I går begynte en føflekk å klø. Jeg er litt over middels hysterisk for føflekker som forandrer seg, så dette satte umiddelbart i gang en tankerekke som handlet om å miste håret, spy to uker i strekk under gjentatte behandlinger som vi ikke vet om dreper meg eller gjør meg frisk, for så å skrumpe inn til et vokslignende menneske som forlengst ser ut som jeg har forlatt denne jorda. I dag tenkte jeg: Hvis jeg hadde fått diagnosen kreft, ville jeg angret på at jeg ikke var tilstede i livet og la merke til de små undrene. Dette har jeg også alltid vissst. Likevel forandrer det alt.

Jeg synes nok at denne reisen er litt slitsom. Jeg skulle ønske vi kunne stoppe toget en gang i blant, få igjen pusten og se oss litt rundt før vi reiste videre. Det går ikke. Men jeg kan hvile øynene mine på noe av alt det vakre vi kjører forbi.  Eller på han som sitter og smiler til meg i nabosetet, med "solauge" som vil "gå på vidvank og finne att meg".

Life is a journey. Enjoy the ride!

Bildet er hentet fra: http://www.irtsociety.com/trains.php og sitatet om "solauga" er henta fra diktet "Du ser meg i auga" av Halldis Moren Vesaas.

Jeg har fått en kappe

stor

blå

usynlig

-bekymringsløshetens kappe

Når jeg trenger de andre tankene

skjulestedet

trøsten

friheten

tar jeg den på

Da går de!

bekymringene

spenningene

angsten

jeg og bekymringsløsheten er alene

Jeg har fått en perle

liten

blå

synlig

-bekymringsløshetens perle

Martin Lønnebo, som har skrevet boken "Kristuskransen", sier dette om den blå perlen:

En engel gir meg en blå, tynn kappe, vevd av lys. Engelen sier: dette er bekymringsløshetens drakt. Bær den hver dag, for verden er full av sorger og skuffelser. Denne kappen vil beskytte deg og varme deg, for jo mindre du bekymrer deg, jo mer kraft får du til å bære virkelighetens virkelige byrder med rak rygg og løftet panne.

(Linjene er hentet fra diktet "Alt er så nær meg", av Inger Hagerup)

Den store tomheten er så vanskelig å være ærlig om. For hva skal man si? Skulle man liksom bare si det som det er at «mange ganger aner jeg ikke hva som er meningen med livet»? Ja, så var det vel det man skulle da, selvom jeg befinner meg under Afrikas tropehimmel med meningsfulle arbeidsoppgaver til langt oppunder armene og spørsmålet om mening strider fullstendig mot mine egne og andres forventninger til livet her. «Gje meg misjonen, livsmisjonen, eg skal greie den!»

De siste dagene har hjemlengselen vært stor. Det er godt å en plass å kalle hjemme og noen å lengte etter. Ironien er bare at for et halvt år siden satt jeg på et kontor, ikke så langt fra hjemplassen min, og lengta til Afrika for jeg tenkte at meningen fantes her. Er det virkelig slik som min kjære sa da vi snakket om dette, at det er menneskenes lodd og last her i livet å alltid lengte etter noe annet?  «Everyday there's a boy in the mirror asking me what are you doing here? Finding all my previous motives, growing increasingly unclear».

Innimellom kommer løvetanntankene og øyeblikkene når livet er bare nå. De gir ikke svar på det store spørsmålet, men de gir mening. En natt i forrige uke satt jeg på verandaen og hutra i bare nattekjolen. Natta var svart og full av lyder, slik som bare en natt på denne kanten av kloden kan være. Ved siden av meg satt min kjæreste kjære full av latter og omsorg etter de siste dagenes harde kamp mot magesjau, rotter, vannlekkasje og hjemlengsel. «Men det va lika før eg sa deg kim eg e'. Det va rett før. Så nær, så nær.»

Og midt oppi alle disse tankene om tomhet og mening er det en tanke som gir fred: Dette er livet. Det er dette som er livet!: Alle tankene om manglende mening og også løvetanntankene har sin plass, og det er ikke slik at livet først begynner når jeg har løst det store mysteriet og funnet svar på det store spørsmålet. Neida, livet er i full sving med å legge noen brikker på plass, og samtidig hive nye store spørsmål opp i lufta og mitt oppi alt er jeg. Det kommer dager med fred, og dager med kaos, og nå sitter jeg her og ønsker det velkommen alt sammen. Det er jo tross alt livet! «Eg lure på om det e klovnar me e te allmenn lått og løye. Men får me sjå et lysglimt av og te, så får de'kje vær så nøye».


Tekstene i kursiv er henta fra sanger av Odd Nordstoga, Kings of Convenience, Vamp og Bjørn Eidsvåg

Jeg er på vei til Darra. Gårdbrukerne her er fattige, men det er alltid spennende å prate med dem. De har så mye håp. Nå i regntida er bakgårdene fulle av frodige kaffiplanter og Enset palmer. Jorda er rød og fruktbar, og siste tørketid er for lengst dyttet bakerst i hukommelsen.

Pengene fra salg av kaffe brukes til å leve glade dager: Nå er det kjøtt på menyen!

Jeg ymtet en gang frempå om at det kanskje kunne være lurt å spare litt, siden sannsynligheten for at det snart kommer en ny tørketid (den kommer hvert år) er ganske stor. Det var det rareste de noen gang hadde hørt.

Sjåføren min kjører for fort som alltid, og jeg sitter i baksetet og holder på nyrene. Vi er tidlig i gang i dag. Jeg er ferdig med to intervju og håper på å få unna fire til. Endeshaw, som sitter i framsetet, er en god tolk og sammen har vi tre vært et godt team. Jeg ser opp i speilet og sender et smil fram til han som sitter bak rattet. Reaksjonen hans tyder kanskje på at jeg ikke helt har forstått Etiopiske manerer enda.

I det vi kjører mot en skarp sving, kikker jeg ut på veien som er full av unger. Når vi runder svingen ser jeg at det er noe mer enn nysgjerrighet som har samlet de i dag. Ved siden av veien ligger det en livløs ku. Hun er stor og svart, og juret er fullt. Gutten som sitter ved siden av gråter heftig og slår i bakken. Noen unger plukker opp noen steiner og kaster etter bilen vår.

-   Hva har skjedd? roper jeg til Endeshaw

-   Det er nok en bil som har kjørt inn i henne

-   Og så har de ikke stoppet? spør jeg vantro

-   Nei, de har nok ikke det, svarer han

Jeg har ofte tenkt på hva som skjedde etterpå. Hadde han en snill pappa, gutten som slepte seg hjemover litt senere? Hadde de flere kyr, eller var dette den eneste? Jeg vet ikke. Jeg har bare noen kjølige fakta:

En etiopier tjener gjennomsnittlig under 700 kr i året

En ku koster fra 1000-6000 kr