Det kommer som sagt til å gå litt tregt i starten, men det skal jeg nok få skikk på!

Jeg kommer nok til å fjerne denne bloggen innen en måned eller to, slik at alle lesere kan få med seg endringen, og eventuelt fortsette å følge meg på blogspot.

Vi snakkes på den nye bloggen!

Den nye skrekkbloggen

Sist gang jeg publiserte et innlegg, så dukket det ikke opp på flere uker, og jeg vet ikke om jeg orker å bruke tiden min på et system som ikke fungerer slik det skal engang. Kanskje jeg fortsetter på blogspot eller noe, så får dere heller følge med på den.. Vet dette er kjipt, og jeg må beklage for at jeg ikke har publisert noe på veeeldig lenge, men nå har jeg som sagt lurt på dette lenge.

Jeg kommer til å gi dere tilbakemelding når jeg eventuelt finner ut av det.

I mellomtiden hadde det vært flott om de som fortsatt er interesserte i å lese anmeldingene mine, kan skrike ut dersom det ønskes at jeg fortsatt skal skrive. Hvis det blir for lite etterspørsel, kan det hende jeg ikke fortsetter ;)

'til then, sweet nightmares !

Denne filmen er veldig spesiell, synes jeg. Den inneholder en del trekk jeg føler jeg har sett før, men den er likevel ulik alt annet jeg har sett.

Tittelen "Insidious" betyr lumsk på norsk. Noe som kan forklares mer detaljert som noe skummelt og lurende. Ganske passende tittel, synes jeg. Litt vag, men tross alt ok.

Introen var veldig innledende og flott til temaet.. Dyp og merkverdig musikk sammen med dystre, flimrende bilder gleder meg til den dag i dag, og kommer nok alltid til å gjøre det. Mystikk og skrekk holder sammen hånd i hånd, som alltid.



Hovedskurken i denne historien friker meg ut, det kan jeg si. Jeg mener det godt skal gjøres å fremskape et virkelig skummelt vesen i seg selv, men her har de klart det.
Jeg merker også at denne filmen inneholder svært få billige skrekk-triks, som for eksempel den mest vanlige: sjokk-sekvensen. Dersom jeg hadde telt dem, hadde det ikke blitt mer enn 2-3 sjokkøyeblikk, og det synes jeg er imponerende. De fleste faller for fristelsen til å bruke det, og mange ser ikke gjennom dette trikset.



Jeg har gledet meg til å se denne filmen en god stund nå, og må si jeg er imponert. Traileren avslører ikke mye, trust me. Det foregår en hel del mer i filmen enn i traileren, så hvis du synes traileren virker kjedelig, så representerer den ikke filmen helt til det fulle.

 Den finnes en viss logikk i hele handlingen, for ting blir forklart med tiden, og ting blir stadig klarere.
Gahd. Jeg får aldri skrevet noe særlig om filmer jeg liker.

Forresten, så kan det hende jeg ikke fikk med meg alt personene i filmen sa, for lydkvaliteten på filen jeg lastet ned var CRAP, såh. Men helhetsinntrykket forblir nok det samme, med eller uten god lydkvalitet.. Dermed basta.





IMDB-artikkelen finner du her:  [Link]

Teaser/trailer:

Jeg hadde veldig høye forventninger til denne filmen, ettersom en av favorittskuespillerne mine er med. Anthony Hopkins skuffer meg aldri med sitt bidrag til filmene han er med i, men jeg må si det var overraskende å finne ut at han skulle være med i skrekkfilm, noe han helst unngår til vanlig. Når det gjaldt deltakelsen i dette tilfellet, mente han det virket interessant, siden historien er løst basert på sanne hendelser, og siden det er et aktuelt og svært skremmende tema for mange mennesker i dagens samfunn. Jeg må si Hopkins' fremtreden har trukket filmen betraktelig opp på stigen enn det den ville blitt ellers, for min del. Når sant skal sies, må man se på helheten av verket.



Filmen kunne hatt mer driv i seg, flere tilfeller som dro historien av sted. Det føltes hele tiden som jeg ble sittende å vente på tegn som aldri kom. Det er klart at det må finnes en viss balanse mellom elementene brukt, og dermed kommer det inn flere faktorer man må stå til stilling for. Hadde det vært mer spennende og mer skummelt, ville kanskje ikke historien virket like troverdig som viss det skulle vært tatt med kjedelige sekvenser som en ellers opplever i dagliglivet.
Akkurat når det gjelder The Rite, så mener jeg at handlingen kan være en smule mangelfull, men den er likevel troverdig på sin måte, mener jeg.

Denne kategorien innen skrekk skremmer meg ganske lett selv om jeg er ateist, for det finnes ganske skremmende ting utenfor vår forståelse av virkeligheten. En ydmyk sjel vet å sette pris på de tingene en blir skånet for. Om disse tingene finnes eller ikke, er en helt annen sak.
Slike hendelser gjør oss, uavhengig av vår tro, glade for at vi ikke er i samme situasjon, og vi ønsker at det fortsetter slik.



Jeg vet at dette ikke har noe med filmen å gjøre, men jeg kan ikke helt se hvilke assosiasjoner filmplakaten skal gi oss i forhold til filmen. I all konkret form: Det er et slightly skummelt bilde at Anthony Hopkins formet i et kors, enten med brente hjørner eller merkelig skygge etter korset. Jeg sier ikke at plakaten er noe teit eller dum. Bare det at jeg hadde forestilt meg noe mer subtil symbolikk enn et kors.

btw. Noen steder i filmen virket det som det ble brukt en slags HDR-effekt på demon-liknende trekk. Jeg kjente det igjen med en gang. Tykkere og sterkere linjer og konturer på motivene i scenen avslørte bruken av det. Skal ikke si hvilken scene. Det får dere finne ut selv!





I dag ble jeg endelig ferdig med særemne, der jeg snakket om skrekkfilmhistorie, og norges mikroskopiske rolle i det internasjonale markedet. Følte det gikk greit, bortsett fra at jeg gikk ett og et halvt minutt over den avtalte tidsgrensen.. Jaja. Nok om det!

Filmen heter creep, og jammen er det ikke en smule creepy! Creep'en er ekstremt ekkel, vil jeg si, men de kunne godt droppet de høyfrekvente skrikelydene han ga fra seg.. Make it stop!!! Han hørte mer ut som et dyr enn et menneske.(hvilket ut fra handlingen å forstå, var meningen)

Franka Potente i hovedrollen som den tyske Kate, gjorde en elendig jobb. Jeg ble ikke overbevist ett øyeblikk om at hun med kropp og sinn befant seg i en livstruende situasjon. Pokerfjeset hennes droppes på helt feil øyeblikk, og hun knekker sammen på grunn av dødsfallet av en hun ikke kjenner engang.

Her kommer inn mange inntrykk vi skal ta til oss, men vi får ingen tid til å bearbeide det, før det kommer noe nytt. Hvis temaet skal stamme fra noe så alvorlig og inngående som handlingen tilsier, burde filmen kanskje vært lenger, slik at det ble tid til å forklare oss bakgrunnen av diverse omstendigheter.

Ellers. Helt average. Begynnelsen av filmen er ganske skummel og appelerende for meg, men resten av filmen blir bare for mye.

Slutten kan man si er ganske ironisk. [SPOILER]

Dette er da oppfølgeren til Fritt vilt 1 og 2, og tar for seg handlingen før morderen slår seg ned i det forlatte hotellet. Historien tar for det meste for seg det samme som skjer i film nummer 1, men menneskene er nye, og omgivelsene er nye.

Musikken er like hårreisende som alltid, spesielt musikken i begynnelsen. It freaks the hell outta me.

Jeg har hørt mange si at denne filmen er veldig bra og sånn, men den er ikke noe utenom det vanlige, hvis man har vært ute på markedet og sett etter. Den er langt fra dårlig, men ikke noe eksepsjonelt..

Uten å mene å fornærme noen, så kan jeg våge å si at den er god til å være norsk. Men jeg kan helt ærlig si at jeg mener Fritt vilt 1 var bedre, for da var det en ny ide, og det var en viss mystikk i det at vi ikke visste grunnen til at enkelte ting var slik de var. I Fritt vilt 3 blir absolutt alt forklart, og sløret er nå kastet. De kan ikke lage en Fritt vilt 4 for å si det sånn. Den ville ikke slå an i det hele tatt..

De sparer kanskje litt for mye på kruttet her, synes jeg. Det virker ikke som budskapet kommer svært langt frem, og morderen kunne virket litt mer brutal og dyrisk enn det de framstilte ham som.

[SPOILER]

Den er ikke uunværlig, men jeg kan si at det kan hende noen finner den spennende og skummel.

IMDB gir denne filmen 4,9/10

Jeg gir

Gjett om jeg er happy! Kunne ikke hatt et mer interessant tema!! Gleder meg til å stupe i det.

Tenker jeg tar for meg skrekkfilmkulturen gjennom årene, og hvordan det har utviklet seg, og hva som er forskjellene mellom dagens skrekkfilmer og skrekkfilmer fra sent 1800-tallet / tidlig 1900-tallet ^^

Skal framføres om 2-3 uker, så jeg har ikke mye tid på meg. Men det skal gå, så motivert som jeg er :)

Ønsk meg lykke til :D

Dette er en svært likbar skrekkfilm, og det finnes ikke noe å si på effekter og liknende, siden jeg ikke kan se noe i veien med det i forhold til tidsepoken.

Liker spesielt det at det om natten, i skogen, ligger et mystisk røykteppe over bakken, som gjør hele stemningen herlig, men jeg vil tro mange skrekkfilmregissører på den tiden har tatt i bruk dette trikset.

Haha, hadde faktisk ikke forventet å se Bela Lugosi i rollen som sigøyner i denne filmen.. Han er såklart mest kjent for rollen sin som Dracula, vil jeg tro.. Men jeg må si han passet godt som sigøyner også, og det skader ikke at han har litt aksent, for det passet godt i denne rollen også.

Så liker jeg de små tassende føttene til Wolfman, skulle nesten vært lagt på en søt liten tappelyd når han gikk gjennom tåken.. *tapp* *tapp*

I begynnelsen av filmen, når det kommer credits på hvem som er med i filmen osv.. Det jeg synes var merkelig, er at hovedpersonene sine navn kom frem sist... Filmene i dag gjør det helt omvendt. Hm. Interessant.

All over en sjarmerende skrekkfilm, med en dæsj romantikk, selv om jeg synes det er passe dårlig gjort av Gwen(som egentlig er forlovet) å blande seg inn i et forhold når hun vet at hun ikke burde.. Det er helt klar kjemi mellom Gwen og Larry fra starten av.

Skuespillet her er middels greit, men ingenting utenom det vanlige..

Spenningen skuffer meg litt, ettersom det ikke finnes noen overraskelser, og skurken blir vist for oss etter 25 minutter.. Alt ved denne filmen er forutsigbart og kjedelig..

Det teiteste er vel kanskje at filmen heter Chain Letter, og skurken bruker selfølgelig kjettinger til å ta seg av ofrene sine.. BORING.

Helt fra starten av blir vi klar over at når folk ikke svarer på kjedebrevene sine, så dør de like etter på grufulle måter. Eeeeek! What a horrible, horrible thing!

Flisespikkeri:

- Nyhetsankeren som dukker opp på tv innimellom, sitter og nistirrer på en laptop mens han leser opp nyhetene, og hele oppsettet virker dårlig.. Tror aldri jeg har sett nyhetsfolk lese opp replikkene sine direkte på den måten..

- En jente i filmen skal ta seg et bad, og akkurat idet hun sklir av seg badekåpen, så ser vi et lite glimt av en truse.. Hun har truse på seg når hun tar et bad. Hm. Ikke at det gjør meg noe, men det burde virkelig ikke vise.

Denne filmen dukker også opp på topp 20 dårligeste filmer i 2010 på IMDB. Det sier litt.

(eneste dumme med den listen, er at «Saw: The final chapter» er med, helt nederst på listen..hm..)

Den var ikke spesielt skummel, oppfinnsom eller interessant på noe vis. Den bar ikke noe særpreg, og jeg følte jeg hadde sett mye av det før.

Dååårlig.

Denne filmen så jeg for noen år siden, men tenkte jeg skulle forfriske hukommelsen før jeg anmeldte den..
Dette er da en japansk skrekkfilm. Japanere er crazy.

Den er fortsatt litt forvirrende for meg, og jeg synes det blir vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet. Det er umulig for meg å vite om det som skjer er noe hovedpersonen drømmer eller om det har skjedd i fortid eller nåtid. Kanskje dette er et vitalt virkemiddel i filmen, eller så kan noen kanskje opplyse meg ytterligere..

Skuespilleren i rollen som Asami er virkelighetstro og rar. Jeg kan ikke forstå at han stoler på henne, for hun er helt feilfri i ansiktet og klærne hun går med. Hun er veldig stille, og hun sier aldri noe dumt. Jeg ville rygget bort fra en slik person umiddelbart. Creepy.

Den er provoserende og interessant blant andre verk i sin kunstform, og illusjonene napper i de rette følelsene for å si det slik. Vi blir skremte og overrasket over den dristige skrekken. Jeg liker måten ting enkelt og greit blir framstilt.

Ekle lyder blir lagt på filmen der det er meningen at det skal virke frastøtende og kvalmende. Denne filmen kan virke veldig ekkel for enkelte.

Historien går relativt dypt, og har en historie som gjør at vi lettere kan forholde oss til karakterene, og føle sterkere med det som skjer med dem.. Den er trist, det må jeg si. Jeg skal ikke si altfor mye om handlingen i filmen, for dette er et kunstverk etter min mening, og her må alt tas inn for egne øyne og ører.

Vi får i denne filmen se hva som kan skje med en person som blir utsatt for ensomhet og vonde opplevelser over lang tid. Den gir deg litt mer perspektiv på hvordan menneskesinnet fungerer, om ikke det forvirrer deg enda mer enn før.

[SPOILER]

Det er ikke mye å si om denne filmen, for den taler mest for seg selv, men jeg kan si at den er gripende, spennende og merkelig.

Dette er ikke en anmeldelse, men et nostalgisk tilbakeblikk med noen innslengte kommentarer.

«Das Cabinet des Dr. Caligari» er originaltittelen på denne tyske stumfilmen.

Jeg finner denne filmen svært sjarmerende for sin tid, ettersom kulissene og sminken til skuespillerne er veldig dramatisk og livlig. Her er malt skygger og konturer i både ansikt til folk, og på veggene. Filmen er veldig teater-aktig, men det gjør ikke noe, for den er noe for seg selv.

Sminken i ansiktet til Dr. Caligari får ham til å se passelig psykopat ut, og jeg kan tenke meg at på den tiden var det klart at bare fyren var guffen og creepy nok til å skremme publikum.

Det er mange av de små tingene som gjør slike filmer verdt å se. Små morsomme ting som blant annet «the town clerk» som sitter på en 1 meter høy krakk, og bordet han skriver på står litt for langt fremme og litt for lavt nede, slik at han ser ut som han sitter i foster-stilling. Jeg tenkte for meg selv at dersom de måtte filme akkurat den scenen flere ganger, måtte han ha blitt litt øm i ryggen.

Musikken er klassisk for filmer i denne sjangeren på 20-30-tallet, og passer godt til situasjonene. Klippene som foregår i fortid, er såklart tintet i sepia, for å få en gammel, rusten look til det, mens nåtiden er svart-hvitt. Natten er som regel tintet i blått, slik det er her også.

Til tider blir det såklart overdramatisering, med forskrekkede ansiktsuttrykk og måpende fjes, men det var så å si nødvendig, ettersom man i stumfilmer ikke hadde lyd-dialog som virkemiddel, mens toneleie og stemmebruk har mye å si for skuespillet i dag.

Dette er det første innlegget av typen "Horrifying Nostalgia" som jeg vurderer å innføre. Her skriver jeg generelt hva som dukker opp i tankene når jeg ser filmer av slaget "svært gammel skrekkfilm"(fra rundt slutten av 1800-tallet frem til og med 1969), og så er det morsomt å fundere på hvorfor enkelte ting er slik de er.

BURDE "HORRIFYING NOSTALGIA" BLI EN AKTIV KATEGORI PÅ BLOGGEN?

Filmen blir kalt «Saw 3D», men jeg velger å kalle den Saw: The final Chapter, for 3D-delen sier meg ingenting. Hmf.(Det er noe som feiler øynene mine slik at jeg ikke ser 3D i filmer, selv med 3D-briller)

Anyroads:

Det er aldri kjedelig å skrive om slike filmer som Saw.. Jeg er forelsket. De spiller på ren frykt og groteskhet, og det er noe med det som gjør en gore-film til en av mine favoritt undersjangre.

Det finnes endeløse kombinasjoner av feller, og måten mennesker blir testet blir bare mer og mer oppfinnsom. Jeg kan forstå folk som mener disse filmene er simple og ekle fremfor intellektuelle og siviliserte, men jeg mener det finnes en viss fantasi i det også.

Blodet er realistisk, og kjøttsår er mer troverdige enn før. Imponerende. Dette, mine venner, må ikke glemmes til fordel for rørende historier og grøss.

[SPOILER]

Budskapet bak fremførelsen er ganske enkel, men det som gjør at meningen blir så utydelig, er at til tross for at disse fellene liksom skal lære mennesker å sette pris på livet, så blir mennesker drept på måfå i hytt og pine. Hadde John Kramer visst om dette, så hadde han snudd seg i graven! Dette er på en måte sludder og pølsevev.

På dette punktet har mennesker mer eller mindre begynt å verdsette lærdommen til Jigsaw, og meningen som blir på ny trukket inn i livet til de involvert. Folk går i terapigrupper for å snakke om opplevelsene sine, men omtrent alle sier at de er glade for det som har skjedd med dem, og har lært å leve det livet som er gitt dem. Jeg vet ikke om jeg ville reagert helt på samme måten. Jeg ville nok vært pissed off på personen ansvarlig, og sverget å ta livet av vedkommede.

Det blir litt mye korrupt dreping frem og tilbake mellom tilhengere av Jigsaw som ikke stoler helt på hverandre. Dette er forvirrende, og leder oss vekk fra hovedtesten i filmen.

[SPOILER]

Alt i alt gir den oss spenning, forundring, og de kommer alltid på noe nytt å tilføre historien. Om ikke det er forvirrende, så er det i alle fall interessant. Fins ikke noe som en brain-teaser.

Denne filmen er interessant, men dessverre ikke noe oppsiktsvekkende i forhold til nr 1. Jeg synes denne er hakket dårligere oppsatt enn den forrige. Jeg ser tilbake og konstaterer at den andre filmen jeg anmeldte på bloggen(for 1,5 år siden) var Paranorma Activity. Og jeg gav den 10/10. Hvor pinlig er ikke det? Jeg mener selfølgelig ikke det samme idag. hallo. MEN. Det jeg mener er bare at jeg synes den første var original, spennende osv. Men nå føles det som alt gjentar seg. Vi vet hva som kommer til å skje på slutten..

Jeg merker at lydene som er brukt i denne er litt mer påtatte og falske enn i den første filmen. [SPOILER]

Kamerastilen er lovable som alltid. Gir følelsen av at det er ekte, men dersom en har sett Paranormal Activity, så er ikke dette nytt.

Historien får en ny liten vri, som setter ting i perspektiv, og filmen tar for seg 60 dager - og utover frem til Micah blir drept i nr 1. Aaah. Dette konseptet liker jeg veldig godt. Viss det er noe man lurer på i film nr 1, så kommer sannheten frem i nr 2. Hvor flott er ikke det?!

Til business. Jeg tror søren jeg fikk hodeverk av den murrende lyden som kommer hver gang noe skummelt skal skje. (Dette kan ikke kalles en spoiler, for det sier seg selv.) I stedet for musikk, så har vi en murrende, skummel lyd som holder på i evigheter! yay! Men det kan jo forstås at musikk ikke kan brukes til en slik film, ettersom den skal virke hjemmelaget.

Mjæh. Vet ærlig talt ikke hva det er å si om denne. Jeg pleier å ha gode grunner for alt mulig, men nå er det bare det at den ligner litt for mye på nr 1, uten at det blir noe nytt eller mer skummelt.

(Jeg merker at jeg ikke skriver så bra nå for tiden, som jeg gjorde før. Jeg går siste året på videregående skole, og holder på å søke meg inn på høgskolen og diverse, så cut me a break :p )

Jeg hadde overraskende nok noen forventninger til denne filmen, og den levde ikke opp til dem. Det er trist å si det, men de få delene der det faktisk skjedde noe skummelt, så ble det ikke ekte nok. Jeg vil gjerne vise tilbake til «Eksorsismen av Emily Rose», som inneholder en utrolig bra skuespillerprestasjon av Jennifer Carpenter.. Sammenlignet til denne virker «The last exorcism» som søppel i mine øyne. Det blir for tamt. Og jeg vet at dette er en «mockumentary», så den skal se litt hjemmesnekret ut, men det betyr ikke at ingenting spesielt skal skje, og at det som skjer ikke skal være stemningsfullt.

Denne filmen er ikke verdt å se. Den er ikke det dårligeste jeg har sett i hele mitt liv, men den kunne vært tusen ganger bedre.

Den er usannsynlig kjedelig, og eneste grunnen til at jeg klarte å se gjennom hele, var at jeg gjerne ville se den løftes opp et par karakterer enn det jeg hadde i hodet mitt etter tre kvarter.

Hvis du er interessert, kan du sjekke ut karakteren filmen har fått av IMDB.com, for de gir helt andre karakterer enn meg. Jeg er mye strengere. Jeg stoler ikke på ratingene der, for hvem som helst kan logge seg inn der og rangere filmer.

Anyways. Filmplakaten gir deg mer enn selve filmen, og den ser utrolig skummel og episk ut, men filmen er ikke noe i den kategorien. Skuffet. Det er ordet for filmen.

Dette er da oppfølgeren til [Rec], og er mer eller mindre en fortsettelse på hendelsene i den første filmen. Vi får svar på mange av tingene vi ikke var sikre på helt først, og alt gir plutselig mening.

Jeg vil si denne er minst like skummel som den forrige, for her er skuespillet utrolig bra, synes jeg, og effektene/sminken gjør det ekstra krydret med skrekk.

Jeg liker storyen, ettersom den utarbeides til noe dypere, og den får en viktigere betydning for menneskene både i og utenfor bygningen som er rammet av infeksjonen.

[Rec]2 kjører den samme «hjemmekamera»-stilen som den første, og dette gjør den mer virkelighetstro enn andre skrekkfilmer, og vi lever oss lettere inn i handlingen. Det at menneskene involvert virker helt average, altså ikke utenom det vanlige, fører til at vi også mye lettere kan identifisere oss med vedkommede. Dette er en viktig faktor for meg når det gjelder alle filmer generelt.

Vi følger nå et swat-team som skal undersøke bygningen etter overlevende og dokumentere det de ser(ved hjelp av kameraer festet til hjelmene). Alle medlemmene har sitt eget kamera, og innimellom blir det byttet synsvinkel mellom dem, noe som gjør at vi skal få bedre innsikt i det som skjer. Med seg har de en lege, som skal ta med seg prøver av blod og vev fra ofrene av sykdommen. De møter på diverse overlevende mennesker(som vel å merke er like zombie-lignende som før) som vi husker fra den første filmen, og begynner å bli skeptiske på hva som kan vente dem videre inn i bygningen.

Jeg liker det at sykdommen nå blir regnet for å være noe større, noe farligere, og noe som kan virke ustoppelig, for [SPOILER]

En liten ting. Jeg liker ikke jenta i gruppen med ungdommer som kommer seg inn i bygningen, for hun presterer å klage og syte gjennom hele greia, og gjør en del dumme ting(skal ikke nevne dem, for det skal du jammen få se selv).

Oppsummering. Spennende, drivende, skummel, virkelighetstro, og bra story på hele greia.

Anbefaler den sterkt!

Dersom du har sett de gamle «Nightmare on Elm Street»-filmene så vil denne filmen muligens virke skuffende. Historien til Freddy Krueger er litt annerledes her enn i de gamle filmene, og her blir han mer menneskeliggjort enn tidligere. Ansiktet hans er forandret, men karakteren er mye den samme.(bortsett fra at han kan virke mer seksuelt tent på barn nå enn før)

Jeg merker meg at altfor mange av scenene likner mye på diverse scener i tidligere filmer, altså som oftest dødsscenene, men de er veldig tynnslitte og dårlig gjennomførte. Mange av scenene blir kjedelige i forhold til de orginale, men jeg merker at mye går igjen.

Det føles som dette er en film uten noe nytt å by på. Den spiller på det enkleste trikset som finnes innen skrekk, nemlig skvett-sekvensene, der enten plutselig lyd blir forsterket eller et element som kommer hoppende frem. Legg merke til at disse delene er de eneste du faktisk blir skremt av, og de er de eneste du venter på, som i så mange andre filmer. Gi heller credit til de som vier arbeidstiden sin til mindfuck(beklager språket her) og visuelle bilder som får magen til å vrenge seg og hårene til å reise seg på armene.

Nå skal det sies at skvett-øyeblikk kan krydre opp stemningen litt, og gjøre deg litt mer på vakt, men det kan bli for mye.

Det er noe som feiler skuespillerene, mener jeg. Vanskelig å sette fingeren på det(som alltid), men de gamle virket mye mer ekte, og det ble fokusert mye mindre på utseedet på den tiden.

Nå må jeg få sagt at jeg digger skuespilleren som har rollen som Freddy Krueger. Husker ikke navnet på ham akkurat nå, men han spiller Rorschach i «Watchmen». Han er veldig flink.

Jeg hoppet i godstolen en del ganger, ja, men det betyr ikke at den fortjener en oscar.

Og slutten? Come oooon. Irriterende slutt, for den gir ingen mening. Etter slutten får man en følelse av at man ikke kan reglene i «spillet» de spiller i filmen. Om man kan kalle det et spill.

For en som ikke har sett de gamle filmene så kan den kanskje være.... Nei, beklager, den vil fortsatt suge litt.

Hahaa, om du ikke er redd for dukker fra før av, så er du det i alle fall etter denne filmen. Jeg har alltid hatt en liknende fobi for porselensdukker, og «Dead Silence» gjorde det ikke stort bedre.
Den er dritskummel til tider, og jeg ble sittende å lure på når den neste spooken kom. Det merkes at skvett-øyeblikkene er delikat plassert, for de dukker opp der du minst venter dem, det er helt sikkert. De kom liksom ikke da jeg holdt pusten og ventet, men hoppet ut imens jeg fikk senket pulsen min.. Litt ekkelt egentlig.

Dette handler da om en sinna, veldig sinna buktaler. Hun river ut tungene til folk som skriker når de ser henne. Ikke rart at de skriker, hun ser jo ikke ut!

Og den ekle favorittdukken hennes som heter Billy er virkelig irriterende!! Han er der hele tiden og ser ekkelt på deg. Stirrer inn i sjelen din. Anyways. Stemmen til Billy er veldig creepy den også.. Minner meg om en episode goosebumps jeg så på fox kids(da kanalen het det). Handlet om en buktalerdukke. Og de er ekle i seg selv, uten at det trengs å lage film om dem!

Bra bruk av effekter her, selv om noe kunne vært bedre, ettersom det er snakk om 2007..

Elsker konseptet med advarselen som kommer før ofrene blir invadert av spøkelset. All lyd forsvinner gradvis, helt til det eneste du hører er pusten deres. Veldig skummelt, spesielt når det blir en kontrast til det bråkete miljøen det har vært noen sekunder før. Veldig bra.

Liker storyen, men ikke diktet som blir brukt i legenden. Det brukes visstnok to versjoner i traileren og filmen, men den delen som er uforanderlig, liker jeg ikke. «Beware the stare of Mary Shaw, she had no children, only dolls.» Resten av diktet forandrer seg etter traileren og filmen, men de rimer i det minste. Shaw og dolls rimer ikke. Ikke sist jeg sjekket i alle fall.. Ok, lyden på vokalene likner, MEN. Det er ikke NOK. Ok, nok om det.

Musikken er freaky. Liker den megagodt, og den er blitt brukt i diverse remixer og mashup'er av diverse skrekkfilmer. Det liker vi.

Frem til jeg får sett en ønskelig film og anmeldt den, så er det en liten ting jeg gjerne vil ha debatt om med alle lesere. Og denne debatten skal handle om:

"synes vi at skummel musikk på bloggen er noe tøys og irriterende, og kan godt tas vekk? Eller synes vi det gir god stemning i forhold til innholdet?"

Kom gjerne med innslag om noe dere vil legge til spillelisten, altså da forslag til skummel musikk.