Tenkte jeg skulle fortelle dere om noe gøy vi har brynet oss litt på i det siste. Nemlig spor! Det er ganske nytt for oss, har aldri holdt på nå særlig med det før. Men Santos er en snuuuser av en annen verden når vi er på tur, så jeg tenkte det kanskje hadde vært gøy å prøve. Theo skal brukes til jakt etterhvert hvis alt går etter planen...å spor er vel i samme retning? kanskje? nei helt ærlig akkurat det der har jeg ikke engasjert meg i, jakten er Håvard sin hobby. Men uansett så tenkte vi det hadde vært gøy å prøve som litt mental stimulering om ikke annet. :-) 

Så det første vi har gjort har vært å kaste godbiter utover plenen og latt de fått snuse opp. Et område til Santos og et til Theo. Ååå så gøy det var da gitt! :-)

 




Flinke gutter! :) 
 

Når vi holder på på plenen, er det stort sett kylling og pølse det går i. Men forrige fredag ble vi invitert på sportrening sammen med oppdretteren til Theo. Å her brukte vi blod! :-)

(De tre nederste bildene er lånt av Bodil Holm) 

Theo var jo virkelig et naturtalent om jeg får si det selv ;) Det ble dessverre ingen bilder fra Santos fra denne runden. Men han fikk prøvd seg han også, å han digga det! :D Vi var heldig å få med oss både blod og skank så det blir nok mer trening i uken her. Herlig med utslitte hunder etter ei skikkelig arbeidsøkt. :-)

Har noen av dere erfaring med spor?:)  

Begge er inne, Santos prøver å legge seg ned men Theo kommer konstant og terger. Santos prøver så langt det er mulig å trekke seg unna, men det er ikke alltid det er like lett. Løsningen har noen ganger blitt at han knurrer. Altså; Theo plager, Santos knurrer, Theo plager, Santos knurrer.... Nathalie eller Håvard fjerner Theo for å unngå konflikt. Men da selvfølgelig - Med en gang Theo får muligheten fortsetter tergingen. 

Hva ville dere ha gjort? Er det rett av oss og fjerne Theo fra situasjonen eller bør vi gi Santos muligheten til å si fra? Jeg vet av erfaring at Santos IKKE er hardhendt så det å si fra vil bare si å lage lyd/dytte han ned. Han biter ikke, hvertfall ikke hardt. Slik jeg ser det er knurringen en måte å gi han en advarsel på. Type "Nå bør du slutte med det der, ellers smeller det". Å det som er ønskelig etterhvert er jo at Theo tolker disse signalene og fjerner seg. Det er jo bra i situasjoner med andre hunder også tenker jeg. 
Hemmer vi han fra og lære dette hundespråket hvis vi fjerner han? Bør de få ordne opp selv?

Håper dere flotte, engasjerte hundelesere kan komme med deres mening på dette temaet! :-)

Den som sover synder heller ikke ;) 

Nå er altså lille Theo kommet på plass. Han kom på søndagsformiddag og er her dermed nå på tredje dagen. Han er en trygg og sosial type, noe vi fikk merke allerede på veien hjem fra oppdretteren. Han la seg i å sov i fanget uten et kny og lå der hele bilturen (ca 2 timer). Han er allerede godt vant til å ligge i buret og har sovet gjennom begge nettene. Ellers er han kjempe leken, gla og oppmerksom på alt som foregår. Virkelig en kjempe fin og flink liten bissevovv :-) 

 SANTOS OG THEO 

Det første møtet gjorde vi etter anbefalning fra Dooley og Kanes mamma og lot Santos få snuse på rumpa hans først før vi satte han ned. Det første møtet gikk så bra som det kunne ha gått tror jeg! :-) Santos snuste lenge, var rolig og inviterte han til lek. 

Etterhvert har det vært et par utfordringer - men ingenting vi ikke var helt forberedt på. Santos er vant til å ha oss, huset, lekene, sofaen, teppet, gulvet, hagen, maten....(you get the picture) for seg selv! Og plutselig skal han begynne å dele. Å han har ikke en gang fått oppgitt en god grunn! 
Skeptisk. 

Men det eneste vi kan si er at det går bedre for hver eneste dag som går. Vi har heldigvis et stort hus og stor hage så dagene foregår stort sett i intervaller for tiden. Vi prøver å holde de våken og sovene samtidig slik at de ikke skal forstyrre hverandre. Så hver gang Theo våkner går vi ut i hagen og leker med de eller går på tur. Når Theo blir ivrig og gal inne, flytter jeg og Santos oss bare til et annet rom. Godbitene står tilgjengelig til alle tider og vi roser og roser. Dette systemet har fungert veldig bra hittil. Når jeg merker at Santos begynner å få nok flytter vi oss til gjesterommet/går en lang tur alene eller lignene. På den måten skliller vi de før det blir bråk og prøver å unngå negative hendelser.

Lekene er nok det største problemet, Santos er veldig gla i lekene sine men også veldig eiersyk så de kan vi ikke ha fremme. Men vi leker oss når vi er alene vi :) Etterhvert går det nok bedre. 

Så hva syns dere?:-) Søte brødre eller hva?:-) 

Her er hva vi kjøpte: 

Mat til liten og mat til stor? :-) De må jo ha matchende sett, så da måtte Santos få nytt også. Vi tenkte at Santos kunne bruke det største settet i startet også bytter så han får det minste når Theo blir større.   

Klar for trening med godbiter og hver vår godbitveske. :-)  

Balsamspray er kjekt å ha i hvert et spaniel hjem! Pluss en "fingertannbørste" og små tyggeben som Theo skal få i buret. :-)

Det grønne er et valpesett med halsbånd og kobbel (bare 79 kr!! på hooks). Det andre er en sele og kobbel til Santos. 

Langline til innkallingstrening og diverse. 

Santos fikk innvie de nye matskålene. Måtte kjøre på med nå ekstra godt oppi i dag slik at han skulle tørre å prøve;)
Likevel - legg merke til at han prøver å være så laaangt unna som over hode mulig og må streeekke seg for å få tak i;) Skeptikeren;) hehe. 

Tror dere det er nå vi mangler nå eller ser det ut som vi begynner å ha det klart?:-) 

I dag har Håvard gjort de første husforberedelsene: 

Buret har blitt vasket og satt opp slik at Santos kan begynne å venne seg til at det står der. Vi har også lagt inni et valpeteppe som vi fikk fra oppdretteren som lukter Theo, så han kan begynne å venne seg til lukten. :-) Tror dere det er lurt?:-) 

Ja og forresten! Valpen har blitt valgt ut nå. Det ble denne tassen: 



Søt eller hva? :-)

Hva syns dere om så små hunder?;) Liiitt for smått for min del skal jeg være 100% ærlig. Men veldig veldig søt og morsom :)

"Hundene koser seg veldig og blir sosialisert, så det er tydelig at det er et behov for dette. Når vi lufter så hadde eierne uansett ikke hatt anledning til å være sammen med hunden"

(Sønstabø, en av hundejentene)

Hva syns dere om dette? :-)

Jeg mener - er det ikke fantastisk? Slik som vi har det her hjemme hos oss, er ikke problematikken så stor da det alltid er noen hjemme. Men i de fleste familier, er hunden alene hjemme store deler av dagen. Jeg må si det sjokkerer meg, samtidig som det gleder meg VELDIG å høre at det finnes mennesker som er villig til å betale for dette. Det må jo være en lykke for hundene og få være ute blant andre hunder og få oppmerksomhet, istedet for å være alene. 

Hva tenker dere om dette? Hadde dere vært villig til å betale for å få hunden din luftet?:)

Vi har begynt å gjøre noe veldig gøy. Hver tirsdag er vi på spanieltreff gjennom norsk spaniel klubb avdeling trøndelag. :-) Å der er det såå mange kulinger med lange ører altså. Skikkelig gøy! :) Jeg har fortsatt ikke fått til å ta noen ordentlige fine bilder, så jeg tenkte heller jeg kunne viser dere bilder av alle rasene som bruker å være der. For en spaniel er ikke bare en spaniel skal jeg fortelle dere. Nånei, vi finnes i mange farger og fasonger!:) 

Bare se her:

Amerikansk cocker spaniel - slik som meg :) 

Clumber spaniel

Engelsk springer spaniel (sånn som Theo) 

Field spaniel 

Cocker spaniel (engelsk)

Sussex spaniel

Irsk vannspaniel 


og welsh springer spaniel.

Mange av disse har jeg ærlig talt aldri møtt da. Det er hovedrepresentasjon i eng.cocker, engelsk springer, welsh springer og am.cocker som bruker å komme på treffene. :-)

Det som er såå gøy da - er at ofte er det ganske mange likhetstrekk innad i rasene. Så man møter mennesker som har de samme opplevelsene med hunden sin både på godt og vondt. Veldig bra forum for å si det sånn og det blir vel egentlig mer sosialisering av hunder (og eiere...) enn hva det blir trening. Men det er bare gøy! :) Noe annet som er veldig morsomt at det blir litt sånn slektsforskning. Vi har foreksempel funnet mange av slektningene til Theo og i går kom det en am.cocker som det viste seg at Santos var onkel for :) Morsomt altså. 

Er dere medlem av noen raseklubb? Finnes det i ditt nærområde?:)

Jeg må forresten fortelle om en litt morsom opplevelse i går. Det var en hund der som Santos konsekvent knurret på. Akkurat når de møttes var det noen barn som kom hoppende frem og skapte leven, så de fikk en litt stresset og dårlig introduksjon. Men uansett, alle andre hunder gikk bra, men akkurat denne hunden ville han altså ikke hilse på. Men! Mens vi sto å hilset på noen andre hunder kom plutselig den "skumle-hunden" snikende inn bak fra på Santos...å jeg tenkte - nå blir det baluba.:-) Men det gikk jo såå bra. Da var de plutselig venner. Så det var veldig morsomt  å se i praksis hvordan det ofte kan være en fordel å unngå den face-to-face kontakten. :)

Foreldrene: Tyra og Victor.

Theo er altså av rasen springer spaniel, som er en litt større utgave av cocker spanielen. De sies å skal være en all-around jakthund, vennlig og åpen. 

Vi er så heldige å ha fått en kjempe aktiv oppdretter på valpene. Hun er så flink til å aktivisere og stimulere de og ikke minst sende oss oppdateringer med bilder og forklaring. Når vi kjøpte Santos var det litt på impulsen at vi valgte akkurat den oppdretteren da det kullet vi orginalt skulle ha døde. Derfor fikk vi ikke noe tid til å bli kjent på forhånd. Det gikk veldig bra og vi er fornøyd med oppdretteren! Men vi innser likevel at vi har vært heldige med Santos, da det dessverre finnes veldig mye useriøse der ute også.

I tillegg har vært virkelig gøy å ha fått tatt del av hele denne valpeperioden og vite hva de trener på og ikke og ikke minst få mange verdifulle råd. :-) 

Har dere kontakt med oppdretteren deres og er dere fornøyde?

Så - stay tuned! :) 




-Santos-

Antrekk 1: Jeg har mange refleksvester, men denne er en klar vinner! Godt stoff som puster gjør den behagelig å ha på, dødningehodet gjør meg tøff, refleksene gjør meg synlig og blingblingen viser at jeg er en hund med stil:

Antrekk 2: Når du har så mye hår som meg er det ikke bare bare og skulle tørke etter lang tur. Selv om jeg nå er kortklipt blir jeg som regel liggende lenge å riste og skjelve etterpå. Denne regnfrakken var en flott løsning på dette problemet (litt dårlig bilde, vil dere se den nærmere kan dere sjekke ut dette innlegget) :

God helg kjære lesere! Wrrrææff fra Santos :)

Ikke klemme - bare lukte :-) Jeg har hørt rykter om at opptil fler av disse er til meg! :D Å ikke tro at jeg er av den typen som bare får og får. Nånei, jeg har nok vært ut å handlet mine hemmeligheter jeg også;)

Men til og med den beste pakkevakten blir sliten fra tid til annen. Da er det godt å ha sin personlige fotmassør til disposisjon. :-)

God jul da folkens :-)

Vi ble litt inspirert av innlegget til Tassen omhandlende kulda.. Tassen har jo vært så heldig at han har fått sittet oppe på kjøkkenbenken, kost seg foran peisen, og til og med fått sin egen gavekalender! Selv må jeg klare meg uten julekalender i år, men jeg lover at vi skal la oss inspirere av Tassen å gå til anskaffelse av en hundevennlig kalender til neste år! :D

Det har vært kaldt i Trondheim den siste tiden også, og her er noen bilder av det jeg har gjort siden sist:

Mens Tassen ligger foran peisen, har jeg funnet varmen under dyna ;-)

Føler meg kjempestilig i det nye varme Hurtta dekkenet mitt!

Koser meg i julestria med julenisse og kylling!

Jeg og assistenten min vokter nabolaget. Hva synes dere om assistenten min forresten? Jeg synes ikke han fungerer helt som en vakthund... Han ser litt småslapp og medtatt ut synes jeg...=S

Siden sist har jeg også greid å snappe til meg en heeel bit med pinnekjøtt! Det var supergodt, og jeg elsket det! :D Min matfar ble ikke videre blid da jeg glupsket i meg pinnekjøttet som han uheldigvis greide å miste ned på gulvet. Men for meg er mistet mat eieløs, og ergo så blir det mitt og det må matfar bare akseptere (når han er så dum og mister maten sin lissom!). :P Har dere fått smakt noe julemat i disse juletidene da? Eller har eierne deres vært flinke til å holde godt "fast" på maten sin? ;-)

JuleKlem fra en JuleGlad Luna:):):)

PS PS: Legg merke til at alle lekene mine mangler øyne =P Hvilke kroppsdeler mangler deres leker?

For tiden så er Silje ansatt hos meg som min heltidsmamma, da min egentlige mor og far er i Praha for øyeblikket. De dro i går og skal være der til onsdag. Silje og hennes foreldre deler ansvaret for meg, da Silje er student og derfor kan passe på meg på dagtid mens mamma og pappa er på jobb. Er ikke det en genial løsning så vet ikke jeg?!! =D men nå er mamma og pappa i Praha (som sagt), så da må Silje bo hjemme hos oss, og være min eneforsørger en stund.

Hun synes det er ganske slitsomt nå som jeg har løpetid, for jeg går rundt og trasker mye...og maser! Men akkurat nå så ligger jeg foran peisen og sover mens Silje ser finalen av skal vi danse.

Forøvrig er det veldig kaldt her i Trondheim for tiden, minus 14 i dag og kaldere skal det bli.. Man skulle tro at det setter en begrensning på uteaktivitetene- og de turene vi går, men det gjør det faktisk ikke! Vi smører på med potesalve og kler oss godt med både dekken og reflekser;)

Silje tror ikke at jeg får nok stimuli om vi bare legger turene rundt nabolaget hele tiden. Så noen ganger hender det at vi kjører til Væreholmen, eller til universitetet hvor hun studerer, eller til Ladestien (så jeg får utforsket andre områder også). Jeg kjenner disse plassene, men jeg går der ikke hver dag, så da synes jeg det er spennende å utforske de nye luktene som har kommet- siden sist gang jeg var der.

I dag har vi gått en halvtimes tur (på morgenkvisten), hvor jeg fikk springe løs langs strandkanten på Væreholmen. Og på ettermiddagen så gikk vi en tur på 45 minutter nedover boligfeltet her (da i bånd). Det blir en siste kveldstur før vi legger oss, men det blir nok bare en korttur på et kvarter. Hvor lange turer går dere sammenlangt hver dag? Her varierer det veldig, men det er fordi mamman til Silje også går tur med meg, så noen ganger går vi langt og andre ganger litt kortere. Silje synes det er veldig greit at jeg ikke har en "turstandard" å forholde meg til, for hadde vi f.eks gått en 3timers tur hveeer dag, så hadde jeg forventet denne turen (og ikke slått meg til ro før jeg hadde fått den!). Og sånn kan vi ikke ha det, for det er jo ikke hver dag at det passer å gå så lange turer heller. Hva mener dere?

Vi prøver å trene litt miljøtrening rundt kjøpesentre minst én gang ila uka, samt en del mental aktivisering, som godbitsøk etc. Og på slike dager er det ikke alltid at vi går så lange turer. Hvilke mentale aktiviseringsoppgaver gir dere hundene deres?

Hunder er vanedyr. Jeg kjenner bla en hund som heter Paco og han krever å få en langtur på 4 timer ila formiddagen!!! Mannen som eier han er pensjonist, så han har kanskje tid til det... men han innrømmet faktisk at det i blant var litt slitsomt, spesielt på de dagene han ikke følte seg så bra eller var syk f.eks. Da kunne han ha tenkt seg en hund som ikke var så kravstor. Men man får jo de hundene man oppdrar:)

Liten bloggstopp her nå grunnet eksamen(-er).

Men vi kommer tilbake igjen veldig snaaaart!! :D

Klem fra Luna og Santos

<3 

Det hele begynte for litt siden da nabobikkja forsvant fra eier på tur (fordi den var på "sporet" av et eller annet.. Det er en jakthund, så den fikk sikkert nyssen på noe interessant i snøen). Hunden var borte i 2 døgn før eier fant den igjen, ganske så nedkjølt og medtatt. Jeg har hørt om flere lignende historier, de fleste ender heldigvis godt, selv om det finnes en del triste skjebner også...

Så jeg satt å funderte litt over dette, og konkluderte med meg selv at HVIS alle disse eierne hadde hatt refleks/ lys på bikkja, så kan jeg nesten GARANTERE at noen hadde funnet den litt tidligere! Og da ville man ha unngått den påkjennelsen det er å ikke vite hvor hunden er/ og om den lever.. Og på motsatt side; hadde man unngått å utsette hunden for den påkjennelsen det er å være helt alene, ute i kulden, på en plass den ikke kjenner til.

DERFOR, har jeg innført et strengt refleksregime i mitt hjem nå, hvor alle som skal ut (uansett tid på døgnet), skal ha refleks/ lys på seg selv- og på bikkja. Det blir fort mørkt nå, og dersom hunden stikker av på dagtid er sannsynligheten for at noen finner den på kveldstid, når refleksen lyser opp, desto større også!

Bare se på de bildene her av Luna (fra i fjor vinter) med blinkende halsbånd. Det er nesten umulig å IKKE legge merke til henne, for å si det sånn!