Forstod at magen hadde fått sjokk av å få mat for første gang på noen dager...
So once again- jeg sprøytelakkerte doen... med mine ass juices..
( yeah that's right- I said it! Jenter DRITER de også!!)
ANYWHO...

Ble helt sprø av å sitte der med Disney Channel på flat pedal, og en mor som kakler mer en fem høns, akkompagnert av lillebolla som gauler sanger i bakgrunnen... (Blandt annet: "Mamma har noe oppi rooompaaa".. En sang hun nylig komponerte da jeg viste henne hvordan jeg satte stikkpiller...eh...)

Litt søt er hun også (beundrer de kreative evnene til 2-åringen), da hun la ut i djerve ordlag om hvordan mamma hadde tatt en koffert og slått henne- med VILJE. Og pappa hadde slengt seg på. Hun får meg i hvertfall til å le... Men, dog... Prøver å lese til eksamen 3 og 4 i medisin... Litt vanskelig å gjøre dette OPPI Dantes inferno!

Jeg bestite drosje- mamma gav meg en mildt aggressiv avhandling om hvorfor hun ikke ville kjøre meg hjem (hun ER ganske sjarmerende, men man må nok kjenne henne for å se det. OG elske henne..OG være på en opptur.... Kanskje være litt forelska i henne også, til og med... anywho...)

På vei hjem stoppet drosja på apoteket. Etter mye om om men ville ikke maskinen deres ta kortet mitt. Jeg var helt på gråten av smertene, men tok meg kraftig sammen og gikk tomhent tilbake til drosjen. No more painkillers for me...

Nesten hjemme gikk det opp for meg at min mor hadde min husnøkkel...(happy days!) Litt redd (okay...ganske redd) ringte jeg henne og fortalte henne den litt komiske...eh..neivel... IKKE komisk, mamma? Å, nei..neivel.. Unnskyld... Elsker deg...? Kan du komme med nøklen..? Unnskyld at jeg finnes..? Anyone..?

Satt i garasjen og hørte på boomblasteren, mens jeg sakte forfrøs på meg urinveisinfeksjoner og koldtbrann.... i 5 minus...

Såra og vonbroten kom omsider min mor- om jeg trodde JEG var kald, så slo jeg det fort fra meg når jeg fikk kjenne den kalde skulderen hennes- var ikke rart dattera mi var så hyperaktiv, hun som ble slengt rundt på som en kasteball...OUCH (1-0 til den gamle gretne mamman...)

Har et mantra: Mammas forsvar er angrep. Hun angriper meg om hun er redd for å ha gjort noe feil... og ellers... Men, hun ER glad i meg. GUD som den dama digger meg... SERIØST. Hun gjør det altså. Seriøst.

Kom meg omsider inn... Fyrte i peisen... nesten 600 kroner fattigere i drosjeutgifter.. uten smertepiller... MEN- home at last. Silence... aaaaah.....

Klarer ikke holde på maten i dag heller, og det er fremdeles blod i spyet mitt- men det driter jeg i! Hehehehe- tog du ann..?

It takes a crane to build a crane.
It takes two floors to make a story.
It takes an egg to make a hen,
It takes a hen to make an egg.
There is no end to what I?m saying.
It takes a thought to make a word,
And it takes some words to make an action,
And it takes some work to make it work.
It takes some good to make it hurt.
It takes some bad for satisfaction.

Life is wonderful.
Life goes full circle.
Life is wonderful.

It takes a night to make it dawn,
And it takes a day to make you yawn, brother,
And it takes some old to make you young.
It takes some cold to know the sun.
It takes the one to have the other,
And it takes no time to fall in love,
But it takes you years to know what love is,
And it takes some fears to make you trust.
It takes those tears to make it rust.
It takes the dust to have it polished.

It takes silence to make sound,
And it takes a lost before you found it,
And it takes a road to go no where.
It takes a toll to make you care.
It takes a hole to make a mountain.