Jeg vil da tro at utenlandsstudenter er en ressurs for samfunnet vårt, og jeg syns det er altfor dårlig informasjon om hva prisen på en utdannelse fra utlandet i realiteten vil koste deg. Som student blir man oppmuntret til å reise til utlandet fordi det er en helt unik mulighet til å tilegne seg spesielle kunnskaper og erfaring som samfunnet kan dra nytte av, både språkmessig og kunnskapsmessig, og ikke minst utvikler du deg noe helt enormt som person. En erfarer utrolig mye om verden rundt seg som man ville gått glipp av på enhver høyskole i Norge. 

Det at studiegjelda øker i takt med globaliseringen er en dårlig utvikling. Norge må henge seg på internasjonaliseringen, ikke overse den. Å oppfordre studenter til å dra ut i verden på egen regning er ikke bare kunnskapssvikt, det er egentlig rent bedrageri. Jeg var forberedt på at utdannelsen min kom til å koste flesk, men det jeg ikke var klar over, var at hvis jeg hadde gått på samme studie i Norge, så ville jeg sittet igjen med 150.000 mindre i lån. Burde det ikke i det minste gå mot en likestilling av restbeløpet man sitter igjen med som lån? Av det jeg kan se ut i fra tabellen under, så blir det bare dyrere og dyrere å stikke nesen sin utenfor landets grenser. Det må jo stride i mot landets lyse fremtidsutsikter på et internasjonalt nivå.

Hentet fra: http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10069342

Denne illustrasjonen stemmer på en prikk med det jeg sitter igjen med etter endt studietid i USA. For meg virker denne utviklingen skremmende, og jeg er rett og slett forbannet over at det er denne veien det går. Hadde jeg visst det jeg nå har oppdaget før jeg ble student, hadde jeg nok tenkt meg om to ganger om jeg i det hele tatt syntes det hadde vært verdt det. Jeg skjønner at mange blir skremt fra å søke seg untenlands når man vet at man må sitte og betale ned på lånet i langt flere år enn våre venner som velger å bli hjemme. 

Heldigvis ble jeg ikke klar over dette før etter at jeg var ferdig som student. Jeg ville aldri byttet bort mine år i North Dakota, for jeg føler jeg har utviklet meg mye som person som jeg ikke ville ha gjort om jeg hadde blitt værende hjemme. Jeg har fått oppleve utrolig mye på kort tid, og de erfaringene jeg har fått, skal jeg passe godt på og ta med meg videre i livet. Det er bare så synd at jeg må betale så jævlig mye for det, og sitte igjen med følelsen av å være nedprioritert av staten. Som student i utlandet er man en norsk ambassadør på sitt studiested. Jeg har jobbet og slitt i tre harde år for å oppnå gode resultater, jeg har forbedret mine engelskkunnskaper og skapt relasjoner. Jeg har formidlet norske verdier til mine lærere og klassekamerater, og jeg har opplevd en annen kultur på nært hold. Det setter ting i et helt annet perspektiv enn i en forelseningssal i Norge. Jeg har lært og bidratt med mye. Og jeg har blitt straffet økonomisk for det.

Huset vi har sett på i dag ligger på Nøtterøy, og vi var de eneste på visning, så hadde vi hatt muligheten til å kjøpe noe nå så er det mye mulig vi hadde slått til, for det hadde mye av det vi ser etter: utleieleilighet, dobbel garasje, gode solforhold, hage, relativt sentral beliggenhet og ikke altfor mye å pusse opp. Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. 

Resten av kvelden skal vi ikke gjøre noe annet enn å gofle cupcakes og slappe av. Vi har allerede spist god middag med sjokolademousse til dessert, så vi lider absolutt ingen nød her i huset. Er det morsdag, så er det morsdag!
 

Butterscotch cupcakes - veldig amerikansk!

 Bon Jovi - Always

Brede har lagt planene for vår neste sommerferie. Den blir i 2013. Har jo ingen ferie i år... Her om dagen tikket det nemlig et lite tilbud inn på facebooken hans, og han ble i fyr og flamme og bestemte seg på flekken at dette var hvertfall noe han skulle være med på! 

Så sommeren 2013 går turen USA. Tvers over. Fra Times Square i New York til Golden Gate i San Francisco. På Lincoln Highway, den første veien som gikk fra kyst til kyst. Det tar ca. fire uker med et ganske rolig tempo. Så får jeg fri hele juli neste år? Det vil vise seg. Turen er nemlig arrangert, og tidspunktet bestemt. Brede skal bidra som sjåfør på turen, og må derfor bare betale for flybillettene selv. Selve transporten over kontinentet og hotell med frokost er dekket, og det samme for en valgfri person han kan ta med seg, altså meg.  

Men en liten bakside har medaljen altså:

Som nevnt ovenfor er det en organisert tur. Den er for veteranbilgale skandinavere med en lommebok tykk nok til at de kan ta med seg sin egen (gjerne amerikanske) veteranbil, kjøre den gjennom USA, for deretter å frakte den tilbake til der de kom fra. Til nå er det meldt på over 70 biler, og det skal være fem følgebiler som skal være behjelpelige langs veien i tilfelle uhellet er ute. Noe det sannsynligvis kommer til å være, i og med at det er gamle biler vi snakker om her. Det er en av disse Brede skal være med og bemanne. Han skal kjøre en minibuss som kan plukke opp de som får problemer og frakte dem til neste stoppested. 

Selv kan jeg ingenting om bil. Jeg kommer ikke til å passe inn i miljøet i det hele tatt. De fleste er jo betydelig eldre enn meg, med en ganske spesifikk hobby. Og akkurat denne turen er sikkert høydepunktet i livet for disse med denne galskaphobbyen. Det kommer med andre ord til å bli mye fokus på bil. Min lille bekymring er at jeg kommer til å bli hun uinteresserte som ingen skjønner hvorfor gidder å være med på en sånn tur i det hele tatt. 

Men har jeg noe valg? Egentlig ikke, hvis jeg vil på ferie. Brede blir uansett borte hele juli. Hvem skal jeg liksom dra på ferie med da? Må inrømme at det er en bra tur, men kanskje ikke de rette omstendighetene for meg. Dette må presiseres nøye, slik at jeg har et lite ess i ermet til vi skal planlegge ferien året etter der igjen. Får bare prøve å fokusere på alt det bra jeg kan komme til å oppleve på en sånn tur, jeg kommer jo mest sannsynlig ikke til å få sjansen igjen. Så er det jo fine hoteller og mye fritid utenom selve kjøringen også. Jeg skal i hvertfall shoppe og late meg ved bassengene, spise masse god mat og nyte reint sengetøy hver eneste natt i en hel måned. Hvis jeg får fri da.

Ellers har vi kost oss mye inne, med unntak av en tur i puddersnøen i skogen i dag. Den snøen som kommer nå minner akkurat om sånn snø vi hadde i North Dakota. Filmsnø liker jeg å kalle det. Det er sånn romantisk puddersnø som det alltid er på film.
Jeg har også laget kake og kjøttkaker fra bunnen av i dag, så det skal bli spennende når middagen kommer på bordet. Mamma holder på med the finishing touch på kjøkkenet i skrivende stund. Har nemlig bare slumpet og putta oppi litt av hvert i kjøttet, og siden jeg aldri har laget en kjøttkake i hele mitt liv før, og var for lat til å finne noen oppskrift på det, så får vi se da...

Bildet over er for øvrig glupske-Tia som fikk seg et nytt bein å gnage på i går. Det ble kjøpt på Meny på Nøtterøy, hvor vi stoppet og kjøpte sjokoladeboller og créme brûlée-sjokolade. Vi vet å kose oss både i og utenfor helga, vi.

I dag kom regningene på første avdraget til studielånet. 6.118 kroner! Fytti! Sånt blir jeg sur av. Lurer på hvor lang tid det tar før jeg kommer på plussiden av lønnsomheten i utdannelsen min. Det tar jo mange tiår før jeg tjener inn alt jeg må betale ekstra for å tjene ekstra. Det er en utrolig kjip tanke når man er på sitt fattigste. Men jeg har blitt økonomisk og skaffet meg både BSU og ny sparekonto, så nå føler jeg meg hvertfall litt bedre.

Brad Paisley - Be the Lake

På jobb går det forresten veldig bra. Begynner å finne meg til rette både med arbeidsoppgavene og blant kollegaer. Jeg fikk nylig forlenget engasjementet mitt fra mars til ut juli, men håper selvsagt de gir meg fast jobb etter hvert. Skal ikke se bort fra det, så manko på personer de har der borte. Og bare for å oppklare litt, så er ikke det å jobbe i NAV så "ille" som mange forestiller seg. Vi har utrolig godt arbeidsmiljø, veldig kompetente folk og jobber faktisk på spreng for å hjelpe så mange vi kan. Jeg syns det er så synd at vi bare hører tragiske historier hvor NAV er involvert, så jeg ville bare benytte anledningen til å si at vi faktisk får mange telefoner fra veldig hyggelige folk som er fornøyde med hjelpen de får. Sånn. 

Jeg har begynt med telefonvakt nemlig. Vi bytter på sånn at to stykker er klare til å ta telefoner for å løse forskjellige saker og svare på spørsmål hele tiden. Det er utrolig intenst, men jeg lærer masse av det. Første vakta var jeg så nervøs at jeg nesten ikke sov natta før. Jeg deler kontor med to mannfolk som er kjempeflinke, og rett før den aller første vakta mi sier den ene: "jeg hadde vært mest nervøs for at vi to kan sitte og høre på alt du sier, jeg" bare for å kødde og gjøre meg mer nervøs. Thanks! Men heldigvis var den første telefonen noe jeg klarte å løse enkelt helt selv. Og da var jeg liksom litt inni det. Og gutta er utrolig hjelpsomme hvis jeg ikke klarer å svare noe vettugt på alt det rare som kommer. Så nå er det ikke like skummelt lenger, men fortsatt litt. Det kan jo når som helst ringe inn en skikkelig rasende person, og da vet jeg ikke helt hva jeg gjør. Men det får vi ta når det kommer.

Så kommer ukens overraskelse: jeg, JEG, som aldri har vunnet noe i hele mitt liv, vant i forrige uke både vinlotteriet på jobben og 4+1 i lotto. Jippi!

Det blir så mye penere når det kommer snø. Jeg tok et bilde av veien vår på vei tilbake etter skogsturen. Se så pent!

Rett etter turen kjørte vi ned til brygga og delte en medium pizza til lunsj på Dolly Dimples. Resten av dagen har vi bare kost oss hjemme med god middag og marmorkake som bestemoren til Brede har bakt. Nå har jeg hvertfall fått ladet opp til en ny arbeidsuke!

Vi hadde en veldig fin dag, men ble jo utrolig slitne på slutten av dagen. Det har blitt veldig lite ski på meg de siste åra etter jeg begynte å studere. Vi hadde en tur i fjor, men ellers har det vært dårlig. Deilig å få brukt egne ski igjen hvertfall! 

Vel hjemme igjen gjorde vi reint i kjellerstua, som er der hvor Brede og jeg bor om dagen. Bort med støvet og hybelkaninene. TV-benken ga meg en feit flis rett inn i fingern da jeg gikk over med kluten da, tidenes vanskeligste å pirke ut igjen. Not fun. Heldigvis greide jeg det, men fingern er fortsatt litt vond. Blir litt satt ut av å pirke meg selv i fingern med en nål... 

Vi har også rota litt rundt i flyttegodset vårt for å fiske frem vinterjakker og vinterstøvler. I morgen skal vi nemlig til Kongsberg for å stå på slalåm, så da trengte vi å finne fram litt sånt. Så nå henger den rosa knitrejakka mi klar i gangen. Jeg har nemlig en jakke som blir stiv og begynner å knitre når jeg beveger meg hvis det er kaldt ute. Det er en veldig god jakke sett bort fra det da! Det er alltid litt morsomt å ta en titt på flyttelasset, for der er det masse sko og vesker og sånt som jeg ikke har pakket ut enda, som bare skal få ligge til vi flytter for oss selv. Men det er jo masse jeg har helt glemt av, jeg har jo tross alt ikke sett det siden mai. 

Vi dro på enda en visning litt senere på kvelden, denne gang på Gårdbo, i en tomannsbolig hvor Brede forelsket seg helt i kjøkkenet. Det hadde nemlig granite countertops, eller benkeplater av granitt som vi sier i Norge. Vi har nemlig sett på masse hus- og interiørprogrammer i USA, og der er det liksom toppen av kransekaka hvis kjøkkenet har slike benker. Vet faktisk ikke om jeg har sett det før i Norge engang. Det var veldig lekkert og da. 

Mens vi var på visningen, satt Tia og ulte i bilen. Vi skulle nemlig rett på tur med henne etterpå, så vi tok henne med så hun kunne sitte og vente i bilen i mellomtiden. Så da vi hadde snoket nok rundt i boligen, dro vi ned til Karlsvika, der vi tok oss en liten vandrerunde og så på solnedgangen. Veldig idyllisk, og Tia fikk rast litt fra seg. 

Vi har også vært og henta en spisestue og et stuebord som min tante og onkel skulle bytte ut. Så nå begynner det å bli litt vel fullt av stæsjet vårt nede i kjelleren hos mor og far. Resten av lørdagskvelden har vi bare slappet av i sofaen med hjemmelaget pizza og TV. Så tar vi nok tidlig kvelden siden vi skal opp tidlig for å stå på ski. Pappa mener vi bør dra halv åtte sånn at vi kan kose oss i nypreparerte løyper. Det er i hvertfall lenge siden sist!

Jeg skrapte bare Norge i kveld. Skal spare resten av landene til jeg har kommet meg på plass i eget hjem og kan henge det opp et sted. Det kommer til å se litt stusselig ut ved siden av Brede sitt da, han har jo vært kloden rundt. Men moro er det jo likevel. Dette er sånt jeg kan kose meg med i timesvis. Jeg holder en knapp på kult, jeg!

I dag gikk Tia og jeg en lang tur i skogen, bare oss to, uten å møte et eneste menneske. Og med nysnø på bakken, så ble det veldig fredelig, og Tia fikk løpt masse fra seg. Hun koser seg sånn i skogen, og da koser jeg meg også. Prøvde å ta noen fine bilder av henne, men hun var så vilter hele turen, så det ble ikke så mange brukbare ut av det. Her har dere hvertfall det fineste:

Nå har vi kommet hjem fra familiebursdag, og det er visst min oppgave å lage middagen i kveld. Halve huset har blitt sjuke, så da må jeg finne på noe spennende å lage som har kjøttboller i seg. Hello matprat...!
Ha en fin lørdagskveld alle sammen!

Beklager mitt fravær, jeg har bare vært veldig lei og ikke hatt så mye lyst til å blogge den siste måneden. Så etterhvert som novemberdagene fløy forbi og vi begynte å trekke ganske langt inn i desember uten at jeg hadde et eneste nedskrevet ord, så tenkte jeg at det hadde vært moro å glimre med mitt fravær hele måneden, jeg. Og det syns tydeligvis leserne mine var like morsomt, så få som har tittet innom mot slutten. 

Men her er jeg altså. Jeg har hatt en fin førjulstid, jul og romjul. Det er vel det som er viktigst. Orker ikke gå inn på så mange detaljer, så hva med en liten oppramsing isteden?

Siden sist har jeg:

• Bydd på et hus vi ikke fikk
• Fått meg ny telefon
• Fått mye skryt på jobben
• Bakt lussekatter
• Handlet og pakket inn utallige gaver
• Bakt pepperkakehus
• Knust pepperkakehus
• Feiret lille julaften, julaften, første og andre juledag
• Ikke fått mandelen
• Fått mange fine gaver
• Jobbet i jula
• Feiret Bredes bursdag
• Gått turer i skogen
• Handlet julepynt på halv pris
• Fått meg BSU
• Blitt jaget av en rakett
• Bestemt meg for å bli flinkere til å bruke speilreflekskameraet

Da gjenstår det bare å si: GODT NYTT ÅR!!!

Det er utrolig mye å sette seg inn i, både av regelverk og datasystemer. Jeg begynner å skjønne hvor komplisert hele NAV faktisk er, og jeg er bare en bitteliten del av en liten avdeling. Jeg skal jobbe med saksbehandling av sykepenger, og jeg har allerede fått være med å utbetale, under veldig mye oppsyn selvfølgelig. Regner ikke med å være så veldig produktiv den neste måneden, men det skal bli godt når jeg begynner å komme inn i rutinene og kan begynne å ta noen enkle saker på egenhånd. Men man trenger måneder med opplæring før man kan begynne å bli god, så det er bare å stålsette seg og prøve å holde tunga rett i munnen. Jeg er hvertfall motivert, og kollegaene mine er veldig glad for at jeg er der. Arbeidslivet er veldig nytt for meg, og med vinlotteri som en del av hverdagen føler jeg meg voksnere enn noen gang. Har også meldt meg på mitt aller første julebord. Hello, work society!

Jeg har også en annen god nyhet å meddele: Brede har fått seg ny jobb! I Larvik. Han skal kjøre lastebil fram til han får seg drømmejobben. Så nå blir det snart husjakt på oss. Vi sikter oss inn på Tønsbergområdet. Vi ser for oss å bo i Tønsberg, Nøtterøy eller Stokke. Klarer vi å komme oss i hus i løpet av året, mon tro? 

Jeg hadde aldri vært med på gruppeintervju før, og var kjempenervøs. Hadde selvfølgelig googla masse rundt det og skrevet opp masse stikkord om hva jeg skulle si om meg selv. Vi fikk en presentasjon av arbeidsplassen, også fikk alle sammen et par minutter til å si litt om seg selv. Det er to minutter med høyt press! Nå eller aldri! Jeg følte ikke det gikk så bra, at jeg ikke fikk fram det jeg ville si, og de fleste andre var utrolig flinke til å presentere og selge seg selv.

Gleden var derfor overraskende og stor den dagen jeg fikk brevet som inviterte meg videre på nytt intervju. Jeg hoppet og danset rundt med Tia av glede. Nå var jeg en av bare 25. Jeg forberedte meg masse på dette intervjuet også, og skrev ned svar på alle spørsmål jeg kunne få. Jeg visste jo hva jeg hadde å konkurrere med, så nå måtte jeg virkelig prestere bra. Intervjudagen kom, den 13. klokka 13. Jeg var heldigvis ikke like nervøs som sist. Jeg syns det er mer beroligende å være på vanlig intervju, ikke sammen med en masse andre, ukjente mennesker. Samtalen gikk relativt greit, det ble et kort intervju på ca. en halvtime. Da jeg kom ut, begynte jeg å analysere meg selv og alt jeg hadde sagt, og tankene på alt jeg burde ha sagt svirret selvfølgelig rundt i hodet mitt. 

Nå var det bare å vente. To-tre uker, sa dem. Jeg ringte da det var gått litt over to uker for å høre om jeg var kommet med på innstillingslista. Fikk som svar at den ikke var helt klar enda, og fikk beskjed om å ringe om noen dager. Det gjorde jeg. Fikk beskjed om at jeg var kommet som førstemann på lista etter de som blir tilbudt jobb. Typisk. Men jeg holdt håpet oppe. Hvis noen sier nei, er jeg førstemann de ringer. Det var flere stillinger, alt kan skje.

Da jeg var i skogen i dag fikk jeg telefonen. Ja, jeg vil begynne å jobbe hos dere! Vikariat ut mars med mulighet for forlengelse eller fast jobb. Flott, jeg kan begynne med en gang! Det var de utrolig glade for, så i morgen skal jeg møte opp klokka 09.00 hos NAV Forvaltning Vestfold. Fy søren, så glad jeg ble! Den beste dagen siden graduation, hvertfall. Kan nesten fortsatt ikke tro det! 

Nå er den blitt avkjølt nok til at den er spiselig, så nå skal jeg kose meg med kake og 1000 Steder du må besøke før du dør på TV'en. Elsker reiseprogrammer, og har boka, så dette skal bli kos.

Er så glad det bare tar et par-tre minutter å komme seg hit!

Nå har vi lagret alt i kjelleren hos mamma og pappa, og venter bare på å kunne flytte det videre til neste destinasjon, vårt eget hjem. Det virket ikke som tollvesenet hadde åpnet noen av eskene, siden vi hadde merket alle veldig godt og skrevet en veldig utfyllende liste over innholdet. Det meste så også plettfritt ut etter en så lang overfart. Etter nesten fem måneder var det utrolig deilig å få kassene med klær, og da særlig ullsokker og stilongs. Det tok mye lenger tid enn forventet før tingene våre kom fram, så jeg hadde ikke trodd at det kom til å mangle på vinterklær. Og enda har vi tre kolli som ikke kom med containeren som ble sendt over havet, blant annet rammemadrassene som er stappfulle av sko, så det er jeg litt furten over. Heldigvis får vi det gjendstående til halv pris på frakten til Norge, og tilsendt gratis på døren som kompensasjon. 

I dag har jeg vasket tre biler, noe som tok omtrent hele dagen. Vi har også shina opp inni bilen vår. Det var ikke gjort da vi kjøpte den, og nå var jeg veldig ferdig med å kjøre rundt med andres møkk mellom setene. Det var utrolig deilig å få gjort, og fort gikk det også når vi var to om jobben. 

Siden det går så lenge mellom hver gang jeg blogger for tiden, så kan jeg jo ta en liten oppsummering på ukas viktigste saker og lage et superlangt innlegg i steden. Jeg har nemlig planlagt å sette meg ned for å blogge en del ganger, men jeg har aldri kommet så langt. Rart det der. 
Forrige helg var jeg jo på besøk kos Brede. Vi dro til Oslo på Nighthawk Diner, en restaurant som minner om en amerikansk diner. Men som de erfarne amerikafarerne vi er, så var det ikke så stas likevel. Jeg hadde gledet meg lenge til å dra dit og bygget opp forventningene, men det var både dårlig service og ikke den beste maten heller. En liten skuffelse med andre ord. 
Søndag kveld skulle jeg kjøre hjemover. I Operatunnelen var det da omkjøring. Da tenkte jeg for meg selv at jeg måtte følge nøye med på skiltene, for jeg er ikke noe kjent i Oslo. I øyeblikket jeg tok av fra hovedveien og ut fra tunnelen for å følge omkjøringen, så så jeg at bommene som sperret veien begynte å gå opp og veien ble åpnet igjen. Typisk, hadde jeg vært to sekunder senere ute, så hadde jeg kunnet kjøre der jeg pleier. Og akkurat i samme sekundet som bommene åpnet seg, så ble alle skiltene som viste vei gjennom omkjøringen tilbakestilt til normalen. Så da satt jeg der da, som et stort spørsmålstegn i en bil på vei bort fra E18 mot de mange provisoriske veiene ved Bjørvika. Og der er det klin umulig å finne fram. Fy fader, så sur jeg var. Stine og osloveiene hører ikke helt sammen. Det var mørkt, jeg var stressa, det regna, rutene dogga og biler tuta. Måtte plundre som en galing før jeg omsider fant veien nordover igjen og kunne kjøre et stykke før jeg fikk snudd tilbake til den sørgående kjøreretningen. Skikkelig dårlig avslutning på uka, tenkte jeg da. Så kom jeg hjem til tette vannrør og streika internett. 

Mandagen ble da fylt opp med besøk av en septik-mann som kom og spylte det tette røret i kjelleren. Selvfølgelig ble det gris på gulvet, og jeg fikk dermed en ny oppgave. Skuring av kloakk er herved det ekleste jeg har gjort i mitt 24 år lange liv. Den dusjen jeg tok etterpå var digg, for å si det sånn. Resten av uka har vært fin, da. Jeg har blant annet bakt en frisk kake som jeg komponerte helt selv, og som mamma serverte symøtedamene. Den ble ganske så god og fikk masse skryt.

Ellers har Brede og jeg vært en tur på IKEA og kjøpt dyne til Tia som hun har i buret sitt. Tidligere har hun hatt en dørmatte, siden hun fra liten av har vært en ordentlig gnager. Håndklær, tepper, alt mulig vi har hatt der inne har hun ødelagt, så vi tenkte at frem til hun vokser det av seg, så gidder vi ikke investere i enda flere tepper til henne. Vi merker at hun er i "tenårene" og protesterer litt, inkludert legging om kvelden, så vi fant ut at tiden var inne for litt mer komfort i buret for å gjøre det litt mer fristende for henne å være i buret. Så da kjøpte vi rett og slett en babydyne og dynetrekk som Brede sov med en natt for at den skulle lukte som han. Det førte til at hun nå frivillig går bort til buret hver eneste kveld og venter på at vi skal åpne opp. Det er så fint at hun trives bedre enn noen gang der inne!

Denne uka har jeg hatt det ganske fint. Har vært på kafé og øvd meg på å drikke kaffe. Jeg prøver å lære meg det nemlig, siden jeg har så lyst til å like det. Jeg klarte det jo fint med vin, så nå er det kaffe som står på timeplanen. Kanskje jeg begynner å øve meg på øl etterhvert også? Haha. Æsj.

Dette bildet tok jeg her om dagen. Det er så mange sommerfugler i hagen for tiden, og det syns jeg er så koselig. Matcher det perfekte været vi har hatt i det siste.