Fjortiz

Bestefar

Gutt

Glamourrr

(jeg ser nå at jeg og mine bildehjelpere nesten var litt for flinke. Det ble veldig mange bilder, og jeg klarer ikke å velge mellom dem)

Slik så det ut før alle kom. Det var faktisk veldig fint der, men tanke på at ballet foregikk i aulen vår, alstå der vi spiser vår niste på skolen.

Marlene hadde definitivt kulest kostyme. Hun var en dødseter. Respekt.

Talene som ble holdt var noe for seg selv. Her er Vetle sin reaksjon på de vakre ordene som ble sagt.

Ida (i klassen) fikk prisen årets talent. Meget (!!!) velfortjent. Jeg satte en rød ring rundt henne så man ikke kan ta feil av hvem det er. Flere i fokus vettu. He he.

Jeg tror ballets høydepunkt ble dette. Whip you hair back and forth?

Til slutt må jeg legge til et bilde av masken min, for den lagde jeg selv. Og jeg er egentlig ganske stolt, for jeg klarer aldri å lage ting. Det er litt utydelig, den var finere i virkeligheten!.

Men tilbake til i går. Jeg presenterer det jeg tror blir den siste bildedagen på skolen! (med mindre det skjer noe meget spennende i skoledagen vår. Noe det gjør ganske ofte, egentlig. I går var f. eks solen veldig fin, det skal bloggeres om. Heh heh, gled deg)

Katrine strikker for tiden Griffingsokker til Marlene. De blir kule.

Jeg er litt usikker på hva jeg driver med her.

Marlene brukte skoledagen på å stalke Zac Efron.

I TIP (teater i perspektiv) lager vi et stykke. Gruppene er basert på hårfarge og jeg er i den zuper kule blond gruppen. Stor boblejakke er passende. Her sammen med min blonde peep Taran.

Jeg vet ikke hva de andre gruppene foretok seg i disse timene, med dømmende fra bildene jeg fant på kameraet mitt etter timen virker det som gruppe brunette/svart hadde en effektiv arbeidsdag.

Vi ville ikke brenne opp klærne våres så vi fant klær i kostymerommet. Alltid like mye fint der. 

Først øve vi med vann.

Så blåste vi flammer!

Det var overraskende ikke-skummelt når man først fikk prøve. Jeg var så flink at jeg klarte å kaste meg mot fakkelen og flammen når jeg blåste flammer, det var lurt. Her ser det ut som om jeg har brukt magi til å lage en minisol eller en ildkule, thats cool dude!

Tennoljen man skulle spytte ut for å få flammen smakte virkelig fantastisk.

Dramalæreren vår Stig fant ut at han skulle sjonglere med brennende baller og satte fyr på flisgenseren sin. Her er det safety first da for å si det sånn.

Så hadde vi bevegelses time, der vi brukte timen på å eksplodere i kroppen. Nyttig å vite det vet du. 

VÆR MISUNNELIGE PÅ OSS

og god helg

Meld deg på ungkaren 2011!

Året ungkar er hunken Vetle!

Han er snart myndig og lever ungkarslivet i sin helt egne leilighet i eksotiske Lier. Han synger i band  og det er ikke rent sjelden han tar fram gitaren og klimprer en trall. I helgene drar denne familiemannen hjem til gode kjente i sitt idylliske barndomshjem Lampeland i Flesberg.

Vetle leter etter ei blid jente som kan lage mat til han, spise maten og gi han mat.

Meld dere på nå! For en ting er sikkert, denne manne er:

YOUNG, SINGLE AND READY TO MINGLE

Genser: acne. Bukse: bikbok. Sko: dinsko

Kjole: bikbok. Sko: dinsko.

Her er det flere sjarmerende mennesker fra min fine klasse. Det er virkelig greit å ta bilder i denne klassen, samtlige er linse-lus. Det er fint og flott.

Karoline is so hawt doin' her pedo walk

Dette er Jan, en av dramalærerne våres. Jeg tror han er den rareste personen jeg har møtt, og ikke nødvendigvis på en positiv måte.

Men HEI, er det ikke slutt nå? Skjedde det noe ETTER skolen? Har Ylva gjort sosiale ting i sin fritid også? JADDA!! Eller, jeg går på drama i Kongsberg. Så etter skolen trullet jeg til Kongsberg der vi setter opp Alice i underverdenen, et psykodrama stykke med inspirasjon fra Alice In Wonderland. Det blir dødsbra, I'm telling you! Kom og se når det er ferdig :D

Thea bakte kake til oss, det ble vi glad for.

Vetle ble spesielt glad, for han liker mat bedre enn noe annet i hele verden.

Også øvde vi litt på noen scener.

Nå sitter jeg her og skal øve til en geografiprøve. Jeg kan ingenting. Dette blir en morsom natt med andre ord. Akk, det er vell bare å begynne. Føler meg litt sånn her akkurat nå:
Jeg er så fin. Jeg håper dere får sove i natt.

To timer på st. hallvard 2 drama. Yeah, its cool. Først, fine barn:

Jeg har fått en ny rekrutt i Heroes of might and magic. Tro meg, en dag vil det ta over verden.

Ellers har jeg og Vetle tilbragt samfunnsfagtimen til å sove, ha kaffeselskap og helle kaffe i håret. Produktivt.

T-skjorte: thingeek.com. Bukseseler: dressmann. Bukse: zara. Skoleveske: bjørn borg. Briller: ray ban. Sko: dr martens.

Metallic Falcons - Berry Metal

Ojojoj, jeg kan redigere også! OG SÅ FINT DA! Det ser jo helt ekte ut, hæ? ZYKT. Jeg er veldig stolt.

Jeg er litt distre av natur, lost in space. Jeg foretrekker sjarmerende fjern, men uansett. Jeg har en tedens til både bevisst og ubevisst se for meg at ting skjer i mitt eget hode og til slutt begynne å tro på det. Det lyser rett og slett opp dagen min når en slik fin fiktiv ting skjer. Selvom det jo egentlig aldri skjedde. For eksempel var jeg smørblid da jeg kom på skolen etter å ha sett på oscar utdelingen, uten å ha anelse hvorfor. Jeg blir ikke glad uten grunn, så jeg begynnte å tenke etter hva som gjorde meg så glad. Det jeg fant ut var at jeg gjennom hele oscarutdeling hadde sett for meg at det var jeg som vant samtlige priser. Og da mener jeg alle, så og si. Kvinnelig hovedrolle, mannlig hovedrolle (jeg spilte en mann i filmen også), beste regi (jeg var såklart regissør), beste manus (Jeg hadde selvførgelig skrevet manuset), beste manus fra bok (naturligvis skrev jeg boken, slik at jeg kunne vinne begge manus prisene), beste visuelle effekter, beste kostyme osv osv. Du ser poenget. Jeg hadde i løpet av natten vunnet flere oscarer en noen annen noen gang! Ikke rart jeg var litt glad dagen etter.

Det er jo på en måte fint å ha muligheten til å tro så sterkt på ting, fordi det lett kan lyse op en grå dag ved bare å se for seg at den var anderledes. Men når stopper det? Jeg er rimelig sikker på at det er en forsvarsmekanisme jeg har for å ikke virke for "down" offentlig, og når jeg ikke er så glad har virkelighetsflukten tatt litt over. Det er egentlig litt skummelt. Det er som smertestillende tabletter, ma tar dem og alt føles bedre. Det er ikke noe man nødvendigvis vil gi slipp på. Og som Humlesnurr så fint sa det:

"Of course it is happening in your head, but why on earth should that mean that it is not real?"

Jeg liker den tanken, den er fin. Men så må man vell finne en slags balansegang I guess, mellom de to, så man ikke bare forsvinner totalt i egne tanker.

"It does not do to dwell on dreams and forget to live".

Heh. Unnskyld min quotering, men Humlesnurr er genial, jeg tilgir meg selv.

Bilder tatt av Anja Thoresen

Kanskje jeg slår til med en film av stykket når vi får det. Hoho, god jul, da kan du glede deg da... Heh.

Tatt av mamma og meg. Av meg

Jeg skal sende disse bildene til Peter Jackson og overbevise han om at Norge også kan være Midgard. Så vil han kanskje filme hobbiten her isteden. Og da kan vi alle spille statister i den! Who is with me? :D

(Bildene er fra et eller annet sted på fjellet, jeg husker virkelig ikke hva det het der jeg tok dem. Overraskende nok)

.......

.........

............

Men jeg tror egentlig ikke elegant kaffedrikking er noe for meg