Ildsted

Disculpa señoras y señores.

Sun, 31 Jan 2010 17:16:41 GMT

Hei,
Jeg er i Guatemala i skrivende stund, og fant ut at ike alle pc'er gir meg lov til aa logge meg paa bloggerprofilen min her paa blogg.no. For aa loese problemet opprette jeg en ny bloggerprofil paa blogspot.com, som er en internasjonal side, saa slipper jeg aa tenke paa om jeg kan logge meg inn for aa skrive innlegg eller ikke.

Defor, alt som har blitt skrevet paa denne bloggen - pluss alt som er nytt - vil bli lagt ut paa den nye bloggersiden. Samme navn, samme tema, samme innhold - bare ny bloggertjeneste.

Den nye adressen er: www.ildsted.blogspot.com

De som er interessert i aa foelge med paa mine vandringer i sentral-amerika, vil finne nedtegnelsen av alle nye erfaringer og betraktinger der!

Hasta la vista!

Vandrer:)

Man er hvor man står.

Fri, 08 Jan 2010 10:30:10 GMT

Så her er jeg. I ferd med å formulere noen linjer jeg bare for få uker siden aldri hadde sett for meg skulle nedskrives. Men jeg må ærlig innrømme at det ikke er så enkelt.
Sannsynligvis formulerer jeg alt for mye. Upraktisk mange tanker streifer omkring i hodet mitt - tanker om formler, om sannsynligheter og andre ting jeg knapt har greie på. Med ett piskes det opp en syklon i min egen fantasi, hvor jeg står i midten, innhyllet i en hel hærskare av tanker!
Det virker så altfor lett å forandre noe til å bli altfor vanskelig. Det å gå motsatt vei - å finne den enkleste, mest direkte forbindelse fra A til B - det er på sett og vis en større utfordring. Men en jeger i en ukjent skog må også prøve ut flere stier, før han kan erfare hvor de ulike stiene fører hen.
Heldigvis finnes det også små åpninger i midten av enhver skog. Likeledes finnes det et stille øye i sentrum av alle virvelvinder. Og i ethvert moment ligger det en fredlig havn; om vi bare puster ut og lar stunden drive oss mot land.

Jeg spør meg selv om jeg virkelig har det som skal til for å skrive en bok. Om jeg har evnen til å lage noe alle kan forstå. Om jeg i det hele tatt har det i meg, å gjøre noe vanskelig til noe enkelt.
Jeg tenker som så, at et sted må man begynne. En gang må man jo forsøke.
På en måte vet jeg at dette er en slags begynnelsen på et slikt forsøk. Iallefall er det et forsøk på en begynnelse; hva som kommer ut av det, forblir en annen sak. Som mitt eneste krav, setter jeg det for meg "å si hva jeg føler for å si". Enkelt og greit.

Så vidt jeg ser det, så er man en virkelig mester om man klarer å finne den korteste avstanden fra en tanke til en handling. Og en magiker: en ekte magiker er simpelthen en som har forstått at det ikke behøver å være noen avstand i det hele tatt; at en tanke også kan være en handling - i ett og samme øyeblikk!
Alt i alt tror jeg like mye på magi som jeg tror på overraskelser. Jeg vil faktisk si at de to er synonymer for hverandre, og at man ikke behøver å lete lenger enn til dette øyeblikket for å oppdage noe magisk. Bare man blir klar over det - eller snarere, lar det bli klar over deg. Som når ordene plutselig innhenter tanken. Helt plutselig!

Allikevell, jo mer jeg tenker etter, jo mindre sikker blir jeg på hva jeg føler for å si. Jeg innser at å tenke for mye på en ting aldri bringer det frem i lyset. Noen ting bør man kanskje ikke vite. Noen ting fungerer best når de er innhyllet i en mystisk tåke, hvor det spontant kan dukke opp overraskelser ingen engang hadde tenkt på.
Kanskje vi alle kan overraske oss selv? Kanskje vi alle har godt av å forvirres, så noe helt nytt kan fødes inn i våre liv? Kanskje vi alle kan svøpe oss inn i tusen spørsmål, virvle en tåke av usikkerhet rundt oss, og finne frem til et punkt helt i midten - hvor det er helt stille! Hvor alt kan skje!

Kanskje disse ordene blir trukket ut fra et slikt punkt, som en magiker trekker kaniner opp av flosshatten. Eller kanskje det bare er blyanten min som etterlater streker på et stykke papir.
Selv tror jeg at begge påstandene er like riktige. Det er bare snakk om hvilket perspektiv man ser ting fra.
Alt i alt: det eneste jeg tror betyr noe, er å gjøre ære på hvor man selv står. For en sannhet vil alltid få et nytt ansikt, alt etter hvilket øye det speiler. Og én og samme vanndråpe kan veklse mellom flere former, på sin lange ferd fra himmelen og ned til det store hav.

Så nok en gang: Her er jeg. Midt i alle tanker, midt i alle betraktninger, midt i alt som svirrer mellom himmel og jord. Her er jeg, og det er alt som betyr noe.

Vandrer

Å være eller ikke være.

Thu, 07 Jan 2010 19:10:54 GMT

-Vær hilset Iliuka.
-Hilset være ditt eget selv! Hayetana.
-Jeg vil takke for flere oppklarende øyeblikk og gode ideer den siste tiden. Jeg har mye jeg skulle likt å gjøre, men jeg føler meg plutselig så veldig sliten...
-Så skal den se, hvorledes den er i behov for at hvile sine tanker. Der er klokt at lytte til sitt selv. Vi ser og; lik der er megen innsikter der er i behov for at integreres i ditt selv. Således er der "ok" om den i stunden hviler noget på sin sofa! Konu eketah.
-Jo, jeg har flere ideer som jeg føler er ganske gode. Det jeg virkelig lurer på, er om jeg kan overføre noen av disse til virkeligheten?
-Er der lik den selv kan være med og skape, hva den definerer lik "virkelighet"?
-Vel, en del av meg tror på dette. Men la meg da heller si at jeg er usikker på fremgangsmåten; hvordan kan jeg manifestere en ide?
-Der er lik vi ser, hvorledes den ei skal være så megen opptatt av resultater. Alt bedre er det at hvile i nuet, og søke at føde de nytanker der dukker opp i stunden den erfarer nogen opplevelser av "aha"! For vi ser, lik en god ide og kan tenkes bort, lik der analyseres for meget. Så krympes der og krympes der, inntil der kun bliver igjen en noget uttørret dårlig ide!
Der er alt bedre at bære tillit til sin egen teft for nytanker, uten at den tenker for meget derved. Konu eketah.
-Hmmm... Du har tidligere fortalt meg Iliuka, at jeg skal skrive en bok.
-Så er der korrekt. Er der således den selv kan bestemme, hva den vil manifestere gjennom sine tankers projiseringer?
-Jo, jeg tror vi alle selv kan bestemme hva vi vil skape i vårt liv.
-Så er der klokt at den gjør, for vi ser der bliver megen tanker at overføre til ord.
-Er du med og hjelper meg underveis i denne prosessen?
-Så er der lik vi gjør, korrekt. Der er lik den er blivet bydet nogle redskaper innom sitt liv. Således kan den selv tilvelge at benytte hva den bærer av evner og talenter, i stunden den søker at skape sitt eget uttrykk, og stunden den søker innom alt større bevisstheter, lik vi før har talt. Konu eketah.
-Okey, men om jeg skal være helt ærlig, så får jeg stadig en snikende bekymring i bakhodet: Hva om alt det jeg skriver ikke er riktig? Eller kanskje verre, hva om det bare er delvis riktig? Hva om jeg kun gjenngir et forvrengt bilde av sannheten?
-Er der lik den føler noget "prestasjonspress"?
-Vel... ja. Jeg tror at i bunn og grunn så gjør jeg det. Jeg tror at dypt inni meg er det en del av meg selv som er redd for å feile. Ovenfor andre fremstiller jeg alltid meg selv som en som kan ta egne frie valg, og jeg prøver også virkelig det!
Men en annen del av meg føler seg knyttet til det andre folk sier og mener. Og enda en annen del av meg har på en måte lyst til å dele den frihetsfølesen jeg av og til har opplevd ved å følge mine drømmer - eller i det minste forklare hvordan denne frie lykken kan oppnås. Kanskje denne opplevelsen ikke engang er noe som kan deles, og kanksje jeg bare gjør det utifra en slags skyldfølese for at jeg skal kunne oppføre meg som "egoist" mens andre ikke kan. Eller kanskje jeg føler at jeg må rettferdigjøre mine individuelle valg ovenfor andre, og derfor føler en slags obligasjon for å "dele" erfaringene av det. Eller kanskje jeg bare liker å frestille meg selv som en slags "martyr" som påtar seg valg ingen andre vil ta... Jeg vet ærlig talt ikke!
For å oppsummere, så er jeg i det hele tatt ikke sikker på motivasjonene jeg har for det jeg gjør. Og jeg tror denne usikkerheten skremmer meg.
-Så er der klokt at den gransker sine tanker og motiver, en for en. Så bliver der alt lettere at se, hva den søker at betrakte av potensielle stier den kan vandre.
-Javell. Gjør jeg det bare for å prestere i forhold til forventninger?
-Søke at granske tanken for ilden, bror...
-Nei, jeg gjør det isåfall ikke for å prestere. Kanskje en del av meg gjør det av den grunn, men det er ikke hovedmotivasjonen min.
-Kan den definere "en del" av ditt selv?
-Jeg gjør det delvis for å prestere i forhold til de forventninger jeg har.
-Og hvem er der så der skaper sådanne forventninger?
-Meg selv. Gjennom det jeg føler mine omgivelser forventer av meg.
-Dog er der lik dine omgivelser kan tales lik "responsible" for dine forventninger og ditt bekymmer?
-Nei, jeg skaper selv min egen bekymring. Jeg generer mine egne føleser.
-Er der således lik den selv kan tilvelge hva den skal føle og hva den ei skal føle?
-Jeg tror ikke det. Føleser og tanker er utenfor det vi kan kontrollere bevisst.
-Dog er der lik den kan tilvelge at godta sine egne føleser? Kan den tillæres at byde noget aksept til hva der er av bekymmer i ditt selv?
-Jo det kan jeg. Jeg kan selv velge å akseptere alle erfaringer, på tross av at jeg skulle komme til å definere dem som gode eller dårlige.
-Er der således lik den kan forkaste forventningen, og heller være tilstede i nuet, i det skapende nuet?
-Jo, jeg kan tilvelge å være tilstede her og nå.
-Er der ei lik den er tilstede her og nu?
-Jo, det er jeg.
-Således bliver der noget uvesentlig at tenke om den er på rett eller feil sted, om den presterer godt eller dårlig, eller for hvem den søker at prestere for. Den er! Den er i sitt selv. Alt annet kan tales lik "details".
-Hmmm... Takk for at du leder meg på rett spor Iliuka.
-Kan den definere hva den taler lik "rett spor"?
-Ok, takk for at du påminner meg om at jeg er.
-Således skal den søke at takke sitt selv for at den er. Der er noget den selv har tilvalgt i stunden den fødtes inn i sin inkarnasjon. Konu eketah.
-Jeg velger altså hvert øyeblikk å være?
-Korrekt.
-Og for oss alle mennesker, så søker vi alltid i stadig større grad å være - i den vi er?
-Så er der lik den skal søke at se, den er just nu! Ei kan den være noget mer enn den alt er. Om den kunne betrakte alt mer fra våre himler, så ville den se hvorledes vi kan forundres meget i stunden menneskebarn søker at betrakte sitt eget selv og sine possisjoner innom Nuet.
Dog vi forstår din tanke. Der er lik vi av og til liker at tale noget gøy! Der er alt av gode jakter for menneskebarn. Konu eketah.
-Hmmm... Ja av og til må jeg le av meg selv også. Men som jeg begynnte med å si, så er jeg noe sliten... Jeg tror jeg trenger en liten pause.
-Så er der klokt at den gjør, lik den kunne gjort for langtimer siden! Der er klokt at lytte til dine behov, så bliver den alt mindre av hva den taler lik "hopeless case".
Der bliver til oppklarelser. Hvile nu i tillit til ditt eget selv. Hvile i din egen væren.
Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Takke ditt eget selv.

Bevissthetsmønstre, eller ulike "grids".

Tue, 05 Jan 2010 19:42:12 GMT

-Jeg vil prøve å forklare noen ideer jeg fikk igår Iliuka. Kan man si det slik at våre tanker og handlinger - og alle andre deler av oss selv også - tilhører bestemte mønstre eller nettverk, som på en måte er av universell dimensjon? Er vi alle deler av bestemte "bevissthetsmønstre" om jeg kan kalle det for det? Og når vi bemøter andre personer, ting eller hendelser som tilhører et annet "mønster", kan man da si at to ulike nettverk overlapper hverandre, og at de involverte da må finne frem til en felles forståelse - for å skape større harmoni?

-Så er der et godt spor at forfølge, korrekt. Søke og at se, i stunden den søker at formulere sine tanker er der og lik den bliver at skape harmonier imellom ulike "grids" den selv er knyttet til.
Således er der og klokt at søke innom bevegende harmonier av musikalsk karakter - så bliver der lik nogle "grids" kan moduleres til alt større fleksibiliteter. Således kan den søke at se hvorledes definisjoner ei behøver at være noget "statiske". Vi ser; der er lik den nu definerer noget for sant og noget annet for usant, lik den plasserer bøker i sin hylle. Søke likefult at se; hva den setter i bås er noget den utvelger for at passe sin hylle, dog der er klokt at søke innom alt bredere bevisstheter, lik den bliver at benytte nogen nye hyller der er av alt mer universell karakter. Således kan den søke til noget galaktisk Ikea om den vil, lik vi taler gøy!
Den vibrerer alt meget mer i sannhetens uttrykk, i stunden den søker innom harmonier - forståelsens harmonier om den vil - så vil den se hvorledes en visdom opphøyes til sitt optimale uttrykk i stunden der bydes frem for sine nester at se.
-Hmmm... Jeg forstår dette i tanken på en måte, men en annen ting er å forstå det i praksis. Hvordan kan jeg dele denne "forståelsen" uten å høres ut som en som tror han er hevet over alle andre, og som vet alt bedre?
-Der er for at se; lik den føler den føler den betrakter sine nesters jakter noget lik en "outsider", så er der for at se hvorledes den føler sitt selv tilhørende noget annet "grid" om den vil. Dog vi ser og hvorledes den lengter mot at bryte ut av hva der er av mønstre innom ditt selv, der skaper sådanne separasjoner. Så er den alt nærmere forståelser enn den tror. Der er alt av ulike jakter, ulike oppgaver om der beskues fra Altets perspektiver. Alt er der dog vibrerende innenfor den samme grunntanke om den vil. Alt er der av spesifikke intensjoner. Således skal den søke at gjennkjenne verdigheten i dyrets jakter på likt grunnlag med hva der er av menneskebarns jakter, likesom i jakten til den der bærer byrder, lik den søker at forløse de samme knuter innom livet, om og om igjen. Således er der de samme jakter for ditt liv. Således er der klokt at gjennkjenne den samme grunntanke innen alt hva der er, så vil den ledes til virkelige forståelser!
Konu eketah.
-Ja, det er vel klokt å bryte ut av et mønster, om det ikke leder noe sted?
-Således er der lik den vandrer i ring. Der er klokt at spørre sitt selv hvorfor den tilvelger at vandre i ring, så bliver den alt lettere at se, hva den unviker at velge.
-Noen ganger føler jeg at jeg går i sirkler, eller snakker rundt grøten...
-Så kan den søke at tale fra sitt hjertes kammer alt mer, så bliver den at se hvorledes den kan vandre igjennom hva der er av grøter rundt sitt selv.
-Men jeg vet ikke selv hva jeg ønsker å si.
-Der er således lik den nu søker at konfrontere sine viljer. Der er lik den vil lede sitt selv til hva den skal si. Der er lik den kan søke at legge alt flere tanker innom bevissthetens glød, lik den skaper i kreativ ånd, så bliver den at rydde plass for nye ord der vil iklede ildens lys.
Der er tanker der knitrer i bålet nu, således er der noget velsignet lys. Konu eketah.
-Kan dette bålet sammenliknes med et knutepunkt på et av disse nettverkene vi prater om?
-Så er der korrekt, lik der er fokalens punkt der søker at sammensveise hva der er av ulike "grids".

-Jeg har noen ideer om musikk i forhold til dette vi har prater om nå, om "grids" osv.
-Legg hva den bærer av ideer fremfor ilden, bror.
-Vel, all lyd er jo vibrasjoner i partikler, så lyd vil jo også påvirke strukturer av partikler - og kanksje til og med om-organisere oppbyggingen slike "grids" på bestemte måter - om lyden "fokuseres" riktig. Jeg føler at musikk må være en slik "fokusering" av lyd, som påvirker de nettverkene den menneskelige bevissthet er knyttet opp mot.
Mitt spørsmål er derfor om visse typer musikk kan omforme bevissthetsmønstrene våre, og knytte dem sammen i mer harmoniske strukturer?
-Så er der et godt spor, korrekt. Musikkens toner kan tales lik forløsende for hva der er av intelektuelle sperrer der virker noget begrensende for menneskebarns fullstendige kapasiteter. Der er lik der induseres alt mer bevegelige energier inn i moder jords sfærer, der er således vell. Der leder til alt større levendliggjørelser. Så vil der være lik bålets flammer ikledes handlingen. Konu eketah.
-Er ordet isåfall bindeleddet mellom tanker og handling?
-Så kan der tales, korrekt. Søke at se, lik skrifter og kan skape vibrasjoner innom tanker. Så bliver der lik skrifter også kan omforme nogle paradigmer, lik der induseres alt større harmonier mellom hva der er av tanker og begreper innom menneskebarns bevissthet.
Dog alt hva der er av frekvenser lik toner, bliver at omstrukturere hva der er av materiske strukturer - lik der og er for emosjonelle og mentale forknyttninger - på spesifikke nivåer. Der er for at se hvorledes der påvirkes på ulike plan, alt hva der skapes innom ulike frekvenser; om der er så er toner, om der er kolører, om der er symboler lik skrifter. Alt er der av gode vibrasjoner, om der bydes fra sjel til sjel. Der er gode spor at forfølge. Konu eketah.
-Hmmm... En del av meg føler en dragning mot å jobbe med slike"grids", og kanskje prøve å bevege dem mot en litt mer harmonisk tilstand, om jeg kan forklare det slik.
-Så er der for alle menneskebarn der lever i denne tid. Så har der og vært for hver en tid der har passert, lik der vil være for alle tider der skal komme. Der er utviklinger etter det store Altets pulserende viljer - lik galaktiske evolusjoner - om der kan tales sådant. Der er lik der er transformasjoner gjennom alt hva der er av hellige punkter i det store kosmos, lik "points" der forbinder hva der er av ulike informasjoner og strømninger. Der er lik den kan forestille store kosmiske vev: Hva der er av knutepunkter eksisterer innom alt hva der er. Således er der lik menneskebarn kan forhellige sitt selv ved at være et hellig punkt i evigheten, om der søker for at knyttes opp mot nåets tilstand.
Der er nu primært for at se, hvorledes hver og en bærer sin egen ild! Således er der klokt bevisstgjøre alt større deler av sitt eget selv, og skape noget vern rundt sitt liv, så blives der at byde frem hva der tales lik Mánirdraupnir.
-Hmmm... Mánirdraupnir ja. Jeg vil litt videre inn på det!
-Søke at se; mánirdraupnir er lik speil der bydes frem for menneskebarns bevisstheter. Der er noget av veiledende kvaliteter, dog der er veiledelser mot å erfare sin egen bevissthets kilde!
I stunden ilden tennes i menneskebarns hjerter, bliver den at erfare hvorledes stjernehimmelen kan nedstige til din egen jord. Er der ei lik vi har talt, hvorledes himmel og jord bliver at knyttes sammen?
Gledes for hva der er av himmelske bruer! Gledes for hva der er av kommunikasjoner, og for hva der er av himmellegmer der bydes frem for menneskebarn, lik skrifter der forgylles noget likt månen gjør for den store sol. Konu eketah.
-Takk skal du ha Iliuka.
-Takke ditt selv.

Om å kaste bekymmer for ilden!

Sun, 03 Jan 2010 12:32:04 GMT

-Så om jeg forstår det rett Iliuka, så er det jeg som er vandreren?
-Så kan der tales, korrekt. Der er lik aspekter av ditt eget selv.
-Du er derimot ildens vokter?
-Dog er der ei del av ditt eget selv? Der er aspekter av ditt selv, lik vi er forknyttet til materiske vandringer, lik den selv og er forknyttet til våre himler. Alt er der pakter imellom ulike nivåer, lik der er meridianer innom det store kosmos.
-Men er det kun mitt begrep om tid som skiller deg fra meg, eller "meg selv fra meg selv", om du vil si det på den måten?
-Så kan der tales. Der er igjennom hva den definerer lik "her" og "der", lik "meg" og "deg", lik "nu" og "da" at den skaper nogle separasjoner innom den store helhet.
-Hvorfor gjør jeg det?
-Der er for at se, lik den selv har tilvalgt at beplante sin bevissthet i sådanne sfærer, lik den har søkt til opplevelser av separasjoner for at gjennfinne hva der er av helheter.
-Ja, fordi jeg føler virkelig en separasjon...
-Vi ser hva den tenker. Er det således at den bærer noget bekymmer for at være rammet av hva der tales lik schizofrenier?
-Jeg kan vel ikke til å legge skjul på det...
-Søke at se; lik den alt har vært rammet av nogle schizofrenier i megen megen tider, lik der og er for megen menneskebarn der vandrer lik forblindet i denne tid. Der er for at se, hvorledes der bygges opp til spenninger mellom hva der er av egentlige viljer og noget konstruerte viljer. Der er megen menneskebarn der ennu vandrer efter sin nestes tanke, og der i forblindenhet bortglemmer sitt eget selv. Ei er der lik "meningen med livet" at leve opp til sin nestes forventning. Der er alt klokere at lytte til sitt eget selv, og våge at være i sitt eget selv. Så er der lik den spreder velsignende lys til hva der er av folket.
-Hmmm... Nei, det er vel ikke klokt å gå rundt og bekymre seg...
-Så er der lik den alt har gjort! Således gavner det ei at bekymres for at bekymres, for vi ser der alt er passert. Således er der bedre at kaste bekymmeret for ilden! Så bliver den at se alt bedre hvor den vandrer.
-Er det noe mer du vil si til meg Iliuka?
-Søke at velsigne dine stiers vandringer. Søke at påminne ditt selv om at den er sin egen vokter. Så vil den alt lettere se, hvilke opplevelser den velger at søke mot. Søke at kjenne efter hva der er der tiltrekker ditt selv inn i spesifikke opplevelser, så vil den lettere se om den folfølger sine egne viljer, eller om den søker at etterleve sin nestes vilje. Søke at forflyttes efter hjertets lengsler. Søke at velsigne alt hva der er av bemøtelser og erfaringer, så ledes den vell.
Søke at gjennkjenne kraften der hviler i nuet, og søke at se, hvorledes den til alt tid hviler i nuet. Så er der lik den ei nogen tid kan unvikes at velge. Der bliver alt bedre i stunden den våger at velge, lik den bringer til erfarenheter hva den alt vet innom sitt hjerte. Konu eketah.

Meridianer innom tanker.

Sun, 03 Jan 2010 11:55:26 GMT

-Jeg lurer på Iiliuka, om du kan forklare prosessen som ligger bak dette jeg skriver?
-Vi ser; lik der er pakter imellom ulike himler, så er der lik den er forknyttet til nogle aspekter av ditt selv deg og er aspekter av våre selv. Der er for at se hvorledes der er megen Iliukas. Der er lik den taler sin egen sannhet.
Er der ei så at den føler om en tanke skinner forgyllt?
-Hmmm... Hvorfor kommer jeg hele tiden tilbake til slike tanker og begreper? Som ordet "forgyllt"?
-Der er for at lettere se hva den bærer av tanker og begreper. Således er der klokt at legge sine tanker frem for lyset. Så kan den granske dem alt bedre, en efter en, og forkaste de tanker den ei gavner ved at tenke om og om igjen.
-Hvilke tanker er det så til gavn for meg?
-Søke at se lik tanker er redskaper den benytter for at kommunisere med sitt eget selv, og der leder til uttrykkelser av ditt eget selv. Der er således lik den til all tid skaper sitt selv -sitt eget uttrykk - gjennom sine tankers projiseringer innom ord og handlinger. Der er klokt at granske hva den bærer av tanker, så vil den alt lettere se hvilke tanker der projiserer de høyeste uttrykk av ditt selv, lik den taler i sannhet, lik den gjør i sannhet, lik den vandrer for den sti der er efter sjelens viljer. Der er lik den selv velger de tanker der overfører det reneste bildet av sine innerste viljer, så bliver der lik den skaper en helhets bevissthet innom sitt selv. Konu eketah.
-Ja... Men jeg synes noen av mine egne ord og begreper virker litt "fjerne" for min egen del.
-Så er der lik den benytter et ord der ei er i optimal resonans til din høyeste sannhet. Søke at se lik ordene er portaler der leder til tanker, om den vil betrakte fra dine perspektiver, der igjen leder til de dypeste kammer av sin egen bevissthet; der hvor sjelen - om den vil benytte sådant begrep - hviler, lik solen hviler innerst i hva der er av sine planetsystemer.
-Jo, akkurat den tanken føler jeg meg mer komfortabel med! Så det er likheter mellom mitt indre "kosmos" og mitt ytre?
-Der er lik den alt vet, korrekt. Så bliver den at se, om den skuer for hva den kaller "likheter", så vil den se hvorledes der er megen paralleller, lik megen meridianer innom tanker om den vil, der er knyttet til hva der er av partikler av både mikro og makro, om der er av atomer eller sin egen sol.
Der er således den vet at der igjennom kvantefysikker og kosmologier den bliver at oppdage vinduet inn til sin egen sjel, lik vi har talt i megen tider forut. Den ikleder sitt selv - sin sjel - i de begreper og i det språk den attraheres mot. Om den føler sannhet i stunden den betrakter hva der er av kosmiske strukturer; om den leder sine tanker innom hva der er av atomiske strukturer; om den søker at skue for hva der er av hellige geometrier i det store universum, og innom sitt eget selv, så vil den se hvorledes avstanden mellom våre himler og dine materiske eksistenser bliver at krympe alt meget mer. Gjør vell så! Konu eketah.

Når tanker blir til ord.

Sat, 02 Jan 2010 15:15:08 GMT

-Hva driver jeg med Iliuka?
-Vi ser; der er lik den søker.
-Hva er det jeg søker etter da?
-Der er lik den søker efter svarene i sitt eget selv.
-Ok, men hva er det jeg ledes mot? Hvor vil denne søken føre meg?
-Der er lik den vil se, hvorledes den ledes alt nærmere sitt eget selv.
-Men driver jeg egentlig bare å prater med meg selv når jeg skriver detter?
-Så er der meget korrekt. Dog vi ser der er klokt at skape kommunikasjoner med sitt eget selv, så vil den alt lettere se hva den bærer av egentlige viljer og liksom-viljer. Der er klokt at lytte til sine egne vilje, og ei søke at beflyttes efter nogen annen tanke enn din egen.
-Ok, men hva er så min egen tanke?
-Der er tanken den føler tilfredsheter ved, om den søker at dvele ved dens uttrykk. Der er tanken den selv har skapt om den vil, gjennom sine egne erfaringer, og gjennom sine egne valg. Der er lik den har snublet 10000 ganger for at bære frem en tanke der vibrerer i den optimale sannhet. Der kan tales lik denne tanke er mer enn bare en tanke; der er også forbundet til handling, lik den forbindes til de minste partikler av ditt eget selv, lik der er bruer der forbinder hva der er med hva der ei er. Gjennom at vandre i langtimer i formørket søken, lik den vandrer innom det totale spekter av valg, så er der lik den nu kan sortere sine potensielle stier og velge ut den sti der forbinder alt hurtigst - om den vil tenke i tid - sine materiske tilstander med sine antmateriske eksistenser. Således er der lik tanker overføres til ord. Således er der lik der foregår transformasjoner mellom ulike nivåer, og mellom ulike himler av ditt totale selv.
-hmmm... Jeg føler at dette er et godt spor Iliuka, men jeg mister på en måte "grepet" på min egen tanke i denne sammenhengen...
-Således er der for at se hvorledes den ennu ei har funnet sin egen ild. Dog den ledes vell. Der er til god gavn at søke at sortere sine valg, lik den søker at skape sine egen sti. Den skal vite at der til all tid er rom for at prøve og feile. Alt er der lov, alt er der av den store universelle lov.
Vi ser der er klokt at søke at dele sine skrifter, så bliver den at se hvorledes den våger mer enn den selv våger at innrømme. Tenke ei så meget over hva den definerer lik "korrekt", og hva der er noget avvikende fra sine definisjoner. Vi ser der er klokt for menneskebarn at søke at omformulere nogle definisjoner, så bliver der alt lettere at se, hvorledes hva der er "feil" plutselig også kan blive "riktig"!

-Jeg kan fortsatt ikke hjelpe for å tenke hva andre vil tro...
-Dog hva gavner der for din egen utvikling at tenke? Ei er der tanker den lenges mot, der er handlinger. Søke at omdanne tanker til handlinger, så bliver der alt lettere for sine nester at forstå. Ei kan andre klandres for at ei se, hva den holder skjult innom sitt eget selv. Våge at være, så vil den se hvorledes der kan være nogle skatter den byder, om den bærer sine tanker frem.
-Jeg undrer meg på en måte om denne dialogen er fiktiv eller reel?
-Ei ser vi hva der er av forskjeller. Søke at se, hvorledes den skaper nogen bok, så kan den være lik sin egen maestro der bestemmer hva der skal være og hva der ei skal være.
Vi ser, der er klokt for menneskebarns utviklende ånd at la hva den kan definere lik sannhet være noget "svevende". Der er for at se, hvorledes der ei finnes noget rett eller galt. Der finnes ei nogen fasit, der kan også være både-og. Nu er tiden for at skape vedier der er av både-og - fremfor enten-eller - kvaliteter. Der er således den er utsyrt med en god fantasi, lik den kan skape sin egen fortelling om den vil. Der er således den til all tid vil være noget "svevende", dog søke at se, lik hva der er av svevende vesener og kan være til noget velsignelser for menneskebarn. Bare om den ei tenkes for mosquitos!
Dog den vet selv hva den lengter mot. Søke at beplante hva den bærer av svevende tanker i virkelighetens muld, så bliver den til at levendliggjøre alt større deler av sitt eget selv.

-Da lurer jeg på hva denne "boken" vil ende opp som?
-Søke at uttrykke hva den bærer innom sitt hjerte, så bliver der vell. Den vil se. Konu Eketah.

Bekkens musikk.

Thu, 31 Dec 2009 12:00:00 GMT

Søke nu at se, hvorledes hva den bærer av byrder i sine tanker kan gjøres om til gaver den byder sine nester.
Der er for at se, hvorledes alt er av spesifikke intensjoner.
Der er for at se, hvorledes menneskebarn er vevet alt tettere sammen; for de der våger at byde næring til alt renere kommunikasjoner fra sitt selv, vil se hva der er av sammenvevde tanker flokker imellom.
Der er i stunden den våger at stå i sine egne valg - efter sin egen tanke - at den skaper nogle gullbelagte grenser rundt sitt eget selv. Således er der lik den skaper noget vern om sitt liv. Således er der lik den vokter om sin egen sannhet.
For ei kan din sannhet oppstykkes og deles, og bydes frem lik mat deles ut. En sannhet kan bare deles gjennom ditt selv, lik den opplyser alt større periferier av dine omgivelser, og alt flere possisjoner ikring dette nu. Forglemme ei hvorledes den i sin glede finner kilden til sitt eget lys.
Der er lik den skal se hvoledes den er en partikkel, der forbindes med alt flere partikler, der alle dveler i den samme grunntanke om den vil. Således vil der være lik menneskebarn ser hvorledes de er partikler, der alle veves rundt den samme tanke.
Der er lik menneskebarn selv velger sine tanker, og således velger de mønstre de vil knyttes opp mot; og inn i - i evighetens perspektiver.
Således skal den våge at uttrykke sin egen tanke, så vil den se hvorledes den synligjør alt større deler av det vev der knyttes fra hjerte til hjerte, og fra sjel til sjel. Således skal den ei betvile de gaver den kan byde frem for sitt eget lys, for vi ser; gaver der er av kosmisk karakter, der bydes efter sjelens viljer, bliver til byrder og slagg om ditt hjerte om der ei bæres frem til synliggjørelser.
Betvile ei ditt selv, og bedømme ei hva den virkelig vil, så ser vi lik den bringes til gleder og hipp hurra; både for ditt selv og dine nester. Velsigne hva der er av tungheter ikring dine stunder, lik den og kan finne gleder i hva der er av tunge pakker ikring ditt juletre. Der bringes til gledelser. Konu Eketah.

-Er dette noe jeg kan dele?
-Gjør vell så, lik vi alt har talt. Der er vell.
-Vil andre forstå?
-Den vil ledes til gjennsidige fortåelser, korrekt. Bedømme ei hva der fremkommer ut av ditt selv. La ditt eget selv finne sine egne ord, lik bekken finner sin vei mot havet. De vil se, hvorledes "obstacles" bliver til velsignelser, lik stener bliver instrument for bekkens musikk. Der er toner der skapes i stunden den flyter vell. Og så gjør den stunden den ei bedømmer sitt selv, korrekt.
La ordet flyte efter dets egne viljer, så ledes der alt bedre.
Konu Eketah.

Velkommen til min blogg!

Fri, 18 Dec 2009 09:51:43 GMT

Dette er den første posten på min nye blogg ;)