Jeg går ikke lengre i samtaler hos psykolog, så jeg prøver å ta tak i problemene mine selv når de oppstår. Det er så uendelig mye vanskeligere enn hva det høres ut som. Jeg savner å være sterk.
Ikke det at jeg noen gang har vært sterk, men jeg har hatt en "stål side" der ingenting av det vonde vises. Den er borte nå, den ble borte for ganske lenge siden. Jeg er sårbar og usikker på meg selv. Hvordan skal jeg fungere normalt, i en normal verden?

Noen dager er helt fantastiske kjennes det ut som. Hvorfor må nedturene komme så alt for fort? Hvorfor kan ikke jeg bare få nyte lykken?
Jeg sier ikke at jeg ikke har det bra. Det har jeg. Jeg er gift med en fantastisk flott, og ikke minst forståelsesfull mann. Han skjønner meg, på en måte som ingen andre gjør. Jeg elsker han av hele mitt hjerte. Og til og med når vi ikke har det bra, så har jeg det så mye bedre med han enn hva jeg ville hatt alene, eller sammen med noen andre. Han lar meg være meg. Jeg ville ikke bytta det mot noe.

Det er alt det andre jeg gjerne skulle ha bytta bort. Alle de vonde minnene, alle de triste dagene, søvnløse nettene. Jeg har bare lyst å bli ferdig med det. Jeg har lyst å leve ett liv der jeg ikke lengre trenger å bli styrt av fortiden, eller redselen for at ting som har skjedd, kanskje en dag vil skje igjen.
Jeg er lei av å se meg over skulderen. Ikke nødvendigvis for noen, men ofte for noe. Noe vondt, eller farlig. Noe som kan gjøre den alt for flotte dagen min, til ett mareritt. Jeg er lei !

Alt dette skrivet blir bare kaos, men jeg trenger å få det ut. Jeg trenger å vite at det ikke bare står skrevet ned i en bok bare jeg leser, men at faktisk noen andre kan få se hvordan det føles å være meg. Kanskje kjenner noen seg igjen i dette, og kan gi meg råd. Eller så kanskje noen andre som har det vanskelig kan snakke med meg, og dele sine erfaringer. På denne måten kan det hjelpe. Ikke bare meg, men også andre.
Jeg kommer ikke til å linke til dette innlegget noe sted. Jeg legger det ikke ut på facebook, eller på den andre bloggen. Hvor mange som leser dette er da ikke godt å si. Om det i det heletatt er noen som leser dette, vet jeg jo heller ikke ..

Det er bare godt for meg å vite at noen kan lese det ! At jeg ikke er bare meg ..
helt alene i verden .. Slik det føles noen dager !

Kanskje vi snakkes snart, selv om jeg håper det blir en stund til jeg vil ha behov for å dele tankene mine her.
til neste gang: Lev livet, som om det snart er slutt ! Grip hver sjanse dere får til å smile ..... (det skal jeg gjøre en dag) 

-Silje ♥

Jeg har det veldig fint for tiden. Såklart kan det gå litt opp og ned, med meg som med alle andre her i verden. Jeg har perioder enda hvor jeg er trist og lei, og kanskje litt lengre nede enn til vanlig. Heldigvis ikke like ille som det var før.
jeg valgte å starte det nye året med blanke ark. og det føles innmari godt faktisk.

Såklart vil jeg alltid huske hvordan det var før. Jeg vil alltid bære på minnene av alt det jeg har vært gjennom. Alt jeg har opplevd, både på godt og på vondt.
jeg har mista mange folk jeg var nære, og som jeg savner. Jeg kommer aldri til å glemme noen av de selv om vi ikke henger sammen lengre. På ett tidspungt måtte jeg bare innse at enkelte ikke var bra for meg, selv om jeg var aldri så glad i de. Andre har jeg mista kontakt med av andre grunner. Folk har bare sklidd lengre og lengre unna. Og det er ikke ett bevisst valg jeg har tatt.

Selvfølgelig er det sårt å tenke tilbake noen dager. Mens andre dager kan det være godt.  Noen dager klarer jeg å fokusere på det positive med at ting er som de er, mens andre dager kan jeg ha en litt mer negativ vinkling på ting.
Det varierer, og jeg føler at det er slik det skal være.

Er så mye som har skjedd i livet mitt. Ting jeg ikke deler her inne, og selv om jeg ikke har en like personlig blogg nå, som denne, håper jeg at noen av leserne mine enda er med meg. Det er også dager jeg ønsker å gå tilbake hit for å skrive, men er redd for å havne tilbake i gamle vaner når jeg utlverer så mye av livet mitt.
Bare for å oppdatere dere få som er igjen å leser her av og til, tenkte jeg å komme med noen av hovedpungtene i livet mitt for tiden.

• Jeg skal gifte meg. Dere kan lese mer om bryllupsplanleggingen HER!!!!
• Jeg slutta på skolen. Da dette føltes som rette valget for meg med tanke på motivasjon, fravær og andre faktorer som spilte inn.
• Har flytta i leilighet. Trives godt der om dagen, men natta er ganske skummel.
• Tilbringer masse tid sørpå sammen med min flotte kjæreste ♥og han er en del hos meg...
• Men verst av alt, jeg bynner å legge småord om til kjærestens dialekt.. og det er ikke bra .. 

Dette var igrun det jeg kom  på i farta, men kanskje kommer jeg på noe mer. Nå som jeg endelig føler meg ferdig med denne bloggen, kan det godt hende at jeg innimellom kommer med noen innlegg her inne også. Men i all hovedsak lar jeg det nye livet gå over i den nye bloggen.

Dere kan finne den nye bloggen min på: www.siljepredosin.blogg.no

Håper alt er fint med dere alle sammen, så kanskje vi blogges snart.
-Silje... 

Håper å se at mine faste lesere (som foresten suger på å kommentere, men jeg ser at følger med) også følger meg til den nye bloggen !

-S

Jeg sier ikke at man kan, eller ikke kan bli frisk. Jeg bare lurer på det.
Stadig er det snakk om folk som har vært kjempesyk, og som plutselig blir frisk. For meg virker dette helt utrolig. Helt urealistisk, og så langt fra sannheten som man kan komme. Det er rett og slett bare ikke logisk. Ikke for meg.
Jeg klarer ikke å se for meg en verden uten tvangstanker, ønsker om å skade meg selv, eller å en da leve uten den dårlige samvittigheten jeg til tider får når jeg spiser. Jeg ønsker såklart ett liv som frisk, men for meg er realiteten den at jeg alltid vil ha mitt å slite med..

Jeg ber ikke om å bli helt frisk, eller helt normal om det er det du ønsker å kalle det.
Alt jeg ber om, er å en dag kunne fungere normalt i samfunnet : )

Nå sitter vi å lager/ pakker inn/ planlegger julegaver. Hører på julemusikk, og ser på snøen som faller ned på utsiden. IDYLL !

Savner å ha kort, lyst hår .........

Har du begynt med julegaver enda ?

hvordan bruker dere å feire jula?

Dette bildet f.eks ser jeg ikke ut som meg selv på. Og hva i alle dager er det jeg har på meg? Husker at jeg likte den toppen veldig godt. Den var dessuten god å ha på. Kunne heldigvis ikke funnet på å gå med den nå. HAHA

Og her var jeg vel 14 tror jeg. Hva skjer med bollekinn liksom? Er ca på denne tiden at bildet jeg bruker som header er tatt også, hvis jeg ikke tar helt feil nå ..

første gangen jeg hadde extentions. Og dessuten ser rimelig fjortis ut. Herlig

Begge disse er tatt etter første gangen jeg klippet av meg håret i sinne. Dette var vel like før jeg tok extentions for andre gang !!

OG fra tiden jeg hadde sort hår. Skal aldri gjøre det igjen!!!!! (ser ut som det er mørkebrunt bare her da)

Har sikkert noen hundre flere jeg kunne lagt ut, men orker ikke altså.. Sparer både meg og dere for det:)

Synes du at det er gøy å se gamle bilder av deg selv, eller er du en av de som ikke takler det?
Hvilket bilde var mest ulikt meg slik jeg ser ut nå?

Dere kan godt sitte der som noen spørsmålstegn, og lure på hvorfor jeg er stolt av meg selv for det. Det er helt greit, og gjør meg absolutt ingenting. Dere kan også synes at det er patetisk. Tenke at det er en selvfølge at jeg er hele uka på skolen, men det er det ikke. Det krever mye av meg, og jeg forventer ikke at alle skal forstå det.
Heldigvis for meg er det folk som forstår det. Både av de jeg trenger at skal forstå det, og venner. Jeg kan snakke med folk om det, og de skjønenr det.

Weheartit.com

Livet er ikke alltid like lett, og da må man sette pris på de småe tingene man klarer !

Og på samme tid som jeg føler meg helt hjelpesløs og en smule nedfor, så føler jeg meg uendelig lykkelig.
Ikke lykkelig for at alt går min vei, eller noen andres, fikk bare en plutselig følelse av at det finnes håp. Vet ikke hvorfor, eller noe. Det bare slo meg plutselig..
Jeg vet at andre (orker ikke nevne noen) har det vanskelig nå, og det gjør meg vondt, samtidig som det er godt å se/høre at det ikke bare er meg. Og jeg vet innerst inne at det finnes håp for alle. Sålenge man er villig til å ta imot den hjelpen som tilbys.

Jeg ba idag. Eller ikveld da. Ikke for meg, og heller ikke for en enkeltperson der ute ett sted, men for alle. Alle som trenger hjelp, og alle som ønsker hjelp. Alle som ikke får hjelp, men som fortjener det mer enn noe..
Jeg har ikke noe særig forhold til gud. Jeg tror at han er der, og jeg tror virkelig at han gjør hva han kan. Men jeg tror også at man ikke må be han for mye om hjelp. Kun når man virkelig må.
jeg tror heller ikke at man kan be om matrielle ting, verken til seg selv eller andre. Man kan derrimot be om hjelp og støtte eller bare ett tegn til å se en løsning, når man er i vanskelige situasjoner..
Mitt syn på gud er kaskje anderledes fra mange andres, men det får være min sak. Jeg tror det jeg tror, og det velger jeg å stå ved.
At jeg kan forandre på disse meningene og holdningene ettervert kan godt hende. Jeg kan lære nye ting. Innse nye ting. Ting som gjør at det hele forandrer seg..
Alt jeg vet nå, er at jeg ba den eneste jeg kunne be, om hjelp. Ikke til meg, ikke for meg, men for andre.  Og det føltes lettere etterpå.. Godt på en måteWeheartit.com

 Dessuten gikk jeg meg en tur. Bare gikk rundt og tenkte. Det hjalp også på. Alt er så stille om natta. Mørkt og stille. Jeg liker mørket. Når det er ute, vel og merke. og bare i småe doser.
Jeg liker å bare vandre rundt for meg selv. Så og si alene, uten å måtte tenke på om noen ser meg..
Det er så fredfullt om natta !

Q: Tror du på gud? Ber du?
     Hva synes du om mørket?

Det at jeg klarer å se fremmover, er igrunn det som gjør at jeg holder ut i dette avstandsforholdet. Hva skjer da når jeg ikke lengre klarer å se noe positivt der fremme? Er det da noen vits lengre? Vil vi da komme noen vei? Kanskje er den eneste veien vi går, fra hverandre. At vi driver hverandre lengre og lengre og lenge og lengre bort. Jeg blir så uendelig usikker .. Og det tærer virkelig på sjelen min. Jeg blir utslitt, og vet på en måte ikke hvor jeg skal gjøre av meg !

Jeg vet at jeg tenker for mye. Bekymrer meg for mye. At jeg rett og slett kan være for mye til tider.. Jeg kan bare ikke noe for det. Det er den jeg er. Og jeg hater det !

FUCK AVSTANDSFORHOLD!! Jeg vil ha kjæresten min nå ..

Haha, det er sååå synd på syke meg !!

Vi snakkes.
-S

I natt har jeg sovet heeeele natta nesten, og det var dææææiliiig. jeg har jo såklart midt oppi alt annet, greid å bli sjuk. Jeg klarer såvidt å puste, men røyken skal ned. Er ikke det typisk?
Dessuten gjør det helt syyyykt vondt å spise. For ikke å snakke om hostinga. Jeg tror jeg kommer til å dø snart altså. Når jeg puster høres jeg ut som en eller annen tulling med lungesykdom, og sånn føles det faen også. HAAha

Mårratryne ♥♥

Q: Bare jeg som føler meg som ett slakt på denne årstiden?

uten om det, så har det skjedd litt av hvert idag. Noe av det vet jeg ikke helt om egner seg å dele med alle, og for en gangs skyld skal jeg vente til "stormen har blåst over" før jeg deler det med dere.
Viktigst av alt nå, er at alt kommer til å gå så bra. Jeg kjenner det på meg ..
.. Kanskje ikke idag, og kanskje ikke imårra, men etterhvert .. :)

Desverre kan jeg ikke akkurat påstå at det kun er gode følelser inni meg akkurat nå. Det er en grunn til at jeg er der jeg er, men jeg vet også at det ikke skal så mye til denne gangen. Jeg har for engangs skyld kontroll selv. It feels good !!

Kom såklart til meg selv etterhvert. Hvor lang tid dette tok er jeg heller usikker på. Det tok lang nok til, og til slutt var jeg utslitt. Fremdeles like redd, men jeg hadde ihverfrall kontroll. Fikk ringt ho som var på jobb, men som sov hjemme i natt, og ho kom til meg med engang. Er så utrolig glad for slike folk ♥
Trodde virkelig at jeg hadde alt under kontroll nå på mårran, men tok visst ganske så feil. Har nå selv ringt han jeg bruker å gå i samtaler hos, og fikk komme noen timer tidligere. Håper virkelig at jeg klarer å åpne meg for han, og at dette er noe vi kan ta tak i ..

(legger ikke ved noe bilde, ganske enkelt fordi jeg ikke har noe som passer dette)

Nå skal jeg snart ut å spise med tanta mi og bestemor, gleder meg til å prøve noe ny mat. Her er iaffal outfittet for kvelden:

Skjorte(?)Bikbok // toppH&M // strømpebukseRema1000 (haha)

For det første har vi 206 knokler i skjelettet, for det andre har alle forskjellige funksjoner.
Det finnes tusen ting på det derre jævla skjellettet, og vi skal liksom lære oss alt.
      Herlig sier jeg bare !!!

dessuten har jeg bestemt meg for å bli skolelys igjen... Har fått advarsel pm at fire karakterer er i fare nå, så må vel skjerpe meg litt ! :)

Har dere jobba med skjelettet og bevegelser på skolen ? :)

Se så fin jeg er med sminke som bare renner .. Herlig !
Note to myself: Husk  å fjerne sminken før jeg dusjer!

Q: Hva bruker du å gjøre når det er drittvær?

Uansett, helga mi var herlig. Jeg fikk møtt lillebroren min, mamman min og kjæresten min. Kan det bli bedre ? ?

Meg på halloween !

Min kjære og meg <3


Gud så høyt jeg elsker deg ♥♥♥

Q: Hva har du gjort i helga?
    Hva var du kledd ut som på halloween?