Kose oss med Mcflurry!

Før vi kom oss til Rio de Janeiro (der vi er nå), tilbrakte vi to netter i Sao Paulo. Dagene ble brukt til avslapping og komme oss etter flyreisen, siden vi reiste på natten og måtte stille klokken. Har en tendens til å tulle opp søvnsystemet vårt da;p Sao Paulo er en av verdens største byer, så det betyr masse folk og kaos. Byen er ikke direkte fin, og i området vi bodde krydde det av uteliggere overalt. De ligger bokstavelig talt midt i gangveien og man må tråkke over dem. MEN vi hadde det bra uansett vi!;)

Så i morgen skal vi ha siste strand dag på en stund, hvis ikke været i Norge begynner ta seg opp snart!! Vi tar sarongen og vannflaska under armen;) Så må vi kjøpe ny sekk til Cathrine, før vi busser tilbake til Sao Paulo på lørdag og setter kursen mot London på mandag!

Ciao;)

Tirsdag forrige uke tok vi flyet i fra Lima opp til fjelllandsbyen Cusco som ligger hele 3000 meter over havet, noe vi fort fikk merke da vi skulle gå opp trappen på hotellet, lufta var nemlig en smuuule tynnere enn hva vi var vant til, så vi ble nok raskere andpusten enn noen gang, (selv om formen vår riktignok ikke er helt på topp for tiden;p) Det var her vi fikk møte reisefølge samt guiden vår for de neste fem dagene oppe i  fjellet. 

Selveste utfarten startet ikke før dagen etterpå, da var bagasjen vår redusert til en duffelbag på 6kg og en liten ryggsekk som vi selv skulle bære. Vi ble først tatt med på et lokalt marked hvor vi fikk se nasjonaldrakter og hvordan de skapte ulike håndarbeid ut av alpakkaull. Videre på  veien til dagens overnatting, stoppet vi også innom incaruiner hvor vi blant annet fikk sett det eneste incagravstedet som er kjent per dag, hele 3200 stykker var begravd der.



Fruene på markedet bedriver håndarbeid med alpakkagarn :)



Incagravsted , ja det er hull i veggene ja :)

Torsdagen var det klart for å starte på denne turen som vi så lenge har gledet oss til. Vi ble kjørt til km 82 som det så pent heter, hvor vi fikk avlevert duffelbagene våre til de (portere) som skulle bære de de neste dagene, samt være "tjenerne" våre, for ja det føltes slik. (kommer mer om de senere).  Før vi begynte selve hikingen. Måtte gjennom passkontroll og hele pakka før vi fikk starte, var ikke bare bare dette serru ;)

Første dagen gikk radig, terrenget var greit nok til at vi kunne holde snakketempo, cirka 12 kilometer skulle tilbakelegges i dag på rundt 5 timer. Vi fikk stadig selskap på veien av esel og porterne våre som kom løpende med sekker som var mer en 1/3 del av sin egen vekt og halvparten så høy som de selv, var helt fasinerte vi, og for å si det slik så var det ikke den nyeste nike skoen de løp i, men sandaler kjøpt tidlig 1980-tallet.  Vi gikk oss på flere inkaruiner, blant annet tempel og de berømte terassåkerne til inkaene. Etter noen timers gåing var det duket for lunsj, da fikk vi også svar på porternes hastverk tidligere på dagen. Da vi kom til campen ble vi servert juice, samt at det var linet opp med vaskefat og såpe til hele gjengen, og en mann som stod bak klar med tørkepapir til oss.  Vi ble geleidet inn i matteltet, hvor det var dekket på langbord til oss med nybrettede servietter og duk. Lunsjen stod også i stil til dette møtet kan du si. To retters lunsj, først suppe og deretter en type fiskerett. Åja, vi var begge like lamslåtte, dette var ikke den typen camping vi var vant til, dårlig med brødskive og pølse på termos her ja kan du si ;p Gode og mette satte vi kursen for siste del av dagens hiking. Da vi kom fram til kveldens campplass sviktet ikke porterne for å si det slik, alle teltene var ferdig oppslått og madrassene rullet ut så det var bare og flytte rett inn og som om det ikke var nok så kom de søren meg med et varmt vaskevannsfat til oss nå også, vi følte oss som slavedrivere der vi var. Ettermiddagen og middagen fulgte opp på lik linje, fikk servert nypoppet popkorn til ettermiddagsteen og tre retters middag før vi tok kvelden etter noen slag kort. Alle var ganske tvilsomme med tanke på dagen derpå siden regnet hadde vist sin sterkeste side, noe som var helt uvanlig på disse traktene (sier det bare, Silje og Cathrine var med, er det da ikke typisk at det regner? ;P)



En av porterne våre med bagasjen vår :)



Pådekket langbord til lunsj :)

Dag to ble vi vekket med banking på teltet og varm te på "sengen" av porterne, hehe, og ikke minst varmt vann til å vaske ansiktet med. Regnet hadde heldigvis gitt seg i løpet av natten. Dag to skulle være den hardeste av hikindagene, vi skulle gå rundt 13 km, men også klatre 1300 høydemeter på rundt tre timer opp til et fjell som het "Dead Womens Pass". Dette ble lett en utfordring med tanke på den  tynne luften og at den ene av oss har lettere for å ta en black out i forhold til den andre. Men etter timer med gåing og svetting klarte vi og bestige toppen, det var en smuuule hardt kan man si, men fy det var verdt det! 4200 meter var vi på på toppen, det er nesten 14 000 fot, noe som vi hoppet fra i fallskjerm for noen måneder tilbake, det var sykt det! Og for en utsikt! De massive fjellene og det landskapet som var omringet rundt oss, helt utrolig!



Helt nedi bunnen startet vi og enda er vi ikke oppe ;)




Endelig på toppen!

Da vi var ferdige med all bildetakingen og innhenting av pusten igjen var det klart for nedover turen til campen, noe både knær og lår fikk kjenne. Dagens campingplass var den høyeste på turen, noe som Silje kanskje fikk merke utpå kvelden. Etter nok en treretters middag kom den nemlig i retur igjen for hennes del, noe som ikke skulle gi seg før utpå neste dag. Gjett om Cathrine syntes synd på henne da hun kavret seg oppover fjellet neste dag, huff! 
Silje hadde forståelig nok, nok med seg selv denne dagen, derfor endte det med at Cathrine dro på inkabildetaking på egen hånd. Vi fikk blant annet se en inkaruin som ble brukt som en slags leir for de som var på vei til Matchu Pischu, samt et lite samfunn om det kan kalles det hvor det var hull i veggene hvor de hadde blant annet hadde hatt rep i osv.






Hull i vegen til rep



Noen som hadde nok med seg selv ;)

Lunsjen denne dagen ble holdt på toppen av et fjell med et av sykeste utsiktene vi noen gang har hatt til lunsj før. Inne fra matteltet vårt så man rett på Andesfjellene og deres massive preg, dette vakre bilde ble ikke svekket av den skinnende solen som preget denne dagen. Silje dro seg heldigvis litt til utpå dagen så nedfarten til turens siste camp gikk raskere enn antatt ;) På veien gikk vi innom en massive inkaåker, som er bygd i typisk inkastil, i terasser. Disse spilt vist en meget viktig rolle for Matchu Picchu og deres matlager fikk vi vite.
Tidlig til sengs denne dagen, må også bare skryte av porterne og si at vi fikk faktisk nybaket kake til dessert denne dagen etter middagen, hehe, vi snakker camping ;) Men ja, tidlig til sengs, neste dag var det nemlig duket for hele turens mål, nemlig Matchu Picchu!



Lunsjutsikt ;D



Incaterasser som var viktig for matforskyningene til Matchu Picchu



Kake til dessert ;D

Vi ble vekket 03.40 på søndagen for å rekke soloppgangen over Matchu Picchu. Frokosten var riktignok ikke like imponerende i dag, men dette var med tanke på at vi stod opp ca midt på natten. Vi satte kursen gjennom nok en passkontroll før vi tok for oss de siste km opp til Gate of the Sun og Matchu Picchu. Dessverre så ble det ikke noen vakre soloppgangbilder på dere siden skyene hadde lagt sin skygge over byen.  Vi ble også møtt av lamaer som villig poset sammen med oss på bildene før vi inntok selveste Matchu Picchu-by.



Matchu Picchu by i skyene :)

Hele denne dagen ble tilbrakt i Matchu Picchu for å innta inkaenes historie og spor. Vi begge var helt lamslåtte over at det faktisk er psykisk mulig å skape en så diger landsby midt oppe i fjellheimen og med en slik presisjon på bygningene. Vi fikk vite alt i fra hvilke bygninger det var, hva de var brukt til, hvilke materiale, hvordan inkaene levde osv. For å si det slik så sier bilder mer enn ord om akkurat denne opplevelsen :)






Endelig på toppen og Matchu Picchu !

Da turen ble avsluttet etter denne innholdsrike dagen var vi begge meget slitne i både kropp og sinn samt fylt opp av inntrykk, dette er nok en opplevelse som setter merker for livet for oss to :)

Universal Studios var knall! Dagen startet med regn, men heldigvis gikk det ganske fort over, og vi fikk storkose oss. Vi fikk startet dagen med en såkalt studio-tour, da satt vi i en slags åpen buss (følte oss turister fra Kina) og ble guidet gjennom masse kjente kulisser, blant annet Wisteria Lane, Haisommer, Psycho og Whoville. Fikk også se hvordan forskjellige filmeffekter fungerer. Ellers var det både Skrek 4D, Terminator 3D, The Simpsons karusell-simulator, Dyreshow, Jurassic Park og masse annet gøy. Vi var også i Haunted house, der det var ekte folk som sto for jobben å ta på og skremme oss. Vi fikk klar beskjed før vi dro inn om at de ikke kom til å ta på oss, men seriøst Einstein gikk etter rompa til Cathrine, haha! Så ja, vi var livredde der, holdt hender og hylte gjennom hele greia!


Måtte posere litt å ;p


Haisommer


Kjempe blue-screen (ca. alle filmer med sjø filmet)

Vel tilbake til hostellet, måtte vi bruke litt tid på å pakke sammen tingene våre og forberede flytting til Santa Monica Beach dagen etter. Der brukte vi våre siste dager i LA på enda litt mer shopping (A), sjekket ut stranda og den kjente piren. Siden vi ble fortalt at man har ikke opplevd Amerika før man har vært på en baseball kamp, dro vi på Dodgers kamp med en gjeng fra hostellet. Dodgers spilte mot San Diego`s Padres, og hjemmelaget vant så klart. Stadion tok 57.000 tilskuere, så den var ganske stor, men ikke på nær fullsatt den kvelden, tidlig i sesongen fikk vi beskjed om. Men hele Kristiansund var der vertfall, så vil si det var litt folk lell da;)


Santa Monica Beach


Oss på Dodgers Stadium!

Vi bodde på et bed & breakfast ved sjøen, der vi hadde et dobbeltrom, så vi var helt for oss selv. Rommet besto av en dobbelseng, og det var egentlig det rommet hadde plass til. Når vi kom inn første gangen var det reid opp med en rosedekorasjon og greier, så ut som den brudesuiten vett! Takvifta så ut som den skulle spinne av når som helst + at lyset på den funket ikke når den var på, for den ristet slik! (Silje klarte å kortslutte hele lampen fordi hun bare måtte leke seg litt med lyset). Vinden fra den viften hadde vært meget god å ha siden det var umenneskelig varmt (30 ? 40 ˚C) og utrolig høy luftfuktighet, men vi hadde en kjempe myggnetting over hele senga som tok alle vindpust. SÅ kan vel si vi bodde i ei badstue hele uka lang!


Fine, ryddige brudesuiten vår!


Meeen så inntok vi rommet! (NB! kleesvask tørkes;p)

Siden vi bodde på et bed & breakfast, så var jo frokosten en viktig del av dagen! Hver morgen gikk vi til ferdigdekket bord og ei koselig dame som serverte oss. Hver dag var det en ny smak av Samoa vi fikk oppleve. Vi fikk blant annet en slags papayagrøt om vi kan kalle den det, den var litt spesiell ble vi vel egentlig enig om, den luktet rett å slett som spy og smakte kanskje litt slik også! Men siden vi fikk denne flest ganger i løpet av uken, måtte vi bare lære oss å like den, og med litt sukker på, fikk vi et lite gjennombrudd;p Ellers fikk vi knall god fruktsalat, frenchtoast og masse frisk frukt.

Tiden på Samoa ble for det meste brukt til sløving, soving og soling på stranda. Vi fant oss et marine reservat, Palolo Deep Marine Resverve, som vi dro til ca. hver dag. Der var det kjempefint å bade, med kjempe klart sjøvann og masse kule, fargesprakende fisker å se! Så her lå vi for det meste og ble grillet av solen (det var helt syk sterk sol der) og drakk vann, så mye mer maktet vi ikke i heten! Vi fikk også lært litt om samoisk kultur og dans av de koselige damene som jobbet på hostellet.


Palolo Deep Marine Reserve

Var også inn i sentrum en dag for å handle litt mat og frukt, da fant vi ut at her inne giddet vi ikke å være mer enn vi måtte! For å si det slik så skiller vi oss litt veldig ut på slike plasser, to lyse, blåøyde jenter i en bunch med mørke menn! Så vi ble fort lei av å bli hoiet og ropt etter dagen lang! Det finnes også en masse løshunder på Samoa som er i veldig dårlig form, så vi fikk se noen skrekkeksempler på hvordan hunder helt klart ikke skal se ut, så det var ikke så kjekt;/

Siste kvelden vår gikk vi ut for å spise en bedre middag på en kjempe fin italiensk restaurant (ja, italiensk ja;p), koste oss med hvitløksbrød og hjemmelaget lasagne, før vi måtte dra ut til flyplassen for å rekke vår 9 timers lange flytur til LA, som skulle gå ett minutt før midnatt. 



Koseeeeee oss!



Beklager at innlegget kom litt sent, men dataene på Samoa var fra 1800-og-knekkebrød-tida (Cathrine-quote). Så føler det sier sitt;)
 

Heiåhopp ;)

Da er vi ankommet Fiji og dets paradis. Her er en illustrasjon: ?Dere kan se for dere en øde øy med palmer, en sandstrand 100meter fra rommet, ferdig pådekket matbord og ikke minst sol, der har dere oss nå ;) Og ja det er helt nydelig! Denne uken skal nytes til det ytterste, vi skal koste på oss en 60min kroppsmassasje til "hele"60 norske kroner, og den eneste bekymringen vi har i løpet av dagen er at skyggen fra palmene kommer og dekker for, for oss, ja livet er herlig!  ;)



Utsikten fra frokostbordet ;)

Må bare nevne i korte trekk hvordan selv taxituren hit var, for det første; 2 timer i taxi etter en lang flytur er ikke akkurat helt kurant men ok. Det som gjorde mest inntrykk på oss på veien kan du si var legemene som stod midt uti veien og beitet og ante fred og ingenting. Ja tro det eller ei, det var hester, kuer og hunder, tror dere vi satt storøyde der vi satt? :p

I går bega vi oss likevell ut på en liten aktivitet. En tre timers tur opp til det lokale fossefallet. Dessverre hadde det regnet på natten så selve vandringen opp dit ble svært minnerik. Turens valg av skotøy (anbefalt av guiden) var ikke annet en flippflopper! Åja dere kan tro dere at det ble en del scener, regn, gjørme og flippflopper er definitivt ikke noen god kombinasjon! Etter en del latter og episoder kom vi oss opp til turens mål og fikk badet av oss noe av all gjørmen, eller kroppsmalingen om jeg kan kalle det det, før det barsj på returen (som ikke på langt nær var noe bedre)



Gjørme sa du?!

Denne turen var vell den største anstrengelsen vi har gjort her, ellers går dagene med på å ignorere klokken, spille volleyball, ligge på stranden og tilbringe tid med de hyggelige britiske to jentene vi deler rom med, mye artig med de :)

Dere skal vite at vi tenker på dere mens vi ligger her og nyter livet,  lykke til på eksamen nå da alle sammen! ;)



Dette er utsikten vår om dagene  <3

Siden nett-tilgangen her er verre enn verst, og Mcern ikke har gratis internett blir dette en litt lengre oppdatering kan en si :)

Etter at vi forlot Rotorua og alle flotte opplevelsene der (og lukten) satte vi kursen mot Taupo, en av de største ekstremsports stedene på New Zealand, meeen siden vi begge hadde gjort unna fallskjermhoppingen i Australia nøt vi bare en god gåtur her, langs den såkalte ?spawalken? her fikk vi blant annet nyte en vakker utsikt langs elven, så nesten ut som et eventyr, samt hot pools (navnet taler vell for seg selv), dette er også et resultat fra den geotermiske varmen, her nøyt flere et bedre ettermiddagsbad kan du si :) Men selv om solen skinte på sitt beste på dagtid, måtte vi nok dessverre krype til korset (og tro det eller ei) kjøp oss Helly Hansen ull, siden vi frøys slik på kveldene, hehe.  Så mye som har skjedd nå at jeg glemmer nesten å si noe om at på veien til Taupo stoppet vi innom Waitomo Caves. Her var vi inni en grotte for å se på glowworms. Det første som  møtte oss her inne  var en hvit grotte, med groper i veggene, og hengende sylindere( om jeg kan si det)ned fra taket. Var kjempe fint og se på, dette fortsatte inn i grotten fram til vi kom til glowwormsene. Først så det ikke ut som om det var noe å se , men da guiden slo av lyset og mørket kom så det ut som en himmel full av stjerner! Men egentlig ar det bare glødmarker som lyste det hele opp. Da hun igjen slo på lyset fikk vi se at det hang ned plenty tråer. Guiden fortalte at hver mark har nærmere tyve tråder som den bruker til å jakte med. De henger der bare til det kommer et innsekt og biter på en av trådene, da spiser han opp den tråden slik at han kommer til enden og kan spise byttet sitt. Levetid på en slik mark er 9-11 måneder, før den blir til en slags larve og deretter en form for moskito om en kan si det. Riktignok uten munn. Da den har blitt det har den en levetid på 24 til 36 timer, helt utrolig! Begge av oss var meget fasinert av disse markene kan du si :)



(Det var dessverre ikke lov til å ta bilde av  disse markene så det blir bare et kopiert bilde fra utenfor grotten som dere får se. )



Den eventyrlige vandringen vår  langs spawalken ;)

Vi kunne jo ikke være på New Zealand uten en tur til hovedstaden Wellington. Vi var der i to dager totalt, men siden byen ikke har så alt for mye og by på ble det et heller kort opphold. Hovedattraksjonen for oss var nasjonalmuseet Te Papa. Her fikk vi lære en del om Maorikulturen og hvordan New Zealand har blitt oppdaget og påvirket av verden opp gjennom tidene. Neste stopp på reisen var Napier, dette blir sett på som  verdens hovedstad for Art Deco. Men vi begynte å kjenne reisens energitapping, så her ble det bare sløving med film.



Wellington sett i fra Mt Eden.



Silje driver med arkeologiske påfunn ;)



Cathrine har funnet seg et maorihus ;D



Dette er et av de fantastiske Art Deco husene ;))

Siste stopp på reisen før vi kom tilbake til Auckland var Mt. Maunganui (Tauranga), kjempe fin by, et lite ferieparadis på NZ (like det)! Her var vi i 3 dager, slappet av og nøt våre siste dager. Hostellet vi bodde på var pakka med sør-amerikanere, så vi fikk vår forsmak på Brasil, både på godt og vondt ;p

Tiden gikk så alt for fort, men før vi viste ordet av det var vi igjen på Aucklands jord og neste etappe på reisen var flytur over til Fiji, den er på tre timer og skal vi flyge med samme luksusen som hit til New Zealand, er alt bare fryd og gammen;)

Neste oppdatering blir nok fra under en palme på en strand på Fiji, ha det lekkert så lenge da ;)

Planen var jo å leie bil, men siden begge var sløve hjemme og ikke fikset seg internasjonalt førekort, så gikk jo ikke det;p Men vi har kjøpt et busspass med Magic og det fungerer faktisk veldig bra. Man kan hoppe av og hoppe på sånn ca. hvor man vil på ruten og den stopper på mange forskjellig plasser og ting som er verdt å se underveis. Så vi får en liten guidet tur hver gang vi busser.


Cathrine har begynt å snappe kunstbilder;) museum i Rotorua

Vi ble to netter i Auckland, der vi kom med flyet, før vi dro med bussen tidlig onsdagsmorgen. Da skulle vi til første overnattingssted Rotorua. På veien stoppet vi først på Mt. Eden, et stort krater av en død vulkan, som ligger midt i Auckland. Det var kjempe spesielt å se, og vi fikk også god utsikt over Auckland, som er største byen på New Zealand, med 1,7 millioner innbyggere av totalt 4,5 millioner. Videre på veien stoppet vi innom en plass som heter Thames for å slippe av litt folk, og spise litt lunsj. Vi har endelig fått kjøpt oss normalt grovbrød her, som ikke trenger brødrister, så vi er i himmelen;) Så kjørte vi innom Matamata, aka Hobbiton, der noe av filminnspillingen til Ringenes Herre ble spilt inn. Der fikk Cathrine poset litt med Gollum, før vi kjørte videre til Rotorua.

Mt. Eden, stort vulkansk krater


Gollum, jeeei ;p

Her har vi bodd to netter nå og har en igjen. Vi bor på YHA, kjempe fint hostell, ganske nytt tror vi. Før vi kom til hostellet fikk vi en rundtur i byen med bussen, der bussjåføren viste oss litt forskjellig ting vi kunne gjøre, også var vi innom Jade factory en tur, der de lager Maori-smykker av jade stein, greenstone. Etter vi hadde installert oss på rommet, tuslet vi en tur i parken som ligger rett ved hostellet. Den er full av boblende varme kilder, som oser med svovel. Så hele byen stinker svovel, lukter skikkelig kraftig fis rett og slett, haha! I parken fikk vi også tatt et fotbad, mens vi hørte på en haug gamle kinesere som satt å sang. Neste dag var det opp klokka 8 for å rekke en buss som skulle ta oss med til Wai-O-Tapu, thermal wonderland, som er et stort vulkansk område. Der fikk vi se New Zealand`s største boblende ?mud pool?, Lady Knox Geyser som skøyt meter opp i lufta, Champagne pool, vulkanske krater, varme og kalde fargefulle kilder. Var kjempe stilig å se og veldig fascinerende. Senere på kvelden gikk vi på oss et kveldsmarked, med masse lokale varer og masse god lokal mat. Så her tok vi middagen vår, kjøpte noe som minte oss om lapskaus uten sausen, og var pakket inn i et slags brød, og så ut som en hold-it. Hørtes veldig sært ut, men var faktisk utrolig godt;p


Fotbad i varmekilde;)




Mud-pool


Lady Knox Geyser


Chanpagne Pool (ikke til å bade i nei;)

Snakkes;)       



Endelig potetmiddag;)
   

Dette blir det siste innlegget som kommer fra Australia før vi starter på vår 2 og en halv måned lange ferd hjemover til norsk land. Så vi vet ikke helt hvordan det blir med internett tilgang og blogging, men vi skal prøve å oppdatere så ofte vi kan og får til. Så da skal vi bare nyte våre siste døgn down under så snakkest vi snart igjen;)

Som sagt har påsken kommet enten vi ville det eller ikke, og siden vi er her blir det en litt annen påskefeiring. Skitur på skjærstorsdag ble byttet ut med utflukt til Great Barrier Reef. Opp tidlig på morgenen og vandre bort til skipet, som skulle være vårt tilholdssted for dagen. Dette var en større katamaran med navnet Ocean Spirit, dagen skulle blant annet inneholde introduksjonsdykk og snorkling på det vakre revet. Vell vell?

Vi var ikke før kommet ut av havna før bølgene begynte å ta tak i båten, og den skjøre magesekken av oss (Cathrine) tok til fornuft og tok noen sjøsyketabeletter, noe som skulle vise seg være mer som en vits i senere tid. Hun oppdaget fort at dagens tur skulle tibringes i vannrett stilling på sofaen.

Ved første stopp var det klart for introduksjonsdykket vårt. Vi begge hadde gledet oss veldig til dette. Før vi kom ut i sjøen hadde vi gjennomgått ulike øvelser som skulle gjennomføres i vannet før vi inntok havets dyp (8 meter). Og vell uti vannet med alt utstyret på skjønte Cathrine fort at denne sjøsyken ikke gidde seg med det første, og måtte bare bryte, og gå opp og sette seg og konsentrere seg om å se på horisonten. Silje derimot ble med ned og fikk blant annet hilst på klovnefisk (Nemo), sting-ray samt sett mange vakre koraller.
I mellomtiden prøvde Cathrine og svelge i seg sjøsyken og tok seg en liten snorkeltur, noe som førte til at hun svømte rett inni en stim med stingers, og priset seg for at hun hadde på seg beskyttelsesdrakt og det var bare munnen som fikk gjennomgå av manetene.

Tilbake i båten igjen skulle vi bevege oss videre ut til en annen plass av revet. Her snorklet vi sammen og fikk tatt mange fine bilder. Riktignok ble vi litt sjokkert over at revet var så menneskeødelagt. Mye var brunt og dødt, og det var langt i mellom de fargerike korallene som vi har sett på tv. Uansett fikk vi sett mange spennende eksotiske fisker og var godt fornøyd med dagen.  

Tilbake på land og føttene godt plantet på fastlandet inntok vi et herremåltid på McDonalds før vi stupte i seng dødslitne begge to.

Værtfall så håper vi alle dere der hjemme har en riktig fin påske og koser dere masse, og for dere som går en tøff eksamenstid i møte nyter ferien til det ytterste :)

Stooooor påskeklem fra oss to her nede! :)





Her er en såkalt Doris-fisk som prøver å gjemme seg for fotografen :)




Nemo!

Hele stuntet om vi kan kalle det det har vi holdt lavt i terrenget begge to og stort sett bare meddelt det til våre fedre, med tanke på hvordan våre mødre hadde taklet å fått vite det. Ja vi tenkte også på våre fedre som skulle slippe å gjennomgå urolige tanker og søvnløse netter fra sine koner.  Men nå er det gjort, og en kan vell si at det ble blandede reaksjoner da vi endelig slapp bomben om at døttrene deres hadde hoppet i fra et fly godt over 4 000 meter over bakken, kun i ført en duk som redningsredskap.

Det hele har vell vært Cathrines drøm siden hun var tidlig i tenåringsårene, og planen var at hun skulle gjøre det da hun fylte 18år. Dette ble som dere alle vet, ikke gjennomført. Derfor fikk vi den strålende ideen i Melbourne for noen måneder tilbake om at dette kunne være et mål som 20åring for henne, samt bursdagsgave fra Silje at hun skulle bli med. Hoppet ble booket, og før vi viste ordet av det satt vi skviset i et bittelite fly, spennet fast på magen til hver vår mann og kun i selskap med det mannlige kjønn. (heldigvis hadde flere dusjet en liten godlukt under armene før denne sammenkomsten, selv om den var en som ikke klarte og holde på luften han hadde i magen fra gårdagens løk)
Vell vell, oppover det gikk med flyet, Cathrine syntes det begynte å bli sånn passe høyt og spurte derfor kompanjongen sin om hvor høyt det var, svaret hun fikk var 2500 fot, ja det var "bare"  11 500 fot igjen til målet ! Så alt for fort kan en vell si at vi kom til den planlagte høyden, og før vi rakk og tenke noe mer på det begynte flyet og tømmes og plutselig var det vår tur.

Vi ønsket hverandre lykke til og Cathrine forsvant først ut av flyet, Silje kom like etterpå. Vi var begge i fritt fall i nærmere 60 sekunder før fallskjermen ble blåst ut og vi seilet nedover til landegjorden.  Det å kaste seg ut av et fly og ligge i fritt fall var noe av det sykeste vi har opplevd! En blir dradd ned mot bakken med tyngdekraftens kraft og en kjenner bare at en skjærer gjennom luften, dette i hele et minutt før en blir "reddet" av en fallskjerm og en seiler som en fugl på vinden ned mot landingspunktet! Disse opplevelsene var ganske like for oss begge, men selvfølgelig kunne vi ikke la være å gjøre litt mer ut av hoppet, litt mer stil så;
Cathrine, i motsetning til alle andre som hoppet sittende fra flyet, hoppet stående og gjorde en såkalt backflipp, bare for at det skulle se litt ekstra stilig ut ;p
Mens Silje derimot kunne ikke la instruktøren ta all styringen, så hun presterte og styre fallskjermen nedover mens hun nøt den vakre utsikten.

Vell nede på bakken pumpet adrenalinet noe helt utrolig, og suget etter å dra opp å gjøre det hele på nytt igjen dunket i hodet på oss begge. Men dessverre så var det hele over nå. Resten av denne dagen gikk med på å repetere hoppet i hodet vårt og mellom oss. Konklusjonen er vertfall at det var helt sinnsykt!!!

Og det beste med det hele er at vi har alt på film og kan se det så ofte vi vil! Så alle som vil skal få se det hele når vi kommer hjem :)

Fikk ikke tatt noen bilder av hoppet, men her er to bilder av to spente som snart skulle hoppe :)

Første dagen var det briefing med guiden, der vi fikk vite litt om Fraser Island, beskyttelse mot dingoer (mest latterlige måte å beskytte seg på, og guiden var enig der) og kjøring på sand. Gruppen vår besto av tre briter, to tyskere, to nederlendere, ei tysk jente og oss da. To av de britiske guttene, var de vi hadde delt rom med i Sydney, så vi synes det var ganske godt gjort å komme sammen på tur med dem. Vi sendte også to av guttene til å handle all mat til turen, noe vi senere lærte ikke var så smart.


Framkomstmiddelet vårt (teltet vårt siste natten;)

Andre dagen var det avgang til Fraser, vi dro fra hostellet rundt 9 tiden, etter å ha fått en liten orientering i hvordan vi skulle kjøre på stranden og i sanden på øya. Vi pakket da bilen og skviset alle ti inn i bilen. Syv voksne mannfolk tar stor plass i bilen, noe vi straks skulle få erfare. Vi dro med ei ferge over til øya, og første dagen dro vi blant annet til Lake Wabby, the Pinicales og skipsvraket som ligger midt på stranda. Alt var preget av en god kombinasjon av sand og regn, noe som skulle henge i resten av campingturen. Der vi skulle søke ly for natten var ved en campsite som lå like ved siden av skipsvraket.


Taada, skipsvraket Maheno!

Fjerde dag våknet vi vertfall tørre, i motsetning til resten av gjengen. Vi dro til Lake Mckenzie, en veldig fin innsjø, men det regnet også litt da, så oppholdet der ble litt kortet ned. Da var alle egentlig veldig slitne og trøtte, etter tre dager med regn, sand og lite søvn, så derfor var det å tide å vende nesa hjemover, til fastlandet.


Fraser Island coast


Diiiiingo!

Etter nærmere en uke med campingliv og telt er vi nå modne for å slappe litt av i et skikkelig rom, i en skikkelig seng, og ikke minst få et skikkelig kosthold igjen. Er nå ankommet Rockhampton en westernby 40 km innenfor kysten, masse kveg og trailere. Her skal vi stabilisere døgnet litt igjen og lade opp til neste ukes seilbåttur ut til Whitsunday Island. For å ha en liten oppdatering på været så er det faktisk sol, noe vi krysser alt for at det skal forbli. 


Gjengen:)

 

Nå ser vi frem til en helg i bushen, så vi kommer tilbake med mer om den turen etter den er gjennomført. Forhåpentligvis med ikke alt for mange bitt og ømme muskler.   

Da vi ankom Surfers Paradise på tirsdag regnet det verre enn verst, under så og si hele oppholdet i Surfers var ikke værgudene på vår side, noe som blant annet førte til at oppholdet ble redusert fra fire til to dager. Surfers var en kjempe koselig by med en nydelig strand, men siden sola ikke skinte så vi fikk nytt stranden, samt at vi har funnet ut at det stadig blir mindre tid og ta av her i Australia vendte vi nesa nordover mot Brisbane og storbyen.

Da vi ankom Brisbane fikk vi oss en positiv overraskelse da vi skulle sjekke inn på YHA hostelet. Standarden her var oppgradert betydelig kan en mildt si i forhold til Byron Bay, dette er nok det nærmeste et hotell en kan komme. Her er det blant annet rent, nyoppusset, eget kaldtvannsspring, basseng, restaurantkjøkken +++.

Vi er kommet såpass langt nord på kysten nå at det var på tide å booke noen arrangerte turer, vi klarte etter hvert å få til en ganske god deal med et av reisebyråene her nede, med hjelp av litt pruting og stahet, haha. Så i løpet av de neste ukene skal vi blant annet:

-          På en tre dagers tur i "The Great Sandy National Park". Her skal vi padle oppover Noosa River om dagene og campe ute i telt om nettene. Her skal vi få se en diger sanddyne midt ute i jungelen, samt oppleve den flotte naturen og alle vesner som er i den (vi krysser fingrer og tær for å unngå slanger og edderkopper)

-          Litt lengre nord skal vi til Fraiser Island (verdens største sandøy, 123 km lang og 25km bred). Her skal vi ha en såkalt selvguidet tur, noe som innebærer at vi blir plassert i en firhjulstrekkbil sammen med folk vi ikke kjenner (blir saker!) og sammen med de skal vi utforske denne øya. Kommer til å bli kjempe artig! Noe av det turen skal by på er aborginere, sand, Lake McKenzie og en opplevelse for livet!

-          Neste stopp er seiltur ut til Whitsunday Island! Også denne turen er på tre dager, her skal vi blant annet snorkle og dykke i det krystallklare vannet, bade på Whithaven Beach og nyte solen på seilbåten.

-          Til slutt men ikke minst Great Barrier Reef! Dette er en dagstur med båt som går ut i fra Cairns. Da skal vi bare snorkle en hel dag og nyte alt hva det vakre korallrevet har å by på, blir nydelig!

Vi begge trivdes veldig i Brisbane, vi har sovet til langt utover dagene, sett den vakre botaniske hagen, samt nytt det vakre biblioteket de har her og dets gratise internett, siden det er tid for å forberede høstens skolevalg hjemme i Norge, men nå går veien videre opp til Noosa og dens vakre strender, ja vi er klare for litt sol igjen nå :)



Silje vandrer bortover stranden i Surfers Paradise



Cathrine posèr i parken i Surfers ;)



Brisbane by night, utsikten fra kjøkkenet på hostelet 



Casinoet i Brisbane

Den siste tiden har vi forflyttet oss nordover, og vært innom Port Macquarie og Byron Bay, så de har vi skrevet litt om videre. Så må vi også bare si at vårt møte med Tom Ole ble det dessverre ikke noe av, pågrunn av litt kommunikasjonsvikt, vi som hadde gledet oss slik! Men vi fikk en glad nyhet i dag, Siri V skal møte oss i LA, så det blir herlig!

Port Macquarie (6/2 ? 12/2)

Vi kom fram rundt 3 tia på natta til Port, så da var det på med sekkene og opp med kartet, så vi kunne sette kursen mot hostellet. Etter en liten halvtime med fram og tilbake den samme gata, hjelp fra en koselig/full mann og enda litt mer fram/tilbake, fant vi fram. Hostellet var kjempe koselige, det lå midt i et boligstrøk, så vi følte vi bodde hjemme til noen. Var plass til ca. 30 personer, så det var ikke stort.

Vi var der i 6 netter, som var veldig lenge i forhold til alle andre fant vi ut, som var der i toppen 2-3 netter. Men vi hadde det veldig godt vi, ble kjent med masse folk. Før de måtte dra fra oss igjen da, som ikke er noe kjekt. Mesteparten av dagene i Port har gått med til å ligge på stranda og slikke sol, tusle langs strandpromenaden og besøke koalahospitalet (med søøøte koalaer såklart). Siste kvelden før vi skulle dra videre til Byron, ble det bursdagsfeiring for en av guttene, så det var kjempe koselig å dra ut med dem.

strandpromenaden med malte steiner


Hai`n


Koalahospitalet <3


flaggermus inntok Port hver kveld, sykt!

Byron Bay (12/2 - 16/2)

Byron Bay er en koselig liten by plassert ved en veldiiiig lang og stor strand. Den er hippie inspirert og her florerer det med surfere og backpackere. Vi var her i fire netter, bodde for første gang på et annet hostel enn YHA. Men når vi kom dit fant vi fort ut hvorfor vi liker YHA veldig godt. Standarden var ikke den beste, med maur i senga og diverse andre lekre overraskelser. Kjøkkenet var ikke stort mye å skryte av heller! Men det er vel bare vi som er kravstore da;p

Vi bodde på rom med to franske og to tyske jenter. Den ene franske ble kastet ut samme dag som vi kom for hun kunne ikke betale for seg, den andre franske så vi egentlig ikke så mye til. Hun sov aldri i sengen sin, kom bare inn på rommet to minutter på ni hver morgen (bråket som f*.!

også gikk det et døgn til neste gang. Men de to tyske jentene, Ines og Karina, var kjempe koselige. De ble vi kjent med, så dro ut en kveld med dem og kosa oss.

Dagen de skulle dra, bestemte vi oss for å stå opp klokka 05.00 (JA på natta ja), for å ta en taxi opp til fyrtårnet i Byron. Der er man nemmelig på det østligste punktet i Australia, så er derfor en veldig fin plass å se soloppgangen på. Etter en halvannen time, og en kjempe fin soloppgang, bestemte vi oss for å gå en løype tilbake langs stranda tilbake til hostellet. Heldigvis kunne vi dra på stranda etter en god frokost og sove våre tapte timer, mens Ines og Karina måtte rekke bussen sin. Så da ble vi nok en gang forlatt, men vi satser på å ta de igjen i Brisbane.



fyrtårnet




Oss to ved soloppgangen :)

Vi har bevegd oss opp til Surfers Paradise, som vi skal være i to netter.

Så til neste gang, Cheers!

Denne gangen prøvde vi oss på et 5-share mix-room, som betyr at vi bor på rom fem sammen, både gutter og jenter. De to første nettene bodde vi med to britiske gutter og ei dame fra Sverige. Guttene merket vi veldig mye av ettersom de ikke vet hva skap er og de roter. Men de var kjempe koselige og vi lukter deodoranten deres enda. De to siste nettene har vi faktisk hatt rommet for oss selv, og vi må innrømme at det er veldig godt, luksus for oss dette;)

 Vi har brukt dagene her på å ta nye bilder av Operahuset, Harbour Bridge og Darling Harbour siden første fotograferingsrunde ikke gikk så bra, som nevnt tidligere. Vi har også fått med oss Chinatown, der vi nøyt en bedre middag, så mye kinesisk stæsj og var innom Paddys market en tur. Vi har også vært nede på the Rocks, en bydel som tidligere ble kalt slummen og var oppholdssted for straffefanger. Nå var det et område med søte små mursteinshus, søte butikker (egen butikk for knapper faktisk) og koselige kafeer. Til deres glede kan vi fortelle at det for det meste har regnet her, som har ført til at det er sinnsykt klamt. Varme og regn er ikke bra!

     
Silje forran Operahuset                                                          Cathrine forran Harbour Bridge (+ fine gjerdet)

I morgen er planen å møte Tom Ole, som er her med Garden, så det gleder vi oss masse til! Skal bli godt å se ett kjent fjes igjen;) På kvelden reiser vi videre med vår ?fantastiske? Greyhound buss, som skal ta oss videre til Port Macquarie, en fin havneby med mange strender! Så da krysser vi fingrene for at regntiden nærmer seg slutten.



Chinatown

Vi ankom sent på lørdagen, det første som ventet oss var en havsafari med bonden på gården, her fikk vi blant annet se skate og pelikaner. Men det stoppet ikke med dette, da vi var tilbake på landjorden igjen ble vi kjørt på et jorde hvor vi satt og så på Wallabies som hoppet rundt og forbi bilen, var helt utrolig og se på!
Fruen på gården var en type for seg selv, for å si det mildt så gikk deler av oppholdet vårt med på formaninger om gud og bibelen, hytta vi bodde i var spekket med nye magasiner som omhandlet gud og blant annet at verden var skapt på 6 dager.  Dette ble gjort mye humor ut av sammen med det amerikanske paret vi bodde sammen med. Vi fant tonen fort med disse to, noe som gjorde at oppholdet på selve gården fløy fortere enn fy.

Arbeidsdagene gikk med på sementblanding for oss to da ukens prosjekt var fiksing av vanntanker. Ja vi tenkte dere skulle sett oss da vi holdt på, var hardt arbeid og vi så ikke ut etter vi var ferdige, hadde glidd rett inn under fargetonen grå på Lystrup for å si det mildt.  Vi jobbet rundt 10 ? 12 timer de dagene vi jobbet, så jepp vi er litt slitne nå :p  men til gjengjeld til de lange arbeidstidene så hadde vi noen dager fullbooket med opplevelser.



Silje is working!

Vi var blant annet på fisketur den ene dagen, fangsten var ikke stor ,kun en fugl, faktisk og en blekksprut, utrolig nok, men det som gjorde fisketuren til en minnerik tur var at plutselig hoppet delfinene rundt båten vår, akkurat som på film! :)

En annen dag var vi rundt på ulike farmer, her blant annet på emu ridge farm, en honningfarm (viste dere forresten at for å produsere 500g honning må biene besøke 2 millioner blomster?), lavendelfarm og en sauefarm hvor de produserte kun meieriprodukter laget av sauemelk. Vi fikk smake på det meste og det var meget godt:)

Den andre dagen var mer spekket med naturopplevelser. Første visitten var på "The Remarkable Rocks",  dette var steinformasjoner formet etter vær og vind. Dere kan se deler av det på bildet, var kjempe spesielt og se på.  Vi beveget oss videre ned i fjærasteinene etter dette, jeg og Silje kunne ikke skjønne hvorfor, helt til synet av nærmere hundre seler møtte oss.  Vi sto og kikket på dette en lengre tid, helt til vi hørte noe som snerret til oss under en stein, det var ikke et monster nei men en babysel.( legger også ut bilde av den)  Vi var så nærme at vi kunne klappe den, var knall søt.  Dagen fortsatte i dette sporet, dette skulle ikke være de siste selene vi så på for å si det slik.


The Remarkable Rocks

Uken på Kangaroo Island har som sagt vært fullbooket med naturopplevelser, her er det helt andre tilstander enn det er i storbyene.  Mens vi jobbet ute på jordene fløy det ulike typer papegøyer over hodet vårt i flokker, samt å ha koalabjørner i trærne utenfor kjøkkenvinduet er også normalt.  Da vi oppdaget dette klatret vi faktisk opp til den og gidde den vann fra en kopp samt klappet den, og ja det er akkurat som å klappe en bamse! Alt i alt var det hele nesten som et slags eventyr, men nå er det hele over og vi vender nå snuten mot Sydney igjen i dag.