Tema for kvelden er:  opplæring om luftsportområder i Oslo og Farris TMA, og gjelder primært for områdenen ved Hvittingfoss, Drammen/Nedre Eiker og Sundvollen.

Foredragsholdere er Frode Graff og Thomas Skarpås.

Vi ser på dette som relativt viktig for den individuelle pilot, og synes at hver enkelt skal prøve å komme på denne kvelden. Kanskje lurt å ta med noe å skrive på?

Intensjonen er jo samtidig at dette også skal være litt sosialt, så la kjærring og unger spise fiskepinner den dagen også koser vi oss med pizza og tilbehør.....

Dette er ikke bare for DROP sine medlemmer, så kjenner du noen lokale piloter som sogner til andre klubber og kunne ha stor nytte av denne kvelden ????
Benytt da jungeltelegrafen og spre det gode ord.....
I DROP er vi glad i alle....

Ser frem til en lærerik kveld sammen

Hilsen Per Håvard (leder, DROP)

Slik gjør du det:

Ta fram medlemskortet ditt. Det står Medlemskort 2011

Logg deg inn på: www.melwin.nak.no og velg Mine medlemsdata på venstre side.

Medlemsnummeret står på kortet, og i parentes bak står ni tall som er nøkkelen din.

Rull deg ned på siden og trykk "Forny"-knappen og følg anvisningene videre.

(Om noen av innbetalingene er merket med rødt, er de ikke betalt og må ordnes snarest, hvis ikke er ikke lisensen din gyldig og du flyr uten kanskje uten forsikring).

Leif og Øystein har 20-års-jubileum i år, så vi trår i gang feiring og julebord på Kobbervik Gård 18. Desember klokken 19:00.

Påmelding til Leif på SMS til 90 53 03 19 eller mail til le-sc@online.no innen fredag 3. desember.

Alle som synes flyging er gøy er invitert!
Det blir servert middag og vi ordner musikk.
Vi selger drikke fra AASS for kr. 20,-
Ta ellers med drikke selv.
Entré kr. 290,-

Vennlig hilsen
Leif og Øystein i Lier Hanggliderklubb.

Eventuelle saker som ønskes tatt opp på møtet må meldes til leder senest tirsdag 2. november.
Dag Hovind daghovind@hotmail.com

Endelig innkallelse og saksliste sendes ut senest en uke før møtet.

Vi ønsker også at hver enkelt går litt i seg selv og melder seg til disposisjon for klubben. Det skal holdes valg av styre, og kanskje akkurat du er en ressurs som de andre medlemmene vil sette stor pris på. Vi har i år valgt å holde årsmøtet midt i uken uten noen videre festligheter rundt dette. Vi har videre avholdt styremøte med konkrete planer om å ta igjen denne muligheten til sosial sammenkomst når julebord-rushet er over. Fremtredende personligheter i vårt miljø, vil bli bedt inn på klubb-/temakvelder på nyåret. Dette vil komme klarere frem på Årsmøtet.

Styret DROP
Leder Dag Hovind daghovind@hotmail.com
Nestleder Per Håvard Ifarness flylikeastone@hotmail.com
Sekretær Aina S. Høgmoen luftensdronning@hotmail.com
Kasserer Roy Kalrud famkalrud@gmail.com

Fra vedtektene § 9;

 Årsmøtet Idrettslagets øverste organ er årsmøtet som holdes hvert år i november måned.

Årsmøtet innkalles av styret med minst en måneds varsel,(8) direkte til medlemmene via gjeldende e-postliste i MelWin. og ved kunngjøring på DROP internettside.

Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet.

Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må være tilgjengelig for medlemmene senest en uke før årsmøtet. Alle idrettslagets medlemmer har adgang til årsmøtet.

Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media til å være tilstede, eventuelt vedta at årsmøtet kun er åpent for medlemmer.

Lovlig innkalt årsmøte er vedtaksført dersom det møter et antall medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer.

Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav om minimumsdeltakelse.

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på utsendt/kunngjort sakliste. Andre saker kan behandles når 2/3 av de stemmeberettigede på årsmøtet vedtar det, ved godkjenning av saklisten.

De trente begge på akrobatikkflyging og det var ved trening på utførelsen av en "deep stall" at han fikk en feil utgang fra øvelsen og noen av linene hang seg fast i den ene siden av vingen, kravatt, og skjermen gikk raskt i autorotasjon. Han forsøkte å løse situasjonen, men da dette ikke gikk måtte han kaste nødskjermen. Denne foldet seg fint ut i god høyde over terrenget. Landingen skjedde i bratt terreng nedenfor øvre start, halvveis ned mot bebyggelsen nedenfor.

På oppfordring overbringer vi herved hvordan du skal bruke sms-tjenesten vår.

Påmelding
Når en bruker skal melde seg på listen sendes denne meldingen til 1963 fra brukerens mobiltelefon 
EKANAL DROP


Avmelding
Når en bruker skal melde seg av sendes denne meldingen til 1963 fra brukerens mobiltelefon
EKANAL DROP STOPP

Flere høydeturer. Øvelser i luften. Sosialt samvær med overnatting på Rikssenteret.

Teoriundervisning på Akademiet, Drammen:
Tirsdag 13 april. kl 18-21 Aerodynamikk og Meteorologi. Utdeling av teorimateriell.
Tirsdag 20 april. kl 18-21 Praktisk flyging. Lover og regler.
Torsdag 22 april. kl 18-21 Materialkunnskap. Førstehjelp.

Teoriprøve (multiple choice) avholdes i forbindelse med en kurshelg.

Start. Norgescup i paragliding, Ål i Hallingdal, 2009.

Etter grundig planlegging dro Lasse Store, Roger, Per-Håvard og Dag i forrige uke av gårde til de franske alper. I tillegg ble to paragliderpiloter fra andre klubber med på turen. Trond-Håvard Gamst, en erfaren konkurransepilot fra Tromsøklubben, og Lise Kvæl, en jente på 24 år fra OPK, som tok kurs i fjor høst.

Bli kjent med flystedet
På flyplassen ble det endel rot, fordi minibuss-selskapet ikke hadde fått beskjed om at vi hadde med paraglidere og det var ikke plass til alle. Lasse og Dag dro etter med en vanlig buss og ble satt av i Les Houches, og med litt ringing til hun som eide chaleet vi leide ble vi hentet der. Selvfølgelig kjørte hun en bitteliten bil og måtte kjøre to turer fordi vi hadde brett og bagasje. Ikke gøy å stå og fryse etter en lang tur. De fire som kom først visste jo heller ikke hvor de skulle og ble droppet av ikke langt fra chaleet, men fant heldigvis fram etterhvert. 
 
Her ble vi satt av med bussen og ante ikke hvor vi var. PG-sekken midt i bildet.

Ved ankomst til Chamonix ble den først dagene brukt med en lokalkjent guide til å orientere seg om de lokale flystedene og hvor landingsområdene er. Og ikke minst måtte man sette seg inn i de lokale meteorologiske forholdene, slik at man ikke blir overrasket av plutselige endringer i vind og vær som setter sikkerheten i fare. De lokale flyklubbene har utarbeidet en fin katalog med alle flystedene og denne var svært nyttig. Etter min oppfatning er de svært sikkerhetsorienterte og positive til besøkende piloter. Veldig godt inntrykk.

Det ble en rekke flyturer de to første dagene fra La Pranpaz, et startsted på over 2000 meters høyde. Her gikk det gondol helt opp og vi måtte gå opp en liten bakke til starten. Her var det startretning to veier og vi fikk prøvd begge to. Vi fikk her trent på å starte i tynnere luft enn vanlig, noe som gjør at man må løpe raskere for å komme i luften enn ved start i lavere høyde. I tillegg er luften tynnere og man blir raskt kortpustet, selv ved mindre anstrengelser. Og det å løpe i gang en paraglider i den tynne luften er en anstrengelse i seg selv.

Dag 1 var overskyet og starten lå i tåka og vi måtte vente. Vi fikk et par turer og den andre turen fikk de fleste kjørt seg skikkelig. Ustabilt vær gjorde det turbulent og rotete å fly, med vindskjæringer i flere retninger. Vi var glade når vi endelig stod på bakken, men fikk da ristet litt rust.

Dag 1. Starten på 2000 meter. Endel skyer over dalen, men grei sikt.
Startet mot venstre i bildet og svingte ut over dalen.


Bedre vær dag 2. Solen varmet opp den sørvendte fjellsiden og flere av oss opplevde å få termikk og kunne sirkle seg mange hundre meter høyere enn utgangspunktet og fikk en fantastisk utsikt til det ville alpelandskapet i over én time før de gikk ned og landet nede i dalen. Ganske uventet så tidlig på sesongen. Vi valgte å bruke en hovedlanding et stykke unna heisen, da dette var tryggest. Det var en annen landing like ved gondolen, men den hadde mye trær og hindringer og fristet kun Gamst'en.


Hovedlandingen er den hvite trekanten. Innflyging fra spissen. 200 meter langt og god plass, men ser liten ut fra denne høyden.


Flotte fjell på motsatt side av dalen.


Nedover dalen. Gondoltraséen sees på skrå opp fjellsiden.
Les Houches, der vi bodde, lengst bak i bildet.


Ut av gondolen fikk vi fin utsikt. Fjellet bak fløy vi på baksiden av og ut i dalen.

Deretter fulgte flere dager med dårlig vær og vi fikk ikke fløyet. Mye vind og snø, samt lavt skydekke gjorde det umulig. Tiden brukt på snowboard, telemarkski og alpint i de fantastiske anleggene som man finner omkring Chamonix. Vi gutta tok bussen til Les Grand Montets og tok heisen opp til 2300 meter. Det var så flatt lys på toppen av det var nesten umulig å se bakken vi skulle kjøre ned. Lise dro i svømmehallen.

Rekognoseringstur
Når den tredje dagen på rad kom med snø og lavt skydekke, bestemte Lise og Dag å likevel dra på en rekognoseringstur mens de andre gutta dro på ski og brett til Les Grand Montets igjen. Paragliderne ble klargjort i tilfelle det skulle være mulig å fly.

Målet for dagen var fjellet Aiguille Du Midi, 3842 meter over havet. Hit kan man ta gondolbane fra Chamonix sentrum. Endelig oppe kunne de raskt fastslå at noen flytur var ikke aktuelt. Nede i dalen var det rolige vindforhold, mens det blåste over 70 km/t på toppen. Mont Blanc lå inne i skyene og vi hadde glimtvis meget god utsikt fra denne høyden.

Dagen før avreise startet med litt skyer og ekspedisjonen så ut til å måtte gi opp forsøket på å fly fra Aiguille Du Midi. Da det likevel så ut til å klarne opp dro alle av sted og tok på nytt gondolbanen til nesten 3900 meters høyde. Denne gangen var det nærmest vindstille og solen varmet fra en skyfri himmel. Skulle dette være dagen vi hadde ventet på?

Den hvite toppen bak er Europas høyeste fjell Mont Blanc (4807), sett fra Aiguille Du Midi (3842).

I denne høyden har man cirka 50% av oksygenet i luften som ved havets overflate og det er virkelig merkbart. Turen fra toppen og ned til selve isbreen der man kan starte er ikke så lang, men svært bratt. Et feiltrinn her og man raser utfor kanten mot avgrunnen. Å måtte gå opp igjen om man likevel ikke kan starte ville bli svært anstrengende med tung PG-sekk på ryggen. Vi hadde egentlig ikke tenkt å fly, for vi så en som startet ut mot dalen og det var noen få meter løping før blank is og et sinnsykt stup ned.

Men vi hadde ikke reist så langt for å ikke forsøke. Lise og Dag gikk ned først og vi så en som startet motsatt vei, inn mot breen Valle Blanche. Mye tryggere start. Og da tok det ikke lang tid før de andre fulgte etter. Alle kom seg trygt ned og til alles glede så det ut til at startforholdene var gode. Litt svak vind imot, som gjorde starten grei, selv om vi hadde enda tynnere luft enn de første dagene og måtte løpe enda raskere for å komme i luften. Man klarer ikke å løpe langt på maksfart i denne høyden og man skal helst i luften på første forsøk.


Starten på 3700. De små prikkene er PG-piloter på vei ned det bratte sporet til start. Her er det mulig å starte  ut mot dalen (til venstre), eller mot høyre, inn mot breen (som vi benyttet). En mye snillere start.

Damene først

Lise Kvæl (24) var rask til å legge ut og fikk en fin start og kommer fint i luften på første forsøk. Jevnlig trening etter kurset i høst har gjort henne trygg på startmetoden og gir nå full uttelling. Deretter følger Dag like etter, mens de andre bruker litt tid på start før de også kommer seg i luften.

Deretter følger en flytur som er noe av det villeste man kan oppleve. Stille glideflukt over Valle Blanche, en vakker isbre med store dype sprekker man kan se langt ned i. Bratte fjellvegger i rå granitt som glir forbi på få meters avstand. Et utrolig privilegium å gli lydløst gjennom slik vill og vakker natur. Dette får ingen andre enn vi som flyr paraglider oppleve. Glideflukten fortsetter høyt ut over Mer de Glace, en bretunge som har lagt seg ut mot dalen mot Chamonix. Etter hvert som paraglideren glir ut over dalen får man virkelig merke hvor langt ned det er til dalbunnen. Mer enn to kilometer under sålen på føttene som dingler fritt mens man sitter i seletøyet og nyter utsikten.

Mens de to første flyr ut over dalen begynner det å danne seg et skylag over hele dalen, noe som gjør det vanskelig å se bakken under seg og som kan være farlig å fly i, siden dalen også trafikkeres av helikoptre og man er avhengig av god sikt for å se hverandre. Heldigvis er ikke skylaget tykkere enn at det bare er litt disig og vi kommer oss trygt gjennom. Men forholdene forverrer seg raskt og de Lasse og Roger finner ikke en åpning i skylaget. Det er helt tett og de kan ikke se gjennom og velger å nødlande i fjellsiden, så nær som mulig mellomstasjonen for gondolbanen som ligger på 2200 meters høyde. Lasse klarer å lande bare 100 meter unna, mens Roger lander mye lavere og får en strabasiøs tur opp mot gondolbanen. Det er et ufattelig slit å krabbe på alle fire bratt oppover i dyp løssnø med en stor sekk på ryggen. Det begynner å bli sent på dagen og han rekker ikke siste gondol ned for dagen. Heldigvis får Lasse som landet overtalt en utålmodig gondolfører å vente litt med returen, slik at man slipper å kontakte redningshelikopter for å få piloten ned fra fjellet.

De to siste som startet, Per-Håvard og Trond-Håvard var litt heldigere og fant et lite hull i skydekket slik at de kunne fly gjennom og helt ned til bunnen av dalen. Etter en stund kom de to siste pilotene ned med gondolen og man kunne puste lettet ut over at alle klarte å gjennomføre flyturen. De to som landet oppe i fjellsiden gjorde det eneste rette for å ikke utsette seg eller andre for risiko, noe som viser at fokuset på sikkerhet er svært viktig og et godt eksempel på airmanship. Turen var en stor suksess for alle som deltok og planleggingen av neste års ekspedisjon er allerede i gang og sannsynligvis med flere deltakere enn denne gang, for slike turer står høyt på ønskelisten for de fleste som driver med paragliding.

Trond-Håvard inn for landing.


Gjengen på 3842; Trond-Håvard, Roger, Per-Håvard, Lise, Lasse og Dag (foran)