"...og når de legger hendene på syke, skal de bli friske." Mark 16:18b

Å helbrede syke er en del av Guds kjærlighetsspråk overfor oss mennesker - og Han har til og med gitt oss autoritet til å gjøre det! Jesus ba aldri for syke, Han kommanderte sykdom å gå, og helse til å komme. Og Han lærte disiplene sine å gjøre det samme.
På Bethel School of Supernatural Ministry hører man vitnesbyrd på vitnesbyrd om fantastiske tegn, under og mirakler Gud gjør, hele tiden! Men jeg personlig så ikke så mye til det, hvert fall ikke gjennom mine egne hender... fram til nå! Etter juleferien har det virkelig vært et skift i mitt liv, og jeg merker at gjennombrudd kommer og ting begynner å skje. Gud tar meg videre i reisen med Han!

For et par uker siden gikk jeg og en god kamerat ut på gata for å be for folk, og vi snakka med en del forskjellige mennesker, men det var én dame som sto seg ut for meg. Hun satt i elektrisk rullestol, og hun var på vei mot oss. Vi så på hverandre og tenkte nok akkurat det samme; "Hun må vi be for!" men vi var litt små nervøse, og bestemte oss for at om hun kjørte forbi oss skulle vi stoppe henne og snakke med henne. Det gjorde hun! Vi fikk prate med henne, og fortalte at vi var ute og ba for folk, og spurte hva som var i veien med henne. Hun var veldig hyggelig og åpen! Hun hadde ledninger opp i nesa, og fortalte at hun hadde et hjerteproblem som gjorde at hun ikke kunne anstrenge seg for mye. Vi fikk be for henne og erklærte i Jesu navn at hjerteproblemet ikke skulle være noe problem lenger. Etterpå fortalte hun oss at hun hadde hatt smerte rundt brystet/halsen som nå var helt borte! Fantastisk! Jeg har stor tro på at Gud fikset hjerteproblemet hennes der og da, selvom det må sjekkes hos doktoren.

I dag, på skolen, kom det to klassekamerater bort til meg i pausen. De øvde seg på kunnskapsord (fakta om en person som kan verifiseres der og da at det stemmer, som du ikke visste om på forhånd). Først hadde de noe for hjertet mitt, så de ba og velsignet det, så begynte de å spørre om først ryggen og så nakken min. Jeg fortalte at nakken min har vært stiv og ubehagelig leenge - jeg har ofte sittet å vridd på hodet og "knekt" musklene for å gjøre det mer behagelig. Så de ba litt for meg, og fikk meg til å sitte ned på en stol. Deretter fikk jeg beskjed om å løfte armene i været og legge håndflatene i mot hverandre. Da viste det seg at min høyre arm var 1cm kortere enn min venstre! Og dette visste jeg ikke fra før!! Jeg var ganske satt ut, og de begynte å befale armen å vokse ut, og jeg kunne kjenne at den på en myk og behagelig måte strakk seg ut - nå er de like lange, og nakken er kjempe behagelig!! Det var helt utrolig! Pappa Gud er kjempe fantastisk :D

Etter at de hadde bedt for meg sa de at jeg skulle gi det videre, og det hadde jeg selvfølgelig kjempe lyst til! Etter skolen hadde vi Revival Group Party, og jeg fortalte nesten alle jeg traff om det fantastiske mirakelet Gud hadde gjort i kroppen min. Til slutt fortalte jeg det til en som heter Thomas, som har en slags bestefarrolle for gruppen vår. Han fortalte meg at han også hadde nakkesmerte, så jeg ba for han og forløste mitt vitnesbyrd over han. Han begynte å vri på nakken, og sa bekreftende at han ikke kunne kjenne noen smerte!
Senere på kvelden sto jeg ved siden av han, han snudde seg mot meg og sa litt overrasket at han fortsatt ikke kjente noe smerte!! Come on - Gud er herlig :)

Gud helbreder og gjør fantastiske ting, I DAG! Jeg følte for å skrive dette innlegget i kveld, fordi jeg tror Gud ønsker å forløse helbredelse over folk. Noen av dere har til og med mottatt helbredelse mens dere har lest innlegget, så sjekk det ut! Prøv å gjøre ting du ikke har klart å gjøre før - det er Guds hjerte å helbrede folk!!
Jeg tror spesifikt det er noen med en kneskade som Gud vil helbrede. Er det deg, så sjekk det ut nå! Du har smerte i kneet fordi noe er knust eller brukket eller revet i stykker inni der - Gud vil helbrede deg akkurat nå! Det er også flere som blir helbredet. Husk; det er Guds hjerte å helbrede alle!!

Gud er en hengiven pappa som gikk i døden for å betale den fulle prisen for barna sine. Jesus er en kjærlig brudgom som gav alt for å vinne sin brud. Prisen for DEG ble betalt til siste bloddråpe på korset! Jesus, Guds eneste Sønn, gikk ikke gjennom tortur, fristelse, smerte, sorg, pine, elendighet og døden selv bare for moroskyld. Han hadde et mål, noe Han prøvde å oppnå, noe som motiverte Han til å trofast og stødig gå gjennom alt sammen, til det hele var fullendt. Den motivasjonen var DEG!!
For hvert piskeslag Han fikk på kroppen, begynte hjertet Hans å slå fortere for DEG. For hvert skritt Han tok med det blytunge korset på ryggen, brakte det Han nærmere gjenforeningen med sitt fortapte barn. For hver bloddråpe som rant nedover kinnet Hans ble DINE synder oversvømt med nåde.

"...Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone." Hebr 12:2b

For å få gleden som ventet, hold Jesus ut alle lidelsene Han gikk i gjennom. Denne gleden var nok flere ting, men jeg tror mye av den var gleden av å bli gjenforent med sine fortapte barn!

Jesus gav alt for å kjøpe deg tilbake fra djevelens fangenskap, for å vinne livet ditt! Har du gitt Han det Han betalte for?
Dette ble så tydelig for meg under lovsangsmøtet på Twin-View, Redding, California i kveld. Jesus gav alt for meg, for at jeg skulle få kjenne Han, bli frelst og få liv istedenfor død. Derfor skylder jeg å gi alt for Jesus!
Man hører mye om nåde i disse dager; "Slapp av, det er alltid nåde nok!". Og det er helt sant og kjempe viktig! Jeg vil på ingen måte lede oss bort fra nåden! Men fokuset på nåde, gjør at vi fort kan glemme den andre biten Jesus kom med. Den siden av Jesus som krever at du slipper alt du har i hendene og følger Han, den delen som krever at du tar opp korset hver dag og følger Han!
Jesus døde ikke bare så du kunne komme til Himmelen en dag. Han døde så du kunne ha et levende forhold med Han I DAG! Så du kan kjenne Han, leve med Han, vandre med Han, NÅ!
Gud betalte full pris for livet ditt, er du villig til å gi det tilbake? Er du villig til å gi Gud alt Han betalte for, og legge ned alt for å følge Han som er definisjonen på kjærlighet og som elsket deg nok til å gå i døden for deg? 

Dette er noe det sterkeste jeg har opplevd! Og det har gjort meg skikkelig sulten på å gå ut og se Gud berøre mennesker. Jesus vil ut på gata og inn i folks hjerter! Jesus helbreder folk og frelser folk i dag; det er fantastisk! Jenta på filmen hadde ikke noe forhold til Jesus, møtte en fyr som turte å gå ut av komfortsonen sin og gjøre seg 100 % avhengig av Den Hellige Ånd, og hele livet hennes ble forvandlet og snudd på hodet på 15 minutter! Dette trenger vi mer av, dette trenger JEG mer av - og det skjer i dag!:) Takk Jesus!

Noe av det første jeg husker fra jeg kom til Norge, er den rene luften jeg pustet inn. Det var godt å puste inn ren luft og ikke en luft blandet med forurensning som jeg var vandt med fra hjemlandet, Iran. Alt var annerledes her, språket, folkene, husene, gatene ja, det meste.
Det gikk ikke mange måneder før jeg begynte i første klasse i Norge og språket lærte jeg ganske fort. Årene gikk og vi fikk etter noen år oppholdstillatelse i Norge.
Jeg likte alltid å snakke om det åndelige og å høre historier som hadde med Gud å gjøre. Jeg ba den faste bønnen som jeg hadde lært som liten før jeg la meg hver kveld i tillegg til at jeg ba Gud om at Han skulle gjøre meg til en rik og berømt fotballspiller. Ellers levde jeg et liv som ikke brydde seg om hvem Gud var. Jeg kalte meg muslim når jeg var med muslimer, kristen når jeg var rundt kristne og jeg trodde på Gud når det både var kristne og muslimer tilstede. Etter hvert som jeg ble eldre begynte jeg å gå ut med venner og fant på unnskyldninger til foreldrene mine om hvor jeg var så de ikke skulle oppdage at jeg var ute for å drikke. Jeg hadde det jeg trengte, var godt likt av de fleste og var veldig glad og fornøyd som jeg hadde det.
En dag sa en kompis av meg at han kunne fikse sommerjobb til meg på et gatekjøkken. Jeg takket ja, men hadde ingen anelse om at dette kom til å forandre livet mitt for alltid.
Jeg fikk jobb på et kjøkken der vi solgte chips, pølser og hamburgere. Sjefen min var en kristen som var annerledes enn de andre kristne jeg hadde møtt tidligere. Han passet ikke inn i det bilde jeg hadde av kristne i det hele tatt. Han var både ung, normal, og kristen. Noe som jeg ikke trodde gikk an. 

En dag jeg kom tilbake fra lunsj fikk jeg beskjed om at det var min tur til å stå i kassa. Jeg hadde i en periode slitt med smerter i kjeven og jeg spurte derfor om jeg kunne få lov til å lage maten i stedet for å stå i kassa på grunn av smertene i kjeven. I stedet for å svare meg på spørsmålet mitt spurte han om han kunne be for meg. Det fikk han lov til og han ba en så kort bønn som: ?bli frisk i Jesu navn, amen?. Jeg opplevde at noe skjedde i kjeven og at jeg ble bedre, jeg snudde meg og sa dette til han, mens han bare svarte: ?ja, jeg ba jo for deg?.
Nå begynte jeg å lese i bibelen og jeg kunne lese i flere timer om gangen. Jeg elsket å lese om og å finne ut mer om Gud og Jesus. Noe som i seg sjøl var et mirakel siden jeg ikke likte å lese bøker i det hele tatt. Jeg hadde en glede og en fred som jeg aldri hadde opplevd før. Jeg kunne være på rommet mitt alene og tilbe Gud og lese i Hans ord i flere timer uten å bli lei eller ha lyst til å gjøre noe annet.
Så begynte jeg å snakke om dette med foreldrene mine. Da begynte problemene å komme. Pappa sa bare at jeg også skulle lese Koranen for så og gjøre et valg om hvilke retning jeg skulle gå innenfor religion, mens mamma var redd at Allah skulle straffe familien vår på grunn av min konversjon til Jesus og kristendommen. Derfor var hun veldig klar på at jeg var født muslim og skulle dø muslim og at det å bli kristen var uakseptabelt. 
At det ble mer motstand hjemme var trist bare av den grunn og det var at jeg ikke fikk lov til å være sammen med andre kristne. Den eneste måten jeg hadde fellesskap med kristne var i en periode gjennom en god venn i parallell klassen som også var kristen. Ellers gikk det greit for meg, Gud var alt som betydde noe for meg, og så lenge jeg hadde fred med Han var jeg glad.
Lillesøster så forandringene som skjedde i meg og hvordan jeg levde med Herren og tok etter noen få måneder imot Jesus.
Etter en fantastisk sommerferie startet skolen igjen og jeg begynte i 2.klasse på videregående skole. Venner syntes det var helt merkelig at jeg hadde blitt kristen og trodde først at det bare var tull, men etter hvert som de forstod at jeg mente det, var det flere som trakk seg unna og det ble mange diskusjoner om bl.a. The Big bang og om hvorfor akkurat kristendommen var den rette religionen. 

I begynnelsen var ikke det ikke noe problem, og jeg husker jeg gledet meg til å dra på skolen for å snakke med venner om Gud og Jesus. Men etter noen måneder begynte jeg å undersøke mer om The Big bang og andre religioner i tillegg til at jeg begynte å stille spørsmål om Jesus virkelig var Guds sønn. Det ble en tøff tid og jeg husker at jeg var så frustrert at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. En dag på vei fra skolen spurte jeg Gud et spørsmål som jeg aldri har angret på. I min frustrasjon spurte jeg om jeg noen gang ville finne ut av hva som var sannheten og om jeg noen gang kom til å bli like stor og sterk i troen min som treet vi hadde i nærheten av huset vårt. (Det treet er så stort at turister kommer for å ta bilde av det om sommeren.) 
Den kvelden fikk jeg utrolig nok lov til å dra på et ungdomsmøte som skulle holdes ca.25km fra der vi bodde, og faren min kjørte meg. Det kom en gjeng fra ungdom i oppdrag Storbritannia for å være sammen med oss. På slutten av kvelden kom ei jente fra ungdom i oppdrag teamet bort til meg sa at Gud hadde gitt henne et bilde og et ord til meg.  Det bilde hun hadde fått, var at jeg var et tre som slo dype røtter, og hun sa jeg skulle bli et tre som skulle bli stødig og sterk og bære mye frukt. Dette ordet gjorde Gud enda mer reell og virkelig for meg. Noe som førte til at enda flere mennesker fikk høre om Han gjennom at de hørte vitnesbyrdet mitt.

Les hvordan Gud forvandlet resten av familien i neste innlegg!

Hva er dåp i vann?
Mark 16:16 > Dåp er en del av "frelsespakka" som Jesus introduserte.
Matt 28:19 > Dåpen er begynnelsen på disippellivet med Jesus.
Rom 6:1-11 > Dåpen er en profetisk handling. Vi blir døde for synden (begraver det gamle livet), men levende for Gud i Jesus Kristus. Vi tar del i Jesu død og oppstandelse, og blir satt fri fra synd fordi synd ikke har noen makt over de som er døde.
Gal 2:12 > I dåpen blir vi begravet med Jesus og reist opp igjen med Jesus.
1. Pet 3:20-22 > Dåpen er en god samvittighetspakt med Gud i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.
Apg 8:36-38 > Betingelsen for å la seg døpe i vann er å velge selv at man tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

Jeg var på Kristent Fellesskaps nyttårsfestival i Bergen 2011/12. Dette er et høydepunkt hvert år for mange kristne ungdommer i Norge, og i år lot 5 ungdommer seg døpe - 3 gutter og 2 jenter. Jeg var så heldig at jeg rakk å få være med å be for og profetere over den siste jenta som døpte seg (jeg drev å susa litt, så fikk ikke hvert tilstede under alle dåpene). Mens vi ba for henne og gav henne ord fra Gud, kjente jeg Guds nærvær komme over meg på en sjeldent sterk måte. Kroppen rykket og hjertet mitt ble fylt av glede og kjærlighet! Jeg fikk kjenne Guds enorme kjærlighet til jenta som nettopp hadde døpt seg, og hvordan Han hadde lengtet etter at hun skulle ta det valget. Jeg fortalte henne at jeg opplevde at Gud hadde gjort klart masse spennende ting for henne som Han bare lengtet etter å lede henne i. Jeg så et bilde av Gud som tok hånden hennes og ledet henne gjennom en idyllisk skog, og viste henne fantastiske ting Han hadde gjort klar for henne der inne. De gikk fra herlighet til herlighet, hånd i hånd. Jeg opplevde at Gud virkelig ønsket å møte henne i den personlige tiden hun brukte med Gud, og at hun spesielt kom til å få åpenbaring om Guds rike.

Hvorfor deler jeg dette? Fordi jeg tror dåp er en essensiell del av å være en etterfølger av Jesus, som åpner en helt ny dør til nye erfaringer og nye dyp i vårt personlige forhold til Gud. Jeg tror Gud lengter etter at folk som har sagt ja til Jesus, skal ta det endelige valget og la seg døpe, slik som denne jenta gjorde! Jeg tror dåpen åpner en helt nye sfære for oss sammen med Gud, hvor Gud har gjort klar fantastiske ting for oss. Jeg kjenner at Gud ønsker å utfordre folk til å la å seg døpe og med det ta nye skritt sammen med Han inn i planen Han har for dem!
Dåp er også en lydighetshandling. Jesus sa at folk skulle la seg døpe, derfor lar vi oss døpe for å demonstrere for oss selv og verden at vi ønsker å følge Jesus!:)

Det følgende er en åpenbaring om dåp i vann skrevet ned av ei venninne av meg, fra bibelskolen, under et lovsangsmøte:

"I stand at a great divide between hope and hopelessness with a stream of living water separating the two. I wade my bare toes in the cool and clear before diving into the fullness of submergence. Floating just beneath the surface, my body is weighted with the thick presence of something unexplainable, heaviness like nothing I have ever experienced before. With wide eyes, I look up through the water to the sky. A vision of serenity humbles itself before me and the only thing separating me from a fresh start is the veil of a still stream blanketing my skin. It seeps deep into my soul, waves of tranquil nothingness crash inside me. Just then, everything is clear. I am made clean. Two hands, strong and safe, lift me up as I say my bittersweet goodbye to the purifying cleanse I had longed for. The man before me calls out, "a daughter of the King." Gasping for air, I search for any sign of familiarity. My hands sweep over the surface of the water and suddenly, I realize, nothing is the same. In an instant, everything dead has been sparked to life. Colors are brighter, sounds are clearer and my emotions are stronger. Here I stand, drinking in the fragrance of the beginning to my new life."

Denne teksten beskriver på en fantastisk og kreativ måte hva som skjer i dåpen!
Her kan du se video av min dåp, på fredag den 13. år 2008! Mange fantastiske folk var til stede, jeg var veldig heldig:) Det anbefales absolutt på det sterkeste. Gud venter på at du skal ta det samme valget!;)

Jeg gikk sakte frem i skolegangen med et smil som var ekte, tankene mine var fylt av glede, men også sorg, på grunn av alt som hadde skjedd. Etter den kvelden jeg fortalte Gud at jeg elsket han, ble jeg mer forandret. Det var som om jeg så alt mye tydeligere; Per og guttene, fortiden og alle andre problemer. Men gjennom alle tankene kom jeg alltid til det samme vanskelige valget: Skal/skal ikke følge Gud? Jeg ønsket ikke å gi opp guttene eller noe annet for Gud, men i tilegg ville jeg bare springe opp på fanget hans. Jeg var nesten i konflikt med meg selv der jeg gikk å prøvde desperat å finne ut hva jeg ville ha i mitt liv. I tilegg, hvordan ville jeg klare å komme meg videre fra alle problemene mine? Jeg var ikke i stand til å åpne meg for Gud, men hvordan ville jeg være i stand til å komme over alt alene. Det var i veien for alt, jeg ville uansett ikke klare å komme over noen problemer som avhengigheten jeg hadde til Per.

To måneder gikk, og jeg kom på noe som het Impuls, her i Tromsø. Og det ble endelig tydelig for meg at jeg var ikke den som skulle rette opp i livet mitt, jeg ville ALDRI klart det. Dette var kun Gud som kunne, men hvordan ville han klare det? Tanken på å la Gud komme så dypt inn i mitt hjerte skremte meg, men jeg måtte ta et valg. Under lovsangen på Impuls ble jeg sterkt møtt av Gud, og ut av alle problemer som surret i hodet sa jeg til den fantastiske Gud: Herre, jeg har så mange problemer, og jeg klarer ikke å komme over dem av meg selv. Jeg er full av tvil og redsel, men med alt dette ønsker jeg deg i livet mitt. Vil du hjelpe meg? Hele Impuls helgen var fantastisk, jeg fikk mitt første syn fra Gud. Jeg ble bedt for under denne helgen, for min epilepsi. Jeg hadde bare ett spørsmål, hvorfor fjerner han det ikke? I synet så jeg: Jeg lå som et lite barn i armene på Gud, og jeg fikk kjenne skikkelig sterkt hans kjærlighet for meg.  Fysisk: Jeg gråt så mye at min mascara (sminken) begynte å renne, og jeg ble veldig slapp i benene mine, men alt jeg klarte å fokusere på var Gud ? smilet var større enn noen gang. Og dette ble den helgen der jeg tok mitt valg i å følge den perfekte Gud, han som elsker oss så høyt og ubeskrivelig mye.

Skoledagen kom og jeg var et helt annet menneske som var fylt opp av Gud, og hele klassen kunne se det var noe annerledes med meg. Jeg snakket med noen ateister i klassen, og var overlykkelig ved bare tanken på Gud, og hans fantastiske kjærlighet. Det neste halvåret var Gud enda større enn jeg noen gang hadde trodd, han klarte å hjelpe meg igjennom hele min fortid! Dette er noen av problemene: Nesten blitt utsatt for voldtekt 2 ganger (en gang som barn, og en annen gang da jeg var 13/14 år), masse familieproblemer, Epilepsi(en sykdom jeg fikk når jeg var 7/8 år) og blitt utsatt for veldig kraftige kvelertak opp til flere ganger. Så stor var Gud at han klarte å hjelpe meg igjennom alt sammen! Han er større enn vi noen gang klarer å forstå!

Det samme halvåret som Gud hjalp meg med fortiden skjedde dette: Jeg gikk sakte inn døren, og undret meg over hvordan det ville være å se Per igjen. Tanken på han gav meg en stor klump i halsen, så stor at jeg ble usikker på om jeg kunne puste. Sakte åpnet jeg døren, og jeg fikk øye på han et stykke borte i salen, han snudde blikket sitt mot meg, da jeg kom nærmere. Han så på meg mens han gav et smil, men jeg kjente ingenting. Gleden ble skikkelig stor i meg, og jeg kunne ikke annet enn å smile tilbake til Per, før jeg satte meg ned med noen venninner. De så en stor forskjell i meg, jeg var ikke den samme som den jenta de hadde møtt for kun en uke siden. Gleden strømmet på, jeg er ferdig med han! Men Per så også forskjellen med meg, og derfor ville han tydeligvis ha meg. Vi holdt på med et prosjekt som gjorde slik at vi var nødt til å møte opp flere ganger i uken, og for meg betydde det hard kamp, flere ganger, for ikke å falle tilbake i forelskelse og avhengighet til Per. Han ble mer og mer pågående og til slutt fikk han det han ville. Vi satt ute, og jeg lent inntil hans brystkasse. Alt jeg kunne tenke på var hvordan jeg noen gang kunne tenke meg at dette var det jeg ønsket, det som før beskrev ordet kjærlighet. Det var ikke i nærheten av hva jeg nå hadde som bilde på kjærlighet, og jeg bare så på han, og skjønte fort at han egentlig ikke ville ha meg til mer enn en pyntegjenstand. Det fristet mer å gå enn å sitte inntil han. Men hvordan ville jeg klare å bli 100 % kvitt han i hjertet mitt?
Jeg var så skuffet over meg selv. Gud hjalp meg, og jeg klarte selv å falle så lavt etterpå. Det ble en hard kamp videre som tok en god stund, men Gud som er så fantastisk, hjalp meg igjen! I løpet av prosjektet som foregikk, var Gud fantastisk og en venninne av meg som heter Gulli, kom til tro på Jesus Kristus!  Nå er det snart gått 3 år siden Impuls helgen, og jeg ble ferdig med selvtillits problemene mine (avhengig av: gutter, sminke og klær) og fortiden min i løpet av 1 år, det neste året ble det året jeg virkelig begynte å gi mer og mer slipp på ting i livet som holdt meg borte fra Gud, og dette året som har gått har vært det året jeg har fått et sterkere forhold med Gud, og er klar til å komme enda nærmere den fantastiske og store Gud.

Jeg gikk sakte frem i skolegangen med trang dongeribukse, sminke som dekte hele ansiktet mitt og smilet som skulle skjule alt jeg hadde opplevd. Dagen gikk over til flørting, og det var egentlig ikke så nøye hvem jeg flørtet med. Det viktigste var at jeg fikk det påfyllet jeg trengte av selvtillit. Tanken på at det var mandag fikk meg til å smile enda mer. Da skulle jeg møte Per (vi kaller han for Per), nå ville jeg endelig møte han igjen. Han var den gutten jeg hadde forestilt meg hele livet, han var den perfekte match for meg. Han var kjekk og litt lik meg, likte å tulle rundt. Han var det jeg ville ha i mine øyne av forelskelse, men i tillegg var det slik at jeg ble mer og mer knytt til han i motsetning til de andre guttene. Og derfor var det umulig for meg å stoppe følelsene for han; jeg ble mer og mer knytt til han. Når jeg var nær han i begynnelsen, kom jeg ikke på noe fra fortiden min, ikke engang tanken på fyren som nesten voldtok meg, heldigvis klarte jeg å rømme unna. Ukene gikk, og jeg ble mer knytt til Per, det var som om jeg var avhengig av ham.

Et helt år gikk, og det var blitt vinter igjen. Plutselig ringte det på ytterdøren min, og der stod min bestevenninne Ida, og spurte om jeg ville være med på Filadelfia, men svaret mitt var NEI! Nesten hver fredag kom hun på døren min for å spørre om jeg ville være med på ungdomsmøtet, men hver gang fant jeg på en teit unnskyldning for ikke å dra. Jeg er ikke sikker på hvordan hun spurte meg den ene gangen jeg svarte ja, men heldigvis kom jeg.  Jeg var så utakknemlig, men likevel ble jeg møtt av Gud og hans kjærlighet den kvelden. Det jeg husker fra denne kvelden er lite utenom at jeg stod i hans nærvær, med tårene som trillet nedover kinnene mine. Dette var DEN kvelden da hele mitt liv begynte å bli forandret av den perfekte og fantastiske Gud.

Tre uker gikk, og en hel uke gikk jeg rundt med ordene  "Jeg elsker deg", på tungen. Disse ordene hadde jeg aldri sagt til noen i mitt liv, ikke en gutt, ikke lillesøsteren min, INGEN. Selvfølgelig var den første personen som poppet opp i tankene mine Per, men det som var rart, var at det ikke var han. Så prøvde jeg en hel uke å finne ut hvilken gutt det var jeg elsket. Men jeg klarte ikke å finne ut hvilken, for hvert navn jeg satt i setningen "Jeg elsker deg", var det ikke. Så kom fredagen, og jeg ble møtt av Gud veldig sterkt igjen, jeg satt på kne med tårene som trillet nedover kinnene mine igjen, og ordene kom ut av munnen min med hele hjertes bekreftelse "JEG ELSKER DEG."

Disse ordene hadde jeg aldri sagt til noen i mitt liv, ikke en gutt, ikke lillesøsteren min INGEN. Derfor skremte tanken på de ordene meg. Så kom fredagen, og jeg ble møtt av Gud veldig sterkt igjen, jeg satt på kne med tårene som trillet nedover kinnene mine igjen, og ordene kom ut av munnen min med hele hjertes bekreftelse «Jeg elsker deg.» Det ble bare sterkere, og jeg kunne ikke forestille meg lenger å leve uten Gud. Men mandagen kom, og jeg hadde problemer med hvordan jeg levde livet mitt. Jeg fikk mer og mer problemer for ikke å åpne meg ordentlig for Gud. Jeg hadde sagt jeg elsket han, men jeg hadde IKKE åpnet hele hjertet mitt for noen. Jeg visste ikke engang hvordan jeg skulle gjøre det. Å bare sleppe Gud inn i hjertet mitt skremte meg mer enn noen annen ting i verden.

Resten av Elises sterke historie kommer i neste innlegg

Mye av fokuset på leiren var å gi folk muligheten til å ta i mot Jesus. Ved flere anledninger delte folk ord og bilder fra Gud som pekte mot det samme - Jesus vil inn i hjertene til folk!
På et av møtene opplevde jeg at Gud talte til meg om at Jesus ønsket å flytte inn i hjertene til folk. Jeg fikk et slags bilde av Jesus med to fulle kofferter i hendene, og han bare ventet på at folk skulle åpne hjertene sine for Han så Han kunne flytte inn og pakke ut. Koffertene var fulle av glede, fred, kjærlighet, tilgivelse, og alt vi måtte trenge. Jesus lengter etter åpne hjerter hvor Han kan komme inn, pakke ut og ta bolig! Jeg delte dette på møtet, og jeg vet om én som gav respons på det. Han gav livet sitt til Jesus den kvelden! Fantastisk!

Flere delte lignende ting og en åpen invitasjon fra Gud til å la Han slippe inn i hjerte til mennesker lå som et varmt ullteppe over møte. Det var Noralv Askeland som talte. Han tok invitasjonen fra Gud videre, og satte en brodd på utfordringen! "Dette er din kveld!" sa han. Gud talte om frelse og gav folk muligheten til å ta i mot Ham. Hvorfor? Fordi Gud har et hjerte for mennesker! Gud lengter etter mennesker! Gud gav folk en mulighet til å ta i mot Hans Sønn Jesus Kristus i hjertet sitt, og få sin sak i orden med Gud. Noralv Akseland pekte på viktigheten av å respondere på det Ordet Gud talte om. Når Gud taler, er det viktig å handle på det, for det Han sier har alltid en hensikt! Taler Gud om frelse og gir invitasjon til å ta i mot Jesus, er det viktig å gjenkjenne den unike muligheten man har fått og gjøre det:)

"Nei, den som er i Kristus er en ny skapning. Det gamle er borte, se det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger fra Gud for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. Som hans medarbeidere oppfordrer vi dere til å ikke ta imot Guds nåde forgjeves. For han sier: <<Jeg bønnhørte deg på rette tid og hjalp deg på frelsens dag.>> Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!" 2. Kor 5:17-6:2

Når jeg først leste disse ordene var det én ting som virkelig sto ut for meg, det var det siste verset: "Nå er frelsens dag!" Frelsen kan skje i dag! Jesus ønsker å frelse folk i dag!
Frelse handler om å bli forsonet med Gud - ta i mot tilgivelse. Men det stopper ikke der! Det handler om å overgi livet sitt til Jesus og leve med Han i Hans nåde livet ut!

Som Paulus sier:
"Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning." 

Gud har en plan med ditt liv, og det begynner med at du sier JA til Jesus Kristus! 

Vi lærer masse på Bethel om dette! Når vi tar imot Gud utsendinger og anerkjenner dem for det, får vi del i deres lønn. Når jeg gjenkjenner en mann som en profet utsendt av Gud og ærer han som det han er, får jeg del i hans lønn. Hva er en profets lønn? Innsikt i det åndelige!

Det er viktig å anerkjenne Guds utsendinger opp gjennom tidene, og en av disse er JULENISSEN!
Julenissen var en "real-life-revivalist" som gav livet sitt til Gud og levde i det overnaturlige. Hans egentlige navn var Nicholas (St. Nicholas i katolisismen). Han ble født inn i en rik familie, og vokste opp ved den sørlige kysten av Tyrkia, i landsbyen Patara. Foreldrene lærte han å være en brennende kristen, og selvom de døde i en epidemi da han enda var ung, valgte han å gi hele livet sitt til Gud. Han begynte å bruke hele arven sin til å hjelpe de fattige, og han ble gjort til biskop av Myra (en annen by sør i Tyrkia).

Nicholas levde et liv i det overnaturlige sammen med Gud! Han helbredet syke, vekket opp døde, stilnet en forferdelig storm på havet - han levde en livsstil full av tegn, under og mirakler. Han var også kjent for å være ekstremt gavmild. "...For Gud elsker en glad giver." 2. Kor 9:7b F.eks. på den tiden måtte faren til en datter tilby en "giftepris" sammen med datteren for å kunne gifte henne bort til en mann. Jo mer "gifteprisen" var på, jo større sannsynlighet var det for at datteren fikk gifte seg. Nicholas elsket å kaste poser med gull inn vinduet til fattige menn som ikke hadde noen "giftepris" å tilby sammen med datteren sin. Når jenter ikke hadde noen "giftepris", var det veldig usannsynlig at de fikk giftet seg, og da endte det ofte med at de ble solgt som slaver. Dette forhindret Nicholas i sin Gudgitte gavmildhet!
En gang var det en som så Nicholas kaste penger inn vinduet hos noen, men Nicholas overbeviste han om å ikke si det til noen, for han ville ikke ta bort folks takknemlighet til Gud for gavene de fikk.

Det er viktig at vi ærer Nicholas som en ekte Gudsmann og anerkjenner kallet Gud hadde lagt på livet hans! Når vi gjør det får vi del i hans lønn og også salvelsen som var på livet hans. Han levde virkelig for å bringe Himmelen ned til jorda!
Nicholas er også et stort forbilde for oss i å legge livet ned for Gud, og leve i ekstrem gavmildhet og sjenerøsitet. Dette er veldig aktuelt nå som vi går inn i denne fantastiske, gledelige juletiden!
Julen er en tid for å gi gaver, og vi kristne har den største gaven å gi av alle; de gode nyhetene om JESUS KRISTUS!! Det var dette Nicholas levde for - å demonstrere Jesus´ kjærlighet og kraft med alt han hadde og var. Vi ærer både han og Gud ved å gjøre det samme.

I wish you an anointed and blessed Christmas, full av glede! The joy of the Lord is your strenght!!

I Lukas kapittel 19 står det om da Jesus møtte Sakkeus. Sakkeus var en overtoller som antakeligvis snøt på skatten og jukset til seg masse penger. Folk var ikke glad i han! Men så møtte Sakkeus Jesus og ble totalt forvandlet. På én dag gikk Sakkeus fra å være en grådig, grisk, urettferdig overtoller, til å bli en ydmyk og iverig giver. Å møte Jesus skaper forvandling i folks hjerter!
Å være i Guds nærvær skaper forvandling i hjertene våre! En gang jeg lå på gulvet og brukte tid i Guds nærvær talte Gud til meg og sa: "Mitt nærvær, er et hjerteformende nærvær." Det er umulig å være med Jesus uten å bli berørt og forvandlet!

Jeg tror Gud vil at vi skal bruke tid med Han hver dag, slik at Han kan forvandle hjertene våre og lede oss inn i  sine planer for oss. Å være kristen handler om å være sammen med Jesus daglig!

Jeg tror det er viktig å sette av tid hver dag, å være med Jesus, og høre hva Han har å si om og til oss. Guds Ord vil spidde våre hjerter og skape forvandling i ånd og sjel. Hvorfor? Fordi Guds Ord er levende og handlekraftig!

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer." Hebr 4:12

Etter at jeg kom hit til Bethel har jeg virkelig tatt nye steg i det å ha personlig tid med Gud! Jeg har fortsatt langt igjen å gå og mange grenser å krysse, men det er som om jeg har gått inn i en helt ny "sfære" med Gud som jeg stadig vokser i. Det jeg gjør er at jeg skrur på litt rolig lovsang, legger meg ned på gulvet, inviterer Den Hellige Ånd til å komme og LYTTER! Guds Ord er så kraftfult at Han trenger ikke si mye før du blir helt rokket i ditt indre.

Men hvordan hører man Guds stemme?
Det skjer på forskjellige måter. Gud taler ofte til meg gjennom tankene mine. Da får jeg gjerne geniale setninger som jeg vet at ikke kommer fra meg selv, fordi de bringer nåde med seg. De skaper glede, fred og liv inni meg! Andre hører på andre måter. Noen får bilder eller filmer inne i hodet, som Den Hellige Ånd viser. Noen ser de til og med rett foran seg uten å lukke øynene. Noen bare merker Guds sterke nærvær, og ofte kan det si mer enn mange ord! Og noen kan til og med høre Guds stemme fysisk! Det finnes mange måter og høre Gud på, for Gud er KREATIV, og ofte skifter Han måten Han taler til deg på, for som Kris Vallotton sier (en av pastorene på Bethel): "Guds hovedmål er aldri informasjon men alltid relasjon!" Relasjonen mellom deg og Gud er mye viktigere enn informasjonen som blir gitt mellom dere! Blir du veldig god til å høre Guds stemme på en måte, vil Han kanskje bytte måte å snakke til deg på, for å få deg til å komme enda nærmere Han!

Dagens utfordring:
Sett på litt rolig lovsang (Jason Upton anbefales), men ikke ha det for høyt, lovsangen skal ikke ta fokuset fra deg, eller overdøve Guds stemme! Finn deg en komfertabel plass å ligge, inviter Den Hellige Ånd til å komme (når du inviterer Ham til å komme, så kommer Han!), lukk øynene og LYTT til hva Gud har og si til deg. Ha skriversaker i nærheten så du kan notere! Du kommer til å bli overrasket over hvor gode ting Gud har å si til deg!
Gud velsigne deg i ditt daglige samvær med Jesus!

Under er en lovsang som jeg har skrevet sammen med min gode kamerat Dagfinn Hafnor. Det er han som synger. Nyt :)

For et par dager siden kjørte jeg sammen med noen venner ned fra Oregon, hvor jeg hadde vært og feiret Thanksgiving. På denne bilturen talte Den Hellige Ånd til meg, og brakte frisk glede inn i hjertet mitt på en mektig måte! Mens jeg var i Oregon slet jeg en del med urene tanker, falt i fristelse og syndet. På veien hjem kjente jeg på skam og skuffelse - jeg var ikke fornøyd med meg selv. Jeg visste jeg var tilgitt, for Gud tilgir alltid når vi kommer til Han med ting (så lenge vi er villige til å tilgi andre for det har gjort mot oss, Matt 6:14-15). Allikevel hadde jeg en klump inni meg, fordi jeg var så skuffet over meg selv. Jeg levde ikke opp til den standarden jeg hadde satt til meg selv.
Mens jeg satt i bilen og tenkte på dette talte Den Hellige Ånd til meg, på engelsk, og sa: "Do not focus on how imperfect you are, focus on how perfect I am. I´ve given you part in my perfection."
Da jeg hørte dette ble jeg enda mer betenkt. Først lurte jeg på om det faktisk var fra Gud, det var liksom litt for godt til å være sant. Men noe som jeg også forstår mer og mer mens jeg er her i Bethel-miljøet er at alt som kommer fra Gud er for godt til å være sant.. men så er det faktisk sant!
Da jeg forsto at det jeg hadde hørt virkelig var fra Gud, begynte åpenbaringen å "åpenbare" seg enda mer for meg. Jesus er Gud. Jesus er perfekt, og Han bor i meg! Når jeg tok i mot Jesus, flyttet Den Hellige Ånd inn i meg, og jeg fikk del i Guds rettferdighet!

"Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet." 2. Kor 5:21

Jesus er perfekt! Han er syndfri, hellig, ren og feilfri!
Hver gang jeg feiler og ikke strekker til, hver gang skam kommer og legger min uperfekthet og utilstrekkelighet foran meg, kan jeg bare sette øynene mine på Jesus, se hvor perfekt Han er, og vite at jeg har del i det.
Når jeg forstår hvor perfekt Jesus er, kan jeg være helt trygg på at jeg er syndfri og har del i Ham. Jo, mer perfekt jeg innser at Jesus er, jo mer perfekt blir jeg, for Jesus bor i meg og jeg har del i Han! Mitt selvbilde og min identitet hviler ikke på mine egne gjerninger, men på det ferdige verket Jesus gjorde på korset! Jeg har min identitet i Jesus, og Jesus er perfekt!

"Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?" Rom 8:34-35

Vi må forstå at Jesus er en "real-life superhero", vi må bare la begeistringen for Ham øke!
Hans superkrefter er å tilgi synder, helbrede sykdom, reise opp de døde, rense spedalske, gjennopprette knuste hjerter, lege indre sår og frelse de fortapte. De superheltene mennesker har funnet opp, som vi leser om i dag, kjemper konstant mot det onde. Vår superhelt, Jesus Kristus Guds Sønn, kjempet mot det onde én gang, for 2000 år siden og HAN VANT!! 

"Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da Han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: <<Se på oss!>> Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: <<Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!>> Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. Og alle så hvordan han gikk omkring og lovpriste Gud." Apst 3:1-9

Jeg elsker denne historien, for den er full av begeistring for Jesus!
Det er Peters begeistring for Jesus som gir han tro og autoritet til å reise opp den lamme mannen. Mirakelet skaper en begeistring i mannen, som igjen skaper begeistring i alle som ser han!

Tidligere dette skoleåret opplevde jeg at Gud sa til meg under en lovsangsstund på skolen: "La din begeistring for Meg øke, så er det ingen begrensning for hva Jeg kan gjøre gjennom deg."
I Bibelen leser vi om at folk ble helbredet bare de kom borti skyggen til Peter, eller tok på biter av klær som Paulus hadde hatt på seg. Jeg tror grunnen til dette er at de var menn som var kjempe betatt og begeistret for Jesus! De var rett og slett fylt av Han!
Jeg tror det er begeistringen og kjærligheten til Jesus som skaper tro i oss, og gjør oss i stand til å vandre i det overnaturlige. Hvordan blir man begeistret for Jesus? Og hvordan lar man denne begeistringen øke?
Jeg opplever at når jeg setter fokuset på de tingene Jesus har gjort for meg; satt meg fri fra angst, ledet meg gjennom spennende ting, latt meg be for folk, tatt meg til USA - så blir jeg fylt med takknemlighet og BEGEISTING for Jesus!
Og om du ikke har opplevd at Jesus ikke har gjort så mye sånt for deg enda, kan du fortsatt sette fokuset på det Han allerede har gjort for deg - på korset! Han døde og sto opp igjen for at du skulle få komme tilbake inn i Guds nærvær. Det alene er verdt å begeistre seg over i flere evigheter!

Når du lar denne kjærligheten og begeistringen for Jesus fylle deg mer og mer, gjennom ny åpenbaring om det Han gjorde for deg på korset og nye erfaringer med Han i hverdagen, tror jeg det ikke finnes noen grenser for hva Gud kan gjøre gjennom deg og bruke deg til. Du er bare nødt til å få et grensesprengende, spennende liv!

Økt begeistring og kjærlighet til Jesus er alltid det som drar oss videre og skaper liv i oss, og de rundt oss! :)

Når vi tar i mot Jesus blir vi født på ny - vi får et nytt hjerte og en ny ånd. Hva slags hjerte er dette?
Det som skjer når vi tar i mot Jesus og blir født på ny, er at Den Hellige Ånd, som er Guds Ånd, tar bolig i oss. Vi får en ånd og et hjerte som lengter etter pappa Gud, og som ønsker å være lik ham!
"Og håpet skuffer ikke for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd som han har gitt oss." Rom 5:5
Når vi får Den Hellige Ånd på innsiden, blir også Guds kjærlighet utøst i hjertet vårt, og skaper en dypere lengsel i oss etter mer av Ham.
I Matt 12:34 sier Jesus at "det hjertet er fullt av, det taler munnen". Det er nok derfor nyfrelste (som virkelig får oppleve Guds kjærlighet) ofte blir veldig gira og vil frelse hele verden:) Men ofte dabber det av etter hvert. Hvorfor? Fordi de ikke fortsetter å søke innfor Guds trone, være i Hans nærvær og fylle seg med mer av Hans kjærlighet. Når Guds kjærlighet fyller hjertet ditt, er det det eneste du har lyst til å snakke om! For munnen er hjertets høyttaler.
"For der skatten din er, vil også hjertet ditt være." Matt 6:21 - Jesus Kristus
Vårt hjerte (vår lengsel, kjærlighet, følelser) er der hvor vår skatt er (det vi elsker, verdsetter, har kjært, setter pris på). Og det hjertet er fullt av, det taler munnen. Så hvis ditt hjerte er hos en spesiell person, vil ofte det eneste du ønsker å snakke om være den personen. Men Gud ønsker å være vår skatt! Han ønsker å være den som fyller vårt hjerte, slik at det eneste vi har lyst til å prate om er hvor fantastisk god Han er!
Vi må også forstå at vi er Guds skatt, akkurat som at Han vil være vår. Gud lengtet etter skatten sin så mye at Han var villig til å dø for å få den tilbake fra tyven som stjal den fra Ham! Det er ekte kjærlighet, og det er åpenbaringen av denne kjærligheten som blir utøst i våre hjerter, jo mer vi er i Hans nærvær!

Da Jesus gikk på jorda demonstrerte Han hvordan vi skulle leve, OG hvordan vårt forhold til pappa Gud skulle være. Vi er kalt til å ha samme intime forhold til Gud som Jesus selv hadde!
Jesus gjorde alltid det Han så pappa Gud gjøre (Joh 5:19), for det var Sønnens lengsel å etterligne pappa Gud. Ofte ser vi at barn ser veldig opp til foreldrene sine (særlig pappa) og vil gjøre alt som de gjør - dette reflektere vårt forhold til Gud. På grunn av vårt nye hjerte (som vi fikk da vi tok i mot Jesus) har vi en iboende lengsel etter å være med Gud, etterligne Han og gjøre det Han gjør. Hvorfor? Fordi Han er vår pappa! Og når vi er i Hans nærvær og lar Han elske oss, forvandler Han hjertet vårt til å bli mer og mer likt Hans eget.
"Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: <<Abba, Far!>>" Gal 4:6
Jesu Ånd har bolig i den som tror, og roper og lengter etter pappa Gud!

Gud elsker den du er, fordi Han har skapt deg sånn! Derfor burde du også elske deg selv!

Så langt i mitt opphold her har jeg opplevd at Gud har talt en del til meg mens jeg har lovsunget. Det har vært veldig spennende, og forhåpentligvis blir det mer av det!
Jeg har lyst til å dele noe av det Han sa, her på bloggen. Han stilte meg to retoriske spørsmål som har dannet grunnlaget for åpenbaringen om at Gud elsker meg slik jeg er, og derfor kan og burde jeg elske meg selv. Det første Han spurte om var: "Hvis jeg ikke hadde likt den du er, hadde jeg skapt deg sånn da?" Hvis Gud ikke hadde likt min personlighet og den jeg er, hadde Han ikke skapt meg sånn. Det var Han som bestemte at jeg skulle være sånn, og Han elsker det!

Det neste spørsmålet Han stilte meg, fikk jeg noen dager senere. Det så slik ut: "Hvorfor skal du sammenligne deg med andre, når jeg ikke sammenligner deg med noen?"
Dette ble veldig sterkt for meg! Gud spurte meg om dette under en lovsangsstund da jeg var veldig tankefylt om menneskene rundt meg. Jeg vil ikke si at jeg direkte sammenlignet meg med mennesker, men jeg tenkte mye på at jeg skulle hatt det andre hadde og vært slik andre var. Jeg kjente rett og slett på litt sjalusi, og misnøye over det jeg har. Men så kom Gud og sa at det jeg har er UNIKT - jeg er unik!
Gud sammenligner ikke mennesker, fordi alle mennesker er skapt unike i Hans bilde. Din personlighet og dine egenskaper er like unike og elskverdige for Gud, som andres - det er en grunn til at Han har skapt deg sånn!

Om vi snakker nedverdigende om et maleri (sier at det er stygt, teit, meningsløst, etc.etc.) så snakker vi også nedverdigende om maleren. Vi sier rett og slett at maleren er dårlig til å male.
Vi er Guds malerier, alle unike og vakre på sin egen måte! Snakker vi nedverdigende om oss selv eller andre mennesker, snakker vi nedverdigende om Gud - Han som skapte oss. Vi må se på oss selv, og snakke om oss selv på en måte som ærer skaperen.

Åpenbaringen i dag er at GUD ELSKER DEN DU ER! Gud skapte deg sånn som du er fordi Han syns du er vakker, kul, morsom, spennende - DU gjør Han glad! Du er skapt på en måte som gjør Gud glad! Gud skaper bare mennesker Han liker å være med :) Alle mennesker er skapt i Guds bilde, dvs. at alle mennesker gjenspeiler en side av Guds personlighet.
Gud ønsker å få dette fram i deg, slik at du kan være den beste du kan være - nå ditt høyeste potensiale! Djvelen derimot, ønsker å pervertere dette og gjøre deg misfornøyd med deg selv. Han vil få deg til å tro at alle mennesker er bedre enn deg, og at det du har er ingenting verdt. Det er løgn!

"Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis..." Salme 139:14a

Du er skapt på skremmende, underfull vis. Din personlighet, egenskapene dine, alt ved deg har Gud skapt og gitt deg fordi Han elsker deg. Gud satte disse tingene sammen og tenkte: "Dette blir bra!" Gud ser på oss med stolte øyne, storfornøyd med det Han har laget, men det sårer Ham når vi ikke mener det samme.

Dette er et vers fra profeten Jesaja som Jesus siterer for fariseerne og de skriftlærde i Israel. De klagde på at Jesu disipler ikke overholdt "loven". Loven i denne sammenhengen var ikke loven Gud hadde skrevet ned og gitt til Moses, men det var menneskelagde overleveringer.
Disse folkene hadde missforstått hvordan Gud egentlig var og hva Han så etter. De trodde Gud kun var opptatt av lover og regler, hva mennesker gjør og ikke gjør. De forsto ikke at Gud ser til hjertet! Det er hjertet Han er interessert i, ikke handlingene. Hjerte og handlinger går sammen, ja, men handlinger uten hjerte betyr ingenting.

Gud lengter etter hjerteforhold med mennesker!
I 1. Mosebok fortelles det om skapelsen. Gud gav mennesker fri vilje så de fritt kunne velge Han, eller ikke. Hvorfor gjorde Gud det slik? Fordi Han var interessert i et genuint hjerteforhold! Det Gud ikke ville ha var roboter som gikk rundt og gjorde alt Han sa, men ikke hadde noe hjerteforhold til Ham. Det var nettopp dette fariseerne og de skriftlærde var blitt, og ikke nok med det - de la til flere kommandoer i programvaren sin enn Gud hadde gitt dem, og de var nådeløse i passe på at de andre overholdt dem. De priste Gud med leppene, men hjerte var langt borte fra Han!

Vi kan gjøre alt riktig i den forstand at vi gjør alt Gud har bedt oss om, etter beste evne, men hvis ikke vårt hjerte er knyttet opp mot Hans, har det vi gjør ingenting å si. "Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud." Når hjertet vårt ikke er knyttet opp mot Guds hjerte, blir gudsdyrkelsen vår forgjeves. Alt vi lærer vil være livløse menneskebud og kraftløse ord.

Hvordan knytter vi hjertet vårt opp mot Guds hjerte?
"Bevar hjertet ditt framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." Ordspråkene 4:23
Livet går ut fra hjertet, og hvis vi ønsker å bygge et hjerteforhold til Gud må vi gi Han vårt hjerte; altså vårt liv.
Ei jente på skolen delte et bilde hun hadde fått, med klassen: Hun sto foran Guds trone med de tolv hellige. De brøt ut i lovsang for Gud, og mens de gjorde det kastet de kronene sine foran Guds trone. Men hun hadde ikke noen krone å kaste, så hun bestemte seg for å kaste hjertet sitt. Hun forsto at det eneste verdifulle vi har å gi, som Gud vil ha, er hjertene våre.
Gud er mye mer interessert i hjertet ditt, enn i handlingene dine! Han vet at når vi gir vårt hjerte til Ham, resulterer det i at vi ønsker å leve i Hans vilje. Når vi tar i mot Jesus handler det om overgivelsen av vårt hjerte - vi gir det tilbake til Gud. "For om du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Så med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, og med munnen bekjenner vi så vi blir frelst." Romerne 10:9-10
Hjertet er viktig, det er troen i hjertet som gjør oss rettferdige for Gud - ikke gjerninger!

Hjertet er det Gud ser etter og er interessert i, og Han ønsker å gjøre sitt hjerte til vårt hjerte. Dette skal vi snakke mer om i neste innlegg! :)

Under er en sang jeg og en kamerat lagde sammen, om å la hjertet vårt bli forvandlet til å bli likt Guds hjerte:


I dag var jeg på samling for alle fra Norden, vi kaller det Nordic Home Group - det er fantastisk!
Det som skjer her er at vi spiser, prater og bygger relasjoner med hverandre på tvers av alder, kjønn og nasjonalitet. Vi bruker også fantastisk tid i bønn og lovsang. Lovsangsstunden denne gangen var helt fantastisk!

Jeg kom til Nordic Home Group med forskjellige tanker, motiver og forventinger, men Gud overgikk dem alle! Under lovsangen ble jeg så møtt av Guds overnaturlige, gjennomtrengende, rasende kjærlighet som jeg aldri har opplevd før!
Jeg har ALDRI følt meg så elsket, som jeg gjorde under lovsangen i kveld. Guds kjærlighet fylte kroppen min. Jeg kjente det, fysisk, på innsiden av brystet, det var helt vanvittig! Jeg ble fylt av den mektigste freden og gleden som finnes, det overgikk virkelig all forstand, som Bibelen snakker om i Filipperne 4:7. Jeg måtte bare le, så stor var gleden og jeg fikk tårer i øynene. Midt oppi det opplevde jeg at Gud sa til meg: "Dette er kjærligheten jeg har lengtet etter å vise deg!" og jeg så et bilde av en mektig foss som falt med stor kraft mot bakken, og jeg opplevde at Gud sa at det var slik Han ønsket å la sin kjærlighet falle over meg.
Jeg fortsatte å le og motta den utrolige kjærligheten - Guds nærvær var så intenst som jeg aldri har opplevd før, det presset seg mer og mer på! Jeg fikk et bilde av en stein som ble kastet på meg, og jeg opplevde at Gud sa at selvom folk kaster stein på meg, så elsker Han meg. Uansett hvilke onde ting som skjer, så skjer det ALDRI fordi Gud ikke elsker meg - Gud elsker meg alltid, konstant, uansett!!

Tidligere, i starten av skoleåret, opplevde jeg at Gud talte til meg om sin kjærlighet. Først opplevde jeg at Han sa: "Jeg har kalt deg til å være en bærer/bringer av Min kjærlighet." et par dager senere opplevde jeg at Han bygde videre på det og sa: "Du må være en bærer av Min kjærlighet, for å kunne bringe den videre. Jo mer du lar Meg elske deg, jo mer kan du elske andre med den samme kjærligheten."
På Nordic Home Group i kveld fikk jeg virkelig oppleve en helt ny dimensjon av Guds kjærlighet, og det beste var at Gud klart og tydelig sa at det var mer å få! Det jeg opplevde var bare en liten smakebit av den kjærligheten og hengivenheten som fikk Jesus til å gå korsets vei.
Gud har kalt oss til å motta Hans kjærlighet (bli elsket av Ham) og gi det videre. Åpenbaringen jeg fikk under lovsangen i kveld var at; vi har fått det beste oppdraget i verden!!

Jeg kommer ikke over intensiteten av kjærligheten Gud lot meg få smake på i kveld. Utifra denne kjærligheten skapte Gud jorda, utifra denne kjærligheten skapte Gud deg og meg, utifra denne kjærligheten gikk Jesus i døden for at vi skulle få komme tilbake til Far igjen! Det som blir så stort for meg er at ALT handler om kjærlighet, og Gud ER kjærlighet.

"Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham." 1. Joh 4:16

Gud er kjærlighet, og ingenting har kraft eller autoritet til å skille oss fra Ham når vi virkelig gir oss selv til Ham:

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8:38-39

Under er en av lovsangene vi sang i kveld, som virkelig var med å forløse Guds nærvær og kjærlighet blant folka og meg selv. Det er bedre med èn dag i Guds hoff, en tusen dager andre steder!

I 400 år (mellom Gamle Testamentet og Nye Testamentet) ble Gud representert av selvgode fariseere og skriftlærde, som var mer opptatt av å følge regler til punkt og prikke enn å elske mennesker og demonstrere Guds godhet. De forsto ikke at Gud var en Gud som så til hjerte, og ikke på det ytre. Missforstå meg rett; loven skal holdes, men fariseerne og de skriftlærde forsto ikke essensen av den - Jesus sa at hele loven ble oppsummert i to bud (Matt 22:34-40):

1. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og all din forstand.
2. Du skal elske din neste som deg selv.

Hele loven handler om kjærlighet til Gud og mennesker, dette forsto de ikke, og istedenfor å demonstrere Guds kjærlighet gjennom gode handlinger, begynte de å sette krav til mennesker. De skapte et forvrengt bilde av Gud som jeg tror lever videre blant mange mennesker i dag (både ikke-kristne og kristne). Jeg ønsker å ta et oppgjør med det forvrengte bilde - jeg begynner selv å se hvor ufattelig god og full av kjærlighet Pappa Gud er!

Når du tenker på Gud, hva ser du for deg da? En sint Gud full av fordømmelse og vrede, som sendte Jesus for å redde menneskeheten fra seg selv. Eller en kjærlig pappa som brant så i kjærlighet for menneskene, at Han sendte sin eneste Sønn, Jesus, i døden så vi kunne leve sammen med Ham som Hans barn igjen?

Jesus sa i Bibelen at de som så Ham så Far (Joh 14:8). Gjennom sitt liv på jorden demonstrerte Jesus hvem Gud virkelig er - vår Far! Jesus og Gud er ett - den som så Jesus, så Gud. Jesus gjorde kun de tingene Han så sin Far gjøre (Joh 5:19-20). Jesus helbredet syke, renset spedalske, tilgav syndere, vekket opp de døde, mettet de sultne, drev ut onde demoner - Han demonstrerte Guds enorme kjærlighet med kraft og myndighet, og kalte sine disipler til å gjøre det samme (Matt 28:18-20 + Mark 16:15-20). Til slutt døde Jesus på korset, som Guds ultimate kjærlighetserklæring for menneskeheten; "Jeg elsker dere så mye at jeg er villig til å ta den straffen dere egentlig skal ha, og gå i døden for dere, så dere kan få leve!"
Det var dette Jesus døde for på korset - at vi skulle få bli gjenforent med Pappa Guds kjærlighet, ikke for å beskytte oss mot Guds vrede.

Tenk litt på dette: Selvom du var den eneste personen på jorden, ville Jesus fortsatt gått i døden for deg, for at du skulle bli gjenforent med Fars kjærlighet.

Husker du lignelsen om den bortkomne Sønnen, som Jesus fortalte fariseerne da de klagde over at Han brukte så mye tid med syndere (Luk 15:11-32). Denne lignelsen beskriver Guds farshjerte på en fantastisk måte. Her beskrives ikke en sint og utilgivende Far, men en Far som venter på at sønnen skal vende tilbake til Hans nærvær og kjærlighet, selvom Han vet at det valget sønnen gjorde var galt. Det står til og med at Faren speidet etter sønnen sin, og da sønnen enda var langt borte fikk Faren øye på ham, løp han i møte og omfavnet han. Legg merke til at Faren omfavnet sønnen FØR sønnen vendte om og ba om tilgivelse for de dumme tingene han hadde gjort.

Dette er Guds Farshjerte for deg og meg!
Guds kjærlighet til deg er konstant. Den er ikke basert på hva du gjør eller ikke gjør, men på den du er; Guds barn! Vi må forstå Guds lengsel etter mennesker, og Hans knuste hjerte for de som ikke kjenner Han enda. Vi må begynne å demonstrere denne kjærligheten som Han har elsket oss med, for andre mennesker. Gi det videre! I det siste har jeg opplevd at Gud har talt til meg om at jeg må la Han elske meg, for å kunne gi kjærligheten videre og elske andre.
Men hvordan lar vi Gud elske oss? Jeg spurte Han om det en gang, mens jeg ba, og svaret kom ganske tydelig, i form av en tanke: "Det begynner med sinnet." Vi trenger en forvandling i måten vi tenker på - vi må la tanken om at Gud elsker oss være det som preger oss, og ta alle andre løgntanker til fange.

Utfordring:
Bruk litt tid i bønn og be Gud demonstrere sin kjærlighet til deg - gi Ham en sjanse. Gå gjerne i et rom for deg selv; be litt og så LYTT! "Smak og se at Herren er god, salig (lykkelig) er den som søker tilflukt hos Ham." Salme 34:9

"Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." 1. Joh 4:7-10

Gud er kjærlighet! Gud er definisjonen på kjærlighet - kjærlighet går ut fra Han. Uten Gud finnes det ikke kjærlighet.
Johannes skriver i sitt første brev at Gud elsket oss (menneskene) FØR vi elsket Han, hvilket betyr at Gud elsker oss uavhengig av om vi elsker Han tilbake eller ikke. For hvis Guds kjærlighet til oss var basert på vår kjærlighet til Han, hvordan kan Han ha elsket oss FØRST da? :)

Du er skapt ut av kjærlighet. Gud er kjærlighet, og skaper fordi Han trenger å gi kjærligheten til noe. Du er skapt for å ta i mot og leve i Guds kjærlighet!
Noen sier at Gud hater syndere, det er feil. Gud hater synd, men Han elsker synderen. Det er derfor Gud sendte Jesus, så Han kunne dø og sette oss fri fra synden som fanget oss og holdt oss borte fra Gud. Det var Guds kjærlighet til deg som naglet Jesus til korset!
Hvis Gud hatet syndere, ville Han dødd for dem da? Ville du gitt livet ditt for noen du hater? Selvfølgelig ikke! Man gir sitt liv for den man elsker. Gud elsket menneskene, derfor gav Jesus sitt liv. Gud elsker synderen, men hater synden!
Gud elsket mennesket da det ble skapt. Gud elsket mennesket da det falt i synd, men Han hatet synden, for den fanget de Han elsket og dro de bort fra Ham. Så Han sendte Jesus for å ta straffen for menneskenes dårlige valg, så vi kunne komme tilbake til Gud igjen. Jesus døde ikke for at Gud skulle kunne elske synderne, Jesus døde FORDI Gud allerede elsket synderne!!

Og det beste av alt; Gud er vår pappa!
Han er den perfekte pappaen som bare har gode tanker om håp og fremtid for oss!

"Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1:12

Gud er vår pappa! Han er kjærlighet, Han elsker oss! Guds kjærlighet for sine barn er mye større enn vi kan fatte og begripe. Han elsker oss for mye til å bare befri oss fra synden, det holder ikke - Han elsker oss så mye at Han vil ha et personlig forhold til oss!

"Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus." Joh 17:3
- Jesus Kristus

Evige liv handler om å kjenne Gud og Jesus Kristus. Evig liv er ikke noe som begynner først etter at du dør, det evige livet begynner i det du tar i mot Jesus og får retten til å bli Guds barn. Evig liv handler om å bygge et personlig forhold med din Far, Han som skapte deg og elsker deg.



"Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre." Joh 15:4-5
- Jesus Kristus

Vi bærer frukt ved å være koblet til Jesus! Jesus er vintreet som vi, grenene, henger fast i. Uten Jesus vil vi ikke kunne være fruktbare. Jesus er den som gjør oss til fruktbare grener.
Jesus sier ingenting om at vi må arbeide hardt for å bære frukt. Han sier helt enkelt at om vi er i Ham (holder oss til Han) vil vi bære mye frukt. En naturlig konsekvens av å leve i et tett forhold til Jesus er å bære masse, god frukt!
Men hva slags frukt er det snakk om? Frukten vi snakker om er selvfølgelig billedlig. Det vokser ikke epler, pærer og bananer ut av oss når vi lever med Jesus. Å bære god frukt i denne sammenhengen er å fortelle andre mennesker om Jesus, demonstrere Hans kjærlighet og makt i hverdagen. Dette er ikke ting vi må arbeide hardt for å leve i, men det er ting som kommer naturlig av å leve i en tett relasjon med Jesus Kristus! Elsk Jesus og la Jesus elske deg, så kommer det til å skje fantastiske ting i livet ditt!

"For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler." Joh 15:8
- Jesus Kristus

Gud blir æret når vi bærer mye frukt!
Vi er kalt til å leve liv som bærer mye frukt og ærer Gud - la oss gjøre det! Hvordan? Ved å leve i en tett, personlig relasjon til Guds levende Sønn; Jesus Kristus!
Et fruktbart liv med Jesus, er det beste, rikeste, mest spennende livet som finnes!

Jeg vil oppmuntre deg til å lese hele Johannes kapittel 15 så du får hele sammenhengen av hva Jesus sier - det er veldig sterkt og oppmuntrende!

Under er en fin sang av Arvid Pettersen som handler om bruke det livet vi har fått til å leve med Jesus: