at han oppdaget at han hadde faretruende lite bensin. Siden det ikke fantes bensinstasjoner utenom byene var det bare å sette nesen tilbake og krysse fingre, ben, fingre og øyne for at det lille som var igjen ville holde. Tyve meter fra bensinpumpene var det nok og gutten måtte dytte sykkelen de siste meterene. Med tanken full så satte gutten nesen sørover, på jakt etter den beste utsikten. Etter noen kilometer med motordur, et par hundre meter med trasking over ulendt terreng var det følgende syn som åpenbarte seg bak en stor busk:

Etter at gutten hadde spist litt og drukket litt på det som føltes som kanten av verden så bar ferden hjemover igjen. Denne gangen på jakt etter en real after sun-lotion. Det som hadde startet som en lett kledelig rosa glød, hadde nå utviklet seg til en real hamrende, ilsint flammerød. Nå var gode råd dyre og farten høy på vei tilbake til utleiestedet. Mopeden derimot hadde andre planer. Da det var litt under 1,5 km igjen hadde sykkelen fått nok og slutet rett og slett å virke. Da var det banning og sverting og dytting av sykkel i 30 grader og stekende sol med solbrente skuldre. Da sykkelen endelig var avlevert gikk det strake veien til nærmeste apotek.

Noe av det gutten kunen observere tidlig i oppholdet var andelen veltrente gutter på stranden. Det var flere anledninger der gutten satte seg ned på en benk langs strandpromenaden og bare studerte den ene kroppen mer veltrent enn den forrige. Det kunne virke som om disse individene hadde ligget i hardtrening i flere måneder i forkant av oppholdet. Og at de har benyttet en tredjedel av feriebudsjettet til solarium... For gutten var dette kanskje ekstra vanskelig å svelge. Turen ble bestilt og betalt tre dager før avreise så det var ikke sjans til å gjøre noe med kroppen, hverken fasong eller farge. Og etter en vinter med røykeslutt og god mat så man ikke akkurat ut som en adonis lenger...
Men da er det jaggu greit det koster 80,- for en liter vodka ;)

Grunnet forbrenning var det på med tskjorte i et par dager og holde seg unna solen i et par dager. Da benyttet man tiden til å shoppe litt og spise noen bedre middager. Det var blandt annet i løpet av en av disse dagene da gutten bestemte seg for å prøve ut et av byens sjenkesteder. Der hadde han, absurd nok, voldsomt draget på damen. Flere jenter ville komme i kontakt. Et par kon i snakk og gutten fikk endelig sagt; ?I?m dreadfully sorry. But you have nothing I want, need or desire. But cheers anyway.?

Etterhvert gikk ukens opphold mot sin slutt. De britiske 20-åringene som delte samme gang på hotellet som gutten hadde hatt 7 dager til ende med hard festing. Dette hadde medført at jentenes stemmer var identiske med guttene og alle som en av dem var sammensveiset med sine egne solbriller. Gutten kunne være vitne til at en av de mer solbrente guttene fikk seg en rett høyre da han skulle tøyes med brillene til en av de større jentene. Humre, humre.
Siste dagen på Ibiza ble brukt til shopping, man hadde jo tross alt ikke vært i nærheten av å bruke feriebudsjettet. Det hadde ikke blitt de største utskeielser og gutten hadde ikke våknet opp med et trehodet troll. Men brunfargen var på plass som bare det og etter en lang natt med mye venting og reising hadde han endelig kommet seg hjem til lekre vestkanten.

Og snipp, snapp, snute så var dette lille homoeventyret ute ;)

Under kan dere se et lite knippe bilder.

Det hadde ikke gjort meg noe å feriert på penne lille jollen.

Jeg er som en ravn. Ser jeg noe som blinker og skinner så er jeg lost ;)


Det er helt ok med billig iskald vodka.

Lekre gutter snikfotografert på strandpromenaden.


Stedet der en stakkers jente fikk avslag å skrive hjem om.

Solnedgang fra Cafe del Mar er priceless. Iskald Corona og denne utsikten er det vanskelig å toppe.


Nei jeg har det så fælt fordi jeg føler meg mobbet og folk snakker så stygt om meg. Jeg har jo tross alt bare tjent et par hundre tusen på å skrive om min siste menstruasjon, det dødsfiiine kameraet mitt (som jeg ikke betalte for), den zuuuperzøte festen som jeg og mine identiske venninner hadde sist fredag osv, osv, osv... Fuck the hell off bitch!

Jeg er ikke som alle andre jeg. Jeg er mye, mye bedre faktisk!
Derfor føler jeg at jeg har rett til å peke på og le av disse patetiske individene. Selv om det er å dra det litt langt å kalle dem individer da de aller fleste av dem ser ut som om de er genmodifisert til å være prikk like.
Jeg ser for meg følgende situasjon:
Forskeren som kom med den klonede sauen Dolly dro hjem til sitt beige hjem, i en beige by og ble servert kjøttpudding og kokte poteter med beige saus av sin beige kone og tenkte: Jeg må ha noe rosa. Noe rosa med spretne pupper. Noe rosa med spretne pupper og lav intellektuell yteevne. Eureka! En Barbie-dokke, to kilo rosa bomull, 800 gr silikon, jordbærlukt og en touch av vakuum i en petrieskål og tryll tryll så har vi det! 

Jeg er ikke som alle andre jeg. Jeg er mye, mye bedre!

I morgen skal du få lese om min fantastiske uke på Ibiza. Stay tuned.
Inntil da så kan du kose deg med bildet under.

Så kom jeg på at hun jo er lesbisk, så min lille imaginære boble er fortsatt intakt ;)

Så over til meg. Jeg er helt sikker på at det ikke er noen som noen gang har fortalt meg at dersom man sitter inne hele vinteren, ser tv og stapper i seg masse mat og snop så legger man på seg. JEG ER INDIGNERT OG SJOKKERT!!! Jævla trollet som bor i skapet mitt og syr om hele garderoben min i løpet av vinteren. Alt er jo faen meg for lite nå.

Dersom dere ser meg i Bogstadveien iført en ullgenser er det ikke fordi jeg fryser. Det er det eneste jeg fikk på meg som ikke skrek i sømmene da den ble trukket på.
Har slåss med et flertall bukser og må desverre meddele at buksene tapte. De ligger i bunnen av skapet og trygler om å bli donert til tynnere mennesker med nål og tråd som kan lege de revner de har fått i sømmene. Jeg gir dem fingern og limer igjen det skapet med hest på tube.

Nei fadern heller. Jeg får vel kanskje bevege meg ut i været og forbrenne noen kalorier. Det er jo tross alt trapper både til og fra butikken om jeg skal ha den iskremen jeg har lyst på. Hvem vet, kanskje jeg dobler vinterens vektøkning til hele 2.8 kilo ;)

Klask og dask skjønninger ;)

 

Men det er hva det er. Nå skal jeg ihvertfall reintroduseres til samfunnet igjen. Sneen smelter, jeg er på slankern, ny sveis og rett og slett klar for å komme meg ut og flørte litt igjen. Bort med det gamle og inn med det nye sier nå jeg. Og hvem vet, kanskje jeg kommer til å føle for å dele mine opplevelser med alle dere mengdene med mennesker som leser bloggen min også. Så om du som leser dette sitter en dag og tenker at du veldig gjerne vil bli omtalt i min grisepopulære blogg så synes jeg du skal bli med meg hjem en kveld så ser vi hva som skjer. Men ikke hvis du er jente da. Det er bare ekkelt og unaturlig...

Men det første som skjer i mitt liv, etter at jeg har vasket gulv og bad og tre runder med klesvask (fy faen så spennende lesestoff har du ikke sett på lenge eller?) så er det fest på lørdag. Da skal man feire at et eller annet ludder har vunnet den norske MGP-finalen(!) og siden vi egentlig driter i det så skal vi bare finne noen til å kline litt med og ta upassende på.

GUUUUUD jeg gleder meg til lørdag!

PS: Til den floksa som kommenterte et sted her inne at jeg ligner på Petter Pilgaard! Jeg ønsker deg femten smertefulle fødsler og at ditt ansikt nummer to faller like fort som populariteten til Chand fra X-Faktor 2009!

Så her er en melding til alle som leser dette, både av venner og andre lesere:
I 2011 så er det lov å sette meg opp med deres kamerater. Jeg kan love at jeg sjekker vedkommende på facebook for å se om det er aktuelt, og så skal jeg jaggu dra og drikke kaffe med folk jeg ikke kjenner enda. Dette blir spennende dere?

Så her er det bare å gå gjennom vennelistene deres og se om dere har noen bekjente som er single, kjekke og homo. Deretter sender du meg navnene og så skal vi se om vi ikke kan lage litt liv i leiern;)

Og om du som leser dette selv har lyst til å ta meg med på en kaffe eller pils; ja hva er det du venter på??? Ta deg sammen og send meg en melding. Jeg biter ikke med mindre jeg blir bedt om det.

Men hva skal man så gi til folk? Jeg har våget meg ut på Oslo City i denne førjulstiden og observert litt. Fy faen så mye jævlig folk betaler penger for. Fra små juleduker på Nille til et lærsmykke med fjær fra Arts'n Craft. Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla´. Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Oh, bitch please!
Ærlig talt sier jeg bare. Noen bare bruker en femtilapp eller to og tenker at det er jo uansett tanken som teller. Men det er IKKE det!!! Når du kjøper noe drit som du ikke kunne tenkt deg selv, pakker det inn i blankt papir og gir det til noen andre så beviser det bare at du ikke har en selvstendig tanke i hodet ditt!

Så skjerpings folkens. Legg vekk det gudsjammerlig stygge skjerfet fra H&M som du hadde tenkt til å gi til venninnen din siden det er "hennes farger". Nå kan du sette deg ned med penn og papir og tenke gjennom alt det dere har opplevd sammen. Så setter du ned stikkord og tar de med neste gang du er utenfor huset og i områder der de har butikker. Jeg er sikker på at du klarer å finne på noen bedre enn et skjerf i 100% acryll med lilla og

oransje striper.
Kanskje en pose med te som takk for den gangen hun kom på besøk til deg og lagde te etter at det ble slutt mellom deg og typen? Har hun sagt at hun har hatt mye dårlig sex i det siste så er kanskje en dildo fra Kondomeriet tingen? Jeg har sett på tv at de er på tilbud nå. Eller kanskje et lite album med bilder fra turer dere har tatt sammen? Du trenger ikke bruke mye penger på disse gavene heller. Sett sammen et knippe bilder som er tilknyttet gode minner (hent fra Facebook), skriv dem ut, klipp dem til og sett dem sammen til et lite album med kommentarer fra deg.
DA snakker vi gaver med en mening. Og dersom du er en av de menneskene som ikke har et kreativt gen i hele kroppen, så tar du frem arket med stikkordene på, tar et blankt arkt og skriver et brev til henne. Og på konvolutten kan du sette på klistremerker om du ikke vil tegne noe selv.

Ser du? Det koster deg ikke mange kaloriene å finne på noe som gjør at hun husker den gaven. Den gaven blir nok heller stående i bokhyllen og hun kan ta den frem for å skryte av hvor gode venner hun har, eller hun kan lage en kopp te til sin neste kjæreste. Ja her er det det kun fantasien som kan stoppe deg.
Når jeg setter sammen en gave til en venn eller familiemedlem så tenker jeg meg om to ganger, kan hun bruke dette? Har hun sagt at hun har dette? Blir hun fornærmet om hun får en til? Skal jeg kanskje legge oppi en liten ting som gjør gaven mer personlig?

Og om noen lurte så ønsker jeg meg Matthew Grey Gubler med en stor sløyfe på og en brusmaskin fra Elkjøp.

Glad jul til alle og enhver, bortsett fra dere losere som ikke fortjener tre minutter av min tid. Dere får skjerf til jul av alle vennene deres.

Happy holidays everyone;)

Men Jostein da, det er jo så koselig og romantisk med høsten. NEI DET ER IKKE DET! Det er ikke høsten som er romantisk. Det er hvordan man steller det istand hjemme med lys og pledd og varm drikke. Det er ikke selveste årstiden som er fin. Uansett hvor koselig du lager det til hjemme så må man til syvende sist ut av døren. Og der kan vårt flotte land friste med bitende sur vind, gjerne krydret med enten sludd eller regn. Det ligger råtne blader på fortauet, man blir snørrete og høres konstant forkjølet ut. Pene sko byttes ut med klumpete, jævlige støvler eller boots. På med alle klærne så man ser tjukkere ut enn noen sinne. Folk er sure og det er vått stort sett overalt. Vinteren kan jeg til en viss grad forstå at folk kan like (jeg kommer tilbake med meninger om de fæle hvite månedene om noen uker) da er det jo tross alt snø, noen ganger, og dermed virker det ikke så mørkt heller. Og en tørr kulde er bedre enn våt sådan. Nei slikt kan du drite i å håpe på om høsten. Det er ikke nok hvitt på bakken til å jage bort mørket. Det er ikke tørt nok til å jage bort kulden. Og det er faen ikke en dritt å se på tv heller.

Så kom ikke her og fortell meg at det er så koselig med høstfarger og stearinlys. Jeg skal være forbannet og sur og bitter i minimum fem måneder til.

Kom og sjekk meg opp for helvete, så får jeg noe å smile av!

Nå løper vi til IKEA for å handle sekker på sekker med billige telys for å late som om det er koselig med vind, regn og sure mennesker. Så sier man at der er så stemningsfullt med levende lys før vi åpner avisene og leser de daglige rapportene på hvor mange hus som har brent ned og gitt mangfoldige mennesker slike tøffe arr. Joda det er koselig med høst. Men det som faktisk er trivelig nå er jo at jeg er sterkt tilbake på bloggfronten!!!

Jeg vet dere har savnet meg. Jeg er jo elskelig og klembar. Joda, jeg var kanskje litt vel klembar før når jeg var litt rundere i kantene. Nå fremstår jeg i ny og forbedret utgave. Den grasiøse elegansen er tilbake, den smekre midjen er igjen synlig og kommentarene er skarpere enn noen sinne. Jeg vil så fryktelig gjerne fornærme noen, men det er jo litt vanskelig når det finnes så mange tullinger i dette landet som nærmest har teflonisert alle nordmenns oppfattelsesevne. Hvor mange av dere skrur ikke av fjernsynet når det stygge trynet til Ari Behn dukker opp som en kjip kvise som alltid kommer på samme siden av nesen. Eller som kjenner magen vrenge seg når man hører stemmen til Kirsela Vendelbom og hennes fanskare Tan Jomas og lommehunden Christopher the pooffer!

Nei jeg tenner noen flere stearinlys og kliner meg inn med litt hjemmebrun jeg. Og krysser fingrene og ønsker meg en lett koma som kan ta meg gjennom høsten og sommeren og la meg våkne på vårparten til lyden av lysere tider.

Vi blogges jævlig snart skal jeg si dere:)

Så hvorfor er det noen som opplever dette? Jeg har en helt nydelig kamerat som til stadighet blir kontaktet av sin eks som kun har som hensikt å fortelle hvor bra han har det uten han. Den nye typen er flott og bla bla bla. Hvor barnslig er det egentlig? Jeg er så drittlei av å oppleve venner som har bedritne ekser! Ikke fordi jeg ikke er glad i mine venner. Tvertimot! Jeg elsker mine venner. Mine nærmste glitrer faktisk. Når jeg tenker på dem så ser jeg dem for meg som i morgensol ved et vann. Solen skinner i vannet og en lett bris får vannet til å blunke tilbake. Det er uskyldsrent og unikt. For den personen som står i det lyset forandrer seg ved hvert vindkast.

Jeg skulle ønske folk kunne skjønne at det hjelper ikke dra ut et brudd i det uendelige. Det vil ikke gjøre noen noe godt. Det er alltid to skadelidende i et brudd. Den eneste muligheten folk har til å komme seg videre er å la den andre gå sin egen vei.