Mitt siste valpekull av Tatra og Munch er klare for levering i uke 48, fra og med 23. november.

---

Du kan se flere bilder av valpekullet her.

Eller se slideshow.

karacanis.com

Ta gjerne kontakt med meg for nærmere opplysninger på mobil/SMS:906 17 712 eller pr. epost: oeysnil2@online.no

Hilsen Øystein Nilsen, Bodø

Her er bilde av Munch, faren til valpene

Påfølgende Informasjon er ment å gi et foreløpig bilde og innsikt i blodslinjene bak kullet som i slutten av november er leveringsklare. Foreldre til dette kullet er (Karacanis Tatra/ Karacanis O.Bull).

Interessen for naturen, naturopplevelser, jakt og dyreliv har vært sentral i livet siden barndommen. Spesielt hunder har vært en stor lidenskap. I tillegg har jeg drevet forskjellige typer jakt, og startet som barn med rypesnarer. Etter hvert ble det gluggejakt på rev, elgjakt, og ikke minst rypejakt.

Interessen for avl startet hjemme på familiens gårdsbruk, dvs. forstå bakgrunn for valg av de beste avlsdyrene. Dette undret og prosessen fra nye generasjoner â?Ølages,â?Ø til fødsel, har fasinert meg siden jag var liten gutt. Det har alltid vært spennende å sammenligne resultatet av valg av foreldre for kommende generasjon. På trass av at det er vanskelig, mener jeg bestemt vi i størst mulig grad må etterligne noen av de måter naturen selv bruker når man skal velge partner for avl. Denne interessen kombinert med lidenskapelig interesse for pointeren, gjorde veien kort til starten av eget oppdrett.

Jeg fikk min første fuglehund som 15 åring i 1968, en krysning mellom pointer og engelsk setter. I en alder av ni år måtte den dessverre avlives på grunn av sykdom/blindhet. Trixi som hun het, var en god jakthund. Etter dette (i en mellomfase på ca 4 år) benyttet jeg naboens hund som jaktkamerat. Janka som hun het, var også etter en ikke planlagt parring mellom engelsk setter, og korthåret vorsher. Janka var en meget god jakthund, og hakket bedre enn min egen Trixi.

Det ble et oppholdt med egen hund i ca fire år, inntil jeg i 1981 anskaffet pointeren Toya (18 mnd). Hun kom fra en familie på Tverlandet, og meningen var i at jeg skulle eie denne. Toya foreldre var Tarpans Ripp/ Tika. I forkant av dette hadde jeg anskaffet meg tjenestehund. På grunn av lite egnet boforhold med hund, og mye reising i da værende jobb, overtok min yngste bror Troya.

I en mellomperiode (1981-1988) drev jeg aktivt med tjenestehunder her i Bodø. Dressurkonkurranser, og trening av ettersøkshunder var hovedfokus. Dette var en lærerik og interessant tid, som i ettertid har vært nyttig lærdom i arbeidet med dressur av mine pointere. Etter at tjenestehund epoken var over i 1989, var jeg igjen klar til å anskaffe meg fuglehund, dvs. pointer.

Høsten 1988 kjøpte jeg pointeren Eiemyras Kara (Jamtens Lix/ Black Lukys Kiki), Oppdretter Geir Lorentzen, Gibostad. Kara var på dette tidspunktet 26 mnd, og ble etter målrettet innsats relativt ras

kt toppremiert både i AK (1.AK) og 1. VK. Som fersk VK hund vant hun jaktprøven/Altaprøven april 1991.

Kara var etter en interessant kombinasjon av Edo blod, og interessen for avl ble etter hvert vekket til fulle. Mange telefoner, NPK årbøker, litteratur, stamtavler, egne opplevelser og personer som hadde mye kunnskap om pointerhistorien, ble grunnlaget for egne vurderinger og beslutninger. Halvard Toften, Røsvik er den som har tilført meg mest kunnskap om pointerne â?? pointerhistorie ca. 40 år tilbake. Avdøde Jarle Musum hadde også mye kunnskap og stort hjerte for pointeren. Kristian Gullhav, Snåsa ble etter hvert sentral for mine valg av avls tisper. På den tiden, var jeg blant annet fasinert av kullkombinasjonen Bjørklunds Cito og Black Luckys Spirit of Louis. Tispen Black Lucys Scandy til Sigbjørn Messel var fra denne kombinasjonen, presterte på 19 starter 14 førstepremier. Scandy ble dessverre skutt ved et uhell på jaktprøve NM-finalen på Kongsvoll. Etter en del â?Ødetektivarbeidâ?Ø på leting etter hannhunder fra forannevnte kombinasjon, lykkes jeg til slutt. Black Luckys Ess, tidligere eier Kent Svensson, Sverige (daværende eier Harry Holm, Sverige) var den eneste gjenlevende hannen etter denne kombinasjonen. Undertegnede og Kristian Gullhav (Kennel Lurudal) kjøpte Ess i felleskap, hvor Kristian benyttet han på to tisper. Jeg paret Kara og linjeavlet dermed Spirit blodet fra Blck Luckys). Dette ble en bra kombinasjon hvor Karacanis Jolly (ført og eid av Bjørn Adreassen Fauske, Zorba (ført og eid av Kjell Hundstad Bodø) og Trass kom (ført og eid av Tor Johansen MO), dokumenterte sine kvaliteter som solide jakt og VK-hunder. I tillegg fikk jeg god tilbakemelding fra Tore Karlsen, MO â?? som jaktet mye med broren Pelle. Etter en totalvurdering valgte jeg ikke å avle videre fra denne kombinasjonen.

Innehaveren av Kennel Lurudal (Kristian Gullhav og Brit) ble etter hvert sentral, og appellerte til meg hva gjelder god fysikk og størrelse, robuste og rasetypiske pene pointere.

Da Heggebakkens Fant/ Lurudals Mia ble paret, anskaffet jeg valpen Lurudals Lille-Gro. Denne kombinasjonen ble meget bra, og oppdretter Kristian og Brit valgte gjenparring året etter. Spesielt her nord fikk Lille-Gro og søsteren Lurudals Iva betydning for avl. Svein Anton Andressen, Tromsø kjøpte Iva av enken til avdøde eier Asbjørn. Etter disse blodslinjer er det blitt mange gode pointere, som er på ulike måter blitt videreforedlet gjennom meg andre oppdrettere.

NUCH Lille-Gro var som sine kullsøsken, en rasetypisk vakker pointer, som raskt kvalifiserte til NUCH tittel, og i var en enestående klok jakthund og god jakthund. 3 x 1.AK. Like etter i ung alder røk korsbåndet, og dermed var hun ute av videre konkurranser. Jeg reparerte korsbåndet, og ønsket å satse på avl med et kull eller to. Hun viste seg som en meget god avls tispe i fire forskjellige kombinasjoner. Først Scottland-importen Embercome Partridge, Italiaimporten Tantalo del Vento (insiminert), Kjøniks Perk, og til slutt Agertoftens Scott. Alle kombinasjonene ble det meget bra, med forskjellige egenskaper på pluss og minussiden.

Kortversjonen over kombinasjonene kommer her.

(mer kommer senere)

Kombinasjonen Embercombe Partridge.

Plussiden: Særdeles gode viltfinnere, sterk jaktlyst, slitesterke poter, langt over middels hårlag og tøff i dårlig vær.

Minussiden: Variabelt eksteriør, noen - noe sensitiv.

Kombinasjonen med Perek:

Plussiden: Sterk, god jaktlyst, gode viltfinnere, gode poter og godt hårlag. En vellykket kombinasjonen, som førte til vinner av Anders Wassberg oppdretterpris i år 2000.

Minussiden: Ikke noe spesielt.

Kombinasjonen med Tantale del Vento:

Plussiden: Gode poter, meget gode viltfinnere, godt eksteriør og godt hårlag.

Minussiden: Noe variabel søkskvalitet og jaktlyst. Min egen Karacanis NUCH Testa Nera oppnådde toppremier i alle klasser. Finalist både i Norsk (NM) og svensk mesterskap (SM).

Kombinasjonen med Agertoftens Scott:

Plussiden: Gode sterke velbyggende pointere, slitesterke poter, gode beinstammer, god nese. Begge tispene i kullet (Bella og Donna) ble meget bra. Donna ble solgt til Island som valp, og â?Øregjerteâ?Ø på premielistene på Island i flere år. Donna ble både utstilling -og jaktcampion.

Minussiden: Hannhundene utmerket seg negativt i fugl, dvs. ofte gikk de for nært ryper, som endte i støkk. I tillegg noe variabel søkskvalitet.

Etter kombinasjonen med Perek, paret jeg NUCH Karacanis O. Bull to ganger i kombinasjon med Karacanis Lo-La. O.Bull er en solid sterk hann hund på alle måter, og en utmerket jeger (som flere av hans søsken) jeg liker særdeles godt. Jeg mener O. Bull burde vært benyttet mer i avl på gode tisper, og dessverre begynner tiden å renne ut.

Karacanis Bull/Lo-La.

Av denne kombinasjonen ble det to meget gode kull, hvor den første kombinasjonen førte til ny Wassberg oppdretterpris â?? dvs. året 2003.

Min neste hund fra oppdrettet Lurudal var Troya (Skurre Skrede/ Lurudals Hera) Troya var utvilsomt i en egen klasse hva gjelder styrke, jaktlyst og hardførhet. Troya i søk var en pryd for øyet, som kombinerte estetikk og kraft på en særdeles gripende måte. Jaktpremie 1. UK og 1.AK, dvs VK hund. Troya fikk dessverre livmorbetennelse og måtte fjerne livmoren etter sitt første kull. I kombinasjonen med Vestfjorddalens Dreg (tre valper ble født) hvor to tisper overlevde, dvs. Karacanis Lo-La og Li-La. Vestfjorddalens Dreng kom etter kombinasjonen Vestfjorddalens Tina T/Drevjans Lux, og resulterte i 5 individ med 1. UK i samme kull.

Lo-La var som sin mor Troya, og faren Dreng, en meget sterk søker og god viltfinner, og ble kåret til årets unghundpointer i 1997. Lo-La hadde en magisk evne til å behandle og gå nært fugl og â?Øskruâ?Ø den fast i bakken med stor autoritet. Lo-La hadde tre kull, en med Embercombe Partridge, og to med Bull. Avlet spesielt godt i kombinasjonen med Karacanis O Bull. Per dato er det igjen 6 Vk-hunder. Pele, Nobel, Hugo Boss, Lille-Dart, Munch, Piaf. I tillegg ble søkene Vøgg, Trym og Pepper også med 1. UK. Totalt ni med 1. premier.

Etter første kullet med Bull/Lo-La så jeg tidlig at dette ble meget bra, og jeg ønsket å gjenta denne kombinasjonen, og planla å ta to tisper (selektering) med tanke på videre avl. Dessverre ble det bare hann hunder i dette kullet. Jeg valgte å beholde en valp, dvs Karacanis Pele. Pele var helsort og meget sterk i hodet, og med â?Østjernefysikkâ?Ø som få pointere er i besittelse av.

NUCH Karacanis Pele` jaktprøveresultater var 1. UK, 1. AK og 2. VK på jaktprøve, og vant tre utstillinger på rad og dermed NUCH. Dessverre mistet jeg Pele ca. 3,5 år gammel, som forsvant sporløst på Heggmoen i Bodøs trenings og lufteområde. Trass måneder med leting lykkes jeg dessverre ikke i å finne ham levende eller død. Dette er fremdeles en gåte, og et stort â?Øsavnâ?Ø den dag i dag.

NUCH Karacanis Nobel eies av Arthur Abelsen Bodø. Premiert i alle klasser (2. pr. UK, 1. AK og 2 x 1.VK m/ Cert og HP) Finalist SM vinter finalist. Finalist i Fjellpokalen, Sverige.

NUCH Karacanis Hugo Boss eiers Carl Erik Brandberg, Premiert i alle klasser (2.pr. UK, 1.AK og 2 x 1. VK)

Karacanis Piaf. Eies av Mikkel Lyngard, Bodø 1.UK, 1.AK og 2 x 1.VK. Var med å kjempet i til siste slutt i finalen NM-vinter 2008. Utstilling CERT.

NUCH Karacanis Lille-Dart eies av Tor Helge Steen, Notodden. 1. UK â?? 2 x 1.AK. Som UK hund vinner av Sør Norsk Mester, en konkurranse på tvers av jakthund rasene.

Karacanis Munch tidligere eier av Jørn Åselid, Bodø.

Jaktprøver: 1.UK. 1.AK. Utstilling CERT. Det er avtalt eierskifte (nov 09) hvor undertegnede blir ny eier.

Kombinasjonen Karacanis Pele/Karacanis Bella:

Pele (Karacanis O. Bull/ Karacanis Lo-La ble paret med Karacanis Bella (Kjøniks Perek/ Lurudals Lille-Gro) hvor Karacanis Tatra er videreført i min avl. Se egen beskrivelse om dette. Tatra er en sterk tispe (herta) med 1.UK på jaktprøve, og 1. AK på utstilling. I skrivende stund (nov-09) har jeg valper i kombinasjonen Karacanis Munch og Karacanis Tatra. Tatras søster Karacanis Zita er både INTUCH, NORDUCH, 1.UK, vinner av fjellpokalen 2007, og har 1.AK og 1. VK finale. Munch er en solid rasetypisk vakker hannhund. På jaktprøve har Munch 1.UK og 1.AK. Utstilling CERT. En meget solid hannhund med mye overskudd, jaktlyst og en god viltfinner. Denne kombinasjonen linjer og kombinerer det beste av bolds linjene â?ØKaracanisâ?Ø har avlet. Her vil jeg selv ta en tispe for å sikre et konsentrert pointerblod som kombinerer godt gemytt, robusthet og styrke, utholdenhet, viltfinnerevne og jaktlyst.

(Siden er ikke ferdig, og bilder og detaljer/dokumentasjon vil oppdateres etter hvert, dvs. innen 2009)

16. nov. 2009