I'll walk with you, wherever you will go.

Ready, set, go!

Sun, 14 Mar 2010 16:14:20 GMT

Dette blir et veldig kort innlegg, fordi jeg igjen bare har begrenset tid på 3G-internett, og fordi Braveheart begynner øyeblikk xD hehe. Her oppe begynner vi å se den arktiske våren, dagene blir lengre, og det er mye mer sol! Hvilket er utrolig positivt. Det finnes nesten ikke noe mer deprimerende enn å være rekrutt i totalt mørke, konstant snøstorm og 35 blå. BTW er jeg ikke rekrutt lenger: Nå er det Grensejegeraspirant Fosse xD haha.

Denne helgen har stort sett gått med til prepping til øvelse. Vi skal nemlig gå den nette sum av ca 270 km på ski, på 8 dager. Med innlagt isbading og masse annet kos =P Så det....gleder vi oss jo som unger til. *Kremt* Etterpå er det heldigvis perm igjen. Ti dager hjemme skal gjøre godt på sjel og kropp xD

Det blir dessverre ingen bilder denne gangen heller, men jeg skal slenge inn en haug når jeg bare kommer hjem på perm, og har litt mer stabilt nett. For ikke å snakke om en USB-kabel xD

Inntil videre, lev vel, og ønsk oss lykke til på marsj xD
Gud velsigne dere alle =) (I hvert fall de 7 som i følge statistikken leser denne bloggen =P)

-Stig Ove

Kontroll på Kirkenes

Sat, 06 Mar 2010 19:24:33 GMT

Heisann godtfolk!

Nå har det dessverre gått en stund siden sist blogginnlegg, men sånn er det ofte når man er i grønt xD Vi kom oss trygt tilbake fra perm, alle i sånn noenlunde tid. Ankom GSV kl 0200 natt til mandag, og kl 0600 var det revelje. Så det var rett og slett superkoselig.

Denne uken har stort sett gått med til kurs i russisk språk og kultur. Det har vært veldig gøy, faktisk. Lærte masse nye og fantastiske skjellsord... også alfabetet, og noen tall, litt fraser osv. Bedre enn å hate utendørs, uansett ;-)

Sånn helt egentlig hadde jeg skrevet et helt nifst fantastisk innlegg på macen min, men den bestemte seg dessverre for å ikke funke i dag. Der var det også BILDER btw, siden jeg har fått en del klager på at innleggene stort sett bare består av enorme bolker med tekst. Kan ikke forstå det. Så dette blir en slags nødløsning, på en annen PC, over 3G-internett, som er ustabilt og godt... Ikke akkurat så fantastisk utbygd i Kirkenes =P

I morgen skal vi gå Pasvikrennet på ski. Det blir gøy. Ikke lenger enn 3,6 mil. Praktisk talt en tur i butikken, noe som faktisk ikke er kødd her oppe x) men men. Røde kors er nok varslet, antallet søringer på ski tatt i betraktning...

Forhåpentligvis kommer det et nytt innlegg ganske snart, så vent i spenning ;-) setter forresten stor pris på alle SMS jeg får, fordi vi av og til føler oss litt isolert, selv om vi jo praktisk talt befinner oss i verdens navle (i følge lokalbefolkningen, riktignok.).

Og om 3 uker er det perm ;-) Snakkes!

PS:

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet!" Joh 14,27 sitert fritt etter hukommelsen xD Fikk dette på melding av en god venninne, og det har betydd svært mye for meg. Håper det betyr noe for dere også =)

-Stig Ove

Årets andre perm =)

Sun, 28 Feb 2010 11:09:23 GMT

Heisann folkens!

Først vil jeg bare takke alle dere som trofast har sjekket bloggen min i påvente av nytt innlegg. Nå kommer det endelig. Grunnet uoverstigelige tekniske problemer i Kirkenes ( som for eksempel at jeg deler den ene PC'en som finnes der oppe med ca 250 mann) har det blitt litt lite blogging. Vi satser på en snarlig forbedring nå som internett visstnok snart er oppe og går igjen. Jeg tar for øvrig med meg en trett og sliten Mac, som nok burde vært pensjonert for en god stund siden... Forhåpentligvis går det an å få nødblogget litt med den ;-)

Siden sist har jeg gjennomført rekruttskolen i Kirkenes, vært på et par øvelser, skutt masse, og blitt vekket hver morgen av en skjønn kombinasjon av flyalarm og enten Rybaks "Fairytale" eller "Riverside Motherfucker" på full styrke kl 0600. Herlig. Ellers var det en veldig interessant opplevelse å gå på ski for føste gang på 3 år (og for 7. gang i hele mitt liv) i full storm og med 70 kilo pakning. Det verste er at jeg faktisk begynner å få taket på det. Tro det eller ei =P

Stort sett går det ganske greit. Masse kjekke folk, både i laget og på rommet, hjelper på ;-) Men det var allikevel godt å komme hjem, og treffe alle her. Neste gang blir til påske.

Ellers kan det anmerkes at Kirkenes by er ganske interessant. I følge de innfødte er det en verdensby på linje med Chicago og New York. Skjønner jo det, med 3500 innbyggere i bykjernen, og 4 taxier. Det eneste Kirkenes leder på, er kriminalstatistikken. Der ligger vi over Oslo, og dermed på toppen av listen =) Ganske fantastisk.

Men nå reiser jeg som sagt opp igjen til Norges eneste verdensby, og håper at jeg får blogget litt. Jeg er uansett klar for mye bra hat, og ønsker dere alle sammen lykke til med jobb- og skolestart etter vinterferien =)

-Fosse (Stig Ove ;-) )

Årets første permisjon \^^/

Wed, 13 Jan 2010 09:41:39 GMT

Joda, det stemmer det. Som den sniken jeg faktisk er, har jeg allerede klart å få permisjon. Etter EN dag i Forsvaret. Så nå er jeg hjemme til fredag, riktignok for å gå i begravelse på torsdag, men like fullt hjemme. Problemet er bare at jeg har intet liv. Null jobb, null oppgaver noe sted, bare rydding, vasking og pakking... *matt*

Mandagen gikk med til å måle og teste stort sett alt som kan måles og testes på meg. Høyde, vekt, alder, blod, helse, psyke, tenner, narkotika, og så videre. En hel masse venting i diverse obskure venterom. For eksempel var venterommet til tannlegene i samme oppgang som "Krigskirurgi, traumatologi og dyreforsøk. BARE AUTORISERT PERSONELL." Tipper det gav oss en god magefølelse.

Anyway, på fredag har jeg billett til Kirkenes Lufthavn. Det høres STORT ut, ikke sant?

Og i dag skal jeg endelig ta det store skrittet. Jeg skal kjøpe iPod. Hjelp.

Ha en fin dag!

-Stig Ove

Da bryter lovsang i fra sjelen ut

Sun, 10 Jan 2010 18:24:36 GMT

Ja, da var endelig den store dagen kommet. Dagen før avreise. Dagen for pakking, vasking, rydding og generell stressing. Dessverre ble ikke den store dagen så stor allikevel. Vår kjære mormor gikk dessverre bort på torsdag, og helgen har stort sett gått med til forberedelser av begravelse. Siden jeg egentlig skulle ha innrykk i morgen, og deretter fly til Kirkenes, har jeg hatt et svare strev med å få ordnet situasjonen. Det endte opp med at jeg flyr til Oslo i morgen, deltar på innrykket, og deretter kommer meg hjem på magisk måte, siden jeg bare har flybillett en vei. Tipper jeg kommer til å mygle på et tog i 8 timer =P

På fredag var jeg på ungdomsklubben jeg har jobbet i det siste halve året for siste gang. Det var en meget spesiell opplevelse. Det var min tur til å ha talen, og jeg skulle snakke om "et godt nytt år". Det var egentlig utrolig vanskelig, og det ble ikke bedre av at jeg plutselig, midt under talen, tråkket i masse vann som randomly lå på scenen (jeg gikk bare på ullsokker...), og presterte å si, mens jeg leste opp et sitat:" Shit, her va det masse vann!" Tingen er at når jeg taler, er jeg avhengig av å kunne si akkurat det som faller meg inn, siden jeg sjelden lager noe manus, bare knappe stikkord og Bibel-henvisninger. Husker en gang jeg snakket i Stavanger eller noe sånt. Da satt det en jente på første rad, som hadde på seg en aldeles nydelig kjole. Resultatet ble at jeg plutselig sa "Sykt fin kjole du hadde!" midt inni en andakt om de ti bud...

Uansett var det veldig merkelig å se hele styret i ungdomsklubben stå på scenen. Kjente at jeg var utrolig stolt av dem, de gjør en fantastisk innsats. En av ungdommene kom opp og sa masse fint om meg og min tid i Kirken, noe som var direkte rørende, egentlig. Godt å se at jeg har gjort noe bra der, i alle fall =P

Så nå blir det å vente på innrykk. Flyet går 08.20 i morgen, så får vi se når jeg kommer tilbake xD

Satser på å bli litt bedre på oppdateringer når jeg kommer inn, det har vært nifst slapt i det siste...

-Stig Ove

New years eve

Wed, 30 Dec 2009 12:38:04 GMT

Det har seg tilfeldigvis slik at jeg er meget flink til å finne treffende titler. Og denne tittelen sier faktisk alt. I hvert fall hvis du har vært med på å arrangere nyttårsfeiring med en ungdomsklubb. Sammen med en annen ungdomsklubb. For dere uinnvidde kan jeg opplyse om at det involverer uhorvelig masse ringing, møting, drøfting og generelt arbeid. Men det er veldig gøy, da. Uansett har de siste 4 dagene gått med i sin helhet til nyttårsprosjektet. Men tross alt er det det siste jeg gjør i kirken før jeg reiser; stillingen min går nemlig ut på nyttårsaften ;-)

Jeg skal ikke prøve å oppsummere året som er gått engang. Jeg ville helt seriøst ha fylt opp serverne til blogg.no med poengløse skildringer. Men det har alt i alt vært et greit år. Den første halvdelen forsvant i en tåke av skolearbeid, eksamener, russetid og jobb. Man trenger ikke være en filofax for å skjønne at det ikke er den beste kombinasjonen. Det siste forsvant med jobb i Kirken, nattevakter og enkelte kveldsvakter. Det har i hvert fall gått fort!

Nå har vi hatt snø i nesten to uker her nede. Og bare det er sykt i seg selv. Snø her nede pleier å komme den ene dagen, og deretter regne bort om natten. Og en halv meter er ikke normale snømengder heller. Men det er ganske fint =) Og det er i alle fall fint å gå tur i. Problemet er bare det, at ingen vil være med. De orker ikke, gidder ikke, har ikke tid; eller svarer ganske enkelt ikke på meldinger. En eneste person har jeg klart å overtale til å bli med. På TO uker. Spreke folk?

Beklager forresten at jeg ikke har oppdatert på sånn nitti år, men det har vært travelt. VELDIG travelt. Og siden dette tross alt ikke er den aller mest leste bloggen på nettet, har jeg ærlig talt ikke følt det store presset xD Men nå er i alle fall oppdateringen her.

Ha en fin ferie videre, og et flott nytt år!

-Stig Ove

Stille Nacht

Tue, 22 Dec 2009 02:33:40 GMT

Det er stille ute. Snøen har lavet ned helt uten begrensninger i det siste. Jeg kan ærlig talt ikke huske sist jeg stod i fare for å drukne i frossent vann på vei over tunet til bilen. Helt klart en eksepsjonell opplevelse. Uansett så inspirerer denne snøen overalt til irrasjonelle, kalde, men dog så romantiske påfunn. Som for eksempel å midt på natten kle på seg og legge i vei på en to timer lang tur. Det var fillen så vidt jeg kjente meg igjen. Men det var aldeles nydelig. Helt stille, overalt. Og hvitt. Man kunne nesten begynne å like å bo på Vestlandet.

På søndag fant vi ut at det hadde vært en glimrende idè med en snøballkrig. Utenfor kirken, med masse folk. Joda, vi sendte ut meldinger i hopetall, og endte opp med den nette sum av 5 fremmøtte personer, inkludert oss. Riktignok kom det en gjeng senere, men allikevel. Slakke folk. Det eneste problemet var at snøen slett ikke var kram. I det hele tatt. Så alternativet ble snøvasking. MASSE snøvasking. Og gjett hvem som ble snøvasket ca en gang i minuttet? Men det var gøy. VELDIG gøy. Snøen daler, og 19åringer blir barn igjen... Etterpå gikk vi hjem til Ingeborg og Hans og drakk te/kaffe. Varmt og godt =)

Jeg håper virkelig snøen blir liggende til over jul. Hele verden blir så annerledes! Hvis dette er effekten av global oppvarming, then hit me xD uff, nei. Slemt sagt.

Ha en velsignet jul alle sammen (eller, det vil si de tre som sjekker bloggen min xD), så snakkes vi! =)

-Stig Ove

Desemberstemning

Thu, 17 Dec 2009 23:07:25 GMT

Det føles ikke som desember. Været er ikke som det skal være i desember. 5 blå og vind er liksom ikke helt standardtemperatur her nede. Jeg jobber alt for lite til at det skal være desember. Kort sagt tror jeg den eneste forklaringen er at det egentlig er november i forkledning. Verdens største komplott.

Ble oppringt fra et selskap som drev med spørreundersøkelser her om dagen. Det hadde jeg dessverre ikke tid til å svare på (*kremt*), som alltid. Så da spurte den utrolig koselige og høflige damen om jeg kunne tenke meg å svare skriftlig. Og joda, det kunne jeg sikkert. Da jeg stod opp neste dag, lå det en utrolig enorm konvolutt og ventet på meg. Lettere skeptisk åpnet jeg den, og ut datt en helt vanvittig katalog, med over 1000 spørsmål i. Og dette var den "enkle og korte" spørreundersøkelsen. Jeg kommer til å ha jobb til jeg er nitti med å fylle ut den greien der. Hjelpe meg. Og damen var altså ikke så koselig likevel; hun prøvde derimot å ta livet av meg med spørsmål. Snakk om passiv-aggressiv oppførsel. Tror Dr. House MD ville ha hatt litt å si om henne.

Dagsformen min i dag kan oppsummeres med tre ord: Grøss, gusj og au. Jeg fryser, har en gusjelig stemning i hele kroppen, og leddsmerter til tusen. Forkjølet? Nehei.

Sånn ellers føler jeg at det snart kommer til å dukke opp en header, kanskje. Hvis vinden står den rette veien, og fuglene synger tilstrekkelig høyt.

Vent i spenning =)

-Stig Ove

Jul i heimen

Mon, 14 Dec 2009 01:49:32 GMT

Roen senker seg over Sandnes. Det er kaldt ute, men alle hjerter gleder seg fordiom. Et frostlag ligger over landet, og bærer bud om en hvit jul. Bjelleklang kan høres i det fjerne, og lukten av nybakte småkaker sprer seg gjennom huset sammen med de myke tonene fra vakker julemusikk. Alle sitter samlet i stuen, som er umåtelig vakkert dekorert med politisk riktig og økologisk pynt vi har laget selv, med benene mot ovnen, og kaffekoppen i hånden. Det første snøfnugget daler sakte rundt og rundt, på vei mot den rimbelagte hagen.

I virkeligheten er det surt og vått ute. Gråværet gjør alle værsyke, julen har ikke vært hvit på ti år, og lukten som sprer seg gjennom huset, er en god blanding av brente kjeks og salmiakk. Stuen ser ut som et hjemmestudium av vaskeredskaper, bøtter, koster og støvsugere. Alle er samlet i stuen, men i stedet for kaffe har vi filler i hendene. Hagen er aldeles ikke rimbelagt, da heller full av sørpe, og jeg sjangler rundt med vaskefillen for å vaske absolutt hver evinnelige dør i huset, med altfor lite søvn etter jobb, mens jeg forbanner meg på at mitt hus skal ha "åpen løsning" over hele linjen. Julen har offisielt inntatt hjemmet.

Egentlig liker jeg julen. Egentlig. Det er en fin høytid, og det er veldig koselig å sitte inne ved ovnen og drikke kaffe/te/kakao, osv. Helst i den rekkefølgen. Synd at det aldri skjer. Men noe som gjør meg virkelig matt, er alle julecd'ene, som ikke inneholder et fnugg av bra musikk. Det er utelukkende nye eller gamle artister som desperat forsøker å holde liv i karrieren ved hjelp av gamle og oppbrukte slagere. I år skal den store platen være en halvgammel sangerinne og en bygutt som iherdig prøver å late som om han kommer fra Indre Gaulespretten grend, hvor det er helt normalt å pynte seg med en utslitt six-pence.Jeg sier ikke mer. Og det hadde for så vidt vært vel og bra det, men når man på toppen av det hele reklamerer med "helt nye låter" og "fantastisk nyskapende", så får jeg litt vondt. På innsiden.

Men det er jo veldig romantisk, da. *Kremt* Og som den store tilhengeren av jentefilmer jeg jo er, er jeg på en måte forpliktet til å like julen, og alt som følger med av eventuelt kliss. Men bare på en måte. Og absolutt ikke butikkjulen, som er noe kommersielt tull. Og folk påstår at jeg ikke eier kommunistiske trekk. Joda. Men bare litt.

You're the storm

Sat, 12 Dec 2009 00:59:40 GMT

Det har offisielt skjedd igjen, for tredje gang mens jeg har vært våken. (Har forresten sluttet å kalle det dager eller netter, eller døgn for den saks skyld. Det blir bare "våkeperiode" xD) Sanger har en skummel tendens til å bare kravle/snike seg inn i hodet på meg, og bli der. Spesielt irriterende når man går nattevakt, og ikke har spesielt mye annet å bestille enn å sitte og nynne på en eller annen åndssvak sang. Den første som kravlet/snek i dag var "Pokerface" av Lady Gaga, som jeg hørte på radio i morges. Den andre var "River flows in you", som Ingeborg spilte på piano i kirken, og det var veldig fint og alt, noe som gjorde at den i hvert fall IKKE kravlet/snek seg ut igjen. Nok blir nok. Den siste er "You're the storm" av Cardigans, som er dritbra, (og jeg kan komme på en person som er akkurat slik,) så lenge den ikke er tatovert inn i hjernen din. Men natten er ennå ung. Vi venter i spenning.

Et annet fenomen jeg ofte blir offer for, er at absolutt alt krasjer. Som for eksempel i morgen. Jeg er på nattevakt nå, noe som betyr at jeg må sove litt i morgen formiddag. Og det er for så vidt vel og bra, men da skal jeg egentlig på fotballturnering med jobb. (Sosial happening. Alle som har sett meg spille fotball kan være enige i at det klart tryggeste for allmenheten og samfunnets sikkerhet er at jeg får ansvar for pølseboden, eller noe slikt. Bare jeg slipper å løpe etter det og sparke.) Major downer. Om kvelden er det møte i Ungdomsmenigheten, og der skal vi ha bilrebus for første gang på sånn nitti år, og som er dritgøy, samtidig som jeg skal på jobb igjen, samtidig som det er lønningspils med alle de 76 andre som IKKE var heldige eller kule nok til å ha vakt da. Og de andre helgene sitter vi der og glor i taket. Men det er jo...flott det.

Ellers ble jeg veldig imponert av en kvinnelig arbeidskollega her om dagen, som skarpsindig nok oppdaget at jeg hadde klippet meg. Det er nå en uke siden, men tydeligvis har jeg gjort det riktig denne gangen, siden ingen andre har bemerket at jeg har klippet meg. Mange har derimot spurt hva jeg har gjort, siden jeg er så fin på håret. Neida, i dag bare droppet jeg å fucke det til med vilje. Idioter.

Men det e sånn ungdommen lika det.

-Stig Ove

Fysiske utskeielser over hele linjen

Wed, 09 Dec 2009 14:40:31 GMT

Joda, tittelen sier alt. Jeg føler meg som en eneste, stor fysisk utskeielse om dagen. Det nærmer seg det punktet hvor jeg tilbringer mer tid i treningstøy, enten på Elixia eller rundt Stokkelandsvannet, enn på jobb. Og DET er krise. Jeg må legge meg rundt klokken 2300 for å klare å stå opp igjen kl 0800, og til og med DA er jeg i koma. Vanligvis pleide jeg å legge meg ca 0200, og stå opp ca 0630. Det sier vel det meste.

Dessuten får jeg så ukristelig mye spam fra Forsvaret nå om dagen. De sender ut katalog på katalog, og brosjyrer så røyken bare står etter. I dag fikk jeg brev om at de har opprettet et eget nettsamfunn for de som er innkalt til førstegangstjeneste. Nei, unnskyld. Jeg mener UTVALGT. Det er nesten som om de er redd for at jeg plutselig skal glemme at jeg er opptatt det neste året. og hva er oddsen for DET? Men, jeg mener, hva skal man med regnskogen uansett.

Det verste til nå har vært å ta avskjed med ungdomsarbeidene jeg har vært aktiv i de siste 7 årene. Det hadde jeg i grunnen trodd skulle gå greit, siden jeg egentlig var fantastisk møkklei av hele greien tidligere i år, men nå er det bare trist, egentlig. Spesielt siden jeg har prestert å bli glad i mange av medarbeiderne som har en oppgave i menigheten. På den annen side har jeg blitt mindre glad i noen også, men det veier ikke opp. Heldigvis, kanskje.

Så nå skal jeg rydde meg ut av bilen min, for den skal mor overta til neste år, og de som kjenner meg, eller har sett innsiden av bilen min, vet at det blir et anselig kapittel. Egentlig så er det ganske fantastisk nøyaktig hvor mye dritt som kan samle seg på de utroligste steder. Og jeg finner alltid igjen masse ting jeg allerede hadde avskrevet som enten tapt eller stjålet. SÅ ofte rydder jeg bilen... Og deretter står rommet for tur. O glede.

Jaja, hold dere klare, som det står, så kommer neste innlegg som en tyv i natten =)

Ha en fin og velsignet dag videre!

-Stig Ove

Om usanitær munnaktivitet og andre uhumskheter

Thu, 03 Dec 2009 08:47:41 GMT

Hvis noen skulle være i tvil, så blogger jeg om ALT mulig. Så vennligst ikke bli sjokkert over innholdet. I dag kommer jeg rett fra nattevakt, og har altså ikke kommet meg i seng enda. Det er for så vidt ille nok, men jeg det verste er at jeg får alltid en slik ubetvingelig lyst til å blogge og henge på Facebook. Tragisk, I know. Burde kanskje egentlig ha sovet og faktisk tatt igjen tapt og etterlengtet søvn, men på den annen side sett: Hva skal man med det. Som norsklæreren vår på videregående sa på klingende svensk da han gav oss masse ekstra arbeid rett før eksamenstider: "Arbeta jæklar, i graven skal ni hvila."

Hmm, jeg diskuterte for noen dager siden hva opplegget rundt dette med kyssing egentlig var. Bakgrunnen, for det fantes nemlig en bakgrunn, det var ikke tatt rett ut av tomme luften, var to fjortiser som stod tett omslynget utenfor Helgø på Bogafjell, og så ut som om de holdt konkurranse i å stikke tungen lengst mulig ned i halsen på motstanderen. Vi måtte bare fjerne oss i en faderlig fart, før vi brøt ut i panikkartede latteranfall. Og det hadde nok sannsynligvis ikke blitt så veldig godt mottatt. Det var ikke romantisk, søtt, pent eller noe som helst positivt adjektiv. Det var rett og slett udelikat. Så hvorfor brukes dette i filmer, bøker, klissete og glossy magasiner og utenfor Helgø som et tegn på "for ever lasting, true and undying love"? Ekkelt. Når en tenker over det, liksom. Jeg mener, man er jo ellers så hygienisk, og tenker på smittefare, osv. Som min bestemor alltid sier: "Du kysser vel ikke du? Det er usanitært." Men en viss tillitserklæring ligger det jo unektelig i det, har jeg hørt. Eller kanskje jeg leste det et sted. "Jeg er så nær deg at du kan drepe meg med bare hendene. Jeg stoler på deg." Sykt romantisk, skjønner det.

Jeg strikker jakke. På jobb. Mulig at jeg er en smule miljøskadet av alle husflidsdamene, men slik er det nå engang. Uansett så nærmer jeg meg ferdig. Mangler bare halvannen arm, så er vi der. Og plutselig gikk det opp for meg at det ikke er lenge til i det hele tatt til jeg reiser. Fordi jakken min nesten er ferdig, liksom. Jeg tenkte da jeg begynte på den at jeg akkurat rakk å gjøre den ferdig, så da kunne jeg ha med meg den opp i sprengkulden. Jaja, what a calender can't, a jacket can. Og den er ganske fin. Hvite og lilla striper, går til knærne, ca, og skal få hette. Jeg blir helt impregnert over meg selv. Vrangbord har jeg også strikket. På FIRE pinner.

Hmm, nå er det øyeblikk på tide å løpe til Ikea og handle sett med bestikk som er på tilbud i dag for mor. Bah. To timer i kø, fortvilet og innbitt kamp på tørre nevene med rabiate husmødre og påfølgende tomhet i hyllen, kan jeg tenke meg.

Jaja, man kan ikke tjene to guder, som det står i Bibelen, så nå forlater jeg tölva, som de sier på Island. (Tölva er altså islandsk og betyr i følge Panorama for VG3 direkte oversatt "tallspåkvinne". Eller, som jeg er sikker på alle skjønte: Datamaskin.)

-Stig Ove

Huset vårt

Tue, 01 Dec 2009 00:25:28 GMT

Vi bor i et grønt hus, i elegant, sen 80-tallsstil. Det er grønt og skjønt, akkurat som stuen inni, og i kjellerstuen, som for øvrig er ganske stor, har vi hatt dilla på lilla. Rommet mitt er blått til lyst med trehvite vegger, og enkelte elementer nede er gule, fordi gult er kult. Stuen er inndelt i to avdelinger, med salongbord i den ene, og spisebord i den andre. Grønt, selvfølgelig. Kontoret har behagelig utsikt rett mot rundkjøringen og undergangen, og hver gang en tunglastet trailer bomgirer eller ruser motoren, får alle mann en grundig ryggmassasje. Befinner man seg ett eller annet sted i første etasje, har forbipasserende innsyn i absolutt alle rom. Vi liker godt litt PR. I stuen kan vi til og med observeres gjennom svære panoramavinduer. Altså løper man ikke uten videre ut av dusjen, med mindre man er ekshibisjonist eller blotter av verste grad. Når bussen passerer har vi full underholdning med å stå i vinduet og vinke til alle vi kjenner. Da føler vi oss nesten litt som kongefamilien på Slottsbalkongen. Alt i alt et ganske stilig hus, altså. I sommer gravde vi opp ca hele hagen, og la ned ny drenering, steinheller til å gå på, og ny trapp. I den samme hagen kan det hver høst plukkes svarte plommer, et fenomen som nok bare finnes i Åsehagen. Folk sier at det kommer av all eksosen, men jeg har egentlig innerst inne mer tro på at vi endelig har dyrket frem våre helt egne svartplommer. Vi har drevet på hele høsten for å lage bad og badstue, kjølerom, verksted og lager i den delen av kjelleren som vi ikke har hatt dilla på lilla i, og trappen skal males. Helst før jul, siden vi skal ha stort juleselskap. Vår tur i år.

Så en dag fikk vi det rasende festlige brevet fra den kjære kommunen vår. Riksvei 44 var overbelastet, stod det. Og Åse-feltet oppe ved Joker skulle bygges ut, og det ville jo føre til enda mer trafikk. Så pass kunne vi jo tenke oss til. Vi er jo ikke helt bak mål heller, og så langt var vi veldig enige. Men så kom vi til det avsnittet som handlet om praktisk gjennomføring. Og der stusset vi, både en og to og tre ganger. I følge plantegningene, skal et nytt kjørefelt gå gjennom hagen vår. Gangstien skal gå inn gjennom kjøkkenvinduet vårt, og ut gjennom veggen ved loftstrappen. Og selv om det hadde vært kult nok i seg selv, risikerte vi i tillegg at de måtte rive huset. Mhm. Vi risikerte det. Men bare i verste fall.

Så faderen og jeg gikk straks igang med praktiske planer for hvordan vi kunne snu dette til vår fordel. Etter å ha lagt hodene i bløt i både vann og andre ting, kom vi til slutt frem til at det beste måtte være om vi kunne få bygge om huset. Til venterom. For busspassasjerer. TENK den inntjeningen dere: Kaffe, påsmurte rundstykker, boller, kakao, og så videre. Kanskje til og med en egen filial av Seven Eleven!?! Behagelige sofaer, røykerom, toaletter. Alle bussreisendes drøm. Og tenk så fantastisk sosialt! Hele bydelen vår i stuen nede, hver morgen, ventende på bussen. Nifst morsomt. Kanskje kunne vi også fått en sløyfe på jernbanen, og flyttet Ganddal Stasjon hjem til oss?

Jaja, salige er de reisende, og så videre. Vi ofrer oss. Og huset vårt. Ikke tenk på det.

-Stig Ove

Et busstopp på Sagene

Sun, 29 Nov 2009 01:50:35 GMT

Av og til kan livet være ganske merkelig. Man ender opp med å prate med de forskjelligste folk om alle slags ting. Jeg kan forsikre alle tvilere om at dette ikke skal bli noe slags emo-innlegg, da heller et filosofisk og opplysende et. *kremt* For et par uker siden var jeg nemlig i den navngjetne Tigerstaden, byen over alle byer. Oslo. Avgangen var frykteleg tidleg, fra Sola flyplass, og vi landet på Gardermoen ca kl 1100. Derfra bar det med Flytoget direkte til Oslo S, hvor vi møtte Eva, en venninne av meg fra den gamle klassen, som vi skulle besøke. Det var en lykke i seg selv at vi slapp å dra hjem til henne på egenhånd, fordi jeg var helt overbevist om at Eva bodde på Singsaker. Merkelig nok går det ikke buss fra Oslo til Singsaker. Litt senere demret det for meg hva årsaken til dette var. Singsaker ligger, og har alltid ligget, i Trondheim. *orientert*. Og Eva bor på Sagene, ikke Singsaker. Haha.

På lørdagskvelden skulle vi egentlig i selskapet til noen venner av henne, som jeg kjenner av navn og omtale. Hvordan det nå hadde seg eller ikke, kom vi aldri så langt. Vi ble sittende i stuen til min venninne ca hele kvelden, til hun sovnet. Da bestemte mitt reisefølge og jeg oss for at vi skulle gå en tur rundt kvartalet for å få litt frisk luft før vi tok kvelden. På en eller annen magisk måte bestemte vi oss for å sette oss en liten stund i et busstopp, med meget behagelige benker. Igjen på en eller annen magisk måte begynte vi å snakke om kjærligheten, livet og alt. For så vidt et fornuftig samtaleemne, men kanskje ikke å begynne på kl 0230 om natten, i minusgrader,i et busstopp. På Sagene. I Oslo.

Det har seg slik at vi begge har gjort våre litt fortvilede forsøk på å fikse ungdomsforhold, noe jeg begynner å ane at er ganske så umulig. Jeg kom ut av mitt for et par måneder siden, og hun for over et halvt år siden, og man trenger ikke være professor for å skjønne hva praten ganske fort dreide seg om. Jeg hadde i det hele tatt ikke snakket så mye med noen om dette på forhånd, så vi satt så pass lenge at jeg følte jeg hadde frosset på meg betennelse i både lunger og blære. Begge hadde blitt "dumpet", som det så fint heter, uten noen spesiell grunn. Egentlig ganske merkelig hvor retningsvill en plutselig føler seg når den personen en har sett for seg en fremtid sammen med plutselig finner en bedre kandidat. Men men, lev og la leve, sier nå jeg. Når vi omsider fikk måket oss inn, viste klokken 0450. Perfekt tidspunkt for kakao og mandariner på kjøkkengulvet, som virket som et høyst fornuftig sted akkurat da. Plutselig kom kvinnemennesket som Eva deler leilighet med inn, og holdt på å få hjerteinfarkt da hun så to relativt ukjente mennesker sitte på kjøkkengulvet sitt kl 0500 om morgenen.

Dagen etter gikk vi Oslo både på langs og på tvers, føltes det som, og så alle de kjente turistattraksjonene, Operaen, Regjeringsbygget, Deichmannske, osv. I tillegg raidet vi alle secondhand-butikkene vi kunne finne. Tviler på at det finnes noen slik butikk på Grünerløkka som vi ikke var innom... Om kvelden følte Karoline og jeg oss så sikre på bussruter osv at vi bestemte oss for å ta bussen til Oslo S alene da vi skulle dra. Da vi plutselig så Nationaltheateret og Slottet, ante vi at noe var i veien. Da vi var på Aker Brygge, visste vi det.

Uff da, snakker om solid innlegg xD Jaja, salige er de som leser, eller noe i den duren.

-Stig Ove

On the road again

Thu, 26 Nov 2009 20:00:10 GMT

Hei, og som sagt, velkommen til min nye blogg =)

Det er seks nødutganger om bord, to bak, to over vingene og to helt fremme i bloggen. Redningsvestene befinner seg under setene, og oksygenmaskene faller automatisk ned dersom trykket i bloggen blir for lavt. Ta alltid masken på deg selv, før du hjelper barn eller andre. Skulle du ha andre henvendelser under turen, nøl ikke med å trykke på "Kommentar"-knappen, og en flyvertinne vil ta kontakt med deg omgående. Vi ønsker dere alle en god tur.

Når det er unnagjort, vil jeg bare få sagt at dette er min andre blogg. Forhåpentligvis blir det i denne en litt lavere fjortisfaktor, og litt flere innlegg. Den andre bloggen kan dere bare glemme, og til dere som har vært uheldige nok til å se den: Ja, jeg ELSKET dialekt, nynorsk og forkortelser. En meget spesiell kombinasjon. Tro meg.

Her kommer jeg til å skrive på klingende bokmål, fordi det er så fint i dikt (Haha Eva xD), og fordi jeg skriver tilnærmet bokmål uansett. Forfatteren tar intet ansvar for hyppige smileyer og tegn.

Så til det beste punktet av alle: Litt om meg selv. For tiden er jeg 19 år, og er altså ferdig med både ungdomsskole og videregående. Har aldri vært så glad som da jeg fullførte Skeiene, og det er lenge siden jeg har vært så trist som da jeg sluttet på Kongsgård. Jeg er et nattdyr, som først våkner til liv omkring kl 1800 på hverdager. Dette skriver seg heldigvis av noe annet en ungdommelig sløvsinn, som de voksne sier, jeg jobber nemlig som nattevakt ved et botilbud på Bogafjell. Utenom det jobber jeg som ungdomsarbeider i Gand Menighet. Så ja, jeg er kristen. Sånn utenom det, så har jeg konstant munndiarè/elsker å snakke. Om meg selv. Neida. Det hender jeg får klemt inn et lite ord om andre også...

Til jul flytter jeg til Nord-Norge, for å avtjene min verneplikt. I følge Forsvaret er jeg ikke innkalt, jeg er utvalgt. Så det så. Sannsynligvis blir det mulig å følge mitt livs eventyr gjennom denne bloggen.

Jeg jobber for tiden litt med en header, men det er litt utfordrende, siden Photoshop på mystisk vis har fordampet fra Mac'en min (ja, jeg bruker faktisk Mac), og jeg er stuck med programmer tilsvarende Paint. Så inntil videre har vi en helt vanlig og nifst kjedelig bluish header. Men berre vent i spaning, som det så treffende heter på nynorsk.

Lev i håpet, som det står i Bibelen, så kommer neste innlegg snart =)

-Stig Ove

Velkommen til min blogg!

Fri, 13 Nov 2009 00:54:05 GMT

Dette er den første posten på min nye blogg ;)