hannaogkineseventyr

One (last) night in Bangkok

Tue, 09 Mar 2010 12:37:05 GMT

Siste Singha (eller nesten da, kvelden var enda ung...)

Lokale delikatesser. Frityrstekte insekter. Kanskje ikke nodvendig aa si at
vi ikke kastet oss over, selv iberegnet den knallgode prisen av 2 kr stk...

Livemusikk paa en takterrassebar.

Etter to maaneder med aapne sko, strender og skitne byer, var fottene klare
for en real rens. Her faar vi deilig pleie for en billig penge.

Sodawater....... mmmm

Den siste dagen er dedikert til shopping og atter shopping. Og her er det
ikke mangel paa t-skjorter eller andre suvenirer vi har siklet etter for paa turen,
men som naa har plass i de fantastiske sekkene vaare (som vi er sykt fornoyd
med aa naa gi fri i lang tid fremover)

Det er vanskelig aa fange inn stemningen i Kao Sahn Road, stedet maa vel
egentlig oppleves. For makan til yrende liv skal man lete lenge etter. Kaos,
humor, backpackere, matos, fruktvogner, pingpongshow-selgere som lager
"poooop"-lyder etter oss og tilbud paa et hvilket som helst id-kort hjertet begjaerer.
We love <3

En siste massasje til deilige priser foer hjemturen. Her skal vi faa i gang
blodomloepet til den 14 timer lange flyturen.

Kine blir knadd og dratt i (til hennes store "nytelse"), mens det yrende menneske-
livet flyter forbi.

Damen synes kanskje Kine har hatt det vel travelt, og slurvet litt med fletten
sin. Litt ekstra service, med ny pariserflette.

Ett av vaare hastekjop. Disse oeredobbene kostet 7,50 kr tilsammen, vi kunne
ikke motstaa. Saa naa blir det litt annerledes stil paa oss fremover:)

Vi onsker aa avslutte turen vaar med en oppsummering over det vi selv anser
som viktige hoeydepunkter:

Kaaringer (av Kine og Hanna)

1) Beste kulinariske opplevelse:
                         Roti paa gatebod i Malaysia
                         Thailandsk grillspyd med alt av tilbehor til 150 bath pa Riley
                         Green curry x 12 av 19 (de aller fleste NYYYYDELIGE altsaa)

2) Modigste kulinariske opplevelse:
                          Slange og krokodille
                           Skredderens cao lao med ukjent innhold (roede fettklumper)

3) Kuleste bekjentskap:
                          De tre engelske jentene
                          Azlan

4) Beste reisefoelge:
                         Snorre
                         Alex
                         Dag

5) Kjipeste bekjentskap:
                         Steven ( sytende engelskmann som straks skulle paa avrusning, Bhuti Ferringi- Malaysia)
                         Steve (ditchende horekune i Bangkok)

6) Kjipeste oeyeblikk:
                         Aa ta dyr taxi fra "flyplasshotellet" i KL, og ende paa feil flyplass VELDIG tidlig paa morgenen

7) Turens flause:
                         Kine som tisset paa leggen, rett foer en ganske lang busstur

8) Kroppslige skavanker:
                        Kine: "Villmarkssaaret" hun paadro seg paa "fjelltur" ved Halong Bay
                                   Stadig tilbakevendende magebakterie
                        Hanna: Foerste dagene preget av vanvittig soleksem paa alle kroppsdeler, pubertal hud, saa
                                    toerre flekker etter intensiv behandling med tannkrem (Kines tips)

9) Turens mest taarefylte oeyeblikk:
                        Phu Quoc: Kine graater paa "sykehuset" og Hanna graater i banken (minus penger, pluss gjeld)

10) Det ENE oeyeblikket vi savnet Norge
                        Da lille Ilsa Finnekaasa Roome kom til verden (vi skulle saa gjerne ha vaert der aa sett
                        den vidunderlige lille jenta til Ingrid og Paul)

11) Vaart kjipeste ufrivillige "gi bort":
                         Kines havaiannas etter ca en uke

12) Vaart kuleste frivillige "gi bort":
                         Blodgiving i Siem Riep

13) Vaart svetteste oeyeblikk:
                         Rommet i Langawi, uten vindu og med drittvifte (vi blir fortsatt stressa bare ved tanken)
                         Tempelomraadet i Siem Riep dagen derpaa (puh)

14) Hoyeste oeyeblikk:
                         Baren "New Asia" i Singapore, med stilige drinker og vakker utsikt
                         Da vi roeyket hasj paa stranden paa Koh Lanta (KOEDDA!)

15) Turens sterkeste inntrykk:
                         Toul Sleng museet og Killing Fields - Siem Riep
                         Soeppelsituasjonen generelt i hele Asia (spesielt kanskje Kambodsja)

16) Turens beste trance-danceopplevelse:
                        Zook i Singapore

17) Vondeste smoothie:
                       Kines banan- og peanoettsmoothie

18) Mest markante skille:
                      Det hvite trekantrumpebikiniskille

19) Turens gjennomgaaende problem:
                     ATM+DnBnor=*(^(&*%^%&$$^#$#$$^^&

20) Turens vakreste strender:
                    Koh Lanta og Hoi An

21) Turens vakreste solnedganger:
                  Koh Lanta og Halong Bay

22) Antall leste boeker:
                  12 stk

23) Verste busstur:
                  Siem Riep til Phnom Phen (bakerste rad, kunne ikke ta ned setene, varm luft steg
                  ut mellom setene og det var rimelig humpete)

24) Stoerste tulleattraksjon:
                 Cave fylt med dyreformasjoner i Halong Bay
                  Waterfalls i Phu Quoc
                  Merlion i Singapore

25) Beste oel:
                 Angkor

26) Skumleste opplevelse:
                Hjemtur i fullstendig stummende moerke paa Phu Quoc

27) Turens naer doeden opplevelser:
                Taxitur i Malaysia, der vi var mm fra aa kraesje
                 Generelt alle minivanturer vi har vaert paa (herregud)

28) Kosligste oeyeblikk:
                Omfavnelse av Gro og Svein (muttern og fattern) i Hanoi. Sykt moro aa treffe kjente saa langt unna

29) Kuleste fremkomstmiddel:
               Tuk-tuk

30) Mest luksurioese og komfortable hotellopplevelse:
               Sofitel Metropole i Hanoi

31) Beste lek:
               Ring of fire

32) Mislykkede forsett:
               Bli sykt gode i biljard

Med dette vil vi gjerne faa takke for foelge. Vi elsker at dere har fulgt oss i den tiden vi har
vaert her borte i Asia. Det skal bli rart aa ikke kunne kommunisere gjennom bilder og tekst
lenger (og kanskje litt godt).

<3 YOURS SINCERELY KINE OG HANNA <3

Hoi An

Tue, 09 Mar 2010 08:58:28 GMT

Turen gaar til Hoi An, med vaare faste folgesvenner Snorre og Alex. Her
skal de siste dagene nytes for kalde vinter Norge tar oss.

Vi er naa tilbake i Hannas studieby fra tre aar tilbake, og gamle minner
vekkes her paa baren "Before and now". (tidligere stambar for kulturstudie
2005.)

Et utmerket reisefolge

Jagerbomb (= slipp en Jagershot oppi et glass med Red Bull og drikk),
men her var alt lunkent og Red Bullen var uten kullsyre. Hanna synes det rett
og slett smakte hostesaften Cosylan!

Workin' on our tan. Nydelig strand i Hoi An, med en lett bris som gjorde det
levelig aa ligge uten aa maatte bade hele tiden (uff, som vi har lidd de siste
to maandene.)

Beachboy a la David Hasselhoff.

Mote med fossila (Kines mor og far samt to venner av dem). Her hygger vi oss
med en drink for veiene vaare skilles, og de skal videre til Nah Trang neste
dag.

Finer oss litt med lekre forretter, og tar saa bilde av maten vaar til Snorres
frustasjon.

Og naar kvelden er over vender vi nesa hjem, men noen har last porten til
hotellet. Da maa man ringe paa og ut kommer en svart trott mann som
ligger paa en seng i resepsjonen. Men vi foler oss ikke det minste til bry.

Gresshoppe

= no coriander (lappen er Kines folgesvenn)

Deilige dager paa stranden.

Noen soker skygge da kroppen hans blir rod

En skummel strandselger som aapner med aa si "banana" og "mango" med
verdens soteste stemme. Naar vi pent takker nei, blir hun mork i laget
og sier en masse paa vietnamesisk. Vi mener hun forhekset oss.

Her er ikke gebiss et fenomen...

Deilig ettermiddagstid i bassenget

Sot skittentoyspose fra Hanoi

Vi er tilbake hos Hannas skredder, som hun brukte da hun bodde der. Gjett
om hun ble glad for aa se henne igjen. Med taarer i oynene klemte de og
skreddern lurte paa hvordan det gikk med de andre studentene og mammaen
og pappaen til Hanna.

Deilig rosevin for middag.

Fine gutter

De ser smaa og sote ut, men den gang ei. De var overalt paa kvelden naar
vi gikk hjem, og i redsel for aa traakke paa de (livredd for aa hore den
knaselyden) konsentrerte vi oss for aa se ned hele tiden og lyse med mobilen.
Flesteparten av de var allerede ihjeltraakket, og ut sev en gul slimete vaske...

Fristende!

Noen blir lurt til aa kjope druementhos og tigerbalsam......

Hyggelig middag ute. Vietnameserne spor stadig om vi er kjarester, de er
utrolig opptatt av det. Vi svarer "no" og de svarer "maybe later". Da ler vi godt!

saa vi parret oss opp for kvelden...

....aa saa sote.

Disse kioskene finner man overalt i Hoi An. Og gjett om de blir fornarmet
hvis du ikke velger aa handle hos dem. For ikke aa snakke om at Hanna er
en gammel kjenning. Problemet er bare at hun ikke kjenner dem igjen. Et
annet problem er hvor mye de folger med oss. "Dere gikk forbi her for aa
levere skittentoy og kjope vann, hvorfor gjorde dere ikke det hos meg?" sies
paa gebrokkent engelsk, rimelig saaret i blikket.... "Etterpaa skulle dere paa
stranden, og jeg som har sykler, dere kunne leid en her." Rimelig slitsomt med
andre ord. Men seks dager skulle vi alltids klare.

Sondag paa stranden. Konstante lyder av leende og skrikende asiatere.

Skreddersydde hvite silkepysjer for anledninger som feks hyttetur med bleke
venninner 12.-14. mars Beito!

Vi kjoper blomsteroppsats til skredderen som var saa snill a invitere oss paa
frokost den dagen vi skal hjem. Plutselig viste det seg at det var kvinnedagen
ogsaa, sa da kunne ikke blomster vart mer perfekte. Vi maa innromme at
vi med noe nervost blikk mottok frokostinvitasjonene. Grunnen er Hannas
middagsbesok forrige gang hun var der, da hun fikk servert hel halvtiberedt
blekksprut uten tilbehor. Under forventningsfulle blikk mens hun tygde og tygde
for aa faa ned dette beistet av en seig javel uten aa kaste opp.

Blomstene vi ga bort. Damen paa markedet stiftet sammen bladene og
sprayet hele buketten med gullspray. Den falt i smak, og det er det viktigste.

Frokosten gikk over all forventning. Cao Lao, Hoi Ans signaturrett, bod ikke
paa de store utforfringene. Bortsett fra........

......... egg!! Men hva slags egg?? Paa storrelse med en tommelnegl, med
noe diffus rodgul farge. Mens skredderdamene gjorde siste finish paa
klaren vaare, pakket vi eggene pent inni en serviett og la de i Hannas
lommebok. Mmmmm fire klamme egg i pungen.

Saa sot hun var med oss, vi lovte aa anbefale stedet OG komme tilbake
neste gang.

Sapa

Wed, 03 Mar 2010 02:08:53 GMT

Etter en herlig tur til Halong Bay, gaar turen videre lenger nord i Vietnam.
Sapa heter byen, og landskapet der er fantastisk. Foran oss venter en
9 timers nattogtur, men vi er ved godt mot naar vi sjekker inn paa firemanns-
lugaren vaar. Mens andre ser paa det som et transportmiddel, ser vi paa
det som et godt gammaldags slumberparty.

Snorre har kjopt med seg brandy for anledningen.

Der det er hjerterom er det husrom <3

"Dere maa sove overst gutter, siden dere har vaert i militaret....." vel ikke
Alex da..... svenskefaen

Glad deltaker av slumberparty

Glad deltaker nr 2

En lettere hektisk type

Det horer med til historien at toget skulle vare inne i Spa 06.30. Allerede
05.30 begynte hun som jobbet paa toget aa vekke oss. Ikke saann hyggelig,
"naa er vi snart fremme" -vekking. Hun river opp doren uten aa banke paa,
og skriker ut "coffeeeeee". Hun gir seg ikke for alle fire har svart nei. Saa
forstetter hun med aa tilby oss te. Og ikke nok med det, men dette skjer
FIRE ganger paa denne stakkars halvtimen. Ingen er saa veldig fornoyd
med nattens sovn i grunn. Naar vi endelig er fremme 06.30, river de nok
en gang opp doren og roper noe paa vietnamesisk. Vi skjonner jo at det betyr
at vi skal gaa av toget i og med at toget har stoppet, men det damen
ikke skjonner er at vi ikke skjonner vietnamesisk. OG at vi foretrekker aa ha
doren lukket mens vi skifter. Saa vi drar den igjen, og opp fyker den EN GANG TIL.
Det samme vitnamesiske ordet blir ropt. Da river Kine igjen doren mens hun
prover aa formidle at vi maa ha privatliv for aa skifte.

Trotte som bare det, blir vi plukket opp av en minivan og kjort oppover i fjellene, til hotellet
vaart. Beliggenheten er nydelig, og luften er frisk men har en deilig temperatur.

Her inntar vi froskost paa hotellet for dagens trekkingtur er igang. Vi er blitt
kjent med en jente fra Nederland. Hun er bare 18 aar og reiser alene.

Vi er en liten gruppe paa 6 turister, med guide. Like i helene vaare folger en
haug damer kledd i etniske folkedrakter. De er over gjennomsnittet interessert
i aa bli kjent med oss. Men etter flere maaneder paa reisefot, luker vi lunta.
Planen er aa godsnakke med oss og virke interessert i hvem
vi er, om vi har familie, kjareste osv. Men naar vi etter 30 minutter entrer et
billettomraade, kommer ikke dameflokken lenger. Da begynner de: "ohh
you buy from me, yeeees come on, later, you buy!? nice things, you buy, see
you afterwards". Vi svarer unnvikende, "maybe" og "we did not bring money, and
dont have any room in our backpacks". Det er ikke saa enkelt aa si nei alltid.

Nydelig utsikt paa vei ned til Cat Cat village

En liten grisesituasjon paa vei ned til waterfalls'en, mor vasker barn

Dette var da hakket vakrere enn Phu Quoc, men vi ble ikke superimponert
denne gangen heller. Fossens silderlyder ble overdovet av skingrende
og svaert hektisk folkemusikk med pipende rytmer og tonedove stemmer

Fire gode venner

Alex is workin' on his tan

Skummel vaklevoren hengebro!

Store buffalos, som la fra seg om mulig enda storre ruker

Vandringen opp igjen. Temperaturen er akkurat passe, med en anelse vind.
Vi merker at kroppen har godt av aa bevege seg, selvom det er mange
hoydemeter fra bunnen av dalen og opp til hotellet vart. Vi er da ikke norske
fjellgeiter for ikkeno'. Det var mang et motorbiketilbud langs de snirklete
bratte aasveiene, men vi koste oss vi.

Nyter utsikten

Og hvem tror dere ikke stod aa ventet paa oss rundt svingen da?? Vi greide
aa sno oss unna. Men etter oss ropte de "Hannaaaaa, you tired now, you
have lunch and buy lateeeeeer"

Det var da veldig saa vi skulle dele opp det ordet da

Her prover Kine febrilsk aa skylle opp stinkebadetoyet vart. Men det er rett
og slett for ekkelt, saa vi leverte det til laundry

Koselig hammock i hagen paa hotellet

Her er de lekre straalamaene vi fikk av salgsdamene vaare, er merkelig form
for smisk spor du oss...

Vi treffer igjen de engelske jentene, og gruppebilde er obligatorisk!

Nytt gruppebilde, denne gangen med guiden vaar.

Dag 2. Vi skal paa trekkingtur til flere smaa villages med ulik stammefolk.
Ikke verdens storste utfordring, men 6 timer i lett tempo i stilig landskap.

Den lokale skolen. Noe sier oss at barna allerede fra tidlig alder har svart
gode leggmuskler

Guiden stopper turgruppen for aa amme sitt 1 mnd gamle barn

Deilig bekkevann i varmt fjes

Mens jentene folger etter oss i flere timer for aa prove aa selge souvenirer,
leker gutta i elven

..... eller prover fiskelykken

Tre tursister foran og 6 selgere bak...... de satt paa oss som klegg

Midt inne i en av villagen finner vi en litt for moderne og spenstig massasjedusj....
den passet vel igrunn ikke helt inn mener naa vi

Glade posorer

Vel tilbake paa togstasjonen, forsoker Kine og Alex seg paa hver sin take
away iskaffe. Det viste seg aa vare noe tungvint med en kopp med kaffe,
en kopp med is og tilslutt en kartong med melk.....

....... saa her skal vi rett og slett komponere den selv ser det ut til

Myggspray maa til, og noen har mere energi enn andre og fungerer derfor
som myggspraysmorer!

Nok av delikatesser paa toget. Vi skal ikke vare sultne eller torste i natt nei

Alex forsoker aa aapne Kines ol med foten, og faar det halvveis til. Han ender
heldigvis opp med aa drikke den selv.

Tidlig tilbake i Hanoi, tidsnok for aa rekke de lokales morgensgymnastikk
ved innsjoen. Klokken er 06.30 og her er det mye ymse aktiviteter.

Naa er vi trotte og forvirret, saa vi har betalt oss inn for 4 timer paa et hotell
for aa sove og dusje. Snart venter sol, strand og sykkel i Hoi An.

- Sov godt

Halong Bay med verdens beste gutter

Mon, 01 Mar 2010 10:00:53 GMT

Siste kvelden i Hanoi. Naa venter vi spent paa at Snorre og Alex skal komme
aa mote oss for noen herlige dager nord i Vietnam. Foerste stopp Halong Bay.
Jentene har selvfolgelig booket turen ferdig til gutta kommer, her er det ingen
vei tilbake.

ENDELIG SNORRE!!!!!!!!!! (Snorre: "endelig ol, fritid og backpacking")

Endelig en litt jetlagged Alex, som kom fra Norge til Singapore dagen for.
Men han er med paa noen vietnamesiske ol (egentlig litt soete for vaar smak
, men det er vel som alt annet i Vietnam. Her er det ikke mye man faar uten sukker
paa. Noe vi har erfart gang paa gang ved hvert maaltid)

Vi ble venner med et amerikansk par over en felles shisha med eplesmak.
Det morsomme var at den amerikanske jenta hadde vaert utvekslingsstudent
i Norge for 13 aar siden. Sannelig snakket hun ikke fortsatt nesten flytende
norsk. Utrolig hvor godt spraakoere noen har. Enda morsommere var hvor
i Norge hun hadde vaert: Kloefta =verdens navle :) Paret skal til Norge senere
paa turen sin, og vi haaper paa aa moete dem i Oslo.

Den siste deilige frokosten paa luksushotellet vaart. Mmmmm croissant.
Godt vi ikke skulle vaere der flere dager, vi hadde antageligvis trillet. Gutta
hadde dagen for spurt om vi kunne stjele med noen til dem, slik at de kunne
spise dem paa bussen. Vi valgte istedet aa ta bildet av herlighetene, og
vise dem bildet av hvor mye vi noet delikatessene.

Men disse guttene lar seg ikke avfeie saa lett. De hevdet hardnakket at
luftbaguetten med liten poelsesnabb i smakte fortreffelig (innkjoept paa et
daarlig turiststoppested med minibussen). Vi er ikke helt
sikre paa om vi kjoeper den!

Ventetid for aa faa komme paa baaten til Halong Bay. Det er iallefall en ting
alle vietnamesere har tilfelles: GOD TID! Mange ganger holder vi paa aa
rive av oss haaret over den ineffektiviteten de viser.

Far og sonn

Vi gleder oss saa veldig til aa legge fra kaia.......

Utrolig digg baat, ikke fullt saa utrolig digg lunsj. Men det er spisbart iallefall.

Paa soldekket. Det er ikke akkurat hoysesong i Halong Bay naa, men jammen
er vi ikke sykt heldige. Solen skinner ned paa de halvbrune kroppene vaare,
og vinden rusker oss i haaret.

Tja..... Alex og hans to solstoettekontakter. (Snorre ser helt ut som Bjarne
Betjent paa dette bildet)

Fantastiske formasjoner. Grotten i fjellet er ett av maalene for turen vaar

Nevnte vi verdens beste gutter?

En typisk Halong Bay-baat. Skikkelig stilige og smarte er de.

Litt solplaging horer med naar NOEN blir litt rastloese.

Naturlige kunstverk.

Vi var ikke alene da:) Men det var egentlig litt koslig det ogsaa.

Inne i grotten. Var en fantastisk stor grotte, med masse flotte formasjoner
laget av vannet. Dessverre hadde guiden vaar en ekstremt irriterende tendens
til aa forelese for oss om disse "dyreformasjonene". Man skal ha ekstremt
god fantasi for aa kunne se alle de historiene som utspant seg blant stenen.
Han startet ogsaa gjerne hver monolog med "Can you see what this is?" Vi
provde aa leke med vi, men vi traff nok ikke en eneste gang. Noe som gjorde
han enda mer gira paa aa faa oss til aa se hva han saa. Grotten var fantastisk
i seg selv uansett, og vi fikk gjort litt narr av vaar silkebuksemann, populaert kalt
"stumpen". For makan til liten sprettrumpe skal man lete lenge etter.

Glade turister

"Stumpen" peker og forklarer paa sitt veldig gebrokene engelsk. Kine er
denne monologens utvalgte offer. Ser du at det er en skilpaddemamma
Kine?

Vi ble en liten, men utrolig morsom gruppe paa baaten. 3 herlige jenter fra
England holdt oss med selskap. Her paa vei til kajakkene

Turens forste armtrening:) Herlig dag for en kajakktur (ref "stumpen")

Gutta poser, Kine tar bildet. Kronglete i kajakk.

Vi bandt oss fast i gutta sin kajakk. Blindpassasjerer:)

Hoppet fra baaten og ut i vannet.

Snorre i aksjon

Her vet gutta lite om at badebuksene deres skal lukte helt helvete i flere dager
etterpaa. Hva som var i det vannet kan man bare tenke seg. Badetrusen til
Snorre har satt dype spor i nesene vaare, da han hadde en lei tendens til aa
lufte den hele veien tilbake til Hanoi. Alex tok slett ikke sjansen paa aa aapne
sekken aa sjekke tingenes tilstand engang. Stakkars naermeste vaskeri
vi kommer til.

Saa gaar solen ned. Nok en fantastisk solnedgang.

Se saa sykt nydelig da. Man blir jo helt stum av beundring.

Det smaker altsaa saa utrolig godt med en oel naar kvelden kommer, og man
er mettet paa opplevelser. Vi var rimelig slitne etter en lang dag. Det var bare
en ting vi kunne gjoere: Sette igang kortlek med de engelske pikene. Da
ble stemningen straks hoy.

Heather, Katie og Kine er i gang med "Ring of Fire". Makan til deltagere
skal man lete lenge etter. Engelske jenter vet aa spille dette spillet i allefall.

Hanna, Alex, Becky og Snorre

Vi holdt det gaende til langt paa natten. Regningen paa rommene ble stoerre
og stoerre, og reglene ble morsommere og morsommere.

Etter den sene kvelden for, var vi oppe kl 07 til frokost paa baaten. Saa ventet
en hikingtur. Vi snorte paa oss joggeskoene, og forventet at hele turen skulle
bestaa av en liten runde paa asfalt eller noe. Men for en gangs skyld skulle
vi ganske bratt opp paa en topp. Kanskje var det den ELENDIGE kondisen
som er et resultat av for mange dager med backpacking, kanskje var det
all oelen dagen foer...... Uansett var det ganske slitsomt aa slepe oss opp litt
bratte knauser.

Men jammen er det digg aa komme paa toppen ogsaa da. "Ain't no mountain
high enough, ain't no river long enough..." (som vi sang for en vietnamesisk
dame som var skikkelig redd tilbake ned igjen)

Litt svette, men happy campers fortsatt

Kine paadro seg et alvorlig villmarkssaar paa vei ned trekkingen. Som
en gammal speider (en tid hun har en tendens til aa dra inn i i enhver
sammenheng. Hanna Sofie HATER det. Dere kan jo tenke dere hvor ofte
det dermed blir brukt speiderreferanser) taklet hun det selvfolgelig veldig
bra, med god stoette fra soster Alex.

Kvelden kommer og vi inntar middag paa oya Cat Ba. Vel hadde vi egentlig
inkludert mat i billetten vaar, men her har vi rett og slett trosset "stumpen", og
gaatt paa en koslig, og litt vestlig, restaurant.

Her har de paa en maate faatt med seg hvilke ord de skal bruke, vi er bare
litt usikre paa om de har skjont hvordan de skal stokke dem. Utrolig fristende,
men nei takk....

....vi drikker heller svaert feminine og litt sydeninspirerte jalladrinker

Det er en grunn til at hun smiler saa stort, dette er fisens ekte far. Kine
skal ha all aere for valg av denne drinken.

Etter middag motte vi de engelske jentene paa en bar som laa paa toppen
av et hotel. Det var vel egentlig bare oss, og noen faa engelske gutter til, men
det var helt sykt hvor moro vi fikk det. Skaal med happy hour, to for en drinker:)

Dere reagerte kanskje paa at de var sminket paa bildet over. Vel her kommer
forklaringen paa den aldri saa lille Hyperstate dekoren vi har i ansiktet. Det
var en egen liten sminkestasjon der vi kunne ta paa oss litt staesj. Her blir
Hanna dekorert i vakre selvlysende farger av soon to be makeup-artist Alex

Resultatet er selvfoelgelig lekkert paa begge to

Man slutter jo ikke naar leken er god. Jo mer tid paa baren, jo mer sminke
ble lagt paa de happy deltagerene. Heather og Snorre er lekre med bart.

I vill kamp om aa vinne foosball. Konsentrasjonen er paa topp. Vi var
faktisk ikke saa sykt daarlige heller (det er godt for selvtilliten, etter at vi ikke
kan skryte paa oss aa ha blitt noe bedre i biljard)

Oh yeah

Ikke planlagt posering. Av en eller annen grunn valgte vi begge denne stillingen.
Den er jo meget lekker, saa man kan jo forstaa hvorfor

Engelsk babe fra Leeds tar den helt ut (er forresten katolskpikeskolelaererinne,
ha ha)

Det blir bare verre og verre naar gutta foerst faar frie toyler ved sminkebordet.
Plutselig var ikke gutter med brynkrem paa byen i Oslo en ille tanke allikevel.

Rett og slett en fantastisk herlig gjeng.

Vi hadde jo store planer, etter en ol eller to i Thailand, om aa ta en bitteliten
tatovering. Kine foreslo jo et hjertet hver i armhulen. Vel resultatet hadde vel
sikkert blitt like lekkert som dette da.

Douchbag og Looser, et svaert saa sjarmerende par

Hvem kan staa i bro? Hva er vel mer naturlig enn aa leke den leken paa glatt
gulv og i kort kjole

Tilbake i Hanoi

Vi moter Kine sine foreldre, Gro og Svein. De reiser med et vennepar i Vietnam.
Vi skal ogsaa hilse paa dem i Hoi An, men hyggelig var det aa faa en god
klem og mat paa vei til toget til Sapa samme kvelden.

Fra horehus i Bangkok til himmelsk behandling i Hanoi

Mon, 01 Mar 2010 08:45:21 GMT

Paa det lekre hotellet vaart i Bangkok. Fra taket dryppet det ukjent blank vaeske
ned i hodene vaare naar vi sminket oss. Dette hotellet fikk vi forovrig anbefalt
av vaar nye venn Steve. Han omtalte det som "maybe a bit expensive", men vi
slo til vi. Resepsjonisten brot alt av taushetsplikt og kunne avslore at Steve
aldri la seg alene de mange gangene han hadde bodd der. Dermed begynte vi
aa lure paa hvilken type vi hadde truffet paa naa.

Den vanvittig ufreshe sengen vaar. Baade pute og madrass er laget av en
form for skinn. Vaar teori er at de leier ut per hour og derfor har brukt skinn
som materiale som er lett aa vaske av.... Det var dessuten serdeles klamt
og glatt aa ligge paa.

Aircondition......

Ferdig oppbrutt safe

Tapet igjen sprekken i skapet likesaagreit.

Etter to innholdsrike dager i Bangkok, gikk turen videre til Hanoi, Vietnams
hovedstad. Her er vi saa heldige aa faa flymat. Stekt fisk uten smak og en
svaert pussig dessert....

........ kakepuddingaktig med revet (vi synes det smakte som saape lukter)
something paa toppen.

Da var det godt aa faa sjekke inn paa Hotel Metropole i Hanoi. Vi var saa
vanvittig heldige aa bli paaspandert tre netter paa et nydelig luksushotell,
av Hannas foreldre, Arne og Tove! Vi er evig takknemlige for aa ha opplevd
slik velvare, og inviterer dere herved paa Thailandsk aften naar vi kommer
hjem til Oslo.

Dette er noe annet enn Bangkok ja. Disse sengene var saa gode at vi
egentlig ikke ville staa opp om morgenen.

Nydelig interior, baade delikat og innbydende.

Hvite badekaaper som ble brukt flittig.

Deilig dusj, med god straale til og med.

Mmmmmmm fresht

Hva??!!! Putemeny????

Oh yes they had!

Ah comfy. Hanna mente dette bildet var litt Richard Gere:)

Deilig skumbad med sjokoladefatet vi daglig fikk levert paa doren kl 17.00

Koselig bassengomraade. Her inntar vi en delig lunsj. Servicen var det ikke
noe aa si noe paa. Vi er vant med nesepillende, flirende og egentlig ganske
frekke vietnamesere. Men her gikk det i "madame" og "excellent choice"

Nyter turens forste deilige glass med rodvin og complementary olives.
I forgrunnen Kines mocktail, Not so cosmo (antibiotika)

Paa italiensk restaurant, med spennende forrett bestaaende av carpacchio,
laks, deilige oster og annet snacks.

Her inntar vi en bedre hovedrett.

Ravioli med sopp og parmesan

Mett??

Men vi gir oss ikke fordet. Etter en GOD natt sovn, var det frokostbuffet.
Her fantes deilig frisk frukt, croissanter og hva du ellers maatte onske deg.

Saa tok vi turen rundt innsjoen i Hanoi. Masse koselig aa se paa. Brudepar,
de lokale som koste seg og fredlige turister som spankulerte langs vannkanten.

Idyll

Vi maattte ta et snikbilde av det fine brudeparet.

Her er det duket for fest, og den hele grillede grisen bli baaret langs veien,
tett etterfulgt av brettet med knallrod stickyricepudding

En liten pust i skyggen med passjonsfruktjuice.

Solbrilletestbilde 1

Solbrilletestbilde 2, som ble dagens vinner

Vi maatte baare ta dette bildet, var en litt spess Vietnamesisk klesbutikk

Og skulle du sett a gitt. Her solgte de sexy undertoy!

Det er en kunst aa krysse veien i Vietnam, men vi begynner aa faa teken

Deilig lunsj paa Kangaroo cafe.

Morsomme skilt paa do

...... og igjen

Just a random parkinglot

Og vi blogger og vi blogger og det blir saa fint og flott,
men naar datan skrur seg er saa er det fasan ikke godt!

Jada saa maatte vi laste opp nesten alle bilden EN GANG TIL

Kan se ut til at klokken er fem ja. Her har vi i tillegg blitt invitert paa en
ettermiddagscocktail i hotellets lounge, for aa mingle med management

Naa er det filmkveld, her snakker vi kvalitetsfilmer

Og mens vi venter paa roomservice, maa selutloseren testes

Spro damer

Kan tro vi koser oss

Aporopos kvalitet. Nydelig mat servert direkte paa rommet.

Saa lekkert anrettet

Siden vi a) sliter med aa faa tatt ut penger og b) synes valutaen er nesten litt
latterlig, maatte dette bildet taes. Her ser vi 12 millioner dong

Vi tok cyklo i totalt feil retning enn dit vi skulle, men som vi koste oss.

Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Tenk om vi maatte oppleve aa se
at noen rengjorde rommet dit i det du laaste deg inn. Nei slikt maa gjores
bak lukkede dorer.

Oh lord dette var godt. Nydelig lunsjbuffet

Koser seg ved bassenget. Det var ganske deilig aa bare kunne vandre rundt
paa hotellet med morgenkaapen.

Utsikt fra rommet vaart

Just a happy one

Kjopt ny kjole for kvelden. Det er koselig aa pynte seg naar man bor saa
lekkert.

Her nyter vi et glass deilig rosevin, mens vi venter paa at Snorre og Alex
skal entre byen.

Siste kvelden paa hotellet. Vi foler vi har greid aa nyte hvert sekund.

Backtracking og annen moro

Wed, 24 Feb 2010 11:54:33 GMT

Vi har igjen tatt turen til Kambodsja. Nok en gang passeres grensen mellom
Vietnam og Kambodsja, og nok en gang blar vi opp 20 dollar for visum.
Planlegging du lissom!

Vi prover febrilsk aa finne et sted aa bo en natt i Pnom Phen, men alt er fullt
som folge av det vi etterhvert refererer til som "dritt-Tet" (nyttaar). Men paa
bussturen har vi truffet en ensom vandrer ved navn Matthew, og sammen
faar vi tilbud om en aldri saa liten "leilighet". Vaart svaert nye bekjentskap er
dermed stuck med oss paa samme rommet, men hvem klager vel paa det?
Alt som skal til er 6 dollar pr pers. Matthew er tilsynelatende en stille gutt, men
etter litt godsnakking er han i full gang med aa vise oss diverse instrumenter
han har i sekken (vekket oss med gonggongen ogsaa) og snakker som bare det.
Hva gjor vel ikke en ol eller to for taleflommen.

Maa jo dolle seg litt naar man skal ut aa se paa livet.

Den utrolig ekle og morke oppgangen til "leiligheten" vaar. Som forovrig ble
laast med forst en vanlig laas, dermed et gitter med en stor hengelaas. Det
lovet jo kanskje ikke akkurat godt. Ja ja, saa lenge noen tar oss inn saa.

Memo to self: "Ikke gaa med nesa ned i Lonely Planet, selv om du er paa
leting etter losji, da det ligger ting\dode dyr i veien". Denne ekle rotta som laa
most i veien fikk besok av Hannas nye rosa Havaiannas.... og Hannas nye
Havaiannas fikk besok av en dl med antibac.

Sihanoukville, Kambodsja:

Noe maatte vi jo finne paa da vi maatte forlate Vietnam pga visumproblemer.
Valget falt paa Sihanoukville, som skulle by paa strand og festing. Akkurat det
var det stedet boe paa. Men vi var litt slitne, not stranden (med en deilig, avkjolende
vind) og de mange digge restaurantene. Det ble ikke saa alt for mange dagene
paa oss her. Vi fikk litt for sydenfoelelsen rett og slett. For mange svenske og australske
bucketdrikkende mennesker. Alt til sin tid sier naa bare vi.

Fantastisk digge solforhold. Men litt mye soppel i vannet. Plutselig kom det
f.eks en brukt kondom i vannet, som bestemte seg for aa sette seg fast i
Hannas haand. Da var det stopp med bading for den jenta. (Visstnok laa
vi feil sted da, saa kanskje kan vi skylde oss selv).

Rommet vaart var noe forstyrrende for sinnsroen. Blomsterstoffer i alle mulige
farger og monstre. Kine prover aa "passe inn"

Fruktshakepause i skyggen. Mye moro aa se paa

Da sa vi takk for oss til Sihanoukville, og fortsatte ferden vaar tilbake
over grensen til Thailand. Jammen er det ikke moro aa krysse grenser.
Bussturen som egentlig skulle tatt 7 timer, tok oss kjappe 12. Heldigvis
er vi fulle av paagangsmot og entusiasme. Selv mott med irriterende lite
hyggelige og omstendelige grensevakter, og enda mer irriterende franske
damer som prover aa snike foran oss (stressa som bare det).

Koe, koe og atter koe.

Siste etappe er paa ferge. Da har vi byttet minivan opptil tre ganger, kjort buss,
og blitt trakassert av de lokale grensegutta som byr paa tjenester vi ikke vil ha,
for saa aa kreve penger for det (altsaa bagasjetjenester, ikke seksuelle).

Vi koser oss uansett med solnedgangen, og utsikten til de smaa oyene.
Og der borte i horisonten synes vi at vi kan skue Koh Chang (det neste maalet
for turen).

Tja, sa vi siste etappe. Aah, det glemte vi forresten. Den egentlige siste
etappen er \\sangtaaw\\, eller taxi med to benker. Dessverre var det ikke plass
til Kine paa disse benkene, saa Kine hang seg fast saa godt hun kunne bak.
Her er det paa sin plass aa nevne at veiene paa Koh Chang er ekstremt bratte,
svingete og smale. Hun skal ha all aere for modighet.

Dette bildet forklarer seg vel egentlig selv. Hello Kitty fleecepledd, hva ellers?
Altsaa hvor trendy er ikke barnemonster i Asia? Men for all del, vi sov godt
under dette teppe vi altsaa.

Koh Chang:

MMMMMMMmmmm, roen senker seg over oss nok en gang. Her er det bare
aa dra bena opp under kroppen og puste inn frisk sjoeluft.

Venter paa frokost ved vannkanten

..venter ogsaa paa frokost ved vannkanten

Fake Ray Ban og digg vann

Fotlenker som en gang var helt skinnende hvite. Naa er de rimelig morke
brune\rode av: motorbiketur, mokkette gater, bartrafikk, vandringer etter en
forbanna ATM som faktisk tar kortene vaare og dode rotter. Men vi kan jo ikke
ta dem av naa da, er jo tross alt vennskapstraaden som binder oss sammen
paa denne turen.

Apropos traader. Denne ble Hanna lurt til aa kjope av verden beste selger
paa 11 aar. Makan til snakksalig jente, som visste akkurat hvordan man skulle
gaa frem. Vel, armbaandet fikk hun 2 dollar for- en aldri saa liten formue for
de 4 traadene det bestaar av. Men det var verdt samtalen. Hun kunne belaere
oss om diverse ord man brukte paa svensk, lurte bla paa hva "knulle" betydde
paa svensk. Akk ja, de sote svenske turistene i Sihanoukville.

Her har det skjedd noe boell......... Det er jo ikke der den skal vaere......

Uheldig ritzkjeks-serie nr 2. Se tidliger innlegg der Kine spiser sykekjeks

Hanna klager ikke hun da... makan til handy maate aa spise paa....

Kveldskos med deilig cranberrydrink

Gro sine to piker skaaler for aa feire dagen hennes 19 februar. Hipp hurra
for Gro (Kines mamma). Gratulasjoner mottas med glede paa kontonr:
7087 13 95088 eller 1602 57 88234

Vi moter Dag igjen. Han har til vaar aere tatt paa seg "Gi blod tskjorten" fra
forste turen til Kambodsja.... eller var det kanskje i mangel av noe annet?
(vaskedag delux)

Hyggelig frokost som etterhvert utviklet seg til aa bli et besok hos barberern\
damen som tilfeldigvis gikk forbi mens vi spiste.

Der er vi i gang ja... Her skal 1 mnd. skjegget tas.

Liten saks..... ikke nok

stor saks...... ikke god nok dame bak rattet

Der er vi i gang ja! Her maa det barskere dame til.

Mye haar, og to kutt senere. Det lykkelige nye haarparet

Skaal!!! Dette ble en nydelig kveld med litt godt aa drikke, kortspilling og totalt
morklagt oy. Men det var egentlig kjempe koselig med stearinlys, allsang fra
siden og vaare egne personlige lommelykter (medbrakt akkurat for situasjoner
som disse. Vi tenker naa paa alt ogsaa)

And the winner is........

Vaar fjerde myggspray. Vaar beste venn paa kvelder som disse. Let it spray

Dag har selvfolgelig maatte laere seg Gin Rummy. Dette kan vaere ca 6.
runde.

To gladlaks i skinnet fra stearinlyset

Neimen, en gladlaks til (har ingenting med den gintonic'en som staar paa
siden aa gjoere)

Kjedelig nattmat for en som hangler litt etter magesyke

Bangkok:

Saa gaar turen videre til Bangkok. Men jammen er det ikke fristelser allerede
paa veien:

den saa om mulig enda eklere ut in real life (Hot Dot du?)

Litt bedre rastmat......

Kvalitetsforskjell mellom lille "Kinky kids"-mp3 fra Volda, og den hippe
ipod touchen til Hanna (takk OP og Henry for fantastisk nydelig gave)

Temple of Dawn sett fra elva i Bangkok. Vi har lagt ut paa kanalbaattur i vaar
egen lille longtailbaat.

Godt noen bryr seg om aa frakte soeppel.

Morsomt aa se hvordan de lokale lever. I elven flyter det soeppel og ekstremt
moekkete vann. Men sannelig blir ikke baade klesvask og kroppsvask
utfoert i vannet uansett. MMMMMMmmmm herlig

Dette huset har kanskje sett bedre dager?

Floating marked ganger 1.

De har ikke mye, men parabolen er alltid paa plass

Den lokale butikken byr paa litt av hvert (du faar med stoevet og skitten paa
pakken gratis)

Denne livsfarlige jobben besto i aa faa rettet opp en stromstolpe fra en baat, rett
over vannet. Det med haartorker i badekaret er tydeligvis ikke noe de har
i bakhodet.

Grand Palace

Vaar rimelig spesse venn Steve. Han var en noe upaalitelig type som av en
eller annen grunn hele tiden ville avtale aa mote oss, for saa aa paa et tidspkt
stikke av uten aa si ifra. Vel. vel..... vi var ikke blodkeen paa aa henge med han
egentlig da damen paa hotellet vaart fortalte at han aldri gikk aa la seg alene.
Kanskje en grunn til at han ikke var saa keen paa aa ha oss i haelene?

Hanna faar fiskemassasje. Dvs at masse smaafisk spiser dod hud paa
foettene dine, og det kjennes ut som det vibrerer paa hele foten.
Ikke noe for den kilne

Ehhhh, nam nam tydeligvis

En liten fruktpause for den ferdigmasserte

De to pikene deres er klare for indisk mat, paa tross av at Kine for annen
gang har vaert paa sykehuset paa denne turen. Den bakterien i magen har
en tendens til tydeligvis legge seg i skjul og dukke opp paa "morsomme" tidspkt.
Men naa er antibiotikakur igang. Men hun foelger paa ingen maate legens ordre om aa kun spise
frukt, gronnsaker og NON SPICY FOOD! MMMMmmmm indisk

Puss oss:)

De vil ogsaa!

hONK IF YOU'R HORNY

Sun, 14 Feb 2010 11:42:07 GMT

Phu Quoc- den idylliske lille vietnamesiske oya som Kamodsja prover aa slaa kloa i. De ode rode veiene som inviterer til motorbikekjoring, selv for den mest klumsete og uerfarne sjaafor. De lange strendene som strekker seg lenger enn oye kan se, de hvite sandkornene og det turkise vannet som roper paa deg. Den morke nattehimmelen, med tusenvis av tente stjerner, som sluker deg hel.

Denne teksten kunne vaert tatt rett ut av et glossy reisemagasin, men det er faktisk akkurat slik virkeligheten fortoner seg paa Phu Quoc

I det vi flyr innover oya (saa lavt at vi er helt sikre paa at vi kommer til aa lande i vannet) faar vi en deilig ro i hele kroppen. Dette er stedet hvor vi skal ta en ferie fra ferien vaar. Vi humper oss bortover til tider nesten ufremkomlige veier, og kommer til hostellet vi med noysomhet har plukket ut fra Lonley Planets mange varianter. Hvorfor har vi valgt akkurat dette? "Beach Club" er navnet, og saa bra klang det at her var det ingen alternativer. Trodde vi da.... Vi er selvfolgelig ikke de eneste som har falt for stedets sjarmerende omtale. "We are full". En grusom setning aa faa slengt i ansiktet der man staar paa en lang strand med 15 kg paa ryggen, solen stekende paa kroppen og mens man skimter stovet som legger seg etter taxien som har forsvunnet mot byen igjen. Vel,vel..... vi fant naaet sted tilslutt. Men som det skulle vise seg utover kvelden er vi mer den litt hvinende, lettskremte og morkredde typen, enn den aapne bungalowtypen. For selv om det er lett aa gaa langs stranden i solnedgangen, er turen tilbake langs ekstremt morke landeveier ikke like sjarmerende. To jenter som annenhver gang hisser hverandre opp med smaa skvetne skrik. Tilslutt hadde vi hjertet hardt dunkende i brystet og puls lik den man har etter en time med spinning. Ikke hadde vi gaatt veien for, og ikke visste vi hvilken vei vi skulle nedfor aa komme til hotellet. Skjelvende stabret vi oss ned en vei, heldigvis ikke alt for langt fra der hotellet vaart laa. Det forste som motte oss da vi entret bungalowen vaar var insektsfest. Det var biller og edderkopper, og to store biller (som ingen av oss turte kalle noe annet enn biller da, men som vi begge saa var kakkerlakker). Dette er mer enn vi kunne takle paa en kveld, vi er rett og slett for fine paa det. Vi flyttet.....

.....lykkelig avslutning folger, med en SYK midtre sekvens.

Paa leting etter husly

Litt varmt antrukket med sekk, men.....

Nydelig og fredlig utsikt

Avslappet

Bungalowen var fin den, men vi ville bo hakket mere sentralt og kanskje
ikke med fullt saa mye gjennomtrekk....(= insekt)

Nye nederlandske bekjentskaper. Vi hadde i og for seg mott paa de for,
baade paa en restaurant i Siem Riep og deretter paa gaten i Phnom Phen.
Tilslutt dukker de soren meg opp paa stranden i Phu Quoc ogsaa (stalkers?).
Da ble vi nodt til aa be de med paa night squidfishing....

Lokale spiller ball og koser seg i solnedgangen.

Fiskebaater

Sot fiskepike, men ingen fiskelykke gitt.....

Nydelig solnedgang (nei, vi kommer IKKE til aa gi oss paa aa overose dere
med solnedgangbilder saa lenge denne bloggen er i live!)

Fisketurguiden vaar som insisterte paa aa posere paa bilder. "Double o seven"
ville han at bildet skulle hete.

Og like etter skulle han ha Kine til aa gjore det samme....

Plutselig var han paa dekk over oss og insisterte paa a ta bilder derifra
ogsaa. Men foerst maatte vi ta et bilde av han, for makan til energisk og blid
type skal man lete lenge etter.

Bildet presterte han aa kalle naughty, mens han lo masse. Ikke skjonte vi
hvorfor...

Fiskepike nr 2, heller ingen fiskelykke!

Her er en av vaare nye venner, som forovrig jukset aa brukte to snorer paa
en gang....

Ny venn nummer 2, som heller ikke fikk hverken fisk ellert squid (lurer paa
hva vi EGENTLIG betalte 15 dollar for....)

To piker som HADDE fiskelykke. Vi var igrunn ikke saa misunnelige, ettersom
man matte spise fangsten sin.... (grillet paa baaten, men dog...)

Fristende?

Og for de som ikke fikk fisk, var disse lekre hele smaafiskene noe aa glede
ganen med....

Vi vil ikke akkurat si at det smakte godt, men har man spist slange lissm...

En svaert uheldig engelsk jente, som forsaavidt hadde fiskelykke, MEN
squiden sprutet blekk paa henne da den ble dratt opp! Dette var til kjarestens
store glede, da han istede for aa hjelpe henne, la haaret hennes pent over
skulderen og stilte inn kameralinsen mens han ba henne staa i ro.

Etterpaa viste det seg at det var mat til alle...... Squidporridge og grillet squid
fylt med noe gult slimete

Etter en deilig ettermiddag paa baattur, og en kveld med biljardspilling
(igjen) og nattbading med vaare nye venner, bestemte vi oss for aa begi
oss ut paa nok et nytt eventyr dagen etter. Kine har vaert paa Phu Quoc for
og kjort scooter og elsket det. Her skal det nevnes at veiene er saa godt som
blottet for andre kjorende, og hjelmen satt godt plassert paa skolten. Etter en
liten proverunde paa hotellets omraade(der balansekunsten vart fullstendig fravarende),
tok vi hver vaar motobike fatt og sokte mot nye hoyder(i ca 15 km i t).

Forst maatte vi fylle bensin, for tanken var naturligvis tom da vi fikk kjoretoyet.
Her skal man ikke faa noe gratis nei. For aa fylle bensin maatte man inn til,
saa pass opp andre kjorende........

Paa ode veier, med rod sand som lagde en herlig stovdunst hver (sjelden)
gang en bil kjorte forbi, og som ga klarne og huden vaar et lett rodt belegg.

KIne i farta

Forste stopp var en ode plassert Australsk og Vietnamesisk perlefarm (?),
hvor vi hygget oss med litt leskende for turen gikk videre. Vi var lystne paa
mer fart og spenning. Herifra gikk det fortere i svingene, minst 30 km i t.

Vi kjorte langs havet hele veien, med nydelig utsikt

Happy biker!

Vi greide saaklart aa kjore forbi stranden vi sokte mot, og endte paa en liten
informasjons-og gatecafe. Der fikk vi tips om en nydelig foss, 400 meter unna.
Iherdig hev vi oss paa mototbiken, kanskje vi kunne faa oss et bad?
Etter aa ha gaatt langt og lengre enn langt (konsiden er ikke med oss lenger, gikk
nok ikke mere enn 400 meter, men en anelse oppoverbakke var aa skimte)....

......var dette synet som motte oss. Det var saa vidt noen sildrelyder paa vei
oppover, men lyden okte liksom aldri. Saa at dette var fossen, overrasket
oss ikke saa veldig i grunn. Bra vi betalte for parkering av motorbiken og for
aa faa lov til aa vandre inn paa vaare egne trotte ben.

SYKDOM

Enten var det Phoen, den daarlige wannabe pizzaen eller den greene curryen
vi begge konsumerte i Saigon. Noe var det, og resultatet ble magekramper og
et uhyggelig sykehusbesok. Det eneste de kunne paa engelsk var "vomit" og
"fever". Saa mens Kine provde aa forklare seg ved miming og gjentakelse av
engelske enstavelsesord, kjorte Hanna byen rundt i taxi i haap om aa faa
ut noen penger i minibanken. Dette har vaert et evig problem gjennom
hele Vietnam, og naa trengte vi saart penger til sykehusbesok, medisiner,
taxituren Hanna befant seg i og hotellopphold for 4 netter pluss all maten
og drikken vi hadde satt paa rommet.
Legen tok pulsen paa Kine to ganger, samt sjekket blodtrykk og hjertet hennes.
Deretter fikk hun en resept hun ikke skjonte baret av. Hun forsokte aa sporre
legen hvilke medisiner hun hadde fatt, men han bare smilte og pekte paa
apoteket.

Takker vare Mastercard fikk vi tatt ut 8.000.000 dong, og vendte en smule
mere lettet tilbake til hotellet. Der ble alskens medisiner konsumert, alt fra
pulver og vannblandinger til piller og styr. Det smakte ikke godt for en kvalm
kvalm sjel! Men den strenge sykesosteren (Hanna), var paa plass og passet
paa at Kine fikk i seg en kjeks eller tre. Saa mens Hanna var paa butikken,
tok Kine bevisbilder for aa faa skryt av soster naar hun kom tilbake.
Det vanket baade godord, latter og klapp paa kroppen.

LEI!

HAPPY NEW YEAR (TIME 06.45 AIRPORT)

Vi blir overrumplet i det vi er forbi sikkerhetskontrollen. Her er det dekket til
fest, og alle stiller i dress og finstas. Her skal mat og drikke tradisjonelt
forbundet med nyttaar konsumeres.

Her har vi 4 forskjellige polser (hovedingrdiens: fett), rodvin, solvlok og
klementiner for good health. Nevnte vi at klokken var 06.45 og at vi begge
provde aa komme oss etter bakterieangrepet i magen?

I tillegg fikk vi et kort og en konvolutt med 20.000 dong (7 nok), JIPPI!

Etter visumproblemer paa grunn av nyttaar og alle de 10 hellidagene som folger,
maa vi noe ufrivillig forlate Vietnam. Naa gaar turen til Kambodsja igjen, denne
gangen Shanoukville, strand, fest og moro!

Min foerste dag paa snowboard

Sun, 14 Feb 2010 09:18:59 GMT

Impulser; sterke lukter, brennende hete, tung luft, mylder av mennesker, aggressive hunder, matvogner, for ikke aa snakke om motorbikes absolutt overalt. Saigon byr paa alt, men kan ogsaa sluke deg hel og spytte det ut vaat av svette.

Akkurat slik foltes det aa gaa av bussen i Saigon. Bare det aa finne et sted aa bo viste seg aa vaere litt av en utfordring. Men med et budsjettsprekk paa endel dollar, og med tyngden av sekkene vaare paa ryggen tok det ikke alt for lang tid for vi fant et koselig krypinn for to utslitte kroppasjer. Stedet laa midt i backpackergaten: som skulle vise seg ogsaa aa vaere gaten for prostitusjon. Skulle man delt mennesker etter karakterisitiske kriterier ville menneskene i gaten i dette tilfellet vaert delt slik:
1) Mann, 50 aarene, hvitt haar, svaert solbrun, oelmage, Tiger t-skjorte
2) Kvinne, tenaarene, asiatisk, kortvokst, slippers, Hello Kitty t-skjorte, kort skjort og mye sminke
=LEIENDE PAR

Vel gjorde vi oss disse observasjonene, men Saigon skulle vise seg aa ha flere sider enn det forsteinntrykket skulle tilsi. Kanskje skyldes det menneskets evne til aa tilpasse seg, kanskje var det byens sjarm som snek seg inn paa oss. Uansett dodget vi motorbikes -som vi dodger japanere i Frognerparken-, svetten ga seg merkbart, fruktshakene gled ned, HBO og andre engelskspraakelige kanaler gledet slitne kropper. Sist, men ikke minst, Tiger og Pho (den lokale suppen) fylte vaare mager. Videre kunne vi se forbi de vandrende parene nevnt ovenfor, og blikket falt istedet paa likesinnede sjeler sittende paa smaa gatekafeer, drikkende paa lokalolen i kanner. Plutselig satt vi midt i en morsom gjeng, med mennesker fra en haug forskjellige land, og fortalte skroner fra reisen vaar. Mens natten senket seg over gaten som hadde vist oss et glimt av sin sjarm, og kafevertinnen hysjet paa oss, hadde vi en folelse av aa vaere litt hjemme i en storby i Asia;)

(Tittelen refererer seg til en stil vaar venninne Tone skrev i 9 klasse, belonnet med karakteren 6 for fortellerstil og bruk av skildringer)

Blid pike paa lokal gaterestaurant

Anna og Adam, to engelskemenn vi motte som vi muligens skal treffe igjen
i Vietnam senere

Tre nye bekjentskaper fra kvelden i Saigon.

Pho (= klar suppe, nudler, kjott, gronnsaker, lok, chili og deilige urter)

Dolly har kjopt seg nye sandaler

Mmmmmm New Zeland ice cream

Bye bye Saigon, Phu Quoc here we come!

En nydelig historie

Mon, 08 Feb 2010 07:49:15 GMT

Paa grensen mellom Kambodsja og Vietnam motte vi flere interessante mennesker. Alle paa bussen hadde skaffet seg visum, untatt oss to, og en gammel dame fra USA. Vi kom i prat utenfor bussen mens turguiden skulle fikse passene vaare. Hun var i folge med en ung vietnamesisk gutt, og de hadde en utrolig historie:

I 1994 var amerikanske Margie og mannen hennes paa reise i Vietnam. Paa gaten i Hanoi motte hun en ung lokal gutt, kalt Dwyen, som var saa ivrig etter aa snakke engelsk med dem. Samtalen gikk tregt, om ikke i det hele tatt, og paagikk i 15 min. Men den unge gutten ville ikke slippe sin nye amerikanske venninne. De bestemte seg for aa utveksle adresser, og i tre aar brevvekslet de. Dwyen var kjempe interessert i aa lare seg engelsk, saa Margie forsokte aa faa han til USA saa han kunne studere paa college der. Han slet med aa faa visum, saa Margie tok saken i egne hender og ringte immigrasjonskontoret. De sa at de daglig fikk den typen henvendelser, av unge menn som ville prove lykken i USA. Han spurte hvorfor i alle dager hun ville hjelpe han. Da tenkte hun seg godt om for hun svarte: "I hele mitt liv har jeg elsket aa reise og vart i mange land. Det har beriket livet mitt saa mye at jeg onsker aa gi denne unge mannen en sjanse."
Dagen etter kom Dwyen igjen med alle papirene sine, og slapp igjennom. Han bodde hos Margie og familien i 3 aar mens han larte seg engselsk paa college. Visse perioder var tunge, og Dwyen droppet ut av college en gang blant annet. Men ivrig etter aa lare, kom han seg paa beina igjen.

Naa, 16 aar senere har mye hendt. Margie har adoptert Dwyen. Hun har vart aa besokt han og familien i Vietnam flere ganger. Dwyen er gift og har faatt tvillinger, noe Margie har tatt stor del i. Han jobber naa som turguide, og prater flytende engelsk.

Det var bare saa nydelig aa se kjarligheten mellom dem, og livsgnisten i oynenen til Margie. Hun var nok passert 80 aar, men enda satte hun pris paa gleden ved aa reise. "Aa sitte bakpaa scooteren til Dwyen rundt i Hanoi er morsommere enn aa vare paa tivoli", sa Margie.

Dessverre har ikke alle nydelige historier kun positive aspekter ved seg. Dweyn hadde skaffet Margie visum paa sin egen maate, dessverre ikke paa vietnamesiske myndigheters maate, og dermed ble de begge kastet av bussen paa grensestasjonen. Da hadde vi staatt stille paa grensen i nesten 2 timer (og vi var vel ca de eneste som hadde sympati igjen for de to). Vi har utvekslet mailadresser, og haaper at vi faar en liten beskjed om at alt allikevel er bra med vaare to nye venner.

ps: vi takker norske myndigheter for aa ha sorget for at folk fra Norge kommer inn i Vietnam i 14 dager uten visum (noe vi trodde for vi dro, men ikke trodde saa mye lenger da vi sto paa grensen og alle andre hadde visum.). Vi sto for saa vidt midt i en gjeng preget av lynsjestemning, og angret bittert paa at vi hoyt hadde forkynt at vi heller ikke hadde visum!

Fra hoyre Vaar alles kjaere Kine, Margie, Dwyen og helt til hoyre en
ungarsk random dame (som ble saa ivrig da vi tok frem kameraet, at vi hadde ikke hjerte til aa kutte henne ut)

The beauty, cruelty, history and tales of Cambodia

Mon, 08 Feb 2010 07:44:37 GMT

Etter aa ha forlatt Kuala Lumpurs mas og fjas tok vi turen videre til byen Siem Reap. Her skulle tempelomraader og Angkor Wat tas under naermere oyesyn. Har motte vi en venn av Hanna som heter Dag, som joinet oss paa vaare eventyr. Han brakte paa bordet en rekke nye ideer vi kanskje ikke hadde tenkt paa selv. Som f.eks aa gjore en innsats paa det lokale barnesykehuset ved aa gi blod, for ikke aa snakke om en biljardkveld som trakk ut til morgenkvisten (selvfolgelig er det deilig aa ha noen aa skylde paa). Heldigvis bestemte vi oss for aa kaste oss i seng ca kl 04:30, istedet for aa besoke templer for aa se soloppgang litt i halvorska. Vi skal ha aere for at vi er en gjeng med plenty av energi, for sannelig klarte vi ikke aa faa med oss nok av nydelige og mindblowing templer dagen etter. Litt senere enn planlagt kanskje, men med god stotte fra vaar egen tuktuksjaafor som raste over de oransje veiene fra det ene tempelomraadet til det andre. Selv selgere i alle aldere, fasonger og kjonn klarte ikke aa vippe oss av pinnen, der de kastet seg over tuktuken vaar paa leting etter medlidenhet og amerikanske dollar. Vi har naa blitt rimelig gode paa aa smile i alle retninger, mens vi ytrer den mest brukte setningen i vaart vokabular for tiden: "No thanks" (sies med ekstremt sukkersot stemme). Ikke det at det forer til mindre paagang, men gud hvor mye enklere og opploftende dagen vaar blir.

Vi er klare til aa gjore Siem Reap med nytt reisefolge
(Dette er Dag da for de som naa ikke skjonner noen ting)

Pike som later som om hun takler trafikken og kjoretoyet uten problemer

Paa vei for aa gi blod, fulle av tillitt til at dette skal gaa straalende

Lite visst vi om hva som var vaar blodtype, men det viste seg at vi begge er
fulle av universalt blod (altsaa 0+). Vi er ogsaa litt glad at vi skulle gi blod
og ikke motta, da alt som skulle til av bevis paa at vi var friske var at vi selv
bekreftet dette paa et skjema. Nei, vi har ingen sykdommer. Nei, vi har ikke
tatt dop.

VI ADVARER HERVED ALLE OM AT DET NAA KOMMER "STERKE BILDER" (Karina
og alle andre som ikke er glad i blod eller naaler)

Hannas storste bekymring var naalen hun skulle faa i armen (hmmm
mamma! Du har satt noe vettug frykt i meg). Damen maatte vise baade
naal og forsegling for hun fikk lov til aa gjore noe som helst.

Verdens beste blodaare gjor jobben sin

Vi takker Dag for at han har tatt alle foto av oss nedenfra og opp, slik at vi
begge ser ut som middels store hvalrosser. Men dette maatte uansett
dokumenteres.

Kine var noe skeptisk til hele opplegget i starten, da Kragskogen legesenter
har vaert noe ufine med naalen for. Men sannelig vant ikke den gode engelen
paa skulderen hennes (og ikke dr Martinsen paa den andre)

Her blir blodposen proft nok lagt paa en liten matvekt, og der var vi 350 ml
blod fattigere. Hanna ble noe skeptisk da hun saa den aldri saa nasty
blodkannen (tror vi det var) i bakgrunnen paa bildet. En liten trost var at alt
som skulle dit, allerede hatt gjort sin jobb paa oss (soppellosning).

Her hadde vi litt lyst til aa skrive en lognhistorie som fremstilte Dag som en
aldri saa liten svekling, som besvimte 3 ganger, ble likblek og graat..... men
etter denne gode gjerningen faar han vel faa som fortjent, han besto blodgiving
med glans!

To stolte blodgivere har faatt en liten gavepose fra sykehuset.

Innhold: Blodgiverklistremerke, blodgiver t-skjorte, blodgiverskjema, blodgivervitaminer (skulle ta 2 stk i en uke. Kine=ajour, Hanna= tok 1) og blodgiverkjeks med kalsium

Angkor Wat

Noen tar den lette veien opp paa elefantryggen for aa faa med seg solnedgang
fra et av templene. Vi tar den enklere veien, vi brukte bena!

Kine paa vei opp og inn i solnedgangen

Bratte trapper for smaa fotter.

...og rett bak kommer Dag (the man)

Nok en vakker solnedgang. Denne gangen ikke fra stranden, men fra tusen
aar gamle blokker av sten

Etter en lang tur er vi klar for mat som aldri for. Hva staar paa menyen denne
kvelden mon tro. Jo, det skal vi fortelle dere. 4 typer kjott som serveres paa
en slags stekeplate med gass under, som vi styrer selv. Kjottypene= okse,
kongereker, slange og krokodille. Menyen er ny for dagen, men tilbudet er
straalende: Klarer du aa spise opp, faar du gratis mugge ol! (tror egentlig
ikke vi fikk det naar vi tenker over det)

Fettklumpen som ble lagt paa som smoremiddel.(paa norsk kjent som svor)

Veldig skeptisk

Alt paa plass. Naa venter vi i spenning.

Nesten like bra aa ikke vite hva som er hva

Skeptisk nr 2 og 3

Neida, dette skal vi fikse

MMMM begynnende stekeskorpe

Sykt slimete slange

Alt smakte faktisk ganske godt, utenom slange. Som var seigt og nesten
umulig aa svelge, men da har vi provd dette ogsaa.

Deilig navn paa puben vi stakk paa etterpaa. Alt het noe med Angkor, men
dette er klart vaar favoritt.

Vi faar hyggelig selskap av flere natteranglere. Dette er verten fra Dag sitt
guesthouse (i midten = norsk) og venninne. Morsomme:)

Dagenderpaa redningssmoothie

Klar til dyst

en to tre driiiiiiiikkkkkkkk

Endelig Angkor Wat

Nytt tempel. Her ble Tomb Raider spilt inn.
Skikkelig Indiana Jones folelse aa gaa her. Store roetter og langt der oppe,
hoye trekroner med aper.

PHNOM PHEN:

Hovedstaden i Kambodsja. Vi har forlatt tempelomraadet
lenger nord, og naa venter en morkere del av kambodsjas historie. Vi er i
byen som fra 1975 til 1979 ble tomt for mennesker i form av tvungen
fraflytting og mord under Pol Pot sitt regime (Khmer Rouge). Store deler av
landet er preget av disse aarene der man regner med at ca 1\4 av Kambodsjas
befolkning dode. Etterpaa besto landets befolkning av 70 prosent kvinner.
Dode var alle utdannede, ressurssterke, fremmedspraaklige og politisk aktive.
Generelt alle som hadde ytet motstand mot regime ble fengslet og henrettet,
men ogsaa enhver som styret fant det for godt aa ta livet av. Folket ble vendt
mot hverandre i jakten paa mulige fiender av regimet. Alle skoler, utdannings-
og spraaksentere, religiose bygninger, butikker, restauranter og kafeer ble stengt.
Tilbake sto et folk uten rettigheter, som jobbet paa rismarkene for "et felles gode", i
landsbyer som ikke var deres egne. Ingen hadde lov til aa eie noe, mat ble beslaglagt,
og det fantes ikke noe gjeldende pengesystem. Mat og klaer ble utdelt til folket gjennom
fellesordninger, der hovedmaalet var aa splitte familier og aldersgrupper for at
"landet" skulle vaere det sentrale sosiale fellesskapet. Folk sultet og levde i konstant frykt
for at de var nestemann ut til aa bli hentet i lastebil for aa bli "kjort for aa bli videreutdannet" (drept)

Verden utenfor grep ikke inn. Vietnamkrigen var slutt, og amerikanerne ville
ikke steppe inn paa vietnamesisk side mot Khmer Rouge. For mange fremsto
ogsaa dette styret som det rettmessige styret av Kambodsja. Khmer Rouge hadde
faktisk ett sete i FN godt inn paa 80-tallet, selv om historiene om dod og fullstendig
mangel paa menneskeverd var mange og godt dokumenterte, og det var styreskifte
i landet.

Vi var i alt i 5 timer paa museet Toul Sleng, og etterpaa utenfor byen i det som naa
er kjent som Killing Fields (en menneskelig soppeldynge). Dette er en del av
verdenshistorien som ikke har faatt storst plass i laerebokene, men som burde ha
vaert representert som en mork fortid vi eller noen andre ikke igjen skal oppleve.

Lederne av Khmer Rouge styret. Til venstre Pol Pot, som gikk fri til han ble
satt i husarrest i Thailand. Han dode i 1998 uten aa ha faatt dom for ugjerningene
og folkemordet han sto bak. Til hoyre er Ieng Sary, minister, som til 2007 bodde
i en stor villa i Phnom Phen bak hoye gjerder og under sterk bevoktning. Han ble i
2009 stilt for Cambodia tribunal (menneskerettsdomstol opprettet kun for dette formaal),
domt for menneskemord (kanskje nesten 30 aar for sent?)

Tusenvis av bilder av offere for menneskemord var avbildet paa museet, Dette
var mennesker som gjennom de 4 aarene satt fengslet og ble mishandlet
paa Toul Sleng "fengselet". I alle ansiktene kunne man lese frykt, hat og
resignasjon.

Hauger av offerenes klaer.

Toul Sleng var opprinnelig en barneskole. Det absurde var aa se kontrastene
mellom det som tidligere var klasserom og lekeapparater, som naa var omgjort
til torturredskaper og oppbevaringsrom for fangene. Her henger tavlene fortsatt
igjen paa celleveggene.

Her ble fangene forst fort for aa bli avhort og torturert.

14 menneskelik ble funnet i fengselet i 1979. Det hang bilder av disse i de
ulike cellene, det ene bildet grusommere enn det andre. Et bevis paa
grusomhetene som hadde funnet sted i fengselet.

Tidligere lekeapparater for skolens elever. Disse ble naa brukt til aa henge fangene
oppned. Slik ble de hengende til de mistet bevisstheten, deretter ble hodet deres
dyppet i rottent vann for aa vekke dem opp igjen. Saa ble alt repetert opptil
flere ganger gjennom dagen. Se ogsaa bildet under

Oppholdsrom for fangene. Her ble de lagt delvis opppaa hverandre og i fotlenker.
Man kan bare tenke seg den stanken som maa ha ligget over hele omraadet.

Enecelle. Det mest klaustrofobiske man kan tenke seg. Disse cellene laa
paa rekke og rad, alle var vitne om grusomme forhold.

Kontrasten er stor mellom de gronne palmene som vaier i vinden, lyden av
skolebarn som leker, og tanken paa at denne piggtraaden var plassert her
for aa hindre fangene fra aa begaa selvmord.

Skumle takgjester. Vi har aldri sett flaggermus paa saa naert hold for.

Killing Fields

Vi tok saa turen til Killing Fields. Det forste som motte oss der var et
minnemonument fylt med rester av hodeskaller, funnet i massegravene paa omraadet.

Selve omraadet var dekket med massegraver i hopetall. En av gravene
hadde kun skjelettet fra kropper uten hode. To traer sto midt i omraadet. Det
ene ble brukt til aa henge en hoytaler som spilte musikk, for aa overdove
skrikene fra ofrene under henrettelse og mens de gravde sine egne graver.
Det andre treet ble brukt til aa kaste spedbarn mot, en enkel og effektiv (men
kanskje det mest grusomme vi noen gang har hort) maate aa drepe uskyldige
smaa paa.

.............Men ikke alt i Phnom Phen dreier seg om tidligere grusomheter.
Byen er full av liv, iallefall trafikken

Normal oppakking?

Noen amerikanere vi kappkjorte med i tuktuk.... VI VANT!

Manko paa sitteplasser?

Her skal man ikke kjore to ganger

Ikke fullt saa effektivt

Uff, apropos aa gaa to ganger

En etterlengtet pause fra alle inntrykk

Kine har gaatt for en banan-, melk- og peanottsmoothie

En liten lur i vareutvalget?

Q a'la Lumpur

Wed, 03 Feb 2010 08:40:01 GMT

Etter forste aa ha skeiet ut med flybilletter til Kuala Lumpur, og saa eneste flyavgangen videre til Siem Riep, sto vi ovenfor et alvorlig problem: Hva skal vi gjore med timene/natten i Kuala Lumpur.
1) Skulle vi overnatte paa flyplassen (fristende men....nei)
2) Skulle vi dra inn til KL sentrum (sykt irri for den korte tiden)
Vi kom til det beste alternativet, FLYPLASSHOTELL :)\
Takket vaere Hotels.com endte vi mot vaar vilje paa alternativ 2 da de 8,4 km mellom Armada hotell og flyplassen viste seg sekundet etter kjopet aa vaere den korte avstanden paa 65 km/ 60 min kjoretid. Greit at det koster mindre enn en lunsj paa The Broker (vaart stamsted for tiden i Bogstadveien), men her kom det flere utgifter inn i bildet.

Vel er vi to svaert positive piker, som setter pris paa effektivitet, men etter aa i 2 uker ha stilt oss i feil ko:
1) I passjekk
2) 7-11 ko
3) Gjennomlysning av bagasje
visste vi at vaar fremste dyd (taalmodighet er en dyd) var i ferd med aa ryke, da vi nok en gang brukte 1 1/2 time gjennom Krabi flyplass (antageligvis Thailands minste flyplass). Vi sender en personlig takk til familier paa 5 barn, idiotiske turister som ikke skjonner hva et immigrasjonsskjema er (og langt mindre at det maa fylles ut for man staar i selve passkontrollen), amobene i passkontrollen. For ikke aa snakke om alle de nye sikkerhetsreglene som innebaerer at vi ikke en gang kan ta en slurk vann midt i kaoset.

I det taxien ruller ut av flyplassen i KL ser vi skyggene av det ene flyplasshotellet etter det andre langs veien. En time og ti min senere er vi fremme paa Armada hotell. "When you can't go further down, reach for the stars"

Det er en bagasjegutt som baerer de mokkette backpackersekkene vaare opp til rommet vaart i 21 etg, uvitende om at vi ikke har noen seddler som kan minne om tips. Rommet som vi vanligvis ville tatt som en selvfolge staar naa foran oss som en oase av luksus. Det er trykk i dusjen, ett lite gammeldags tv-apparat , minibar (tom), aircon (ikke viftefaen), 4 ulike lamper (altsaa ikke blaelig lys fra et lystoffror i taket), ingen geeko eller mygg. Sprekkferdig av fornyet tiltro til livet finner vi KL skytrain og bestemmer oss for aa ta turen til sentrum. Heldigvis treffer vi rett paa Chinatown. Noe som kaster oss ut i av et mylder av mennesker, billige veskekopier, klaer, dvdér og pussige lukter. For ikke aa snakke om en etterlengtet fotobutikk som ga oss om mulig det styggeste passbildet noensinne. Godt det ikke er trynefaktor paa visum til Kambodsja. Samtidig gaar vi rett paa Reggeabar, som i hver en krik og krok har presset inn bilder av Bob Marley. I tillegg til ulike slogans som "Don't drink and drive, smoke and fly". Etter 2 ol og vestlig pizza har vi sjelden sett saa lyst paa turen tilbake til hotellet, for ikke aa snakke om wake up call 03:45 am

(Dette innlegget ble skrevet kvelden for avreise. Med andre ord kan vi kort oppsummer folelsene vaare da vi sto paa feil terminal (flyplass) etter aa ha betalt dobbelt nattillegg for taxi i 50 min, for saa ny dyr taxi tilbake 20 min>>> FAEN, FAEN, FAEN, FAEN)

Naa er vi endelig fremme i Kambodjsa. Naa venter tempelopplevelser og aa gi blod paa sykehuset.

Kine: "Bilder kommer senere, naar vi har blitt penere"(Hanna: jeg protesterte paa dette)

.....OG HER KOMMER DE (beklager for den lognen om at vi har blitt penere)

Vi har tydeligvis sjekket inn paa et hotell noe ulikt de vi pleier...

mmmm ananas i hektiske omgivelser midt i Chinatown i Kuala Lumpur

Stoy, mennesker, turister, selgere, lukter...og vi kan fortsette i det uendelige.
Overdose sanseinntrykk

Reaggebaren vi fant:) Kjor hardt kjor stil the Jamaican way

Svett pike i 21. etg. (ha ingen illusjoner om at svetten stammer fra aa gaa
opp trappene)

Ren og pen pike, uten svette

Svimlende hoyt ned. Ikke for folk med hoydeskrekk og fobi for mylder

Sleepless at Railay beach

Mon, 01 Feb 2010 12:08:14 GMT

Vi har naa vaert 4 netter paa Railay beach. Oppholdet har gitt oss en fin farge paa huden, lettere svettetokter og sovnlose netter foran verdens mest irriterende blaasevifte. For det meste har vi ligget som slakt paa den nydelige hvite stranden, spist alt for mye green curry og slurpet i oss fruktshake.

East meets west: Forst bilder fra den vakre stranden paa vestsiden. Her ligger resortene, stranden er finkornet og ligger godt omkranset av hoye knauser (som ser ut som om det vokser rett opp av havet).

La oss presentere vestsiden:

Solslikker. Endelig begynner fargen aa sette seg paa kroppasjen. Pluss, jippi jippi, huden bobler ikke lenger under behandling med solfaktor 30 moter 50 (stolt mamma?)

Vakker pike i forkant av vakkert landskap
(ideelt for klatring, ikke ideelt for folk med hoydeskrekk)
Smatt smatt... mmmmhhh vannmelon (drypper usexy nedover haken)

Verdens gladeste pike har funnet ut (ved ekstremt noye testing trinn for trinn.
Startet med en ananasbit i curry, dermed en liten bit av frukten til Kine,
deretter en slurk av en juice) at hun ikke lenger er allergisk mot ananas.
Her feires det da med den storste skrellede ananasen noensinne og ananas kjaerleik.

Love at first, second and third sight..... Kine & Hanna forever

Etter to dagers "hardt" arbeid kom selgerdamen endelig lopende opp til solplassen vaar og ga etter for de harde forhandlingene paa en strandbluse (penger spart= 2 kr, tid brukt= 2 dager). Makan til hyggelig handel

ahhhh avkjolende

yoga i vannet

er jo bare glad da.....

Tror hun fortsatt er skolepike 7 aar

Endelig kveldstempratur

Endelig kveld

Endelig solnedgang

Presenterer ostsiden der vi selv for oyeblikket har residens. "Resorten" vaar ligger ved noe thailenderne har kalt en strand. Vi protesterer paa bruk av beskrivelse. Bildene sier sitt!

Mmmmm deilig gjorme

Nydelig utsikt og deilig lukt (NOT)

Mens de andre har faatt solen, har vi iallefall faatt maanen

Men vi fortviler ikke. For det er paa ostsiden det skjer! Det er her alle de smaa restaurantene ligger, barene vi kan ligge aa slappe av paa, barene vi kan danse og ta av paa, tattoveringssjappene (noe som nesten resulterte i EN identisk prikk paa hver av haandleddene vaare), handlegatene, bokhandlere (exchange) og billig frokost er aa finne.

Med god bok og ananasjuice kan vi ligge henslengt aa bare nyte aa vaere til.

Nevnte vi ananas (som vi naa begge kan konsumere med god samvittighet?)

Kjempe stemning med liveband. I dette oyeblikket har mannen paa resorten vaar grepet mikrofonen og gjort seg ansvarlig for kveldens underholdning. Han er forovrig en av faa her som ikke har bestemt seg for aa skifte delvis kjonn. Vi undres fortsatt over en rekke ting i forhold til konseptet ladyboys.
1) Har de ogsaa skiftet legning?
2) Hvorfor samsvarer ikke den morke stemmen med den lyse skrikete dramatiske latteren?
3) Ser de ikke selv at de fortsatt har bart? (en noe avslorende del av en manns egenskaper)
4) Oppfatter de faktisk jenter paa den maaten de "kopierer" oss? Som hylende, trippende, rullende paa hoftene, gestikulerende med armleddene vaare etc?

Vi tar gjerne i mot svar paa disse spm, spesielt det forste (som vi faktisk lurer skikkelig paa)

Schhhaal

Hotpan er ogsaa en del av det yrende nattelivet. Underholdning paa hvert hjorne, i botter og spann

Takk for oppmerksomheten deres. Det er en glede aa faa underholde dere gjennom lange resumeer av tiden vaar her paa reise. Turen gaar naa videre til Kambodsja. Vi flyr til Kuala Lumpur i morgen, og videre til Siem Riep paa onsdag. Der venter andre utfordringer enn solfaktor og taalegrense paa ol.

See you soon :)

Just chill (out) dudes

Thu, 28 Jan 2010 13:07:18 GMT

Vi skal naa straks dra fra ett av de vakreste stedene vi har vaert til naa, naar det gjelder strand og krystallklart vann. Ko Lanta viste seg aa vaere akkurat det to halvgule nordmenn trengte, for aa sakte men sikkert gli litt inn i flommen av solbrune og lykkelige backpackere. Hadde ikke stedet vaert saa stappfull av vaare kjaere naboer i ost, altsaa svensker, hadde dette vaert en liten bit av himmelen. Men noe kan jo disse kjaere hjemlige naboene vaare vaere gode paa ogsaa, vaere sosiale. Forste kvelden vi kom hit laa vi bare paa deilige liggeputer og stirret ut over vannet, mens bolgeskvulpen vugget oss nesten i sovn. Etter en rimelig varm dag paa stranden dagen etter (Hanna maa heretter ligge under en parasoll, etter at huden hennes bokstaveligtalt begynte aa boble) dro vi for aa finne et biljardbord (maalet for turen er jo tross alt aa bli noe bedre i biljard enn det vi hittil klarer aa prestere). Det vi forst tok for aa bare vaere nok en aldri saa vanlig full svenske viste seg aa vaere en ikke saa lite kjent svensk skuespiller, Mikael Persbrandt. Dette ble vi klar over da opptil flere av vennene hans, og han selv, annonserte titt og ofte VET DERE EGENTLIG HVEM HAN ER! Han la sin elsk paa oss, noe som forte til en av de morsomste kveldene ever. I lopet av kvelden forsvant han i ca en halvtime for saa aa komme tilbake med en tatovering i form av en svart strek nedover halsen. I folge han selv skulle dette vaere et symbol paa hvor kuttet ville strukket seg hvis noen hadde skaaret ham med kniv..... Vi har litt paa folelsen av at han bare feiget ut. Men det var ikke mangel paa tattoveringer allikevel da. Han viste oss bl.a tattoveringen paa brystet med MARIA (aka Maria Bonnevie, hans tidligere sweetheart) og Sanna eller noe som da var en annen diffus kjaereste. Etter dette lop han rundt, loftet paa det som var aa lofte, inkludert en thai dame, en ladeboy og en litt skabbette hund. Heldigvis slapp vi unna akkurat denne behandlingen. Han haddde andre planer for oss. Han sa bl.a til Hanna opptil flere ganger JAG ELSKAR DEG! JAG ELSKAR DEG! SKAL VI GAA NED AA HA SEX PAA STRANDEN. GI MEG EN PUSS, GI MEG EN PUSS (beklager den mulige elendige svensken). Etter aa ha takket pent nei til det fantastiske tilbudet slo han seg saann halvveis til ro en stund for han startet igjen. Vi endte kvelden som to glade lerker bortover mot guesthousen vaar, etter en kveld rik paa opplevelser og elendig biljardspilling fra vaar side.

Det er tydelig at 7-11 i Thailand ikke har det samme utvalget som hjemme, da vi vaaknet opp med ett par skiver i sengen av noe som har vaert en oppdelt kakelignende brodskivegreie med rosiner, 1 pakke kokkoskjeks og en slags vaffelkake med sjokoladekrem (vi priset oss egentlig bare lykkelig for at alt dette ikke hadde blitt konsumert for vi sovnet). I tillegg hadde Kine bestemt seg for at et par sandaler hun fant sammen med sine egen Havaiannas kanskje var en forbedring av det hun hadde. Saa hun hadde da byttet til et par slitt, nedtraakkede graa flipflopps..... ikke en avgjorelse som hun i ettertid er spesielt glad for. Paa fottene naa for tiden chipper det et par svarte sandaler med en stor marihone... RIP Havaiannasene.

Ellers har vi nytt tiden til det fulle med bananashakes, thaimassasje, green curry, solnedganger og all den deilige strandlektyren som vi hadde med oss hjemmefra (vi er naa paa leting etter nye boker). Naa drar vi videre til Riley for mer strand, og forhaapentligvis flere solnedganger og eventyrlige opplevelser.

Utedo har fatt en ny betydning

Morkent tak med kvister som skrapte som negler langs tavlen, i de sene nattestimene...

Badet vaart

Utsikten paa guesthousen vaar som het Sanctuary, forovrig et navn som var
stedet verdig. Til venstre har vi yoga- og massasjeplattingen, havutsikt og
baren til hoyre.

Lunsj paa stranden.

Kokkene vaare

Mmmmm.......

Parasoller var et must naar sola staar paa som verst.

Her er vi igang med en times massasje

Bildet taler for seg, dette gikk ikke bra.

Konsentrert, hun tror hun kan det....

Poolplayin chicks!

Et av ca 50 bilder av Kine i Ed Hardy caps. Vi oppfordrer forovrig alle til aa
melde seg inn i facebookgruppen: "Thanks to Ed Hardy, I recognize morons
right away"

Eieren av capsen og en vanvittig sleip type paa venstre flanke! Gotta love
this picture

Hvis dere ser noye etter, staar det Maria over venstre brystvorte paa Mikael
Persbrandt....

Tidenes nattmatfangst (brodskiven er puuet inn i en pose da hanna vaknet
midt paa natten og fikk maurnoia da hun saa de lose brodskivene i sengen)

sandalene......

Bungalowen vaar

Strandpiken

Lekker dame i solnedgang

Kinesiske lykter gjor vaar romantiske kveld paa stranden fullkommen.

Longtailbaaten som tar oss til Railay beach

Blid pike, sint sjaafor

Skapet vaart, endelig faar klarne puste.

Railay beach, for de som kjenner seg igjen (AA 2007)

Bratte trapper opp til rommet vaart, velkjent vei for Ragnhild?

Humpetitten, humpetatten, humpetittenteia

Sat, 23 Jan 2010 13:11:33 GMT

Vi vaakner opp i et rom, som har gjenbrukt luften de siste 12 timene. Viftegreia er bare aa drite i. Paa 20 min har vi pakket sammen alle sakene vaare, forlatt torketrommelen, sjekket ut av guesthousen og kommet oss inn i en taxi til fergekaia. Ikke er vi helt sikre paa hvor vi skal, men Thailand er maalet. Etter en times baattur fra Malaysia til Thailand, ender vi i Satun.

2 timer senere skrangler vi paa en lokal buss (i selskap med et noe diffust ektepar fra Frankrike, som vi ikke kanskje ville valgt som reisefolge ellers). Prisen er 17 NOK, og farten er 35 km i timen og turens varighet er gode 3 timer). Bussen likner paa en sardinboks, med kosedyr dinglende fra taket. Det eneste moderne i bussen er en tv som spiller emosjonelle og overdramatiske (som man seff kan synge karaoke til) musikkvideoer. Landsdelen er muslims, saa rundt oss ser vi skaut og lange skjorter. Selv er vi kledd mer for varmen. Det er allikevel ikke alt man kan planlegge og forutse; saa godt var det at bussterminalens toalett ogsaa inneholdt dusj, og at vi hadde plenty av antibac, etter at Kine tisset paa benet sitt (memo to herself: Ove paa aa bruke skotte= toalettskaal paa gulvet, der man staar med en fot paa hver side). Baade vi og bagasjen vaar pustet lettet ut, vi for aa ha overlevd tidsbruken og sekkene for aa ha overlevd aa vaere alene bak i bussen rett ved siden av en aapen dor.

Vi er naa i byen Trang for aa ta turen til Ko Lanta i morgen tidlig. Kanskje blir det paradis nr 2. Til da kjaere venner.......
~¿Ò ´¹¾ ¹ËË ÃÊ ¡Ó¾Ó ¿ÊÊÓã ÉÊÓ· ´¾¿¿×¿ ¹à ÉÃ×

Transporten vaar i 3,5 time

Interioret

Roomservice til 8 kr paa hotellet (som hadde sett bedre dager) for natten,
for turen videre neste morgen til Ko Lanta.

D (wait for it.....) lightful!

Sat, 23 Jan 2010 13:00:37 GMT

Vi har funnet paradis nr 1, men vi regner naturligvis med aa finne flere. Sand saa finkornet som mel, beachbar med reggaemusikk og budskap om kjaerleik og fred, krystallklart azurblaatt hav omkranser smaa oyer med hvite strender (ala Robinsonekspedisjonen) og gjennomsnittelig middagsbudsjett 16 NOK. Det er sjelden vi vet hva vi faar naar vi bestiller, men alt smaker himmelsk. Svetten folger oss, men merkelig hvor fort man vender seg til det. Det man kanskje ikke vender seg til er guesthouserommet vaart. Diffuse varianter av lilla, rosa, orange og gult. Hullette murvegger med en spiker stikkende ut her og der, og shared bathrooms med insektsfest. Viften i taket bringer den sentrerte luften i en sirkel rundt i dette lille tette rommet vaart. Vi vaakner jevnlig om natten av at "noen" rister i sengen vaar, dette skylder vi paa hverandre for (helt klart Kine) men ingen vil innromme det. Her gaar ville kuer og aper i baand, og Hanna Sofie er den heldige baerer av flere klumper fylt med egg fra ukjent dyr, som landet paa henne under frokosten. Med andre ord; vi ser frem til snarlig fodsel. Ingrid, blir du med paa trilletur? Paa tross av det DERE kanskje tenker paa som negative ting, har vi det som plommen i egget (minus den viftegreia).

Roten til alt ondt....

Fargerike omgivelser

Husdyr

Ville dyr

Paradis og solslikker

Idyll

Lokal matsjappe, nudler innbakt i omelett, himmelsk!

Pga roten til alt ondt, ble medbragt vifte brukt flittig. Takk, Nomaden.

Nytt land, nye muligheter

Sat, 23 Jan 2010 12:50:49 GMT

Vi ender opp med aa ta fly fra Singapore til den nordvestlige delen av fastlands Malaysia, en oy kalt Penang. Etter en times taxitur som kunne kostet oss livet (med nestenkrasj, som fikk hjertet til aa hoppe ut av brystet) ankommer vi Butti Ferringhi. Stedet bestaar av en stor turist\resort-del, som vi backpacker selvfolgelig holder oss langt unna, og en liten klynge guesthouses med flere strandbarer. Vi folte oss med engang hjemme der BABAs guesthouse lyste mot oss (Vaar venninne Charlottes kallenavn).

Strandlivet her er nydelig, men hektisk. Det er lavsesong, noe som betyr at det ca er 3 aktivitetsselgere pr turist. Noe er ikke helt som det skal naar firehjulinger, 4 hester (til Kines frustrasjon), paragliding og vannskutere sirkulerer rundt to rolige piker som svetter solkrem. Her er ikke klientellet heller helt som normalt, naar den hyppigste kunden er muslimsk dame kledd i burka i 140 bortover stranden paa firehjuling og i samme antrekket paa vannskuter...... (vi turte ikke ta bilde, men sykt fristende).

Gaarsdagens ene rolige stranpils utviklet seg til en scene fra filmen "The Beach". Vi ble kjent med en hel del folk fra Amerika, Malaysia, England, Sverige og Australia. Det var gitarspilling, vannpipe, allsang, fakir (OH YEAH), og bordet vaart paa stranden ble snart tatt igjen av tidevannet. Men oldrikking og fotbad gaar haand i haand, saa vi ventet lenge med aa flytte festen. Litt virkelighetsfjernt, men fantastisk.

Det er viktig aa nevne dette stedets joker for oss. Azlan ( hadde oppkalt seg selv etter loven i "Loven, heksa og klesskapet"). Dette fikk vi vite om Azlan:
1) Han har vaert i 68 land, og kan prate 11 spraak.
2) Han har opplevd russetid i Norge
3) Hatt svens kjaereste, og synes Stureplaninger er motbydelig
4) Har hatt en kjaereste som visstnok er helt lik Hanna
5) Spilte i band, sang og var fakir
6) Kunne gi oss tips om hele Asia
.... og alt dette kunne han fortelle lite mer om, da han paa de fleste oppfolgningssporsmaalene lo og svarte " I don t know maaan, I was so drunk og stoned" og "Chill maaan" (litt som skillpaddene i filmen Nemo)

Klar som et egg

Koser seg i skyggen......

....... med en kald cola

Vannpipen med mangosmak gaar rundt (ps ikke noe for bakteriefreaks)

Stemningsbilde, Tequila og Jaz...

Azlan med gitaren (Hanna ser dopa ut, men er det ikke!!)

Tidevannet tar oss igjen

Fin strand

Indisk dame lager roti i en lokal gatesjappe........

smakte utmerket!

Nye bekjentskaper, og selvfolgelig Azlan med gitaren.

Dolly paa tur, skylder paa at nattkjolen tar liten plass og er lite varm ;)

Hi tech aircon, braakte som et uvaer.....

Her skrives beskjedene rett paa veggen....

Verdens beste vert i Singapore..... Snorre!

Sat, 23 Jan 2010 12:36:12 GMT

Sted: Singapore
Host: Snorre
Tid: 16. -19. januar
Budsjetoverskridelser? ja

Vaar alles Snorre

Vi har:
- spist lokal mat på et marked, til 16 kroner retten
- danset til trancemusikk (okey kanskje ikke Snorre regner det som trance), med laserlys og roykmaskin i et av Singapores store utesteder (4 forskjellige steder med forskjellig konsept samlet paa et sted). Deretter dratt hjem til Snorres leilighet som fortsatt huset partygjester, og hatt nach til kl 08 om morgenen.
- sett severdigheter som; the Merlion(en vanvittig stygg figur, blanding mellom løve og fisk...), Raffles Hotel (der drinken Singapore sling forste gang saa sitt lys), hoye bygninger, Little India omraadet, paabegynte casinoomraader og verdens storste baathavn.
- drukket øl på en bar som heter New Asia, i 70 etg. Verdens nydeligste utsikt
- opplevd verdens mest hektiske kjøpesenter, som kunne minne om syttende mai når det gjaldt folkemengde, hvor de spilte høy asiatisk barnekormusikk i matbutikken... NOIA!!!!
- vært vitne til samtlige formaninger om hva man kan får lov til og ikke i Singapore
*eks 1:menn MÅ bade med trange speedos ikke løse shorts FORMAAL= UNKNOWN ( Ledd masse av Snorre sin variant av denne, plutselig ble nakenheten hans ett hakk bedre)
*eks 2: Iskrembutikkene selger iskrem med 3 kuler med forskjellig smak man kan velge, men det er helt umulig aa faa 3 kuler av samme smak FORMAAL= UNKNOWN
*eks 3: ved å tråkke over "the yellow line" på Metroen venter en klekkelig bot på 2000 NOK, ingen får spise eller drikke på hverken metroen eller metrostasjonen, ) FORMAAL= KNOWN (men kanskje noe overdrevet)
- bbq med Snorres crew, en blanding av nordmenn, singaporianere, amerikanere, polske og canadiere
- vandret gatelangs for aa prove aa faa oversikt over Singapores mange omraader
-blitt stirret ihjel av Singaporianere, som paa ingen maate vet aa skjule nysgjerrigheten. Hvorfor? Store, klumpete, og misunnelsesverdige hvite er vi:)

Tusen takk for oss verdens beste Snorre. Makan til gjestfrihet og glede skal man lete lenge etter. Sees i Hanoi om 4 uker

Vi spiste paa den lokale mathallen, allslags asiatisk mat.

BBQ utenfor Snorres casa.

En glad gjeng paa Zook (der vi fikk sansen for "trancemusikk")

En enda gladere og litt mere svett gjeng!!

OaH HELE NATTEN.....

To sote piker kjorer MRT gjennom Singapore.

En venninne av Snorre prover seg paa en fake bolge...

En noe mishandlet Snorre koser seg paa stranden.

Blid

Dolly

Turister <3

Turister 2

"Merlion".................... Singapores styggeste statue

Lurer paa hvem som fikk henne til aa posere slik...

Til aere for alle som har blitt roykfrie det siste aaret!!

Cute couple

Bildet er tatt til aere for Hannas mor, feel like a Singapore sling?

I 70. etg paa baren New Asia sammen med Snorres samboer Erik.

Eriks kjareste Isabella, en nydelig jente vi haaper aa se i Oslo snart!

Singapore fra oven, by night...

Restriksjon

Selvmordsrestriksjon (da vi tok dette bildet ble vi raskt irettesatt av en dame i uniform,
og vi lurte fryktelig paa hvorfor det var saa ulovlig aa ta bilde akkurat der...lite visste hun at bomben allerede var plassert...)

You have been jetlagged!

Mon, 18 Jan 2010 16:43:53 GMT

15. januar
Vi rakk flyet med god margin!
Finnair stilte som vanlig opp i grelle grønnfarger, inkl limegrønne tepper(som blir svært elektriske ved kroppskontakt) og puter. Kalde som vi var pakker vi oss allerede før takeoff godt inn i teppene. Lattermilde fabler vi om å ta av oss alle klærne på underkroppen, vel viten om at ingen vil oppdage det gjennom det limegrønne teppet! Vi erkjenner en viss tilfredsstillelse ved å sitte uten noen bak oss, så vi kan legge ned ryggen med god samvittighet. MEN medaljen har en bakside. DO X 3!! Vi skjønner kjapt av vi kommer til å være dokøens underholdning...fører til: naken-nedentil-ideen utgår (kleint om vi sparker av oss teppet i løpet av natten). Men vi blir skjønt enige om at en anelse sikling og åpen-munn-soving kun har underholdningsverdi, og derfor er godkjent.

Det går ikke mere enn to minutter før Kine er i full gang med å kartlegge flyets fasiliteter. Hun blir vill i blikket og skjelven i kroppasjen når hun oppdager at all info om mat, film og ikke minst sendetidene for "Gags, just for laugh" kun er tilgjengelige på undeholdningsskjermene når flyet er i luften. Hanna på sin side er mest opptatt av å inngå en stilltiende, bindende avtale med den 1 år gamle ungen på raden foran vedrørende konstant bruk av innestemme og unntakvis gråting i ekstremtilfeller.

På tross av alle planer, en innholdsrik filmmeny, halvgod mat og unntaksvis gråting i ekstremtilfeller fra ungen, sovner vi begge og våkner 5 timer senere. Like vakre og pene som da vi ankom flyet, inntar vi nok et halvveis måltid, og 1,5 time senere er vi i Singapore.

Så takk høyere makter for utdeling av gode sovehjerter!

Lonley planet, vaar bibel!

Turens forste Singha inntas ved flyplasshotellet i Bangkok.

Vaar forste nye venn, Jorg, faar vi etter tyve minutter paa asiatisk grunn. Morsom type

En trott type blir husjet ut av rommet, av irriterende thailandsk fyr, humoer ca 3.

Samme for meg, bare småfuglene får!

Thu, 14 Jan 2010 18:55:32 GMT

Ut mot fjerne himmelstrøk,
en som begynner på Faye og en på Løk.
Lite visste Østens leire,
at to piker skulle seire,
over vinterns flytrafikk,
fullstendig uten tidspanikk.
Gro og Tove er nå forlatt,
formaninger har gjort oss matt (- Gro).
Nå går flyet 20.25 (skulle gått 19.10),
håper vi tar Bangkokflyet igjen.
Har vi møtt oss selv i døra,
har vi antibac, rødvin og flaggermusmix fra Haribo opp etter øra!

- Hanna og Kine

Under tvang

Tue, 12 Jan 2010 17:56:53 GMT

Hei hei alle sammen.

Her er det ingen vei tilbake. Sitter nå spikret til benken på Gamle Major, med en aldri så lite truende skikkelse som sikler meg i nakken (Frøken Løken), og legger inn mitt første blogginnlegg. Kjære lesere............ Det er en ære å få dele alle de fantastiske opplevelsene mine med dere alle sammen. Foreløpig har jeg kun hatt problemer med å begrense det jeg skal ta med på turen av klær og ting. For dere som er rutinerte blogglesere kan jeg nå fortelle at det ikke kommer en uttømmende liste over alt sekken min inneholder (jeg er for glad i dere til det..... hehe.. nå ble akkurat Kine litt (ekstra)rød i kinnene, det hadde hun tenkt å besudle deres stakkars hjerner med). Neida dere, jeg sier bare streit som jeg pleier: sees på playan amigos

hola fra El Fia